Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover.

Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

Bransjeseminar om egenkapitalbevis.

NFF – Sparebankforeningen – 17. september 2009

Hovedpunkter:•Bankenes halvårsresultater

•Litt om forsikring

•Nordisk perspektiv

•Lange linjer i kredittmarkedet

•Aktuelle utfordringer – økonomi og regler

•10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet.

Hovedtrekk fra første halvår• Klare tegn til bedring i norsk og internasjonal økonomi, men stor

usikkerhet• Inntjening i bankene første halvår var på samme nivå som første

halvår i fjor. Økte inntekter fra finansielle instrumenter oppveier økte utlånstap og redusert netto rente

• Mislighold og utlånstap øker, men kun liten endring fra første til annet kvartal

• Fall i bankenes utlånsvekst som følge av lavere etterspørsel og noe strammere kredittpraksis

• Betydelig reduksjon i veksten i usikrede forbrukslån. Utlånstap og mislighold har økt.

• Økte finansinntekter har bedret resultatene i forsikringsselskapene og pensjonskassene

• Lave aksjeandeler i livsforsikringsselskapene ga verdijustert avkastning på vel 4 prosent mens pensjonskassene fikk nær 9 prosent avkastning i første halvår (annualisert)

Egenkapitalavkastning og resultat før skatt i norske banker

Tap på utlån og resultat før skatt Egenkapitalavkastning

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

1990 1995 2000 2005

Pros

ent a

v G

FK

Res. f. skatt Tap på utlån

1.h.09 0 %

4 %

8 %

12 %

16 %

20 %

97 00 03 06 1.h.08 1halvår 08 09

Resultat i norske banker

Mill.kr. % av GFK Mill.kr. % av GFKNetto renteinntekter 22 104 1,36 21 013 1,54Netto provisjoner 4 205 0,26 4 517 0,33Andre inntekter 8 639 0,53 2 217 0,16 herav kursgevinster 5 796 0,36 299 0,02Lønnskostnader 8 438 0,52 7 733 0,57Adm.kostnader 4 562 0,28 4 455 0,33Andre kostnader 3 229 0,20 2 678 0,20Driftsres. før tap 18 720 1,15 12 882 0,95Bokførte tap 4 405 0,27 649 0,05Gev./tap VP lang sikt, Nedskrivn. -2 0,00 3 0,00Resultat av ord.drift f.skatt 14 313 0,88 12 235 0,90Skatt på res. av ord. drift 4 170 0,26 3 238 0,24Resultat av ord drift e.skatt 10 144 0,63 8 998 0,66

1.halvår 09 1.halvår 08

Rentemarginer og netto renteinntekter i bankene*

*Gjennomsnitt for året

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

1990 1994 1998 2002 2006

Pros

ent

Netto renteinntekter (i prosent av GFK) Rentemargin

1.h.09

Kvartalsvis utvikling i rentemarginer

1,0

2,0

3,0

31.03.2004 31.03.2005 31.03.2006 31.03.2007 31.03.2008 31.03.2009

Pros

ent

Private foretak/org. Personkunder

Utlånstap (morbank)

Kvartalsvise utlånstap (annualisert)Tap på utlån (glidende tap siste 4 kvartaler)

-0,50

-0,25

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1.kv.03 1.kv.05 1.kv.07 1.kv.09Pr

osen

t av

utlå

n-0,50

-0,25

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1.kv.96 1.kv.00 1.kv.04 1.kv.08

Pros

ent a

v ut

lån

Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak

Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08

Norske inkl. Boligkreditt

Utl. fil. inkl. Boligkreditt

-10 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

31.12.05 30.06.07 31.12.08

Norske banker Utenlandske filialer

30.06.04

Boliglånsundersøkelsen, mai 2009

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

2001 2002 2003-Vår

2003/4 2004 2005 2006 2007 2008 2009

innenfor 60% 60-80% 80-100% over 100%

Belåningsgrad for den totale porteføljen*

* For 2009 består porteføljen av 100 lån per. bank utbetalt etter 15. april 2009.

