stedsnavn mo gaard

Stedsnavn på Mo Gård i Bamble______________________SæroppgaveHarald Krogsgård Ekelund, 3B, Larvik videregående skole1985

I N N H O L D

--------------------------------------------------

side:

FORORD 2

DEL 1 GÅRDEN 4

BELIGGENHET 4

TOPOGRAFI 4

FOLKETALL OG BOSETNING 4

NÆRINGSVEIER 5

DEL 2 DE ENKELTE NAVN OG

DERES BETYDNING 6

BOSTEDSNAVN 6

NATURNAVN 9

KULTURNAVN 23

DEL 3 KJENNSKAP TIL STEDSNAVN 67

KILDEREGISTER 68

NAVNREGISTER 69

STEDSNAVN PÅ MO GÅRD, HARALD KROGSGÅRD EKELUND 3B, 1985

F O R O R D -------------------------

Denne oppgaven, skal først og fremst gi en forklaring og betydning av de

lokale navn rundt Mo gård.

Målet er å gi opplysninger om opphav og den virkelige bakgrunnen for hvert

navn og hvordan det blir uttalt. Samtidig har det vært tilstede et ønske om å bevare

flest mulig av disse navnene for ettertiden.

Kartet som er tegnet til oppgaven er først og fremst ment å være en hjelp ved

studeringen av hvert navn, samtidig gir det opplysninger om avstander, relative

størrelser, forbindelser osv. Jeg vil oppfordre leseren til å benytte kartet flittig ved

gjennomlesningen.

En slik oppgave vil aldri kunne bli fullstendig ferdig, alltid vil nye kilder og

opplysninger dukke opp som forandrer og supplerer det som allerede er skrevet. Det

er med bakgrunn i dette jeg har valgt å gi hvert enkelt navn god plass på hver side,

slik at endringer og tillegg lett kan føres på senere.

Harald Krogsgård Ekelund, 17. nov. 1985


TILLEGG TIL ”2. UTGAVE” 1987: Det hefte du nå holder i hånden er skrevet på en SANYO MBC-16 plus 1, på tekstbehandlingssytemet Word Perfect. Originalen ble levert som Særoppgave i norsk, på gymnaset, og er kopiert i 4 eksemplarer, hvorav Gunnar Lier, på Stathelle, Bamble og Runar Krogsgård på nedre Mo, Bamble, har hvert sitt eksemplar. Da disse eksemplarene blant annet bar preg av dårlig håndskrift, valgte jeg å skrive oppgaven på nytt, og gjøre enkelte korreksjoner.Det er denne korrigerte utgaven du nå leser.

Jeg vil bare kort gjøre leseren oppmerksom på at jeg, i denne utgaven har lagt til følgende to navn: TRÅKKA. som er plassen utenfor vedskjulet på nedre Mo, og ØDEGÅRDSDUKANE, som er jordene, lengst sydøst på Ødegården.

Harald K. Ekelund, 2. aug. 1987

ANDRE MERKNADER Jeg gjør oppmerksom på at der hvor gammelnorsk form er benyttet i

bestemmelsen av navnene ( gno. ), betyr det ikke at navnene nødvendigvis er fra gammelnorsk tid.

Da de aller fleste av navnene kun er benyttet i muntlig sammenheng, er min skriveform kun basert på alm. fornuft og kan ikke påstås å være riktig eller ikke riktig.


D E L 1, G Å R D E N ---------------------------

-

BELIGGENHET: Moe ligger i den vestlige delen av Bamble ved bygdeveien til Rørholt. Avstanden fra bebyggelsen på Mo til Rørholtfjorden ( Tokke ) er i luftlinje ca. 1.8 km. Til den gamle hovedveien Stathelle - Kragerø, er avstanden ca. 5 km.

TOPOGRAFI : Husene ligger ovenfor Mosevannet i en høyde over havet på omkring 100 m. Like nordøst for husene ligger en bratt ås som går opp til en høyde på 252 m.o.h. Fra husene faller terrenget slakt mot Mosevannet, men på andre siden av dette - i sydvest går et annet høydeparti i været til 221 m.o.h. Det er i området mellom disse høydedragene registreringen er foretatt, og terrenget må kalles kupert.B.B. s 406.

