strategi for skoleutviklingen 2013 - 2016...hamarskolen som merkevare 2013 - 2016 5 mål...

Hamarskolen som merkevareStrategi for skoleutviklingen 2013 - 2016

- Utarbeidet av Komité for barn og unge 2012

- Vedtatt av Hamar kommunestyre 26.09.2012

Innhold Forord……………………………………………………………………….3 Mandat for utredningen…………………………………………………...3 Politisk behandling av planen………………………………………….....4 Omdømmebygging……………………………………………………….. 4 Inntaksområder for den enkelte skole og skolenes kapasitet..............5 Kommunal forskrift om skoletilhørighet................................................6 Skolens kapasitet og elevtall……………............................................. 7 Elevprognoser…………………………………………………………….. 8 Elevstatistikk skoleåret 2012-13………………………………………....10 Demografisk utvikling og private skoler...............................................11 Grunnskolene i Hamar kommune: Greveløkka skole………………………………………………………….12 Ingeberg skole……………………………………………………………..13 Lovisenberg skole………………………………………………………....14 Lunden skole……………………………………………………………....15 Prestrud skole……………………………………………………....... ......16 Ridabu skole……………………………………………………………….17 Rollsløkken skole……………………………………………………….... 18 Solvang skole……………………………………………………………...19 Storhamar skole…………………………………………………………...20 Ajer ungdomsskole………………………………………………………...21 Børstad ungdomsskole…………………………………………………....22 Ener ungdomsskole…………………………………………………….....23 Satsingsområder i Hamarskolen………………………………………....24 Satsing på ungdomstrinnet…………………………………………….....26 Det 13-årige skoleløpet…………………………………………………...28 Elevens lærings- og arbeidsmiljø……………………………………......30 Leksehjelpordningen i Hamarskolen………………………………….....32 Strategisk kompetanseutvikling……………………………………….....34 Praktisk arbeid med integrering og flerkulturelt mangfold i Skolehverdagen…………………………………………………………....36 Utfordringer..........................................................................................37

Hamarskolen som merkevare 2013 - 2016

3

Forord

Komitéen for barn og unge er en av 4 komitéer opprettet av Hamar kommunestyre. Komitéenes utredninger skal gi formannskapet og kommunestyret best mulig beslutningsgrunnlag. Formannskapet gir komitéen mandat for arbeidet, og komitéen avgir også sine innstillinger til formannskapet.I kommunestyreperioden 2011-2015 består komitéen av følgende medlemmer:

Mandat for utredningen

I forbindelse med utredningen ”Hamarskolen som merkevare” ble det utarbeidet et omfattende arbeidsdokument og et politisk vedtatt strategidokument for 2009-2012.

I denne omgang handler det om en rullering av noen områder i strategidokumentet. Arbeidet har i større grad vært administrativt, men forankret i Komitéen for barn og unge. De viktigste områdene er inntaksområder og Hamarskolens satsingsområder.

Siden det i løpet av en fireårsperiode skjer omfattende endringer i skolen, og med nye føringer fra direktorat og departement, var det viktig å ta med noen flere områder i rulleringen. Nye ”Hamarskolen som merkevare” vedtas politisk og blir å betrakte som strategi for skoleutvikling 2013-2016.

Helge Ryen (Ap, leder), Egil Reinemo (KrF, nestleder), Ida Bøhmer (Ap), Anne Kristin Sandnes (Ap), Jøran Folstad (H), Kai H. Jørgensen (H) og Gøril Gjendal (BBL). Fra rådmannens sekretariat møter rådgiver Espen Overskott. Kai H. Jørgensen er valgt som saksordfører for rulleringen av ”Hamarskolen som merkevare”.

Behandling i Formannskapet 18. april 2012

Vedtak:Hamar formannskap ber Komité for barn og unge å utrede en rullering av ”Hamarskolen som merkevare – strategi for skoleutvikling” for perioden 2013 – 2016.

Utredningen skal se på følgende:Inntaksområder for den enkelte

skole og skolenes kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet

SatsingsområderSatsing på u-trinnetStrategisk kompetanseutviklingElevenes lærings-/arbeidsmiljøLeksehjelpordningenDet 13-årige skoleløpetPraktisk arbeid med integrering i

skolehverdagen (eks. foreldre og barn med innvandringsbakgrunn)

Enstemmig vedtatt.


4

Politisk behandling av planenFormannskap:Høringsdokumentet ble politisk behandlet i Hamar formannskap 27.06.12:” Hamar formannskap stiller seg bak utred-ningen og ber Komité for barn og unge, sammen med administrasjonen, å innar-beide høringsutspill i den rullerte planen ”Hamarskolen som merkevare – strategi for skoleutvikling 2013-2016” fram til saken fremmes til sluttbehandling i Formannskap og Kommunestyre etter sommerferien”

Enstemmig vedtatt.

Revidert dokument hvor innspill fra høring-srunden var innarbeidet, ble behandlet i Hamar formannskap 12.09.12:Behandling:Det ble enstemmig vedtatt å legge saken fram for kommunestyret i samsvar med formannskapets innstilling.

Vedtak:Hamar kommunestyre vedtar Komité for barn og unges utredning ”Hamarskolen som merke-vare – strategi for skoleutvikling 2013 – 2016”.

OmdømmebyggingHamar kommune skal være et godt sted for barn og unge. Dette er slått fast i kom-muneplanen gjennom slagordet ”Barn og unge først”. I Hamar ønsker vi å satse på skolen fordi vi vet at dette er en svært viktig arena for barn og unge. På bakgrunn av dette ble ”Hamarskolen som merkevare” valgt både som tittel på vår strategiske plan og som overordnet visjon for Hamarskolen. Vi skal kunne være stolte av Hamarskolen på bakgrunn av dens kvalitet og innhold.

Vi ønsker å videreføre dette og satse enda mer på omdømmebygging for den enkelte skole og for Hamarskolen. Merkevarebyg-gingen handler blant annet om å:

Kommunestyre:Saken ble behandlet i Hamar Kommunestyre 26.09.12:Behandling:Egil Reinemo innledet om komitéens arbeid.

Tor Skraastad anmodet om at det vurderes eventuelle alternativer til Rollsløkka skole m.v.Ordfører foreslo at forslaget oversendes for-mannskapet.Innstillingen ble etter dette enstemmig vedtatt.Forslag fra Tor Skraastad ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet.

Vedtak:Hamar kommunestyre vedtar Komité for barn og unges utredning ”Hamarskolen som merke-vare – strategi for skoleutvikling 2013 – 2016”.

- definere hvilke verdier/egenskaper vi ønsker skal ligge i merkevaren- jobbe videre med bevissthet internt og kom - munikasjon eksternt- styrke merkevaren ved å gjøre den mer kjent og oppfatningen av den mer positiv-utvikle en ”verktøykasse” som alle skolene kan bruke i eget omdømmearbeid-utvikle en mediestrategi

Når strategien er endelig vedtatt, vil planen bli redigert i InDesign og trykket opp, og det vil bli laget ny ”Hamarskolen som merkevare”-plakat. I tillegg vil vi utarbeide en kortversjon – brosjyre – til utdeling.


5

Mål

Inntaksområdene justeres for følgende skoler: Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Ridabu, Rollsløkken, Solvang, Ajer og Børstad fra og med skolestart 2013 - 2014.Skolenes kapasitet opprettholdes.Rehabilitering og utbygging av skolene gjennomføres i tråd med avsatte midler i økonomi- og handlingsplan samt midler til ordinært og ekstraordinært vedlikehold.Det utarbeides rutiner for å søke om å gå på annen skole i tråd med forskriften om skoletilhørighet.Samarbeidsavtalen mellom de fire kommunene i regionen opprettholdes.

Tiltak

Optimalisert og fleksibel skolestruktur i Hamar kommune som gir et likeverdig skoletilbud.Gode fysiske arbeidsforhold for elever og lærere.Elevene i Hamarskolen skal i størst mulig grad gå eller sykle til skolen.

Inntaksområdet for den enkelte skole og skolens kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet

Skoletilhørighet

Opplæringslova § 8 - 1” Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrift om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.Når omsyn til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn skolen eleven har rett til å gå på, etter første leddet. Før det blir vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når nødvendig, kan eleven flyttast til skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.”


6

Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Hamar kommune:

1. Hver skole både på barnetrinnet og ungdomstrinnet har et inntaksområde. Inntaksområdene er vist på kart for hver skole. På grunn av beliggenheten til ungdomsskolene Ajer og Børstad, kan nærhet til skolen være et underordnet kriterium, jf. opplæringslovens § 8-1 første ledd.

2. Det er bostedsadresse som er utgangspunkt for skoletilhørighet.3. Rådmannen har fullmakt til å utnytte nærliggende skoler dersom det skulle vise seg at flere

elever registreres enn det skolen har kapasitet til. Skolens/trinnets kapasitet er definert i tabell 1. Ved hovedinntak til 1.trinn og 8.trinn skal det være igjen minst 3 elevplasser på trinnet til senere tilflytting til inntaksområdet og eventuell ankebehandling.

4. Søsken har rett til å gå på samme skole. Her menes at den nye eleven har søsken som er elev ved den aktuelle skolen samtidig.

5. Elever/foresatte kan i spesielle tilfelle søke om å gå på annen skole enn den man i utgangspunktet tilhører. Søknaden sendes den ønskede skolen innen 1. desember hvert år.

