Medlemsavis for Vest-Agder TannlegeforeningNr. 1 - Juni 2015 - 19. årgang

Vi ønsker våre lesere og annonsøreren riktig god og varm sommer!

Vi ønsker våre lesere og annonsøreren riktig god og varm sommer!

Forbruk: 67 80 58 80Kjeveortopedi: 67 54 00 23Tannteknikk: 22 47 72 00www.licscadenta.no

v å r t e g e t v a r e m e r k e

Vi fører alt innen dentale forbruksvarer,kjeveortopedi og tanntekniske arbeiderav høy kvalitet til meget konkurransedyk-tige priser. Vi sender tanntekniske arbeider4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid.

Våre avtalekunder får rabatt på både for-bruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk.Derved oppnår du de største økonomiskefordelene på klinikken.

Vår jobb

er å g jøre

din jobb lettere!

Utgis av:Vest-Agder Tannlegeforening

Redaksjonskomité: Arve Brekka (red.),og Vidar Hammen.

Grafisk tilrettelegging og produksjon:

GRAFISK PARTNERPb. 384, 4664 Kristiansand - Tlf. 38 02 19 12

E-brev: post@gpartner.no

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening

På’n igjen med nytt nummer avVATF-nytt. Utrolig hvor fort de vinter-månedene har gått siden jeg forrigegang satt og tasta ned noen linjer tildenne lille introen til VATF-nytt.Denne gang, som alltid, har vi med

referat fra lokalt kurs, nærmerebestemt kurset «Store komposittfyl-lingar, ekstremsport eller forsvarlegbehandling?» v/ Torgils Lægreid. Itillegg, eller som en fortsettelse avkurset, har jeg lagd et referat fra avTorgils og Harald Gjengedals artikkel«Restorativ behandling av posterioretenner: direkte eller indirekt teknikk»fra Aktuel Nordisk Odontologi 2015.(Om det er helt lovlig vet jeg ikke,men håper ingen sladrer).Den digitale hverdag er over oss

om vi vil eller ikke, og jeg har i dentralten laget en liten artikkel omCAD/CAM i tannlegepraksis, kanskjenoe nytt for noen, og sannsynligvisikke for andre.Jeg vil gjerne få takke de som har

kommet med bidrag denne gangenog, slik at det blir et blad og ikke bareet hefte. Navnene deres står nedersti artiklene/innleggene, så da vet derehvem jeg sender en hjertelig takk.

Til slutt ønsker jeg alle en godsommer, og håper den blir minstlike bra som i fjor. Kos dere.

Arve Brekka

Redaktørenslille hjørne

1

Stoff til neste utgaveav VATF-nytt må være redaksjonenihende senest 15. november 2015.

Redaksjonens adresse:Arve Brekka – Tlf. 38 12 00 90Markensgt. 36, 4612 Kristiansandbrekka@markenstannlegesenter.no

Forsidefoto:«Måkemor passer på.»Anne Kari Skarpodde

InnholdLederen har ordet... .................... 2CAD/CAM – «Computer-AidedDesign and Computer-AidedManufafacturing......................... 5Restorativ behandlingav posteriore tenner.................... 9Kursreferat:Forum for etterutdanning ........... 13Store komposittfyllingar;Ekstremsport eller forsvarlegbehandling?................................ 16Keramer, en pitteliten oversikt ... 22Tannlegevakten 2015 ................. 23Jubilanter.................................... 24Spesialister i Vest-Agder............ 27For lang tid sidan.... ................... 29Arves sommerhusmorsoppskrifter.................................. 34

2

SamfunnspolitiskforumDa er sommeren snart over oss igjen. IdetVATF-nytt kommer ut i postkassene ersamfunnspolitisk forum nylig gjennom-ført i Kristiansand; det har sannsynligvisvært et spennende møte. For første gangpå svært lenge ligger det an til sværtstore omrokkeringer i den offentligetannhelsetjenesten (DOT). Man vil lakommunene overta ansvaret fra fylket fortjenesten. Hvilke konsekvenser en slikendring vil få er ikke utredet og fram-tiden synes derfor å være mer uavklartenn noensinne for ansatte i DOT.Undertegnede støtter seg til presidenten iNTF som i flere fora har krevd en utred-ning før man tar en avgjørelse i dennesaken; all sunn fornuft tilsier at vi børvite noe om konsekvenser før man velgerå gjøre en så stor omorganisering.Framtida i DOT ser i overkant spennendeut akkurat nå.

LARLAR-pasientene har også opplevd enomorganisering i vår. I sentrale strøk harde lenge måtte gå til DOT for å få dentannhelsehjelpen de har krav på, men nå ivår fant ledelsen i DOT ut at kapasitetentil de offentlige klinikkene i distriktenevar så god at disse pasientene bør hjelpesav DOT også i perifere strøk av fylket.Dette har resultert i at alle LAR-pasientersom går til private tannleger i fylket måbytte tannlege om de fortsatt skal få denstøtten de har krav på.Jeg oppfatter dette som en uheldig

situasjon med tanke på at dette er engruppe mennesker med stort behov forstabilitet og forutsigbarhet. De er ofteutrygge på nye mennesker og en av mineegne pasienter i denne gruppen beskrevdet som «et overgrep» å bli tvunget til åbytte tannlege. Det kan høres overdrama-tisk ut, men jeg tror at en del pasienter vilfalle utenfor igjen under denne flyttepro-sessen. Det er kanskje ikke mange pasi-

Lederenhar ordet

Mariann Saanum Hauge,leder Vest-AgderTannlegeforening.

Hei, alle sammen!

enter det er snakk om i antall; men detkan ha dramatiske konsekvenser for deenkeltpersonene det gjelder. Mange idenne gruppen er avhengig av svært tettoppfølging og noen år uten tannhelse-hjelp kan føre til katastrofe for alleredeødelagte tannsett.Vi, styret i VATF, henvendte oss i

denne forbindelse til ledelsen i DOT for åbe om at endringen ble revurdert eller atdet i det minste ble innført en overgangs-ordning der de pasientene som alleredehar et godt og fungerende forhold til entannlege kan få søke om å fortsette der.Dette ble dessverre ikke tatt til følge.

SiAVATF har en avtale med Studentsam-skipnaden i Agder (SiA) om at vi skalhjelpe dem å skaffe en oppdatert oversiktover tannleger i området som gir rabattertil studentene. Tannleger som ønsker åvære en del av denne listen ligger samletpå en liste på SiAs hjemmesider medprislister. Vi er enige om at det skalforsøkes å få på plass en oppdatert listetil skolestart høsten 2015. Det vil i denforbindelse komme en forespørsel tildere alle om dere ønsker å stå på dennelisten, og dersom dere ønsker det så må

dere sende oss en oppdatert prisliste medstudentpriser.SiA har opplevd at prislisten som

ligger på nett ikke stemmer med deprisene studentene betaler. VATFs styreskal ha et møte med SiA nå snart for åfølge opp dette. Vi antar at problemetiallefall delvis bunner i at prislisten etter-hvert er utdatert.SiA truer med å utestenge fra listen

tannleger som ikke forholder seg tilpriser som oppgitt. For å unngåproblemer vil vi derfor sterkt oppfordrealle som ønsker å stå på denne listen til åtenke nøye igjennom at prisene somoppgis stemmer med de prisene mannormalt bruker på klinikken sin.

Sommer og skalldyrSom nybakt tobarnsmor regner jeg medat det vil bli fokus på strand, lekeplass ogandre småbarnsaktiviteter sommeren2015. – Og når august igjen er over ossblir det stas å nok en gang få kollegaer oggamle kullinger fra fjern og nær hjem tillille Mandal for å delta på Skalldyr-kurset! Gleder meg veldig til å se mangeav dere der:-)!!

God sommer!Mariann Saanum Hauge

3

MichaelRIEU

SKULPTURERMALERIERTEGNINGER

HOLSKOGEN GÅRD, HOLSKOGVEIEN 103, 4624 KR.SANDÅPENT: HVER DAG KL. 11-21 - TELEFON 98 62 69 32GOD PARKERINGSPLASS GRAFISK PARTNER - KR.SAND - 38 02 19 12

5

Den digitale hverdag har kommetfor å bli. Internett var ingendøgnflue gitt! Google og verbet«å google» har kommet inn i detdaglige språket, og er til storhjelp ved søk etter så vel triviellespørsmål (barn spør om myeforskjellig, og det er ikke alltid vihusker, men google gir osssvaret), til mer intrikate odontolo-giske problemstillinger.

Men hva har så internettmed overskriften å gjøre?CAD/CAM i tannlegeyrket referererfortrinnsvis til protetiske arbeider ogda i hovedsak fullkermaiske kroner,broer, inlays og onlays, men har begyntå bli og kommer til å bli så mye mer.Tanken bak denne lille artikkelen er ågi noen små drypp inn i denne relativtnye industrien (selv om det faktisk harvært på markedet for tannleger i 30 årallerede med CEREC 1).