DET REGISTRERTE OMRÅDE OMFATTER:To gårder *), to husmannsplasser og flere bolighus som er satt opp den

senere tiden. I tillegg kommer fjell. dalsøkk, stier, åser, vann, myrer og sist men ikke minst åker, eng og utslåtter. Som følge av det svært kuperte terrenget er de sistnevnte områder blitt relativt små og mange.

*) Gården Mo ble delt i to 1789, søndre og nordre (øvre og nedre) Mo. Den ble delt mellom to døtre. Den nordre delen er eldst.

FOLKETALL OG BOSETNINGSom eksempel på folketall er det her satt opp en oversikt over beboere på

øvre Mo omkring år 1900 :

hovedbygning: far med 4 barn,


husbysterinne , guvernante."Lillegård" : innejente , budeie.

gjetergutt , skogsgutt"Rødgård" : leide folk til slåtten, potetopptakning

etc., antallet kunne variere.

I tillegg til disse kunne det være flere husmenn som jobbet i slåttene. Tilsammen var det ca. 13 - 20 personer. ( kilde: m. M.K. ) I de senere år har antall beboere i de ovennevnte bygninger vært så lavt som 4 personer.

1. Antall beboere innenfor registrert område ca år 1900: 20 - 30 personer.2. Antall beboere innenfor samme område år 1985 *) 19 person er.

* Dette tallet ( 19 ) må sees i sammenheng med at fire nye boliger er oppført i de senere år.

NÆRINGSVEIER: Hovednæringen har vært skogsdriften. Til øvre Mo hører det pr i dag ca 5000 mål skog, og til nedre Mo ca 3000 mål. At skogsdriften gjennom lengre tid ar vært en viktig næringsvei kan følgende opplysninger bekrefte:

Torstenn Moe var leverandør av ekestolper i 1585-86. 1)

Matrikkelen av 1723: Skogen var til sagtømmer av fure og gran, hvorav det årlig ble drevet ut tolv tyller 1)

Jakob Gundersen ( 1806 - 1871 ) fløtet tømmer ned til Fossing fjorden som deretter ble solgt til Danmarksfarere. 2)

Det ble solgt stolper ( props og coul-sharps ) til gruvene i England helt opp til 1940 - årene. 3)

Det ble kjørt kull til Hammerverken på Herre 4) og til Bolvig verk, ytterst i Langesundsfjorden. 5)

-----------

Til husholdningen hadde man selvsagt og husdyr som kuer, griser , sauer og høns. Og av innmarka ble det i følge matrikkelen av 1723 drevet ut :

1/2 tønne bygg 4 tønner havre


3/4 tønne blandkorn høyavling 28 lass

Av andre mindre næringsveier kan man nevne:Mindre gruvedrift, "bak Sommerfjøset" hvor det ble drevet ut feltsbat og

glimmer under første verdenskrig. ( Arbeiderne kom ikke fra det lokale miljø ) 7)

I dag driver man i tillegg til skogsdriften med noe melk ( nedre Mo ) og mindre salg av gårdsprodukter som ved, juletre, poteter, epler etc., Øvre Mo har nylig startet med sauer.

Kilder: 1. B.B. s. 406 2. S.M. 3. m.M.K. 4. m.M.K.5. S.M. 6.m.M.K .7. m.M.K.


DEL 2 BOSTEDSNAVN

Navn på bosted : ØDEGÅRDEN

kodenr: C 10

uttale: øy`gå:n

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. C 10 ):

Husmannsplass til Moe. Ligger i svak helning med mot vann, både i nord og syd. Også

slåtteng. Ofte inndelt i nordre og søndre del.

Ev. nærmere beskrivelse av boplassen ØDEGÅRDEN :

Sannsynligvis er Ødegården en av de eldste plassene under Mo. I 1762 var plassen bebodd

av Henrik Ammundsen og hustru Helvik Torsdatter. Plassen er siden drevet sammen med Mo.

