stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
DESCRIPTION
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?. Av Tove Katrine Strand og Bente Støholen Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/2008. Figur 1 Internasjonale prisindekser på matvarer. I dollar. Januar 2000 = 100. Januar 2000 – juli 2008. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Av Tove Katrine Strand og Bente Støholen
Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/2008
Figur 1 Internasjonale prisindekser på matvarer. I dollar. Januar 2000 = 100. Januar 2000 – juli 2008
50
100
150
200
250
300
2000 2002 2004 2006 2008
50
100
150
200
250
300The Economists matvareindeks
IMFs matvareindeks
Kilder: Thomson Reuters, The Economist og IMF
Figur 2a Internasjonale matvarepriser i dollar. Indeks, 4. januar 2000 = 100. 4. januar 2000 – 15. august 2008
0
100
200
300
400
500
600
2000 2002 2004 2006 2008
0
100
200
300
400
500
600
Mais
Hvete
Ris
Kilde: Thomson Reuters
Figur 2b Internasjonale matvarepriser i dollar. Indeks, 4. januar 2000 = 100. 4. januar 2000 – 15. august 2008
0
100
200
300
400
500
600
2000 2002 2004 2006 2008
0
100
200
300
400
500
600SoyabønnerKaffeSukkerSoyaolje
Kilde: Thomson Reuters
Figur 3 IMFs matvareprisindeks i nominelle og reelle termer. I dollar. Realpris er deflatert med KPI i USA. Januar 2000 = 100. Januar 1970 – juli 2008
0
100
200
300
400
500
600
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
0
100
200
300
400
500
600
Nominell indeks
Realindeks
Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank
Figur 4 Prissykler for matvarer. Basert på IMFs matvareindeks beregnet i reelle verdier1). Indeksverdi på tidspunkt for prisbunn (t) = 100. Årstall2)
0
50
100
150
200
250
t t+1 t+2 t+3 t+4 t+5 t+6
0
50
100
150
200
250
t = 1971 t = 1986 t = 1993
t = 1977 t = 2001 t = 2005
1) Deflatert med KPI i USA2) Årstall for 2008 er gjennomsnittet av månedsobservasjoner januar – juli 2008
Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank
0
20
40
60
1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
0
20
40
60Biodiesel
Etanol
Figur 5 Global produksjon av biodrivstoff. Milliarder liter. 1975 – 2007
Kilder: Earth Policy Institute, The Global Subsidies Initiative, og OECD (2008)
Figur 6 Fordeling av verdens biodrivstoffproduksjon. 2007
USA 51 %
Brasil 37 %
India 1 %Andre 2 %
Kina 4 %
EU 4 % Canada 2 %
Etanol
Figur 6 Fordeling av verdens biodrivstoffproduksjon. 2007
USA; 17 %
Brasil; 2 %
Malaysia 3 %
Andre; 13 %
Indonesia; 4 %
EU 60 %
Canada; 1 %
Brasil 2%
Indonesia 4%
USA 17%Andre 13%
Canada 1%
Biodiesel
Kilde: OECD (2008)
Figur 7 Totalt matvarekonsum. I antall kalorier per innbygger per dag. 1990 – 2003
2500
2750
3000
3250
3500
3750
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002
2500
2750
3000
3250
3500
3750VerdenFremvoksende økonomier og utviklingslandKinaAvanserte økonomier
Kilde: FAOSTAT
Figur 8 BNP og matvarekonsum per innbygger. 1980 – 2003
1500
2000
2500
3000
3500
4000
0 10000 20000 30000 40000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
Tyskland Kina India
Sør-Korea Brasil Russland
Japan Storbritannia USA
Kilder: FAOSTAT og IMF WEO Database April 08
