stefan d. loo - portfolio

Stefan David Loo

Portfolio

1

CVStefan David Loo

Bjerkelundgata 2b, 0553 Oslo (+47) 98 60 50 38 [email protected]

• NyutdannetarkitektmedgoderesultaterfraNTNUiTrondheim.• Myeerfaringmedrelevantedataverktøy.Grafiskdyktig.• Nytenkende,utforskendeogengodformgiver.• Lærerraskt,erhardtarbeidendeogpliktoppfyllende.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)MastergradiarkitekturTrondheim,NorgeSentralekurs:Selvprogrammertkurs(Åsveienbarneskole),romoglys,visuellkommunikasjon,arkitekturogfoto.Diplom:«KristianstenFestningspark»

Escola Tècnica Superior d’Arquitectura de Barcelona (ETSAB) Arkitektstudiet,ettårigutvekslinggjen-nomstudieprogrammetErasmusBarcelona,SpaniaSentralekurs:Boligprosjektering,urban-isme,byanalyseavBarcelona,tegne-teknikk,fasadedesign.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)MasterstudietiarkitekturTrondheim,NorgeTreinnføringsårmedbl.a.konstruksjonoguttrykk,boligprosjektering,kom-pleksebyggogbyplanlegging.

Oslo KatedralskoleVideregåendeskole,allmennfagOslo,Norge

Rudolf SteinerskolenBarne-ogungdomsskoleOslo,Norge

Utdanning

Nøkkelegenskaper

2009-2011

2008-2009

2005-2007

2000-2003

1991-2000

ArkidécoPraksispåarkitektkontorStjørdal,Norge•Skisseprosjekt,restaurantiFagerlia•Skisseprosjekt,hytteforTurist-foreningeniStordal•OpplæringiArchicadinkludert«Soneverktøy»medutarbeidingavarealoversikterBRA,BTAogBYA.•Byggesaksbehandligmedbyggesøknad•Innføringireguleringsarbeidogjust-eringavreguleringsplan•Innføringogarbeidmedkontoretstegningslayoutogarkivsystem

Hero Norge ASSommerjobb,HvalstadmottakssenterAsker,NorgeVedlikeholdsarbeidavutvendigeien–––dom,blantannetgartner-ogvakt-mesterarbeid.Grepko ASSommerjobb,vedlikeholdavbyggOslo,NorgeUtvendigmalingav330vinduerinæringsbyggiChristianKroghsgate.Utvendigmalingogvedlikeholdavtre-villapå600kvmpåVinderen.

LuftforsvaretFørstegangstjenesteBodø,Norge:RekruttskoleOslo,Norge:Adminstrasjon,Akershuskommandantskap

Arbeidserfaring

Sommer2010Sommer2009

Sommer2008

Sommer2007Sommer2006

2003-2004

AdobeCreativeSuiteArchicadArtlantisGoogleSketchup

Programverktøy

Norsk-MorsmålEngelsk-AndremorsmålSpansk-SværtgodtskriftligogmuntligFransk-Grunnleggendenivå

Referanseroppgispåforespørsel.

Språk

2

Portfolio

BOLIGER I BARCELONA side 3 - 6 side 7 - 10LEILIGHETER I SARRIÀ-SANT GERVASI side 11 - 12GALLERI 10M

side 13 - 16NTNU-AKADEMI side 25 - 38KRISTIANSTEN FESTNINGSPARK (DIPLOMOPPGAVE)side 17 - 24ÅSVEIEN SKOLE

STUDIEOPPGAVER

SKISSEPROSJEKT FOR ARKIDÉCO

side 39 - 40RESTAURANT I FAGERLIA

I portfolioen har jeg valg å vise syv prosjekter av ulik størrelse og type, som best mulig representerer meg og mine ferdigheter. Seks av prosjektene er fra studietiden på NTNU og ETSAB, og det siste er et skisseprosjekt fra da jeg jobbet som praktikant hos Arkidéco.

3

18 FAMILIELEILIGHETER PÅ UDEFINERT TOMT

PROSJEKTET

Alle de 18 fireromsleilighetene går over to plan. Ad-komsten til de nedre leilighetene skjer direkte fra gat-en, mens de midtre og øvre leilighetene har adkomst fra en felles trappeoppgang samt en svalgang langs fasaden. Alle leilighetene har adkomst fra gatesiden. Leilighetene har tilgang på verandaer og/eller små hager både mot gaten og inn mot bakgården. En lys-gård lyser opp de sentrale delene av leilighetene.

Tomten er omgitt av høye murer. På disse murene settes det opp et system for beplantning, slik at murene transformeres til hegende hager. Langs den ene muren dannes det en klatrevegg. I det nordvestre hjørnet av tomten legges det sykkel- og moped-parkering, og i det nordøstre hjørnet av tomten legges parkeringsplasser for biler.

Boliger i Barcelona

SNITT A-A 1:500

FASADE 1:500 FASADE 1:500

FASADE 1:500

FASADE 1:500

mot gaten

mot bakgården

OPPGAVEN

Oppgaven var lagt til en udefinert tomt, der det var uspesifisert både hvorvidt tomten befant seg i en by-situasjon eller i et landlig område, og hva slags be-byggelse som eksisterte fra tidligere. Oppgaven var å prosjektere 18 leiligheter med 4 soverom.

type STUDIEOPPGAVE kurs PROJECTOS V, DEL 1, ETSAB sted BARCELONA, SPANIA tid HØST 2008 med OLLE BACKMANN

5

a

a

SITUASJONSPLAN 1:500

3m10m

Kristiansands bastion


Kristiansten festningspark


Utsnitt Palisadeveien


Terrengutsnitt glacis


1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

1m

PLAN 1. ETG.

PLAN 3. ETG.

PLAN 5. ETG.

PLAN 2. ETG.

PLAN 4. ETG.

PLAN 6. ETG.

nederste leiligheter

midterste leiligheter

øverste leiligheter

midterste leiligheter

øverste leiligheter

nederste leiligheter

PLANER 1:20015m

10m 1m3m

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nste

n fe

stning

spar

k

Kristia

nste

n fe

stning

spar

k Utsnitt P

alisad

eveien

Utsnitt P

alisad

eveien

Terren

gutsnitt g

lacis

Terren

gutsnitt g

lacis

1 : 10

0

1 : 10

0

1 : 5

00

1 : 5

00

1 : 10

0

1 : 10

0

1 : 10

0

1 : 10

0

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N









1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

Gjelder leilighetene i Bygg BGjelder leilighetene i Bygg A

TRAPP

SYK

KEL

PAR

KER

ING

KlLATREVEGG

TRA

PP

SVA

LGA

NG

VE

RA

ND

AV

ER

AN

DA

ÅPENT NED

ÅPENT NED

ÅPENT NED

ÅPENT NED

ÅPENT NED

ÅPENT NED

SVA

LGA

NG

KJ/FR

KJ/FR

BAD BAD

BAD BAD

BAD BAD

KJ/FR

VE

RA

ND

AV

ER

AN

DA

VE

RA

ND

A

VERANDA

TER

RA

SS

E / H

AG

EM

OT G

ÅR

DS

RO

M

BYGG A

BYGG B

7

FASADE1:500 / BYGG A / SØR-VEST

FASADE1:500 / BYGG A / NORD-VEST

FASADE1:500 / BYGG A / SØR-ØST

FASADE1:500 / BYGG A / NORD-ØST

FASADE1:500 / BYGG B / SØR

FASADE1:500 / BYGG B / NORD

NÆRINGSLOKALER OG 30 LEILIGHETER I ULIK STØRRELSE

Leiligheter i Sarrià-Sant Gervasi

PROSJEKTET

Prosjektet deles inn i to bygg, ett mot hver gate. Hvert bygg deles deretter inn i to ulike boligvolumer, ett som står ned til bakken, og ett som «svever» over en åpen førsteetasje. Hvert bygg har en trappeoppgang mellom de to boligvolumene, som gir adkomst til leilighetene.