De ledende systemene(og som aktivt markedsføres)i Norge per i dag er:

• 3-Shapes Trios3 (kun skanner)• Sironas Apollo DI (kun skanner)og Omnicam

• Planmecas PlanScan• 3M™’s True Definition Scanner(kun skanner)

CAD/CAM «Computer-Aided Design andComputer-Aided Manufacturing»

3Shapes Trios3.

3M ESPE TrueDefinition Scanner.

FORTS. NESTE SIDE

Gangen i en vanlig protetisk behand-lingsprosedyre er mer eller mindre densamme som nå:

q prepareringq tørrlegging/frilegging

av prep.grenseq avtrykkq midlertidig restaurering.

Forskjellen ligger da selvfølgelig iavtrykksteknikken. Fremfor å ta etkonvensjonelt avtrykk tar man i stedetå filmer eller skanner den preparertetannen, dens nærliggende tenner, anta-gonister, samt tar et digital bittindeks.De fleste skannere baserer seg i dagaltså på at man «filmer» områdene manellers ville ha fått med i et konvensjo-nelt avtrykk (noen i gråtoner, noen ifarger, noen med behov for kontrast-pulver, noen ikke), bearbeider denne

filmen til en 3D-modell i skannerensdatamaskin og sender etter dette filenmed spesifikasjoner til ønsket lab. Ogdet er her internett kommer inn i bildet.De forskjellige produsentene har

stort sett sin egen kommunikasjonsapp.der filer dekrypteres for å best muligsikre data som sendes, men filen kanog i praksis sendes per mail.STL-fil er en filstandard eller

filformat som gjør at de ulike syste-mene kan kobles sammen på en annenmåte enn tilfellet var før. De ulikesystemene var før lukkede (og det er detil dels fortsatt, men dette endres as wespeak), og dersom man f.eks. hadde etSirona Omnicam kunne de filene mansendte kun åpnes hos tannteknikeremed Sironas inLab-program. Fil-formatet vil da føre til at man både somtannlege og tanntekniker kan kjøpe denhardware/software man ønsker, ogføler er rett for sin klinikk.Valg av produkt/skanner må selvføl-

gelig være opp til hver enkelt tannlegeå bedømme, noen ønsker å fortsettesom før, bare at avtrykket er digital,mens andre ønsker å gjøre store delerav det protestisk arbeidet selv, på tann-klinikken.Er det da økonomi i å kjøpe digital

6

Cerec.

Planmecas PlanScan.

avtrykksteknikk? Sannsynligvis ikkedersom man ser på de direkte kostan-dene man har i dag til tradisjonelleavtrykksmaterialer. En digital avtrykk-staker koster i dag fra fra ca 150.000-500.000, og er en betydelig investe-ring. Er det da verdt den ekstrakostanden? Jeg vil gå så langt som å sija, etter å ha prøvd dette selv nå i noenmåneder. Presisjonen i dag er på et såhøyt nivå at de tilfredsstiller våre kravtil passform av et protetisk arbeid. Manvil da også luke bort de feilkilder somligger i både avtrykk og gipsmodeller. Idag kan man i praksis lage en krone frabunn av uten bruk av modell, der alldesign gjøres digitalt, også implanta-tretinerte kroner. Ønsker tanntekni-keren en modell, som de gjerne gjør,sendes bare filene videre for fremstil-ling av en plastmodell.Framtiden er altså der allerede i dag.

Man kan i tillegg til det overnevnte idag utføre avansert behandlingsplan-legging av implantatkirurgi ved hjelpav en skanner+CBCT til fremstillingav Guide-skinner for implantat-innset-ting, kjeveortopeder kan skannebitt/tenner, fremfor modellfremstilling,for digital behandlingsplanlegging ogtil dels behandling (f.eks. Invisalign),design av partielle proteser med mer.Jeg har selv brukt det ved enkelte

tilfeller, til å lage en digital studiemo-dell ved behandlingsplanlegging avstørre protetiske arbeider, for eksempelved behov for bittheving av attrisjons-og erosjonspasienter.Lykke til videre alle sammen,

digitalt eller analogt, og husk nåkommer snart Apple Watch. En annendings man kanskje ikke trenger, men ergøy læll….

7

Digitaltframstilteplastmodeller.

Sironas Apollo DI.

Få de beste priser og markedets beste service ved å samlealle dine innkjøp hos oss.

Telefon 22 79 20 20www.jacobsen-dental.no

D E N T A L V A R E H U S E T

Følg oss på facebook

Rabattavtale. Vi gir deg de beste priser på forbruksvarer hvis duvelger oss som total-leverandør.

Salgskontoret. Møt våre blide jenter på ordretelefonen. De er alltidrede til å hjelpe deg med det du måtte ha på hjertet.

Netthandel. Vi tør påstå at vi har bransjens beste netthandel. Enkelog oversiktlig. Ta en titt på www.jacobsen-dental.no, registrer degsom nettkunde i dag. Din salgsrepresentant eller ordrekontorethjelper deg å komme i gang. Her "nner du også sikkerhetsdatablad(SDB) på de produkter hvor det er krav om det.

Utstyr og innredning. Vi leverer alt du trenger til din klinikk, og deltargjerne i prosjekterings-prosessen ved etablering eller renovering. Jotidligere vi kommer med i prosessen, jo mer knirkefri blir den.

Jacobsen Dental AS er serti"sertMiljøfyrtårn-bedri# siden 2008

9

Restorativ behandlingav posteriore tennerDirekte eller indirekt teknikkÅ vite hva den den bestebehandlingen i hver enkelt klinisksituasjon kan være utfordrende,og det vil være store variasjonermellom tannleger i valg avrestaureringsmetode.

Behandlingsstrategien bør primært base-re seg på den aktuelle individuelle klinis-ke situasjonen, der faktorer som foreksempel kavitetsstørrelse, endodontiskog periodontal status, bittforhold, tørr-leggingsforhold og oral hygiene erviktig. Estetiske preferanser og pasien-tens økonomi vil også ha en stor betyd-ning. Disse faktorene vil, sammen medtannlegen sin kliniske erfaring og kom-petanse, føre til at det sjelden bare er enbehandlingsstrategi som er den rette ihver kliniske situasjon.Man kan likevel grovt generalisere

posteriore tenner som trenger restorativbehandling inn i 3 grupper (se fig 1):

• Gruppe 1: Klar indikasjon fordirekte restaurering.

• Gruppe 2: Litt mer usikrebehandlingsvalg.

• Gruppe 3: Klar indikasjon forindirekte restaurering.

I gruppe 2 er valget ikke så åpenbart, ogbehandlingsvalget i disse kasusene dan-ner grunnlag for en viktig diskusjon.Eksempel på kasus i denne gruppen ertenner med behov for restaurering av enKl. II-kavitet som involvere 1 til 3 cus-per, post-endodontiske topprestaurerin-ger, samt oppbygging av moderat ned-slitte tenner.

I diskusjonen rundt valg av restaure-ringsstrategi er det flere påvirkendefaktorer som må vurderes, både på tann-,material-, pasient- og operatørnivå.

FORTS. NESTE SIDE

Fig. 1. Inndeling av tanndefekter etter behandlingsstrategi.

10

• Direkte restaureringsmaterialer er ba-sert primært på adhesjon og minimal-invasive prinsipp, hvilket redusererfaren for iatrogene skader på tann ogtilgrensende vev.

• Ved fullkroner er det vist at det fjernes67–75% av tannkronesubstansen.

• Tannsubstansbesparende teknikker kanredusere risikoen for pulpaskader ogandre biologiske påvirkninger.

• Adhesivteknikken har og gjort detmulig å bruke indirekte restaureringerav keram, metall eller kompositt (on-lays) uten å preparere etter invasivemakromekaniske prinsipp. Ulempen erat en del frisk tannsubstans også hermå fjernes for å unngå undersnitt ogfor å oppnå en anbefalt minimumsdi-mensjon okklusalt på 1,5-2,0 mm.

• Vanskelige forhold for fuktkontroll vedsementering av indirekte restaureingerkan i noen tilfeller føre til at vi i stedetmå velge en restaurering som blirsementert med makromekanisk reten-sjon. Eksempel på dette kan være sub-gingivale preperasjonsavslutninger påbakre tann i tannrekka, der kofferdamikke er mulig å applisere. Ved direkteteknikk kan man opprettholde fuktkon-troll ved subgingivale preperasjonsav-slutninger med kofferdam kombindertmed matrisebruk.

• Tenner med usikker endodontisk ellerperiodontal prognose, der tannen kanforvente å bli endodontisk behandleteller ekstrahert i nærmeste fremtid, vildet ofte være ønskelig å velge enmindre kostbar løsning. En direktekomposittfylling kan også væreenklere å gå gjennom ved kavumpre-parering, samt lettere å reparere etterrotfylling.

