1

VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE

2

Innhaldsliste.

1. Velkomen til Bø barnehage, generell informasjon.

2. Organisasjonskart.

3. Årshjul.

4. Dagsrytme, småbarnsavdeling.

5. Dagsrytme, mellom og storbarnsavdeling.

6. Mål og progresjon for rutinesituasjonane.

7. Barns medverknad.

8. Eg- du- oss

9. Hjerteprogrammet

10. Dokumentasjon og vurdering.

3

VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE.

Generell informasjon;

Bø barnehagen blei frå hausten 2011 utvida med ein til avdeling, etter stor søkjarmasse der

etterspørselen etter småbarnsplassar var stor. Me er no ein fem avdelings- barnehage, med

følgjande fordeling;

Sørigarden, småbarnsavdeling i den søre delen av trygdebustadene.

Nordigarden, småbarnsavdeling i den nordre delen av trygdebustadene.

Bjørnehiet, mellomstor-avdeling i det gule bygget.

Ulvehiet, førskulegruppa i det gamle kommunehuset.

Revehiet, mellomstor-avdeling i det gule bygget.

Barnehagen har ope frå 07:00-16:30. Dersom ein ønskjer å levere borna mellom kl. 07:00-07:30,

må ein avtala det med barnehagen. Ein nyttar då påmeldingsskjema som vert levert ut til foreldra

før barnehageoppstart.

I det gamle kommunehuset er og personalavdelinga med arbeidsrom. Pauserom for de tilsette og

kontor til einingsleiar.

Barnehagen fekk hausten 2010 midlar til oppgradering. Me har kjøpt nye leikeapparat ute, så i dag

har me eit stort og fint uteområde med kjekke leikeapparat for både store og små. Midlane er og

brukt til å skifte ut golv og dører på Bjørnehiet og Revehiet. Klemsikre dører og støydempane golv

har gjort trivselen inne mykje betre. Revehiet har fått nye toalett til barna og litt generell oppussing

er blitt gjort.

Radøy kommune ha ein felles årsplan for barnehagane. Her har ein samla informasjon som er lik for

alle. Den vert levert ut ved oppstart av barnehageåret til nye familiar. I tillegg kan de finne den på

Radøy kommune sine nettsider.

Barnehagen leverer ut all informasjon via e-post. Det er derfor viktig at me i byrjinga av

barnehageåret får inn adresser til alle foreldra. Dersom de er nokon som ønskjer å få utlevert

informasjon i papirform, så gje oss beskjed om det.

Kontaktinformasjon til barnehagen.

Telefon;

Styrar- 56 34 92 02

Nordigarden- 56 34 62 92

Sørigarden- 56 34 62 91

Ulvehiet- 56 34 62 93

Revehiet- 56 34 62 90

Bjørnehiet- 56 34 62 89

E-post; gro.haland@radoy.kommune.no

4

Gro Håland

Einingsleiar

100%

Sørigarden

Kristine Berge

ped.leiar 100%

Linda Marøy

fagarbeidar 80%

Monica Næss

Fagarbeidar 100%

Nordigarden

Catharina Zakariassen

Ped.leiar 100%

Mona M. Ulsmog Fagarbeidar 80%

Bente Valdersnes

Assistent 80%

Anne-Katrine Sæle Assisent 40%

Ulvehiet

Amalie Kvinge

Ped.leiar 100%

Bente Zakariassen

Fagarbeider 80%

Anne-Katrine Sæle

assistent 60%

Revehiet

Lene Johansen

Ped.leiar

100%

Christin Vågenes

Barnepleiar

100%

Marlen Rikstad

Assistent 100%

Bjørnehiet

Elin Stevnebø

Ped.l/ass.styrar

100%

Eli Jensen

Fagarbeidar, 100%

Irene Sylta

Assistent,100%

Jane H.V. Grimstad

Støttepedagog

50%

5

Årshjul

Oppstart

Foreldre-møter

Foreldre-samtaler

Jul

-nissefest

-besøk i kyrkja

-advent-samling

-jule-verkstad

Karneval

Markering av barnehage-

dagen (mars)

Påske

- besøk i kyrkja

- foreldre

kaffi

Lage påskepynt

Foreldre-samtale

( for dei som ønskjer det)

17 mai

Sommer-avsluttning

6

Dagsrytme 0-3 år

7.00 Barnehagen opnar, me er saman på Bjørnehiet

fram til kl. 08:00

8.15-8.45

Frukost

9.30 – 9.40 Ryddetid

9.40-9.50

Samlingsstund

9.50 – 10.00

Aktivitet inne eller påkledning

10.00 – 11.15

Leik ute, tur eller annan aktivitet saman med

dei andre avdeling.