Første etasje består av et åpent, transparent areal tilrettelagt for næringsvirksomhet. Her er det både mulig å observe aktiv-itetene fra gaten og å bevege seg inn i hagen i bakgården.

OPPGAVEN

Nytt prosjekt på samme tomt som «Boliger i Bar-celona» (se side 3-6). Tomten gikk fra å være helt udefinert, til å være en konkret tomt i nabolaget Sarrià-Sant Gervasi i Barcelona. I den nye opp-gaven skulle det prosjekteres 30 leiligheter i ulik størrelse, samt næringslokaler på tomten. Prosjek-teringen måtte ta hensyn til en verneverdig villa som opptok mye areal.

type STUDIEOPPGAVE kurs PROJECTOS V, DEL 2, ETSAB sted BARCELONA, SPANIA tid HØST 2008 med OLLE BACKMANN

8 ILLUSTRASNJON AV BYGG A sett fra bakgården

9

1

4

41

2

3

1 Næringslokaler2 Sykkelparkeing og boder3 Nedkjøring til P-kjeller4 Heis / Trappeoppgang

PLAN 1.ETG 1:400

2m10m

Kristiansand

s bastion

Kristiansand

s bastion

Kristiansten

festningsp

ark

Kristiansten

festningsp

ark

Utsnitt Palis

adeveien

Utsnitt Palis

adeveien

Terrenguts

nitt glacis

Terrenguts

nitt glacis

1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

PLAN 2.-5.ETG 1:400

2m10m

Kristiansand

s bastion

Kristiansand

s bastion

Kristiansten

festningsp

ark

Kristiansten

festningsp

ark

Utsnitt Palis

adeveien

Utsnitt Palis

adeveien

Terrenguts

nitt glacis

Terrenguts

nitt glacis

1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

CARRER DE BONAPLATA

Vernevedig villa

CARRER DE FONCOBERTA

BYGG A

BYGG B

10

Bygningene er konstruert i hvitkalket betong, og hvert av byggene har to fasader i glass utstyrt med trepersienner. Det er to persiennesystemer: Et vertikalt, som er fast, og et horisontalt, som er mer fleksi-belt. Slik kan utsyn og innsyn varieres.

Ettromsleilighetene har sky-vedører som kan åpnes mot stua.

Alle leilighetene har en åpen stue/kjøkkenløsning med mye vinduer og dagslys.

ILLUSTRASNJON AV BYGG B sett fra bakgården

12 1-soveromsleiligheter4 3-soveromsleiligheter5 3-soveromsleiligheter i bakgården

4 1-soveromsleiligheter 4 4-soveromsleiligheter

Antall Type

Antall Type

Bygg B

Bygg A

11

VERTIKAL TRANSPARENS

PROSJEKTET

KONSEPT

Prosjektet deles inn i to områder ved hjelp av en kurvet vegg. Norddelen av bygget består av et rom som strekker seg oppover 10m høyden, og som får lys fra en liten glippe i taket. Dette gir en kontrol-lert og gradert belysning ned langs nordveggen. Sørdelen av bygget deles inn i flere etasjer, og får mye mer tilgang på dagslys.

OPPGAVEN

Oppgaven var å lage et arbeids- og utstillingslo-kale for kunstnere i Trondheim. Utgangspunktet var en fiktiv tomt på 10m x 10m, omsluttet av bebyggelse med høyde på 10 m. Adkomsten til tomten skjer via et smalt smug. (se situasjon-skisse). Tomten har dermed kun tilgang på dags-lys ovenfra.

Galleri 10M

10m10m

10m

PLANER 1:20010m

1m3m









1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

PLAN 3.ETGPLAN 2.ETGPLAN 1.ETGSITUASJONSSKISSE SNITT

ÅPENT NED

ÅPENT NED

ÅPENT NED

UTSTILLING

WORKSHOPSOSIAL

Bar / Kjøkken

STILLE

1:200

WORKSHOP

STILLE

SOSIAL

UTSTILLING

PROGRAM

Første etasje er delt inn i to rom som kan benyttes til utstillinger og workshops. Andre etasje har mer tilgang på dagslys, og er tenkt som et sosialt om-råde med et kjøkken/barløsning. Her kan besøkende og arbedende kustnere møtes for å dele sine ideer, eller for å slappe av. I tredje etasje etableres det et roligere område. Her er man godt skjermet fra ak-tivitetene i resten av bygget, samtidig som man har oversikt over det som skjer. I kjelleren finnes det toaletter og lagerplass.

REFLEKSJON AV LYS

Azimutvinkelen i Trondheim er aldri mer enn 50 grader, så nordveggen i prosjektet strekkes opp og kurves mot sola for å fange opp så mye lys som mulig. De kurvede veggene reflekterer dagslys ne-dover i rommene.

type STUDIEOPPGAVE kurs ROM OG LYS, DEL 1, NTNU sted TRONDHEIM, NORGE tid HØST 2009

13

NTNU-AkademiSENTER FOR INSPIRASJON OG KUNNSKAPSUTVEKSLING

OVERLYS

14 13

13

13

15

11

12

9

8

89

10

HJERTEPROMENADEN

NIDELVEN

8 Rampe9 Fleksibelt workshop-, utstillingsareal10 Auditorium11 Garderobe12 Toaletter13 Lager14 Teknisk15 Vask

PLAN U-ETG 1:50020m

5m10m 1m









1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

1

OFFENTLIG FORBINDELSE NED TIL HJERTEPROMENADEN

7 6

5

HJERTEPROMENADEN

ERLING SKAKKES GT.

