Velkommen tilKurs for prosessveilederGardermoen 5-6 juni 2013

ProgramDAG 1 Tema Tid HvemBAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen 10:00 Ingunn

Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- ogmerkeordninger Louise

Å kommunisere bærekraft på et reisemål JeremyPAUSE

OMORDNINGEN

Ikke bare et Merke men et arbeidssett- erfaringer fra bærekraftig utvikling i Røros Hilde

Kort om standarden- Hva er en standard- De 5 områdene, A-E- Definisjon Kriterier og indikatorer

14.00 Jan Erik

Overordnede definisjoner og begreper Jan ErikLUNCH 13.00Kort gjennomgang av de 4 fasene Anne DorteOrganisering, roller og PLP- Innovasjon Norge Oslo og Distriktskontorene sin rolle

Jan ErikIngunn

Mulige finansieringskilder- Bedriftsnettverk - Innovasjon Norge- Andre muligheter

InnovasjonNorge

PAUSEOMREISEMÅLETSPROSESS

Fase 1: Oppstart- Hva skjer i denne fasen- Erfaringer fra oppstart Trysil- Hjelpeverktøy

Anne Dorte

Fase 2: A og B krav- Hva skjer i denne fasen- Kriterier og indikatorer- Hjelpeverktøy- Rapportering

Anne Dorte

Jan ErikSLUTT FOR DAGEN 17:00FELLES MIDDAG 19:00

2

Program

3

DAG 2 Tema Tid Hvem

OM REISEMÅLETSPROSESS

Fase 3: C-D-E krav- Hva skjer i denne fasen- Kriterier og indikatorer

09:00 Anne Dorte ogJan Erik

HVORDAN PAUSE

- Hjelpeverktøy- Rapportering-manuell/plan dataregister Jan Erik

LUNCH 11:30

Fase 4: Merking- Kontrollørens rolle og arbeid- Scoresystem og minstekrav- Utdeling av diplom- Remerking

Jan Erik

ETTERPÅ Bruk av merket – logo og håndbok Ingunn

PAUSE

Kommunikasjon underveis og etterpå Anne Dorte

Videreutvikling av ordningen og Innovasjon Norge sin rolle Ingunn

EVALUERING Avslutning og kort oppsummering 15:30 ALLESLUTT 16:00

Bærekraft er viktig for Norge• Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon• Norge oppfattes allerede som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål og må også

oppleves slik.• Dette omdømmet er verdifullt og vårt viktigste konkurransefortrinn som turistnasjon• Reiselivet påvirker miljø, klima, natur, kultur og lokalsamfunn• Det hviler et ansvar på næringen om å utvikle og utøve virksomheten på en måte som

reduserer negativ og øker positiv påvirkning.

Innovasjon Norges reise i bærekraft:

Bransje2008-2010Bransje2008-2010

Piloter2009-2012

Piloter2009-2012

NorskØko-

turisme2009 -

NorskØko-

turisme2009 -

GreenTravel

2011-

GreenTravel

2011-

Priser ogsynlighet

2011 -

Priser ogsynlighet

2011 -

Kurs2011 -Kurs2011 -

Bære-kraftig

reisemål2013 -

Bære-kraftig

reisemål2013 -

Reiselivsstrategien 2007:

«Regjeringen vil peke ut en pilot som læringsarenahvor virkemiddelaktører og reiselivsnæringeninvolveres i å utvikle kommersielle konsepter foret bærekraftig reiseliv. Målet vil være å utvikle enlokal destinasjon til et bærekraftig reisemål somkan gå foran og vise vei for andre destinasjoner.Resultatet av arbeidet skal gjøres tilgjengelig foralle aktørene i næringen».

6

Reiselivsstrategien 2012:

«Bærekraft en overordnet premiss. Det vilvektlegges å finne gode indikatorer på hva somkjennetegner et bærekraftig reisemål. Arbeidetmed å utvikle en miljømerkeordning forreiselivsdestinasjoner videreføres.

