stomiboken - apokus · stomiboken beskriver de grunnleggende tingene man bør vite når man blir...

Stomiboken

Stomiboken beskriver de grunnleggende tingene man bør vite når man blir sto-

mioperert. Boken er tenkt som en klargjørende støtte før operasjonen, og den

besvarer også mange av spørsmålene som naturlig dukker opp etter operasjonen,

om for eksempel kosthold, mosjon og samliv, samt spørsmål om hvordan man

velger stomibandasje.

Teksten er skrevet i samarbeid med stomisykepleier Eva Carlsson, Meta Gylin,

Laila Nilsson, Eva Person og Katarina Svensson, som vi med dette takker varmt.

Vi takker også stomisykepleierne Torill Olsen og Vigdis Dagsland som har gransket

og tilrettelagt boken for norske forhold.

Stockholm, 6. maj 2010

ConvaTec

© ConvaTec 2010

Forord

Innledning / 5

Hva er en stomi? / 6

Mage-tarmkanalen / 7

Urinveiene / 7

Hudpleie / 8

Ulike typer stomier / 8

Ileostomi og loop-ileostomi / 9

Colostomi / 11

Urostomi / 13

Bli kjent med bandasjen din / 15

Skifting av bandasje / 17

Å leve med stomi / 21

Kostholdsråd for stomiopererte / 23

Spørsmål og svar / 27

Et historisk tilbakeblikk / 30

Hvor finner jeg mer informasjon? / 32

Egne notater / 34

Liten medisinsk ordliste / 36

Liten reiseparlør / 38

ConvaTec / 41

Innhold

4 · STOMIBOKEN/CONVATEC

Stomioperasjoner utføres hver dag – med utmerket resultat. Likevel er det natur-

lig at du som skal få en stomi, kanskje føler uro før operasjonen og livet som

stomioperert. Det er du i så fall ikke alene om, slik reagerer de fleste. Samtidig

vet vi av erfaring at mye av uroen skyldes ubesvarte spørsmål og bekymringer,

som lett kan avklares gjennom bedre informasjon.

Stomiboken forklarer på en enkel og grei måte hva det innebærer å få en stomi.

Her kan du lese om de vanligste stomitypene, hva man bør tenke på når man er

stomioperert, og hvordan man tar vare på stomien og huden rundt den. Du finner

også informasjon om hvordan du velger bandasje, samt konkrete råd om kosthold,

mosjon og andre aspekter av dagliglivet. I et eget kapittel gir vi raske svar på

vanlige spørsmål, og i slutten av boken finner du et historisk tilbakeblikk på

hvordan kirurgien og stomipleien har utviklet seg. En kortfattet medisinsk stomi-

ordliste og en engelsk-norsk parlør tror vi også kan være til nytte.

Det finnes mange ulike grunner til at man blir nødt til å få utført en stomiope-

rasjon. Hos små barn skyldes det ofte medfødte misdannelser, hos ungdommer

handler det om inflammatoriske tarmsykdommer, og hos eldre oftest om svulster.

Samtidig betyr framskrittene innenfor moderne kirurgi at mange bare trenger å

ha stomien en begrenset tid. Man snakker da om en midlertidig eller temporær

stomi, til forskjell fra en permanent. Nyfødte barn har eksempelvis ofte bare sin

tarmstomi i begrenset tid, mens en urostomi på voksne alltid er en permanent

løsning.

Til tross for alle forskjeller og varianter, er det likevel likheten mellom oss men-

nesker som dominerer. I den forstand er vi aldri alene, men kan alltid lære av

andres erfaringer og søke støtte og inspirasjon i andres eksempel. Det er vår

ambisjon og vårt håp at Stomiboken nettopp skal kunne tilby slike erfaringer og

gode eksempler.

Innledning

STOMIBOKEN/CONVATEC · 5


Ordet stomi kommer fra gresk og betyr ”åpning”. I legevitenskapen beskriver

ordet en kirurgisk konstruert åpning på kroppen, oftest et hull gjennom bukveg-

gen der tarmen munner ut. I disse tilfellene er det altså tarminnholdet som tømmes

via stomien. Også urin kan avledes via en stomi konstruert av en del av tynntar-

men; i så fall snakker man om en urostomi.

En stomi er rund eller litt oval i formen, den har en frisk rødaktig farge og er litt

fuktig. Størrelsen varierer fra person til person, men lengden pleier å være 1–3

cm avhengig av hva slags stomi det er tale om. Ettersom den ikke har noen

nerveender, kjenner man ingen smerte eller andre følelser der. Derimot har stomien

mange blodkar som lett kan blø. Dette er helt normalt og fullstendig ufarlig.

Like etter operasjonen er stomien hoven, men det forsvinner gradvis med tiden.

Ettersom stomien ikke er følsom eller har lukkemuskler, kan den ikke signalisere

eller bidra til en kontrollert tarmtømming. Stomien er med andre ord inkontinent,

og derfor må man som stomioperert alltid bruke en bandasje (hudbeskyttelse

med pose) som samler opp tarminnholdet eller urinen.

Hva er en stomi?

En stomi er en kirurgisk konstruert åpning på buken der en del av tarmen munner ut.

Mage-tarmkanalen – eller med et annet ord fordøyelsessystemet – kan sammen-

lignes med en baklengs fabrikk, der maten blir spaltet i stadig mindre deler. Det

begynner i munnen og slutter i endetarmsåpningen. På reisen gjennom kroppen

går maten gjennom både en mekanisk og en kjemisk nedbryting, slik at vi kan

nyttiggjøre oss de viktige næringsstoffene.

Nedbrytingen starter altså i munnen, der maten tygges og blandes med spytt.

Via spiserøret kommer maten så ned i magesekken, der den blir ytterligere brutt

ned av saltsyre. Deretter venter den 4–5 meter lange tynntarmen, der enzymer

og galle fortsetter nedbrytingen av blandingen, som nå ligner en slags grøt. Her

blir de fleste næringsstoffene absorbert, og når tarminnholdet går videre til

tykktarmen, er fordøyelsen i praksis avsluttet. Tykktarmen, som er ca. 1,5 m lang,

inneholder en stor mengde nyttige bakterier som delvis produserer vitaminer og

delvis hjelper til med å bryte ned en del stoffer som er vanskeligere å fordøye,

som for eksempel cellulose. Ellers er tykktarmens hovedoppgave å ta opp igjen

salter og vann.

I den siste delen av mage-tarmkanalen, endetarmen, samles den ferdige av-

føringen. Når tarmen er full, får vi signaler om at det er på tide å gå på toalettet.

Hvor ofte man trenger å tømme tarmen er individuelt, og det samme gjelder hvor

mye avføring man produserer, men de fleste har avføring én gang om dagen, og

avgir da 0,2–0,5 liter avføring.

De kjemiske prosessene i tarmen skaper gasser, avhengig av hva vi spiser og

bakterienes arbeid i tarmen. Normalt produserer vi ca. 1,5 liter gass i døgnet.

Nyrene har en stor betydning for vårt indre miljø. De regulerer blant annet salt- og

væskebalansen i kroppen, og utskiller slaggprodukter fra fordøyelsen. (De spiller

også en rolle i reguleringen av blodtrykket.) Hvert døgn passerer 1500–2000 liter

blod blodkarene i nyrene. Av denne enorme mengden væske produseres 1,5–2

liter urin.

Urinen som dannes i nyrene renner så via urinveiene ned til urinblæren, der den

blir lagret til det er på tide å tisse. Tømmingen skjer via urinrøret, og muskelgrup-

pene som styres både av det bevisste og ubevisste nervesystemet. Det sist-

6 · STOMIBOKEN/CONVATEC STOMIBOKEN/CONVATEC · 7

Mage-tarmkanalen

Urinveiene

Urinveiene

Mage-/tarmkanalen


nevnte kan vi ikke påvirke, men det førstnevnte styres av viljen, så vi kan knipe

med musklene og holde igjen urinen til det passer å tømme blæren.

Huden rundt stomien må beskyttes fra å komme i direkte kontakt med avføring

eller urin, ved hjelp av en korrekt tilpasset stomibandasje. Urin og tarminnhold

inneholder nemlig stoffer som kan skade huden, og det er av største betydning

at bandasjen slutter tett rundt stomien.

