Strategiske grep for å hindre

svart økonomi og

arbeidslivskriminalitet

ved anskaffelser i kommuner

og fylkeskommuner

Revidert februar 2019

2

Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å

hindre at useriøse aktører får tilgang til

kontrakter?

Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser?

Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis

10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere

å hindre at useriøse aktører får tilgang til

kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg,

renhold, bilvask, transport og budbil mv.

Dokumentet er laget slik at det kan danne

grunnlag for vedtak i kommunestyrene.

I de strategiske grepene peker vi på de gode

verktøyene som allerede finnes og gir veiledning

på når, hvor og hvordan disse skal brukes.

Denne versjonen er oppdatert januar 2019.

3

STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE

SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og

arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner.

Man må:

-Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet -

Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i

særdeleshet påligger innkjøper i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har

store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse,

arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt

tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må

tas på alvor:

Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og

arbeidslivskriminalitet.

Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og

kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene.

Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å

gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden.

Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i

bygg- og anleggskontrakter1. Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de

brukes aktivt.

SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi

og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er

ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for

et slikt vedtak.

Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt.

1 https://www.anskaffelser.no/verktoy/kontrakter-og-avtaler/seriositetsbestemmelser-bygg-og-anleggskontrakter

4

1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER

ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER

Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til

kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for

svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er stor.

Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Kontroll skal

gjennomføres i hele kontraktsperioden.

Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet.

2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST

Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer

anskaffelser, slik som f.eks:

Bygg og anlegg, rehabilitering mv

Renhold

Bilvask og bilpleie

Transport og budbil

Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss.

Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering:

Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

5

3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER:

For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der:

Lønns- og arbeidsforhold er i orden

Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden

Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass

Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til

Vi stiller relevante krav, som f. eks krav til tekniske og faglige kvalifikasjoner og krav til økonomisk og finansiell

kapasitet, for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette

inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret.

Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt fordi det ikke oppfyller bestemmelser om miljø,

arbeidsforhold og sosiale forhold, skal dette avvises. 2.

Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og

kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø,

livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter.

4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN

Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det

vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.

Forskrift om offentlige anskaffelser og Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter stiller krav om

at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Det samme gjelder for

renholdstjenester etter forskriftens bestemmelser.

Tilsvarende eller strengere begrensninger må vurderes også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som

høy.

2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-08-12-974/KAPITTEL_3-13-3#§24-8

6

5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP

Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt.

Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for

arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%).

Videre kan det settes et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (anbefalt minimum 7%). Begge

kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova §

3-5.

Byggherren må i den enkelte konkurranse vurdere om tilleggskravet på lærlinger (7 %) er forholdsmessig.

Dersom kravet ikke er forholdsmessig må det slettes eller prosentsatsen endres. I enkelte kontrakter kan det

også være aktuelt å stille et strengere prosentkrav. Prosentsatsen anbefales drøftet med partene i arbeidslivet

og bransjene lokalt.

I andre anskaffelser enn bygg og anlegg, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller

strengere krav til faglærte og lærlinger.

6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS

Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal gjøres kjent for oss før arbeidet tar til.

Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte.

Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det.

7. VIT HVEM VI BETALER TIL

Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte.

Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at

kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har

gått til den personen som har utført arbeidet.

8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER

Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger

før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden.

Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning.

Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at

merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt.

7

9. GJENNOMFØR KONTROLLER

Vi gjennomfører kontroller i hele kontraktsperioden. Der risikoen for brudd på bestemmelsen er høy, må man

legge inn ekstra ressurser for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt.

Dersom det skal gjennomføres stedlige kontroller, må det kontraktsfestes særskilt.

10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES

Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet

https://www.anskaffelser.no/samfunnsansvar/arbeidslivskriminalitet

KONTRAKTSKRAV

Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav

i hele kontraktskjeden

Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen

innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt

frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er

retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving.

Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes.

For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne

seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til

faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende

leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører.

Se gjerne NHO's veileder til avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser der det er

aktuelt

https://www.anskaffelser.no/verktoy/kontrakter-og-avtaler/kontraktskrav-lonns-og-arbeidsvilkar https://www.anskaffelser.no/verktoy/kontrakter-og-avtaler/seriositetsbestemmelser-bygg-og-anleggskontrakter https://arbinn.nho.no/forretningsdrift/offentlige-anskaffelser/maler-og-dokumenter/veileder-hvordan-sikre-valg-av-seriose-leverandorer/ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-08-12-974/KAPITTEL_3-13-3#§24-8

8

OPPFØLGING

Vi benytter Difi's veileder som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår.