7

Krever helhetlig innsats

Lokal-samfunn

Transport

Over-natting

Opplevelserkulturnatur

• Samarbeid• Konkrete tiltak• Kompetanse-

utvikling• Kontroll og styring• Rapportering• Synliggjøring• Markedsføring• Salg• Evaluering

Pilotenes reise• Mange tiltak, ulike strategiske grep, glede og frustrasjon

• Ulikhet i tiltak. Mye tid på likelydende utfordringer

• Hva med å systematisere? Gir bedre grep mht spredning

• Sikret forankring og utviklingsrom

• Hentet internasjonale erfaringer, koblet med norsk utvikling

• Lansering av 1.0 versjonen 20.mars 2013. 9

Hvorfor skal reisemål kvalifisere seg?• Øker verdien av eksisterende merkevare• skaper troverdighet

• synliggjør ansvarlighet

• Skaper engasjement og samarbeid i næringen• felles mål og gjennomføring

• involverer både lokalmiljøet, ansatte og gjestene

• Øker kvaliteten av enkeltprodukter oghelhetsproduktet

• Synliggjør den globale betydningen av lokaletiltak

• Samler og synliggjør gode tiltak som er satt i verk• er et godt verktøy for markedsføring av bærekrafttiltakene

Markedet beveger seg• Turoperatører med økende interesse og bevisste i valg av

samarbeidsparter• Økende bevissthet og kunnskap også blant turister, interesse for

merker og mer kritisk blikk på praksis med for eksempel avfall• Merkeordninger og sertifiseringer på agendaen både nasjonalt og

internasjonalt – økende kunnskap

Mange involvert i arbeidet

Prosjektledelse og -støtte

Referansegruppe

Pilotdestinasjonene

Welcome STILouise and Jeremy!

Velkommen RørosHilde!

Kort om standardenJan Erik

”Standard” - Definisjon”Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommetved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler,retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene avdem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.”

Utarbeides etter initiativ fra interessegrupper. Gir retningslinjer for

hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Regulerer for hvordan

prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres. Bidrar til utvikling av

formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser og er ofte frivillig å bruke

Definisjonen er hentet fra NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2 og ISO/IEC Guide 2:2004

Standard for bærekraftige reisemål

Om standarden Bærekraftig reisemål

Politisk forankring og implementering avbærekraft

AA

Bevaring avnatur, kultur ogmiljø

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiskeog visuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø ogressurseffektivitet

Styrking avsosiale verdier

5. Lokal livskvalitet ogsosial verdiskapning

6. Lokal kontroll ogengasjement

7. Jobbkvalitet forreiselivsansatte

8. Gjestetilfredshet ogtrygghet;opplevelseskvalitet

Økonomisklevedyktighet

9. Økonomisklevedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsdestinasjoner gjennom lokalverdiskapning

10. Økonomisklevedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsbedrifter

EECC DD

Forankring og implementering av bærekraft påreisemålet

BB

RePlan asJan Erk Dietrichson

Politisk forankring og implementering avbærekraft

AA

Bevaring avnatur, kultur ogmiljø1. Kulturell rikdom2. Landskapets fysiske

og visuelle integritet3. Biologisk mangfold4. Rent miljø og

ressurseffektivitet

Styrking avsosiale verdier5. Lokal livskvalitet og

sosial verdiskapning6. Lokal kontroll og

engasjement7. Jobbkvalitet for

reiselivsansatte8. Gjestetilfredshet og

trygghet;opplevelseskvalitet

Økonomisklevedyktighet9. Økonomisk

levedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsdestinasjoner gjennom lokalverdiskapning

10. Økonomisklevedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsbedrifter

EECC DD

Forankring og implementering av bærekraft påreisemålet

BB

K=2, I=4K=2, I=4

K=3, I=7K=3, I=7

K=20, I=50K=20, I=50 K=10, I=25K=10, I=25 K=9, I=22K=9, I=22

Fordeling kriterier og indikatorer

Kriterie og indikator – definisjon

Kriterie = krav

Eksempel: B3”En betydelig andel av

reiselivsbedriftene skal bidraaktivt i finansiering, utvikling ogmarkedsføring av destinasjonen”

