Vanning av gress på

golfbaner

NGA anleggsseminar, 25.nov. 2014

Trygve S. Aamlid

Agnar

Kvalbein

Tanja

Espevig

Wendy

Waalen

Landvik

Apelsvoll

Trygve S.

Aamlid

STERF’s

forskningsområder

Jerry Knox

(program-

koordinator)

• For mycket vatten !

Foto:Morten Fuglehaug

Sustainable Water Mangement

gjelder også

FOR MYE VANN

STERFs

vanningshandbok

(høsten 2013)

Nedbørskart for Europa

Men nedbøren kommer ujamt.

Derfor trenger til og med golfbaner

på Vestlandet vanningsanlegg !

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

-5

0

5

10

15

20

25

30

Ned

bø

r (m

m)

Mid

de

lte

mp

era

tur,

gra

de

r C

.

Ramnes, Vestfold

Nedbør (mm)

Middeltemp. (grader C.)

Normal temp. (grader C)

Vekstsesongen 2014:

• Vanning i millimeter eller minutter ?

• Vanner du så mye at det fører til mer tunrapp og går

ut over spille)kvalitet og overvintringsevne ?

• Når sjekka du jevnheten på vanningsanlegget sist ?

• Hvor stor del av det totale energiforbruket på din

golfbane skyldes pumping av vann ?

Men bruker vi

vanningsanlegget riktig ?

1. Vannet i jorda:

Begrepet feltkapasitet.

2. Forskjellige gressarters

vannforbruk på green og fairway

3. Norske vanningsforsøk med

underskuddsvanning og andre

vanningsstrategier på green og

fairway

4. Vanning i praksis

Emner som berøres i dette innlegget

Tema 1:

Vannet i jorda

Krefter som påvirker vannet i jorda:

Kapillærkraften gjør

at vannet henger fast i

de små porene i jorda

Tyngdekraften

trekker vannet

nedover

Små porer (leire, silt,

finsand) gir stor

kapillærkraft

Lang

sammenhengende

vannsøyle gir stor

tyngdekraft

Ingen drenering om ikke

tyngdekraften er større

enn kapillærkraften!

Porer nesten alltid

fylt med vann

Porer fylt med

luft og vann. 40 cm

USGA-profil

Drensgrus

Noen begreper om vannet i jorda

Vann-metta jord

Alla porer er vann-fylte

uansett størrelse

Feltkapasitet:

Så mye vann som jorda klarer å

holde på

(avhenger av jordart / organisk

materiale)

Visne-grense:

Når vannet er så hardt

bundet at plantene

ikke klarer å

ta det opp

Nyttbart vann

Utilgjengelig

vann

Økende uttørkning

Overflødig

vann

Slik kan du bestemme feltkapasitet, dvs.

hvor mye vann en green kan holde på

• Ta ut en sylinderprøve med kjent

diameter så djupt røttene går

• Prøven tas ut 1-2 timer efter

langvarig regn / vanning

• Jorda i sylinderen veies før og etter

tørkning ved ca 100°C i ett døgn

? cm

Eksempel • Uttak av en sylinderprøve med 10 cm diameter fra en

USGA-green med 10 vol% torv i vekstmediet, Landvik, aug. 2013

• Røtter till 20 cm dyp

• Volum av prøven:

3.14 x radius x radius x rotdyp =

3.14 x 5 cm x 5 cm x 20 cm = 1570 cm3.

• Vekt av jorden i sylinderen før tørking: 2781 g • Vekt av jorden i sylinderen etter tørking ved 100°C i ett døgn 2467 g

Vanninnhold: 314 g = 314 cm3

Ved feltkapasitet inneholder jorden: 100 x 314 / 1570 = 20.0 vol% vann.

200 mm rotdybde x 20 %

Totalt 40 mm vann i rotsonen, derav 38-39 mm plantetilgengelig

(På en sandbasert green vil bare 1-3% være

hardere bundet enn visnegrensen).

Et genomsnittlig

vanninnhold på 20

vol% i rotsonen like

etter langvarig regn

bør verifiseres med

TDR-måler

Måling med TDR er et

lettvint og godt

grunnlag for vanning (kommer tilbake til dette)

TDR Time Domain Reflecometry: Refleksjon av

elektromagnetiske bølger avhenger av vanninnholdet

i jorden

Hva med fairways på ‘naturlig’ jord ?