• Restaurering av ferdig endodontiskbehandla tenner:o Vanskelig å velge mellom en direkteeller en indirekte teknikk

o Ingen tilstrekkelig vitenskapelig

støtte for å velge det ene ellerdet andre.

o I mange situasjoner vil den rotfyltetannen være svært redusert med litegjenstående tannsubstans, og enindirekte restaurering med stabili-serende ferrule-preparering og evt.Stiftretensjon være nødvendig.

o Ved mindre substanstap der en ellerbegge randcristaene er bevart, kanen direkte-teknikk være et godt valg.

o Dersom begge randcristaene erfjerna (. 3 flater) er det en generellenighet i litteraturen om at cuspe-dekke er nødvendig for å hindre ensenere fraktur av det gjenståendeveggene.

Materialtekniskeforhold• Direkte restaureingsmaterialer kan imange tilfeller ha dårligere mekaniskstyrke i forhold til indirekte materialeri mage situasjoner, og dermed værekontraindisert i situasjoner med foreksempel stort substanstap og kraftigeeller parafunskjonelle bittpåvirkning.

• Direkte resin-baserte fyllingsmateri-aler vil ha en polymeriseringskrym-ping under herding som kan føre tilstress-spenninger i tann-fyllingskomp-lekset, mikrolekkasjer langs fylling-skant, postoperative symptomer ogsekundærkaries. Dette vil medførermer tidskrevende lagteknikk, der farenfor innbakte luftlommer og spalter erstor. Ved bruk av indirekte teknikkslipper man dette problemet.

• Å restaurere en tann direkte i munnener utfordrende med tanke på riktiganatomisk utforming og estetikk. Tetteog riktig plasserte kontaktpunkt motnabotenner er viktig, men kan værevanskelig å oppnå, spesielt ved bredeog dype approksimale kasser deravstanden til nabotannen er stor.Dersom dette ikke er mulig ved bruk

11

av matriseteknikk, vil en direkteteknikk være kontraindisert. Mang-lende støtte for matriseholder er ogsåen kontraindikasjon for direkte tek-nikk.

• Indirekte arbeid er mer tidkrevende, ogen må ofte gå veien om flere behand-lingsseanser og midlertidige restaure-ringer. I tillegg er den initiale kost-naden forbundet med indirekte fyl-lingsterapi betydelig høyere enn veddirekte teknikk.

• En indirekte løsning er ofte vanskelig åreparere. Reperasjon av skader somfrakturer og sekundærkaries i sambandmed for eksempel keramiske restau-reinger blir ofte ikke tilfredsstillendemed tanke på bingingsstyrke ogestetikk, og fører ofte til en utskiftningav hele restaureringen. Kompositt-res-taureringer kan i stor grad repareresmed nytt materiale med påfølgendeforlenget levetid.

Pasientrelaterteforhold• Kostanden for pasienten har vist seg åha stor innvirkning på valg av terapi.Den relativt store initiale kostandenforbundet med indirekte restaureringerkan i noen tilfeller føre til at denne for-men for terapi blir valgt bort. På denandre side kan pasientens estetiskepreferanser føre til at indirekte kera-miske restaureringer blir valgt fremfordirekte restaureringer. Dette fordi bådetilfredsstillende anatomi og fargeny-anser er lettere å oppnå ved indirekteteknikk.

• Andre pasientrelaterte forhold somalder, oral hygiene, helsestatus, kostva-ner, salivasekresjon, fluorbruk og tid-ligere karieserfaring kan også i mangetilfeller være med på å påvirke behand-lingsvalget, men har vist seg å hamindre betydning enn pasienten sinøkonomi.

Operatør-relaterteforhold• Tannlegen sin alder, kjønn, erfaring ogpraksistype kan også påvirke behand-lingsvalget. Kanskje litt overraskendeviser det seg at eldre tannleger har enlitt større tendens til å legge direktekompositt i posteriore restaureringerenn det de yngre kollegaene har.Kvinner legger mer direkte restaure-ringer enn menn.

• Gode erfaringer med den ene ellerandre typen behandling gjør også atman ofte har lett for å velge dennebehandlingen.

• Likedan vil praksisfilosofi med mini-mal invasiv, og/eller estetisk, og/ellermetallfri praksis kunne påvirke valg avterapiform.

• I tillegg vil nasjonale retningslinjer ogfinansielle støtteordninger være medpå å påvirke tannlegen sitt behand-lingsvalg.

OppsummeringValg av ideell restorativ behandling iposteriore tenner er i mange tilfellerutfordrende og vanskelig. I førsteomgang bør tannlegen tenke minimalinvasivt og biologisk, og dermed flyttedet tradisjonelle fokuset på holdbarhet avrestaureringen over på selve tannen sinlevetid. Det overordna målet må være åutsette eller forsinke den såkalte «re-restaureingssyklusen», også kalt tannensin «dødssyklus».Førstevalget bør derfor være det minst

invasive alternativet, nemlig direktekompositt. Det er i dag ingen restrik-sjoner i forhold til størrelsen på kompo-sitt-restaureringer, verken i litteratureneller fra produsentene. Er det derimotbehandlingstekniske vanskeligheter,store estetiske krav eller nærvær avkraftige og parafunksjonelle bittpåvirk-ninger, bør indirekte restaureringervelges.

12

Vi er spesialister på IT-drift av tannlegekontorog er sertifisert på Opus

Helsedata Sør er sertifiserttekniker på Opus – se dereshjemmeside. Spesialisert påNorsk Helsenett, lokalt nettverk,betalingssystemer etc.

Alt fra oppdateringer, backup,drift og sikkerhet av dine data

www.helsedatasor.no e-post: post@helsedatasor.no

Ring Bjørn Øivind Johansenfor konsultasjon.

95 42 94 01

Helsedata Sør er din lokalekontakt for alle dine IT-behov.

Vi tilbyr IT-tjenester tiltannlegekontor fra Arendaltil Søgne.

TimebasertIT-support til890 kr inkl. moms.

Du betaler kun fortiden vi er der!

Som leder av fagnemnda ble jeginvitert til forum for etterutdanningfor å få nye innspill og knyttekontakter som kan bli nyttige ivårt lokale kurs virksomhet.En del var lagt opp som gruppe-arbeid og en avslutningsdel varlagt opp som orientering der akti-vitet i lokalforeningene var hoved-tema.

Emner som ble diskutert i grupper varkurskontaktenes roller og hvilke opp-gaver som må løses. Ideen om en digitalressursbank skal NTF jobbe videre med.Tanken bak dette er å lage en fellesdatabase for all landets lokal foreningersom samler aktuelle forelesere til lokalekurs der all kontakt informasjon, tema ogreferanser fra tidligere kursmottakere vilvære tilgjengelig. Blir dette en realitet,vil det bli et meget nyttig arbeidsverktøyfor fremtidige kurskontakter.Vider ble det diskutert samarbeid med

kommersielle aktører innen dentalbransjen.

Hvilke roller har disse i forhold tillokalforeningen?

• Utstiller• Medarrangør• Arrangør

I den obligatoriske etterutdanning blirkurs holdt av kommersielle aktører kre-ditert med timer etter søknad til NTF.Timetallet blir redusert med 30% ogkursene legges ut i 100 timers kvoten.

Retningslinjene for obligatorisketterutdanning er:

• 150 timer registrerte kurstimer over5 år

• 100 timer godkjent av NTF, hvorav50 timer kan registreres som egen-aktivitet. eks som lesing avfaglitteratur og deltakelse i forenings-arbeid.

Det ble presentert en statistikk for regis-trerte kurstimer på 4599 aktive tannlegersiste 5 år.

Oversikt 2010-15200 timer eller mer .. 787 tannleger150 – 199 ................. 583 «100 – 149 ................. 772 «50 – 99 ..................... 803 «25 – 49 ..................... 451 «0 – 24 ....................... 535 «0 ............................. 668 «

I Vest-Agder var det registrert 163 aktivetannleger i perioden 2010 – 15 i denneundersøkelsen.

13

FORTS. NESTE SIDE

Kursreferat

Forum for etterutdanningHolmen fjordhotell 2.–3. juni 2015

14

Prosentandelen utgjør andel tannlegermed eller uten registrerte kurs timer.

Sektor Reg. kurs timer 0 kurs timerOffentlige 89% 11%Privat 82% 18%

I begge undersøkelser er det stor sann-synlighet at det foreligger en underregis-trering. Jeg vil minne medlemmene om ågå inn å registrere gjennomført kursti-mer. Dere må logge dere inn på «minside» på NTF’s side. Der finner dere en

liste over avholdte kurs hvor dere kanetterregistrere deres kursaktivitet.NTF sentralt jobber aktivt med et

automatisk registreringssystem som vilgjøre en manuell registrering overflødig.Dette er noe fram i tid.Husk at ved påmelding til lokale kurs

vil registering av kursdeltakelse skjeautomatisk ved påføring av NTFs med-lemsnr.