Indikator = måltall (Evt. Ja / Nei)

Eksempel: B3-1”Andel av reiselivsbedriftene som harforpliktende, langsiktige avtaler omfinansiering av fellestiltak”

Jan ErikOverordnede definisjoner

Definisjoner #1Bærekraftig reiselivUNWTO/UNEP definerte i 2005 et bærekraftig

reiseliv med fokus på tre hovedområder:

bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av

sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Innovasjon Norge og NHO Reiseliv la dette

grunn i en norsk kontekst og bruker de tre

hovedmålene innholdende ti prinsipper som

tilsammen skal sikre økt bærekraft i reiselivet.

DestinasjonenEt geografisk avgrenset område hvor både

offentlige og private aktører opererer sammen.

Destinasjonen kan være del av en kommune

(for eksempel Geilo), dekke en kommune (for

eksempel Trysil), eller flere kommuner (for

eksempel Destinasjon Røros som dekker 6

kommuner)

Definisjoner #2

DestinasjonsledelsenDen/de aktørene som leder utviklingen av

reiselivet på destinasjonen, for eksempel

destinasjonsselskap, reiselivslag, reiselivsrettet

næringsselskap eller sentrale personer fra

næring og kommune. Begrepet

destinasjonsledelsen brukes altså her både om

en juridisk enhet (for eksempel et selskap) eller

om en funksjon (for eksempel et samarbeid

mellom flere aktører, som kommunen og

destinasjons-selskapet i fellesskap)

Selve merkeordningen forutsetter at det er en

juridisk enhet som står ansvarlig, men prosessen

rundt merkingen kan og bør involvere flere.

Definisjoner #3

Reiselivsbedrifter/aktørerReiselivsbedrifter og reiselivsaktører er

bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger som

har reiselivskunder (gjester) som

hovedmålgruppe eller en hovedmålgruppe.

På steder med et dominant reiseliv vil

serveringsbedrifter, handelsbedrifter og andre

overrislingsnæringer regnes som aktører i

reiselivet.

På andre steder, for eksempel i store byer, har

disse bedriftene lokalmarkedet som

hovedmålgruppe, og regnes ikke inn i reiselivet.

I merkeordningen er det kriterier og indikatorer

som er basert på antall eller andel reiselivsaktører

på reisemålet. Hvert reisemål må derfor beregne

antall reiselivsaktører på sin destinasjon.

Definisjoner #4MiljøsertifiseringStadig flere bedrifter merker at miljøsatsing er et

viktig konkurransefortrinn, samtidig som det

medfører reduserte kostnader. Hvilket

sertifiseringssystem som bør velges, avhenger av

virksomhetstype og hva virksomheten vil oppnå.

De vanligste ordningene i reiselivet i Norge er:

• Miljømerket Svanen

• Miljøfyrtårn

• ISO 14001

• Norsk økoturisme

KvalitetsmerkerBedrifter som innehar ett eller flere av reiselivets

kvalitetsmerker skal kartlegges. Merkene viser til

særegenheter ved produktet eller stedet, for

eksempel historie, bruk av lokale råvarer og

oppskrifter etc, og innehaverne av merkene er

gjerne organisert i medlems-organisasjoner. Blant

kvalitetsmerkene er:

• Hanen (Norsk gårdsmat

• Olavsrosa (Norsk kulturarv)

• Norwegian Foodprints

• De historiske hotell og spisesteder

Definisjoner #5Fellestiltak og fellesgodefinansieringOppgaver som på et reisemål løses av et

destinasjonsselskap eller annet organisert

fellesskap kaller vi fellestiltak. Som fellestiltak

regnes både de som kommer bedriftene til gode

(for eksempel markedsføring,

kompetanseutvikling, informasjonsoppgaver på

web og sosiale medier) og de som kommer

gjestene til gode (for eksempel ikke-

kommersielle aktivitetstilbud som sykkel- ,

vandrestier og skiløyper, interntransport og

forskjønnelse).