NIDELVEN

ÅPENT NED 2

3

4

1 Hovedinngang2 Cafè3 Info / Servering4 Øk. Inngang5 Rampe6 Uteareal til Cafè / Workshop7 Utendørs Aud.

N

PLAN 1. ETG 1:50020m

5m10m 1m









1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

OPPGAVEN

NTNU disponerer en tomt ved Nidelven rett overfor Nidarøhallen i Trondheim. Tom-tens spesielle beliggenhet sørvendt mot elva gjør den til en helt unik tomt i byen. I oppgaven er scenariet at NTNU ønsker å bygge et moderne undervisningsbygg på denne tomten. Bygget skal være et «showbygg» for NTNU, og samtidig være et bygg som kunne tilby noe NTNU ikke hadde fra før. Utover dette er det ikke spesifisert hva bygget skal inneholde. Som del av oppgaven skal det skrives et eget manifest for hva et moderne undervisningsbygg kan være, og hvordan det kan benyttes.

PROSJEKTET

HVA ER NTNU AKADEMI?NTNU-Akademi kan være et lærings- og formidlingssenter for kunnskap. Senteret har potensial til å kunne bli et møtepunkt mellom NTNU og det offentlige; et «levende» senter der det til alltid foregår noe, slik at folk ønsker å oppsøke det. Det kan arran-geres ulike utstillinger, filmvisninger, forelesninger, og workshops, og det kan veksle mellom å være arrangementer for det offentlige, og for ulike fagmiljøer ved NTNU. Bygget er laget som et bygg som kan benyttes av ulike fakulteter og studieretninger, slik at det er tilgjengelig for hele universitetet. NTNU-Akademi er et sted der NTNU kan få eksponert seg for byen.

type STUDIEOPPGAVE kurs ROM OG LYS, DEL 2, NTNU sted TRONDHEIM, NORGE tid HØST 2009

14

Manifest for NTNU-AkademiMønstrene for hvordan vi arbeider og lærer har forandret seg dramatisk de siste tiårene. Offentlig informasjon er blitt allemannseie, det er vanlig å ha daglig tilgang på internett, og mange bærer alltid med seg pcer og mobiltelefoner med internettil-gang. Stadig flere informasjonskanaler fra alle verdenshjørner gjør at det er vanskelig å holde oversikt over hva slags informasjon som finnes, og hva slags ny teknologi og kunnskap som blir til - man kan si at vi nærmest drukner i informasjon.

Universitet NTNU er et godt eksempel på en institusjon som sitter på mye kunns-kap og informasjon. Universitetet har mange ressurssterke personer innen en rekke fagområder, som til enhver tid gjør nye oppdagelser og refleksjoner rundt eksister-ende informasjon, og som skaper ny kunnskap. NTNU har derfor behov for å kunne formidle kunnskapen sin videre til det offentlige, og til å samarbeide på tvers av ulike fagområder. I NTNUs strategiske mål står det nettopp at ”kobling av kunnskap fra forskjellige disipliner vil bli stadig viktigere for å skape nye produkter og tjenester, og for å utvikle gode løsninger på komplekse oppgaver innenfor helse, ressursforvaltning, miljøvern og menneskers bruk av ny teknologi”. Universitetet har også som mål “å forvalte, fornye og formidle kunnskap til beste for samfunnet.” 1

Jeg ser for meg at NTNU-Akademi kan være et lærings- og formidlingssenter for kunnskap. Senteret har potensial til å bli et møtepunkt mellom NTNU og det of-fentlige; et ”levende” senter der det til alltid foregår noe, slik at folk ønsker å oppsøke det. Det kan arrangeres ulike utstillinger, filmvisninger, forelesninger, og workshops, og det kan veksle mellom å være arrangementer for det offentlige, eller for ulike fagfelt innenfor NTNU.

Bygget skal være innbydende, og vekke en offentlig interesse. Det skal også skille seg fra andre av NTNUs bygg, ved at det har en varmere og mer avslappende atmos-fære. Samtidig rommer bygget store arealer som er fleksible, og egner seg godt til ulike arrangementer. På den måten kan NTNU-akademi fungere som et samlende punkt for universitetets mange virksomheter og ressurser, og et senter for formidling av kunnskap til resten av samfunnet.

1Kreativ, konstruktiv, kritisk – Strategi for NTNU mot 2010, hentet fra http://www.ntnu.no/omntnu/strategi/kreativ

ILLUSTRASJON AV NTNU-AKADEMI Bygget binder hjertepromenaden ved Nidelven sammen med Erling Skakkes gate. Det blir nå mulig å komme seg fra nabolaget på oversiden, og ned til elven. Samtidig får man eksponert byggets aktivitet fpr offentligheten

15

STEDET

I dag er området der tomten ligger inngjerdet og stengt for offentligheten. I fremtiden er det planlagt en promenade langs Nidelven, som på folkemunne har fått navnet «Hjertepromenaden». I tillegg til inngjerdingen er tomten også svært bratt. Høydeforskellen fra platået, der dagens bebyggelse ligger, og ned til elva, er på 11 meter.

NTNU-Akademi skaper en offentlig kobling mellom nabolaget og elva, og tilrettelegger for at folk kan ha muligheten til å titte inn, stoppe og se. Deler av byggets funksjoner senkes ned i bakken for å gi en énetasjes paviljongstruktur på gatenivå,. Slik unngår man i mest mulig grad å blokkere for utsikt og sol-lys til nabobebyggelsen, samtidig som det gjør det mulig å eksponere virksomheten inne i akademiet for turgåere som beveger seg langs elva.

PROGRAM

Taket på den senkede delen av bygget er konstruert som et offentlig rom, med en innendørs kafé med uteservering på gateplan. Taket kan også brukes som et utendørs auditorium og til kulturelle arrangement som filmvisninger om sommeren.

Arealene nede i bakken inneholder to store, fleksible rom som kan benyttes til workshops, utstillingslokaler og konferanser. Disse har store vinduer ut mot elva. Her befinner det seg også et auditorium med interiør av mørkt treverk som gir en varm og omsluttende følelse av å befinne seg under bakken.

FASADE NORD 1:500

FASADE SØR 1:500

INTERIØRPERSPEKTIV INTERIØRPERSPEKTIV

SITUASJONSFASADE 1:1000

med perspektiv

med perspektiv

med perspektiv

16

ADKOMST Mot gateplan består bygget av én etasje og har mye glassflater for ikke å blokkere utsikten til naboene. Adkomsten er under takutkragningen.

17

OPPGAVEN

Selvprogrammert prosjekt for en ny barneskole i Trondheim. Oppgaven inkluderte blant annet å finne en passende tomt i byen, se på typologi og stør-relse av ulike skoler, lage et eget romprogram. I dialog med Trondheim kommune bestemte vi oss for en tomt i Åsveien. Her er det nå utlyst en arki-tektkonkurranse for et nytt skolebygg.

Åsveien skoleET VARIERT UNDERVISNINGSMILJØ MED BARNET I FOKUS

Skolekrets

Sverresborg museum

Sverresborg ungdomsskole

Blyberget

Dyrborgskogen

Theisendammen

Marienborg stasjon

Havsteinbanen

Åsveien barnesskole

Buss- og trikkelinjer

BELIGGENHET

Åsveien skole ligger på Byåsen i Trondheim, like ved et trafikkert kryss mellom Byåsveien og Brei-dablikveien. Tomten ligger i en østvendt helning med svært gode utsiktsforhold utover byen.

