tor jensen, dnv
DESCRIPTION
Effekter og erfaringer med sjødeponering av gruveavfallTRANSCRIPT
Dr Tor Jensen
01
Effekter og erfaring med sjødeponering
Det er mye vi ikke vet, men sannelig – mye vi vet også !
1
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Stor variasjon i undersøkelsesomfang og karakter
2
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Hvert deponi er unikt
Unike:Ressurser
Resipienter (fysisk)
Avganger
Avgangssystemer
3
Gruveavgangmiljøpåvirkning
Vannkvalitet
Partikkel-spredning
Bløtbunns-fauna
Kjemikalier Hardbunns-fauna
Vannl. organismer
Undersøkelsestyper:•Ekkoloddregistering•Sedimentprøvetaking•Vannkvalitet (temp, oks)•Turbiditet•ROV•Strømmålinger•Kjemi•Bløtbunn•Hardbunn
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Erfaring fra Titania og Hustadmarmor
4
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Referanser – Titania (overvåking 1981 – 2007) Spredning av slam i sjøen ved deponering av avgang fra Titania A/S i Dyngadypet.1981. Mijløplan
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1983. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Datarapport. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984. Fotovedlegg. Miljøplan.
Supplement til marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985. Fotovedlegg. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985 og 1986. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1986/1987. P86-069. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dynga området 1989. P88-051. Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord- Dyngaområdet 1990. P89-109. Veritas Miljøplan.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1991. DNV
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1992. DNV
Sedimentundersøkelser utenfor Jøssingfjorden 1985 - Kartlegging av influensområdet til Titania A/S's utslipp av gruveavgang. NIVA.
Olsgard, F. og J.R. Hasle, 1993. Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. J. Exp. Mar. Biol. Ecol., 172: 185-213.
Olsgard, F., 1993. Do toxic algal blooms affect subtidal soft-bottom communities? Mar. Ecol. Prog. Ser. Vol.102: 269-286.
Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1995. DNV
Miljøundersøkelse 2003. DNV
Miljøundersøkelse 2007. DNV
5
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Referanser – Hustadmarmor (overvåking 1988 – 2011) Utslipp av kalkavgang, spredning og påvirkning av Frænfjorden. 1988. Miljøplan
Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1993. DNV
Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1994/1995. DNV
Utslipp til Frænfjorden. Oppdaterte spredningsberegninger og miljømessige vurderinger. 1996. DNV
En vurdering av alternative utslippssteder 1997. DNV
Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1997. DNV
Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1998. DNV
Vannkvalitet og dybdemålinger i Frænfjorden 1998-1999. DNV
Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1999. DNV
Miljøovervåking av sedimenter. 2000. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden 2002-2003. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2004. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2005. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2006. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2007. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2008. DNV
Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2009. DNV
Kartlegging av sjødeponi i Frænfjorden ved bruk av sedimentprofil kamera (SPI). NIVA 2009
6
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Deponi + randsone = influensområdet
7
Deponi er et avgrenset område som er avsatt for avsetning av gruveavgang. Deponiet er avgrenset i utstrekning og dybde
Randsone er området utenfor deponigrensen som mottar partikler spredt med vannstrømmer
Områder utenfor randsonen hvor påvirkning av partikkelspredning er under grensen for negative økologiske konsekvenser, og som ikke vil forårsake brukerkonflikter
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Feedback MonitoringStyringsparameter: TurbiditetAkseptegrense: 10 FTU (målt ved deponigrensen)
Turbiditet
> 10 FTU< 10 FTU Utvidet overvåking
GenereltLokalt
Sjekk utslippsarrangementa) uhell – finn årsak og rett oppb) feil – finn årsak og rett oppc) sammensetning – finn årsak og rett opp
< 10 FTU > 10 FTU
Varsle myndigheterUtrede konsekvenser
Ressursgruppen
Akseptable kons. Uakseptable kons.