11.30 – 12.15

Måltid

12.30 – 14.30

Kvileperiode /leik inne el. Ute

14.30 – 15.00 Fruktmåltid

15.00 – 16.30 Frileik

16.30 Barnehagen stenger

7

Dagsrytme 3-6år

7.00/ 7.30

Barnehagen opnar.

Born og foreldre blir møtt i garderoben så langt det er mogleg. Her kan

ein utveksle informasjon om ein ønskjer det. Det gjeld t. d informasjon

om barnet har ete før det kom, og om kven som hentar.

Dersom den vaksne er oppteken inne på avdelinga er det viktig at

barnet blir følgd inn slik at me veit at barnet har kome.

Me er saman på Bjørnehiet fram til kl. 08:00

7-8:15

8:15-8:45

Frileik/

Frukost- borna har frukost med sjølv.

Barnet kan ha med frukost sjølv, om ein ønskjer det. Barnehagen held

drikke til alle måltida.

Borna vert samla rundt frukostbordet kl. 8:15 slik at det blir ro til eting.

Me avsluttar frukosten kl. 8.45 og reknar med at dei som kjem etter

dette har ete heima.

Borna har frileik når dei er ferdig med å ete.

9.30-9.40 Opprydding/Tillaging til aktivitet

Borna er med å rydde avdelinga etter frileiksperioden.

9.40-9.50 Felles info/gruppeinndeling

Før aktivitetane pleier me å samle alle borna til ei kort info-samling.

Dette gjer me for at borna skal vera bevisst kva me held på med, kven

dei er saman med og kva dei er ein del av.

Borna får info om kva aktivitetar som skal foregå og kven born og

vaksne dei skal vera saman med.

Borna får òg vera med å velja frileiksaktivitet i denne perioden.

9.50-11.00

Aktivitet/Frileik

I denne perioden pleier me å ha frileik inne og ute, eller styrte

tilrettelagte aktivitetar.

Me kjem til å gå på turar, vera i gymsalen, ha ulike formingsaktivitetar,

leike med musikk og drama.

11.00

Samlingstund

Me samlar heile gruppe til ei sosial stund

I tillegg til å snakka med kvarandre og lytta til kvarandre ønskjer me å

syngja mykje, bruka rørsle-songar, lesa bøker, bruke leikar og

songleikar, læra fingerregler og leika med rim og rytme.

11.30-12.15

Måltid - bhg lagar til måltid

Måltidet skal vera ei hyggeleg stund prega av matro og fine samtalar

8

mellom borna og barn-voksen.

Borna vel sjølv kva dei vil ha til pålegg, og vert oppmuntra til å prøva å

smørja på skivene sjølv.

Me har skivemåltid 4 dagar i veka og eit enkelt varm-måltid 1 dag i

veka. Dagen varm-måltidet er på varierer slik at alle borna kan få glede

av dette.

Måltidet startar med bordvers, og avsluttar med å seie eller synge takk

for maten.

12.15-12.30

Gå på toalettet/påkledning av uteklede

Borna blir oppfordra til å gå på toalettet etter måltidet.

Borna vert oppmuntra til og prøva å kle av-og på uteklede og sko sjølv.

12.30-14.30 Uteleik

Uteleiken foregår i denne perioden på uteområdet til barnehagen. (Med

unntak når me er på tur).

14.30-15.00 Fruktmåltid - får frukt i bhg

Barnehagen lagar til fruktfat med ulike typar frukt.

Fruktmåltidet foregår inne eller ute avhengig av vêr og aktivitet.

15.00-16.30 Frileik/opprydning

Borna vel sjølv kva dei vil leika med. Når dei er ferdig med ein

aktivitet må dei rydda før dei byrjar på ein ny.

