studieplan - politihogskolen.no...5. organisering og arbeidskrav studiet er lagt opp som eit...

STUDIEPLAN

VIDAREUTDANNING I

KONFLIKTHANDSAMING I EIT

FLEIRKULTURELT SAMFUNN

20 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret

6. juni 2012

Studieplan for vidareutdanning i konflikthandsaming i eit fleirkulturelt samfunn 2012 Side 1

1. Innleiing

Noreg er eit fleirkulturelt samfunn. Det skaper både moglegheiter og utfordringar

for borgarane i landet. Mangfaldet og kompleksiteten fører til møte mellom individ,

grupper og kulturar som kan ha ulike grunnleggjande røyndomsforståingar og

verdiar. Dette er ofte positivt, men kan òg resultere i konfliktar som er vanskelege

å handtere.

Politiet, og mange andre offentlege tenesteutøvarar, må vite korleis dei kan

førebyggje og handsame konfliktar av meir eller mindre alvorleg karakter. Særleg

politiet må kunne syte for at alle borgarar har tillit til at det er likskap for lova, og

at maktbruken er forholdsmessig. Det er soleis viktig at tenestepersonane er svært

medvetne om si eiga yrkesutøving.

Politihøgskolen vil medverke til dette gjennom eit studium som gjer at deltakarane

betre forstår det fleirkulturelle samfunnet og gjer dei betre rusta til å handsame

konfliktar.

Utdanninga byggjer på studiet i kulturforståing og mangfald ved Politihøgskolen

eller tilsvarande studier som gir minst 20 studiepoeng.

Studiet gir 20 studiepoeng.

2. Føremål

Utdanninga skal medverke til at politiet er i stand til å handsame konfliktar på ein

respektfull og likeverdig måte i møte med alle folkegrupper.

3. Målgruppe og opptakskrav

3.1 Målgruppe

Den primære målgruppa er tilsette i politi- og lensmannsetaten som møter eit

mangfaldig publikum i arbeidet. Tilsette i andre offentlege etatar kan òg søkje. Det

er ein føresetnad at deltakarane frå politiet vert valde ut i samsvar med dei lokale

kompetanseplanane.


3.2 Opptakskrav

Søkjarane må:

ha politiskolen/politihøgskolen eller universitets-/høgskoleutdanning på

minst bachelornivå

vere tilsette i politi- og lensmannsetaten

ha minst to års tenestetid i etaten

ha fullført studiet i kulturforståing og mangfald ved Politihøgskolen eller

kunne dokumentere tilsvarande formell kompetanse

Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som

svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte

manglande formell kompetanse.

Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå kravet om to års tenestetid i

etaten og frå kravet om bachelorutdanning.

Søkjarar som ikkje er tilsette i politi- og lensmannsetaten, må:

ha universitets-/høgskoleutdanning på minimum bachelornivå

vere tilsette i ein samarbeidande etat

ha minst to års relevant arbeidsrøynsle

ha fullført studiet i kulturforståing og mangfald ved Politihøgskolen eller

kunne dokumentere tilsvarande formell kompetanse

Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå kravet om to års relevant

arbeidsrøynsle.

4. Læringsutbyte

Ålmenn kompetanse

Etter avslutta utdanning skal studentane kunne:

vise større innsikt og tryggleik i yrkesrolla

vise sjølvstendig ansvar for oppgåver innanfor konflikthandsaming

vise innsikt i kva det inneber å delta i eit samansett og fleirkulturelt

samfunn

reflektere over handlingsval og handsame konfliktar i eit fleirkulturelt

samfunn på ein profesjonell måte

vise empati og etisk medvit


Studiet er organisert i fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg

læringsutbyte: Sentrale omgrep, moglege bakgrunnsvariablar for konfliktar,

Kommunikasjon og konflikthandsaming og Politiet som konflikthandsamar i eit

flerkulutrelt samfunn.

4.1 Sentrale omgrep

For å forstå kompleksiteten i det mangfaldige Noreg er det naudsynt å ha innblikk i

den forskingsbaserte kunnskapen på fagfeltet. I dette emnet vert det lagt vekt på

grunnleggjande omgrep og teoriar som kan danne grunnlag for refleksjon og

handling.