Boliglånsundersøkelsen-lån til kjøp av bolig

Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntagers alder

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

Under60%

60-80% 80-100% Over100%

2007 2008 2009

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Under 60% 60-80% 80-100% Over 100%

'07 '08 '09 '07 '08 '09 '07 '08 '09 Under 35 år 35-66 år Over 67 år

Usikrede forbrukslån2005 2006 2007 2008 1 kv.

20092 kv. 2009

Forbrukslån (mill. kr) 26 276 31 057 36 890 43 122 43 805 44 197

Vekst % (12 mnd) 15,1 18,2 18,8 16,8 12,2 7,5

Tap i % av forbrukslån 1,5 0,8 0,9 2,1 5,8 3,8

Nettorente i % av GFK 11,6 11,2 10,0 8,8 11,1 11,2

Resultat i % av GFK 7,6 7,6 5,7 3,2 1,5 3,9

Brutto mislighold i % av forbrukslån

5,5 4,9 4,9 6,6 7,6 7,6

Kapitalavkastning i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1. h.2009

Livsforsikringsselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser

Resultatene i skadeforsikringsselskapene

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.halvår2009

I pro

sent av p

rem

iein

nte

kte

r f.e.r

.

Resultat av teknisk regnskap*Nettofinansinntekter

Resultat før skatt

Uten captives

* Fratrukket allokert investeringsavkastning

Forvaltningskapital og kjernekapitaldekning i de største nordiske bankkonsern

Forvaltningskapital

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

Mrd

. kro

ner

2. kvartal 2008 2. kvartal 2009

0

2

4

6

8

10

12

14

pros

ent

2. kvartal 2008 2. kvartal 2009

Kjernekapitaldekning

Kilde: kvartalsrapporter

Egenkapitalavkastning og tap på utlån i nordiske finanskonsern

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

i pro

sent

av

utlå

n

1. halvår 2008 1. halvår 2009

EgenkapitalavkastningTap på utlån

Kilde: kvartalsrapporter

02468

101214161820

pros

ent

1. halvår 2008 1. halvår 2009

neg.

Historisk utvikling av kreditt i NorgeInnenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

1958 1968 1978 1988 1998 2008

Pro

sent

Vekst i BNP Fastlands-Norge og kreditt

Kilde: Reuters EcoWin

-5

0

5

10

15

20

89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09

Pro

sent

BNP Fastlands-Norge Innenlandsk kreditt (K2) Total kreditt Fastlands-Norge

Vekst i kreditt til foretak og husholdninger

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09

Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger K2 i alt

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kredittmarkedet i fugleperspektiv

2002

mrd. kr

2008

mrd. kr

vekst i %

02 - 08

Utlån i alt (K2) 1.725 3.310 91,9

Foretak (K2) 600 1.212 102,0

Husholdninger (K2) 995 1.870 88,0

Bankenes utlån kunder* 1.177 2.869 143,7

- herav med pant i bolig* 622 1.449 133,0

BNP Fastlands-Norge (nominelt) 1.224 1.843 50,6

Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå

* Inkludert filialer av utenlandske banker i Norge og utlån overført til boligkredittforetak.

Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak

Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08

Norske inkl. Boligkreditt

Utl. fil. inkl. Boligkreditt

-10 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

31.12.05 30.06.07 31.12.08

Norske banker Utenlandske filialer

30.06.04

Tolvmånedersvekst i norske boligpriser

-10

-5

0

5

10

15

20

25

02 03 04 05 06 07 08 09

Pro

sen

t

Kilder: NEF, EFF, FINN.NO og ECON Pöyry

Tilsynsoppfølging boliglån

• Kredittilsynet har gjennom mange år hatt årlige undersøkelser av bankenes utlån til boligformål.

• Vi har de siste årene grepet fatt i og advart mot tendensen til at en betydelig del av lånene oversteg 80% og 100% av boligverdien.

• Banker med særlig høy eksponering har vært fulgt opp særskilt, både gjennom brev og stedlige tilsyn.