Mot slutten av dagen legg ein tilrette for at borna kan halda på med

rolege aktivitetar.

16.30

Takk for i dag – barnehagen stengjer

9

Mål og progresjon for kvardagsaktivitetar Situasjon

Fagområde ein er

innom

Mål for born; 0-3 år Mål for born 3-5 år Mål for dei vaksne

Mottakelse i

garderoben

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Etikk, religion og

filosofi.

Føle seg velkomen

Sei god morgon eller hei

Skape tryggleik for born

og foreldre

Føle seg velkommen

Sei god morgon eller

hei

Skape tryggleik for

born og foreldre

Voksen som er

imøtekomande,

positiv og interessert,

og som helsar god

morgon til både barn

og foreldre

Ta imot beskjedar frå

foreldra.

Frileik

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Kropp, bevegelse

og helse.

Natur, miljø og

teknikk.

Etikk, religion og

filosofi.

Antall, rom og

form.

Få variert tilbod og ulike

erfaringar både inne og

ute

Læra å fullføra

aktivitetar

Få tid og rom for

rolleleik

Utvikle venskap og

samhald

Ha tilgang til ulike typar

klossar, spel og leikar

som støtter og utviklar

barns matematiske

utvikling

Å delta i varierte

leikeaktiviteter inne og

ute

Å inkludere andre i

leiken

Å meistre samspel

med andre

Å klare å leika

sjølvstendig

Å våge å presentere

eigne idear

Å lytte og ta imot

andre sine forslag

Kan velja kven og kva

dei vil leika med

Ivareta enkeltborn

Engasjere seg i leik

og delta på bornas

premissar

Vere kreativ i høve til

konfliktar

Observere og gje

omsorg

Støtte barnets

matematiske utvikling

med utg. punkt i

barnets interesser og

uttrykksformer

Måltid

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Kropp, bevegelse

og helse.

dekke behov for mat

Få vere med på å velge

kva ein vil ha på maten

Fremje språk og

begrepstrening

Læra bordskikk (spørja

fint og sei takk)

Finmotorisk trening

Sjølvstendetrening

Å dekke behovet for

mat

Å hjelpe til, gjennom å

vera med å lage til

måltidet, og rydde av

fat og kopp etter seg

Å få velja kva ein vil

ha på maten

Å fremja språk- og

omgrep-trening

Å læra bordskikk, dvs.

spørja fint og seia takk

skape roleg og

koseleg atmosfære

Vaksne som er

positive og samtalar

med borna

Stimulere borna til å

lytte og prate med

kvarandre

10

Påkledning

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Kropp, bevegelse

og helse.

Sjølvstendetrening

Utvikle sjølvfølelse ved

eigen meistring

Motorisk trening og

meistring

Utvikle språk og begrep

Sjølvstendetrening

Utvikle sjølvfølelse

ved eigen meistring

Motorisk trening og

meistring

Utvikle språk og

begrep

Skape triveleg

atmosfære

Bruke tid

Bevisst bruk av

begrep og ord medan

ein hjelper med

påkledning

Henting

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Etikk, religion og

filosofi.

Sei ”ha det”, ”takk for i

dag”

Sei «ha det», «takk for

i dag»

sei ”ha det”, ”takk for

i dag”

Gje borna merksemd

når dei går heim

Gje foreldre beskjed

om ting som har

skjedd i løpet av

dagen

Samlingsstund

Kommunikasjon,

språk og tekst

.

Kropp, bevegelse

og helse.

Kunst, kultur og

kreativitet.

Etikk, religion og

filosofi.

Verte glad i å syngje og

bevege kroppen etter

musikk

øve seg på å lytte og

følgja med på t.d.

flanellograf

Koma fram å trekkja

dagen

Læra rim og regler

Spela på instrument

Læra seg å venta på tur

Å få kjensle av

fellesskap

Å våge å ta ordet i ei

gruppe

Å læra lytte til andre,

vente på tur

Å oppleve glede ved

dialog, song, dans,

leikar, rim-og regler

og bøker.

Skape god atmosfære

Motivere barna til å

uttrykke seg

musikalsk og verbalt

Sørge for at alle borna

får gode opplevingar i

samlingsstunda

Tur

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Kropp, bevegelse

og helse.

Natur, miljø og

teknikk.