I prinsippet kan vanninnholdet ved feltkapasitet bestemmes ved uttak

av sylinderprøve, på samme måte som på green.

Men det er flere usikre momenter: 1. Vanskelig å ta ut prøver p.g.a. komprimering

2. Usikkerhet om effektivt rotdjup

3. Usikkerhet om prosent utilgjengelig vann (leirjord: opptil ½ av feltkap.)

Klasse Tørkeklasse mm tilgjengelig vann

Sandjord Svært tørkefølsom 50

Tørkefølsom 70

Leirjord Middels tørkesterk 90

Tørkesterk 110

Siltjord Svært tørkesterk 130

Fairways på ‘naturlig’ jord

Vårt råd: Fairway vannes med samme mengde vann som

greener, men intervallet kan være lengre (kommer tilbake til dette)

Tema 2:

Gressets

vannforbruk

Vannet går opp gjennom planten fordi det er et undertrykk (sug) i ledningsvevet (xylemet)

Transpiration fra bladene

Vannopptak

i røttene

Hos ’våre’ (cool-season)

grasarter er det flest spalte-

åpninger på oversiden av

bladene:

• 68-203 pr mm2 på oversiden

• 0-100 pr mm2 på undersiden

(Fry & Huang 2004)

Spalteåpningene er ventiler som

regulerer plantens vannforbruk /

CO2-opptak

I tillegg til spalteåpningene vil også

mikroklimaet rundt gressbladene

bestemme hvor mye vannforbruket er

Tykkelsen på

grensesjiket

(boundary layer)

avhenger av vind,

skuddtetthed,

bladenes form, vinkel,

behåring, m.m.

For å å bli kjent med ulike grasarters vannforbruk på

green og fairway installerte vi på Landvik såkalte

minilysimetre i de ulike artene:

30

cm

Sylindrene ble

løftet ut og veid

daglig i perioder

på 5-12 dager

uten naturlig

nedbør

Vekten av sylinderne ble bestemt daglig.

Plastposer under hver cylinder

hindret drenering

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Van

nfo

rbru

k, m

m/d

ag

Dag etter oppfylling av jordens vannlager til feltkapasitet

Eksempel : Krypkvein ‘Independence’ på green

Da fikk vi kurver som viste at vannforbruket var klart

størst den første dagen etter vanning til feltkapasitet

0

1

2

3

1 2 3 4 5 6 7

Cro

p c

oeff

icie

nt,

Kc

Dag etter vanning til feltkapasitet

Krypven

Brunven

Rödven

Rödsvingel

Krypkvein

Hundekvein

Engkvein

Rødsvingel

Vannforbruk hos gressarter på green (3-5 mm klippehøyde)

Ved riklig tillgang på vann vil tett og lavklipt

greengress ha mindre vannforbruk enn tunnr

og mer opprett gress med større klippehøyde

Landvik, en morgen i august

Rødsvingel Hundekvein Engkvein

I tillegg til det overjordiske henger vannforbruket

også sammen med rotutviklingen

-450

-400

-350

-300

-250

-200

-150

-100

-50

0

Rödsvingel'Center'

Engkvin'Barking

Hundekvein'Legendary'

Krypkvein'Independence'

Ro

tve

kt,

g/m

2

Filt-10cm Under 10 cm

Fra et annet forsök:

Rotutvikling hos krypkvein og

rødsvingel på green Foto: Agnar Kvalbein

-17%

-35%

-33% -12%

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

Rødsvingel Engkvein Krypkvein Hundekvein

Dag

lig t

ilvek

st, m

m

Daglig vanning Ikke vanning

Reduksjon i tilvekst på

grunn av tørke

Blad / mikro-

klima som

minimerer

fordamping

Djupt

rotsystem

Hundekvein Ja Ja

Krypkvein (Ja) Nei

Engkvein Nei Nei

Rødsvingel Nei Ja

Ulik tilpassning til tørke hos

gressarter på green

0

1

2

3

1 2 3 4 5 6 7

Cro

p c

oeff

icie

nt,

Kc

Dager etter vanning til feltkapacitet

Eng. rajgræs

Ängsgröe

Rödsv. Långa utløpare

Rödsv. Tätvuxen

Engrapp

Flerårig raigras

Rødsvingel, lange utløpere

Rødsvingel, uten utløpere

Vannforbruk hos gressarter på fairway (15 mm klippehøyde)

Engrapgræs Eng. rajgræs

Rødsv. uden

udløbere Rødsv. lange

udløbere

Hvilket græs hadde størst kvalitetsreduktion

på grund af vandmangel (fairway) ?