BNP per innbygger Basert på kjøpekraftskorrigerte kurser
Mat
vare
kons
um p
er in
nbyg
ger
I an
tall
kallo
rier
per
innb
ygge
r pe
r da
g
Figur 9 Matvaregrupper som andel av totalt matvarekonsum i BRIC-landene. Prosent. Basert på matvarekonsum i antall kalorier per innbygger per dag
0
20
40
60
80
100
120
19932003 19932003 19932003 19932003
0
20
40
60
80
100
120
Kornprodukter Sukker og søtstoffVegetabilske oljer Frukt og grønnsakerKjøtt, fisk og sjømat Melk og eggAnnet
India Kina Brasil Russland
Kilde: FAOSTAT
Figur 10 Kjøttkonsum. I antall kg per innbygger per år
0
20
40
60
80
100
120
140
Kina India Brasil Russland USA EU
0
20
40
60
80
100
120
140
1993 2003
Kilde: FAOSTAT
Figur 11 Import av soyabønner. I millioner tonn. 1991 – 2007
0
20
40
60
80
1991 1994 1997 2000 2003 2006
0
20
40
60
80JapanKinaEU 27VerdenVerden utenom Kina
Kilder: US Department of Agriculture (USDA) og Norges Bank
Figur 12 Globale lagre av hvete og internasjonal hvetepris. 1960 – 2007
0
150
300
450
600
750
1960 1970 1980 1990 2000
0
50
100
150
200
250Lagre (millioner tonn), h.a.
Hvetepris (USc/bushel), v.a.
Kilder: Thomson Reuters, Australian Commodity Statistics 2007 og ABARE (2008)
Figur 13 Anslag på internasjonale matvarepriser.I dollar. Anslag fra OECD-FAO for perioden 2008 – 2017.Indeks, 2000 = 100. 2000 – 2017
0
100
200
300
2000 2004 2008 2012 2016
0
100
200
300
HveteRisSoyabønnerMaisSukkerHveteMaisRisOljefrø (inkl. soyabønner)SukkerKilder: OECD-FAO (2008), USDA, Australian Commodity
Statistics og Norges Bank
Figur 14 Matvarepriser i dollar. Indeks, 4. januar 2000 = 100. 4. januar 2000 – 15. august 2008. Terminpriser fra 15. august 2008 (stiplet linje). September 2008 – desember 2010
0
100
200
300
400
500
600
2000 2002 2004 2006 2008 2010
0
100
200
300
400
500
600
HveteMaisKaffeSoyabønner
Kilder: Thomson Reuters, Chicago Board of Trade, IntercontinentalExchange og Norges Bank
Figur 15 Prisutviklingen på mat og alkoholfrie drikkevarer i KPI i noen europeiske land. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – juli 2008
-2
0
2
4
6
8
10
12
14
2005 2006 2007 2008
-2
0
2
4
6
8
10
12
14Danmark Norge
Sverige Storbritannia
USA 1) Sveits
1) For USA er indeksen for mat og drikkevarer brukt
Kilde: Thomson Reuters
Figur 16 Prisutviklingen i KPI-JAE1) og for undergruppen matvarer. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – juli 2008
0
1
2
3
4
5
6
2005 2006 2007 2008
0
1
2
3
4
5
6
KPI-JAE
Matvarer
1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 17 Prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – juli 2008
-4
0
4
8
12
16
2005 2006 2007 2008
-4
0
4
8
12
16Brød og kornprodukterFiskMelk, ost og eggKjøttOljer og fett
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 18 Prisutviklingen på matvarer i forskjellige land. Tolvmånedersvekst. Juli 2008
-5
0
5
10
15
20
25
30
35
-5
0
5
10
15
20
25
30
35
Norge Sverige Danmark UK Sveits
Brød og kornprodukter
Kjøtt
Melk, ost og egg
Oljer og fett
Frukt
Kilder: Thomson Reuters og Eurostat
Figur 19 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI etter opprinnelse1). Vektandel i matvareindeksen i KPI
1) Fiskevarer er ikke inkludert
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Diverse
