traumeforståelse og enslige mindreårige …...2016/02/18 · • 66 (10 jenter, 56 gutter) ble...
TRANSCRIPT
Traumeforståelse og
enslige mindreårige asylsøkere/
flyktninger
Envor M. Bjørgo Skårdalsmo
Psykolog Bufetat, tidl. NKVTS
Jessica Harnischfeger
Psykologspesialist Bufetat
Gardermoen 18. februar 2016
Om denne hand-out-versjonen
• Sitatene fra ungdommene er ikke gjengitt,
mye av det er upubliserte forskningsdata
• Noen slides var ikke med i foredraget
• Vi har laget en liste over nettressurser og
litteratur som kan være nyttig
Jessica
• Psykologspesialist
• Arbeidet to år i Enheten for
Psykologressurser i BUFETAT
• Direkte oppfølging av barn/ungdommer og
veiledning til omsorgspersonell på
omsorgssentre
• Arbeider sammen med Envor om å skrive
artikkel om råd som barna har gitt
(andreforfatter)
Envor
• Psykolog i spesialisering – klinisk
samfunnspsykologi
• Ambulant akutteam ca. 1 1/2 år
• Arbeidet på NKVTS i ca. 2 år med
forskningsprosjekt om enslige mindreårige
under 15 år
• 2 artikler om enslige mindreårige og 1 under
arbeid
• Bufetat,Buskerud barne- og familiesenter
Hva er psykologiske traumer?
Potensielt traumatiserende hendelser
• Opplever en trussel mot eget eller
andres liv eller helse
• Overveldet, livredd, hjelpeløs,
skrekkslagen
• Eks: Krig, ulykker, katastrofer, plutselig
eller skremmende død, mishandling
(fysisk, emosjonelt, seksuelt), voldtekt,
seksuelle overgrep, tortur,
terrorhandlinger
• Også å være vitne til vold, f.eks. vold i
hjemmet
Traumatiske hendelser
–Enkeltstående hendelser
–Gjentagende hendelser
–Menneskeskapt / Naturskapt
– Innen familien/ utenfor familien
–«Type 1» traumer
–«Type 2» traumer
Sårbarheter –
hva har barna med seg i bagasjen?
• Vold, overgrep, krenkelser (fysisk, psykisk, seksuelt)
• Multiple tap – familie, venner, verdighet, helse,
kontroll, tillit, tilhørighet, tid..
• Ulykker og umenneskelig behandling
under flukt
• Utsatt for menneskehandel, gjeld
• Kanskje ikke i bagasjen:
– Bilder av familien og seg selv som liten
– Telefonnummer eller måter å kontakte familien på
• Store belastninger – og har klart seg
Litt om hjernen og nervesystemet –
sterkt forenklet
• (Takk til RVTS Sør!)
Smart Langsom
«Dum»
Rask
Kaptein
(Prefrontal Cortex)Den tenkende hjernen
Maskinist
(Det limbiske system)Følelseshjernen
Fyrbøter
Lillehjernen, øvre del av ryggmargenDen autonome,selvstyrte hjernen
Den menneskelige hjerne
«Gamle» deler av hjernen:
• Overlevelse, forplantning
• Rask
«Nyere» deler av hjernen
• Tolkning, refleksjon, problemløsing,
planlegging...
• Ikke fullt så rask!
Det autonome nervesystemet
• Autonom – styre seg selv
• Regulering av kroppens indre
– Hjerte
– Lunger
– Blodkar
– Andre indre organer
• Inndeling:
– Sympatiske nervesystemet - håndterer bl.a. alarm
– Parasympatiske nervesystemet – bl.a. hvile
Fare!
Flykt eller slåss..! https://youtu.be/jdJpLvSTZMU
http://ektherapies.blogspot.no
Overlevelse
• Adrenalin frigjøres
• Sympatiske nervesystemet aktiveres
– Pupiller utvides
– Hjertet banker fortere
– Blodet pumpes til musklene
– Fordøyelsen går saktere
– Respirasjonsraten øker (puster fortere)
– Glukose (sukker) og fettsyrer frigjøres
– Insulinproduksjon går ned
Parasympatiske nervesystemet
• Aktivering:
– Senker hjerteraten
– Trekke sammen pupiller
– Osv.
• Balanserer det sympatiske
nervesystemet
• Formål: Hvile og gjenhenting
Reaksjoner på fare
• Aktivering av det sympatiske nervesystemet..