Materiell- og immateriell kultur og kulturarv

Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av

materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med

immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige

tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende

kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter,

kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og

tradisjonelle håndverksferdigheter. Materiell

kulturarv omfatter faste kulturminner i det fysiske

miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og

varer.

Kort om de 4 faseneAnne Dorte

Prosessen

Forankre i næringog kommune

Forankrestrategisk

Utarbeideplan

Samarbeideog involvere

Iverksettetiltak

Måle ogdokumentere

Innfri kravenei standarden

18-24 mnd +

Prosessen er inndelt i 4 faser

Forankre arbeideti kommune og næring

Besvare kravene påområdene A og B

Iverksette tiltak i trådmed planen for fase 3

Godkjenning av kontrollørog besøk på reisemålet

Måle status på områdeneA og B

Måle status på områdeneC, D og E

Besvare kravene iområdene C, D og E

Lage tiltaksplan, budsjettog søke fase 2

Lage tiltaksplan, budsjettog søke fase 3

Merket må fornyesinnen 36 mnd.

Jan Erik

Organisering og roller

Prosessveileder• ”Bidra til at veien blir rett og

fin og uten for mangehumper”

• Bistå i oppstart- ogsøknadsprosessene

• Gjennomføre statusgj.ganger• Sikre ønsket fremdrift• Støtte prosjektleder• Utføre oppgaver etter avtale• Utarbeide veileders rapport

før kontroll

Organisering

Innovasjon Norge - DK• Kontaktpunkt for

informasjon• Vurdere om ordningen er

relevant for reisemålet• Delta på oppstart og

diskusjoner rundtigangsetting

• Deltagelse i lokalorganisering?

• Finansiering

Reisemålet• Forankre i næring og

kommune• Etablere styringsgruppe• Søke om økonomisk støtte• Skaffe egenfinansiering• Engasjere prosjektleder og

prosessveileder• Involvere bredt og jobbe

målrettet over tid

Prosjektet bør organiseres i hht PLP prosesslederprosessen med funksjoner somstyringsgruppe, prosjektansvarlig, og prosjektleder

Formell organisering

Daglig prosjektdrift

Kommunikasjon

• Pilotenes erfaring er langt på vei innarbeidet i ordningen og metodikken• God forankring og godt samarbeid - næring - kommune• Bred involvering – mange tiltak gir resultater• Stram og god organisering og prosjektledelse• God plan som følges opp målrettet• Effektiv innhenting og god struktur på dokumentasjonen

• Suksess avhenger av langsiktig innsats• Arbeidet må gis prioritet både administrativt og på beslutningsnivå• Ansvaret for sertifiseringsoppgaven må plasseres (remerking hvert 3. år)• Ordningen må kommuniseres aktivt på destinasjonen og i markedsføringen

• Ordningen er fortsatt under utvikling!

Erfaring fra pilotene

Ansvaret i IN-apparatet• IN DK kundeansvarlig

• Finansiering

• IN HK utviklingsansvarlig• Fag, drift av ordning, kompetanse, noe

synliggjøring

• IN UK markedsansvarlig• Markedsføring, internasjonal synliggjøring

Ingunn

Innovasjon Norge/Lise

Mulige finansieringskilder

Merkeordningens 4 faser

Fase 1 Oppstart• Informeres om ordningen• Sondere interesse

• Verktøy: Praksis for oppstart

• Forankre i kommune og næring• Eksempel: Vedtak, Trysil >

• Søke fase 1• Engasjere veileder

• IN konsulentliste

• Vurdere kurs i bærekraft (IN)• Kartlegge status på områdene

A og B• Verktøy: Statusrapport for A og B

• Søke fase 2 i fellesskap:• sentrale aktører, kommune og

destinasjonsselskap el.l.Standarden og verktøyene:http://barekraft-merket.weebly.comStandarden og verktøyene:http://barekraft-merket.weebly.com