Importerte varer
Norskprodusert med importerte råvarer
Norskprodusert med norske råvarer
Norskprodusert med norske og
importerte råvarer
Figur 20 Prisutviklingen på matvarer i Norge. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – juli 2008
-2
0
2
4
6
8
2005 2006 2007 2008
-2
0
2
4
6
8Norskproduserte med norske og importerte råvarer
Norskproduserte med norske råvarer
Importerte og diverse andre varer
Kilder: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norges Bank
Figur 21 Endring i bøndenes inntekter som følge av økte målpriser gjennom jordbruksoppgjørene. Millioner kroner. Løpende priser. 2001 – 2008
0
500
1000
1500
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
0
500
1000
1500
Kilde: Landbruks- og matdepartementet
Figur 22 Priser på mathvete. Kroner per tonn. Uke 1 2004 – uke 33 2008
0
500
1000
1500
2000
2500
2004 2005 2006 2007 2008
0
500
1000
1500
2000
2500
Norsk målpris
Tysk eksportpris (NOK/tonn)
Kilder: International Grains Council og Statens landbruksforvaltning (SLF)
Figur 23 Sammenlignbare konsumpriser på matvarer. Prisnivået i EU 15 = 100, prisnivået i andre europeiske land indeksert deretter. 2007
80
100
120
140
160
180
Mat Brød ogkornprodukter
Kjøtt Fisk Melk, ost, egg
Olje/fett Frukt,grønnsaker og poteter
80
100
120
140
160
180Norge Danmark Sveits Sverige Storbritannia
Kilde: Eurostat
Figur 24 Mat- og alkoholfrie drikkevarers bidrag til KPI vekst. Prosentpoeng. Januar 2003 – juli 2008
-0,5
0
0,5
1
1,5
2003 2004 2005 2006 2007 2008
-0,5
0
0,5
1
1,5Sverige Sveits
Norge Danmark
Storbritannia USA 1)
1) For USA er indeksen for mat og drikkevarer brukt
Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank
Figur 25 Tolvmånedersvekst i KPI i OECD-landene og viktige fremvoksende økonomier. Prosent. Januar 2003 – juni 2008
0
5
10
15
20
2003 2004 2005 2006 2007 2008
0
5
10
15
20Kina Russland OECD
Brasil India
Kilde: Thomson Reuters
Figur 26a Inflasjonsforventninger om 2 år i Norge. Prosent. 1. kv. 2002 – 3. kv. 2008
0
1
2
3
4
5
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
0
1
2
3
4
5
Arbeidstakerorg.NæringslivslederneArbeidsgiverorg.ØkonomieksperterHusholdninger1)
1) Husholdningenes forventninger til inflasjonen om 2-3 år
Kilde: TNS Gallup
Figur 26b Inflasjonsforventninger om 5 år i Norge. Prosent. 1. kv. 2002 – 3. kv. 2008
0
1
2
3
4
5
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
0
1
2
3
4
5
Arbeidstakerorg.
Arbeidsgiverorg.
Økonomieksperter
Kilde: TNS Gallup
Figur 27 Inflasjonsforventninger i utlandet. Prosent. 1. kv. 2002 – 3. kv. 2008
0
1
2
3
4
5
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
0
1
2
3
4
5Sverige 2 årSverige 5 årEuroområdet 2 årEuroområdet 5 årUSA 10 år
Kilde: Thomson Reuters
Figur 28 Inflasjonsforventninger i utlandet. Implisitte inflasjonsforventninger1) om 5 år. Prosent. Juli 2005 – juli 2008
0
1
2
3
4
5
jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08
0
1
2
3
4
5
Storbritannia
Euroområdet
USA
1) Implisitte femårs inflasjonsforventninger om fem år kan
tolkes som forventet femårs inflasjon om fem år.
Inflasjonsforventningene er basert på inflasjonsswaper
fra Blomberg
Kilde: Bloomberg og Norges Bank