6. Søknaden innvilges dersom det er kapasitet ved den aktuelle skole/trinn. 7. Ved eventuelle søknader om å gå på annen skole skal objektive kriterier være

utgangspunktet for innvilgelse av søknaden:

a. Skolens kapasitetb. Søsken ved samme skole til samme tidc. Nærhet til skolend. Trafikkfarlig vei, spesielt på barnetrinnet

Godt samarbeid og god dialog mellom de foresatte og skolen er en viktig forutsetning for å lykkes. Prinsippene ovenfor gjør at Hamar kommune har en optimalisert og forholdsvis fleksibel skolestruktur. Fram til nå har Hamarskolen hatt rimelig god kapasitet. Dette har gitt oss stor fleksibilitet til å ivareta elevens og foresattes ønsker, ta i mot minoritetsspråklige elever og håndtere større endringer i barnekullene. På grunn av gledelig tilflytting til kommunen har dette bildet endret seg noe, slik at det er stort trykk på enkelte skoler.


7

Skolenes kapasitet og elevtall pr. 20.08.2012Skole Elevkapasitet Elev-

tall Skolens spesielle oppdrag

Kommentarer

Barnetrinnet:

Greveløkka 7x28 = 196 184 Forholdsvis ny skole

Ingeberg 7x25 = 175 137Skole for elever ved Ormseter asylmottak

Behov for oppgradering

Lovisenberg 7x20 = 140 117 Klasserom av noe ulik størrelse – nylig rehabilitertLunden 7x2x25 = 350 220 Spesialpedagogisk avdeling God kapasitetPrestrud 7x3x25 = 525 423 Velkomstklasser Behov for oppgraderingRidabu 7x2x25 = 350 258 VelkomstklasseRollsløkken 7x2x25 = 350 302 Behov for oppgradering

Solvang 7x25 = 175 183

Stort press på skolen – 2 klasseromsmoduler settes opp til skolestart 2012.Behov for oppgradering utover dette.

Storhamar 7x2x25 = 350 349 Behov for oppgradering

Barnetrinnet 2.611 2.173

Ungdomtrinnet:

Ajer120 pr. trinn = 360 361

Skoletilbud til elever på Vien-senteret

Børstad110 pr. trinn = 330 301

Internasjonal klasse Behov for oppgradering

Ener120 pr. trinn = 360 320

Spesialpedagogiskavdeling

Ungdomstrinnet 1050 982

Hamarskolen samlet

3.661 3.155

Et godt fysisk og psykisk læringsmiljø for den enkelte elev er et hovedmål. Dette krever fysisk tilpasning ved skolene. Mer presist handler dette om, foruten vanlige undervisningsrom, tilgang til spesialrom, grupperom, skolebibliotek og kantine, tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen og muligheter for alternative læringsarenaer.Dagens skole er meget inkluderende og krever mer plass for å ivareta elevenes behov.

Utbygging, rehabilitering og vedlikehold av skolene er en kontinuerlig prosess.

I ”Hamarskolen som merkevare” (2009) ble det vedtatt følgende overordnede prinsipper for elevkapasitet:

”For nye skoler skal elevkapasiteten være 200-400 elever ved barneskolene og 300-600 elever ved ungdomsskolene.”


8

Ant

all e

leve

r sko

leår

et 2

011-

2012

og

elev

prog

nose

r:

Anta

ll el

ever

ford

elt p

å tri

nn o

g sk

oler

i H

amar

sko

leår

et 2

011/

2012

(pr.

03.0

1.12

)Tr

inn

Aje

rBø

rsta

dEn

erG

reve

løkk

aIn

gebe

rgLo

vise

nber

gLu

nden

Pres

trud

Rid

abu

Rol

lslø

kken

Sol

vang

Stor

ham

arS

um1

2824

2031

5232

3024

5129

22

2718

1731

5732

4828

3929

73

2219

1528

6337

3925

5129

91

- 44

2515

1034

7535

4328

5331

812

065

2517

1821

4538

4827

4528

46

2826

1435

6439

4422

5232

45

- 77

2518

1324

6729

4620

5429

690

48

119

9711

933

59

121

104

101

326

8 - 1

010

120

102

116

338

999

Sum

360

303

336

180

137

107

204

423

242

298

174

345

3109

3109

Anta

ll el

ever

ford

elt p

å tri

nn o

g sk

oler

i H

amar

sko

leår

et 2

012/

2013

(pr.

03.0

1.12

) - P

rogn

ose

Trin

nA

jer

Børs

tad

Ener

Gre

velø

kka

Inge

berg

Lovi

senb

erg

Lund

enPr

estru

dR

idab

uR

olls

løkk

enS

olva

ngSt

orha

mar

Sum

født

200

923

2217

3154

3258

3338

308

født

200

820

1923

2559

3536

2635

278

født

200

721

1820

3063

2159

3741

310

1 (fø

dt 2

006

- reg

istre

rt)26

1719

3657

3738

3346

309

228

2420

3152

3230

2451

292

327

1817

3157

3248

2839

297

1 - 4

422

1915

2863

3739

2551

299

1197

525

1510

3475

3543

2853

318

625

1718

2145

3848

2745

284

5 - 7

728

2614

3564

3944

2252

324

926

811

197

8629

49

119

9711

933

58

- 10

1012

110

410

132

695

5Su

m35

129

830

618

113

611

321

641

325

029

018

733

730

7830

78Be

legg

201

2/20

1392

%78

%81

%62

%79

%71

%83

%10

7 %

96 %

Prog

nose

201

3/20

1417

412

811

921

141

223

230

520

232

6Pr

ogno

se 2

014/

2015

169

130

124

215

426

229

293

201

316

Prog

nose

201

5/20

1616

713

713

121

240

522

630

820

630

1El

evka

pasi

tet p

r. 20

1219

617

514

035

052

535

035

017

535

0Be

legg

201

3/20

1489

%73

%85

%60

%78

%66

%87

%11

5 %

93 %

Bele

gg 2

014/

2015

86 %

74 %

89 %

61 %

81 %

65 %

84 %

115

%90

%Be

legg

201

5/20

1685

%78

%94

%61

%77

%65

%88

%11

8 %

86 %

Pro

gnos

ene

er b

aser

t på

fakt

iske

føds

elst

all f

ra S

SB

og

tar i

kke

høyd

e fo

r eve

ntue

ll in

nflyt

ting.


9

Pro

gnos

er fo

r fra

mtid

ig b

eleg

g* b

aser

t på

just

erte

innt

akso

mrå

der f

or s

kole

ne S

olva

ng, R

olls

løkk

en, R

idab

u, L

ovis

enbe

rg, L

unde

n og

In

gebe

rg.

Anta

ll el

ever

ford

elt p

å tri

nn o

g sk

oler

i H

amar

sko

leår

et 2

012/

2013

(pr.

03.0

1.12

) - P

rogn

ose

Trin

nAj

erBø

rsta

dEn

erG

reve

løkk

aIn

gebe

rgLo

vise

nber

gLu

nden

Pres

trud

Rid

abu

Rol

lslø

kken

Solv

ang

Stor

ham

arSu

mfø

dt 2

009

2621

1332

5436

6127

3830

8fø

dt 2

008

2117

1927

5939

3724

3527

8fø

dt 2

007

2517

1731

6323

6329

4130

91

(født

200

6 - r

egis

trert)

2617

1936

5737

3833

4630

92

2824

2031

5232

3024

5129

23

2718

1731

5732

4828

3929

71

- 44

2219

1528

6337

3925

5129

911

975

2515

1034

7535

4328

5331

86

2517

1821

4538

4827

4528

45

- 77

2826

1435

6439

4422

5232

492

68

111

9786

294

911

997

119

335

8 - 1

010

121

104

101

326

955

Sum

351

298

306

181

136

113

216

413

250

290

187

337

3078

3078

Bel

egg

2012

/201

392

%78

%81

%62

%79

%71

%83

%10

7 %

96 %

Pro

gnos

e 20

13/2

014

178

127

116

212

412

234

309

194

326

Pro

gnos

e 20

14/2

015

174

127

117

218

426

235

298

191

316

Pro

gnos

e 20

15/2

016

175

133

120

216

405

236

316

190

301

Ele

vkap

asite

t pr.

2012

196

175

140

350

525

350

350

175

350

Bel

egg

2013

/201

4*91

%73

%83

%61

%78

%67

%88

%11

1 %

93 %

Bel

egg

2014

/201

5*89

%73

%84

%62

%81

%67

%85

%10

9 %

90 %

Bel

egg

2015

/201

6*89

%76

%86

%62

%77

%67

%90

%10

9 %

86 %


10

Fakt

isk

elev

tall

pr. 2

0.08

.12:

Trin

nA

jer

Bør

stad

Ene

rG

reve

løkk

aIn

gebe

rgLo

vise

nber

gLu

nden

Pre

stru

dR

idab

uR

olls

løkk

enS

olva

ngS

torh

amar

Sum

1

28

1921

3663

3636

2947

315

2

28

2421

3254

3429

2550

297

3

27

1617

3155

3652

2841

303

1 - 4

4

2219

1430

6736

3925

5330

512

205

25

169

3375

3844

2855

323

6

25

1719

2349

3751

2747

295

5 - 7

7

2827

1535

6141

5021

5633

495

28

121

9896

31

5

911

910

311

9

341

8 - 1

010

121

101

106

32

898

4S

um36

130

232

118

313

811

622

042

425

830

118

334

931

5631

56

Kom

men

tar:

Ant

all e

leve

r har

økt

bet

rakt

elig

sid

en p

rogn

osen

e bl

e ut

arbe

idet

.I f

orho

ld ti

l ved

tatt

skol

ekap

asite

t har

vi u

tford

ringe

r på

flere

trin

n ve

d fle

re s

kole

r ( m

erke

t lys

erød

t ).