Rotutvikling på fairway

-700

-600

-500

-400

-300

-200

-100

0

Rödsvingel'Center'

Rödsv. langautl. 'Celianna'

Engrapp'Limousine'

Raigras'Bargold'

Ro

tvekt,

g/m

2

Filt-10cm Under 10 cm

Hvilken gressart brukte mest vann

i løpet av en middels sommeruke ? (Forutsatt referanceverdi ET0 = 3 mm pr dag)

Græsart/sort Green Fairway

Engelsk raigras ‘Bargold’ - 27 mm

Rødsvingel, lange udløp. ‘Celianna’ - 25 mm

Engrapp ‘Limousine’ - 24 mm

Rødsvingel, uten utløp. ‘Center’ 24 mm 23 mm

Engkvein ‘Barking’ 24 mm -

Krypkvein ‘Independence’ 21 mm -

Hundekvein ‘Legendary’ 20 mm -

Konklusjon, vannforbruk (ET)

• Hos alle gressarter er vannforbruket mye større den første dagen

etter vanning til feltkapasitet enn de påfølgande dager. For å spare

på vennet bør vi derfor unngå å vannet til feltkapasitet.

• I det stora og hela er det små skilnader i vannforbruk mellom ulika

‘cool season grasses’, og mellom green og fairway:

• På green vil et åpent bestand av rödsvingel klipt på 5 mm, evt. i

blanding med engkvein, forbruke mer vann den første dagen

efter vanning til feltkapasitet enn tettere greener med krypkvein

eller hundekvein klipt på 3 mm. Minst vannforbruk finner vi hos

hundekvein

• På fairway har flerårig raigras djupere røtter og större

vannforbruk enn rødsvingel og engrapp.

Hva menes med

‘UNDERSKUDDSVANNING’ ?

• Å aldri vanne til full feltkapasitet.

• Å eksponere graset for et moderat,

men relativt konstant tørkestress

Tema 3: Underskuddsvanning

og andre vanningsstrategier

Tre vanningsstrategier

-25

-20

-15

-10

-5

0

0 2 4 6 8 10 12 14

mm

un

ders

ku

dd

Dag nummer efter metning av rotsonen

Lite og ofte til feltkapasitet (aldri tørkestress)

Underskuddsvanning

Mye og sjelden til feltkapsitet (rotbløytevanning)

STERF-forsøk med ulike vannings-

strategier på golfbaner

1. 2007-2009: Tanja Espevig sammenliknet

metningsvanning og tørkebasert vanning på

rena sandgreener og greener med 2 vekt%

kompost (Green Mix i rotsonen)

2. 2010-2011: Forsøk med underskuddsvanning til

krypvensgreen under ’rainout-shelter’

3. 2013-2014: Forsøk med underskottsvanning til

rödsvingelgreen under ’rainout-shelter’

4. 2010-2011: Forsøk med ulike vanningstrategier

til fairway, med og uten vætemiddel

Metningsvanning eller

tørkebasert vanning til

hundekvein(Tanja Espevig)

Factor 1 Factor 2

Rotsone

1. Ren sand uten organisk materiale.

2. ‘Green Mix’ (20% vol% = 2.1 vekt%

kompost

Bevattning

A. Mätningsbevattning (lite och ofta):

Vid 5 mm underskott på rein

sandgreen og 10 mm underskott på

Green-Mix green

B. Torkebaserat bevattning (mycket &

sällan): Ved 10 mm underskott på

ren sandgreen og 20 mm underskott

på Green Mix green.

Hur gikk det med greenkvaliteten

(helhetsinntrykket) til hunekveinen?

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0

Okt Mai Juli Okt Mai Juli Okt

Hel

het

sin

ntr

yk

k

Ren sand,mättningsbevattning

Ren sand, torkbasertbevattning

Green Mix,mättningsbevattning

Green Mix, torkbasertbevattning

2007 2008 2009

• Metningsvanning bör undgås når greenene blir eldre !

Green Mix,

torkbasert

bevattning

Green Mix,

mättnings-

bevattning

Ren sand,

torkbasert

bevattning

Ren sand,

torkbasert

bevattning

Torkbasert bevattning gav best rotutvikling, men effekten av vanning var

mindre enn effekten av type vekstmasse

Andre observasjoner i dette prosjektet

• Vanningsmetode hadde ingen virkning för forekomst av filt-nedbrytande svampar. Slike svampar ble bare registert på rootzoner med Green Mix (hage/park-kompost)

• Vanningsmetode hadde heller ingen virkning på utlekking av N eller P eller på spillekvalitet. Begge var sterkt påverkad av rotsone, men ikke av vanning.