Oppstart i Trysil

Fase 2• Etablere prosjekt ihht PLP

• Verktøy: PLP-pdf• Engasjere prosjektleder

• Lokalt forankret• Besvare destinasjonsbeskrivelse

• Verktøy: Destinasjonsbeskrivelse• Lage Bedriftsoversikt

• Verktøy: Mal, bedriftsoversikt• Eksempel Trysil

• Kartlegge status på C, D og E• Verktøy: Mal, statusrapport for C, D, E

• Utarbeide handlingsplan forbærekraftig reiseliv

• Verktøy: Mal, handlingsplan …• Besvare områdene A og B

• Verktøy: Skjema, kriteriebesvarelse• Kontrollør gjennomgang

• Søke fase 3Merket «Bærekraftig reisemål - Vi er i gang”Merket «Bærekraftig reisemål - Vi er i gang”

Kriterier Indikatorer

A1Bærekraftig reiseliv skal væreprioritert i relevante planer ogstrategier regionalt og kommunalt

1. Har kommunen(e) fattet politisk vedtak om å være en aktivbidragsyter for å oppnå merket for bærekraftigreisemål

2. Er bærekraftig reiseliv beskrevet i regional(e) planer og strategier

A2Det skal eksistere en handlingsplanfor bærekraftig reiselivsutvikling fordestinasjonen

1. Er sentrale interessenter/aktører løpende involvert i planlegging,gjennomføring og overvåking av handlingsplanen

2. Dekker planen gapene mellom standarden for bærekraftig reisemålog status på destinasjonen (GAP analyse)

Område AForankring og implementering politisk

Område BForankring og implementering på destinasjonenKriterie IndikatorB1Destinasjonsledelsen skal legge tilrette for, og ta initiativ til, merker ogsertifiseringer for miljø, kvalitet ogbærekraft i reiselivsbedriftene

1. Antall iverksatte tiltak for sertifisering/merking siste kalenderår

2. Antall gjennomførte tiltak siste kalenderår som bidrar til åfremme bruk av merker og sertifiseringer

B2Destinasjonsledelsen skal arbeideaktivt for økt samfunnsengasjementi reiselivet

1. Tar destinasjonsledelsen initiativ til å involvere lokalekrefter/aktører i utvikling av destinasjonen

2. Oppfordres eiere av fritidsboliger til å bidra aktivt i utvikling avdestinasjonen

3. Støtter destinasjonsledelsen opp om arrangementer, dugnader ellerandre tiltak basert på frivillig innsats

B3En betydelig andel av reiselivs-bedriftene skal bidra aktivt ifinansiering, utvikling ogmarkedsføring av destinasjonen

1. Andel av reiselivsbedriftene som har forpliktende, langsiktige avtalerom finansiering av fellestiltak

2. Andel av reiselivsbedrifter på destinasjonen somdeltar i fellestiltak som utvikling og markedsføring

A2: Handlingsplan for bærekraftig utvikling

• Felles plan tilbehandling i bådenæring og kommune

• Arbeidsplan for åkvalifisere for merketog i årene etterpå

• Grunnlag forårsrapportering idestinasjonsselskapog kommune

Jan Erik

Rapportering Fase 2

Politisk forankring og implementering av bærekraftAA

Bevaring av natur,kultur og miljø

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiske ogvisuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø ogressurseffektivitet

Styrking avsosiale verdier

5. Lokal livskvalitet og sosialverdiskapning

6. Lokal kontroll ogengasjement

7. Jobbkvalitet forreiselivsansatte

8. Gjestetilfredshet ogtrygghet;opplevelseskvalitet

Økonomisklevedyktighet

9. Økonomisk levedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsdestinasjonergjennom lokalverdiskapning

10. Økonomisk levedyktige ogkonkurransedyktigereiselivsbedrifter

EECC DD

Forankring og implementering av bærekraft på reisemåletBB

K=2, I=4K=2, I=4

K=3, I=7K=3, I=7

K=20, I=50K=20, I=50 K=10, I=25K=10, I=25 K=9, I=22K=9, I=22

Fordeling kriterier og indikatorer

Rapportskjema (midlertidig)• Skjema for rapportering• Eksempel: A1