ÅSVEIEN SKOLE

Det ligger i dag en skole på tomten, men den er i dårlig forfatning, og det er besluttet at den skal rives. Den nye skolen som skal bygges skal være en treparallellskole for 550 elever. Skolekretsen er blant kommunens største. Status for prosjektet med den nye skolen er per i dag at kommunen har ut-lyst en arkitektkonkurranse.

SKOLEKRETS, ÅSVEIENSKOLE

type STUDIEOPPGAVE kurs SELVPROGRAMERT sted TRONDHEIM, NORGE tid VÅR 2010 med SIGRID ROSTAD

19

1

2

45

5

6

6

7

8

11

9

9

9

10

10

10

12

13

15

16

17

18

14

12

12

6

6

6

5

3

Baser1 Inngang2 Elevgarderobe3 Lærergarderobe4 Fellesareal5 Klasserom6 Lysgård7 Lærerarbeidsplasser8 WC, bøttekott, omkledning

Idrettshall9 Garderobe10 Dusj11 Førstehjelp12 Materiallager

Underetasje13 Lager14 Teknisk

Utendørs15 Fotball16 Basket17 Tribune18 Bussholdeplass19 Parkering20 Av/påstigning

19

20

19

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

NMålestokk

1 etg

A

A

C

B

D

C

B

D

ct 0

ct -4

ct -5

ct -6.7

ct -8,4

ct -10,1

ct -11.8

ct -13,5

ct -15.2

ct -20.2

ct -4

ct 5

20

BASER21 klasserom (56) 1176 kvm35 lysgård (20) 700 kvm7 fellesareal (215) 1505 kvm7 lærerarb.pl (18) 126 kvm7 elevgarderobe (82) 574 kvm7 lærergarderobe (12) 85 kvm7 inngang (64) 448 kvm28 WC (3) 84 kvm7 HC (5) 35 kvm7 omkledning/dusj (6) 42 kvm7 bøttekott (3) 21 kvm7 tørkerom (4) 28kvmSUM 4824 kvm

SPESIALDELElevkantine 204 kvmKjøkken 44 kvmKjøl/frys/lager 16 kvmHeimkunnskap 40 kvmSpiseplass/vrimle 81 kvmMusikk 68 kvmØvingsrom 27 kvmLager (musikk) 22 kvmAm� 113 kvmFormgivning (97+89) 186 kvmFormgivning 2 89 kvm2 lager (formg) 22 kvmSløyd 121 kvmVerksted 19 kvmLakk/maling 5 kvmVrimleareal 61 kvmBibliotek 212 kvmVrimle 45 kvmSUM 1286 kvm

TOTALT

ANSATTEAdministrasjon 98 kvmEkspedisjon 39 kvmRektor 21 kvmHelsesøster 15 kvm 2 HC 10 kvm1 WC 3 kvmPersonalrom 209 kvm3 møterom 43 kvmSUM 438 kvm

UNDERETASJETeknisk 147 kvmLager 111 kvmSUM 258 kvm

IDRETTSHALLHall (23mx44m) 1012 kvm3 garderobe (19) 57 kvm3 dusj (16) 48 kvmFørstehjelp 23 kvm3 materiallager (51) 153 kvm1 WC 3 kvm2 HC 10 kvmGalleri 131 kvmMøterom 20 kvmKontor 16 kvmSekretariat 25 kvmKiosk 17 kvmKjøkken 21 kvmTribune 149 kvmSUM 1685 kvm

8491 kvm

Romprogram

Forplasser mot Breidablikveien

Skolegården

Grep

Bevare vegetasjon Lage en støyskjerm

Etablere bånd som faller med terrenget Etablere tverrforbindelser mellom båndene

Bevare eksisterende vegetasjonTomta er i stor grad bearbeidet, og det er lite igjen av det naturlige terrenget. Vi ønsker å bevar så mye som mulig av eksisterende vegetasjon og forsterke denne kvaliteten gjen-nom å etablere et tydelig grøntdrag som strekker seg langs tomta.

StøyskjermBygninger plasseres for å skjerme skolegården mest mulig mot støy bra Byåsveien og Breidablikveien. Da Breidablikveien ligger mot sør vil det være et poeng å holde bebyggelsen her så lav som mulig, for å slippe inn sollys i skolegården.

Bånd og plasserTomta deles opp i 7 bånd, ett for hvert trinn, der vi leg-ger basene. Disse er fysisk adskilt og har egen inngang og uteplass. Basene ligger senket ned i terrenget og takflatene brukes som en del av skolegården.

TverrforbindelserPå tvers av båndene legges det inn en rekke tverrforbindelser utformet som grøntdrag, ramper, trapper og sklier. Skolens spesialdel fungerer som en innendørs tverrforbindelse mel-lom basene og ligger på et nivå over disse - samtidig som den også faller med terrenget. På plassen øverst legger vi idrettshall og -baner, samt adkomstplass for skolebuss og hovedinngang. Nede legger vi parkering og av/påstingning, slik at vi får skjermet skolegården fra biltra�kk.

kl 0900

kl 1200kl 1500

kl 2100

kl 0600

1

2

3

4

5

6

Terrengfall Solforhold Eksisterende vegetasjon

Tra�kkerte veier Støysoner fra 65 - 60 - 55 dB Eksisterende bygg og nivåer

Observasjoner

21

Spesialdel21 Elevvkantine22 Kjøkken23 Kjøl/frys/lager24 Heimkunnskap25 Musikk26 Øvingsrom27 Lager28 Am�29 Formgivning30 Sløyd31 Verksted32 Maling/lakk33 Bibliotek34 Administrasjon35 Rektor36 Helsesøster37 Hovedinngang

Idrettshall38 Kjøkken39 Kiosk40 Sekretariat41 Kontor/møte42 Galleri43 Tribune

Utendørs44 Adkomstplass45 HC-parkering46 Varelevering

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

NMålestokk

21222324

27

27

27

26

2528

29

29

33

3435

36

37

38

39

40

41

41

42

43

44

46

ct 0

ct 0

ct 0

ct -1

ct -2,5

ct -4

ct -5,5

ct -7

ct -8.5

ct -10

46

46

45

30

31

32

2 etg

22

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

Målestokk 1:500

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

Målestokk 1:500

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

Målestokk 1:500

A-A Snitt langs basen

C-C Fasade mot nord

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

Målestokk 1:500B-B Snitt langs spesialdelen

D-D Fasade mot sør

21 22

1 kl2 kl

3 kl4 kl

5 kl6 kl

7 kl

23 2427 25 28

29

29

7 5 5 5 trapp sklie solvegg/leskur82forplass

2730 32

2933 34

47 48

44

13

Snitt og fasader

FELLESAREALAlle de syv basene kobles til en fellesdel som er plassert over basene. Dette fellesarealet Inneholder blant annet lokaler for kunst og håndtverk, datasaler og kantine. Dette omårdet legger også til rette for at barna kan møtes og leke sammen på tvers av årstrinnene.