Tor Erling JahnsenKurskontakt VATF

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81Henrik Wergelands gt. 50B

Postboks 384, 4664 KristiansandE-brev: post@gpartner.no

TRYKKSAKERDIGITALTRYKK

FARGEKOPIERING� Tekstredaksjon � Layout � Produksjon

� Trykksaker � Brosjyrer � Timekort� Scanning � Bildebehandling

15

Lokal IT-partner for tannlegekontorer!

Vi har gjennom mange år bygget opp solid kompetanse rundt tannlegersIT-løsninger. Opus og Digora er produkter vi kjenner svært godt, og vi harogså jobbet mye med andre produkter for digital røntgen. Vi bistår ogsåmed oppsett av sikre løsninger for internett, epost og hjemmekontor.

Vi leverer servere, PC-er, skrivere og annet datautstyr, og har dennødvendige kompetansen for å ta det totale ansvaret for IT-løsningene.

Vi har en rekke kunder blant tannlegekontorene på Agder, fra de allerstørste med over 30 PCer og flere lokasjoner, til de minste med et fåtallmaskiner.

Kontakt oss for referanser!

Systempartner ASDronningens gt. 12 - 4610 KristiansandTlf. 38 12 54 10 - Fax 38 12 54 11

Kontaktperson: Øystein HareideTlf. 91 10 75 43 - E-post: hareide@systempartner.no

www.systempartner.no

16

Store komposittfyllingar –Ekstremsport eller forsvarlegbehandling?Ved Torgils Lægreid, Tannlege i privat praksis/Seksjonsovertannlege UiB

Kva alternativ har vi?Direkte teknikk:• Kompositt• Glassionomersement• (Amalgam)

Indirekte teknikk:• Gull• Keramer• Kompositt• Kroner• Cad-Cam

Direkte kompositt:Fordeler:• Minimal invasiv prosedyre• Akseptabel estetikk• Godt tolerert av pulpalt ogperiodotalt vev

• Liten atagonist-slitasje• Lett å reparere• Ein behandlingseanse• Relativt liten kostand

Indirekte kompositt:Stort sett samme eigenskapar som direk-te kompositt, men utan krympningspro-blematikken. Krever også lengre/fleirebehandingseansar, og fjerning av under-snitt. KostbartLite å hente på holdbarhet i forhold til

direkte kompositt (Thordrup et al. 2006)

Gullinlegg/-dekkinnlegg:Ulemper:• Lite estetisk tilfredstillande• Krevjande teknikk• Vanskelig midlertidige restaureringer• Kostnad• Vanskeleg å reparere• Holdbarhet gull:o Chana et al. (2000): Conclusion:Resin-bonded alumina-abraded typeII cast gold alloys can be success-fully used to restore both anteriorand posterior tetth and were associ-ated with an estimated 89% survivalprobability at 60 months.

o Nohl et al (1997): Forty-eightpatients, aged 11 to 71, were treatedwith a total of 210 cast metalveneers over a period of 56 months.Twenty-tree of the restorationsfailed, resulting in an overallsuccess rate of 89%.

Keramiske innlegg/dekkinnlegg:Fordeler:• Unngår skrumpning, mindre kantfeil• Estetisk og fargestabilt• Biokompatibelt• Liten bakterieadhesjon• Liten slitasje• Vevsbesparende

17

Ulemper:• Sprøtt/uelastisk materiale• Antagonist-slitasje• Presisjon og suksessrater er littdårligere enn gullinnlegg

• Krever plass okklusalt• Teknikksensitivt for både tannlegeog teknikker

• Vanskelige midlertidige restaureringer• Kostand• Vanskelig å reparere

Holdbarhet keramer:• Krämer & Frankenberger (2005):Conclusion: IPS Empress inlays andonlays demonstrated to be successfulafter 8 years even in large defects(failure rate: 8%). Neither the absenceof enamel margins, nor cuspal replace-ment significantly affected the qualityof the restorations.

• Van Dijken & Hasselrot (2010): In 121patients, 252 coverages (IPS Empree)were placed. The ceramics wereevaluated yearly by modified USPHScriteria during 15 years. Fifty-five of228 coverages (24,1%) failed. Logisticregression indicated three significantpredictors for failure of the coverages:gender and parafunctional habits ogthe patient an non-vitality of the tooth.

CAD-CAM:F.eks. CEREC, Procera, Lava

Fordeler:• Tidsbesparende• I utgangspunktet fabrikkproduserte«feilfrie» materialer

Ulemper:• Utfordrende etablering avokklusale relasjoner

• Dyrt utstyr.

KRONER:• Pjetursson BE et al. A systemic reviewof the survival and complication ratesof all-ceramic and metal-ceramicreconstructions after an observationperiod of at least 3 years. Part I: Singlecrowns. Clin. Oral implants Res. 2007;18: 73-85.o Estimert 5 års overleving- Keramiske krone: 93,3%- MK-kroner: 95,6%

• Posteriore helkeramiske og MK-kroner: 68-76% tannvev fjerna.

• Anteriore helkeramiske ogMK-kroner: 63-72% tannvev fjerna.

CAD-CAM KOMPOSITT:• LAVA Ultimate (3M)o Resinbasert nano-keramo Høgt herda og fylt kompositto 80 vekt% uorganisk keramisk fillereo 20 vekt% organisk polymero Mekanikse egenskaper meirmot kompositt

o Færre kantfeil ved fresingo Ulike fargero Enkel adhesjon ved for eksempelsjøladhererande resinsement

o Lett å justere og reparere• Vita Enamico Polymerinfiltrert keramisk nettverko 86 vekt% uorganisk keramisk delo 14 vekt% organisk polymero Mekaniske egenskapermellom keramer og kompositt

o Færre kantfeil ved fresingo Ulike fargero Enkel adhesjon ved for eksempelo sjøladhererande resinsement

FORTS. NESTE SIDE

18

BEHANDLINGSVALG:LAG PLANSJE!!!!!!!

Van Nieuwenhuysen et al.: «Long-termevaluation of extensive restorations inpermanent teeth: (Journal of Dentistry2003)»:

Median overlevingstid:• Kompositt: 7,8 år• Amalgam 12,8 år• Krone 14,6 år

«….extensive amalgam restorations butnot composite restorations can be used asan appropriate alternative to crowns, withdue consideration to the longevity of therestoration.»Opdam et al.: «Longevity of Posterior

Restorations: A Systemic Review andMeta-analysis.» (Journal of DentalResearch 2014:«The outcome of the present study

confirm that larger restorations have ahigher risk of failure, since everyextrasurface included in a restoration incre-ases the risk of 30-40%.»

• Pasienten sitt kjønn hadde en signifi-kant sammenheng med fyllingsover-levelse.

• Fyllingen sin størrelse hadde ingensignifikant sammenheng med holdbar-heten

• Postoperative problem var litefratredende

• Nesten 30% av fyllingene manglaemalje i deler av sin cervikale avslut-ning, men dette hadde ingen signifi-kant påverknad på holdbarheten.

Belli et al.: «Mechanical fatigue degra-dation of ceramic versus resin compo-sites for dental restorations» (DentalMaterials 2014:

«Apart from the zirkonium oxide andthe lithium disilicate ceramics, resincomposite generallyshowed better off(utmattingsresistent) after 10.000 cyclesthan the fluorapatite glass-ceramic andthe feldspathicporcelain. Resin compo-site restorations may be used as en equi-valent alternative to glass-rich-ceramicinlays regarding mechanical perfor-mance.»

Kujis et al.: «A comparison of fatigueresistance of three materials for cusp-replacing adhesive restorations” (Journalof Dentistry 2006):«The results of this study suggest that

ceramics, indirect resin composite anddirect resin composite restorations pro-vide comparable failure modes in case offracture, although the indirect restorati-onstend to fracture more cohesively thanthe direct restorations».

Hurst D: «Indirect or direct restorationsfor heavily restored posterior adultteeth?» (Evidenc Based Dentistry 2010):«There is no high quality evidence that

supports or rejects the practice of placinga crown or onlay on a vital posteriortooth rather than a composite oramalgam restoration to ensure longertooth survival.»

Direkte restaureringer:• I utgangspunktet alle typer kaviteter• Inkludert:o Endodontisk/periodontaltuskre tenner

o Erosjons-attrisjonskasus, spes.unge pasienter

• Mangel på cervikal emalje: einkontraindikasjon?

• Andre faktorer:o Vanskelige tørrleggingsfunksjon

19

o Dårlig innsyno Dårlige forhold for lysherdingo Utilstrekkelig polymerisering

Kofferdam:• Dokumentert bruk siden 1864• Redusert luftfuktighet rundt tanna• Hindrer aksidentiell saliva- og blodsøl• Hindrer aspirering av instrument• Godt akseptert av pasienter• Fobi-pasienter føler seg treygge• Ulike meninger om nytteverdien.• Kliniske utfordringero Bakerste tanno Trange dentale mellomromo Subgingival prepareringo Synleg papillær gingivao Pusteproblemo Uttørking

Anatomisk form=korrekt kontaktpunk(sjekk nett bilde av dette)

Dietrich et al. 2000: «Inflence of dentinconditioning and contamination on themarginal integrity of sandwich classIIrestorations» Creative Dentistry 2000«Sandwich restorations seem to be

less sesitive to contamination with salivaand blood.»