Plassen har og vært benyttet som sommerfjøs og låve. I dag kan man kun se en forfallen låve på

plassen. Det er i dag omkring 25 dekar jord som er i bruk 1)

Hva kan navnet ØDEGÅRDEN komme fra? / betydning:

gno. øy£igar£r betyr gård uten fastboende folk, øde går.Navnet må ha kommet som

benevnelse på gårder el. gårdsbruk som lå øde etter svartedauden i senmiddelalderen. Men mange

slike ødegårder i tidlig nåtid ble benyttet som slåtteland, setrer og lign. har navnet i enkelte strøk

fått en mer allmenn betydning i uteng og slåtteng. 2)

Kildehenvisning ( se ev. forkortelse reg. for kilder. )

1. B.B.II s. 412

2. N.S. s. 353

DEL 2 BOSTEDSNAVN

Navn på bosted : MO ( MOE )kodenr: C 11uttale: mo:- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. C 11 ):Gårdens navn. Og brukt som betegnelse på grenda: Moe - Rørholt.

Ev. nærmere beskrivelse av boplassen MO ( MOE ) : Se del 1, Gården. Matrikkelen av 1723 opplyser: " jordsmonn: rød sand og litt muldjord,

solvendt. 1)

Hva kan navnet MO ( MOE ) komme fra? / betydning:gno. m`or m., betyr mo, sand el. tørr grusslette. 2)

Mo er gruppert under gruppen usammensatte gårdsnavn ( usammensatt - simplexform ). Slike navn har vært dannet til alle språkets tider 3) Og i følge den danske forsker Gunnar Knutsen kan en simplexform av et navn ikke uten videre benyttes som alderskriterium 4)

Det eldste alderskriterium funnet på Mo er forøvrig en kvinnebranngrav med bronsebeslag, lerkar, heklemalje, kull og brennte ben 5) ( for nærmere informasjon : skriv til Oldsaksamlingen i Oslo)

E - som gjerne er benyttet som siste bokastav i navnet Mo , altså Moe, er kun et resultat av den danske påvirkning, fra den tiden da Norge var under Dansk styre. Det er viktig å presisere at gårdens egentlige navn er Mo, og ikke Moe.

Kildehenvisning ( se ev. forkortelse reg. for kilder. ) 1. B.B. s. 406 4. D.S. s. 117 2. N.S. s. 222 5. B.B. s. 406.. 3. S.N. s. 30

DEL 2 BOSTEDSNAVN

Navn på bosted : KULLHUGSTEN

kodenr: C 14

uttale: kø'tåksn

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Husmannsplass til Mo. ligger ca. 100 m , øst for Mosemoen.

Ev. nærmere beskrivelse av boplassen KULLHUGSTEN :

Kupert terreng, flere bygninger, bebodd i dag av Helge Nordhagen.

Hva kan navnet KULLHUGSTEN komme fra? / betydning:

I et avisintervju med Søren Jakob Moe ( 1841 - 1930 ) fra 1922 forteller han bl. a. at man i

hans barndom drev med kullkjøring til Bolvig jernverk i Vold, da skogen stod i liten verdi. sitat: "

Man drev meget påå og brennte og kjørte dem i min barndom på vinterføre helt til Vold og Nenseth

(....) Denne kullkjøringen sluttet i min barndom da jernverkene sluttet å kjøpe."

Det er og av navnet tydelig at man har drevet ut skog i nærheten, og derefter drevet kullbrenning.

Man kan faktisk i dag se rester etter kullmiler på plassen.

PÅ kartet kan en og merke seg at ett av jordene helt opp til Kullhugsten har fått navnet Nepekåsa,

som skriver seg fra det gno. kos som tilsier at det har vært dunger av felte trær. ( se forøvr.

Nepekåsa )


DEL 2 NATURNAVN

Navn : KIRKA

kodenr: B 16

uttale: kjæ`rrka

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. B 16 ):

En liten kolle\fjellknatt, alene ute på jordet: Halen.

Ev. nærmere beskrivelse av området KIRKA :

Terrenget heller her mot nordøst.

Hva kan navnet KIRKA komme fra? / betydning:

Kirka er flerre tilfeller benyttet som betegnelse på en spiss og enslig tind. 1)

Eksempel fra Hellevik: Trollkyrkja der terrenget er beskrevet som store stener på toppen av en

bakke. 2)

I dette tilfellet har den bratte bakken på nordøst siden forøvrig fått navnet Kirkebakken. Se også

Kirkebakken A 31.