Moderne stomibandasjer inneholder skånsomme klebemidler. Allergi mot

bandasjematerialene er uvanlig, men kan forekomme i sjeldne tilfeller. Det er

viktig å fjerne stomibandasjen på en skånsom måte. Hvis man rykker eller trekker

bort bandasjen for fort, kan det skade huden. Ved bytte av bandasje må man

rengjøre huden så skånsomt som mulig med vanlig vann. Når man dusjer, kan

man velge å gjøre det med eller uten bandasjen på. Vær nøye med å skylle bort

såperester.

Hudproblemer unngår man enklest ved å forebygge dem. Men selv med riktige

rutiner kan det forekomme skader på huden. Hvis dette skjer, må du kontakte

din stomisykepleier. Å vente kan føre til større problemer, unødig ubehag og

engstelse. For med riktig stell og riktig bruk av de tilbehør og hjelpemidler som

er tilgjengelige, kan de fleste problemer løses.

De vanligste typene av stomi er colostomi, ileostomi og urostomi. Navnene er

basert på hvilken del av tarmen som er operert fram gjennom bukveggen. Unn-

taket er urostomi, der navnet er basert på det som renner ut av stomien, det vil

si urin.

Hudpleie

Normal hud

Ulike typer stomier

En stomi stikker ca 1–3 cm ut fra bukveggen, avhengig av type stomi


I tynntarmen, som er 4–5 m lang, skjer mesteparten av fordøyelsen. Det vi spiser,

brytes ned i sine minste bestanddeler ved hjelp av enzymer fra gallen og buk-

spyttkjertelen, slik at tarmen kan ta opp næringsstoffer, vann og salter for å

transportere dem ut til de ulike cellene i kroppen ved hjelp av blodomløpet. Ana-

tomisk sett er tynntarmen delt inn i tre hovedavsnitt. Den første delen heter

duodenum (tolvfingertarmen), deretter kommer jejunum som utgjør ca. 2/5 av

tynntarmen, og den siste delen kalles ileum. En ileostomi er altså den siste delen

av tynntarmen, som er lagt ut gjennom en åpning i bukveggen.

Hvorfor ileostomi?I Norden får ca. 3500 personer hvert år ileostomi. De fleste av stomiene er mid-

lertidige stomier i form av en loop-ileostomi, disse legges for å avlaste et avsnitt

lengre ned i tarmen der man har fjernet et sykt område. Den vanligste årsaken til

en permanent ileostomi er en tarmsykdom som heter ulcerøs kolitt. Også alvor-

lige tilfeller av Crohns sykdom kan kreve slike inngrep. Andre årsaker er kreft,

familiær polyppose (arvelig vekst av polypper i tykktarmen), medfødte misdan-

nelser eller fysisk skade.

Ulcerøs kolittUlcerøs kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom som opptrer anfallsvis, det vil si

at sykdommen ofte er svingende med gode og dårlige perioder. Navnet på syk-

dommen er latin og betyr ”såraktig tykktarmbetennelse”. Ofte setter den seg i

nedre del av tykktarmen, inklusive endetarmen, men den kan også ramme hele

tykktarmen, der slimhinnen blir betent med blant annet blod- og slimtilblandet

diaré til følge. De aller fleste som har ulcerøs kolitt, klarer seg uten operasjon. Men

når sykdommen ikke kan kontrolleres på medisinsk vis, kan en operasjon der

tykktarmen og iblant også endetarmen fjernes, til sist bli nødvendig. Oftest forsøker

man å spare endetarmen for at det skal være anatomisk mulig å eventuelt kon-

struere et bekkenreservoar eller en ileorektal anastomose (IRA), der tynntarmen

sys ned direkte mot endetarmen.

Crohns sykdomCrohns sykdom har flere likhetstrekk med ulcerøs kolitt. Det er en autoimmun

sykdom der kroppens eget immunforsvar erklærer krig mot tarmslimhinnen. Den

Ileostomi og Loop-ileostomi

I tynntarmen, som er4–5 m lang (slyngeni midten) skjer hoved-delen av nedbrytingenav maten.


er kronisk, men pasienten vil ofte ha gode og dårlige perioder. Til forskjell fra ul-

cerøs kolitt kan Crohns sykdom sette seg hvor som helst i mage-tarmkanalen,

noe som gjør at symptomene kan variere fra person til person. Det vanligste er

imidlertid at betennelsen angriper området der tynntarmen går over i tykktarmen.

I vanskelige tilfeller, når de medisinske tiltakene ikke får bukt med betennelsen,

kan en stomioperasjon bli nødvendig.

OperasjonenPermanent ileostomi

Ved en ileostomioperasjon deles tarmen i to deler der snittet legges så nær slut-

ten av tynntarmen som mulig. Den øvre, friske delen av tynntarmen føres til

bukveggen, der det lages en stomi på høyre side av magen. Hvis det handler om

en permanent ileostomi, fjernes vanligvis tykktarmen.

Midlertidig ileostomi / Loop-ileostomi

Hvis det i stedet er snakk om en midlertidig stomi, blir den nedre delen av tarm-

kanalen beholdt. Stomien konstrueres i så fall vanligvis som en såkalt loop-ile-

ostomi (se bildet), og anlegges når man av forskjellige medisinske årsaker (for

eksempel en annen operasjon i tarmsystemet) vil la den nedre delen hvile og

kople den til igjen senere. Hvis stomien er midlertidig, dreier det seg oftest om

en del av ileum eller jejunum som legges i en bue gjennom bukveggen. Den kom-

mer altså til å ha to åpninger, én der tarminnholdet tømmer seg, og én som det

ikke kommer noe ut av. Når stomien etter hvert skal legges tilbake, kommer

disse endene til å bli sydd sammen.

Bekkenreservoar og ileorektal anastomose (IRA)

En utvikling av stomikirurgien er konstruksjonen av et såkalt bekkenreservoar, der

den nederste delen av tynntarmen sys sammen til en ”pose”, et reservoar, som

i sin tur koples sammen med endetarmen. I enkelte tilfeller kan det være medis-

inske eller anatomiske årsaker til at metoden ikke egner seg, men når den fung-

erer, innebærer bekkenreservoaret at man kan tømme tarmen på naturlig måte. I

forbindelse med operasjonen anlegges ofte en midlertidig loop-ileostomi. I dag

er det også vanlig at man i stedet for et bekkenreservoar velger den alternative

metoden med ileorektal anastomose, som i litteraturen ofte forkortes til IRA.

Etter operasjonen

Det er ikke følelse eller lukkemuskel i stomien, og kan derfor ikke sende signaler

som gjør det mulig å kontrollere tarmtømmingen. Stomien er med andre ord in-

Permanent ileostomi

Midlertidigloop-ileostomi

Bekkenreservoar

kontinent, og man må derfor alltid bruke en bandasje som samler opp avføring-

en. Tarminnholdet fra en ileostomi er flytende eller grøtlignende, og tømmes

kontinuerlig, særlig en times tid etter et måltid.

I tiden like etter operasjonen er stomien hoven, men dette går over etter hvert,

og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse.

En stomioperasjon er et stort inngrep, derfor er det viktig at man kommer seg

ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen for å redusere risikoen for

komplikasjoner. Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og

det tar en stund før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som

mulig, og når kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke

bare at man føler seg bedre, man får også ofte en raskere rekonvalesens.

Blant de viktigste oppgavene til tykktarmen, er å suge opp væske og salter fra

maten vi spiser, å bryte ned stoffer som er vanskelige å fordøye ved hjelp av

bakterier, samt å produsere visse vitaminer. Den nedre delen av tykktarmen

fungerer som en beholder, og når maten når den siste delen, endetarmen (rektum),

føler man behov for å tømme tarmen.

Tykktarmen kan anatomisk sett deles inn i fem deler. Regnet ovenfra kommer

først colon ascendens, den oppadgående delen på høyre side, deretter transver-

sum, den tverrgående delen som går over i descendens, den nedadgående delen

på venstre side. Deretter den s-formede delen av tarmen, colon sigmoideum,

som i sin tur går over i rectum, den siste delen før analåpningen.

Hvorfor colostomi?I Norden får omkring 6 000 personer hvert år en colostomi, dvs. en kirurgisk

framstilt åpning på magen der tykktarmen munner ut. Omtrent 4 000 av sto-

miene er permanente, resten er midlertidige.