% Microdochium nivale i Augusti-September

Mättnings-

bevatting

Torkbasert

bevatting

Ren sand, 0.5 % OM 14 % 5 %

Green Mix, 2.1 % OM 8 % 4 %

• 20-25 % mindre vattenförbruk vid torkbasert bevattning jämfört med

mättningsbevattning

• Mindre angrep av microdochium patch i august-september ved torkebasert bevattning än vid mättningsbevattning

Vanningsforsøk på USGA-green,

University of Maryland (Fu & Dernoden 2009)

Vanning med 11 mm var 3-

7.dag (vid törksymptom)

Daglig

bevattning

• Krypkvein Providence sådd i sept. 2005 på USGA

green med 1 vikt % organisk materiale i rotzonen,

bevattningsforsøk i 2006 og 2007.

• Lite og ofte vanning: Daglig

• Mye og sällan bevaing: 11 mm var gang gräset

viste torksymptom, i praksis hver 3-7.dag.

• Bättre färg och turfkvalité vid daglig bevattning i

hela 2006 og fram til Augusti 2007. Därefter

omvendt. ’Modent gras’ tålte mer torka än ungt

gräs som ikke var fullt etablerat.

• Totalt forbruk av vanningsvann: 342 mm ved

daglig vanning, 162 mm ved bevatting bara vid

torkesymptom.

• Efter to år var thatch/mat-laget signifikant tjockare

og hadde signifikant større innehold av OM efter

daglig bevattning än efter sjelden bevattning.

Metoder:

Resultat:

Både de nordiske og de amerikanske

forsøken viste altså :

• Ved å gå over til tørkebasert vanning, dvs. mye og sjelden, vil vi få:

• Mindre vattenforbruk

• Mer røtter i dybden

• Mindre filt

• ( Mindre avrenning / næringslekkasje )

• Daglig metningsvanning til markkapasitet kan aksepteres inntil ett år

etter såing, men så bør vattenmängden reduseres

På Landvik gjør vi forsøk med

underskuddsvanning under mobil tørkeskjerm

•Krypkvein ’Independence’

•10 vol% organisk materiale (torv) i rotsonen

Sylinderprøve viste at

vekstmassen inneholdt 21

% plantetilgjengelig vann

ved feltkapasitet.

20 cm roddybde:

42 mm vand

20 cm

Ulike behandlinger

Forsøksfaktor 1: Vanning

1. Til feltkapasitet 6 x pr uke

2. Til feltkapasitet 2 x pr uke

3. Til feltkapasitet 1 x pr uke

4. Underskuddsvanning 6 x pr uke

5. Underskuddsvanning 2 x pr uke

6. Underskuddsvanning 1 x pr uke

Forsøksfaktor 2: Vætemiddel:

A. Ikke vætemiddel

B. Revolution, 19 liter/ha før start av forsøket, deretter 9.5 liter/ha

annenhver uke gjennom hele forsøksperioden

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Van

nfo

rbru

k, m

m

Dag etter at vannlageret var fylt helt upp

Slik vannet vi i de ulike

behandlingene

1 2 3

4 5 6

Vanning av forsøksruter

Visuell greenkvalitet gjennom første

forsøksperiode, 26.mai – 21.juni 2010

3.0

3.5

4.0

4.5

5.0

5.5

6.0

6.5

7.0

7.5

8.0

22.mai 29.mai 05.jun 12.jun 19.jun 26.jun

Tu

rfg

rass

vis

ua

l q

ua

lity

(1

-9)

1. FC, 6x per wk

2. FC, 2x per wk

3. FC, 1x per wk

4. Deficit, 6x per wk

5. Deficit, 2x per wk

6. Deficit, 1x per wk

* * **

Ved avslutning av første forsøksperiode hadde ruter

med underskuddsvanning en gang pr uke

ikke akseptabel kvalitet.