Fleire materialer i samme fylling:• Sandwichteknikk med GIC• Flow-kompositt som liner?o Låg E-modulo Stress-absorpsjono Ulempen er stor polymeriserings-krympning

Post-endodontiske restaureringer:Fedorowicz Z, Carter B, de Souza RF etal.: «Single crowns versus conventionalfillings for the restoration of root filledteeth»:

Cochrane Database Syst Rev.2012;5:CD009109:«There is insufficient evidence to

determine whether a conventional fillingsuch as composite material is more effec-tive than full coverage for the restorationof a root filled pre-molar with insuffi-cient coronal tooth structure.»

El Ayouti et al.: «Inflence of cuspcoverage on the fracture resistance ofpremolars with endodontic accesscavities.» (Int. Endod. J. 2011 Jun;44(6):543-9):«Cusp reduction and coverage with

direct composite restored the fractureresistance of endodontically accessedpremolars; the fractureloads were com-parable to that of intact teeth. After cuspreduction, remaining wall thickness (1, 2or 3 mm.) did not influence the fractureresistance of premolars restored withcomposite.»

Scotti et al.: «Influence of adhesivetechniques on fracture resistance ofendodontically treated premolars withvarious residual wall thicknesses»(Prosthet. Dent. 2013 Nov; 110(5): 376-82):«In specimens with a cavity wall

thickness >2 mm., direct intracuspalcomposite resin restorations supportedby a fiber post achieved comparablefracture resistance. With a residual wallthickness <2 med mer, only cuspalcoverage with or without a fiber postpro-vided satsfactory fracture resistance.»

Opdam & Roeters: «The effectivenessof bonded composite restorations in thetreatment of painful, cracked teeth: six-month evaluation.» (Operative Dentistry2003):

20

• En uke etter restaureringen:30% symptomfri.

• 5 uker etter restaureringen:62,5% symptomfri.

• 6 mnd. etter restaureringen:75,0% symptomfri.

Ingen stat.sign. forskjell med eller utencuspedekke.

Sinkoksid-eugenol (ZEUG) og IRM ..Eugenol :• Redusert bindestyrke til dentin etter eugenol-behandling (Koch et al. 2013)

• Selvetsende adhesiver mer sårbare enn ets-og-skyll (Carvahlo et al 2007)

• Klinisk relevant? Neppe. Andre årsaker til redusert bindestyrke?

Eugenol-frimaterialer:• Cavit, Tempi, Coltosol, DuoTEMP(Sinkoksidbaserte, men uten eugenol)

• Clip, Telio CS Inlay/onlaykysherdende

• Glassionomercement? (Opak, mulig å fjerne uten å skade tannsubstans?)

Vitenskaplige konklusjoner:Hemmings, Darbar & Vaughan, J.Prosthet. Dent. 2000;83:287-93:«The study evaluated the outcome ofcom posite restorations placed at anincreased dimension of occlusion (1–4mm. Posteriorly) in patients with severetooth wear localized to the anteriormaxillary or mandibular tetth. Follow-upof 30 months showed a success rate of89,4%. Patient satisfaction reported asgood.

Poyser et al., J. Oral Rehab.2007:34:361-76:«This prospective clinical trial evaluatedthe performance and patient satisfaction

of 168 direct composite restorations bon -ded to the worn anterior dentition of 18patients. One hundred and six of theserestorations were placed on the mandi-bular anterior tetth. The restorationsincreased the anterior occlusal verticaldimension betwwen 0,5 and 5 mm andthe posterior occlusal contacts wererestored after 2,5 years. Complete failureoccured in 6% of the restorations.Patient’s acceptance to the technique wasgood.

* * *Som en siste og endelig konklusjon;kompositt funker.

AB

21

Titan/porselen

Zirconia/porselen

Gull/porselen

Mandal TannteknikkTlf + 47 38 27 27 50 Mob + 47 91 57 22 27 e-mail: torstein@mantann.no

Mandal Tannsenter Leirvollen 1A, Pb 338, N-4503 Mandalwww.mantann.no

Kontakt oss for priser og levering.Tanntekniker Torstein Wremer

ark

Rekl

ameb

yrå

Mandal TannteknikkTlf + 47 38 27 27 50

22

• Av gresk «keramos» = brent jord• Er en forbindelse av metalliskeelementer (f.eks, Al, Ca, Li, Mg, K, Na,Sn,Ti, Zr) og ikke-metalliske elementer(f.eks,Si,F,B,O)

• Porselen er et keram som ogsa har englassmatrise og en eller flere krystal-linske faser (f.eks, leucitt).

• Alt porselen er keramikk, men ikke allkeramikk er porselen.

• Monolittiske zirconia kroner har ingenglassmatrise og er derfor ikke etporselen

• Keramer har høy trykkstyrke, men lavstrekkstyrke

Preparering for adhesiv protetikk bør tilstrebe:• å bevare mest mulig tannsubstans• mest mulig emaljeundestøttelse for res -tau reringen, hvis mulig kun rue opp deflater som skal involveres

• å runde av alle skarpe interne kanter oghjørner for best mulig intern passform.

• å vurdere innførselsretningen nøye, ogvelge de flater som skal inngå i prepare-ringen slik at undersnitt unngas.

• å revidere fyllinger og fore opp under-snitt, fremfor å preparere dypere.

• en prepareringsavslutning som sparermest mulig emalje.

Eksempler på sementer og hvilke brukes til hva:• Kjemisk herdende: Panavia 21 (Ku ra -ray), C&B (Bisco), Superbond (Sun Me -di cal), Multilink, & Ivoclar & Vi va dentq Lite antall farger/tykt porselen

• Dual-herdende: RelyX Ultimate (3M& -ESPE), Variolink II (Ivoclar Vivadent),Nexus 2 (Kerr), Panavia F-2.0 (Kuraray)q stort antall/tynt og tykt porselen

«Vellykket anvendelse av disse materialene vil være avhengig av behandlers evne til åvelge riktig materiale, produksjonsteknikk, og sementering- eller bondingprosedyrer.»(Conrad et al., Current Ceramic Materials and Systems with Clinical Recom men dations:A Systemic Review.)

Dekk-keramer Kjernekeramer

IPS e.max,Ivoclar-Vivadent

Feltspatkeram Glasskeram Oksidkeram

Fortress, Myron Int

Noritake, Noritake Dentsupp Ltd.

IPS Empress,Ivoclar-Vivadent

Finesse, Dentsply

LAVA, 3M ESPE.DC Zircon,DCS Dental

Procera,Nobel Biocare Denzir, Denzir

Keramer, en pitteliten oversikt

KLINISK INNDELING

23

• Selvadeherende: RelyX Unicem,SpeedCEM (Ivoclar Vivadent), MaxCemElite (Kerr), Breeze (Pentron) q Liteantall farger, kun ved «kroner».

• Lysherdende: Variolink Veneer (IvoclarVivadent), Choice 2 (Bisco), RelyX

Veneer (3M&ESPE) q stort antallfarger/tynt porselen.

Adhesiv Sementering: Følg produsentensbruksanvisning, ta ingen snarveier.

Ordinære vakttider i helger, høytids- og helligdager kl.11–13

Juli .................................................04.07.-05.-07. ................................. Gitanjali Pathak Siren Jessen11.07.-12.07. .................................. Jeanette Torjesen May Brit Sandtveit18.07.49.07..................................... Vegard Tronstad Wenche Tveit25.07.-26.07. .................................. Petar Uzunov Charlotte Andersen

August01.08.-02.08. .................................. Dror Yacov Monica Olsen08.08.-09.08. .................................. Inga Ziliskaite-P. Silje Hugdahl15.08.-16.08. .................................. Torunn Bakken Wenche Moland22.08.-23.08. .................................. Ragnar Bjering Finete Ahmetaj29.08.-30.08. .................................. Gurprem Buttar Siren Jessen

September05.09.-06.09. .................................. Sayed Dabestani Monica Olsen12.09.-13.09. .................................. Per Emil Estrup Wenche Tveit19.09.-20.09. .................................. Divya Jain May Brit Sandtveit26.09.-27.09. .................................. Susanne Løvdahl Charlotte Andersen

Oktober03.10.-04.10. .................................. Vesna Karabeg Silje Hugdahl10.10.-11.10. .................................. Kristian Nilsen Wenche Moland17.10.48.10..................................... Gitanjali Patha k Finete Ahmetaj24.10.-25.10 ................................... Jürgen Rockmann Charlotte Andersen31.10.-01.11. .................................. Knut Skarpeteig Siren JessenNovember07.11.-08.11 ................................... Susanne Løvdahl Wenche Tveit14.11.-15-11................................... Vegard Tronstad May Brit Sandtveit21.11.-22.11. .................................. Petar Uzinov Silje Hugdahl28.11.-29.11. .................................. Dror Yacov Monica Olsen

Desember05.12.-06.12. .................................. Inga Ziliskaite-P. Finete Ahmetaj12.12.-13.12. .................................. Ragnar Bjering Wenche Moland19.12.-20.12. .................................. Torunn Bakken Charlotte Andersen25.12. 1. juledag ............................ Gurprem Buttar Siren Jessen26.12. 2. juledag ............................ Sayed Dabestani Silje Hugdahl27.12............................................... Per Emil Estrup Wenche Tveit

NB. Dersom tannleger ønsker å være med på vaktordningen må dette meldesifra til Ingunn J. Hansen i god tid før neste vaktår, og gjøres hvert år.