Den vanligste grunnen til at man får colostomi, er kreft i nedre del av tykktarmen

eller endetarmen. Også alvorlige tilfeller av divertikulitt (betente utposinger) kan

kreve samme tiltak. Begge disse tiltakene rammer i hovedsak middelaldrende og

eldre personer. Hvis et lite barn får colostomi, dreier det seg nesten alltid om

medfødte misdannelser, for eksempel at man er født uten endetarmsåpning

(analatresi). Colostomien er da oftest midlertidig, inntil legene har rekonstruert en

ny endetarmsåpning.


Colostomi

Tykktarmen

Sigmoideostomi


OperasjonenPermanent colostomi

Den vanligste typen av permanent colostomi er en sigmoideostomi, som slik det

medisinske navnet viser, sitter på den S-formede delen av tykktarmen.

Ved en colostomioperasjon fjernes den syke delen av tykktarmen, mens den

friske delen føres opp på buken som en stomi, oftest på venstre side. Vanligvis

fjernes endetarmen og endetarmsåpningen ved operasjonen, noe som innebæ-

rer at stomien blir permanent. Iblant blir endetarmen beholdt. I så fall kan det

komme slim den veien, noe som er helt normalt.

Midlertidig colostomi – transversostomi eller Hartmanns operasjon

En transversostomi, som altså vanligvis er en midlertidig løsning, anlegges for å

avlaste et operert eller sykt område i tarmen. Ved operasjonen løftes tarmen ut

gjennom bukveggen og åpnes slik at begge endene fortsatt sitter sammen.

Endene sys fast mot huden, og stomien får på denne måten to åpninger: gjennom

den ene tømmes avføringen, gjennom den andre kan det iblant komme slim fra

tarmen. Når det avlastede området er leget, kan begge endene sys sammen og

tarmen legges tilbake i magen. Tarmen kommer deretter til å fungere helt normalt.

En annen vanlig måte å utføre en midlertidig colostomi på, kalles Hartmanns

operasjon. Den skiller seg ut ved at man deler tarmen helt og legger ut den ene

enden gjennom bukveggen som en stomi, mens den nedre delen lukkes og ligger

igjen nede i buken mens man venter på rekonstruksjon. Også ved denne metoden

kan det komme slim ut gjennom endetarmen, det er helt normalt.

Etter operasjonen

Det er ikke følelse eller lukkemuskel i stomien, og den kan derfor ikke sende

signaler som gjør det mulig å kontrollere tarmtømmingen. Stomien er med andre

ord inkontinent, og man må derfor alltid bruke en stomibandasje som samler opp

avføringen.

I tiden like etter operasjonen er stomien av naturlige grunner hoven, men dette

går over etter hvert, og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse.

Det første tarminnholdet etter operasjonen er vanligvis tyntflytende, og tømmer

seg uregelmessig. Etter en tid blir det fastere i konsistensen, og finner en tøm-

mingsrytme som blir karakteristisk for nettopp deg. Vanligvis øker motorikken i

tarmen etter et måltid, noe som ofte fører til at stomien tømmer seg.

Etter en stomioperasjon, som er et stort inngrep, er det viktig at man kommer

seg ut av sengen så snart som mulig for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og det tar en stund

Midlertidig colostomi, transversostomi

Hartmanns operasjon


før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som mulig, og når

kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke bare at man

føler seg bedre, man får ofte en raskere rekonvalesens.

UrinveieneUrinproduksjonen er nødvendig for å ta hånd om visse av kroppens avfallsstoffer.

Urinen dannes i nyrene og renner så via urinlederne til urinblæren, der den lagres

til blæren er full. Tømmingen skjer via urinrøret, og muskelgruppene der styres

både av det bevisste og ubevisste nervesystemet. Det sistnevnte kan vi ikke

påvirke, men det førstnevnte styres av viljen, så vi kan knipe med musklene og

holde igjen urinen til det passer å tømme blæren

Hvorfor urostomi?I Norden får ca. 500 mennesker årlig operert ut en urostomi eller kunstig urinre-

servoar. De vanligste årsakene til at man må gjennomføre en slik urinavledende

operasjon er medfødte misdannelser hos små barn, skader på nervene i blæren

som fører til ukontrollert urinlekkasje, eller kreft i urinblæren som er den vanlig-

ste årsaken.

Ulike typer urinavledende operasjonerDet finnes tre hovedmetoder for å avlede urinen. Ved samtlige brukes en bit av

tarmen for å konstruere stomien eller blæren.

1. Brickers urostomi er det man vanligvis omtaler som urostomi.

2. Kontinent urostomi innebærer at man bruker et stykke tarm og konstruerer et

reservoar og et stomiutløp som plasseres langt nede på magen. Utløpet lekker

ikke urin, men reservoaret tømmes ved at man fører et kateter inn gjennom hullet.

Urostomien er med andre ord kontinent.

3. Blæresubstitutt (kalles også ny blære eller ortotop blære) er en metode som

brukes når man kan beholde urinrøret. Akkurat som ved en kontinent urostomi

konstrueres den nye blæren av et stykke tarm, men i stedet for et kunstig utløp

koples blæren til urinrøret, og man kan dermed tisse på vanlig måte. Evnen til å

kontrollere urintømmingen håndteres deretter av kroppens egen lukkemuskel

rundt urinrøret.

Hver metode har sine fordeler og ulemper. Hvilken som passer best i hvert

Urinveiene

Kontinent urostomi

Urostomi

Brickers urostomi


enkelt tilfelle, får man vite av sin urolog. Her kommer vi til å begrense oss til å

beskrive den tradisjonelle metoden, Brickers urostomi.

OperasjonenOperasjonen skjer ved at kirurgen frigjør en 15–20 cm lang bit av tynntarmen,

som skal brukes til selve stomien. Tarmbiten beholder sin blodsirkulasjon, og

tynntarmen som biten kommer fra, sys sammen og fungerer deretter normalt. I

den ene enden av det frigjorte tarmsegmentet sys deretter urinlederne fast. Den

andre enden føres ut gjennom en åpning i bukveggen og konstrueres til en stomi

som sys fast mot huden. Stomien er vanligvis plassert på høyre side av buken

og har en lengde på 2–3 cm (se bilde side 13).

De første dagene etter operasjonen ligger det tynne slanger i stomien og et

stykke opp i urinlederne. Formålet er å avlaste området der urinlederne er sydd

fast i tarmsegmentet, slik at disse kan leges uten kontakt med rennende urin.

Etter operasjonen

I tiden like etter operasjonen er stomien hoven, men dette går over etter hvert,

og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse. Gjennom stomien

utsondres ikke bare urin, men også slim fra tarmslimhinnen. Når man har fått en

urostomi, kan man ikke lenger kontrollere urinstrømmen. Omtrent en gang i

halvminuttet renner det ut en liten mengde urin gjennom stomien til den oppsam-

lende stomibandasjen.

Som ved alle større inngrep er det viktig at man kommer seg ut av sengen så

snart som mulig etter operasjonen for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og det tar en stund

før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som mulig, og når

kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke bare at man

føler seg bedre, man får ofte en raskere rekonvalesens.


Når man har kommet hjem fra sykehuset etter operasjonen, blir bandasjeringen

av stomien en viktig del av hverdagen. Det er nødvendig å bli kjent med den

stomibandasjen man har fått forskrevet, slik at man kan diskutere eventuelle

problemer neste gang man møter stomisykepleier.

Det finnes flere bandasjetyper og fabrikater å velge blant. Det er bra, for om

den første bandasjen ikke fungerer tilfredsstillende, er det fortsatt gode sjanser

for å finnen en annen bandasje som oppfyller kravene. Ved første blikk kan alle

bandasjer se ganske like ut, men man bør se på de individuelle forskjellene. Det

er nemlig de som kan være avgjørende for om bandasjeringen fungerer optimalt

og gir trygghet i hverdagen. Det aller viktigste er at bandasjen holder tett, og at

platen beskytter huden under den forventede brukstiden.

Ulike typer stomibandasjeStomibandasjen kan deles inn i to hovedgrupper ut fra hvordan de er konstruert:

en-dels og to-dels bandasje.

En-dels bandasje. Posen og hudbeskyttelsesplaten er sveiset sammen til en

enhet. Hele bandasjen skiftes ut når man skifter stomibandasje.