Kunnskapar

Etter avslutta utdanning skal studentane ha brei kunnskap om:

identitet og tilhøyrsle

kulturell kompleksitet

samfunnsorganisering

tillit

Ferdigheiter


analysere konfliktsituasjoner ved hjelp av grunnleggjande omgrep

gjere greie for og drøfte kompleksiteten i dei sentrale omgrepa

4.2 Moglege bakgrunnsvariablar for konfliktar

Når konfliktar skal handterast, er det naudsynt med kunnskap om kvifor konfliktar

kan oppstå. Også i dette emnet vert det lagt vekt på omgrep og teoriar som kan

danne grunnlag for refleksjon og handling.

Kunnskapar

Etter gjennomført utdanning har studentane utdjupa kunnskap om:

nasjonalitet/folkegrupper

politikk

religion og livsyn

familie


kjønn

sosial status og klasse

verdiar

globalisering og migrasjon

diskriminering og rasisme

eksiltilvære (asyl og flyktning)

audmjuking

Ferdigheiter


gjere greie for og drøfte moglege bakgrunnsvariablar for konfliktar

4.3 Kommunikasjon og konflikthandsaming

Globalisering påverkar samfunn og arbeidsliv på nye måtar. Dette stiller høge krav

til kommunikasjon mellom menneske med ulik bakgrunn. Det vil verte lagt vekt på

at studentane utviklar kunnskap og medvit om kva for faktorar som opnar eller

stengjer for moglegheitene til kommunikasjon og konflikthandsaming. Medvit om og

trening på dialog og mekling står sentralt i dette emnet.

Kunnskapar

Etter avslutta utdanning skal studentane ha brei kunnskap om:

dialog

førebygging

konflikttrappa – maktpyramiden

makt og maktutøving

mekling

mental førbuing

meistring, empowerment og resilience

Ferdigheiter


kommunisere med individ og grupper med ulik kulturbakgrunn i ulike

konfliktsituasjonar

førebyggje konfliktsituasjonar og medverke til å skape tillit


forstå at ulike aktørar ser ulikt på konfliktar og konflikthandsaming

4.4 Politiet som konflikthandsamar i eit fleirkulturelt samfunn

Gjennom auka kunnskap og medvit kan politiet utvikle handlingskompetanse

overfor nye folkegrupper med omsyn til konflikthandsaming. Politiet skal ha godt

oversyn over lokale utfordringar og godt samarbeid med folk som bur på staden og

lokale aktørar.

Kunnskapar

Etter gjennomført utdanning har studentane god kunnskap om:

tryggleikssamfunnet

empati

etiske dilemma

roller og oppgåver

samarbeid

Ferdigheiter


handsame ulike konfliktsituasjonar

analysere eiga rolle og eigne oppgåver

samarbeide med andre aktuelle aktørar i konfliktarbeid

5. Organisering og arbeidskrav

Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom

samlingane, og skal i regelen gjennomførast på seks månader. Utdanninga tar om

lag 560 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid,

gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium.

Samlingane utgjer om lag 140 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid.

Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei av samlingane omfattar ein studietur.


Arbeidsmåtane vil veksle mellom førelesingar, plenumsdiskusjonar, utveksling av

røynsler, rollespel, individuelle refleksjonar og gruppeoppgåver. Arbeid med

praktiske døme vil stå sentralt, både i undervisinga og i arbeidet med

oppgåver. Døma skal hentast frå konkrete røynsler som studentane har frå sitt eige

praksisfelt. Det er viktig å finne døme som krev tverrfagleg samarbeid.

Studentane skal òg velje ei skjønnlitterær bok eller ein film som kan klargjere

konflikthandsaming i eit fleirkulturelt samfunn. Boka eller filmen skal veljast frå ei

liste som fagansvarleg utarbeider.

Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk

gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan møte til

eksamen:

Ei gruppeoppgåve er knytt til studieturen. Arbeidet skal klargjere

samanhengen mellom teori og praksis. Svaret skal vere på inntil 2500 ord.

Eit refleksjonsnotat knytt til den valde skjønnlitterære boka eller filmen.

Svaret skal vere på inntil 1000 ord. Refleksjonen skal presenterast for dei

andre studentane.