Tannlegevakten 2015

24

30 år:

Eva Hasund Født: 12.07.1985Holbergsgate 184614 KRISTIANSAND S

Andrea Bergh PettersenFødt: 12.06.1985Varbakgaten 174550 FARSUND

Vegard Tronstad Født: 02.06.1985Tannlege Erlend Ribe ASFestningsgata 394611 KRISTIANSAND S

Aleksander ØieFødt: 11.09.1985Søgne tannklinikkRådhusgata4682 SØGNE

40 år:

Haydith Teran FossheimFødt: 23.05.1975Spjotnesveien 174645 NODELAND

Pernille NæsseFødt: 01.08.1975Bronseveien 44629 KRISTIANSAND S

Hilde ReiersenFødt: 08.04.1975postboks 7555 Dvergsnes4639 KRISTIANSAND S

50 år:Siri Kathrine Sanne Født: 01.09.1965Tannlege Siri K. SanneJonstonsgate 34514 MANDAL

Gunn T Opstad WatneFødt: 29.08.1965Hobbesland4596 EIKEN

60 år:Per KvinlaugFødt: 12.05.1955Lillefjell Terrasse 594619 MOSBY

Kirsten Øksnes RoFødt: 21.08.1955Terneveien 104621 KRISTIANSAND S

Stein R SørensenFødt: 12.04.1955Tannlege Stein R. Sørensen ASBryggegata 384514 MANDAL

65 år:Egil LindFødt: 25.09.1950Tannlege Lind ASBarbros gate 144550 FARSUND

Jubilanter Vest-Agder Tannlege -forening gratulerer:

25

70 år:Per-Michael AndreassenFødt: 22.07.1945Postboks 174501 MANDAL

Johs EideFødt: 09.05.1945Ragnhilds vei 5 C4633 KRISTIANSAND S

75 år:

Ellen Marie Årstad Calisch Født: 13.09.1940Pb 5505 Voiebyen4677 KRISTIANSAND S

Kåre Haugen Født: 18.08.1940Rauliveien 484400 FLEKKEFJORD

26

Telefon 38 14 80 60 – Mobil 97 59 16 84

Vi takker våre kunder for et godt samarbeid og ønsker dere

alle en fantastiskgod s mmer!

27

Spesialister i Vest-AgderEndodonist:Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 134550 FarsundTlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Tannlege Claus Ungerechts Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Cesar Ariastam Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Arash SanjabiKnobel Atkinson TannlegesenterTorsbyvegen 18, 4700 VenneslaTlf. 38 15 54 40

Oral kirurgi:Tannlege Bård Alvsaker Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10E-post: post@tannlegenordmo.no

Christoph Mike Ziegler Solbygg TannlegesenterBarstølveien 36a4636 KristiansandTlf. 38 70 38 38E-post: post@solbyggtannlegesenter.no

Tannlege Katja Franke Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Protetikk:Tannlege John NordmoNordmo Tannlegesenter Industrigata 4PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 134550 FarsundTlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Periodonti:

Tannlege John ØydnaVestre TannlegesenterVestre Strandgate 424612 KristiansandTlf. 38 12 06 66E-post: fellespost@vestretannlegesenter.no

28

Vi ønsker alle våre kunder

god sommer!

Festningsgt. 34Postboks 8, 4661 Kristiansand STlf. 38 05 84 50 - Fax 38 05 84 51E-post: post@agdertannteknikk.no

� Porselen/gull krone/bro� Zirkonium krone/bro� Empress krone/fasett/innlegg� Morrison/innlegg

� Implantatarbeider� Kombinasjonsarbeider� Alt i proteser� Fargeanalyse

AGDER TANNTEKNIKK ASGrafisk Partner - Kristiansand

29

For lang tid sidan.... Ved Vigleik Frigstad

Kjære lesar!I nummeret av VATF nytt som kom før jul var det tatt inn eit referat fråmøte i Kristiansands Tandlægeforening skriven av sekretæren ogvaraformannen Norman Just datert 20/1-1912. Når neste referat fråmøtene ikkje blei skriven før den 18/1-19, etter sju år, så er det ikkjerart at overskrifta til dette referatet er denne:

Slaphed – slaphed – og atter slaphedOrdsproget «Kommer jeg ikke i dag saakommer jeg i morgen» er kjendegtegnetpå den fart, hvormed alting drives her paaSørlandet.- I stedet for at det burde hede:«Hvad du kan gjøre i dag, det skal duikke utsætte med til i morgen.» – Hele 7aar er forløbne siden jeg som sekretærden gang hadde Protokollen i min haandog ikke et referat fra møterne er skrevne.Og vi har dog hadt møter, til dels betyd-ningsfulde møter, hvilket ikke skal kunnesiges kan sees af Protokollen. Jeg ser etpar blade er revne ut af protokollen.Hvorfor og af hvem vet jeg ikke.- Menjeg vil at alt skrives her og slaaes fast atdette er ikke den rette vej at gaa. Der maafart i tingene. Vi maa seile for fulde seilog i aapent og friskt farvand.- Ca 20møder er i alle disse aars løb afholdte ogadskillige saker er gjennemførte. Vi harfaaet erfare at enighet gjør sterk.Arne Sejersted, Due-Tønnesen, Aksel

Danielsen og Bjarne Reichborn Kjenne -rud har vexelvis været Formænd ogTryg ve Thorkildsen den hele tid sekre -tær.Byen har faaet sin egen Skole tand kli -

nik med collega Køhn som Klinik be sty -rer. Militærtandlægespørgsmaalet er ryk -

ket adskillig nærmere sin løsning, idet enflerhet af Landets Tandlæger har gjorttjeneste i Neutralitetsværnet under kri -gen, mange med officers grad. – Den8/11 1918 hadde vi besøg af tandlægeKaare Kaasen D.D.S. Kristiania, somholdt foredrag om Broarbeider. Fore dra -get blev holdt på Klubben hvor v i og saavar samlet til en hyggelig og belevet fest.Pristariffen er gjengtagne gange forhøietsom følge af dyrtidens tryk. BjarneReichborn Kjennerud har solgt sin forret-ning til Tandlæge Sverre Svendsen.Brød rene Kjennerud er gaaet over i an -nen stilling, og er sluttet som tandlæger.Fredag 17. Januar 1919 afholdtes Gene -ral forsamling i Klubben hvor jeg under-teg nede her, valgt til Formand og SverreSvendsen til sekretær.

Kristiansand S 18/1 1919

Norman Just

30

Ingen overvektige skuleborn i indre Agder på 1930-talet Ved Vigleik Frigstad

I dag er det eit stort folkehelse-problem med alt for mange over-vektige heilt ned i barneskulen.Dei første tiåra av 1900-talet oglangt opp i -50 åra var det tuber-kulosen, som var den store folke-sjukdomen. Ved massiv innsatsav stat og kommunar medskjerm bildeundersøking av allebusette og vaksinering, kom densjukdomen under kontroll. Det blirkanskje verre å få ned talet påovervektige. Som det går fram avundersøkinga til distriktslegeA.Ørbeck var det ingen overvek-tige då, derimot noen undervek-tige.

I åra 1930-1940 tenestegjorde A. Ørbecksom dikstriktslege i Vegusdal distrikt,som omfatta dåverande Vegusdal ogMykland kommunar i Aust-Agder. Hanvar ein ung og energisk lege som midt påtrettitalet gjorde ei helseundersøking isitt distrikt, som ved undersøkinga ut -gjor de 1556 personar. Det var detdistriktet med færrast folk i fylket og nårdet var tradisjon den tida å søke legehjelpbare når det var høgst nødvendig, fekkhan tid til å gjere ei omfattande helse-undersøking.