11

Demografisk utvikling

Samme befolkningsframskrivning viser en økning i antall barn/unge i grunnskolealder (6-15 år) med ca. 135 personer i perioden 2012-15 og ca. 195 i perioden 2016-19. Veksten i elevtall vil være størst på barnetrinnet (6-12 år) med henholdsvis 107 i perioden 2012-15 og 183 i perioden 2016-19.Selv om det er en generell usikkerhet knyttet til prognosene for de yngste aldersgruppene, vil Hamar i resten av inneværende tiår stå foran en betydelig større vekst i antall barn i barnehage- og grunnskolealder enn man har hatt på mange år. Dette er en gledelig, men også en utfordrende utvikling. Inntaksområdene vi har hatt til nå har vært gode, men nå kommer utfordringen med fulle klassetrinn på flere skoler: Solvang, Greveløkka og Storhamar på barnetrinnet og ved Ajer ungdomsskole.

Utvikling i antall innbyggere i yngre aldersgrupper i Hamar (SSB alt. MMMM)

500

1000

1500

2000

2500

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Ant

all i

nnby

gger

e

1-5 år 6-12 år 13-15 år

Når skolenes inntaksområder gjennomgås, er det, i tillegg til å vurdere dagens situasjon, viktig å ta hensyn til framtidige utbyggingsområder i kommunen.

Private skoler

Hamar kommune avgir elever til 3 forskjellige private skoler:

Hamar Montessoriskole: 32 elever

Hedemarken Friskole, Løten: 26 elever

Steinerskolen på Hedemarken, Stange: 39 elever

Det er Fylkesmannen som har tilsynsansvar i forhold til de private skolene, og kommunen har ansvar for ressurser til spesialundervisning og skoleskyss innenfor gitte regler – fra hjemmet og til kommunegrensen dersom den private skolen ligger utenfor hjemkommune.


12

InvesteringsbehovSkolen har en meget sentral beliggenhet ift andre inntaksområder. Plantegningene for skolen som ble tatt i bruk i 2002, viser mulighet for en eventuell utvidelse ved behov. Kostnadsberegning: ca. 32 millioner ( 2011-kroner ).

Komitéens innstillingSkolens inntaksområde opprettholdes fram til skolestart 2015/16. Fra dette tidspunktet bør skolen bygges ut og inntaksområdet justeres – se kart – for å ta av for elevtilgangen ved Solvang skole som har små muligheter for utbygging.Komitéen ønsker å prioritere utbygging av Greveløkka skole framfor Stavsberg skole. Finansieringsforslag: Penger som er avsatt til Stavsberg skole.

Grunnskolene i Hamar kommune

Greveløkka skoleStatusSkolens kapasitet er 28 elever på hvert trinn – totalt 196 elever. Skolen har i dag 183 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen fram mot 2016 ha et belegg på opp mot 90 %, men på grunn av sentral beliggenhet og et godt omdømme er det mange som søker seg til skolen i forbindelse med skolestart.Skolen er godt vedlikeholdt, og har ingen elever som har behov for skoleskyss.

Utbygging i skolens inntaksområdeOmrådet rundt Greveløkka skole vil i årene som kommer, bære preg av noe fortetting og generasjonsskifte i etablerte boliger. Det kan forventes noe boligbygging i Nestlékvartalene og ev. på Høyensalodden, men kanskje ikke med hovedtyngden av barnefamilier.

Kart over inntaksområdet


13

Det legges opp til en vesentlig utbygging av boliger på Ingeberg. Utbygging vil skje etappevis, med ca. 30 boliger i en 2-3årsperiode. Størstedelen av utbyggingen forventes å komme i siste halvdel av kommuneplanperioden, dvs. tidligst om 5-10 år. Totalt er det avsatt arealer med plass til 600 boliger.

InvesteringsbehovPlanlagt rehabilitering gjennomføres. Avhengig av utbyggingstakten bør det på lengre sikt planlegges en utbygging til ca. 250 elever og en større rehabilitering av skolen.

Komitéens innstillingInntaksområdet justeres med virkning fra skolestart 2013. Området i øvre del av inntaksområdet overføres til Lunden skole som har god kapasitet. Nye elever fra Ormseter asylmottak følger ordinært inntaksområde.

Ingeberg skole

StatusSkolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn – totalt 175 elever. Skolen har i dag 140 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlag og et belegg på ca. 75 %.Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga. avstand og trafikkfarlig veg. Skolen blir rehabilitert i 2013 med utvidelse av arbeidsplasser for lærere, personalrom og grupperom.

Utbygging i skolens inntaksområdeDet må påregnes et generasjonsskifte på det etablerte feltet på Ingeberg, noe som høyst sannsynlig betyr flere barn i skolepliktig alder. I Kommuneplanen er det vedtatt tilrettelegging for utbygging av boliger ved Skjeseth og i Vangseterlia, men det har vært forholdsvis liten etterspørsel.



14

Det er avsatt et større areal til boligformål på Ilseng med plass til ca. 200 boliger. Det er knyttet rekkefølgekrav til ev. utbygging, bl.a. er det vedtatt at det må foreligge avtale om at elever kan gå på Breidablikk skole i Stange før området kan bygges ut. Det er også tilknyttet krav om sikker skoleveg pga. kryssing av jernbane og industriområde. Det er noe usikkert mht. til utviklingen på Sanderud.

InvesteringsbehovOrdinært vedlikehold.

Komitéens innstillingVangliområdet overføres til Ridabu skoles inntaksområde som har god kapasitet. Flere elever slipper dermed skoleskyss / kryssing av riksveg 25.På sikt kan det være mulig å inngå et samarbeid gjennom kjøp av elevplasser ved Breidablikk skole, Stange kommune.

Lovisenberg skole

StatusSkolens kapasitet er 20 elever på hvert trinn – totalt 140 elever. Skolen har i dag 119 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolens elevtall de nærmeste årene nærme seg maks. kapasitet.Da skolen ble rehabilitert, ble klasserommene bygd med noe ulik størrelse. Enkelte klasserom har ikke kapasitet til 20 elever. Det ligger imidlertid til rette for noe fleksible løsninger ved å ta i bruke andre rom til baserom.Plantegningene åpner for senere utvidelse.Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga. avstand og trafikkfarlig veg.

Utbygging i skolens inntaksområdeArbeid med kommunedelplan for Hjellum tar sikte på å avklare ytterligere arealer for boligformål i tilknytning til Hjellum tettsted. I tillegg må vi regne med generasjonsskifte i området, så det vil være behov for økt skolekapasitet.



15

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er lagt til rette for utbygging på Greftenmoen og Øverhamninga.

InvesteringsbehovDet er behov for ordinært vedlikehold. I tillegg bør skolens behov for et felles samlingssted vurderes.

Komitéens innstillingBoligområdet Vangseterlia (Ingeberg krets) som ligger tett inntil Kirkebyenga, overføres til Lunden inntaksområde fra skolestart 2013.

Lunden skole

StatusSkolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn – totalt 350 elever. Skolen har i dag 210 elever, så med nåværende inntaksområde er det god kapasitet – ca. 60 % belegg.Skolen har en spesialpedagogisk avdeling med meget god tilrettelegging for elever med store særskilte behov og ansatte med god kompetanse ift. denne kategori elever. Avdelingen har for tiden 14 elever og tar i mot elever fra ulike inntaksområder i Hamar kommune. Avdelingen ble noe utvidet i 2011. Skolen har behov for et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter.Nærmere halvparten av skolens elever har behov for skoleskyss både pga. av avstand og trafikkfarlig vei.



16

Hedmarkstoppen.Utbygging av Vold (Hamar) og Lund (Ringsaker) vil kreve enda flere elevplasser. Det er forventet bygging av 25 boliger i året over en 10-20 års periode.

InvesteringsbehovDe eldste delene av skolens bygningsmasse har behov for rehabilitering. Planløsningen gir lite rom for fleksible arbeidsmåter. I de eldste delene er det også behov for betydelig oppgradering av infrastruktur for elektrisitet og nett. Skolen mangler generelt møterom og grupperom. Ellers er det snakk om ordinært vedlikehold.

På lengre sikt kan det være behov for utbygging av skolen. Selv om skolen er stor i utgangspunktet, er bygningsmassen slik innrettet – og skoleområdet såpass stort - at man kan legge til rette for en utvidelse.

Komitéens innstillingInntaksområdet for Prestrud skole opprettholdes.Framtidige elever på Vold sluses mot Stavsberg, og inntaksområdet reguleres når det blir aktuelt.

Vedr. Stavsberg skoleI samarbeid med Ringsaker er det utredet mulighet for en interkommunal skole på Stavsberg. I utredningen er det konkludert med at det er Ringsaker kommune som er utbygger og eier, og at Hamar kommune garanterer for inntil 80 elevplasser (både investering og drift).Hamar kommune har satt av 32 mill. kroner i investeringsbudsjettet for 2015.