UTEOMRÅDERAlle trinn har private uteområder rett utenfor sin base. Utemrådene er plassert på taket til trinnet under for å få best mulg utnyttelse av det bratte terrenget.

Et tversgående bånd med vegetasjon binder uteom-rådene mellom trinnene sammen.

I nord er det plassert et felles grøntområde med flere små plasser, ramper og trapper for lek og ballspill.

Det er også en felles ballplass med utsikt utover byen i tilknytning til idrettshallen øverst på tomten.

BASERHvert trinn (1.-7.) får hver sin del av skoleområdet, med eget inngangsparti, egne garderober og egne ute-områder. Hver base deles inn i tre klasserom, og et fellesareal. Her er det god kontakt med uteområdene og mulighet for utendørs undervisning.

23

Planer M 1:500

10m10m10m 10m 10m

NMålestokk 1:500

4748

49

Personaldel47 Personalrom48 Møterom49 Takterrasse

3 etg

25

OPPGAVEDEFINISJON

Kristiansten festning og områdene rundt er blant Trondheims mest populære friluftsarealer. Det vi i dag oppfatter som selve festningsanlegget er imidlertid avgrenset av festningsmurene. Historisk var festningsområdet mye større, og mange av elementene som har tilhørt festingen tidligere, er i dag skjult.

Vi ønsker å gi hele dette området tilbake til festningen og skape en park med en helhetlig identitet. Dette vil vi gjøre ved å la oss inspirere av de ulike elementene som originalt fantes i landskapet. Tanken er ikke å gjenskape disse elementene slik de opprinnelig var, men å gi dem en ny fortolkning som er tilpasset vår tid. Vi vil også gjennomføre nye arkitektoniske inngrep som kan bidra til å tydeliggjøre festningens opprinnelige funksjoner. På denne måten vil stedet rundt festningen, og landskapet i seg selv, bli de viktigste formidlerne av festingens historie.

UTFORDRINGER

Da Kristiansten festning var en avgjørende del av byens forsvarsstruktur, hadde den en tilsvarende dominerende posisjon i bybildet, med få nærliggende bygg. I dag er festningen et historisk monument uten militære funksjoner, og er i økende grad omkranset av annen bebyggelse og vegetasjon. Forsvaret var likevel tilstedeværende på festningen frem til 2001, da det ble endelig vedtatt at festningen skulle være åpen og tilgjengelig for allmennheten.

Det åpne området rundt festningen har krympet med tiden, og fremstår i dag som dårlig avgrenset og uavklart. En festning er mer enn en festningsmur. Områder utenfor muren med elementer som redutter, skanser, voller, graver, glacis, palisadeverk, og et over siktelig landskap uten vegetasjon hører også med. Historisk sett har disse elementene vært viktige deler av festningsverket på Kristiansten, men det finnes få spor etter dem i dag. Bare hovedfestningen er beskyttet som et kulturminne, mens

resten av området er vernet som offentlig friområde. Viktige deler av festningens historie mangler på den måten fra området i dag. Inndelingen mellom kulturminnestatus og offentlig friområde har dessuten medført at de ulike delene av festningsverket har utviklet seg i forskjellige retninger. Som følge av denne utviklingen fremstår stedet nå som flere fragmenterte områder, fremfor ett samlet anlegg.

Flere av festningens originale utenverker eksisterer fremdeles i dag. Disse ligger stort sett skjult av terrenget, og det gjøres lite for å vedlikeholde dem. Denne delen av historien forblir dermed usynlig. Uvitenhet om de historiske elementene utenfor festningsmuren gjør at disse slites ned og gradvis forsvinner.

Donjonen fungerer i dag som museum for kulturminnet. Tårnet er lite egnet som utstillings lokale, samtidig som dette var en av de viktigste delene av forsvarsverket

DIPLOMOPPGAVE I ARKITEKTUR

Kristiansten festningsparktype DIPLOMOPPGAVE kurs DIPLOM sted TRONDHEIM, NORGE tid HØST2010-VÅR 2011 med MAGNUS KOPSTAD

26

og derfor fortjener å bli vist frem i sin opprinnelige form. Det er også et paradoks at de viktigste vitnesbyrdene om hvordan festningen fungerte, faktisk befinner seg rett utenfor museumsdøren.

Vegetasjon har fått lov til å vokse opp rundt festningen og gjør at den fremstår som mindre tydelig fra flere steder i byen. Dagens sidestilte adkomstsituasjon bidrar også til utydeliggjøringen av festningsområdet som helhet.

INTENSJON

• Kristianstenfestningogområdenerundtsamlestilethelhetligparkområdemedénklaridentitet.

• BedreformidlingenavkulturminnetKristianstenmedarkitektoniskegrepsomtydeliggjørfestningensoriginalefunksjon.Områdetskalfortellesinegenhistorie.

• Tydeliggjørefestningensforholdtilbyen,spesieltmedtankepåsynlighetogadkomst.

27

KRISTIANSANDS BASTION

FRÖLICHSREDUTT

KONGENS REDUTT

(Utkikkspunkt)

P l a c e d ’ a r m e sP a r k e r i n g

Festningen barnehage(Ble revet i 2009)

D U E D A L E N

Kasernen

Kristianstensbakken

F E S T N I N G S G A T A

Gymsalen

Elevforlegningen

S M Å B E R G A N

OR

TOFO

TO 1

:100

0

Hau

bitz

erm

agas

inet

Forsvarets musikkkorps

Bygg og vei med denne markeringen fjernes.Haubitzermagasinet og øvingslokalet til Forsvarets musikkkorps fjernes fordi de ligger på områder med svært høy bevaringsverdi. Elevforlegningen, Gymsalen og sekvensen av Kristianstens bakken fjernes fordi de deler opp området, og hindrer at festning-sparken fremstår som et helhetlig anlegg.

Hovedinngang

ORTOFOTOKRISTIANSTEN FESTNING

1:2000100m20m 10m 5m

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nste

n fe

stni

ngsp

ark

Kristia

nste

n fe

stni

ngsp

ark

Uts

nitt P

alisad

eveien

Uts

nitt P

alisad

eveien

Terren

guts

nitt g

lacis

Terren

guts

nitt g

lacis

1 : 100

1 : 100

1 : 5

00

1 : 5

00

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

FESTNINGSOMRÅDET SLIK DET FREMSTÅR IDAG

Områder der det eksisterer ruiner etter det originale utenforverker

Hovedadkomst med bil til festningen, skjer fra en avkjøring flere hundre meter ned i festningsgata. Bilene parkeres på plassen rett foran hovedinngangen.

Trær som fjærnes Disse trærne gror på steder som originalt var en sentral del av festningsområdet, fjernes, slik at disse områdene kan vises frem som en del av festningsverket

Dagens formidling av kulturminnet Kristiasten festning skjer ved selve festnings-muren, og et lite museum i kanontårent (Donjonen)

28

Kronprinsessens batteri

Kommandantboligen

Kongensbastion

Den lavereliggende

tenalje

Dronningensbastion

Den doble

tenalje

Kurtinen

Portkurtinen

Kronprinsens bastion

Trærne i dette området begrenses til en viss høyde slik at man får sikt

til festningsmuren fra byen.