Rotutvikling ved avslutning av første

forsøksperiode, 2010

-600

-500

-400

-300

-200

-100

0

6x prvecka

2x pervecka

1x pervecka

6x prvecka

2x pervecka

1x pervecka

Ro

tvekt,

g/m

2

Filt-5 cm djup Under 5 cm djup

1. Totalt sett mer røtter ved underskuddsvanning

2. Vanning bare 1x per uke gir større andel røtter på større djup

Vanninig til feltkapasitet Underskuddsvanning

5

10

15

20

25

16-Jun 30-Jun 14-Jul 28-Jul 11-Aug 25-Aug

Da

ily m

ea

n t

em

pe

ratu

re, ˚C

2011 30 yr normal

Hovedforsøk 20.juni – 22.aug. 2011

Døgnmiddeltemperatur gjennom

forsøksperioden

Vannng til feltkapasitet Underskuddsvanning

Dato ET0

6x per

vecka

2x per

vecka

1x per

vecka

6x per

vecka

2x per

vecka

1x per

vecka

Mon 20 Jun 2.8

Tue 21 Jun 4.7 6.0

Wed 22 Jun 3.9 10.1

Thu 23 Jun 3.6 8.4

Fri 24 Jun 4.4 7.7 18.6 2.8 6.5

Sat 25 Jun 4.2 9.5 3.4

Sun 26 Jun 4.3

Mon 27 Jun 2.2 14.6 19.0 26.1 6.1 10.3 14.0

Tue 28 Jun 3.7 4.7 1.7

. . . . . . . . .

Thu 18 Aug 2.8 4.5 1.6

Fri 19 Aug 0.9 6.0 12.0 2.2 7.1

Sat 20 Aug 0.5 1.9 0.7

Sun 21 Aug 0.5

Mon 22 Aug 2.8 1.7 3.1 13.2 0.7 1.6 8.0

Total 63 dager 174 358 232.5 173.0 122.7 127.1 106.4

Middel pr vanning 6.6 12.9 19.2 2.4 7.1 11.8

Mengde vanningvann

hovudforsøk 2011

Etter et par

uker begynte

det å utvikle

seg tørkeflekker

på noen av

rutene, verst

der det var

vannet bare en

gang pr uke

Med Revolution

Uten vætemiddel

Hydrofobisitet skyldes at organiske

molekyl legger seg rundt sandkorna

Courtesy of Tammo Steenhuis,

Cornell University

Courtesy of Tammo Steenhuis,

Cornell University

Hydrofobistet oppstår når

vanninnholdet i jorda kommer

under en kritisk grense

Hva vil hydrofobisitet

føre til ?

• Tørkeflekker – dårligere greenkvalitet

• Redusert infiltrasjon - større overflateavrenning

• Dårlig vanningsøkonomi

• Større utlekking av gjødsel og kjemiske bekjempingsmidler på grunn av ‘finger flow’

Graden av hydrofobisitet bestemmes med

vanndråpe-test

WDPT: Water Droplet Penetration Time

Antall sekunder for inntrenging

av vanndråpe

5 mm

under filtlaget

1. Til feltkapasitet , 6x per uke 75

2. Til feltkapasitet , 2x per uke 66

3. Til feltkapasitet , 1x per uke 476

4. Underskuddsvanning, 6x per uke 113

5. Underskuddsvanning, 2x per uke 93

6. Underskuddsvanning, 1x per uke 879

A. Ikke vætemiddel 547

B. Revolution 18

Vår forsøk viste følgende :

Vi fulgte også nøye med på

vanninnholdet i jorda

4

6

8

10

12

14

16

18FC 6x per wk

FC 2x per wk

FC 1x per wk

Def. 6x per wk

Def. 2x per wk

Def. 1x per wk

Vanninnhold i greenen i hovedforsöket

20.juni – 22.aug. 2011

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Tø

rrfl

ek

ke

r

Volumprosent vann i rotsonen

Vi fant at faren for utvikling av tørrflekker og

dårlig ble mye større dersom vanninnholdet i

jorda gikk under 8 %

17,2

23,4

18

25,3

0

5

10

15

20

25

30

Medel, alla obs. 04.08.2011 kl 14.00

Bla

dte

mp

era

tur,

°C

6x pr vecka

2x per vecka

1x per vecka

6x pr vecka

2x per vecka

1x per vecka

Lufttemperatur 20.2ºC

Vanning ofte gav inntil 2°C

lavere bladtemperatur

}

}

Bevattning

till felt-

kapacitet

Underskotts

bevattning

Vann-

forbruk

mm

Visuell

green-

kvalitet

(1-9)