I rapporten etter undersøkinga står det:1. Miljøundersøkelse paa tuberkulose avhele distriktets befolkning

2. Alm.Kostholdsundersøking i distriktet3. Kostholdsundersøkelse bland skole-barn

Av den samlede befolkning er 1516 indi-vider undersøkt med Pirquets reaksjon.Av disse reagerte 820 positivt , 696negativt, mens 40 av forskjellige grundeikke blev undersøkt. Av befolkningenreagerte saaledes 55% positivt. Under -søkelsen fortsettes med røntgengjennem-lysning av alle positive.Det almindelige kosthold er ikke fun -

det aa være utilstrekkelig, men deri motsærdeles enkelt og variasjonsløst. Hos100 personer undersøktes urinen paa C-vitaminer og der konstatertes i 85% en Cvitaminmangel i ernæringen

Av 242 undersøkte skolebarn hadde124 idealvekt, 76 normalvekt og 42under vekt.

Pirquet undersøkinga viste såleis atover halvparten av folket var anten blittsmitta og resistente mot TBC, eller aktivtsjuke. Rtg. undersøkinga ville så vise denaktuelle situasjonen. Tuberkulosen var i1930- åra den store folkesjukdomen somtok mange unge liv. Ikkje uten grunn bleiLandeskogen Sanatorium starta i Byg -land i 1935 med tre fast tilsette legar, ogsame året var det òg tre tilsette legar påAren dal sjukehus! I 2009 var det om -kring 150 tilsette legar ved Sørlandetssykehus Arendal, og det er sikkert ikkjefærre i dag.Ørbeck skriv at kostholdet var enkelt

med lite variasjon. Det stemmer medmitt(f.1927) minne òg. Til middag vardet gjerne steikt flesk og kokte potetermed skalet på dei fleste kvardagane.Grisane var gjerne store og feite medmye feitt, som gav rikeleg med flòt sompotetene blei duppa i. Flòtet blei ofte

31

Vareutvalet i ein landhandel på Risdal i 1884 Ved Vigleik Frigstad

Tellef Gregoriussen, ein eldre brortil min farfar Vrål, starta landhandeli 1880-åra på Risdal i Mykland.Den tida handla dei fleste på«bok», det vil seie kvar gong deikjøpte noe skreiv han inn i einprotokoll kva for varer han leverte.Dette blei så stroken etterkvartsom kundane betalte, og det varmange som hadde problem med åbetale for seg. Fleire protokollarhar blitt tatt vare på, og eg har baretatt for meg tida frå 1.sept 1884 til

1. januar 1885. Dette burde gi eitrimeleg oversyn kva for ein land-handlar førte, og som folk etter-spurte.

Tellef Gregoriussen Risdal (1853-1911)starta landhandel i Austigard på Risdal ileigde lokaler i 1880-åra. I 1892 bygdehan eige hus i Sandhaug på Risdal, derhan dreiv landhandel til han døydde i1911, men butikken blei driven vidare avbroren Vrål.

blanda med mjøl til saus til duppe. Pågardane var det gjerne betre med økono-mien, så det kunne vanke både to og trefleskebiter, men på småbruka og hus -mannsplassane med store barneflokkarpå åtte ni , var det ofte dei måtte nøye segmed bare saus. På søndagen var detgjerne suppe kokt på salt kjøt med mederter og byggryn som ein viktig ingre-diens. Grønsaker var sjelden vare. Detkunne vere litt kokte gulrøter og kålrøterutover hausten. Mjølkeprodukter var ein viktig del av

kosten. På småbruk og husmannsplassarhadde dei som regel ei ku eller to, somkunne gi litt smør og mjølk til drikke tilbrødmåltidene. Brød i form av stomp varblitt vanleg i 1930 åra. Flatbrød ble detbrukt ein del av året rundt, og som flat-brødsoll, blanda i tallerken med skummasurmjølk som mellommåltid særskilt islåttonna. Graut kokt av havregryn ellerbyggmjøl, men òg av fin kveite som varein smakful variant. Grauten kunne etestvarm, men blei òg tatt med som kald-

graut i slåttonna når dei lå på skogen ellerheia og ikkje kunne gå heim for å ete.Kokt tytebærsylt vart standard pålegg påbrødskiva i alle heimar. Innhaldet av ben -zo syre gjorde at bæra var lette å lagre òguten fryseteknikk. Elles var ost avkumjølk vanleg, som knøost (mellom-fast), søtost(gome) mysost til smøring ogramost(gammelost). Nyplukka blåbærvar kjærkomen variasjon i juli-august,«grups», knust sammen med sukker. Med den store bruken av kokte

uskrelte poteter til middag var det uventaat det skulle vere mangel på C-vitamin,men vi må bare godta at slik ser det ut.Ikkje uventa var det ingen overvektigeborn på skulen, men derimot var det 17,3% som var undervektige. Dei fann du noki heimane med store barneflokkar iplassar og småbruk. Vi kan glede ossover at alle born med få unntak i dag kanete seg mette. Synd bare at så alt formange ikkje kan avpasse maten etter detsom trengst for å vekse og utvikle seg, oglever eit for stillesitande liv!

FORTS. NESTE SIDE

Brød 135 stk Smør 25 kg Kaffi 62,5 kg Flesk 37,5 kg+ Farin (sukker)26 kjøp uten 4,5 kgoppgitt mengde Humle

Gryn 27 kg Erter 4 kg Ris 7,5 kg Kandis (sukker) Raffinade (sukkerbitar)2,5 kg 0,25 kg., Ost 1 kg

Sammale rugmjøl, Nuppe mjøl Havre Brusflasker Petroleum(Parafin)4 sekkar og (sammale 2 sekkar 5 stk 26 liter190 kg byggmjøl) 1 stang lakrisi laus vekt 6 kg Sukkertøy

kr. 0,58

Tobakksrullar Lamper 4 stk laskuppel Halvsoler 4 par Bindsolelêr42 stk. Lampeglas 2 1 stk. kjøpt 4 gonger

Puntlêr kjøpt Hæljern 1 par Skoplugg Spiker 1 pk Hestskosaum 1 gang10 gonger 1 Nøste skogarn Nagler 1 e Hestesko 1 gang (4 stk.)

Fyrstikker 15 e Bukser 1 par Karder 1 sett Lerret 20 m Sytråd kjøpt 3 gonger

Verkens vev Kantband 3 m Krage 1 stk. Forkle 4 stk. Bomullsgarn 1, 5 kg1,8 m Stivelse 1 kjøp Seler 1 par Tørkle 1stk. Såpe kjøpt 2 gonger

1 kam

32

Sandhaug, Risdal, som Tellef Gregoriussen sette opp som kombinert landhandel ogprivat bustad i 1892. I dag fritidseigedom. Foto 2009

33

Kommentarar til varekjøpet Ingen fare for overvektigepå den kostenVi ser at det har blitt selt mye brød ogikkje eit gram med kveitemjøl, menrelativt store mengder med sammalerugmjøl. Det vil seie at i 1884 kan detikkje ha blitt baka noe større brød(stomp) i vår meining. Det kjøpte brødethar truleg blitt henta frå bakeriet påBlakstad, som då var starta. Rugmjølethar nok stort sett blitt brukt til flatbrød-baking eller graut. På dette tidspunkt serdet ikkje ut for at bakaromnar har vorevanlege i Øvrebygda. Men alt i 1891viser ei rekning frå firma Asbjørn Nilseni Arendal at Tellef har kjøp to sekkar«preussisk Hvede» à kr 20,- pr. sekk, såovergang til brød frå bakaromn var ikjømda. Smør har det gått ein god del av,og det tyder at mjølkeproduksjonen hosmange ikkje gav rom for kinning avsmør. Flesk blei det og selt, derimotikkje storfekjøt eller fårekjøt. Det kunnetyde på at grisefor var dyrt eller vanske -leg å skaffe i små mengder. Gryn, trulegbyggryn, gjekk det ein del av, men småmengder med ris og erter. Sukker varluksusvare, det blei kjøpt i smått, 0,5 kgvar det vanlege, men fleire kjøpte bare0,25 kg om gongen. Kandis (brunt suk -ker i fast form) gjekk det ein del av, mendet vanlege var 0,25 kg. om gongen, sådet var nok den tids luksus og godteri.Brus var komen i handelen og det bleiselt ei og ei flaske om gongen i perioden.Derimot blei det bare selt ei stang medlakris og bare ein gong står det oppførtsukkertøy for 58 ører.Tobakk i form av tobakksrullar var ein

del av daglegvarene. Den blei kjøpt imengder på heilt ned i kvartsrullar, mendet mest vanlege var ein halv- eller ein

heil rull. Tobakksrullen blei brukt til åtygge, men den kunne og karvast ogrøykest i pipe. Tobakk i form av snus,røyketobakk eller sigaretter blei ikkjeselt. Uten elektrisk straum var nok petro-

leum (parafin) i bruk rundt i heimane, ogvar ein nødvendig artikkel. Oljelamperog tilhøyrande glas var difor og ein delav vareutvalet. Folk var sjølvhjelpte på denne tida,

men det fanst personar som livnærde segbåde som skreddarar og skomakarar.Såleis var det i 1865 seks skomakarar ogseks skreddarar i Mykland ( Myklandkulturhistoruie 2009) Trass i det blei detselt utstyr for reparasjon av sko sompuntler, som var vanleg til halvsolar.Kvinnene tok seg av arbeidet med nål ogtråd, så særskilt lerret gjekk det ein delav, og verkensvev. Meir luksus var nokførkle, tørkle og kanteband, som var einliten artikkel. Elles finn vi og karder tilarbeidet med ulla, og mennene tronghestesko og hesteskosaum til å feste deimed.