To-dels bandasje. Denne består av en hudbeskyttelsesplate med koblingsring

og en pose med en tilsvarende ring, slik at de kan kneppes sammen til en enhet.

Posen skiftes ved behov, men platen kan sitte i flere dager.

To-dels ACT klebekobling system. Dette er en tredje, relativt ny bandasjetype

der posen klebes fast på platen. ACT står nettopp for Adhesive Coupling Tech-

nology. Akkurat som ovenfor skiftes posen ved behov, mens platen kan sitte i

flere dager.

Til de ulike systemene finnes poser som passer alle typer stomier: lukkede og

tømbare poser, samt urostomiposer. Posene finnes dessuten i flere størrelser.

Sikker bandasjeringEnkelte ting er av særlig betydning for sikker bandasjering: 1) At hudbeskyttel-

sesplaten fester sikkert. 2) At hullet i platen hele tiden tilpasses slik at hudbeskyt-

telsen slutter tett rundt stomien. 3) At koblingen mellom posen og platen ved et

todelssystem er helt sikker og ikke glipper.

Bli kjent med bandasjen din

En-dels bandasje

ATC-bandasje. Til dette systemet, akkurat som de to andre, finnes poser for alle typer stomier: lukkede, tømbare og urostomiposer i flere ulike størrelser.

To-dels bandasje


HudbeskyttelseDagens hudbeskyttelsesmaterialer er temmelig like, men det finnes forskjeller;

det er også forskjell på hvordan ulike individers hud reagerer på ulike materialer.

Derfor er det viktig å forstå hva som skjer når man plutselig stenger huden inne

under en stomibandasje. Den første tiden ses ofte en lett rødhet på huden, men

den forsvinner etter hvert. Det som derimot er skadelig, er dersom tarminnhold

eller urin lekker ut og blir liggende på huden, det gjelder spesiell innholdet fra

tynntarmen. Det finnes nemlig mange enzymer som bryter ned proteiner og fett

i maten. Når disse enzymene kommer i kontakt med huden utfører de det samme

arbeidet, det vil si at de angriper hudens proteiner og fett, og kan dermed forår-

sake hudskader. Risikoen for colostomiopererte personer er ikke like stor. De

skadelige enzymene har da i hovedsak blitt sugd opp, men tarminnholdet fra

tykktarmen kan likevel skade huden hvis det lekker ut.

Også urin kan påvirke og skade huden, og kan blant annet forårsake en særlig

type vorter, som gjør bandasjeringen vanskeligere. Konklusjonen er at det er av

største betydning at hudbeskyttelsen forebygger lekkasje mellom huden og

platen.

FilterPå mange stomiposer sitter det et filter. Filteret har to funksjoner: å ventilere ut

gass, og fjerne lukt fra tarmgassene. Lukt er egentlig små molekyler av ulik kjemisk

natur som vi i visse tilfeller oppfatter som ubehagelige. Filteret inneholder derfor

aktivt karbon, som absorberer disse luktene. Når karbonet i filteret er mettet,

kommer fortsatt gassen til å passere, men luktmolekylene kan ikke lenger bindes,

og gassen lukter igjen. Hvor lenge filteret fungerer er individuelt. Ofte skiftes pose

med filter 1-2 ganger per døgn.

Materialet i stomiposenPlastmaterialet i dagens stomibandasjer består oftest av 4–5 ulike lag plast. Det

ytterste laget pleier å være et materiale som gir sterke sveiser, og gjør posen

holdbar. I midten sitter det viktigste laget, det som holder på fuktighet og lukt.

Dette plastmaterialet er relativt stivt, og gjør at posen av og til kan føles litt knit-

rete. Imidlertid er det et helt nødvendig materiale, ettersom det garanterer at

posens innhold ikke lukter eller lekker. Ytterst sitter oftest et materiale som gjør

at posen føles behagelig mot kroppen.


Forventet brukstid Brukstiden for en stomibandasje varierer, avhengig av om man bruker en-dels

eller to-dels bandasje. Brukstiden påvirkes også av personlige forhold: hva slags

stomi man har, hvordan den oppfører seg og hvilke krav man selv stiller til ban-

dasjeringen. Stomisykepleier gir informasjon og råd om hvordan man bandasje-

rer på beste måte.

En-dels bandasje

Personer som er colostomioperert og bruker en-dels bandasje med lukket pose,

skifter vanligvis bandasje 1–3 ganger per døgn. Personer som er ileostomioperert

og har tømbar pose, skifter den i 1–2 ganger per døgn, og tømmer posen ved

behov. Urostomiopererte personer som bruker en-dels bandasje, skifter vanligvis

bandasje én gang om dagen. En del bandasje er å få i forskjellige størrelser, slik

at man alltid kan velge pose etter behov.

To-dels bandasje

To-dels bandasje – enten de har tradisjonell koblingsring eller klebekobling (ACT-

bandasje) – brukes på en annen måte enn en-dels bandasje. Hudbeskyttelsespla-

ten er tilpasset for å sitte lengre tid på huden, og skiftes 2–3 ganger i uken, eller

så ofte som stomisykepleier anbefaler. Visse hudbeskyttelsesplater kan sitte enda

lengre. Man kan også velge pose etter behov: stor, liten, mini osv.

Nedenfor følger en generell beskrivelse av hvordan du skifter stomibandasje. Du

finner en mer utførlig forklaring i bruksanvisningen som følger med produktene.

Du kommer også til å få informasjon og praktisk trening på sykehuset, så du er

i stand til å skifte bandasjen før du skrives ut.

Fjerne bandasjenHovedregelen når man fjerner stomibandasjen, er at man gjør det på en måte

som er skånsom for huden. Fjern hudbeskyttelsesplaten eller en-dels bandasjen

på følgende måte: Trekk beskyttelsesplaten fra huden forsiktig med den ene

hånden, ovenfra og strakt nedover, samtidig som du trykker lett på huden med

en fuktig kompress.

Skifting av bandasje


Rengjøre hudenDet anbefales å rengjøre huden med lunken vann. Vask forsiktig uten å skrubbe.

Huden tørkes tørr med et mykt håndkle eller en kompress. Man kan bruke en

mild såpe, men i så fall er det viktig at du skyller nøye, så det ikke er såperester

på huden. Hudbeskyttelsesplaten kan etterlate rester på huden, som gir en klis-

sete følelse. Det er helt normalt, og du trenger ikke forsøke å fjerne disse restene.

Hvis du likevel synes det er for mye rester av klebemiddel, kan du rengjøre huden

med spesielle produkter som er tilpasset dette behovet. Det er også her viktig å

skylle huden for å unngå at det ligger rester av rengjøringsmiddelet igjen på hu-

den.

Stomien er rik på blodkar, og kan derfor lett blø når du vasker rundt og på

stomien. Dette er helt ufarlig. Unntaket er dersom det ikke slutter å blø, eller om

det kommer blod innenfra stomien. Da må du kontakte din stomisykepleier eller

lege.

Måle stomidiameterenDet er viktig å vite hvilken diameter stomien har. Det er for å kunne tilpasse ban-

dasjen slik at den slutter tett rundt stomien. Det er særlig viktig når man er nyo-

perert, og stomien blir mindre og mindre hoven fra dag til dag. Emballasjen

inneholder en hullmal som du bruker for å måle stomien.

Tilpasse hullet i hudbeskyttelsesplatenNår du har målt stomiens diameter, overfører du målene til baksiden av stomi-

platen eller endelsposen ved hjelp av en penn. Bruk en bøyd saks og klipp opp

hullet i stomiplaten etter den tegnede linjen. Til mange bandasjer finnes det fer-

digstansede hullstørrelser som kan passe. Det innebærer at man kan sette på

posen eller platen direkte, uten å måtte klippe. Det er imidlertid en forutsetning

at stomien er symmetrisk rund – hvis ikke, må man tilpasse ytterligere med sak-

sen.

I dag finnes det også hudbeskyttelse som kan modelleres med fingrene til

hvilken som helst form. Det betyr at selv om stomien er ujevn, er det en enkel sak

å forme materialet slik at det slutter tett rundt stomien.


Påføring av stomibandasjeNår man setter på en stomibandasje, er det viktig at huden og fingrene er rene,

tørre og fri for stoffer som salver og kremer. Hvis ikke, kan det påvirke hefteevnen

negativt.

