to nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer

To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer

Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune

Kick-off seminar 3. november 2010

Anders Smith, seniorrådgiver/lege

| Midtre Namdal 3.11.2010 | 2

.


Nye lover og planer på gang og kommunehelsetjenesteloven for fall

- Forslag til ny folkehelselov- Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester- Nå legges grunnlaget for en ny nasjonal helse- og omsorgsplan


Hvorfor ny folkehelselov nå ?

• Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov)

• Fylkeskommunen fikk fra 1. januar 2010 ”Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet” (”Folkehelseloven”)

• Generelt behov for å tydeliggjøre folkehelsearbeidet: kfr. samhandlingsreformen: ”Forebygge mer og reparere mindre”.

• Redusere sosial ulikhet i helse


Hvorfor ny kommunal helse- og omsorgslov nå ?

• Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov)

• Samhandlingsreformen- Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom

satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid- Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av

helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet

- Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp


Dere må huske å ta ut hele potensialet som en stor kommuneenhet representerer

• Tenk på fordelen som ligger i at styrkeforholdet mellom kommune og statlig foretak nå blir endret: dere blir en mye tyngre aktør vis à vis HF’ene. Dette har betydning for de avtalene dere skal inngå.

• Dere kan differensiere tjenestene deres ut fra de behovene som eksisterer i hele området (inkl. ting som f. eks. ”Helsestasjon for ungdom”, hab/rehabilitering)

• Dere kan oppnå ”stordriftsfordeler” som kan forsvare mer differensierte tjenester (f. eks. ”skreddersydde” bofellesskap, behandlingstilbud, omsorgstilbud

• Dere har langt større sjanse til å kunne rekruttere og holde på ansatte• Dere vil kunne skape flotte faglige miljøer• Dere kan forsvare å bruke tid og penger på videre- og etterutdanning• Dere får et større område å fordele legetjenestene på: kart og terreng vil

stemme bedre overens (folk får i større grad fastlege i den enheten hvor de bor)


Om å ta ut potensialet forts.

• Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på helsestatistisk arbeid• Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på

informasjonsvirksomhet/servicekontor• Det blir en enhetlig forvaltning og skjønnsutøvelse ifm. f. eks.

tobakkskadeloven, smittevernloven, IK-bestemmelsene, klagesakshåndtering etc.

• Dere vil redusere ”bukken og havresekk”-situasjonene• Dere vil kunne få langt bedre beredskap 24 timer i døgnet (kfr.

spørsmålet: ”Har kommunelegen egentlig alltid vakt?”) (smittvern/andre akutte hendelser, inkl. psykiatri)

• Dere vil bli langt mindre sårbare i deres tjenesteproduksjon• Dere kan klare dere med å lese offentlige dokumenter en gang/ett sted!• Dere kan bli mer ”proffe” i forhold til frivillige organisasjoner,

massemedier, politikere etc. • Dere vil kunne drive mer med kvalitetsutvikling• Dere kan til og med arbeide med etiske retningslinjer for arbeidet


Fire prinsipper til grunn for ny folkehelselov

• Utjevning (av sosiale ulikheter i helse)• Helse i alt vi gjør (Health in All Policies)• Føre – vâr tankegangen• Bærekraftig utvikling


Men hvor skal grensen gå mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre?


Individ-rettet

helsefr.og fore-

byggendearbeid

Hab/rehabPleie- og omsorg

Kommunen →

Gruppe-rettet helsefr.og fore-byggendearbeid

Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→

= ”Folkehelselov”

= Dagens kommunehelse-tjenestelov

Befolknings/grupperettet helsefrem-mende og forebyggendearbeid ↓

Individrettet arbeid

Dagens situasjon:


Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet § 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

§ 2. Virkeområde Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. § 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet over fylkesgrenser.


§ 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. § 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. § 5. Ikrafttreden Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 679.


Statens ansvar og oppgaver i folkehelse-arbeidet: hva i en situasjon som denne?