Prestrud skole

StatusSkolens kapasitet er 75 elever på hvert trinn – totalt 525 elever. Skolen har i dag 410 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på opp mot 80 % i årene som kommer.Skolen har velkomstklasser med ca. 25 elever. Det er elever som kommer til Hamar uten å kunne norsk. På grunn av aldersblanding krever velkomstklassene en del areal.Ingen ordinære elever har skoleskyss, men mange i velkomstklassen har behov for skyss.

Skolen benytter Prestrudhallen som gym.sal og samlingssted. Det er rimelig grei tilgjengelighet i løpet av skoledagen til ordinær undervisning, men pga. stort trykk på hallen på ettermiddags- og kveldstid til sportslige aktiviteter, er det vanskelig for skolen å benytte den som aula/forsamlingssted så mye som skolen ønsker. Ved en eventuell utvidelse av Prestrudhallen er det sentralt at skolen, uansett organisasjons- og eierform, fortsatt skal ha fortrinn til bruk av hallen til kroppsøving på dagtid og tilgang til bruk av hallen som arena for kulturelle aktiviteter i skoletiden og på kveldstid.

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er lagt til rette for store utbygginger innenfor inntaksområdet. På Martodden er det beregnet å bygge ca. 600 boliger over en 10 – 20 års periode. Det vil være et område tilpasset barnefamilier, så det må påregnes et behov for elevplasser.Videre er det lagt til rette for ca. 20 boliger på



17

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er fortsatt et generasjonsskifte på Prestegårdsjordet, fortetting og utbygging ved Vang brenneri og på Sælid.

InvesteringsbehovSkolen er godt vedlikeholdt og har ordinære vedlikeholdsbehov.

Komitéens innstillingSkolens inntaksområde utvides til å inkludere elever som bor i Vangliområdet.

Ridabu skole

StatusSkolens kapasitet er 56 elever på hvert trinn – totalt 350 elever. Skolen har i dag 256 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen de nærmeste årene ha et belegg på ca. 65 %.Noen få elever har skoleskyss.Fra og med høsten 2011 ble det opprettet velkomstklasse ved Ridabu etter samme mønster som ved Prestrud for å dekke områdene øst i kommunen. Denne klassen har ca. 10 elever.

Skolen er renovert og med kapasitet til å møte utbygging i området. Skoleplassen er forholdsvis liten, og det er ervervet grunn av naboeiendom til utvidelse av uteområdet. FAU ved skolen er pådrivere ift. å istandsette dette området som et nærmiljøanlegg.



18

handlings- og økonomiplan (2013) til rehabilitering av gymsalen ved Rollsløkken skole. Denne vil også bli brukt som et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter. Skolen vil ikke bli godkjent ift. miljørettet helsevern før nye kroppsøvingsfasiliteter er på plass. Planleggingsarbeidet er i gang. Svømmeanlegget er stengt, og svømmeundervisningen er overført til Ankerskogen svømmehall som en permanent ordning.

Komitéens innstillingInntaksområdet til Rollsløkken skole utvides med området mellom Ringgata og Nic. Hellandsgate inntil grensen mot Greveløkkas inntaksområde fra og med skolestart 2013.

På noe lengre sikt er det fremdeles 3 alternativer:

1. Skolen utvides og rehabiliteres.2. Skolen rehabiliteres, og i tillegg

bygges en ny skole innenfor samme inntaksområde

3. Rollsløkken skole nedlegges. Det bygges en ny og større skole på en annen tomt

Rollsløkken skole

StatusSkolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn – totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på ca. 90 %.Ingen elever har behov for skoleskyss.

Skolens uteområde er forholdsvis lite og har behov for oppgradering. Det er utført en god del rehabiliteringsoppgaver med skolens bygningsmasse, men mye gjenstår fremdeles.

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er planlagt utbyggingsområder på Hamar stadion og Fuglesethtomta. I tillegg er det planlagt utbygging på Utstillingsplassen og Espernområdet. På sikt vil realisering av disse planene kreve forholdsvis stor utvidelse av elevkapasiteten. Rollsløkken skole har noe kapasitet pr. i dag, men med stor utbygging innenfor Rollsøkkens inntaksområde vil det være behov for en ny skole.

InvesteringsbehovSelv om mye er gjort, har skolen fremdeles omfattende rehabiliteringsbehov. Det er satt av investeringsmidler i gjeldende



19

skolens område med 2 klasserom og tilhørende grupperom, arbeidsplasser og garderobe.I tillegg har skolen et ytterligere behov for økt areal til arbeidsplasser for lærere, garderober for ansatte, grupperom, bibliotek, musikkrom og toaletter. I tillegg er det behov for forbedret uteområde utover det vanlig vedlikehold.

Komitéens innstillingPå kort sikt:

1. Fra skolestart 2012: Oppsetting av paviljong med to klasserom

2. Fra skolestart 2013: Inntaksområdet sør for Nic. Hellandsgate overføres til Rollsløkken skole

På lengre sikt er det 2 alternativer:1. Det utredes mulighet for utvidelse av

skolens kapasitet og uteområde.2. Det bygges ut på Greveløkka skole, og

inntaksområdene til alle nærliggende skoler justeres.

Solvang skole

StatusSkolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn – totalt 182 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen i årene som kommer ha et elevbelegg på opp mot 120 %.Ingen elever har behov for skoleskyss. Skolen er godt vedlikeholdt, men trangbodd. Uteområdet er bra, men ikke veldig stort; det er bl.a. en høyspentlinje over området (som av hensyn til elevene burde vært gravd ned).

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Klukhagan-området. Dette har ført til økt elevtall og overkapasitet på mange trinn ved skolen.

Området til Ankerskogen videregående kan bygges ut. Det ligger nå i kommuneplanen som område for tjenesteyting.

InvesteringsbehovDet er vedtatt oppsetting av paviljong på



20

Storhamar skole

StatusSkolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn – totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 350 elever. Det er med andre ord liten kapasitet å gå på. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlagg og et belegg på ca. 90% i årene som kommer.Det er kun 1.trinnselever bosatt på Volljordet som har skoleskyss.Skolen har en bygningsmasse fra ulike tidsperioder. Mye er rehabilitert, men det gjenstår også en god del.Skolen har svømmebasseng som er i drift. Når det eventuelt må oppgraderes, vil svømmeundervisningen overføres til Ankerskogen svømmehall permanent.Skolen har et stort og velegnet uteområde med bl.a. amfi og skolehage.

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse. I tillegg er det planlagt boliger på Maxiområdet, men det er usikkert når dette realiseres.

InvesteringsbehovSkolen har behov for økt kapasitet på arbeidsplasser for lærere og grupperom til elever. Det er utarbeidet en skisse med en kostnadsfaktor på ca. 20 mill. I tillegg er det snakk om kontinuerlig vedlikehold av bygningsmassen.

Komitéens innstillingInntaksområdet opprettholdes.



21

Ajer ungdomsskole

StatusSkolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn – totalt 360 elever. Skolen har i dag 362 elever. Ajer ungdomsskole rekrutterer elever fra Prestrud skoles inntaksområde og Storhamar- elevene som bor i Bondesvea og i området mellom Vognveien, Ringgata og Aluveien. Det er imidlertid mange elever som søker om å gå på Ajer ungdomsskole, de fleste fra Storhamar skole, men også elever som hører til Greveløkka og noen få fra Solvang og Rollsløkken.For skoleåret 2012-13 er det nå registrert 120 elever på 8.trinn, og 5 elever står på venteliste. Årsakene til søkningen til Ajer er begrunnet i avstand, venner og skolens profil.

Ingen elever har behov for skoleskyss.

Pga. elevtilfanget vil det ikke være mulig å si at alle som går på Prestrud og Storhamar får plass ved Ajer ungdomsskole. Samtidig vil det bli en del ledige plasser ved opprettholdelse av nåværende inntaksområde, noe som da ”inviterer” til stor søkning til skolen.

Utbygging i skolens inntaksområdeUtbygging på Martodden og Maxi vil gi økt

elevtall både Prestrud og Storhamar skole. Utbygging på Vold fører også til økt elevtall på Prestrud / Stavsberg og Ajer ungdomsskole.

InvesteringsbehovAjer ungdomsskole er rehabilitert og har behov for ordinært vedlikehold.

Komitéens innstillingPå kort sikt:

1. Inntaksområdet justeres til å inkludere Ajerområdet og Volljordet fra skolestart 2013.

2. Rutiner for opptaksprosessen til 8.trinn utarbeides.

På noe lengre sikt:1. Ved økning av elevtallet

på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole

2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres.

Fordeling av elever mellom Ajer og Børstad ungdomsskoler etter justerte inntaksområder:

Skoleår Ajer ungdomsskole Børstad ungdomsskole2013-14 89 1252014-15 86 1092015-16 112 1132016-17 107 992017-18 93 1102018-19 84 1012019-20 83 113

Det er verdt å merke seg følgende:

• Det er ikke mulig å la alle elevene fra Storhamar gå til Ajer• Det er mye utbygging i og tilflytting til områdene som sogner til Ajer• Kapasiteten ved Børstad kan utvides til 120 elever pr. trinn når rehabiliteringen

i forbindelse med Børstad idrettpark er ferdig


22

Børstad ungdomsskole

StatusSkolens kapasitet er 110 elever på hvert trinn – totalt 330 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever, hvorav ca. 20 elever hører til internasjonal klasse.Skolen tar i mot elever fra Solvang, Greveløkka, Rollsløkken og en del elever fra Storhamar skole.Det er mange elever som søker om å få begynne på Ajer ungdomsskole. Søknadene har vært innvilget så lenge man har kapasitet på Ajer ungdomsskole.Noen elever i internasjonale klasser har skoleskyss.