– Slåss - Fight
– Flykt - Flight
• ..eller det parasympatiske nervesystemet
– Frys - Freeze
– Overgivelse – Submit
https://bodylanguagenoob.files.wordpress.com/2013/01/deer.jpg
Reaksjoner på fare
• Stimuli (lukt, lyd, synsinntrykk etc.) fra
hendelsen lagres og påminner oss om
hendelsen seinere, selv når det ikke er fare
• Fragmenterte minner
• Vår tolkning kan forsterke eller modifisere
reaksjonen
• Overgivelse kan også være en reaksjon på at
flykt eller slåss ikke har lyktes
Reaksjoner på traumatiske hendelser
• Stor variasjon i reaksjoner
• Post-traumatiske stressreaksjoner
– Gjenopplevelser
– Vedvarende unngåelser
– Negative tanker og stemningsleie
– Overaktivering av nervesystemet
• Andre reaksjoner
Andre reaksjoner på traumer
• Depressive reaksjoner
• Angstreaksjoner
• Somatiske reaksjoner
• Atferdsendringer
• Tilknytningsforstyrrelse
• Komplisert sorg
Komplekse traumer
Kompleks traumatisering hos barn blir definert
som tidlig i livet å oppleve mange, kroniske,
langvarige og utviklingshemmende traumatiske
hendelser, oftest av mellommenneskelig type.
(Bath, H., 2008. Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer. Fra
www.handle-kraft.no)
Komplekse traumer
Kan resultere i tap av kapasiteten til å
regulere seg selv og vansker i relasjoner
til andre mennesker
Syv sentrale funksjonsområder som blir
påvirket.
Kompekse traumer
Cook, A., Spinazzola, P. m.fl (2005). Complex trauma in children and
adolescents. Psychiatric Annals, 35(5), 390-398.
(samme artikkel)
(Litt dårlig) oversatt av RVTS Sør: «7 sentrale funksjonsområder som påvirker
barn som er komplekst traumatisert», se www.handle-kraft.no
«Disse barna lever under nær perfekte forhold for å utvikle
utviklingstraumer, der de omgis av sammensatte og
vedvarende traumatiske belastninger. De står i gjentatte,
skremmende opplevelser, men uten foreldre som kan lede
dem ut av apatien eller vekk fra frykten hendelsene skaper. ...
Slike komplekse traumer handler om selve livet. Om tillit til at
de nære andre er der for deg. Om troen på at du står deg i
møtet med livets utrygghet. Det handler om nærhet og
selvregulering. Derfor gir utviklingstraumene utslag på de
fleste funksjonsområder som involverer affekt, atferd og
oppmerksomhet. Og det er med disse vanskene mange asyl-
og flyktningbarn skal møte norske skoler og barnehager i
landets kommuner. Er vi forberedt?»
Bjørnar Olsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nr. 12, 2015
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=454276&a=4
«De som reiser alene»
Traumepåminnere/ triggere
• Lyder, lukt, smak, syn
(den raske veien til hjernen)
• Egne hjerteslag?
• Andres oppførsel..
• Kan være umulig å gjette
Hva kan bidra til å hjelpe
– eller forverre?
Hjelpsomt
• Trygghet
• Relasjon
• Følelsesregulering
• Howard Bath (2008). Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer.
www.handle-kraft.no
Hjelpsomt
• Fremme trygghet
• Roe ned og redusere fysiologisk aktivering
• Øke troen på egen og kollektiv
mestringsevne
• Fremme sosial støtte og samhold
• Skape håp og fremtidstro
Hobfoll, S. E. m.fl. (2007). Five essential elements of immediate and mid-term
mass trauma intervention. Empirical evidence. Psychiatry, 70, 283–315.
Hjelpsomt
• Tro på barnet og validere barnets
erfaringer
• Tolerere barnets følelser
• Håndtere sine egen følelsesmessige
reaksjoner
Cook, A., Spinazzola, P. m.fl (2005). Complex trauma in children and
adolescents. Psychiatric Annals, 35(5), 390-398.
Hjelpsomt
• Å ville barna godt
• Ha et langsiktig perspektiv
• Skape forutsigbarhet, selv i det uforutsigbare
• Hjelpe barna sette ord på erfaringer, opplevelser
og følelser
• Hjelpe barna å skape mening
• Hjelpe dem forstå egne reaksjoner
• Hjelpe barna med følelsesregulering
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Gra
d a
v st
ress
Overaktivert
Toleransevindu
Lavaktivert
FIGHT FLIGHT
Rasjonell(normal)
OVER-GIVELSE
FREEZE
Kaptein
Ikke kaptein
Ikke kaptein
Regulere følelser
• Samregulering
– En måte å roe ned barn som er aktivert
– Et eksempel:
https://www.youtube.com/watch?v=i5Q2dah75Zc
Hva kan forverre?