Statlige organers oppgaver og ansvar

• Helsedirektoratet?• Folkehelseinstituttet?• Mattilsynet?• Strålevernet?• Fylkesmannen?• Helsetilsynet?


Individ-rettet

helsefr.og fore-

byggendearbeid


Kommunen →


Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→

Staten(dep./direk-torater) →

= Ny Folkehelselov

= Helse- og omsorgslov



Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven?


Individ-rettet

helsefr.og fore-

byggendearbeid


Kommunen →


Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→


= Ny Folkehelselov




Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov?

Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet?



Kommunen →


Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→


= Ny Folkehelselov



Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet bør hjemles i folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet hjemles i ny helse- og omsorgslov?

Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid



Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet?

. Men uansett er det kommunen som

har• ansvaret!

Kommunalt an-

satt / tilknyttet

helsepersonell

må kunne brukes

på begge lov-

områdene

Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven

Systematisk helsefremmende og forebyggendearbeid

Individuelt behov forhelsefremmende eller forebyggende tiltak



I dag: Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet(kfr. 10 – 90-regelen)


Hva er kommunehelsetjenesten i dag?

Er det summen av alt det som listes opp i

kommunehelsetjenesteloven § 1- 3 og § 1-4? § 1-3:

1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. ..

a) miljørettet helsevern

b) helsestasjonsvirksomhet

c) helsetjenester i skoler

d) opplysningsvirksomhet

e) fengselshelsetjeneste

2. Diagnose og behandling ..

3. Medisinsk hab. og rehab.

4. Pleie og omsorg

5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner


Kommunehelsetjenesteloven § 1-4

1. ledd: krav om oversikt over helsetilstanden

og faktorer som kan virke inn på denne

2. ledd: medvirkning overfor andre


Vil miljørettet helsevern fortsatt være å se på som en helsetjeneste?

• Miljørettet helsevern er en del av kommunens folkehelsearbeid. Dette generelle perspektivet tilsier derfor at:

• det vil være riktigere å si at miljørettet helsevern er en kommunal / interkommunal tjeneste

• Er arbeid med helsestatistikk en helsetjeneste?• Tilsvarende kan vi si at dette også er en del av

kommunens/samkommunens generelle folkehelsearbeid


Da vil kartet heller se slik ut:

FolkehelsearbeidFolkehelsearbeid

Folkehelsearbeid

Kommunale/interkomm.

helse- ogomsorgs-tjenester

Fylkeskom-munens opp-gaver og an-

svar

Kultur

Vei

Grunn-skole

Frivillighet

PolitiFiskeri

Landbruk

ArbeidMiljø

Nav

Kommunalt/Interkomm. miljørettet

helsevern og arbeidmed helsestatistikk

Spesialist-helsetjenesten


Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste? Det betyr ikke at denne tjenesten skal være uten medisinsk utdannet personell (ny folkehelselov ventes å si noe om samfunns-medisinsk kompetanse) (kommunelegen blir beholdt som en lovpålagt oppgave, det er også aktuelt å tenke felles kommuneoverlege for flere kommuner)

Kommunalt/inter-kommunalt miljørettet helsevern

Kommunalt/inter-kommunaltmiljørettet

folkehelsearbeid

?


Er miljørettet helsevern godt nok ivaretatt i dagens lovgivning, eller har vi ”glemt” noe?

Tankevekker 1: luftforurensningen i Bergen i januar 2010. Hvilke sanksjonsmuligheter hadde den kommunale helsemyndighet?Nå foreslås det en ordning med overtredelsesgebyr.

Tankevekker 2: Eksplosjonen i Vest-Tank i Gulen kommmune. Nye oppgaver for Folkehelseinstituttet?

Tankevekker 3: Bukken og havresekken. Ja, bukken skal fortsatt passe havresekken. D.v.s. kommunene skal fortsatt føre tilsyn med f. eks. sine egne skoler. Hvordan blir det i interkommunale ordninger?