Endre akseptgrensen Tiltak
8
Forventer effekter i deponiet
EIAPredicts Impact
Control Panel:From EIA defines
acceptable and unacceptableimpacts
Control Panel:Identifies criteria to monitor
acceptable impacts(quantitative with statistical limits)
Control Panel agrees actionif
discharge criteria are exceeded
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Vannkvalitet: oksygen nivå
9
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
6,5
7
7,5
8
8,5
9
9,5
10
ml/
l
S10
S27
Meget God
God
Mindre God
Dårlig
Meget Dårlig
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Vannkvalitet - spredning av partikler
10
0 10 20 30
Turbiditet (FTU)
60
40
20
0
Dyp
(m
)
Stasjoner
S-27
S-29
SB-15
SB17
16. MAI 2011
0 10 20 30
Turbiditet (FTU)
60
40
20
0
Dy
p (
m)
Stasjoner
S-27
SB-15
SB17
7. OKTOBER 2011
0 10 20 30
Turbiditet (FTU)
60
40
20
0
Dy
p (
m)Stasjoner
S-27
S-29
SB-15
SB17
1. JANUAR 2012
SB-17
0
5
10
15
20
25
30
apr juni aug okt jan.10
FT
U
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Spredning av partikler
11
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Dybde endringer
20111968
12
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Dybdeprofiler
13
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Dybdereduksjonen mellom 2008-2011
14
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Sedimenter
15
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Gjennomsnitt innhold av TiO2
16
0
2
4
6
8
10
12
14
1983 1984 1984 1985 1986 1987 1988 1993 1995 2003 2007
År
% T
iO2
Jøss.fj. Dynga Knubedal Ytre område
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Bløtbunnssamfunn
17
0
1
2
3
4
5
6
7
1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1995 2003 2007
Sh
an
no
n-W
ien
er in
dek
s
61 58 55 53 29 26 19 3
I
II
III
IV
VJøssingfjorden
Dyngafjorden
Knubedal
Ytre området
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Bløtbunnssamfunn
18
Sammenheng mellom mengde avgang og bløtbunnssamfunn
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Kasseforsøk - oppsett
19
Til kasseforsøkene har flere sedimenttyper blitt benyttet.
naturlig sediment fra fjorden
avgang (=avgang til fjorden)
pågang (dvs. knust kalkstein, men som ikke er viderebehandlet)
en blanding av avgang og pågang (for å få en ca. 50% blanding)
I tillegg har det blitt gjennomført kasseforsøk med en grov og fin fraksjon av avgangen.
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Antall arter og individer
20
Antall arter
2006 2007 20080
20
40
60
80
100
120
Pågang
Kontroll
Antall individer
2006 2007 20080
500
1000
1500
2000
Pågang
Kontroll
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Fordeling av faunagrupper
21
2006 2007 2008
Varia
Polychaeta
Crustacea
Mollusca
Echinodermata
Varia
Polychaeta
Crustacea
Mollusca
Echinodermata
Varia 5,0%
Polychaeta36,0%
Crustacea9,0%
Mollusca42,0%
Echinodermata8,0%
Varia
Polychaeta
CrustaceaMollusca
Echinodermata
Varia
Polychaeta
Crustacea
Mollusca
Echinodermata
Varia 5,0%
Polychaeta36,6%
Crustacea6,9%
Mollusca39,6%
Echinodermata11,9%
Påg
ang
Kon
trol
l
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 22
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Indikatorarter konklusjon
Artene som viser en gradient med høyest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene muslinger (Parvicardium spp og Corbula gibba) og krepsdyr (Eudorella spp og Diastylis lucifera). Det er høy korrelasjon mellom andelen av disse artene og diversitetsindeksen H’.
Artene som viser en gradient med lavest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene børstemark (Chaetozone setosa complex, Pectinaria spp og Prionospio spp) og pigghuder ved Amphiura filiformis. Det er svake korrelasjoner mellom børstemark/pigghuder og antall arter, antall individer og de ulike indeksen.
Det kan tyde på at kombinasjonen av den relative andelen av artene Diastylis lucifera, Eudorella spp. Parvicardium spp., og Corbula gibba er sensitiv for mindre endringer enn hva både multivariate teknikker og univariate indekser kan avdekke.
For fremtidige bløtbunnsundersøkelser i Frænfjordene anbefales det å benytte kombinasjonen av indekser med vekt på H’, multivariate analyser, samt vurdere den relative andelen av Diastylis lucifera, Eudorella spp., Parvicardium spp og Corbula gibba.
23
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
Gruntvann (Frænfjorden)
Ingen store endringer i artssamennsetning og kondisjon sammenliknet med 2000 og 2008.
Felles for alle stasjonene var liten (ingen) nedslamming av den øvre sublittorale sonen.
Sukkertare (rødlisteart), forekom i relativt høye tettheter på de fleste stasjoner. Generelt lavere forekomst i 2011 sammenliknet med 2008.
Ålegras (Zostera marina) ble funnet i relativt store mengder på stasjon G7 i 2011, noe som kan tyde på gunstige levevilkår for denne arten på denne stasjonen.
Ingenting registrering endring av nedre voksegrense
24
© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.
De 5 viktigste ”take away” fra 25 års overvåking
1. Hvert deponi er unikt – med ulike ressurser og resipient
2. Effekter er å forvente inne i deponiet og vil varierer også der – fokuser overvåkingen mot overgangssonen
3. Effekter først og fremst på bunnfauna – strandsonen lite påvirket
4. Re-etablering av sunne bløtbunnssamfunn 3-10 år
5. Spredning av partikler er ikke ensbetydende med effekter
25