• Bildet preges av at nesten alle banker er sterkt eksponert mot boligmarkedet. Vi har et generelt markeds- og bransjeproblem som ikke er avgrenset til få banker.

• Gjennom særlige temainspeksjoner i 2007 ble også praksis for rammelån gjennomgått og Kredittilsynet offentliggjorde samlerapport med råd. Bankforeningene laget rundskriv om forhold som bør vektlegges i vurderingen av rammekreditter.

• Den generelle høye belåningsgrad er et vesentlig større problem enn rammelånene.

Verdiutvikling for kontorlokaler i Oslo

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08

Pri

s pe

r kv

adra

tmet

er

Nominelle priser Realpriser (1998-priser)

Kilder: OPAK og Statistisk sentralbyrå

Tilsynsoppfølging næringseiendom

• Utgangspunkt makrorisiko: – etter 40% utlånsvekst i 1988 var tap på næringseiendom en årsak til krisen: 1990-93 tapte Kredittkassen 42 % av slike lån, og DnB 28 %.

• Vi identifiserte 11 bankkonsern med størst eksponering mot næringseiendom; utlånsvekst 2006: 26%, 2007: 22%.

• Sterk prisøking begge år, stor fare for fall i 2008-2009. Bankenes lånerente (NB) gikk fra 4,3% i 06 til 7,4 % i 08.

• Grundig tematilsyn i de 11 bankkonsern vinteren 2008.• Samlerapport og individuelle tilbakemeldinger

våren/sommeren 2008. • Mange avvik fra egne retningslinjer – først: håndheving egne

retningslinjer; så strammere retningslinjer.• Noen banker med større risikokonsentrasjoner enn andre.

Oppfølging gjennom vurdering av individuelle kapitalkrav

Oppsummering av viktige utviklingstrekk • Kredittutviklingen i Norge er sterkt knyttet til utviklingen i boligmarked

og boligpris. Store svingninger skaper risiko for kreditt- og boligbobler. Også markedet for næringseiendom svinger mye.

• Uten den spesielle lavrenten som fulgte av finanskrisen, kunne tilbakeslaget i bolig- og byggemarkedet blitt større og mer langvarig enn det foreløpig synes å bli.

• Boligmarkedet ble stimulert av lav rente over flere år og av fjerning av boligbeskatningen i 2005, samt forventning om lavere kapitalkrav for boliglån med Basel II.

• Kredittilsynet forsøkte å begrense stimulansen til boligmarkedet ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank.

• Filialenes potensielt sterke rolle gjør det vanskelig å bruke nasjonale kapitalkrav til påvirkning av boligutlån.

• Desto viktigere at pengepolitikken også vektlegger stabilitetshensyn og søker å unngå at det dannes bobler. Skattesystemet bør i mindre grad oppfordre til sparing i bolig og i større grad til finanssparing.

Utsikter til fortsatt usikkerhet• For tidlig å avlyse finanskrisen: Selv om det verste er over,

må vi regne med nye tap, store svingninger og stor usikkerhet i markedene de nærmeste par årene.

• Etter tett kontakt med bankene det siste året, er mitt inntrykk at det har skjedd moderate innstramminger i kredittpraksis, mens prisingen av utlån til foretak er tydelig preget av økt risiko og økte fundingkostnader.

• Når fundingkostnader og risiko reduseres, må vi kunne forvente at marginene på kreditt til foretak gradvis kommer ned.

• Tilbud og konkurransen om å gi lån til foretak vil ta seg opp. Men foretakenes gjeld/kreditt ble så høyt i 2008, at det er mer naturlig med en nedgang, enn fortsatt vekst.

• Både banker og husholdninger bør være opptatt av å konsolidere gjelden for de med store lån, slik at låntakerne lettere kan tåle den normalisering av rentene vi kan vente i 2010-2011.

Reformer i de regulatoriske krav

I en pressemelding 7. september trakk Baselkomiteen opp hovedlinjer for reformene i kapitalregelverket:

- Økt kvalitet på kjernekaptialen (Tier 1) - Innføring av et kapitalkrav basert på totalbalansen (“

leverage ratio”) som et supplement til det risikobaserte system i Basel II.