Tankevekker 4: Skal lov om statlig tilsyn med helsetjenester gjøres gjeldende for noe som ikke lenger er en helsetjeneste? Ja, lovutkastet legger opp til det.



Kommunen →


Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→


= Ny Folkehelselov



Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik som i helse-stasjoner og i skolehelsetjenesten.





Kommunen →


Diagnostiskarbeid

Kurativtarbeid

Fylkeskommunen→


= Folkehelselov



Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet




Status - allmennlegetjenesten

• Høy tilfredshet! Innbyggerundersøkelsen 2009: 74 % er fornøyd med fastlegene.

• Kontinuitet/retten til å ha en fastlege verdsettes• Bedret tilgjengelighet: kortere ventetid og bedre legedekning• Norske allmennleger er fornøyd med å være leger

Men også noen utfordringer!


Utfordringer i allmennlegetjenesten

St.meld. Nr. 47 (2008-2009) trekker frem:

• Fastlegeordningen fungerer ikke godt for pasienter som ikke selv oppsøker legen.

• Forebygging og oppsøkende virksomhet• Psykisk helse: Fastlegene samhandler i liten eller variabel grad

med andre aktører• Samarbeid med kommunal omsorgstjeneste• Hjemmebesøk


Hva kan eller bør fastlegen bidra med av helsefremmende og forebyggende arbeid?

Har fastlegen et populasjonsansvar? Og hvordan ivaretas det eventuelt?


TN

T = antall personer som oppsøker eller ber om hjelp fra legen pr. år

N = antall personer på fastlegens liste (= fastlegens ”populasjon”)


Eksempel:

- En fastlege har 1500 personer på sin liste. Han/hun har kontakt med 900 av dem i løpet av et år.

- Hva vet fastlegen om de 600 som det ikke har vært kontakt med i løpet av året?

- Burde fastlegen vite noe om disse 600, også, eller hvert fall noen av dem?


Samhandlingsmeldingens forslag til løsninger – allmennlegetjenesten og legevakt

• Veksten i legetjenester skal i hovedsak komme kommunene til del

• Bedre tid for prioriterte pasientgrupper og styrking av allmennmedisinske offentlig oppgaver

• Knytte fastlegene tettere styringsmessig til kommunen• Innføre funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene• Vurdere om legevakt skal inngå i de allmennmedisinske

offentlige oppgaver• Styrke vurderingskompetansen til legevaktsleger (og

fastleger)


Mye om styring…

• Fastlegene organisert annerledes enn de øvrige tjenesteutøverne i kommunene

• Dette er ikke en særskilt problemstilling for Norge!


.


Kapittelinndelingen i forslaget til ny folkehelselov(høringsnotat levert 18. oktober 2010)

• Kap. 1 - Innledende bestemmelser• Kap. 2 - Kommunenes ansvar• Kap. 3 - Miljørettet helsevern• Kap. 4 – Fylkeskommunens ansvar• Kap. 5 – Statlige helsemyndigheters ansvar• Kap. 6 – Samarbeid mellom kommuner,

internkontroll, tilsyn m.v.• Endring i andre lover


Noen ting vi spesielt bør få belyst:

• Er det hensiktsmessig med en ny lov som skal gjelde for alle forvaltningsnivåene?• Er dagens lovgrunnlag godt nok til stort sett å bli videreført?• Er det riktig å vektlegge kommunen fremfor (kommune)helsetjenesten?• Er det riktig å gjøre miljørettet helsevern til en selvstendig kommunal oppgave?• Bør miljørettet helsevern ”omdøpes” til miljørettet folkehelsearbeid?• Trenger vi flere sanksjonsmuligheter innen miljørettet helsevern?• Skal bukken fortsatt passe havresekken?• Skal Statens helsetilsyn fortsatt føre et overordnet tilsyn med folkehelsearbeidet?• Synes grensedragningen vis à vis helse- og omsorgsloven fornuftig?• Er det rimelig å forvente mer av fastlegene når det gjelder helsefremmende og