1. N.S. s. 197 2. S.H. s.77

DEL 2 NATURNAVN

Navn : BUFJELL

kodenr: B 15

uttale: bu:'fjell

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Fjell som ligget omtrent mellom øvre og nedre Mo.

Ev. nærmere beskrivelse av området BUFJELL :

Fjellet bærer tydelig preg av isens vandring, og har større flate områder på de høyeste

stedene. Svært bratt, høyt stup, på sydvestsiden. I tillegg har den en særpreget kløft som skjærer

mellom fjellet på midten.

Hva kan navnet BUFJELL komme fra? / betydning:

Da det ikke finnes tegn til bebyggelse på\ved fjellet, må hunnkjønnsordet av gno. b`u5, som

betyr primitvt hus, bu, -utelukkes.*

Intetkjønnsordet av gno. bu'som betyr gard, bustad, eigedom 1) kan derimot være en mulig

tolkning. Altså gårdsfjell, bustadfjell, -da gården ligger så sentralt og så nær gårdsbebyggelsen.

* Hvorvidt det har vært en bu el. ikke er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet, men det er i tilfelle

lenger en 150 år siden. 2)


1. N.S. s. 82 2. m.M.K.

DEL 2 NATURNAVN

Navn : EIKEHAUGEN

kodenr: B 13

uttale: ei'kehauen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


En mindre fjellhøyde mellom driftsbygningen og vognskjulet, på nedre Mo, og Halen.

Ev. nærmere beskrivelse av området EIKEHAUGEN :

Kupert og begrodd, spesielt med eik.

Hva kan navnet EIKEHAUGEN komme fra? / betydning:

sms. eike - haugen, 1. leddet eik er navn for plantevekst, en tresort som er karakteristisk for

området.

2. leddet haug, av gno. haugr. Språklig sett er det nær skyldt av adjektivet høy, som igjen kommer

av gno. ho'r. Forøvrig er det svært ofte brukt som grunnord i naturnanavn om mindre høyder. 1)


1. N.S. s, 114

DEL 2 NATURNAVN

Navn : HESTÅS

kodenr: B 12

uttale: he'stå:s

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Høy ås i nordvestlige enden av Mosemoen. ( NB, -tilhører ikke gården Mo.

Ev. nærmere beskrivelse av området HESTÅS :

Hva kan navnet HESTÅS komme fra? / betydning:

sms. hest - ås. 1. leddet hest, antakelig fra gno. hæstr, som er en superlativ form av gno.

ha'r, og som betyr høy, -altså det høyeste punktet. 1)

2.leddet ås m. betyr skogskledd, oftest noe langstrakt høyde. 2)

gno. a'ss 3)


1. S.H. s. 95 2. N.N. s. 95

3. R.O. s. 813

DEL 2 NATURNAVN

Navn : FISKERODDHEIA

kodenr: B 14

uttale: fisk'æroddheia

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Større høydedrag vest for gårdsbebygelsen. Strekker seg helt ned til vannet og danner en

tydelig odde ut i vannet.

Ev. nærmere beskrivelse av området FISKERODDHEIA :

Skogskledd. Det fører en sti ned til odden, som er både bade og fiskevennlig.

Hva kan navnet FISKERODDHEIA komme fra? / betydning:

sms. fisker - odd - heia. Man ser av 2. leddet, odd, så har endelsen falt bort på grunn av

leddet, heia.

Beskrivelsen over kan benyttes som resonnement for navnet.

Se også Fiskerodden, A 25.


DEL 2 NATURNAVN

Navn : LØVMARKÅSEN kodenr: B 11uttale: - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. B 11 ):Stort høydeparti på østsiden av Mo. Strekker seg opp 100 m.

Ev. nærmere beskrivelse av området LØVMARKÅSEN : Åsen er skogskledd. På toppen er det forøvrig mulig å se Jomfru-

land, utenfor Kragerø.

Hva kan navnet LØVMARKÅSEN komme fra? / betydning:På de fleste offisielle kart er navnet: 1. LØVMARKÅSEN.