En-dels bandasje

Slik fester man en-dels bandasjen: Brett posen litt over midten på hullet i hudbe-

skyttelsen slik at man kan se åpningen. Sentrer åpningen over stomien og press

fast hudbeskyttelsen nedenfor stomien. Fest posen med en rullende bevegelse

oppover. Glatt ut hudbeskyttelsen, begynn nærmest stomien og masser det fast

i minst 30 sekunder.

To-dels bandasje

Slik fester man hudbeskyttelsen: Sentrer hullet over stomien og press fast hud-

beskyttelsesplaten. Hvis man bruker en formbar hudbeskyttelsesplate, trykk den

opprullede hudbeskyttelsen tilbake mot stomien for å sikre tett passform mellom

hudbeskyttelsesmaterialet og stomien. Masser fast hudbeskyttelsen mot huden

i minst 30 sekunder.

Slik fester man posen: Plasser plastringen på posen mot plastringen på hud-

beskyttelsen. Begynn med å feste posen i nedre kant på ringen og trykk så med

fingrene rundt ringen. Flere klikk kan høres.

Slik løsner man posen: Posen løsnes ved at man tar tak og trekker rakt ut i den

øvre plastflik på posens bakside, samtidig som man holder imot med hånden på

hudbeskyttelsesplaten.

ACT klebelås bandasje

ACT-bandasjens plate festes på samme måte som når man bruker en vanlig to-

dels bandasje. Tilpass den nedre delen av posens festering mot den nedre delen

av plastfilmen på platen. Fest posen gjennom å rulle den oppover. Masser med

fingrene slik at posen fester på den gjennomsiktige plasten. Å fjerne posen er like

enkelt: Hold den ene hånden på platens plastfilm samtidig som man fjerner posen

ved å trekke den rett nedover.

For utførligeinstrukser, les alltid bruks-anvisningen i pakningen.

AvfallshåndteringBrukte stomiposer og avfallet som blir igjen etter stomistellet samles sammen,

pakkes og kastes i husholdningsavfallet som går til forbrenning. Plastemballasje

og kartonger kan samles til gjenvinning.


Etter en stomioperasjonvender de fleste tilbaketil det livet de levde før operasjonen, når det gjelder arbeid, fritid og fornøyelser.


Etter stomioperasjonenEtter en stomioperasjon venter en tid med tilpasning til dagliglivet. Denne tilpas-

ningen kan innebære usikkerhet både for deg som er operert og for dine nærm-

este. Hvor lang tid tilpasningsperioden varer, avhengig av hva slags operasjon

det dreier seg om, alder og personlige forutsetninger – som i mange andre sam-

menhenger reagerer vi mennesker forskjellig.

For at du skal lære deg å håndtere bandasjeringen av stomien, kommer du til

å få hjelp og undervisning av personalet på sykehuset og av din stomisykepleier.

Den første tiden etter operasjonen kan det føles ubehagelig å se på stomien og

skifte stomibandasjen. Etter operasjonen kan du også føle ubehag fra såret på

magen og/eller i baken dersom endetarmen er fjernet. Mange går ned i vekt i

forbindelse med sykdommen eller etter operasjonen, ettersom matlysten kan

være redusert i en periode. Ekstra næringstilskudd kan noen ganger være til

hjelp.

En stomi vises vanligvis ikke gjennom klærne, og den lukter ikke. Derimot kan

det av og til hende at gassene høres.

For å komme raskt tilbake i form, er det viktig at du beveger deg så mye som

mulig. Å ligge i senga er et dårlig botemiddel mot trøtthet og slapphet. Arbeidet

med å tilpasse seg til et liv med stomi og de nye daglige rutinene som dette

medfører, må få ta sin tid.

Fritidsaktiviteter og arbeidNoen ganger kan det trengs litt planlegging, men ellers kan man som oftest

vende tilbake til det livet man levde før operasjonen. Stomien utgjør ingen hindring

for fritidsaktiviteter som kino, teater eller konserter. De fysiske aktivitetene du

drev med før operasjonen, som å bade, svømme, seile, spille golf eller tennis, kan

du også fortsette med. Og for deg som er yrkesaktiv, er stomien som oftest ikke

noe hinder for å gå tilbake til arbeidet.

Hvis du planlegger en utenlandsreise, kan det være klokt å ta med væskeer-

statning og antidiarémiddel i tilfelle du skulle få magesyke. Slike midler kan kjøpes

reseptfritt på apoteket.

Å leve med stomi


Sex og samlivMange er urolige før en operasjon for hvordan det skal gå med samlivet. En

stomioperasjon trenger imidlertid ikke gå ut over seksuallivet. Dersom operasjo-

nen innebærer fare for at den seksuelle evnen kan bli redusert, kommer legen og

stomisykepleier til å forberede deg på dette. Ofte finnes det legemidler som kan

være til hjelp. Etter stomioperasjonen, mens man fortsatt er trøtt og svak, beskri-

ver mange at de føler seg mindre attraktive, og det kan ta tid å venne seg til den

forandrede kroppen.

Graviditet og stomiÅ bli gravid når man har stomi innebærer i de fleste tilfeller ingen problemer. Det

er ikke sikkert at gynekologen eller jordmoren har erfaring med graviditet hos

stomiopererte kvinner. For å løse de eventuelle problemene som kan ha forbin-

delse med stomien, er det viktig at kvinnen har regelmessig kontakt med sin

stomisykepleier og behandlende kirurg.

KlærModerne stomibandasjer er diskré og utformet for å være kroppsnære. De kom-

mer ikke til å vises under klærne. Det er altså ikke nødvendig å endre garderoben.

Du kan bruke ditt vanlige undertøy, og du velger om posen skal være innenfor

eller utenfor.

Å bli gravid når man harstomi, innebærer i de fleste tilfeller ingen problemer.

Et måltid innebærer ikke bare å ta til seg næringsstoffer, det er også en viktig del

av det sosiale livet, som en del stomiopererte går glipp av fordi de innfører unø-

dige begrensninger i kostholdet. For de fleste stomioperert er det lite man må gi

avkall på av mat og drikke. Den første tiden etter operasjonen må du være for-

siktig med visse matvarer. Senere er det naturlig at du prøver deg frem og finner

ut hvordan du tåler forskjellige matvarer. Dette gjelder alle personer som er tar-

moperert, ikke bare de med stomi, og skyldes at tarmen er hoven og at visse

matvarer kan føre til stopp i tarmen. Hvis du lurer på noe i forbindelse med kost-

holdet, snakk med din stomisykepleier.

Hvordan ulike matvarer påvirker tarmfunksjonenEn del næringsmidler påvirker tarmfunksjonen på forskjellig måte ved å forårsake

mer gass, mageknip, lukt eller løsere eller fastere tarminnhold. Dette gjelder for

alle mennesker, ikke bare for de som er stomioperert. Avhengig av om stomien

sitter i tynntarmen (ileostomi eller loop-ileostomi) eller i tykktarmen (colostomi)

kan man bevisst søke å oppnå visse virkninger gjennom kostholdet, som å

redusere avføringsmengden ved en ileostomi/loop-ileostomi eller å motvirke

forstoppelse ved en colostomi. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på

dette området, og mennesker reagerer dessuten forskjellig på ulik mat og drikke.

Derfor er det vanskelig å gi spesielle anbefalinger eller forbud. Nedenfor følger et

mer allmenn veiledning.