Arnholdtsbatteri

Kas

sem

atte

r

Hovedporten

G r u s b a n e

Driftsadkomst

Adkomstsituasjon«Palisader» formidler områdets identitet og markerer adkomst.

Donjonen (kanontårnet)Taket som ble påbygd da festningen ble ved-tatt nedlagt i 1816, fjernes, og utkikkspunkt etableres. Herfra kan man se hele Trondheim og landskapet rundt. Uten taket får tårnet en silhuett som synliggjør funksjonen som et festningsverk. Museumsfunksjonen fjernes, og de gamle rommene vises frem.

Place d’armes (troppeoppstillingsplassen)Plassen utvides slik at kontakten mellom Kristiansands bastion og festningen gjenetableres. Den har et hardt dekke og kan brukes til mange formål. Plassen oppleves som et langt, smalt landskapsrom med skrånende terreng ned på begge sider. Her er det utsikt ut over byen mot vest, og over parken mot øst. Plassen avgrenses også delvis av festningsmuren.

Dekkematerial: Et ytre bånd av lys betong går langs kontre-eskarpen og definerer slik «den dekkede vei». Dette gir også fokus til kantene av plassen, hvor det spennend e møtet med glacis oppstår. Den indre delen av plassen har en finere bros-tensbelegning.

FestningsrundenLøype som omslutter festningsområdet. En runde tar besøkende innom mange av de naturopplevelser og steder parken har å by på.

Blant opplevelsene er vandring langs glacis; utsikten mot sørøst og Duedalen; og turmuligheter ved berget på festningens vestside, hvor man ser festningsmuren trone på toppen og samtidig får et gløtt mot Trondheim sentrum. I Småbergan kan man oppleve variert terreng med både løv- og barskog. Langs Palisadeveien får man kontakt med forterrenget, samtidig som man observerer festningen på av-stand.

AK

SE K

ON

GEN

S G

AT

E

> > F

R A B

AK K

E B RU

> > FR A G

AM L E BY B RO

> > F R A Ø V R E BA K K L A N D E T

Traversen

DuedalenInnlemmes i festningsområdet. En ny trapp gir forbindelse til festnings platået og en palisadegrense definerer området. Fotballbanen kan brukes som ekstra parkering ved større arrangementer.

Mindre gangsti med grusdekke.

Gangsti og akse til Kongens redutt. Bredere grussti definert med Corten-stålkanter.

Gangsti langs glacis. Danner sammen med Palisadeveien en runde rundt

forterrenget.

Den dekkede vei

«Graven»

Gå langs bunnen av

vollgraven.

K u p e r t o m r å d e m e d k v e l d s o l o g

u t s i k t .

Ny

trapp

opp

berget

Ny

trapp

til

Due

dale

n

Sørv

endt

plat

å m

ed

utsik

t mot

sør

-ves

t.Ut

kikks

punk

t

KasernenOppført i 1901 som overkonstabelskole. Huset se-nere Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. I dag holder Nasjonale festningsverk til her, og deler byg-get med en barnehage.

Ho

ve

da

dk

om

st

Glacis dratt ekstra ut for å

fungere som ram

pe og for å

markere hovedadkom

st.

Besøkssenter

Kassemattruin

Bast

ions

ram

pa

Ho

ve

da

dk

om

st

kj ø

r et ø

y

B a k k l a n d e t a l d e r s - o g s y k e h j e m

Frölichs reduttUtsiktsplatå hvor man kan komme opp i høyden og se hvordan redutten dekket terreng i alle retninger. Rester av muren eksisterer fortsatt, og kan studeres fra gangstien på østsiden. Redutten var nært knyttet til festningen med en forhøyet, dekket vei.

Grüners reduttLiten plass påkoblet Place d’armes hvor man kan komme ut over glaciset og oppleve hvordan redutten kunne gi flankerende ild langs fest-ningsmuren og terrenget.

<< RO

S E NBORG S KO

L E

STATS I N

GE N

I ØR D

AHL S G

ATE F E ST N I N G S G ATA

F O R T E R R E N G E T« d e n å p n e s l e t t e n »

G L AC I SU T S N I T TM O D E L L1 : 1 0 0

K R I S T I A N S A N D S

BA ST I O N

U T S N I T T

M O D E L L

1 : 1 00

PA L I S A D E V E I E N

U T S N I T T

M O D E L L

1 : 1 0 0

PLANKRISTIANSTEN FESTNINGSPARK

1:2000100m20m 10m 5m

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nsan

ds b

astio

n

Kristia

nste

n fe

stni

ngsp

ark

Kristia

nste

n fe

stni

ngsp

ark

Uts

nitt P

alisad

eveien

Uts

nitt P

alisad

eveien

Terren

guts

nitt g

lacis

Terren

guts

nitt g

lacis

1 : 100

1 : 100

1 : 5

00

1 : 5

00

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

A

A

Kongens reduttUtsiktspunkt i skogen. Originalt dekket redutten Kongens gate i tilfelle fienden inntok byen, og ligger derfor i forlengelse av denne aksen. Dette tydelig-gjøres ved at sektoren mot Kongens gate holdes fri for vegetasjon. Aksen mot festningen holdes ryddet på samme måte, slik at det igjen blir lesbart at an-leggene skulle kunne se og dekke hverandre.

C

C

D

D

Gangsti over forterrenget

som består av spredte heller

av corten-stål i gresset. Dette

gir et visuelt dempet uttrykk,

slik at stien ikke fremstår som

en grense.

WC

PalisadeveienFormidler den historiske palisadegrensen. Bred gangvei med utsikt over forterrenget og hele fest-ningsparken. Skjermer tilstøtende gresslette mot støy. Adkomst og parkering for bil.

Parkeringskapasitet: 74 plasser (hvorav 4 HC), samt 4 plasser for større turistbusser.

B

B

Minnesplass for motstandsfolkUnder andre verdenskrig ble Kristiansten festning benyttet som henrettelsessted. 26 motstandsfolk mistet livet her under krigen. Ved festningsanleggets hovedadkomst dannes en plass til minne for de falne soldatene.

Fra minnesplassen er det utsikt langs forterrenget. Man ser at landskapet heller nedover mot nord, og man har sikt til Trond-hjemsfjorden og Fosenhalvhøya.

KRISTIANSTEN FESTNIGSPARK

29

OPPRISS B-B 1:1000 Mot palisadeveien fra den store sletten, med bebyggelsen på Tyholt i bakgrunnen

PALISADEVEIENMODELLUTSNITT 1 : 100

30

nåværende terreng

Snitt DD

Snitt CC

1 2 3 2 4 5 6 7 8

1. Fortau.2. Sykkelvei markert med

cortenstål.3. Veibane.4. Felt for trær som skjermer

mot støy og avgrenser parkeringfeltet.