På et lokaltopografisk kart tegnet for kommunen har åsen fått navnet 2. MOSFJELL. På et eldre kart tegnet for Søren J. Moe (1841-1930) over hele Mo - eiendommen, er navnet 3. MOE - HEIEN. På folkemunne i grenda benyttes kun navnet 4.MOSEHEIA ( uttale: mo:'sheia ).Det er imidlertid grunn til å tro , av kartet at 1. LØVMARKÅSEN, er benyttet som betegnelse på et større område, dvs. at skogsområdene på østsiden av heia er medregnet.

1. LØVMARKÅSEN,Løv - mark - åsen. Løvmark benyttet som navn på områder der man lauvet, dvs. at man samlet lau til fo'r 1) Muntlig kilde m.M.K. kan forøvrig ikke huske at åsen har vært benyttet til dette, det var nemlig tilgang nok på lau rundt jordene. Dette medfører at navnet må være eldre enn fra ca. 1900.Sisteleddet ,-ås. m. er ofte benyttet som betegnelse på noe langstrakte høyder. 2) ---------------------------2. MOSFJELL3. MOE - HEIEN4. MOSEHEIADet er grunn til å tro at formene 2 og 4 , er dannet som genetiv til navnet Mo(e) : mo`s fjell som siden er blitt til 2. mosfjell.

og Moe - heien 3, er sannsynligvis sammentrekt til Moseheia 4.(NB Det er ikke utpreget mosevekst på heia.)

Kildehenvisning ( se ev. forkortelse reg. for kilder. ) 1. m.M.K. 2. B. s.87

TILLEGG:Det er interessant å merke seg at leddet i mose, er kommet inn i andre navn også. Vi har :1. MOSEMOEN2. MOSEVANNET

DEL 2 NATURNAVN

Navn : BEVERODDEN

kodenr: B 23

uttale: be:'veroddn

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Odde som stikker ut i Mosevannet, nordøst for Ødegården.

Ev. nærmere beskrivelse av området BEVERODDEN :

Stedet er ofte benyttet til bading. Det hender også at buskapen går ut hit for å drikke.

Hva kan navnet BEVERODDEN komme fra? / betydning:

sms. bever - odden. 1. leddet bever, skriver seg antakelig fra en tid hvor det var beverhytte

på \ved odden. Man kan ofte observere bever i Mosevannet i dag også, men man finner ingen tegn

til en tidligere beverhyttte på\ved odden.

2. leddet odde refererer til den geografiske utforming, avledet av gno. oddr. 1)


1. R.O. s 486

DEL 2 NATURNAVN

Navn : KRYBBEDALSKOTTET kodenr: B 18uttale: kry`bbedatskåtte- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. B 18 ):Bratt åsside, fjellskråning, dalformet.

Fører ned til en liten bukt i Mosevannet

Ev. nærmere beskrivelse av området KRYBBEDALSKOTTET :

Hva kan navnet KRYBBEDALSKOTTET komme fra? / betydning:sms. krybbe - dal skottet. Sisteleddet skottet kan enten komme fra i) nyno. skot n. som

betyr sted hvor tømmer skydes ut over et berg. 1) ii) skot i betydning sterkt fall. 1)

I dette tilfellet velges første tolkning da man vet at åssiden er benyttet til nettopp dette formål, før det ble anlagt skogsvei til området. 2)2. leddet dal refererer til geografiske fakta - dalformet.3. leddet krybbe har sannsynligvis opphav i at det har vært konstruert en krybberenne,slik at tømmeret lettere skulle gli ned i vannet.Det kan også skyldes at åssiden er krybbeformet, - dalformet.

Kildehenvisning ( se ev. forkortelse reg. for kilder. ) 1. N.S. s.284 2. m.M.K.

DEL 2 NATURNAVN

Navn : DØLA

kodenr: B 17

uttale: døta

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et mindre dalsøkk mellom Taterbakken og Flata. En liten V - dal, med en liten bekk.

Ev. nærmere beskrivelse av området DØLA :

Hva kan navnet DØLA komme fra? / betydning:

Bestemt form av døl, som er en avledet form av dal. 1) gno. dalr 2).

Kan og være dannet av gno. dæl f. som betyr liten dal. 3)


1. R.O. s. 132 2. R.O. s.101

3. N.S. s. 89

DEL 2 NATURNAVN

Navn : REVEHØLET

kodenr: B 24

uttale: re`vehøte

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Skogholt ved bekken innenfor Taterbakkens nordøstlige ende.

