taran fæhn: norsk økonomi og klimapolitikk
DESCRIPTION
Taran Fæhn: Norsk økonomi og klimapolitikk. CICEP og CREE brukerkonferanse 2012. Målene for norsk klimapolitikk - jf. klimaforliket. GENERELLE MÅL: - Bidra til globale utslippsreduksjoner Kyoto+10% (2008-2012), 2020-mål, Kyoto-II (>2020), karbonnøytral (2030/50) DELMÅL: - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Taran Fæhn:Taran Fæhn:
Norsk økonomi og Norsk økonomi og klimapolitikkklimapolitikk
CICEP og CREE brukerkonferanse 2012
Målene Målene for norsk klimapolitikkfor norsk klimapolitikk
- jf. klimaforliket- jf. klimaforliket
GENERELLE MÅL:
- Bidra til globale utslippsreduksjoner Kyoto+10% (2008-2012), 2020-mål, Kyoto-II (>2020), karbonnøytral (2030/50)
DELMÅL:
- Europeiske bidrag (via EUs kvotemarked)
- Stimulere andre til å sette høye klimamål- Reduserte utslipp i Norge
VirkemidlerVirkemidlerGlobale reduksjonsbidrag:- fleksible mekanismer forutsettes CDM, JI, AAU
- Internasjonal kvotehandel (europeisk…)
- tiltak i u-land/regnskogbevaring
Stimulere andre land/internasjonal avtale:- inititativ, møter
- forskning om klima og klimateknologier for eksport
- vise at det er mulig…
Norske reduksjoner: - Sektorovergripende økonomiske virkemidler, forurenser betaler
- Hjelpe til der kostnadseffektive tiltak ikke utløses av dette • FoU/teknologiutvikling• langsiktig forbruksomstilling feks. bygg, transport)
Klimakur 2020: TiltakKlimakur 2020: TiltakGJENNOMFØR DE MEST KOSTNADSEFFEKTIVE
- investering i nye teknologier
- substitusjon og effektivisering av fossile brensler
- reduksjon i utslippsintensive aktiviteter/produksjoner
PÅSTAND:
Alle er egentlig enige om dette,
men strides noe om hva som er kostnadseffektivt
- hvilken tidshorisont?
- hvordan håndtere usikkerhet?
- hvilke mål (delmål og tilleggsmål utover klimaeffekt)?
5
Kvantitativ analyse av hvilke tiltak som er kostnadseffektive med horisont 2020
(Klimakur 2020)
ULIKE MÅL:i. Kun hovedmålet: Globale utslippsreduksjoner (samt det europeiske)
ii. i. + Det innenlandske målet (Klimaforliket: ”2/3 realistisk å anta”)
iii. ii. + Skjerme kvotepliktig sektor fra mer enn EU-ETS-kvoteplikten
i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål
GLOBALE:KYOTO FORPLIKTELSENE 2008-2012Tak: 10% overoppfyllelse = 44,9 mill tonn CO2-ekv. årlig
LØFTER FOR 2020 TIL FNTak:
2020: 35 millioner tCO2e (= 30% reduksjon fra norske 1990-utslipp (50 tCO2e)
2013-2020: Antar: Som i Kyoto-periodenEUROPEISKE: INKLUDERTE SEKTORER: 2008-12: Olje&gass, Raffinering, Prosessindustri (uten aluminium), kraft
(= 40% av norske utslipp)
Fra 2013: Også aluminium
( >50% av norske utslipp)
(Fra 2012: Luftfart (ikke modellert!)
7
0
10
20
30
40
50
60
70
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Mil
lio
ner
ton
n C
O2-e
kviv
ale
nte
r
Referansebane totalt
Globalt bidrag
Referansebane EU-ETS
Europeisk bidrag
Referanseutslipp og tak
i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål
8
De internasjonale kvoteprisene
-50
50
150
250
350
450
550
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
eu-ets
f leksible mek
offshore
Gratiskvoter i EU ETS:
-fase II (2008-2012) 87 prosent for industrien og 0 prosent for offshore
-Fase III (2012-2020): 67 prosent for alle
i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål
9
Hvor tas kuttene mest kostnadseffektivt gitt målene?
Prosentpoeng fra referansebanen
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
35,00
40,00
45,00
2010 2020
Purchases Kyoto
Domestic residual
Purchases EU ETS
Domestic EU ETS
i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål
Kostnader pr tonn redusert globalt i 2020: 300 kr/t
De dyreste utslippsenhetene koster 550 kr/tonn (norsk offshore)
Samfunnsøkonomiske kostnader:Samfunnsøkonomiske kostnader:
i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål
11
0
10
20
30
40
50
60
70
2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019
mil
l to
nn
co
2-ek
v.
= referansebanen
= innenlandsk tak
= globalt tak
Det innenlandske og det globale taket
ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet
12
Den nødvendige uniforme utslippsprisen innenlands
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
NO
K/t
on
n C
O2-
ekv.
ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet
13
The home-biased strategyThe transboundary
strategy
- Innenlandske kutt (lyse farger) firedobles
- EU ETS sektorene slutter å kjøpe kvoter (mørkegul)
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
35,00
40,00
45,00
2010 2020
Purchases Kyoto
Domestic residual
Purchases EU ETS
Domestic EU ETS
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
35,00
40,00
45,00
2010 2020
Purchases Kyoto
Domestic Residual
Purchases EU ETS
Domestic EU ETS
Hvor tas kuttene mest kostnadseffektivt gitt målene?
ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet
14
• Kostnader pr tonn redusert globalt i 2020: 830 kr/t
• De dyreste utslippsenhetene koster 1500 kr/tonn
• Tilsvarer en tredobling fra den globale strategien
Samfunnsøkonomiske kostnader:
ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet
15
Mange utelatte og usikre momenter
Noen taler for å…..ha innenlandsk delmål:
• Stimulere andre til å sette høye klimamål
• Noen tiltak gir nasjonale og globale teknologi-gevinster på lengre sikt som ikke kommer frem
• Tiltak hjemme gir bedre selvfølelse
• Kvotealternativet utenom EU ETS kan falle bort innen 2020…?
• Noen billige tiltak er ikke inkludert (tiltak i jordbruk og skogbruk, enda mer energieffektivisering?….)
16
• Hjemlige tiltak har mindre effekt pga karbonlekkasjer– 100% fra kvotepliktig sektor i Norge til EU! – Relativt lite fra ikke-kvotepliktige sektorer (mindre konkurranseflate)
• EU-kvoter er gode alternativer, men har lekkasjer til andre land (5-30%?)
• Kvotene skal være veldig ineffektive (> 80% forsvinne) for at globale strategien skal gi mindre global effekt per krone
• Sannsynligvis overestimerte kvotepriser? Enda billigere å handle kvoter?
• Tilpasningskostnader utelatt (Nasjbud’11: ”25–50 prosent merkostnad”)
• Optimal provenybruk er optimistisk
• Lik utslippspris for alle er optimistisk….enda flere tilleggsmål iii): dobling
Mange utelatte og usikre momenter
Noen taler for ….fokus på det globale hovedmålet:
17
Konklusjoner
• Innenlandske kuttmål er IKKE DYRT, men DUMT• Har vi råd til dem, har vi råd til høyere globale mål!• Og kanskje har vi råd til enda mer også?
• Horisont 2020 er uinteressant. På lengre sikt:– Innenlandske mål og virkemidler for teknologiutvikling og
teknologioverføring, snarere enn for innenlandske utslipp Karbonprising holder ikke (ikke troverdig, påvirker ikke
globale markeder, virker ikke direkte nok til økt FoU) Bidra til billigere tiltak ute viktigst for en avtale Internasjonalt fond for spredning til u-land
19
De globale målene i 2020:
12-14 mill tonn (uten 3 mill skog)
45-47 mil tonn (uten skog)
Kilde: Klimakur 2020 (2010)
20
Fortsatt “realistisk å anta”?
Siden januar 2008:
• Lite skjedde i København
• EUs kvotepriser er lave, dvs. mindre kutt i norske bedrifter
• Månelandingen lar vente på seg
• Vi finner olje
• Klimakur 2020 (2010): Høye marginale kostnader;
• Nasjonalbudsjettet 2011 så enda dystrere på det
21
0
10
20
30
40
50
60
70
Mil
lio
ner
to
nn
CO
2-ek
viva
len
ter
Referansebane totalt
Innenlandsk bidrag totalt
Globalt bidrag
Referansebane EU-ETS
Innenlandsk bidrag EU-ETS
Europeisk bidrag
2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020
Hva foregår i EU ETS?
ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet
22
The Climate Cure 2020 Two approaches:
TOP-DOWN approach :Makroeconomic CGE analysis :Computations of totale adn marginal costs of
the sum of measures necessary – Drawback : existing teknologies– Innovation: integrating information from 1)
BOTTOM-UP approach:
Sector by sector analyses:
Detailed information on costs and potentials for abatement of different measures
23
THE MODEL MSG-TECH of the Norwegian economy
Top-down features:
- Economy-Energy-Emission CGE model (6 Kyoto-gases and 6 local pollutants)
- Small, open economy features (no terms-of-trade effects)
- Relatively disaggregate (40 industries, 60 goods) to capture substitution and composition effects
- Second-best features of the real economy (market failures and policy distortions)
- Recycling through labour taxation and endogenous labour supply responses
24
THE MODEL MSG-TECH
Bottom-up features:
- Current and future technological options modelled within:- four process manufacturing industries (metals, chemicals, mineral products, pulp and paper) - petroleum industry- road transport within industries, households, public sector- power production
- Data and modelling: - detailed, plant-specific project studies of costs and abatement potentials- marginal abatement cost curves attributed to each industry- simultaneous determination of technological adaptation and other
adjustments to GHG policy instruments
(- Other technological change: Exogenous TFP growth and substitution)
25
Modelling technological abatement costsill: Petroleum industry:
VVVX
CVV
XU
DUU
UUdccfcDC
UUcfD
/~
)( )6(
~ )5(
/ )4(
~ )3(
0./)( )2(
0./)( )1(
D = 9E-07c2 - 0,0003c + 0,0118
R2 = 0,9696
-1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
Marginal cost
Aba
tem
ent m
ill to
nnes
The detailed projects:Electrification
Wind power installations
Power efficiency improvements
CCS
The equations:
The abatement curve:
26
C: Sheltering the EU ETS sector
Emissions price in non-EI ETS (2020): 3400 NOK/t
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
NO
K/t
on
n C
O2-
ekv.
utslippspris rest
utslippspris EU-ETS