5. Parkering.6. Bilvei for parkering.7. Overgangsone som skiller

gangvei og parkeringsdel. Rommer også andre elementer som f.eks søppelkasser.

8. Større gangvei med utsikt mot festningsparken

FESTNINGSGATA OG ADKOMST TIL FESTNINGEN

NY FUNKSJON

BAKGRUNN

Palisade er betegnelsen på en type forskansnings gjerde som fantes ved de fleste festningsverk. Palisadene var vanligvis over 2,5 meter høye, og besto av trestokker som var kvessede i toppen.

Situasjonsplanen fra 1744 viser hvordan palisadene sto utplassert på Kristiansten. Palisadene avgrenset festninganlegget mot øst, og var det første leddet i forsvarsverket som fienden måtte krysse. I dag finnes det ingen rester etter palisadene på festningen, men studier av gamle kart viser at palisadene sto langs strekningen der Festningsgata ligger i dag.

INTENSJON• Formidle den historiske palisadeg-

rensen.• Flytte parkeringen fra sentrum til perif-

erien av området. Ankomsten skal op-pleves som en vandring i landskapet.

• Skjerme den åpne gressletten mot støy fra trafikk.

• Inkludere Festningsgata i parken.

AVGRENSING AV OMRÅDETPalisadeveien formidler hvordan palisadene en gang avgrenset området. Festnings gata trans-formeres fra å være en grense vei til området, til å være en del av området. Dette gjøres ved at Palisadeveiens utformings grep også brukes på Festningsgatas sykkelfelt og fortau, samtidig som at gateforløpet strammes noe opp.

Typiske palisader. Situasjonsplan fra 1744. Rektanglene øverst i tegningen representerer palisadene.

Festningsgata sett fra den store gressletta.

Festningsgata er en av områdets mer trafikkerte veier, og støy reduserer brukskvaliteten på store deler av det åpne grøntarealet.

Biladkomst til festningsanlegget fremstår som utydelig. Avkjøringen fra Festningsgata til fest-ningen ligger noen hundre meter nedenfor selve anlegget, og går gjennom et boligområde før den brått ankommer festningen. Biler og turistbusser blir stående parkert rett utenfor festnings porten, på Place d’armes.

PALISADEFORTOLKNINGPalisade-elementene lages av 3,1 m høye profilerte corten-stålplater. I tillegg til å formidle palisadenes funksjon, brukes de til å definere felter i dekket og å skjerme området.

PA L I S A D E V E I E N

U T S N I T T

M O D E L L

1 : 1 0 0

B

B

C

C

D

D

UTFORMING OG FUNKSJONPalisadeveien består av et sammenhengende lyst betongdekke, som går fra Festningsgata og ut til kanten av den grønne gressletten. Dekket deles inn i ulike soner ved hjelp av veg-etasjon og vertikale corten-stålelementer - en fortolkning av palisadene. Biler og busser park-erer mot Festnings gata. Langs parken etableres en større gangsone, der besøkende kan bevege seg blant trær og «palisader» mens de har utsikt og kontakt mot festnings parken. I Palisadeveien benyttes høydeforskjellen som eksisterer mellom veien og den grønne gressletten til å skape et felt som skjermer området mot trafikkstøy.

31 SNITT GLACIS 1:200

nåværende terreng

Siktlinje ned langs glacis. Angripende tropper var helt

eksponert for skyts fra festningen.

17 °

1 Forterrenget.2 Sti langs glacis.3 Cortenstålplate.4 Glacis, skrånende gressflate.5 Kontreeskarpe. 6 «Den dekkede vei». Vandring langs festningsmuren på et hardere underlag.7 Festningsmuren.8 Festningsprofil.

4

5

7

8

6

3 2 1

Glacis er betegnelsen på terrenget som skråner opp mot festningsmuren. Glacis var bearbei-dede skrånende flater som gjorde det enklere å forsvare festningen, og var derfor et sentralt element i alle stjernefestningsanlegg. De jevne flatene gjorde det umulig for angripende tropper å finne steder å skjule seg, samtidig som de ga forsvarerne optimale forhold for å dekke forter-renget. Glacis beskyttet også festningsmurene mot fiendenes kanoner.

BAKGRUNN

Illustrasjon av hvordan festningsmuren typisk forholdt seg til sitt glacis

Vollg

rave

n

Forterrenget Glacis

Den

dek

ked

e ve

i

Kon

tre

eska

rpen

Esk

arp

en(fe

stni

ngsm

uren

)

Glacis har alltid vært en del av festningsverket på Kristian sten. Det ble sist vedlikeholdt i 1812. Man kan fremdeles tyde terrengformene i dag, men de har mistet sin tidligere presisjon og er dels overgrodd av vegetasjon.

GLACIS PÅ KRISTIANSTEN

Vollg

rav

1/7

1/7

1/71/71/7

1/7

1/10

1/151/6

1/6

1/4

1/4

1/4

1/4

1/4

1/61/8

1/8

1/7

1/5

Tilhøyre:Kart over glacisfortolkninger i Kristiansten festnings park. Tall angir stigningsgrad. Glaciset nærmest Festningsgata er dratt litt ut. Dette er for å markere hovedadkomsten, sam-tidig som at det gjør festningsplatået tilgjengelig for de i rullestol.

INTENSJON:• Øke lesbarheten for hvordan festningen originalt fungerte i samspill med sitt omkring

liggende terreng.• Skape to differensierte opplevelser: Det å være «oppe» ved festningen og det å være

«nede» i forterrenget.• Formidle festningens historisk viktige rolle i Trondheim ved å gjøre den visuelt mer synlig.

NY FUNKSJON

GLACISMODELLUTSNITT 1 : 100

32

BEVEGELSE I GLACISNoen steder byttes corten-stålplatene, som skiller gla-cis-flatene fra hverandre, ut med trapper. Disse fungerer som vertikal transport mellom forterrenget og festning-splatået, samtidig som de gir besøkende opplevelsen av å bevege seg i terrengformene.

TYDELIGGJØRINGGlacisene tydeliggjøres i landskapet ved at vegetasjon fjernes, og terrenget jevnes ut. Bunnen av glacisene, og møtene mellom dem, defineres med lange, tynne corten-stålplater. Toppen av gla-sicene defineres med en fortolkning av kontre-eskarpen.

KONTRE-ESKARPENGlacisenes gressflater skrår opp til toppen av kontre- eskarpen, som defineres av en 50 cm og 1 m bred kant med tredekke. Denne kan man sitte på samtidig som at dybden skaper en barriere mot fall nedover glacisene. Videre skaper kanten en følelse av å være dekket, samtidig som at man kan komme nært gresset og oppleve de store gressflatene hvis man setter seg ned på kontre-eskarpen.

33

KRISTIANSANDS BASTIONMODELLUTSNITT 1 : 100

34

BESØKSSENTERstart festningsvandring

KASSEMATTRUINoppleve gamle rom

BASTIONSRAMPEoppleve original funksjon

NY FUNKSJON

BAKGRUNN

INTENSJON• Tydeliggjøre den historiske dynamikken i festningsverket

ved å gjenetablere Kristiansands bastion som et viktig del av anlegget.