Tørr-

flekker

% av

ruta

Daglig

høyde-

vekst

mm

Ballrull,

cm (kort

stimpmeter)

Hardhet målt

med

Clegg-

hammer

(gravities)

1. FC, 6x per wk 358 6.4 6 0.9 100 71

2. FC, 2x per wk 238 6.1 6 0.9 102 74

3. FC, 1x per wk 173 5.5 13 0.8 100 79

4. Def., 6x per wk 123 6.4 8 0.9 101 76

5. Def, 2x per wk 127 5.9 11 0.9 100 75

6. Def, 1x per wk 106 4.9 27 0.8 103 85

Säkerhet (*) (*) ns ns **

A. Ikke vætmiddel - 5.7 21 0.9 102 77

B. Revolution - 6.1 4 0.9 100 76

Oppsummering, hovedforsøket

Oppsummering, vanningsforsøk på

krypkveinsgreen

1. Hyppig underskuddsvanning med små vattenmengder gav: • Lavest vannforbruk

• Best visuell greenkvalitet

• Minst fare for utvikling av hydrofobisitet / tørkeflekker

• Litt lavere bladtemperatur

• Like stor total rotvekt, men ikke like djupe røtter som ved

tøkebasert vanning til feltkapasitet.

2. Bruk av vætemidlet Revolution økte ikke gjennmsnittlig

vanninnhold i topplaget, men innholdet ble jevnere og risikoen

for utvikling av tørkeflekker ble mye mindre.

3. Et kalibrert TDR-instrument for måling av vanninnholdet i greenen

bør være med i enhver greenkeepers ‘verktøykasse’. På

sandbaserte greener med 1% organisk materal er risikoen for

utvikling av hydrofobisietet liten om man påser at vanninnholdet

aldri går under 9 vol%.

Fra høsten 2012:

Forsøk med underskottsvanning i en ny gressart

Rødsvingel

Utgangspunkt: Rödsvingel med ca 15 % tunrapp

Forsøk startet 12.aug 2013

Hele forsøket behandlet med vætemidlet Revolution

ved forsøksstart og 2x våren 2014

Forsøksledd:

Faktor 1: Vanning.

1. Metningsvanning: Til feltkapasitet (20 vol%) 3x per uke

2. Tørkebasert vanning: Til feltkapasitet (20 vol%) 1x per uke

3. Underskuddsvanning: Til 60 % av feltkapasitet

(TDR-verdi 12 vol%) 3x per uke

Factor 2: Sesongmessig fordeling av en total N-mengde på 1.15 kg N/100m2

(flytende gjødsel Wallco en gang pr uke)

a. Mest om våren/forsommeren

b. Jamt fordelt genom hele sesongen

c. Mest om ettersommeren / høsten

Totalt

vannforbruk

høsten 2013

12 Aug – 4 Oct

Antall

vanninger

mm pr

vanning

(middel)

1. Metningsvanning: Til

feltkapasitet 3x per vecka 429 23.0 18.7

2. Tørkebasert: Til feltkapasitet 1x

per uke 173 7.0 24.8

3. Underskuddsvanning til 60 %

av feltkapasitet 3x per uke 49 19.5 2.5

Vannforbruk, første forsøks-

periode, høsten 2013

Vanninnhold i ulike forsøksledd

i første del av sesongen 2014

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

26.apr 10.mai 24.mai 07.jun 21.jun 05.jul

Van

nin

nh

old

I jo

rda, vo

l%

1. Mettningsvanning 3x per uke

2. Underskuddsvanning 3x per uke

3. Tørkebasert vanning 1x per uke

Tross dette: Ingen tørkeflekker i rødsvingelen

Till fältkapacitet

3x per vecka

Till

fältkapacitet

3x per vecka

Till fältkapacitet

3x per vecka

Underskotts-

bevattning

Underskotts-

bevattning

Underskotts-

bevattning

3x per vecka

Torkbasert: Till

feltkap. 1x per

vecka

Underskotts-

bevattning

Landvik, 20.juli 2014

Foreløpige resultat 2014

Helhets-inntrykk

sommaren 2014

Avklipp,

g ts/ pr m2 per

dag Rel

1. Metningsvanning

3x per uke 6.7 2.03 100

3. Tørkebasert vanning

1x per uke 6.1 1.62 80

2. Underskuddsvanning

3x per vecka 6.2 1.68 83

Underskottsvanning og tørkebasert vanning

like gode i rødsvingel (i alle fall når det er brukt vætemiddel) ?