Studentane skal òg levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom

heile utdanninga (inntil 1600 ord). Notatet skal leverast innan to veker etter siste

samling, og skal godkjennast.

Alle arbeidskrava skal leverast elektronisk.


6. Vurdering

Studiet vert avslutta med innlevering av ei individuell fagoppgåve (inntil 4000 ord).

Svaret skal leverast elektronisk.

Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

7. Litteratur

7.1 Obligatorisk pensum – (om lag 1200 sider)

Bagguley, Paul & Hussain Yasmin (2008): The Riots of 2001: Accounts of How the

Bradofrd Riot Began (kap. 3) og “ Take me to Your leader”: Reflections on

Power, ‘Race’ and the Politics of Rioting ( kap. 5); Ethnic Conflict in

Multicultural Britain. Ashgate. (65–77) 12 s. (97–110) 13 s.

Baines, M. (2007). Winning Hearts and Minds: Managing Community Tensions i:

Policing, A Journal of Policy and Practice, Volume 1 Number 3 2007, Oxford

Journals. (316–326) 10 s.

Blakar, R. M & Nafstad, H.E. (2006). ’Kulturelle forskjeller, sosiale klasse, språk og

kompensatorisk undervisning’: I Språk er makt, Pax forlag A/s Oslo, (178–

194) 16 s.

Body-Gendrot, S. (2007). Urban ‘Riots’ or urban Violence in France? I: Policing, A

Journal of Policy and Practice, Volume 1 number 4, 2007 Oxford Journals.

(416–427) 11 s.

Bush, Barush, Robert A & Folger, Jospeh p (2004) ‘A Transformative View ofConflict

and Mediation I: The Promise of Mediation. The transformative Approach to

Conflict. John Wiley & Sons Australia Ltd. (43 s.)

Camak, M & Wellendorf, Rie (2007). Gadedreng: Yngre etniske drenge i

gadebilledet og deres møder med politi og borgere. Center for

ungdomsforskning, Learning lab Denmark, DPU; Aarhus Universitet (51 s.)

Lastes ned fra www.http:// Cefu.dk gå til forskning og publikasjoner og til

avsluttede prosjekter og til ”gadedrenge”

Cleven, Erik: ”Between Stories and Faces: Facilitating dialogue through narratives

and relationship building” i Heidrun S. Røhr: Dialog – mer enn ord:

Jubileumsskrift for Nansen Dialog 1995–2005 (s. 35–45).

Dahl, Øyvind (2001). Konflikter: I Møter mellom mennesker: Interkulturell

http://www.http/


kommunikasjon Gyldendal Akademisk Forlag. (186–193) 7 s.

Djuliman, Enver og Hjorth, Lillian (2007): ”Konflikthåndtering”: i Bygg broer, ikke

murer, 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og

konflikthåndtering. Humanist forlag. (351–365) 15 s.

Engebrigtsen, Ada. 2011 Within or Outside? Perceptions of self and other among

Roma groups in Romania and Norway. Romany Studies 5, Vol. 21, No.2

(2011): 123–144.

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Ekskludering og tilbaketrekning: I Samfunn,

Universitetsforlaget. (169–192) 23 s.

Eide, Ketil, Marianne Rugkåsa, Halvard Vike, Naushad A. Qureshi (red.): Kapittel 3,

Vold i Storfamiliekontekst. Over profesjonelle barrierer- Et

minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge.( 59–78) s. 19

Oslo: Gyldendal Akademisk (2009)

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Identitetsstratgier: I Samfunn,


Eriksen, Thomas Hylland & Sørheim, T.A. ( 1994). Det flerkulturelle dilemma: I

Kulturforskjeller i praksis – Perspektiver på det flerkulturell Norge. Ad Notam

Gyldendal. ( 127–141). 14 s.

Eriksen, Thomas Hylland & Sørheim, T.A. ( 1994). Mennesket og myndighet: I

Kulturforskjeller i praksis – Perspektiver på det flerkulturell Norge. Ad Notam

Gyldendal. (273–288) 15 s.

Fangen, K (2006). Stolthet og krenkelse: Somalieres opplevelser av tilværelsen i

Norge.Tidsskrift for norsk psykologforening (43) 1309–1330) (21 s,)

Fliflet, Arne, (2010). Ansvaret for politiets maktbruk i forbindelse med pågripelser

særlig knyttet til bruken av mageleie.