Matvarer som anses å være gassdannendel Løk, kål, bønner, linserl Fiberl Kullsyreholdige drikkerl Produkter søtet med sorbitoll Tyggegummi


Kostholdsråd for stomiopererte

Kan forårsake mageknip eller stopp i tarmenl Fruktkjøtt av sitrusfrukterl Skall og kjerner av f.eks. druerl Ananasl Kokosl Tørket fruktl Grovt revede rotfrukter, rå hvitkål l Trevlete grønnsaker som brokkolistilker og aspargesl Mais, erter og gulrøtterl Soppl Nøtter, mandler, peanøtter, popkorn

Matvarer som kan forårsake luktl Fisk og skalldyrl Egg l Løk

Matvarer som kan gi tynnere tarminnholdl Sukker og søte produkter i store mengderl Produkter søtet med sorbitoll Tørket frukt, plommer, pærerl Juicel Sviskesaftl Vin og øl

Matvarer som kan gi fastere mageinnholdl Mat med høyt fiberinnholdl Godt modne bananerl Pasta, ris og makaronil Hvitt brødl Grønne bananerl Gulrotpurél Blåbærpuré og tørkede blåbærl Moste epler


Ileostomi eller loop-ileostomiPersoner som er operert med en ileostomi eller loop-ileostomi, har enten fått

fjernet hele tykktarmen, eller så er tykktarmen hvilende i en periode. Dette betyr

at avføringen fra ileostomien inneholder det vann og de salter som normalt ville

blitt tatt opp i tykktarmen. Når hele tynntarmen er intakt, pleier mengden stomi-

innhold å være på 600–1000 ml/døgn. Hvis du får ileostomi eller loop-ileostomi,

bør du derfor drikke mer enn du gjorde før operasjonen, minst en liter ekstra per

dag. Du bør dessuten salte ekstra på maten. Tisser du mindre en vanlig eller

urinen får en mørkere farge kan det være tegn på at du får i deg fir lite væske.

Hvis mengden stomi-innhold øker, kan det ha forskjellige grunner. I slike tilfel-

ler kan du trenge ekstra væsketilførsel og eventuelt legemidler. Hvis du drar

utenlands, kan det være en god idé å ta med væskeerstatning, for eksempel GEM

eller Semper væskeerstatning. Et antidiaré-legemiddel som loperamid kan også

være lurt å ha med i tilfelle magesyke.

ColostomiEtter en colostomioperasjon er oftest størstedelen av tykktarmen beholdt, og

tarmfunksjonen er stort sett som før operasjonen. Noen

colostomiopererte kan ha plager i form av gass og

forstoppelse. En måte å forebygge gass på, er å unngå

matvarer som forårsaker mye gass. Ved forstoppelse

kan man prøve blant annet sviskesaft eller tørket frukt.

Colostomiopererte personer kan trenge tarmregule-

rende midler.


Mat er ikke bare ernæring, men også en viktig del av det sosiale livet. For de fleste stomioperert er det lite man må gi avkall på av mat og drikke, men i likhet med alle andre må man prøve seg fram.


Hvordan merker jeg at tarmen skal tømme seg?

Svar: Den viljestyrte kontrollen er borte. Tømmingsfrekvensen varierer avhengig

av hva slags stomi du har. Oftest ved colostomi skjer tømming i posen etter

måltid, men store variasjoner kan forekomme, fra en enkelt til flere ganger om

dagen og iblant annenhver dag. Ved ileostomi er ofte tømningen mer kontinuer-

lig og tarminnholdet er mer tyntflytende. Stomiposen trenger derfor å tømmes

flere ganger per dag.

Kan jeg kontrollere tarmgassene?

Svar: Nei, lyden av gass er kanskje det som er mest plagsomt for den som har

stomi. Problemet med mye gass kan være forbundet med hva man spiser, for

eksempel løk, kål og lignende matvarer (se side 23).

Lukter det?

Svar: Ja, når du tømmer eller skifter pose, men ikke ellers. Husk at det lukter også

av de som ikke har en stomi. For å redusere eventuell lukt ved stomibytte, finnes

ulike antiluktmidler å tilsette i stomiposen. De fleste stomiposer har også et kull-

filter som fjerner illeluktende gasser.

Kan jeg få forstoppelse?

Svar: Ja, det gjelder alle stomityper. Lettere forstoppelse kan man behandle ved

å spise visse typer mat (se kostholdsrådene på side 24). Hvis det ikke skjer noen

forbedring, bør du kontakte lege, slik at du kan få medisinsk behandling.

Kan jeg få diaré?

Svar: Ja, det gjelder alle stomityper. Hvis du er ileostomioperert, er du mer følsom

overfor væsketap enn andre, og derfor er det viktig å erstatte den tapte væsken

(se kostholdsrådene på side 23). Hvis du tisser mindre, betyr det at du har fått i

deg for lite væske. Kontakt din lege eller stomisykepleier.

Spørsmål og svar


Jeg har følsom hud – tåler den stomibandasjen?

Svar: Hudirritasjon kommer som oftest av at urin eller avføring kommer i kontakt

med huden, og kan for eksempel komme av at hullet i stomiplaten er for stort. En

annen årsak kan være at man ikke er forsiktig nok når man tar av bandasjen og

dermed skader huden.

Jeg har hatt stomi i ett år, nå har jeg fått en utbuling ved stomien

Svar: Det kan være et brokk, som skyldes en svakhet i bukveggen. Hvis du opp-

lever plager og samtidig smerte, forstoppelse eller at klærne dine ikke lenger

passer, kontakt da stomisykepleier som hjelper deg med for eksempel brokk-

belte. Det finnes også forebyggende tiltak som kan hjelpe deg å redusere risi-

koen for utvikling av brokk, din stomisykepleier kan gi deg råd og veiledning om

dette.

Det blør fra stomien min når jeg vasker den

Svar: Bli ikke redd hvis det blør på utsiden av stomien. Det er ufarlig og skyldes

at små blodkar i tarmslimhinnen er ødelagt. Hvis du merker at det kommer blod

innefra stomien, bør du imidlertid kontakte lege.

Skal jeg fortelle venner og kjente at jeg har fått stomi?

Svar: Det bestemmer du naturligvis selv, men mange som har valgt å fortelle det,

forteller at de føler seg lettet etterpå, når omgivelsene vet at de har stomi. Du

slipper for eksempel å forklare deg hvis det kommer lyd fra stomien, eller hvis du

må gå på toalettet ofte for å tømme posen.

Er stomien synlig? Kan jeg bruke de vanlige klærne mine?

Moderne stomibandasjer er diskré og designet for å være kroppsnære. De kom-

mer ikke til å vises under klærne. Det er altså ikke nødvendig å endre garderoben.

Du kan bruke ditt vanlige undertøy, og du velger om posen skal være innenfor

eller utenfor. Hvis du trenger det, finnes det også spesialdesignet undertøy for

stomiopererte.

Urinen min er mørk og lukter ikke godt, er det farlig?

Svar: Hvis urinen din lukter eller er mørk, kan det skyldes at du har drukket for

lite, eller at du har fått en urinveisinfeksjon. Blod i urinen kan også tyde på en

infeksjon. Spør legen om råd.


Kan jeg spise og drikke som vanlig?

Svar: Ja, med noen forbehold (se også kostholdsrådene på side 23–25).

Kan jeg bli med barn?

Svar: Stomien er ikke til hinder for å bli gravid. Når du er blitt gravid, kan det

hende du må tilpasse stomibandasjen til den voksende magen. Hvordan fødse-

len skal skje, bestemmer du, kirurgen og gynekologen i samråd.

Kan jeg bli pappa?

Svar: Ja, som oftest. Men hvis du har fått strålebehandling, kan sædcellene være

svekket. Etter operasjonen kan det også forekomme ereksjons- og ejakulasjons-

problemer. Hvis du opplever problemer, kontakt din urolog.

Er det fare for infeksjon i stomien?

Svar: Nei, overhodet ikke.

Kan jeg leve som vanlig når det gjelder jobb, mosjon, sex, reiser, bading?

Svar: Ja, du kan leve som vanlig. Å få stomi innebærer at du må gå på toalettet

på en annen måte, men ellers kan du gå tilbake til jobben, sexlivet, mosjon, reiser

og bading så snart du kjenner deg moden for det. Stomien skal ikke være et

hinder. Pass bare på å ta med stomibandasje i håndbagasjen når du skal ut og

reise.

Hvor får jeg stomibandasjen min?

Svar: Stomisykepleier/legen din skriver ut stomiproduktene dine på resept. Du

leverer den til bandagist eller apotek for bestilling, og noen dager senere leveres

varene.

Hvor kaster jeg den brukte stomiposen?

Svar: Innholdet kaster du i toalettet, posen kastes med restavfallet (brennbart

materiale).