Veilederen definerer hvilke oppgaver som tilligger den enkelte offentlige oppdragsgiver. DIfi har også

utarbeidet et risikovurderingsverktøy for oppdragsgivere. Dette verktøyet anbefales benyttet.

I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av

seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt

kvalitetsystem.

https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/veileder-om-lonns-og-arbeidsvilkar-i-offentlige-kontrakter-bokmal https://www.anskaffelser.no/verktoy/analyseverktoy/risikostyringsverktoy-etiske-krav https://www.bnl.no/arbeidsforhold/hms/valg-av-seriose-aktorer https://www.nbf.no/siteassets/medlemsinnlogget-innhold/juridisk/valg-av-underleverandor_2018_nettversjon.pdf

SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET

Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det

kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag.

Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart

økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet.

9

SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER

SERIØSITETSKRAV

Anbefalte seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter

Store utfordringer med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i bygg- og anleggsnæringen krever

nye og effektive tiltak. Et viktig tiltak er at kontraktene til offentlige oppdragsgivere inneholder krav som

hindrer at useriøse aktører kommer inn i prosjektene, og sanksjoner ved mislighold.

Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Kommunesektorens interesse- og

arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står sammen bak

forslag til seriøsitetsbestemmelser til bruk i bygg- og anleggskontrakter.

Flere offentlige bestillere har allerede innført slike seriøsitetskrav og kontrollordninger for å sikre at

kravene blir oppfylt.

De anbefalte seriøsitetskravene omfatter dels forhold som etter regelverket må kontraktreguleres, og

dels bestemmelser som anbefales brukt. Bestemmelsene stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS-

kort, krav om faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA),

begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører mv. Bestemmelsene sikrer også adgang til

kontroll og revisjon av at kravene etterleves.

Oppdaterte omforente Seriøsitetsbestemmelser pr. juni 2018

Fellesforbundet, BNL, KS og Difi står sammen bak oppdaterte Seriøsitetsbestemmelser.

Seriøsitetsbestemmelsene har blitt revidert på bakgrunn av endringer i regelverk, herunder

anskaffelsesforskriften.

Bestemmelsen i pkt. 4 om lærlinger er revidert på bakgrunn av ny forskrift om plikt til å stille krav om

bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. I henhold til forskriften er det et krav at leverandører er

tilknyttet en lærlingeordning og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten.

For å nå målsettingen om flere lærlinger innenfor bygg- og anleggsnæringen og å motvirke økonomisk

kriminalitet, er det i bestemmelsen også stilt krav om at minst 7 % av arbeidede timer innenfor bygg-

og anleggsfagene samlet utføres av lærlinger. Kravet kan delvis oppfylles ved bruk av

praksiskandidater, jf. opplæringslova § 3-5.

Den angitte prosentsatsen på 7 % er fastsatt etter en vurdering av innhentet statistikk som viser antall

tilgjengelige lærlinger innenfor bygg- og anleggsfagene på landsbasis. Statistikken tilsier at det skal

være fullt mulig å oppfylle prosentkravet i alle landets fylker. At kravet delvis kan oppfylles ved bruk av

praksiskandidater støtter også dette. Prosentkravet anses derfor som forholdsmessig i de fleste

tilfeller.

Byggherren må vurdere om kravet (minst 7 %) er forholdsmessig i den enkelte konkurranse. Dersom

kravet ikke er forholdsmessig må pkt. 4, annet avsnitt, slettes eller prosentsatsen endres. I enkelte

kontrakter kan det også være aktuelt å stille et strengere prosentkrav.

Offentlige oppdragsgivere anbefales å bruke Seriøsitetsbestemmelsene i bygg- og anleggskontrakter.

En bred oppslutning om bestemmelsene og lik praktisering vil bidra til forutsigbarhet og å sikre

seriøsitet i offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Det er allikevel viktig at lokale bestemmelser kan

fortsette.

10

Seriøsitetskrav

1. HMS-kort

Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet.

Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har

slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av

arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

2. Pliktig medlemskap i leverandørregister

Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av

registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og

kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å

innhente SKAV-info (skatte- og avgiftsinformasjon) i hele kontraktsperioden.

3. Krav om faglærte håndverkere

Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og

anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt

anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert

fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk

fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at

arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæring og er oppmeldt etter

kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova § 3-5, eller etter tilsvarende ordning i

annet EU/EØS-land. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier.

Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen dokumentere hvordan kravet vil bli oppfylt, samt

jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden.

Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og

forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing om

så ikke skjer.

4. Lærlinger

Det er et krav at leverandører er tilknyttet en lærlingordning og at en eller flere lærlinger deltar i

utførelsen av kontraktarbeidet innenfor bygg- og anleggsfagene, jf. forskrift om plikt til å stille krav

om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

For denne kontrakten gjelder i tillegg følgende:

[Byggherren må i den enkelte konkurranse vurdere om tilleggskravet i dette avsnittet (7 %) er forholdsmessig. Dersom kravet

ikke er forholdsmessig må dette avsnittet slettes eller prosentsatsen endres. I enkelte kontrakter kan det også være aktuelt å

stille et strengere prosentkrav.]

Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg-

og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og

anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1.

Kravet kan delvis oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under

systematisk opplæring og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf.

opplæringslova § 3-5.

11

Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører.

Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling fra en lærlingordning i

opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles

ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.

Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet,

dokumentere at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over

antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning.

Byggherren kan holde tilbake inntil 5 promille av kontraktssummen dersom ovennevnte krav

misligholdes, eller det er grunn til å tro at slikt mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet

innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel. Dersom kravet ikke er oppfylt ved overtakelsen

avkortes vederlaget med inntil 5 promille av kontraktssummen.

Ved vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, eller dersom det er grunn til å tro at slikt

mislighold vil inntreffe, kan byggherren stanse eller heve kontrakten dersom forholdet ikke blir

rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing eller heving om så ikke

skjer.

5. Rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik

kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til lov om

skatteforvaltning § 7-6.

Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer nedover i kontraktskjeden. Leverandøren

skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av

innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn.

Eventuelt ansvar for overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at

leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og

skal betales av ham.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde

tilsvarende bestemmelser.

6. Internkontroll. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)

Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter,

byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha

et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i

virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp

gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens

bestemmelser kan identifiseres.

Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på

norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører

benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en

sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt,

gjelder følgende:

12

• Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått

på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå

og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på.

• Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller,

sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr,

varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som

morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk.

Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning

byggherren anser det nødvendig.

Ved vesentlig mislighold av ovennevnte plikter kan byggherren heve kontrakten dersom forholdet

ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om heving om så ikke skjer.

Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren

retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut

underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde

tilsvarende bestemmelser.

7. Krav til lønns- og arbeidsvilkår

Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide)

har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til:

Forskrift om allmenngjort tariffavtale.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne

kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort

tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale

for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste

arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og

dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av

tariffavtalen.

Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne

arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide).

Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og

arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå

hvem den gjelder.

Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet

har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset

til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som

følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som

følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse

tilfellene.

Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for

arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er

dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av

byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet

13

har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme

måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for

byggherren.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde

tilsvarende bestemmelser.

8. Bruk av underleverandører, herunder innleid arbeidskraft

Leverandøren kan ikke ha flere enn to ledd underentreprenører i kjeden under seg, jf.

anskaffelsesforskriften § 8-13 og § 19-3/ forsyningsforskriften § 7-8.

Ved vesentlig mislighold kan byggherren stanse eller heve kontrakten dersom forholdet ikke blir

rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing eller heving om så ikke

skjer.

Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap

skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i §

14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn.

Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr 500.000 eks. mva

skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra

underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes

tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten.

Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren

kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger om forholdet ikke rettes innen en

rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om krav om utskifting om så ikke skjer.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde

tilsvarende bestemmelser.

9. Krav om betaling til bank

Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal

utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne

kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

10. Mislighold av kontraktsforpliktelser - konsekvenser for senere konkurranser

Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser,

enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige

anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal

inneholde tilsvarende bestemmelser.

11. Revisjon

Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos

leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er

betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter

og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid

under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

14