Nærmiljø og

samfunn.

Oppleve turar med

fysiske utfordringer i

ulikt terreng

Verte glad i naturen

Utvikle respekt for og

tilhørighet til naturen

Oppleva ulike særtrekk

ved årstidene

Oppleve turar med

fysiske utfordringar i

ulikt terreng

Oppleva glede ved å

ferdast i naturen.

Utvikle respekt for og

tilhørighet til naturen.

Undra seg over

mangfaldet i naturen

.

Oppleve ulike særtrekk

ved årstidene

Stimulere barna til å

oppleva med alle

sansar, iaktta og undre

seg over fenomen i

naturen

Nytte oss av

nærmiljøets

muligheiter til å

oppleva natur og

dyreliv på nært hald

Formings- Gje borna muligheit til å Få kjennskap med Legge til rette for

11

aktivitetar

Kunst, kultur og

kreativitet.

uttrykke seg estetisk

Få kjennskap til ulike

materialar

Stimulere den

finmotoriske utviklinga

ulike materialar

Bruka eigen kreativitet

Å stimulera den

finmotoriske

utviklinga

ulike typar

formingsarbeid, som

t.d. maling og

teikning

Høgtider/

tradisjon/

merkedagar

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Etikk, religion og

filosofi.

Kunst, kultur og

kreativitet.

Borna skal verte kjend

med korleis og kvifor me

feirar jul.

Borna skal få kjennskap

til påskebodskapet og

trad. kring påsken

Borna skal få kjennskap

til 17.mai

borna skal verta kjend

med korleis og kvifor

me feirar jul.

Borna skal få

kjennskap til

påskebodskapen og

tradisjonane kring

påsken.

Borna skal få

kjennskap til 17.mai

Skape ei koseleg og

kjekk førjulstid og

påskehøgtid i

barnehagen. Prega av

ro og hygge

Språkgrupper

Kommunikasjon,

språk og helse

Kropp, rørsle og

helse

Kunst, kultur og

kreativitet.

Å leika med språket

Å leika med lydar,

rytme, rim og regler.

Å læra seg nye omgrep

Å stimulere til

språktrening gjennom

leik og moro.

Vera bevisst kvart

enkelt barn og

tilretteleggja etter

behov og

utviklingsnivå.

Musikk/

drama

Kunst, kultur og

kreativitet

Kommunikasjon,

språk og helse

Kropp, rørsle og

helse

Å oppleva glede ved

song og

musikkinstrument

Få erfaringar med ulike

musikkinstrument

Å dramatisere enkle

forteljingar

Å oppleve glede ved

song og musikk

Stimulere borna til å

utfalda sine musikalsk

og kreative sider.

Fysisk aktivitet

Kommunikasjon,

språk og tekst.

Kropp, bevegelse

og helse.

Nærmiljø og

samfunn.

Borna skal få utfalda seg

i gymsalen

Klatre, hoppe, danse,

balleik

Få utfordringar som

stimulerer den

grovmotoriske utviklinga

både inne og ute.

Å oppleva glede ved

leik i gymsalen

Å utfordringar som

stimulerer den

grovmotoriske

utviklinga, både inne

og ute

Tilrettelegge for og

inspirere til trygg og

utfordrande kroppsleg

leik og aktivitet

Førskule

Kommunikasjon,

språk og helse

Å driva med enkle

skuleførebuande

aktivitetar

Å gjera tida i

førskulegruppa

minnerik og spesiell.

12

Kropp, rørsle og

helse

Kunst, kultur og

kreativitet.

Å læra å samtala

Å læra å lytta

Å øva på å klippa

Å øva på skriveretning

Å øva inn riktig

blyantgrep

Tilretteleggje for

kvart enkelt barn slik

at det opplever

meistring

Å gje kvart enkelt

barn ei positiv

sjølvkjensle

Barns medverknad

Det er ikkje planlagt emne utanom dei faste emna me har i løpet av eit år. Dette har me vald å gjere

pga. me har lyst til å gje barna muligheit til å jobbe med det me ser og observerer at dei visar

interesse for. Barns medverknad kjem til uttrykk gjennom samtalar, individuelle og i plenum. Også

gjennom observasjon kan me vaksne tyda både kroppslig og språklig utrykk for korleis barna har

det. Barna skal bli høyrt i forhold til kva dei ynskjer å jobbe med/ finne ut av og korleis. Når borna

har kome med sine ønskjer, skal me vaksne sørgje for at vi jobbar systematisk med emne, finne

arbeidsmetodar og sørgje for at me jobbar innanfor dei krava rammeplanen set. I etter kant vil de

foreldre bli informert gjennom skriv, bilete og evnt. anna presentasjon om kva og korleis me har

jobba med emnet.