Utbygging i skolens inntaksområdeDet er utbygging i Klukhagan i tillegg til generasjonsskifte og fortetting i området. Ved utbygging på Espern vil det være behov for kapasitetsutvidelse.

InvesteringsbehovSkolen ble noe rehabilitert i 1997, men har i dag behov for en større oppgradering. Skolen har en tradisjonell klasseromsstruktur og har behov for kantine, arbeidsrom og grupperom. Internasjonal klasse krever bl.a. plass.Planleggingsarbeidet med utbygging av Børstad idrettspark er i gang, og man vil i den sammenheng vurdere å få til et utstrakt samarbeid mellom skole og idrettslag både mht. til rom og uteområde – et spennende konsept. Det er avsatt midler i handlings- og økonomiplanen.I tillegg må det i dette prosjekteringsarbeidet legges planer for en utvidelse av skolen på noe lengre sikt.

Komitéens innstilling

På kort sikt:1. Inntaksområdet justeres. Ajer og Vold-området overføres til Ajer ungdomsskoles

inntaksområde2. Rutiner for opptaksprosessen til 8. trinn utarbeides

På lengre sikt:1. Ved økning av elevtallet på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også

økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres


23

Ener ungdomsskole

StatusSkolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn – totalt 360 elever. Skolen har i dag 330 elever, men elevtallet synker ned mot 290 elever; m.a.o. god kapasitet.Skolen er rehabilitert og har en spesialpedagogisk avdeling som er tilrettelagt for elever med omfattende særskilte behov.Om lag halvparten av elevene har behov for skoleskyss.

Utbygging i inntaksområdetSkolen mottar elever fra Ingeberg, Lovisenberg, Lunden og Ridabu skoler. Utbygging i disse områdene vil ha innvirkning på elevtallet ved Ener ungdomsskole.

InvesteringsbehovDet er behov for ordinært vedlikehold.

Komitéens innstillingInntaksområdet opprettholdes.

Ungdomsskolene har inntak på følgende måte: Ajer Elever fra Prestrud og øvre del av inntaksområdet til Storhamar (skillet går ved Fredrik Monsens gate).

Børstad Elever fra Greveløkka, Solvang, Rollsløkken og nedre del av inntaksområdet til Storhamar, (skillet går ved Fredrik Monsens gate).

Ener Elever fra Ingeberg, Ridabu, Lunden og Lovisenberg.


24

Satsingsområder i Hamarskolen

Legge til rette for gode rammeforhold for utvikling av Hamarskolen.Bedre kompetanse innenfor de grunnleggende ferdigheter for økt læringsutbytte (ØLU).Alle resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet.

TiltakØLU = alle skolene viderefører sitt arbeid med læringsstrategier.Vurdering for læring er en sentral del av av skolens vurderingspraksis.Bruk av elektroniske læringsmidler skal bidra til økt læringsutbytte.Skolene oppfordres til å søke på nasjonale og internasjonale prosjekter i tråd med Hamarskolens satsingsområder.Alle skolene følger kartleggingsplanen for Hamarskolen.Alle skolene bruker kvalitetsvurderingsopplegget i Hamarskolen for å utvikle seg.

Hamarskolens plakat viser satsingsområdene for 2013 -2016:Visjon: Kunnskap gir styrke.Mål: Bedre kompetanse innenfor de grunnleggende ferdigheter. Elever som kan, vil og tør.Satsingsområder:Grunnleggende ferdigheter Størst fokus på lesing og regning.Lokale satsingsområder: Fysisk aktivitet, kosthold og helse. Kreativitet og samfunns- engasjementVi har valgt å ikke gjøre endringer i satsings-områdene, med bakgrunn i at vi ser at å holde fast ved få områder over tid gir resultater. I inneværende periode har det vært satset mye på fem grunnleggende ferdigheter

(lese, skrive, regne, IKT og å uttrykke seg muntlig), men kanskje aller mest på lese- og læringsstrategier. Dette har gitt resultater både på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen.Det er derfor et ønske om å videreføre alle satsingsområdene, men nå med enda større fokus på regne- og læringsstrategier.

Mål

Eksamensresultater over tid:Ca. 330 elever 2008 2009 2010 2011 2012

Skriftlig 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6Muntlig 4,3 4,4 4,3 4,3 4,3

Hamarskolen sammenlignet med nasjonalt nivå 2012:Skole Snitt

muntligHovedmål

skriftligSidemål skriftlig

Engelsk skriftlig

Matematikk skriftlig

Snitt skriftlig

Hamarskolen 4,3 3,7 3,3 3,9 3,4 3,6Nasjonalt 4,2 3,5 3,2 3,8 3,1 3,4

Resultatet er tilfredsstillende, men vi har mål om og arbeider bevisst for å øke resultatet.


25

Grunnskolepoeng:

Nasjonale prøverVår målsetting er å ha resultater over landsgjennomsnittet på de to høyeste nivåene på barnetrinnet og de tre høyeste nivåene på ungdomstrinnet:

2008 2009 2010 2011Antall resultater under landsgjennomsnittet 3 av 15 6 av 15 0 av 15 5 av 15

5.trinn 8.trinn

9.trinn

Vi har mange gode resultater, men registrerer en liten negativ utvikling innenfor regning som

vi griper tak i med ekstra satsing og kompetanseutviklingstiltak inneværende skoleår.Vi vet også at resultater kan variere noe fra år til år.

Alle lærere er leselærere, og alle lærere er regnelærere.Målsettingen vår er økt læringsutbytte for alle.


26

Satsing på ungdomstrinnet

Å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende.

Være pilotkommune for regjeringens strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring.Innføre valgfag i tråd med nasjonale føringer.Gi tilbud om arbeidslivsfag.Fornye læreplanen i Utdanningsvalg.Ha fokus på klasseledelse.Videreføre NY GIV- satsingen. Styrke satsing på rådgiverfunksjonen og skolehelsetjenesten.Utvide muligheten for å ta fag på videregående.Øke kompetansen i vurdering for læring.

Mål

Tiltak

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en Stortingsmelding nr. 22 (2010-11) om ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter som har utkrystallisert seg i strategien ”Motivasjon og mestring for bedre læring”.Flere undersøkelser viser at motivasjonen for skolearbeidet synker med alderen. Målet med å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende og bedrer læringsresultater. Ungdomsskolen må i større grad møte de elevgruppene som ikke tar tilstrekkelig del i læringen og i klassefellesskapet.

Det er noen områder som er særlig sentrale for å få til fornyelse og styrking av ungdomstrinnet:

- økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet

- god læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse

- bedre opplæring i regning og lesing

I Hamarskolen vil vi prioritere følgende: Strategi for ungdomstrinnetHamar kommune er utpekt som pilotkommune i forbindelse med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet skoleåret 2012-13. Fagområdene i piloteringen er klasseledelse, regning og lesing.Dette fordi Hamarskolen var godt i gang med disse områdene i samarbeid med Høgskolen i Hedmark som er en av seks tilbydere innenfor denne satsingen. Det følger noe økonomiske midler, veiledning og muligheter for forskningsbasert arbeid.

KlasseledelseLærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variertopplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Vi starter derfor våren 2012et større kompetansehevingsprogram i KLASSELEDELSE på ungdomstrinnet. Prosjektet vil gå over to år og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Senter for praksisrettet Utdanningsforskning (SePU) – Thomas Nordahl. Programmet omfatter alle lærerne på ungdomstrinnet.Dette er et ledd i piloteringen nevnt ovenfor.


27

ValgfagFra og med skoleåret 2012/13 vil valgfag innføres på 8.trinn – 57 timer pr. år pr. trinn.Ordningen vil gradvis utvides til 9. trinn og 10. trinn i løpet av de neste to skoleårene.Læreplanene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, og de skal også kunne brukes av aldersblandede grupper. Timer til valgfag får skolene dels gjennom nye timer, dels vedomdisponering av timer. Ny fag- og timefordeling skal følges.

Følgende læreplaner er utviklet for 8. trinn og vil bli tilbudt fra høsten 2012,men med noe variasjon fra skole til skole avhengig av elevenes valg og muligheter forpraktisk tilrettelegging (i praksis vil det være snakk om 3--5 valgfag pr. skole første året, men utvides når ordningen blir utvidet til å gjelde alle ungdomstrinnene):

a. Produksjon for sal og scene b. Design og redesignc. Produksjon av informasjon d. Forskning i praksise. Produksjon av varer og tjenester f. Internasjonale kontakterg. Fysisk aktivitet og helse h. Teknologi i praksis

ArbeidslivsfagAjer og Børstad ungdomsskoler vil gi tilbud om arbeidslivsfag etter en forsøksordning framtil 2013 som et praktisk alternativ til undervisning i 2. fremmedspråk.

UtdanningsvalgI samarbeid med kommunene i regionen og fylkeskommunen er man i gang med endringer ifaget Utdanningsvalg for å sikre at faget gir et godt grunnlag for elevenes valg av videreutdanning.