Stomihistorien starter – så vidt vi vet – i 1750 da en Margaret White fra England

fikk en colostomi. Det var imidlertid ikke tale om en kirurgisk konstruert stomi,

men snarere en behandlet komplikasjon etter et navlebrokk. Den første egentlige

stomien ble utført 1776 av en fransk lege ved navn Pillore. Hans pasient hadde

kreft i endetarmen som blokkerte passasjen, men Pillore laget en liten kanal fra

blindtarmen til bukveggen der avføring kunne ledes ut. Noen år senere (1793)

gjennomførte en annen fransk kirurg, Duret, den første vellykkede colostomiope-

rasjonen på et barn som var født uten endetarmsåpning. Siden varte det til

midten av 1800-tallet før legevitenskapen for alvor kom i gang med colostomio-

perasjoner. Til å begynne med fantes det ikke bedøvelse. Dyktige kirurger arbei-

det derfor svært raskt og med imponerende evne til ikke å ta hensyn til pasien-

tenes stønning og skrik. Det ideelle var at pasienten besvimte av smerten, for da

kunne operasjonen gjennomføres i fred og ro.

Den første eternarkosen ble utført i 1846 av den amerikanske legen Morton

ved Massachusetts General Hospital i Boston. Rommet fines fortsatt, bevart i

opprinnelig stand, og kalles The Ether Dome. Fra og med denne tiden ble ope-

rasjoner enklere å utføre, både for pasienten som slapp smerten og for legene

som kunne opererer på en avslappet pasient. Et annet problem gjensto imidlertid:

infeksjonene som ofte oppstod etter operasjonen. Det var først på 1930-tallet at

Gerhard Domagk sulfapreparater kunne bekjempe infeksjoner. I 1939 kom peni-

cillinet, takket være et vellykket samarbeid mellom forskerne Fleming, Florey og

Chain. Disse oppdagelsene gjorde, sammen med utviklingen av narkosemetoder

og moderne væsketerapi, at stomikirurgien ble en akseptert behandlingsform i

løpet av 1950-årene.

Hvis man skal legge vekt på ett bestemt årstall i stomikirurgiens historie, er det

1952. Det var nemlig dette året at den engelske kirurgen Brian Brooke utviklet

den revolusjonerende teknikken å evertere tarmstomiene, det vil si vrenge tarmen

med innsiden ut. Pasienten fikk nå en stomiknopp på magen som stod et par

centimeter ut fra huden, noe som gjorde bandasjeringen mye lettere. Også i dag

brukes navnet Brooke-ileostomi for å beskrive den måten stomien er konstruert

på. På den samme tiden utviklet den amerikanske urologen Eugen Bricker en

teknikk for å avlede urinen ved en tarmstomi. I 1954 konstruerte han sin første

Bricker-stomi, laget av en bit tynntarm som begge urinlederne ble koplet til. Sto-

mien munnet ut på bukveggen, og urinen ble tømt i en stomibandasje. Det

Et historisk tilbakeblikk


neste skrittet i stomipleiens historie var det den svenske kirurgen professor Nils

G. Kock som stod for, da han i 1969 konstruerte det første kontinente ileumre-

servoaret. Det første kontinent urostomireservoaret kom noe senere, på slutten

av 1970-tallet, da kirurgen Park konstruerte det første bekkenreservoaret (1978),

noe som innebærer at avføringen kunne tømmes den normale veien via ende-

tarmsåpningen.

Stomiterapiens utviklingDoktor Robert Turnbull fra Cleveland i Ohio, USA, sies å være stomiterapiens

grunnlegger. Han innså tidlig behovet for bedre pleie og rehabilitering av de sto-

miopererte. I 1958 utdannet han verdens første stomisykepleier, Norma Gill, som

var pleierske ved hans klinikk, og som selv var stomioperert. Det var også ved

Cleveland-klinikken at den første stomisykepleierutdanningen ble gjennomført i

1961 under ledelse av Turnbull og Norma Gill.

På 1970-tallet begynte man å etablere stomisykepleiertjenester i Sverige. Den

første utdanningen i Skandinavia ble arrangert i 1980 ved Göteborgs universitet.

Utdannelsen var lagt til Sahlgrenska sjukhuset, og ansvarlig for utdannelsen var

professor Leif Hultén og stomisykepleier Inger Palselius. I Norge startet stomisy-

kepleierutdannelsen ved Høgskolen i Bergen i 1999. Stomisykepleier Torill Olsen

er ansvarlig for utdannelsen.

Stomibandasjens historieDe første spesiallagede stomibandasjene ble laget på 30- og 40-tallet. De var

store og uhåndterlige, og mange ganger mer hemmende enn stomien selv. Ban-

dasjene var lagd av gummi, og allergier og hudskader var svært vanlige. Midt på

50-tallet kom så en-dels bandasjer av plast, som lettet bandasjeringen betydelig

og som ga mange stomiopererte mulighet til å leve et bedre sosialt liv. Men hud-

skader, allergier og irritasjoner var fortsatt et stort problem, ikke på grunn av

plasten, men på grunn av de sterke kleberne som posene var festet med. I 1972

kom den første moderne hudbeskyttelsen for stomiopererte, i form av hudbeskyt-

telsesplaten Stomahesive.

Bak Stomahesive sto doktor Chen, sjefsforsker hos legemiddelfirmaet Squibb.

Platen ble en stor suksess verden over, og startskuddet for en intensiv utvikling

av nye stomibandasjer. I 1979 ble den første moderne to-dels bandasjen intro-

dusert, der man kunne koble sammen posen og platen ved hjelp av tettsluttende

plastringer. Og i 1986 kom den første en-dels bandasjen basert på Stomahesive-

teknologiens hudvennlige egenskaper. I dag bestemmer man selv i de fleste tilfel-

ler om man vil bruke en-dels eller to-dels bandasjer, avhengig av livsstil og hva

man selv ønsker.


PasientforeningerNorgel NORILCO, Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte, er en organis-

asjon for deg som er stomi- eller reservoaroperert. Vi har ca. 5 500 medlemmer i

alle aldrer, hvorav ca. 4 000 selv er operert. Vi har 22 distriktsavdelinger, lokallag,

egen ungdomsgruppe og foreldregruppe. Foreningen har eget medlemsblad

og gir et variert tilbud til våre ulike pasientgrupper.

Adresse: NORILCO, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo

E-post: [email protected] / Hjemmeside: www.norilco.no

Kontakt oss på tlf: 020 13l LMF, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, er en forening for syk-

dommene Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, IAA/stomi operert, halsbrann og

irritabel tarm.

Adresse: c/o Smågruppesekretariatet, Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo

Tlf: 88 00 50 21/23

Sverigel ILCO (Riksförbundet för stomi- och reservoaropererade, ofte forkortet til

ILCO-förbundet) er en interesseorganisasjon som ble stiftet i 1965 for å for-

bedre situasjonen for stomi- og reservoaropererte.

Adresse: Box 1386, S-172 27 Sundbyberg

Tlf: +46 8 546 40 520

E-post: [email protected] / Hjemmeside: www.ilco.nul RMT (Riksförbundet för Mag- och Tarmsjuka) er en organisasjon for mennes-

ker med sykdommer, skader og funksjonsforstyrrelser i mage- og tarmsystemet.

Forbundet har ca. 6 600 medlemmer organisert i 21 regionale avdelinger og

4 lokalavdelinger over hele landet

Adresse: Box 20054, S-104 60 Stockholm

Tlf: +46 8 642 42 00 / Faks: +46 8 642 11 00

Hjemmeside: www.magotarm.se

Hvor finner jeg mer informasjon?


Danmarkl COPA (COlostomi-PAtient), Landsforeningen af Colostomiopererede i Dan-

mark ble stiftet 31. august 1951 i Svendborg.

Adresse: Sekretariatet, Rønnedevej 10,1, DK-4100 Ringsted

Tlf: +45 57 67 35 25 / Faks +45 57 67 35 15

E-post: [email protected]

● Colitis-Crohn Foreningen er en dansk forening, som har til formål å forsøke å

bekjempe ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og andre relaterte tarmsykdommer.

Adresse: Birkegade 11, DK-2200 København N

Tlf: +45 35 35 48 82

Hjemmeside: www.ccf.dk / E-post: [email protected]

Finland

● FINNILCO er sentralorganisasjonen for stomi- og reservoaropererte i Fin-

land. Foreningen ble stiftet i 1980 og har ca. 3 000 medlemmer organisert i 20

lokalavdelinger over hela landet. Målsettingen er å samle alle stomiopererte

og øvrige grupper med tilsvarende interesser, samt å fremme og ivareta deres

interesser i Finland.