forebyggende arbeid?• Hvordan skal kommunene få til å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer?• Hvordan kan kommunen bli mer proaktiv i folkehelsearbeidet? Styrke Helse i Plan?• Hvordan skal vi sikre helsefaglig kompetanse? Skal vi ha lovpålagt kommunelege

fortsatt?• Hvor viktig er kommunestørrelse/nedslagsfelt eller hva er den ”kritiske masse” for godt

folkehelsearbeid?


Mer om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (høringsnotat levert 18. oktober 2010):

Kfr. innledningsvis: • Bernt-utvalgets innstilling fra 2004• Samhandlingsreformen


Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen høsten 2008:"Vi har lagt lista så høyt at vi ganske sikkert kan gå rakrygget under",

Samhandlingsministeren

http://www.helsebiblioteket.no/print/Utskriftsvennlig?key=27969&pid=1219&profile=true

http://www.kunnskapssenteret.no/


Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket om LEON-prinsippet: ”laveste effektive omsorgsnivå”, d.v.s. at problemer og oppgaver skulle løses på en forsvarlig og god måte på så lavt nivå som mulig.

Nå snakker vi mer om BEON = beste, effektive omsorgsnivå.


Og for å finne ut hva som er LEON eller BEON må de forskjellige nivåene snakke sammen. Det har ikke alltid være like lett!


Stat og kommune – to lag i samme fag?


Mye å samarbeide om, men premissene er forskjellige


Både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten har vi blandingsmodeller for finansiering

• Rammetilskuddsfinansiering• Stykkprisordning (aktivitetsfinansiering)

Wisløff-utvalget 2005: ”Dette er nok en fornuftig ordning som sikrer nødvendige insentiver innenfor en gitt ramme på hvert enkelt nivå, men er ingen garanti for god samhandling på tvers av nivåene, kanskje snarere tvert imot.”


Hva sier dagens lovverk om samarbeid mellom kommune og stat på helseområdet?

• Et av formålene er ”å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning” (Spesialisthelsetjeneste-loven § 1-1)

• Veiledningsplikt overfor kommunene (Spesial-isthelsetjenesteloven § 6-3)


Allerede i dag samarbeides det en god del:

• Samarbeid legevakt/akuttmottak: FAM• Samarbeid fengselshelsetjeneste/psykiatri• Distriktsmedisinske sentre (DMS)• Samarbeid om enkeltpasienter i forbindelse

med innleggelse/utskrivning


Men hvor skal grensen gå mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelse-tjenesten?


Fra Kommunal RAPPORT 26.3.2009:


ForetakshelsetjenesteKommunehelsetjeneste

Alternativt syn: (A. Smith, ”Helserådet” 27.11.2009)

Sykehjem


Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet – brev av 22.02.2010

• Nye kommunale oppgaver, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten

• Fastlegeordningen• Kommunal fullfinansiering av utskrivningsklare

pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

• Avtaler mellom kommuner og helseforetak• Kommunikasjonsstrategi• eHelse – IKT i helse og omsorgssektoren


Ny fremtidig kommunerolle

Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON)

• Oppgaver som i dag ikke løses i tilstrekkelig grad

- Forebygging og tidlig intervensjon

• Oppbygging av nye tjenestetilbud- Kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold

• Oppgaver som i dag dels løses i helseforetakene, men som kan finne bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom oppgavene løses i kommunene

- Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten

| | 59


Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (offentliggjort 18.10.2010)

• Kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter i sykehus

• Kommunal medfinansiering (20%) av visse lidelser/visse aldersgrupper

• Kommunene får øket sitt rammetilskudd for å klare dette (tas fra de regionale helseforetakene)

to nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer

Documents