Virkning av vanningstrategi på

ballrull 24 timer etter klipping

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

4.aug - 26.sep.2013

5.mai-16.juni2014

23.juni - 4.aug.2014

4.aug- 26.sep.2014

Middel forsesongen

Bollr

ull

24 t

imaar

eft

er

klip

pnin

g

Mättningsbevattning, 3x per uke Tørkebasert, 1x per uke Underskuddsvanning, 3x per uke

Fokus på spelkvalité:

Både tørkbasert vanning og underskuddsvanning gav bedre

ballrull enn metningsvanning

Hardhet av greenen gjennom

en uke i september 2014

60

65

70

75

80

85

90

95

21.sep 22.sep 23.sep 24.sep 25.sep 26.sep 27.sep

Ha

rde

he

t, g

ravitie

s

Aksetittel

Tørkebasert 1x per uke Underskott 1x per vecka

Metningsvanning 3x per vecka

Båda torkbaserad bevattning och underskottsbevattning gav

hardare greener enn mtningsvanning

Sammenheng mellom vanninnhold i

topplaget og hardhet (middeltal for daglige TDR-målinger en uke i september)

y = -0.6653x + 95.138 R² = 0.41

70

75

80

85

90

95

10 15 20 25 30

Ha

rhe

t m

ålt m

ed

Cle

gg

-ha

mm

er,

g

Vatteninnehåll i øverste 7.5 cm (TDR)

Virkning av vanningstrategi på

rotutvikling i 2014

-20

-18

-16

-14

-12

-10

-8

-6

-4

-2

0

24. jun. 11. aug. 8. okt.

Roddju

p,

cm

Mättningsbevattning: 3x per veckaTorkbaserad bevattning, 1x pr veckaUnderskottsbevattning, 3x per vecka

Djupare rötter vid torkbaserad bevattning

Pluggar av tunrapp satt inn i

rödsvingelgreenen

Virkning av vanning på rødsvingelens

konkurranse mot tunrapp

Diameter av

tunrapp-plugg

Tunrapp,

% av ruta

Mättningsbevattning till

feltkapacitet 3x per vecka

102 8.6

Torkbaserad bevattning till

feltkapacitet 3x per vecka

97 7.2

Underskottsbevattning till 60

% av FC, 3x per vecka

94 7.1

Tendens Usikker

Foreløpige erfaringer, rødsvingelgreener:

• Visuell greenkvalitet og spillekvalitet (ballrull og hardhet) var like god ved

tørkebasert vanning til feltkapasitet 1x per uke som ved underskuddsvanning til

60 % av feltkapasitet 3x per uke.

• Minst vannforbruk ved underskuddsvanning !

• Til tross for den varme sommeren 2014: Ingen tørkeflekker på noen av rutene.

Dette kan skyldes bruken av vætemiddel våren 2014, men det er likevel

bemerkelsesverdig at rødsvingelen ikke utviklet tørkeflekker selv om TDR-

verdiene i mange tilfelle var ned mot 5 vol%:

• Ingen av vanningsmetodene var veldig gode til å redusere bestandet av tunrapp.

For å oppnå det trengs trolig enda mer ekstrem uttørkning. Derfor vil vi i 2015

inkludere ett forsøksledd med underskuddsvanning bare 1x per uke.

tølr

Vanningsforsøk på

Rødsvingel-domineret fairway,

sandig siltjord

1.Vanding til markkapacitet 2x per uke

2.Vanding til markkapacitet 1x per uke

3.Vanding til markkapacitet hver 10/11 dag

4.Underskudsvanding 2x per uke

5.Underskudsvanding 1x per uke

6.Som ledd 3 pluss afspendingsmiddel Dispatch

7.Som ledd 4 pluss afspenningsmiddel Dispatch

8.Som ledd 5 pluss avspenningsmiddel Dispatch

Behandlinger

Resultat : Gjennomsnittlig visuell

fairwaykvalitet

Hyppig underskuddsvanding reduserer altså behovet

for avspenningsmiddel

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

Markkap,2xper uke

Markkap,1xper uke

Markkap.hver 10-11.

dag

Underskud,2x pr uge

Underskud1x pr uge

Græ

sk

va

lite

t, 1

-9

Uden avspendingsmiddel Med Dispatch

Ledd 4:

Underskudds-

vanding 2x pr uge

(ikke avspendings-

middel)

Ved forsøksavslutning

Ledd 3:

Vanding til

markkapacitet hver

10/11 dag (ikke

avspendings-

middel)

Ikke vætemidd Med Dispatch

To ruter som begge ble vannet

med 10/11 dagers intervall

Oppsummering, vanningsforsøk på fairway

Underskudsvanning 2x per uke førte til mindre

vandforbruk, bedre gresskvalitet og mindre behov for

regelmessig bruk av avspenningsmiddel enn

tørkebasert (jordbrugs)vanding hver 10/11 dag.