Prisane For dei viktigaste daglegvarene, somsammale rugmjøl var kiloprisen kr.0,20.Det ser ut som han selde to typer brød,det eine kosta kr. 0,22 det andre kr.0,28pr. stk. Kaffi var ei viktig vare og denkosta kr1,70 pr. kg, og var nok alltidumalen. Smøret måtte du gi kr.1,84pr.kg. for, og flesket kr. 1,00. Sukkeretkosta kr. 1,20 for kiloen og tobakken detsame, kr. 1,20 for rullen. For parafinenmåtte du gi kr. 0,25 pr liter, men ei flaskebrus måtte du opp i kr. 0,60 pr. flaske.

FORTS. NESTE SIDE

34

VaretransportVaretransporten føregjekk i mange år medhest og slede om vinteren, og dåRisdalsbygda frå 1884 fekk veg som varfarande med hjul, med hjulreidskap som -marstid. Arendal-Evje vegen blei ikkjebilbrøytt før omkring 1928, så fram til dentid var hest og slede det einaste alterna-tivet om vinteren. Etter at jernbanen fråArendal blei opna fram til Blak stadstasjon i 1908, var det vanleg å hente postog varer der. Då Nils Belland star ta rute-biltrafikk omkring 1920 til byg da som -marstid, fekk hesten ein lei konkurrent.

Olav Vrålsen Frigstad (f. 1905) fortalde tilson sin Svein at han var med på varekøy-ring med hest frå Blakstad i oppveksten,etter at hans far Vrål tok over landhan-delen i 1911. Det var vanleg å bruke todagar ned og like mye opp att. Ved godtsledeføre kunne dei lesse 700-800 kg,men på vårparten lå det så mye hestelort ivegen at det gjekk så trått at dei måttelesse bare 400–500 kg!

Ingredienser:

Dressing:Saften av 2 lime1 ss sukker½ dl fish sauce2 ss soyasaus1/2–1 rød chili1 ss revet ingefær1 fedd hvitlø, knust med en bredbladet kniv på fjøla

Grønnsaker:1 issalat i tynne strimler1 rødløk i tynne båter1 tomatFrisk, finhakket koriander1 pakke minimais150 g kokte aspargesbønner delt i to

Kjøtt:400 g ytrefilet av oksesalt og pepper

3 ss solsikker- eller rapsolje til steking.Eventuelt jasmin-/basmatiris/nudler

1. Bland sammen ingrediensene til dres-singen og la den stå og trekke i en halvtime i romtemperatur. Juster styrkenetter din egen gane.

2. Vil du servere ris til salaten, så settover denne med en gang. Kokminimais og aspargesbønner i lett-saltet vann i 3-5 minutter, kjøl demned i kaldt vann. La dem renne av i ensil, og tørk dem gjerne litt på et rentkjøkkenhåndkle.

3. Del issalat, løk, tomat og koriander, ogbland sammen alle ingrediensene i enbolle. Vend inn dressingen og hasalaten på et fat. (Dressingen kan ogserveres ved siden av). Kjøttet leggesover senere, og litt av dressingen kanspares og helles over kjøttet også.

Thailandsk biffsalat (Yam nua)

Arves sommerhusmorsoppskrifter

35

4. Skjær ytrefileten i 1 cm tykke skiver,krydre med salt og pepper, og penslemed litt nøytral olje. Varm opp steke-panne/ grillpanne (evt. Grillen nå somdet er sommer) slik at den blir skik-kelig varm. Stek kjøttet raskt på hverside til det får fin farge og pen stekes-korpe. Dersom du ønsker det mediumstekt, slik som meg, snu kjøttet når denførste blodråpen kommer til syne.Kjøttet er ferdig når du igjen ser den

første bloddråpen. Ønsker du det mer«done»/godt stekt: stek 1 minutt ekstrapå hver side. La det stekte kjøttet hvilepå en tallerken før du deler filetski-vene i tynne strimler. Gni gjerne innkjøttet med til rå hvitløk, og dryppover litt lime etter at det er stekt. Detsetter veldig god smak.

5. Server kjøttet lunt.

36

Andre tillitsvalgte 2014

Styret i VATF 2014Leder:Mariann Saanum Hauge ......... E-post:mariann_hauge@hotmail.com

Nestleder/sekretær: Tonje Moen EckhoffKasserer: Susanne Løvdahl UTV-representant: Haydith Fossheim.Privat representant: Tore Syrtveit

1. varamedlem: Line C. Holtan

2. varamedlem: Pernille Næsse

FagnemndLeder: Tor Erling JahnsenStein Roald Sørensen John Øydna Varamedlem: Jon Olav Holmen

Klagenemnda:Leder: Siri Sanne................................. E-post: Siri-san@online.noMartin Harket Inger Abildsnes Kile

Kollegahjelp:John Øydna.......................................... E-post: john@vestretannlegesenter.no

Revisorer:Ellen Marie Calisch - Per Michael Andreassen

Redaksjonen VATF-Nytt:Redaktør: Arve Brekka........................ E-post: arvebrekka@gmail.comVidar Hammen

Valgkomité:Privat representanter: Susanne Hou Pedersen og Kirsten RoOffentlig representant: Mona Gjellereide

37

D E N T A L - L A B O R A T O R I U MMarkensgt. 45, Pb. 622, 4665 Kristiansand S

Telefon 38 02 21 98

Vi ønsker våre kundergod sommer!

Mandag 3. august åpner vi etter fellesferien.

Gamle og nye kunder ønskes velkommen til vårt spesialiserte laboratorium:

vi kan proteser, bittskinner og blekeskinner. Derfor konsentrerer vi oss om det.

Og om å yte service på høyt nivå, selvfølgelig– slik vi har gjort siden starten i 1930.

38

Plandent inviterer hele teamet til kurs i Kristiansand 8. oktober

Kompositt anno 2015

Hvilket bondingsystem er det beste? Hva skal jeg kunne kreve av mitt estetiske komposittsystem? Hvordan lages en stor klasse IV fylling i en central incisiv rasjonelt, med godt resultat? Hvordan oppnå god approximal kontakt og god okklusal morfologi ? Fordeler ved de nye Bulk Fill materialene?

Kurset berører nevnte spørsmål og flere til med et klinisk utgangspunkt. Teori blandes med kliniske kasus og det gis en rekke tips og tricks!

Jan Frydensberg Thomsen, dansk tannlege med privat praksis, nasjonal og internasjonal kursgiver. Kurset gir matnyttig kunnskap som kan benyttes på klinikken allerede neste dag.

Periodontal instrumentering med håndinstrumenter og sliping Et klinisk rettet kurs som hjelper behandleren til å dra mest mulig nytte av håndinstrumenter, utstyr og hjelpemidler ved periodontal diagnostikk og behandling. Kurset gir grunnleggende kjennskap til ergonomi, instrumentklassifisering, konstruksjon og bruk, ispedd kliniske tips og råd. Siste del omhandler instrumentsliping, ta med egne brukte instrumenter og bryne. Kurset er nyttig for alle.

Ragnar Håkstad, tannpleier ved Tannhelsetjenestens kompetanse- senter for Nord-Norge og veileder for tannpleierstudenter ved UiT. Se vår hjemmeside www.plandent.no for info og påmelding

Kvalitet hele veien......det merkes!

Totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging. Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse!

facebook.com/dentalnet.no

Dental Sør AS - Postboks 901, Saltverket 6 - 4509 MandalTlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

LANDSDEKKENDE SERVICETELEFON:

38 27 88 88

Redaksjonen ønsker alleen riktig god sommer!

Padletur på Byfjorden i Kristiansand - Foto: Anne Kari Skarpodde

Redaksjonen ønsker alleen riktig god sommer!

kik

kut.n

o F

oto: S

tudio

Isid

or R

ing: D

avid

-Andersen A

S

ingenting er uerstattelig

Dentalforum er et av Norges største fagmiljøer innen tannteknikk. Vi leverer egenprodusert og importert tannteknikk av beste kvalitet til avtalt tid og avtalt pris. Prøv oss på dine mest krevende utfordringer. Vi viser deg gjerne at ingenting er uerstattelig!

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god sommer, og minner om at vi holder åpent i hele ferien.

KRISTIANSANDTelefon: +47 40 00 10 56 E-post: post@dentalforumkrs.no

Re t u r a d r e s s e :Vest-Agder Tannlegeforeningv/Arve Brekka,Markensgt. 36, 4612 Kristiansand