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser-for-politiets-maktbruk-i-

forbin... (17 s.)

Fuglerud, Øyvind (2008). ’Klasse, rase og ”moralsk panikk” i Storbritannia I:

Migrasjonsforståelse; flytteprosesser, rasisme og globalisering.


Gaasholt, Øystein. 1992. ”Etnisk konflikt”, Politica 24: 357–373. (16 s.)

Gullestad, Marianne ( 2001). Om å være ’trygg på sitt eget’: I Det norske – sett med

nye øyene. Kritiske analyse av norsk innvandringspolitikk.

Universitetsforlaget. (18 s.)

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser-for-politiets-maktbruk-i-forbin...%20(17

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser-for-politiets-maktbruk-i-forbin...%20(17


Hareide, Dag (2004) Politiet som megler, Nordisk forum for megling. http:// Lastes

ned: www.n-f-m.org/org/admin/data/dokumenter/POLITIET.doc (14 s.)

Harris, David, A (2006). U.S. Experiences with racial and Ethnic profiling: History,

Current Issues and the Future I: Critical Criminology Vol. 14 Number 3,

s. 213–239 (26 s.)

Hellum, Anne: ”Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon”, i

Dog fred er ei det bedste- : festskrift til Carl August Fleischer på hans 70-

årsdag 26. august 2006, redigert av Ole Kristian Fauchald, Henning Jakhelln,

Aslak Syse. Oslo: Univeristetsforlaget 2006, s. 225–246 (tilgjengeleg på

nettet: http://kilden. Forskningsrådet.no/artikkel/vis.html?tid=38506)

Høigilt, Jacob og Kjetil Selvik (2008): ”Hva er islamisme?” Babylon nr. 2:2008,

s. 8–20 12 s.

Jareg, Kirsti (2000). Vold fra flyktninger – forebygging i et makt–

avmaktsperspektiv. Linjer Flyktninghelse Nr. 1/2000 10 årgang (8 s.)

Kjeldstadli, Knut (2008): Majoritet og minoritet og Det sammensatte Norge i:

Sammensatte samfunn; innvandring og inkludering. Pax forlag A/S, Oslo. (69–

104) 35 s. (105–127) 22 s.

Kramer, Julian Y. (1988) Kulturkonflikt og arrangert ekteskap. I Aud Korbøl (red.):

Kulturforskjeller og gjensidige forståelse.( 46–55.) 11 s. Oslo: Institutt for

samfunnsforskning

Krell, Gert, et al. 1996. ”Immigration, Asylum and Anti–Foreigner Violence in

Germany”, Journal of Peace Research 33: 153–170 (17 s.)

Krogh, Hilde: Dialog og konflikthåndtering i flerkulturelle bomiljøer. redaksjon:

Susanne Søholt. - Oslo : Byggforsk, 1999. – kapittel 2, 6, 7 og 8. : ill.. -

(Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø, ISSN 0809-4764)

Leirvik, Oddbjørn (2006): Kva var karikatursaka eit bilete på? I: Kirke og kultur 2:

2006.

Lindboe, Inger Marie (2008). Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt

samfunn I: (red.) Otterstad, Ann Merete; Profesjonsutøvelse og kulturelt

mangfold – fra utsikt til innsikt. Universitetsforlaget. (179–194) 15 s.

Lindner, Evelin Gerda (2006). ’Krenkelsens psykologi - og visjonen om den globale

landsby: I Krokan, Ann Kristin & Heglum, Toril (eds) Med vitende og vilje –

om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse, pp 231–242, Oslo,

Norway Kommuneforlaget. 11 s.

Long L. W (1990) Om konflikt og toleranse, Nytt Norsk Tidsskrift 2/90

http://www.n-f-m.org/org/admin/data/dokumenter/POLITIET.doc%20(14

http://kilden/


Longva, Anh N. (2003). Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk

antropologisk tidskrift – 2003 – Nr 019).

Opsal, Jan (2006). Mediation in Intercultural Conflicts: I Øyvind Dahl, Iben Jensen &

Peter Nynãs (eds.) Bridges of Understanding; Perspectives on Intercultural

Communication. Unipub(257–269) 13 s.