Underskudsvanning med små

mengder krever at

vandingsanlegget er jevnt !

Tema 4:

Underskuddsvanning i praksis

Test av jevnheten av

vanningsanlegget

Middel for den fjerdedel av målglasen som har minst vatten

Medel for alla målglas

• Sett opp måleglass i avstand 4-5 m i begge retninger

• Minimum 24 målepunkter

• Kjør vanningsanlegget en bestemt tid en stille kveld/natt

DU = 100 x

Utmerket ‘Som forventa’ Dårlig

Over 80 70 Under 55

26

27 27 30 25 19 12 15

40 39 45 35 30 39 23

23 40 39 40 38

54

40

40

34

30

27

36

34

40

42

30

29

Oppsamlet vannmengde (milliliter) i kar plassert i

mønster med 4 meter mellom hvert kar. Eksempel:

• Variasjon: 12 - 54 mm

• Medel av 8 laveste: 21.25 mm

• Medel av alle 32: 32.75 mm

• DU = 100 x (21.25/32.75) = 64

• Dette vil IKKE være akseptabelt

for lite og hyppig

underskuddsvanning !

Sprederne må stå rett og

ha det samme trykk

Tidlig om morgenen fordi: • Ikke spill

• Lite vind

• Lav temp. – liten fordamping før vannet trenger ned i jorden

• Dogg og guttasjonsdråper fjernes med vandingsanlegget

• Rask opptørking av bladene etter vanning – mindre sopp

• Åpne spalteåpninger til dagens fotosyntese !

Når på døgnet skal vi vanne ?

På de aller varmeste dage kan syringing (<1 mm vann) om

eftermiddagen være bra for å kjøle ned gresset, men det er

sjelden nødvendig hvis man udfører daglig underskudsvanding.

Råd:

Baser din

vanning på

kunnskap om

greenens

feltkapasitet og

rotutvikling,

samt et pålitelig

TDR-instrument

Praktiske råd for underskuddsvanning av greener

med krypkvein

• Fra minutter til millimeter: Still in sprederne optimalt og mål hvor mye

vandingsanlegget gir pr minutt. (Ofte er det rundt 3 mm på 10 min., men det

skal verificeres !)

• Bestem jevnheten for vandingsanlegget på greenene.

• Om du har erfaring for tørre flekker, at jevnheten er dårlig eller greenene er

sterkt ondulerte: Bruk vætemiddel fra våren av !

• Bestem rotdybde på greenen.

• Hvis 20 cm: Bruk TDR instrument med 20 cm lange pinder

• Hvis 12 cm (tunrapp ? ) : Bruk 12 cm pinner

• Bestem feltkapasitet, dvs. hvor mye vann greenen holder på. Gjør dette en

time etter langvarig regn, evt. etter vanding med minst 50 mm vann over

hele greenen

Praktiske råd for underskuddsvanning av

krypkveinsgreener (forts):

I det følgende antas feltkapasitet = 20 vol% (vanlig ved 10

vol% torv i vekstmediet) og 20 cm rotdybde:

• Start vanningsanlegget når TDR-måleren viser 12 vol%

Vann med 6 mm til 15 vol% (75% av feltkap.). Dette gir et

forventet vanningsintervall på 2 dagar.

• Når greenen har vendt seg til å leve med lite vand kan

kriteriet for at starte vanningsanlegget gradvis reduseres til

10 vol% , med vanning med 4 mm til 12 vol% (60% av

feltkap.)

• La aldri vanninnholdet i greenen komme under 8 vol%.

Enkle råd for underskuddsvanning

av fairway

• Gress på fairway skal ha like mye vann som gress

på greener !

• På typisk sandjord underskuddsvanner vi som på

green

• På andre jordarter underskuddsvanner vi med

totalt samma vannfôrbruk, men dobbelt så långt

intervall som på green.

Antall mm ved to gangers vanning på green =

Antall mm ved en gangs vanning på fairway

SPØRSMÅL ?