NY GIVVi vil videreføre kompetansehevingen for å bedre opplæringen i regning og lesing. Tiltaketmå sees i sammenheng med overgangsprosjektet NY GIV. NY GIV – også kalt

overgangsprosjektet – ble initiert fraKunnskapsdepartementet fra 2011. Hamarregionen kom med i første runde, og prosjektet varer i 3 år før det går over i vanlig drift. Det er tilsatt en prosjektleder for NY GIV-arbeidet i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.Overgangsprosjektet er et tilbud til de 10 % svakest presterende elevene (ca. 30 i Hamar) og skal følge elevene fra 1. januar på 10. trinn til elevene avslutter 2. året i vgs. Etter kartleggingfår elevene ekstra og tilpasset opplæring i regning, lesing og skriving. Dette gjøres av godtskolerte og motiverte NY GIV-lærere som har deltatt på ulike metodiske kurs i regning, lesing og skriving. Det er også tilbud om enkelte sommeraktiviteter. Så langt har vi goderfaring med NY GIV.

Vurdering for læringGod kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring.Hamarskolen v/ 3 skoler er med i et nasjonalt vurderingsprosjekt, VURDERING FORLÆRING, med midler fra Utdannings- direktoratet. Målet er å styrke vurderingspraksisen.Deltagelse i prosjektet forutsetter spredning til de andre skolene i kommunen.

Mulighet for å ta fag på videregåendeSkoleforskeren Hattie (2009) har undersøkt hvilken praksis som gir størst effekt for begavede elever. Det mest effektive tiltaket ser ut til å være å la disse elevene gå fram raskere enn de andre elevene. Vi vil fortsette ordningen og samarbeidet vi har med videregående opplæring med muligheten til å ta fag på videregående nivå og ved å åpne for mulighet til å ta slutteksamen på et tidligere tidspunkt enn 10.trinn. Hvordan dette skal gjennomføres for flere, er under vurdering i fylkeskommunen.


28

Det 13-årige skoleløpet

Mål

Øke gjennomføringen av videregående skole.Arbeide for å minske forskjellen i resultater og gjennomføring mellom gutter og jenter.

Tiltak

Fortsette arbeidet med NY GIV.Utvide mulighetene for å ta fag på videregående.Delta i prosjekt ”Det 11. frivillige skoleår” dersom det blir godkjent.Styrke samarbeidet med videregående opplæring på ulike nivåer.

I de senere årene har det vært mye fokus på et helhetlig 13-årig skoleløp. Dette henger blant annet sammen med behovet for å tilpasse skoledagen til hver enkelt, både for de elever som sliter, og dem som trenger ekstra utfordringer.

I Kunnskapsløftet (gjeldende læreplan) er en del av fagplanene gjennomgående i hele det 13-årige skoleløpet. Dette er et sterkt signal om tettere samarbeid og et felles ansvar for kommune og fylkeskommune for å få elevene gjennom grunnskole og videregående skole.

Det er stort frafall i den videregående skolen. Derfor er det viktig å prioritere innsats på lese- og skriveopplæring, regneferdigheter samt arbeidet med psykisk helse og fraværsproblematikken allerede tidlig i grunnskolen – tidlig innsats.

NY GIVNY GIV – også kalt overgangsprosjektet – ble initiert av Kunnskapsdepartementet fra 2011. Hamarregionen kom med i første runde, og prosjektet varer i 3 år før det går over i vanlig drift. Det er tilsatt en prosjektleder for NY GIV-arbeidet i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Overgangsprosjektet er et tilbud til de 10 % svakest presterende elevene (ca. 30 i Hamar) og skal følge elevene fra 1.januar på10.trinn til elevene avslutter 2. året i vgs. Etter kartlegging

får elevene ekstra og tilpasset opplæring i regning, lesing og skriving. Dette gjøres av godt skolerte og motiverte NY GIV-lærere som har deltatt på ulike metodiske kurs i regning, lesing og skriving. Det er også tilbud om enkelte sommeraktiviteter. Så langt har vi god erfaring med NY GIV.

Muligheter for å ta fag på videregåendeStortingsmelding nr. 22 (2010-2011) om ungdomstrinnet slår fast at departementet vil utvide ordningen med mulighet til å ta fag på videregående nivå ved å åpne for mulighet til å følge undervisning og ta slutteksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. trinn. I Hamar kommune har spesielt Ajer ungdomsskole hatt god erfaring med dette ved at elever på 10. trinn har fulgt matematikkundervisningen ved Hamar Katedralskole med gode resultater. Normalordningen skal være at alle Hamars ungdomsskoler får slikt tilbud.Hedmark fylkeskommune vurderer hvordan ordningen kan utvides og gjelde alle i Hedmark.

NettverkI Hamarregionen er det etablert flere ulike nettverk som skal ha fokus på overgangen ungdomsskole – videregående skole. Det er viktig å opprettholde regionmøtet mellom de skolefaglige ansvarlige i de fire


29

regionkommunene, fylkesmannen og ikke minst representant(er) fra fylkeskommunen / videregående opplæring. I tillegg er det faste møter mellom rådgiverne på ungdomsskolene og videregående skoler i regionen, og tilsvarende møter mellom rektorene på de nevnte skolene. Videre er det viktig at faglærerne i basisfagene møtes for å drøfte arbeidet i fagene.Det er bestemt at noe av NY GIV-midlene i regionen skal øremerkes en felles koordinator mellom Hedmark fylkeskommune og de 4 kommunene i regionen for å videreutvikle denne type arbeid.

Fylkeskommunens dialogmøteVideregående opplæring i fylkeskommunen inviterer kommunene hvert år til dialogmøter hvor tema er elevresultater, gjennomføringsstatistikk og andre viktige samarbeidstemaer.

Et frivillig 11.skoleår - samarbeidsprosjektHedmark fylkeskommune har invitert kommunene i Hamarregionen til et samarbeid

Elever fra internasjonal klasse som går rett over i mottaksklasse på Hamar Katedralskole, registreres ikke som ordinære elever i VG1. Dermed har tallene for Hamar blitt dårligere enn de i virkeligheten er.

om det 11. skoleåret. Professor ThomasNordahl ved Høgskolen i Hedmark har evaluert det 10. skoleåret i Danmark, og resultatene av en slik satsing er meget gode. Våren 2012 ble det utarbeidet en felles søknad om å starte et forsøk fra og med skolestart august 2013. Hedmark fylkeskommune vil bidra med størstedelen av utgiftene.Vi regner med å få svar på søknaden høsten 2012.

ValgfagInnføring av valgfag på ungdomstrinnet kan bidra til å styrke skolemotivasjonen, kanskje spesielt for dem som synes skolen er for teoretisk. Temaene i valgfag er gjenkjennbare fra videregående programområder og kan føre til riktigere valg.

Los-prosjektetDette er et positivt tiltak for å få elever med stort fravær tilbake til skolen og et tiltak for å bedre gjennomføringen av videregående skole. Prosjektet er et flott eksempel på godt samarbeid mellom Hamarskolen, barnevernet og helsestasjonen.

Gjennomføringsprosenten er rimelig bra hvis vi forholder oss til 96,80 %.

Målsetting: Over landsgjennomsnittet.

Overgang til videregående i Hamar:

Elever i grunnskolen 2010-11 og VG1 2011-12Skolens navn

Antall i grunn-skolen i fjor

Går i VG1 i år

I annen utdanning

Ikke i utdanning

% går i VG1 i år

% annen utdanning

% ikke i utdanning

Ajer 122 117 0 5 95,9 % 0,0 % 4,1 %Børstad 111 99 1 3 + ( 8 ) 89,2 % 0,9 % 9,9 %Ener 111 107 1 3 96,4 % 0,9 % 2,7 %Hamar 344 323 2 19 93,9 % 0,6 % 5,5 %Uten mottaks-klasse elever

96,8 %

Nasjonalt 96,6 %


30

Mål

Hamarskolen skal ha et godt og inkluderende miljø.Hamarskolen skal ha nulltoleranse i forhold til mobbing og et spesielt fokus på digital mobbing.

Tiltak Alle skolene skal jevnlig oppdatere sitt ordens- og oppførselsreglement i tråd med de kommunale forskrifter.Alle skolene skal ha handlingsplaner mot vold og mobbing/sosiale handlingsplaner som ivaretar elevenes rettigheter i opplæringslovens §9a, og følger retningslinjer for hvordan saker skal behandles.Dersom skolene ønsker å benytte et forebyggende program, er det de programmene som vi vet har best effekt, som skal benyttes. I det forebyggende arbeidet er det viktig å utnytte tverrfaglig kompetanse som for eksempel forebyggende team, skolehelsetjenesten og SLT.De årlige resultatene fra Elevundersøkelsen skal følges opp ved hver skole, på trinnene og i skolens driftsutvalg/skolemiljøutvalg. Benytte Utdanningsdirektoratets veiledere for skolens arbeid mot mobbing.

vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”.Digital mobbing skjer gjennom SMS, MMS, mobilkamera, e-post, blogger, nettsamfunn o.a. Mye av den mobbingen er anonym og vanskelig å avdekke; samtidig kan skadevirkningene bli større fordi mobbingen forfølger disse barna hele døgnet, ikke bare i skoletiden.