Ev. nærmere beskrivelse av området REVEHØLET :

Hva kan navnet REVEHØLET komme fra? / betydning:

sms. reve - hølet. 2. leddet hølet kommer antakelig av gno. hylr, som betyr fordypning i elv

eller bekk. 1)

1. leddet reve, kan ha flere forklaringer. Kanskje har man en gang sett en re her, kanskje badet den i

fordypningen i bekken, man kan ikke si noe sikkert.

Det har riktignok, tidlig på 1900 tallet ,vært drevet en revefarm på toppen av Langslepa som ligger

like i nærheten av REVEHØLET, men det bør ikke være noen sammenheng av den grunn.


1. R.O. s 295 2. m.M.K.

DEL 2 NATURNAVN

Navn : KJERRINGMYR

kodenr: B 21

uttale: kjær`ringmy

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Myr ved roten av Hestås.

Ev. nærmere beskrivelse av området KJERRINGMYR :

Hva kan navnet KJERRINGMYR komme fra? / betydning:

sms. Kjerring - myr. 1. leddet kjerring av gno. Kerling f. kan ofte bety at en enslig kjerring

har bodd på stedet. 1)

Det er neppe tilfellet her. Det kan også vitne om en ulykke eller et uhell knyttet til en kvinne på

stedet 1) Det har ikke lykkes å finne noen faste holdepunkt.

2. leddet myr av gno. m`yrr f. og som betyr myr.


N.S. s 183

DEL 2 NATURNAVN

Navn : MOSEVANNET kodenr: B 22uttale: mo:`sevanne- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. B 22 ):Langstrakt innsjø, se kartet for beliggenhet.

Ev. nærmere beskrivelse av området MOSEVANNET : omlag 1.0.km langt. Opp til 60 m dyp.

Hva kan navnet MOSEVANNET komme fra? / betydning:sms. mose - vannet. 1. leddet mose, se Moseheia,el. Løvmarkåsen.

På et kart som er tegnet for Søren J. Moe (1841-1930) har vannet fått navnet MOVAND. Her ser vi forøvrig også at navnet Mo er skrevet uten den danske e - endelsen. På et lokaltopografisk kart tegnet for kommunen er navnet MOSVANNET.

Vi har derfor god grunn til å tro at utviklingen av navnet har foregått noenlunde slik:

Movand - Mosvannet - Mosevannet.

2. leddet vannet, best form av vann, kommer av gno. vatn .1)

Kildehenvisning ( se ev. forkortelse reg. for kilder. ) 1. R.O. s. 773

DEL 2 NATURNAVN

Navn : SOLDATEROLLA.

kodenr: B 20

uttale: solda`terolla

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Oppkomme nede i et søkk mellom Mosemoen - jordet og Halen.

Ev. nærmere beskrivelse av området SOLDATEROLLA. :

Hva kan navnet SOLDATEROLLA. komme fra? / betydning:

sms.soldater - olla. 1. leddet soldater, skriver seg sannsynligvis fra den tiden da deler av

Mosemoen ble benyttet som ekserserplass ( se Mosemoen ) Ollen ble da meget sannsynlig benyttet

til å forsyne soldatene med vann. Navnet er sannsynligvis fra 1700 - tallet. 1)

2. leddet olla, bestemt form av olle, som er et vanlig norskt navn for oppkomme. 2)


1. m.M.K. 2. R.O. s 489

DEL 2 KULTURNAVN

SPESIELL GRUPPE MED SISTELEDD - B A K K E

BAKKE, betyr skråning el. helning.

VI HAR:

1 STRANDBAKKEN

2 KJÆRKEBAKKEN

3 VASSENBAKKEN

4 TORGRIMS BAKKE

5 TATERBAKKEN

KULTURNAVN DEL 2

Navn : STRANDBAKKEN

kodenr: A 27

uttale:

stra`nnbakken ..BAKKE - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. A 27 ):

Stort jorde som heller ned mot Mosevannet og Strandjordet, sydvendt.

Ev. nærmere beskrivelse av området STRANDBAKKEN :

Kupert med skråninger i nær sagt alle retninger, derav også ofte kalt STRANDBAKKANE.