- Etablering av en minimums global standard for likviditet, med krav til stress-tester og langsiktig likviditets-dekning.

- Utvikling av et rammeverk for “countercyclical capital buffers” utover minimumskravene.

- Å lage retningslinjer for å redusere system-risikoen ved løsningen av alvorlige problemer I grensekryssende banker (the resolution of cross-border banks.)

Kapitaldekning – risikobasert tilsyn• Også mens kapitaldekningsreglene bygde på Basel I,

hadde Kredittilsynet en risikobasert tilnærming, der institusjoner med høy risiko og/eller stor samfunnsmessig betydning var prioritert i tilsynsarbeidet.

• I en god del tilfeller ble det direkte og indirekte stilt høyere kapitalkrav enn minimumskrav. Det ble også utøvd diskresjonær myndighet gjennom konsesjonsvilkår.

• Med Basel II blir krav til risikovurdering for hver enkelt bank satt i system. I tillegg til generelle krav som ligger i pilar 1, skal bankene i henhold til pilar 2, selv vurdere sin risiko og sitt kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process) som tilsynet deretter skal foreta en selvstendig evaluering av.

• Tilsynet skal gi tilbakemelding om en finner kapitalmål og faktisk kapitaldekning tilfredsstillende. Vi kan om nødvendig gi pålegg både om mål og faktisk dekning.

ICAAP-prosessen 2008 og 2009

• Kredittilsynet ga i 2008 tilbakemelding på ICAAP-dokumentasjon fra 137 banker og 17 finansierings-selskap/kredittforetak.

• Det har aldri vært en så grundig vurdering av risikoen i hver enkelt finansinstitusjon, først internt av administrasjon og styre, og så av Kredittilsynet – et godt utgangspunkt for håndtering av mulige kriser.

• I alt fikk ca. 70% av institusjonene anmodning om at kapitalmål og/eller faktisk kapitalnivå burde settes høyere.

• NB Samlet Risiko Vurdering (SRV) for de 17 største bankene spiller en viktig rolle, med grundig identifikasjon av risikoavvik. Norges Banks SEBRA-modell benyttes aktivt til analyser og stresstester av BM-porteføljene.

Økning av faktisk kapitalnivå

• Ca 20 banker fikk på bakgrunn av fjorårets ICAAP en tilbakemelding om å (vurdere å) øke sitt faktiske kapitalnivå (fra et nivå for de fleste på under 10%). Av hensyn til evnen til å bære tap, står kjernekapital i fokus.

• Kredittilsynet legger seg ikke opp i hvordan bankene velger å gjennomføre sin kapitaltilførsel – hvilke kapitalkilder en velger, men vi har generelt oppfordret til bruk av Statens finansfond.

• Prosessen er preget av krav til tillit og fortrolighet og bankene har i all hovedsak fulgt tilsynets tilrådinger.

• Bankene oppnår de beste relasjoner til markedet dersom de selv kan styre informasjonen til markedet.

• Over tid vil vi se at realisme og nøkternhet i bankenes kommunikasjon vil lønne seg i form av økt tillit.

10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (1)

1. Vi hadde en bankkrise – som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker.

2. Liten direkte eksponering mot tapspapirer – verdipapirer basert på subprime-lån, Lehmans, islandske banker og Madoff-fonds.

3. Helhetlig regulering og ”hands on” - tilsyn – alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett

oppfølging på ledernivå. 4. Samordnet overvåking av finansiell stabilitet – godt

organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer.

5. Troverdig innskuddsgaranti – med 2 mill kroner per innskyter per bank, er Norge omtrent det eneste vestlige land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt.

10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (2)6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper – aktiv

oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet.

7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering – i praksis begrenset til 75% av bolig- eller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs.

8. Brukbar likviditetsberedskap – sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer.

9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå – mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa.

10. Bunnsolid makroøkonomi – med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den.