NIFU finner at skoler som har lav grad av mobbing, kjennetegnes ved blant annet gode relasjoner mellom lærer og elev, høy grad av trivsel og motivasjon for læring, gode rutiner og aktiv foreldreinvolvering.

Opplæringsloven § 9aRetten til et godt psykososialt miljø etter opplæringslovens § 9a-1 innebærer blant annet at elevene ikke skal utsettes for krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Tidlig innsats handler også om forebyggende arbeid mot mobbing og å handle raskt når mobbing avdekkes.

ElevundersøkelsenResultatene av Elevundersøkelsen antyder at utbredelsen av mobbing avtar med økende skoletrinn. I Elevundersøkelsen er mobbing definert som ”gjentatt eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har

Elevenes lærings- og arbeidsmiljø

Resultater om trivsel fra Elevundersøkelsen i Hamarskolen 2012:Trinn Hamar kommune Hedmark fylke

Kommunegruppe 13 Nasjonalt

7.trinn 4,4 4,4 - 4,410.trinn 4,4 4,3 - 4,3

(Verdiskal 1-5 ).Resultater om mobbing fra Elevundersøkelsen i Hamarskolen 2012:

Trinn Hamar kommune Hedmark fylkeKommunegruppe

13 Nasjonalt7.trinn 1,4 1,4 1,4 1,410.trinn 1,3 1,4 1,4 1,4

(Verdiskala 1-5 ).


31

Det er liten forskjell fra år til år og fra skole til skole. Det er imidlertid svært viktig å følge opp det forebyggende arbeidet ved skolene siden det er noen som føler seg mobbet eller er utsatt for diskriminerende handlinger. Vi skal ha nulltoleranse ift. mobbing.

Manifest mot mobbingOrdføreren undertegnet våren 2012 Manifest mot mobbing. Hamarskolen skal ha spesielt fokus på digital mobbing.

Ni råd for bedre arbeid mot mobbing i skolen1. Skoleledere og lærere må ta ansvaret for å stoppe mobbingenSkoleledere, lærere og andre voksne i skolen må være tydelige på at det er de som har ansvaret for at mobbing ikke foregår på deres skole. De må tydelig vise at mobbing ikke aksepteres.

2. Elever som forteller om mobbing, skal bli tatt på alvorDet eleven forteller, skal møtes med en holdning som er preget av tillit. Skolen må sørge for at elevene opplever at det de forteller om, blir trodd og fulgt opp.

3. Skolen må møte foreldre med tillit og respektSkolens ledelse og den enkelte lærer må møte foreldre til elever som opplever mobbing, med tillit og forståelse. Skoleledelsen må gå foran og bidra til at samtaler mellom den enkelte lærer og foreldre blir konstruktive, og at foreldrene føler at det de tar opp blir tatt på alvor.

4. De voksne må gripe inn med en gang mobbing oppdagesNår mobbing avdekkes, må skoleledelsen, lærerne og de andre voksne straks gripe inn og sette i verk tiltak som er tjenelige i den aktuelle situasjonen.

5. Arbeid med et godt læringsmiljø forebygger mobbingArbeidet med å skape et godt læringsmiljø på skolen er samtidig et arbeid for å forebygge mobbing. Tydelige forventninger, gode relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom bidrar til et læringsmiljø med mindre forekomst av mobbing. Skolene må ha en plan for hvordan elevenes rettigheter i opplæringsloven kap. 9a skal oppfylles.

6. Skolen skal ha et systematisk og langsiktig arbeid mot mobbingI tillegg til arbeidet for et godt og inkluderende læringsmiljø skal skolen ha et godt og systematisk arbeid mot mobbing. Skolen skal både ha kompetanse på forebygging av mobbing og en plan for hva som skal gjøres dersom mobbing skulle forekomme.

7. Skolens arbeid mot mobbing skal være kunnskapsbasertTiltakene skolen setter inn, skal være kunnskapsbaserte. Dette er et felt der det er spesielt viktig at de tiltakene som settes inn, har dokumentert effekt i praksis.

8. Det skal være synlig tilstedeværelse av voksne på alle skolens arenaerVoksnes tilstedeværelse og et godt og systematisk opplegg for inspeksjon har dokumentert effekt mot mobbing.

9. God klasseledelse begrenser mobbingLærere som både møter elevene med faglige krav og omsorg, og som er tydelige på sitt ansvar som voksne, bidrar til en skolekultur med lite mobbing.


32

Leksehjelpordningen i Hamarskolen

Mål

Tiltak

Hamarskolen skal ha en god helhetlig skoledag for alle elever der leksehjelpordningen skal bidra til å øke læringsutbyttet.

Gjennomføre prosjektperioden 2012 - 2013 med bakgrunn i Hamarskolens erfaringer og evalueringen nasjonalt, og legge til rette for god leksehjelpordning i Hamarskolen.

Hva er leksehjelp?Fra og med skoleåret 2010/2011 har kommunene i følge opplæringslovens § 13-7a plikt til å tilby leksehjelp til elever på 1.- 4. årstrinn med til sammen 8 timer pr. uke.Leksehjelp er ikke en del av opplæringen i grunnskolen og omfattes ikke av elevens opplæringsplikt. Leksehjelpen er et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker støtte i læringen og en hjelp for elevene i det generelle skolearbeidet. Leksehjelpen er et ledd i strategien om tidlig innsats for bedre læring.Leksehjelp utøves av skoleassistenter / barne- og ungdomsarbeidere som får veiledning av skolens pedagoger. Skolen har ansvaret for elevene når de er i leksehjelptilbudet.Elevenes læringsplaner med skolearbeid blir utgangspunkt for leksene / det læringsstøttende arbeidet.Alle elever som ønsker det, skal ha mulighet for å delta. Tilbudet er gratis og ikke obligatorisk.

LeksehjelptilbudetSkoleårene 2010/2011 og 2011/2012 er utprøvingsår/erfaringsår i Hamarskolen. Alle de 9 barneskolene i Hamar kommune har tilbudt leksehjelp/læringsstøttende aktiviteter fra og med høsten 2010, og tilbudene har variert noe fra skole til skole (tidspunkt og omfang pr. trinn).

Den største endringen etter evaluering av første

år, var at 8 barneskoler ønsket å gi tilbud til5.trinn i stedet for 1. trinn i 2011/2012 innenfor de samme rammer.

Leksehjelpen er gratis og foregår i åpningstiden til SFO.Påmelding til leksehjelptilbudet skjer til den enkelte skole og er bindende for skoleåret med 1 måneds oppsigelse.Elever som deltar, får en reduksjon i SFO-betalingen, dersom de samtidig har plass i SFO. Prisreduksjonen tilsvarer kr. 200, - pr. måned (beregnet ut fra 2 timer leksehjelp i uka og hel SFO-plass). Det er ikke gratis skoleskyss etter leksehjelptilbudet. Barn uten SFO-plass hentes av foresatte eller går hjem selv etter leksehjelpen.


33

Evaluering februar 2012 og veien videre 2012/2013

Alle skoler ble bedt om å evaluere ordningen i samarbeid med foreldrene

Type tilbud Begrunnelse – angi også antall timer dere ønsker å tilby på hvert trinn

Leksehjelpordningen tilbys 1.- 4. trinn

1 skole videreutvikler det ordinære leksehjelptilbudet med følgende begrunnelse:

• Sosial utjevning og tidlig innsats

Leksehjelpordningen tilbys 1.- 5. trinn

Det vil bety økte utgifter på ca. kr. 600.000

Leksehjelpordningen tilbys 2.- 5. trinn(krever forsøksgodkjenning)

8 skoler ønsker å videreføre forsøket i 2012-13 med følgende begrunnelser:

• Lekser på 1. trinn handler mye om veiledet lesing hvor foresatte er involvert

• 1. trinns elever er ofte slitne• Overgangen til 5.trinn kan være utfordrende for mange elever –

større faglige utfordringer• Utbyttet av leksehjelp er større jo eldre elevene blir

Andre muligheter?

Det er søkt om forsøk etter opplæringsloven § 1-4 om leksehjelpordning for 2.- 5. trinn for 8 skoler også for skoleåret 2012-13. Forsøket vil innebære en evaluering og rapportering i februar 2013.Fylkesmannen har godkjent forsøket.

Etter evalueringen må Hamarskolen ta stilling til endelig organisering av leksehjelpordningen.Det er også viktig å stimulere frivillige organisasjoner til å bidra innenfor områder som for eksempel leksehjelp.

Hamarskolens leksehjelpordning i framtida:


34

Strategisk kompetanseutvikling

Mål

Tiltak

Øke læringsutbyttet for alle elever ved å satse på lærerens og skolelederens kompetanse.Utvikle Hamarskolen som en lærende organisasjon.Ha fokus på forskningsbasert utviklingsarbeid.

Alle lærere skal delta i kompetanseutviklingstiltak for å oppdatere seg faglig og pedagogisk.Fagnettverkene opprettholdes og videreutvikles.Videreutvikle ordningen med veiledning for nytilsatte i Hamarskolen.Legge til rette for kollegaveiledning.Gjennomføre etter- og videreutdanning i tråd med Hamarskolens satsingsområder.Legge til rette for skolelederutdanning - både etterutdanning og videreutdanning - også på mastergradnivå.Utarbeide en strategi for pedagogisk ledelse i Hamarskolen.Stimulere til deltagelse i kommunens ledertalentprogram.Stimulere til prosjektdeltagelse på skolenivå.