Barnas medverknad skal tilpassas alder og føresetnadar.

Eg- du-oss

Årsprosjekt: Sosial kompetanse, småbarn.

I år skal me jobba med eit prosjekt som heiter; Eg – Du – Oss. Det er eit prosjekt om sosial kompe-

tanse som passar for dei yngste barna i barnehagen.

Om prosjektet:

Dei yngste barna i barnehagen må tidleg forholda seg til eit stort fellesskap. Små barn viser både

interesse og omsorg for kvarandre, men sosial kompetanse kjem ikkje av seg sjølv. Sosial dugleik

og evne til å omgås andre på ein positiv måte, utvikles derimot over tid, i nært samspel med andre

barn og vaksne.

Dette krev tydelige og nærværande vaksne som ser, oppmuntrar og støtter barnas initiativ, og legg

til rette for samhandling i leik og kvardagslige situasjonar i barnehagen.

Barna skal bli trygge på seg sjølv, samtidig som dei skal forholda seg til andre og sjå ting frå andre

sitt perspektiv.

13

Bruk av bøkene:

Bøkene byrjar med det nære, og i takt med barnas sosiale utvikling flyttast oppmerksamheita vekk

frå meg sjølv og over til deg, eit anna menneskje som man skal bli kjende med, ta omsyn til, og ha

det gøy saman med. Fleire blir til oss, ei gruppa menneskjer der alle tenkjer og meiner ulikt. Det er

fleire som skal leika, samarbeida, knytte venskap og bry seg om kvarandre. Sånn får barna ein byr-

jande forståing for fellesskapet

Hjerteprogrammet.

Årsprosjekt: Sosial kompetanse, storbarn.

Målet med hjarteprogrammet er å skapa oppleving i kvart barn av at dei er verdifulle! Dei har ein

verdi som seg sjølv og alle barna er nødvendige for fellesskapet. Me ønskjer å gje dei positive opp-

levingar i samvær med andre og lære dei sosiale "køyreregler" i eit godt fellesskap. Me vil gje dei ei

trygg forankring i deira eigen kultur og respekt for andre sine kulturelle verdiar og ytringar.

Hjarteprogrammet deler sosial kompetanse inn i tre hovudtema/hjartelag

Kvart hjartelag består av tre undertema, eller fordjupningstemaer:

EG DU ME

1. Eg er meg 1. Hjarte for andre 1. Respekt

2. Mine kjensler 2. Ein god ven 2. Gøyale sprell

3. Mine hjarteskatter 3. Samspel 3.Hjarte for verda

14

Desse ni tema følgjer ein naturleg progresjon gjennom heile året. Frå eit barn i fokus (EG) til eit

nytt barn i fokus (DU) og vidare til heile barnegruppa (ME).

Diverse

Den gode stolen:

Dette er ein metode som vert brukt blant dei eldste borna. Vår barnehage har vald å kombinera den

med bursdagsfeiringa. Bursdagsbarnet set på ein bestemt stol medan ein vaksen noterer ned positive

utsegn frå dei andre borna i gruppa. Beskrivinga av kvart enkelt barn blir lagra i barnet sin perm.

Formålet er at barnet skal skapa medvit om seg sjølv og venane. Ein vil arbeide for å styrkja barnet

si sjølvkjensle og sjølvtillit. Barnet lærer å yte og nyte, rosa kvarandre, ta imot ros, lytta til kvarand-

re og vera midtpunkt. På avdelingane med yngre born som ikkje har kome så langt i språkutviklinga

har ein tilpassa denne metoden med at barnet i sentrum har fått ein klem frå dei andre borna.