Ouazzi, Siham (2007): Hijab i vesten og de mange motiver I: Fokus, Forum for

Women and Development 4 s.

Qureshi, Naushad Ali. ( 2010): Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse I:

(red.) Eide, Ketil m.fl.: Over profesjonelle barrier; Et minoritetsperspektiv i

psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk. (206–229) 23 s.

Rise, Jostein (2009). Konflikter mellom nordmenn og innvandrere: En

sosialpsykologisk analyse I: Kulturelt mangfold på arbeidsplassen, Gro

Mjeldheim (red.) Fagbokforlaget. (63–77) 14 s.

Roy, O.: ”Islam in Europe. Clash of religions or convergence of religiosities?”: I K.

Michalski (red) Religions in the new Europe ( Budapest: Central European

University Press) s. 131–144 11 s. (online article”)

http://www.eurozine.com/articles/2007-05-03-roy-en.html

Sollund, Ragnhild (2007). Når konflikter blir personlige & etniske minoritetters

forhold til politiet. I: Tatt for en annen; en feltstudium av relasjonen mellom

etniske minoriteter og politiet. Gydendal Norsk Forlag. (91–115) 24 s. 207–

228). 21 s

Thorbjørnsrud, Berit. Orientalismen; Med et innledende essay.

Ting-Toomey, Stella. (1988): Intercultural Conflict Styles : A Face-Negotitation

Theory I: (ed.) Kim, Young Yin & Gudykunst, William: Theories in

InterculturalCommunication. Sage Publications.( 213–234) 21 s.

Tyler. Tom R, A (2005). Policing in Black and White: Ethnic Group Differences in

Trust and Confidence in the Police I: Police Quarterly Vol. 8 No.3 Sage

Publications. (322 –342) s. 20 s.

Valenta, M. og Thorshaug, K. (2011”): ”Avviste asylsøkere i Norge: Erfaringer med

returmotiverende ordninger”. Tidsskrift for samfunnsforskning. nr.2

Walle, Thomas (2004). Menn og maskuliniteter i en minoritetskontekst: I Øivind

Fuglerud (red.) Andre bilder av ”de andre” – Transnasjonal liv i Norge. Pax

Forlag (21 s.)

Øvrum, Bjørn (2010): Forebygging av voldelige opptøyer ved demonstrasjoner I:

FOKUS, nummer 3 2010. (14–16) 3 s.

http://www.eurozine.com/articles/2007-05-03-roy-en.html


Aas, Katja Francko (2007) “Ta være på deg selv, lommeboka, mobilen og dine

venner. I: Trygghet. (red.) Eriksen, Thomas Hylland. Oslo (73–92) 19 s.

Aase, Tor Halfden (2007) Ærens grammatikk: I Grenser for kultur, Fuglerud &

Hylland Eriksen (red.) Pax Forlag, Oslo (227–248) 21 s.

I tillegg skal studentane setje seg inn i desse offentlege dokumenta:

St.meld. nr. 37 (2006–2007) «Om beboere i statlige asylmottak som kan utgjøre

en risiko». Henta 16. mai 2012 frå

http://www.regjeringen.no/pages/1991467/PDFS/STM200620070037000DDPDFS.pd

f

Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten. 2008 Politidirektoratet.

Politiets kommunikasjonsstrategi – 2010–2015. 2009. Politidirektoratet.

Sikkerts- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger- en veiledning. 2010.

Politidirektoratet.

Trygghet og tillit – Politiets arbeid i et multietnisk samfunn. Politidirektoratet.

Mars 2011

Veileder for politiets bekymringssamtaler. 2011. Politidirektoratet.

Alt starter og avsluttes med et håndtrykk – dialog med gjengstrukturer, erfaringer,

resultater og råd. 2011. Oslo politidistrikt.

7.2 Skal vere kjent

Pensum frå vidareutdanning i kulturforståing og mangfald skal vere kjent.

http://www.regjeringen.no/pages/1991467/PDFS/STM200620070037000DDPDFS.pdf

http://www.regjeringen.no/pages/1991467/PDFS/STM200620070037000DDPDFS.pdf

studieplan - politihogskolen.no...5. organisering og arbeidskrav studiet er lagt opp som eit...

Documents