Adresse: Santaniitynkatu 7 B 14, FIN-04250 Kerava

Tlf: +358 9 239 8968

Faks: +358 9 239 8969


Hjemmeside: www.finnilco.fi

Islandl Isilco


Hjemmeside: www.stoma.is

Internasjonalt

De nordiske brukerorganisasjonene driver et aktivt samarbeid og treffes ofte

til regelmessige møter. Internasjonalt skjer samarbeidet både på europeisk og

globalt nivå gjennom paraplyorganisasjonene EOA og IOA.

● EOA European Ostomy Association

Hjemmeside: www.ostomyinternational.org

● IOA International Ostomy Association

Hjemmeside: www.ostomyinternational.org


Egne notater

Viktige telefonnumre

Min stomisykepleier

Min lege/mine leger

Min stomi (type / diameter / ca. lengde)

Mine bandasjer

Fabrikat

Pose (lukket, tømbar, urostomi)

Hudbeskyttelsesplate / ringdiameter

34 · STOMIBOKEN/CONVATEC STOMIBOKEN/CONVATEC · 35


Stomiboken skal kunne leses og forstås av hvem som helst. Derfor har vi i størst

mulig grad prøvd å unngå spesialiserte medisinske uttrykk. Men hvis man vil lære

litt mer, følger et lite utvalg medisinske termer nedenfor.

absorpsjon opptak

anatomi læren om kroppens oppbygning

anus endetarmsåpningen

appendix blindtarmsvedhenget

cavum oris munnhulen

defekasjon tarmtømming

diafragma mellomgulvet

digestion forbrenning

duodenum tolvfingertarmen, den første delen av tynntarmen

øsofagus spiserøret

farynx svelget

feces avføring, ekskrementer

fekalier avføring

flatus tarmgass, ”fis”

fysiologi læren om kroppens normale livsfunksjoner

hepar leveren

ileum nederste del av tynntarmen

jejunum midterste del av tynntarmen

kolon tykktarmen

kontraksjon sammentrekking

Liten medisinsk ordliste


kymus det halvflytende innholdet i magesekken og tynntarmen

ligament bindevev

lingua tungen

metabolisme stoffskifte

miksjon urinering

mukosa slimhinne

obstipasjon forstoppelse

pancreas bukspyttkjertelen

peristaltikk tarmenes rytmiske muskelsammentrekninger

rektum endetarmen

sekresjon utskilling av sekret, for eksempel magesaft eller bukspytt

ventrikkel magesekken

villi tarmtotter


Uansett om vi er ute og reiser rent fysisk eller om vi bare ferdes i den moderne

informasjonsstrømmen på Internett, støter vi fort på informasjon på andre språk.

Ofte er jo engelsk det viktigste språket når man søker etter informasjon, så her

følger et utvalg nyttige engelske gloser.

stomityper types of ostomy

stomi stoma, ostomy

colostomi colostomy

ileostomi ileostomy

urostomi urostomy

bekkenreservoar pelvic pouch

stomiartikler ostomy appliances

pose bag, pouch

en-dels bandasje one-piece appliance

to-dels bandasje two-piece appliance

hudbeskyttelsesplate wafer, flange

ringstørrelse size of ring

filter filter

belte belt

tilbehør accessories

hudkrem skin lotion, lotion

salve cream

pasta paste

pudder powder

tetningsring seal ring

kompresser wipes

såpe soap

medisinske uttrykk medical terms

tarm bowel, intestine

endetarm rectum

tykktarm large bowel, colon

tynntarm small intestine

Liten reiseparlør


utett leaky

diaré diarrhoea

forstoppelse constipated

avføring stool

urin urine

spesialister professionals

lege physician, doctor

kirurg surgeon

stomisykepleier enterostomal therapist, stoma care nurse

apotek chemist’s shop, pharmacy

sykehus hospital

regning account, bill

medisin medicine, medication

trygdekasse social insurance office

sykebevis international sick-certifikate

forsikringsselskap insurance company


KunnskapConvaTec er et firma som har spesialisert seg på produkter som beskytter og

leger huden for mennesker med stomi eller sår som er vanskelige å hele. Vår

visjon er at vi skal være en bedrift som forbedrer livet for de som trenger produk-

tene våre. I siste instans betyr det at vi har sterkt fokus på produktkvalitet og

service til våre kunder.

Visjonen omfatter også de kunnskapsområdene vi arbeider innenfor, og vi ser

det som en naturlig del av vår virksomhet å bidra med kunnskap innenfor disse

områdene, i samarbeid med sykepleiere, stomisykepleier og leger.

KundeserviceVår kundeservice er bemannet med personale som har erfaring og utdanning

innenfor sykepleie og helsestell for at vi på beste måte skal kunne svare på dine

spørsmål og ting du lurer på i forbindelse med stomiproduktene våre.

● Sverige 020-21 22 22

● Norge 800 30 995

● Danmark 48 16 74 75

● Finland 0800 179 797

KontaktPå hjemmesiden vår – www.convatec.com – finner du informasjon og lenker som

kan gi ytterligere kunnskaper om stomi. Her finner du også ConTact, kundeavisen

som du kan abonnere på.

ConvaTec


1. Nylin, Henry (editor): Medicinska Mag- och tarmsjukdomar,

Studentlitteratur 2008.

2. Persson, Eva / Berndtsson, Ina / Carlsson, Eva (editors): Stomi- och

tarmopererad – ett helhetsperspektiv, Studentlitteratur 2008.

3. Myers, Celia (editor): Stoma Care Nursing, A patient – centred approach,

Arnold 1996.

4. Lyon, Calum C / Smith, Amanda J (editors): Abdominal stomas and their

skin disorders, Martin Dunitz Ltd 2001.

5. Sjödahl, Rune / Månsson, Wiking: Stomi vad är det? Rafael Förlag Karlstad

1998.

6. Hulten, Leif / Palselius, Inger / Berndtsson, Ina: Stomivård teori och praktik,

Sahlgrenska universitetssjukhuset Östra, 2000.

7. Persson, Eva: A “new life” with stoma and quality of care among patients

and their partners, Thesis from the Institute of Surgical Sciences, Department

of Surgery, The Sahlgrenska Academy at Göteborg University, Göteborg Swe-

den 2004.

8. Carlsson, Eva: Body composition and Quality of life in patients with IBD,

Ileostomy and Short Bowel Syndrome, Thesis from the Department of Surgery,

Göteborg University, Göteborg Sweden 2003.

9. Berit Alstad, Kirsten Bach, Ingrid Domonkos, Alice Nielsen, Torill Olsen,

Inger Palselius, Lena Thomsen, Inger Öra; Nordisk standard för stomivård,

Preoperativa standarder, Nordiskt stomisamarbete 1997.

Litteraturliste


10. Alstad, Berit / Bach, Kirsten / Thomsen, Lena / Olsen, Torill / Palselius,

Inger / Berndtsson, Ina: Nordisk standard för stomivård, Postoperativa

standarder, Stomibandagering, Hudvård, Nordiskt stomisamarbete 2001.

11. Alstad, Berit / Bach, Kirsten / Thomsen, Lena / Olsen, Torill / Palselius,

Inger / Berndtsson, Ina: Nordisk standard för stomivård, Sexualitet vid stomi-

operation, Nordiskt stomisamarbete 2004.

12. Berndtsson, Ina: Quality of life, sexual function and fertility in patients with

ulcerative colitis before and after continence preserving surgery. Thesis from

the Department of Surgery, Göteborg University, Göteborg Sweden 2003.

13. Nordstöm, Gun: Living with a urostomy. A long-term follow up with special

regard to the peristomal skin complications and to psychosocial and sexual life.

Thesis from the Departments of Surgery and Urology, Södersjukhuset,

Karolinska Institute, Stockholm Sweden 1990.

14. Hæger, Knut: The Illustrated History of Surgery, Nordbok AB, Göteborg

Sweden 1988.

15. IMS (2007) data samt innsamlet informasjon fra stomisykepleier ligger til

grunn for beregnede tall over antallet forskjellige stomioperasjoner.

ConvaTec Norway ASPostboks 6464 Etterstad, 0605 Oslo · Kundeservice: 800 30 995 · www.convatec.com

AP

-008738-SC

stomiboken - apokus · stomiboken beskriver de grunnleggende tingene man bør vite når man blir...

Documents