Barnet si bok:

Kvart barn har ein perm der personalet dokumenterer borna sine opplevingar og kompetanse i bilete

og tekst. Her vert det òg samla materiell frå ulike formingsaktiviteter. Permen følgjer barnet gjen-

nom heile barnehagetida slik at ein kan sjå barnet si utvikling frå småbarn til førskulebarn. Barnet

kan sjølv bla og fortelja frå permen som visualiserer og hjelper barnet når det skal få oversikt over

eigne sterke sider.

Dokumentasjon

Dokumentasjon er ein viktig del av arbeidet, og eit nyttig reiskap i barnehagen. Det synliggjer kva

borna opplever, lærer og kva me gjer i barnehagen.

Me heng opp vekeplanen i garderoben. I dagboka i garderoben skriv me litt om ”dagen i dag” .

Dagen i dag skal gje dykk foreldre eit lite innblikk i kva me har gjort i løpet av dagen. Dette er også

ei bok som de kan bla igjennom saman med borna dersom de ønskjer det

De vil få utlevert månadsbrev ein gong i månaden der me skriv litt tilbakeblikk/evaluering på

månaden som har gått, og kva me har tenkt å gjere den neste månaden. Me sender ut skriv og

månadplan på mail, så alle må levere inn mailadresse i byrjinga av barnehageåret, eller så fort som

OG FÅ SJØLVTILLIT OG LYST TIL Å LÆRA VED Å UTVIKLA SINE

POTENSIALER (Howard Gardner)

15

mulig om det blir noen forandringar.

Kvar avdeling har eige fotoapparat som me brukar når me er på turar, i leik, kvardagsaktiviteter,

eller ulike prosjekt.

Kvart born får sin eigen perm når dei byrjar i barnehagen. Her set me inn bilete som me tar, skriv

litt om kva me har gjort og spesielle hendingar borna har vore med på. Permen kjem til å følgje

barna til dei andre avdelingane, og vert forhåpentlegvis eit kjekt og kjørt minne frå tida i

barnehagen.

Evaluering

Me evaluerer fortløpande gjennom heile året. Dette gjer me på pedagogisk leiar møte, personal –og

avdelingsmøter, og under og etter aktivitetar. Me har og ein felles evalueringsperm som me brukar

etter forskjellige arrangement. Tilbakemeldingar frå borna, og dykk som foreldre vil og vere ein

naturleg del av evalueringsprosessen. Dette vil me ta med oss vidare i planleggingsarbeidet av nye

tema og prosjekt.

Kven Kva Korleis Når Barna og personalet

Komiteen.

Emnearbeid

Felles arrangement

Gjennom samtaler og

observasjonar.

Ped.leiar,- avdeling og

personalmøter

Evalueringsdokument

til felles perm

Fortløpande

Evalueringsmøter

etter arrangement

Foreldre Barnehagetilbodet Kommunalt

vurderingsverktøy.

Foreldre vert oppringt

av ekstern intervjuar

1 gang i året.

Ped.leiar i samarbeid

med personalet

Barneobservasjonar Fortløpande

observasjonar

Alle med-skjema

Jamleg gjennom

barnehageåret

Overgangsplan barnehage-skule I 2009 vart det sett ned ei gruppe , på tvers av barnehagen og skule, som fekk i oppgåve å utarbeide

ein overgangsplan som skulle sikre ein betre og kvalitetsikra samanheng mellom barnehage og

skule. I gruppa var det representantar frå skule og barnehage.

Både barnehage og skule har eigne rammeplanar og eigne lovverk med forskrifter

- Rammeplan for barnehage ( m temahefter)

- Kunnskapsløfte for grunnskulen.

Plangruppa har i tillegg støtta seg til kartleggingsmateriellet.

- Tras ( språk)

16

- Mio ( matematikk)

- Alle med ( generell utvikling)

I planen er det blant anna overgangsark som syner kva barnehagen legg vekt på innan følgjande

fokusområde:

- Sosial

- Språkleg

- Matematisk

- Motorisk meistring og utvikling’

Målet med planen er at skulen skal få meir kunnskap om kva me i barnehagen arbeider med. Det er

laga tilsvarande ark frå skulen si side slik at me har informasjon om kva dei arbeider med i 1 klasse

i same fokusområde/ fagområde.

Planen skal leggast ut på Radøy kommune sine nettsider.