Lærernes kompetanseDe to viktigste faktorene som påvirker elevens læring er lærernes kompetanse og evne til samspill. Skoleeier har ansvaret for å sikre nødvendig kompetanseutvikling for sine ansatte i grunnopplæringen, jf. § 10-8 i opplæringsloven. Det gjelder både etter- og videreutdanning. Staten bidrar med en del midler til dette, men det forutsetter også en stor kommunal innsats.

I Hamar kommune er det gjennomført kompetansekartlegging for alle ansatte, og dette kartleggingsverktøyet er et godt bidrag for skolelederne til utarbeiding av bemanningsbehov og hva slags kompetanse skolen trenger.

Profesjonsfellesskap, nettverk og beste praksisDen viktigste kompetansehevingen skjer gjennom arbeidsdagen. Alle lærere i Hamarskolen skal være organisert i team for blant annet å styrke profesjonsfellesskapet. Kollegaveiledning, fadderordninger og

veiledning av nytilsatte er viktige bidrag i å styrke lærerprofesjonen. I Hamarskolen har vi 4 utdannede mentorer som systematisk veileder nytilsatte og eventuelt andre som har behov.

Beste praksis – eller hva kan vi lære av hverandre – er fundamentet i vårt nettverksarbeid. Opplæring og oppvekst administrerer og følger opp fagnettverk i fagene norsk, matematikk, engelsk, spesialpedagogikk og IKT under paraplyen ØLU – Økt Læringsutbytte. I disse nettverkene møtes ressurspersoner fra hver skole for å lære nytt, men ikke minst dele sine erfaringer, for så å følge opp kompetanseutviklingen på egen skole.

Alle skolelederne i Hamarskolen møtes en gang i måneden på rektormøtet hvor det hver gang er satt av tid til tema – pedagogisk utvikling i Hamarskolen. I tillegg er skolelederne fordelt på 3 nettverk som møtes jevnlig, hvor skoleledelse er fokus.Gjennom skoleåret 2012-13 vil vi i ledergruppa ha spesielt fokus på pedagogisk ledelse.


35

Etter- og videreutdanningKunnskapsdepartementet har i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene fornyet sin strategi for videreutdanning av lærere: ”Kompetanse for kvalitet 2012-15”. Strategien er en videreføring, men med noe bedre vilkår for kommunene og med noe endring av videreutdanningstilbud. Spleiselaget nå betyr at til vikarutgifter dekker staten 50%, skoleeier 25% og lærerne 25% i form av bruk av egen tid.I Hamarskolen har 6-7 lærere årlig fått anledning til å ta videreutdanning i lesing, norsk og matematikk. Målsettingen er å videreføre denne ordningen med følgende prioriterte områder:

• Matematikk, engelsk og norsk (lesing)

Skoleåret 2012-13 vil 8 lærere få mulighet til denne type videreutdanning.Videre ønsker vi å legge til rette for muligheter for videreutdanning for de lærere som ønsker det på eget initiativ.Opplæring og oppvekst skal også tilby etterutdanningsopplegg i tråd med våre satsingsområder, og alle skolene utarbeider kompetanseplaner for sine etterutdanningsbehov.

• Etterutdanningstilbudene fra O/O har i stor grad handlet om ØLU – Økt læringsutbytte med fokus på lese- og læringsstrategier. Nå er vi i full gang med matematikk – regning- og læringsstrategier.

• VFL – Vurdering for læring. Hamarskolen er kommet med i den nasjonale satsingen i pulje 3, og vil ha med 3 skoler som pilotskoler: Ajer ungdomsskole, Prestrud skole og Lovisenberg skole. Det er en forutsetning at de andre skolene blir involvert gjennom spredningsarbeidet i prosjektet som varer i 2012-13. Målsettingen er å øke skolenes kompetanse i sitt vurderingsarbeid med elevenes læring i fokus.

• I tillegg vil vi i løpet av 2012-13 gjennomføre et etterutdanningstilbud i klasseledelse på ungdomstrinnet, jf. Stortingsmelding nr. 22 om ungdomstrinnet, i samarbeid med Høgskolen i Hedmark (SePU og

Thomas Nordahl ).

Ved oppstart av nytt skoleår avholdes det en felles kompetansedag for alle ansatte – et tilbud for pedagoger og ett for andre tilsatte. I august 2011 var det matematikksenteret som var faglig ansvarlig for kompetansedagen for lærerne, og BRO kompetanse for SFO-ansatte – tydelig voksen i SFO.Ved oppstart av skoleåret 2012-13 er det klasseledelse som er tema for alle pedagogene i Hamarskolen, og for alle assistenter i skole og SFO er det elever med spesielle behov som er tema.Ved oppstart av skoleåret 2013-14 vil O/O gjennomføre en motivasjonssamling for alle ansatte med Sir John Jones som foreleser – en av de største kapasitetene i England innenfor skole.

SkolelederutdanningAlle rektorer og ass.rektorer i Hamarskolen har på ulike nivå drevet eller driver med formell skolelederutdanning I tillegg er skolelederne med i den kommunale lederopplæringen.I 2012 er det 3 ledere som er med på den statlige rektorutdanningen, og i tillegg er det en rektor som holder på med en mastergrad i ledelse.

Det er viktig å legge til rette for lederopplæring både i kommunal og nasjonal regi. Det vil bli gjennomført en Hamarskolens strategi for pedagogisk ledelse skoleåret 2012-13.

ØkonomiTotalt brukte O/O i 2011 2,8 mill. kroner på ulike kompetansetiltak.


36

Praktisk arbeid med integrering og flerkulturelt mangfold i skolehverdagen

Mål

Tiltak

Bidra til god inkludering i et likeverdig opplæringssystem.

Bidra til en helhetlig satsing i Hamar kommune - et tverrfaglig samarbeid.Følge opp Mangfoldsplanen - utarbeide konkrete tiltak.Opprettholde ressursskolene Presterud, Ridabu og Børstad.Utvikle alle skolene som flerkulturelle skoler, og ivareta andrespråksperspektivet i alle fag i hele skolen.Utvikle nettverket i Hamarskolen.Legge til rette for godt foreldresamarbeid bl.a. ved tolketjeneste og relevant informasjon.

Nasjonale planerNOU 2010:7 – Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet- er førende for vårt arbeid i Hamarskolen.Den understreker at det er nødvendig med en holdningsendring i opplæringssystemet, og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked.

Læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter” har mål om at elevene raskest mulig skal over i ordinær undervisning. Planen er nivåbasert og aldersuavhengig og skal ivareta kravet om tilpasset opplæring. Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen. Det er også en læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Denne planen har samme struktur som læreplanen i grunnleggende norsk.

Status i HamarskolenSkoleår 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012

Antall elever 3 092 3 074 3 118 3 127

Antall minoritetsspråklige elever som får særskilt språkopplæring 162 173 193 212

Det har vært en stor økning i løpet av de siste årene. I alt har vi ca. 28 ulike språk i Hamarskolen.

RessursskolerFor elever som kommer til Hamar uten å kunne norsk, har vi egen velkomstklasse ved Prestrud og Ridabu skoler på barnetrinnet og på Børstad for ungdomstrinnet.Pr. 1. mai 2012 er det 16 elever på Prestrud, 9 elever på Ridabu og 17 elever på Børstad.Elevene tilbakeføres til hjemskolen når de har nådd et visst nivå i norsk.

Ved disse skolene er det samlet og utviklet ekstra spisskompetanse innenfor feltet. I tillegg har skolene ansvar for å følge opp de tospråklige lærerne og bistå de andre skolene i kommunen i arbeidet med den særskilte norskopplæringen.Elevene skal tilbakeføres til hjemskolen når de har nådd et visst nivå i norsk eller senest etter 2 år, jf. opplæringsloven. Det utarbeides rutiner for Hamarskolen.


37

UtfordringerOpplæring og oppvekst opplever en god del utfordringer innenfor dette arbeidsområdet:

- vi savner en helhetlig koordinering i Hamar kommune- tverretatlig samarbeid for å ivareta disse elevens behov utenom skole- antall elever er økende, og det er veldig uforutsigbart når elevene kommer- opplæringstilbudene er kostnadskrevende, for elevene krever spesiell tilrettelegging - elevene har veldig ulik bakgrunn: elever med og uten skolegang, noen analfabeter, noen

traumatiserte- det er behov for annen type organisering enn vanlige læringsgrupper- vurdering rundt når elevene har behov for tilpasset norskopplæring, og når det er snakk om

andre generelle og/eller spesifikke lærevansker- kartlegging av elevenes totale språkkompetanse- skaffe tospråklige lærere med nødvendig kompetanse- sikre nødvendig kompetanse ift. andrespråksopplæring ved skolene- undervisningsmateriell/læremidler- legge til rette for et godt foreldresamarbeid med ulike kulturer, noe som er veldig

arbeidskrevende og ressurskrevende- behov for oversettelse av skoleinformasjon- stort behov for tolketjeneste – spesielt ift møtevirksomhet med de foresatte – det er ikke

gunstig at elever er tolker for sine foreldre


38


39

Servicekontoret tlf. 62 56 30 00, e-post: [email protected] 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsvegen 51

strategi for skoleutviklingen 2013 - 2016...hamarskolen som merkevare 2013 - 2016 5 mål...

Documents