• Gjøre bastionens gamle funksjon lesbar for de besøkende. • Etablere hovedadkomsten til festningsanlegget.• Være portal for festningsvandringen, og formidle de deler av

historien som anlegget ikke kommuniserer. • Dekke de besøkendes basale behov.

NYTT TYNGDEPUNKTSelve festningen har ikke alltid vært tyngdepunktet i festning-sanlegget, slik den er i dag. Historisk sett har også Kristian-sands bastion vært viktig, samt Place d’armes som danner forbindelsen mellom disse to punktene. Bastionens plassering i terrenget har blitt tydeliggjort slik at den er lett synlig, samtidig som de nye volumene på bastionen ikke konkurrerer for mye med festningen.

Kristiansands bastion ble bygget i 1691 som Kristiansten fest-nings største og viktigste utenverk. Den hadde som oppgave å dekke terreng mot nord-øst, som hovedfestningen ikke hadde sikt til. Bastionen hadde et opphøyet platå med kanonstilling i front og kassematter på baksiden, og var knyttet til festningen med en smal, overdekket vei. Senere ble denne veien utvidet til en opp stillingsplass for troppene - Place d’armes.

I dag fremstår bastionen som svært nedslitt og overgrodd, men landskapsformene er fremdeles synlige for de som kjenner historien. Kassemattruinene er forsatt delvis synlige, men er i dag bygget igjen i påvente av en eventuell restaurering. Front-murene ligger under jord og det vites ikke i hvilken tilstand disse er i.

Kristiansands bastion på plantegning fra 1737.

Kristiansands bastion slik den fremstår i dag.

Ortofoto som viser plasseringen av bastionen. Plassering av de gamle ruinene, basert på gamle kart, er stiplet inn.

FRYS

BK

AVFALL

KJØL

LAGER

LAGER

FLEKSIBEL UTSTILLING

KJØ

TEK

GARDØK

A

A

B

B

PLAN KRISTIANSANDS BASTION 1:400

N

35

BESØKSSENTER FASADE SØR 1:200

1:100

FUNKSJONBesøkssenteret inneholder en informasjons del og en bespisningsdel. En sen-tral, felles disk fungerer både til servering og som informasjonsdesk.

Senteret har toaletter som også kan nås utenfra.

Et lager for unnarydding av utstillinger, bord og stoler er påkoblet arealet, slik at det kan benyttes til andre formål.

Taket verner ruinmuren mot direkte vær påvirkning.

FORMBesøkssenterets indre hovedrom defineres av bastionens omkransende ruin-mur og et tak som krager ut over ruinene. De tre sidene av taket som krager over muren har påsveisede, perforerte corten-stålplater som danner en svev-ende kant over og litt utenfor muren - ruinene blir en del av den romlige opplev-elsen.

FORHOLD TIL RUINMURFeltet som er avsatt til ruinene er bredt nok til at avvik i murens plassering og tykkelse kan tas opp. Dette gjelder også i høyden, hvor ruinene kan vokse seg opp bak corten-stålskjermen hvis nødvendig.

FRYS

BK

AVFALL

KJØL

LAGER

LAGER

FLEKSIBEL UTSTILLING

KJØ

TEK

GARDØK

BESØKSSENTER FASADE NORD 1:100 med perspektiv

BESØKSSENTER

36

SNITT B-B 1:100

37

KASSEMATTRUIN

DEFINISJON KASSEMATTEt bombesikkert rom i et festningsverk. Originalt brukt som vern og innkvartering for tropper, og til lagring.

OPPLEVE GAMLE ROMBygget er et uklimatisert volum som legger seg over de gamle ruinene og gjenskaper størrelsen til de gamle rommene. Der ruinen slutter tar volumet over, og definerer den manglende delen av rom-met.

KONSTRUKSJONEn indre stålkonstruksjon med bærehøyde lik vegghøyde muliggjør lange spenn. Dette reduserer mengden bæringspunkter ned til bakken, og gir fleksibilitet med tanke på plassering av disse. Kassemattmurens tilstand og ønsket utforming av det nye volumet kan dermed i større grad diktere plasseringen av bæringspunkt.

Konstruksjonen bærer en lett, ytre hud som danner de indre rommene.

I taket er det laget hull til taklys. Høyden på lyss-jakten gjør at det ikke kommer direkte sollys inn i rommene, men diffusert lys som kan oppfattes som mer romlig beskrivende.

FRYS

BK

AVFA

LL

KJØL

LAG

ER

LAG

ERFL

EKSI

BEL U

TSTI

LLIN

G

KJØ

TEK

GARD

ØK

38

BASTIONSRAMPE

FRYS

BK

AVFA

LL

KJØ

L

LAG

ER

LAG

ER

FLEK

SIBE

L U

TSTI

LLIN

G

KJØ

TEK

GAR

D

ØK

OPPLEVE ORIGINAL FUNKSJONRampa og utsiktsplatået svever vernende over den gamle muren. På bakken kan besøkende studere ruinene. Oppe på platået kan man oppleve høyden kanonplatået opprinnelig hadde. Herfra kan man se hvordan bastionen fungerte i samspill med festningsverket - spesielt omkring liggende glacis. Betydningen av bastionens plassering i terrenget vil også fremtre tydelig herfra.

KONSTRUKSJONStålfagverk danner gelendrene på rampa og platået. Høyden på konstruksjonen gir større fleksibilitet med hensyn til plassering av bæringspunkt. Murens tilstand på forskjellige steder kan dermed være en viktigere faktor når dette skal avgjøres.

SNITT A-A 1:400 BASTIONSRAMPA OG KASSEMATTRUINENE

39

Restaurant i FagerliaNY SKISTUE / RESTAURANT VED ALPINSENTERET I MERÅKER

type SKISSEPROSJEKT kontor ARKIDÉCO sted FAGERLIA, NORD-TRØNDELAG, NORGE tid 2009

FASADE VEST 1:200

SNITT 1:200

FASADE SØR 1:200

FASADE NORD 1:200

Restauranten i Fagerlia er et skisseprosjeket som jeg tegnet mens jeg jobbet som praktikant hos Arkidéco i Stjørdal. Prosjektet viser forslag til et nytt bygg / utvidelse av skistua som ligger i toppen av bakken ved Meråker alpinsenter.

Det nye bygget, kobles sammen med den eksisterende skistua, og de to delene betjenes av et fellels kjøkken.

PLANERRESTAURAT I FAGERLIA

1:2008m2m 1m 5m









1 : 100

1 : 100

1 : 500

1 : 500

1 : 100

1 : 100

1 : 100

1 : 100

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

Sørvendt terrasse

LAGER TAKOVERDEKT UTESERVERING

INNGANG

INNGANG

KONTORGALLERI

LAGER

KJØKKEN

EKSISTERENDE SKISTUE

LAGER

PEIS

WC

HC

1. ETG

2. ETG

stefan d. loo - portfolio

Documents