• Omsorgsarbeideren er overaktivert
• Opplevd utrygghet hos omsorgarbeideren
• Omsorgsarbeiderens eget strev blander seg inn
• Påpeking av regler og grenser heller enn å
forsøke å forstå barnet
• Bestemte meninger om..
• «Time out»
• Usikkerhet og nye traumatiske hendelser
Oppmerksomhet..
Bli oppmerksom på din oppmerksomhet
• Hva skjer med oppmerksomheten under
stress?
• Vi blir aktivert
• Lett å låse fokuset
• Trenger trening for å se andre perspektiver/
andre sider av ungdommen
• Oppmerksomhetstrening/ mindfulness kan
være til hjelp
Vær snill!
Råd fra enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger til
profesjonelle omsorgsgivere
Jessica Harnischfeger
Psykologspesialist Bufetat
Envor M. Bjørgo Skårdalsmo
Psykolog Bufetat, tidl. NKVTS
© 2015 United Nations High Commissioner for Refugees
Hvem ga rådene?
• Forskningsprosjekt om enslige mindreårige under 15 år,
livserfaringer og psykisk helse
• 70 barn/ungdommer ble intervjuet
• 66 (10 jenter, 56 gutter) ble stilt spørsmålet: «Har du
noen råd til voksne som jobber med barn som kommer til
Norge slik som du gjorde?»
• Fra 11 land, flest fra Afghanistan (53 %), Eritrea (15 %),
Somalia (11 %) og Sri Lanka (9 %)
• Hadde bodd i Norge fra 1-4 år (M=2.5, SD=0.8) på
intervjutidspunktet
• Finansiert av Helsedirektoratet, utført ved NKVTS
Rådene
• Vær snill
• Prøv å innta mitt perspektiv
• Hjelp meg
• Gi reglene mening
Mer kunnskap..
• www.nkvts.no – Kartleggingsskjemaer KATE, CATS m/ veiledning for bruk
– Dahl, S., Sveaass, N., & Varvin, S. (Red.) (2006). Psykiatrisk og
psykososialt arbeid med flyktninger: veileder.
– Søk på «enslige mindreårige»
• http://sor.rvts.no/
• http://traumenett.no/ («Programmer» - videoer)
ikke minst «Traumebevisst omsorg v/ Howard Bath»
• www.handle-kraft.no (RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging har utarbeidet kurset på oppdrag fra Bufdir. Mange
ressurser ligger åpent her)
• Redd Barna. www.reddbarna.no
• En alvorlig stor melding fra barn som søker asyl i Norge:
http://www.reddbarna.no/nyheter/barnas-egen-melding
• Barnelegeforeningens tidsskrift
http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Paidos-forslag/
– Temanummer Asylbarna, Nr. 2 2012
– Stensland, S. Ø., Aakvaag, H. F., & Ormhaug, S. M. (2011).
Posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. Paidos
• Tidsskrift for Norsk Psykologforening
– http://psykologtidsskriftet.no/?a=21&soktekst=enslige+mindre%E5rige
• Eide, K., & Broch, T. (2010). Enslige mindreårige flyktninger:
Kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer. Oslo:
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør
• Lidén, H., Eide, K., Nilsen, A. C. E., & Wærdahl, R. (2013). Levekår i mottak
for enslige mindreårige asylsøkere.
http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2013/2013-003
• Christie, H. J., Døhlie, E., & Eide, K. (2011). Omsorgen for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere. Barn i Norge-rapporten, Barn i Norge-rapporten 2011 "Vold
og traumer", 58-73
• Kohli, R. K. S. (2011). Working to Ensure Safety, Belonging and Success for
Unaccompanied Asylum-seeking Children. Child Abuse Review, 20(5), 311-323
• Cook, A., Spinazzola, P., Ford, J., Lanktree, C., Blaustein, M., Cloitre, M., . . . van
der Kolk, B. (2005). Complex trauma in children and adolescents. Psychiatric Annals,
35(5), 390-398
• Fazel, M., Reed, R. V., Panter-Brick, C., & Stein, A. (2012). Mental health of
displaced and refugee children resettled in high-income countries: risk and protective
factors. Lancet, 379(9812), 266-282. doi:10.1016/s0140-6736(11)60051-2
• Bøker: – Eide, K. (red) (2012) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige
flyktninger. Oslo: Gyldendal Akademisk
– Papadopoulos, R. (Ed.) (2002). Therapeutic care for refugees: No place like
home. London: Karnac Books
«Mohammed (9) tegnet
sin egen fars død»
http://www.nrk.no/verden/tegnet-sin-egen-fars-dod-1.11607803