( flert. )

Hva kan navnet STRANDBAKKEN komme fra? / betydning:

sms. strand - bakken. Ordet strand har sitt naturlige opphav i at det finnes en fin sandstrand i

den nederste delen av jordet ( se også Strandjordet, A 26 ). Leddet bakken er svært karakteristisk

for terrenget som bokstavelig talt " bakker seg ned i retning mot Mosevannet.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : VASSENBAKKEN

kodenr: A 43

uttale: v`assnbakken ...BAKKE - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde på vest - siden av boplassen Mosemoen.

Ev. nærmere beskrivelse av området VASSENBAKKEN :

Heller jevnt og bratt mot vest.

Hva kan navnet VASSENBAKKEN komme fra? / betydning:

sms. Vassen - bakken. 1. leddet er sannsynligvis en forkortelse av Vassenden m. Leddet

vass er brukt som navn på innsjø 1) og leddet ende el. gno. endi m. som er en betegnelse på noe

som ligger ved enden av noe. 2)

Den naturlige forklaringen i dette tilfellet er antakelig ett oppkomme i bunnen\enden av bakken

som gjør området svært myrete, ofte dannes det og en mindre dam.


1. N.Sø. s. 158 2. N.Sø. s 236

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : TORGRIMS BAKKE

kodenr: A 45

uttale: T`årgrims b`akke ..BAKKE - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Lite jorde " på Halen ".

Ev. nærmere beskrivelse av området TORGRIMS BAKKE :

Sydvendt og meget bratt. Heller ned mot bekk.

Hva kan navnet TORGRIMS BAKKE komme fra? / betydning:

sms. Torgrims - bakke. Det er av navnet tydelig at enten så har Torgrim brutt opp jordet

eller så har han brukt det, til poteter etc.

Det er en mulighet for at denne Torgrims er Torgrim Hansen ( 1820 - 1898 ), som hadde sønnen

Ole 1). Ole Torgrimsen ble født i " Mørka " 2) som er en gammel boplass ( under gården

Sværvekjær ) på vestsiden av Mosevannet ( tvers over Byttingslåtta ). Av kartet kan man tydelig se

at det er lettvint å ro over til Byttingslåtta, og derfra er det kan få minutters gange til Torgrims

bakke. Dersom denne teorien er korrekt kan navnet tidfestes til omkr. 1850.


1. B.B. s. 549 2. m.M.K.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : TATERBAKKEN

kodenr: A 37

uttale: ta:'tebakken ...BAKKE - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde nær gårdsbebyggelsen, grenser til Døla i sydøst.

Ev. nærmere beskrivelse av området TATERBAKKEN :

Delvis delt i to etter vegomleggning for en tid tilbake.Heller svakt mot sydøst ( mot Døla ).

Hva kan navnet TATERBAKKEN komme fra? / betydning:

sms. Tater - bakken. Det at jordet ligger så " sentralt " ved gården, vegen, og bekken, -

gjorde det gunstig for tatere som ønsket å slå seg ned med telt. hest og kjerre, for kortere tid. ( Dette

var tilfelle helt opp til 1900 - tallet. 1)


1. m.M.K.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : KIRKEBAKKEN

kodenr: A 31

uttale: kj`ærkebakken ...BAKKE - GRUPPEN

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et mindre jorde " på Halen ". Ligger på nordsiden av " Kirka,B 16)

Ev. nærmere beskrivelse av området KIRKEBAKKEN :

Heller bratt nordover ned mot bekk.

Hva kan navnet KIRKEBAKKEN komme fra? / betydning:

sms. Kirke - bakken. Kirkebakken har nok fått navnet sitt da den ligger nordenfor

fjellknatten Kirka. ( se Kirka, B 16 ).


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : FLATA

kodenr: A 35

uttale: fta'ta

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Svært " sentralt " jordet ved gården og veien.

Ev. nærmere beskrivelse av området FLATA :

Omtrent helt flatt.

Hva kan navnet FLATA komme fra? / betydning:

Skriver seg fra adjektivet flat, i betydningen jamn og grunn bunn 1).


1. N.S. s. 110(flatval)

DEL 2 KULTURNAVN

SPESIELL GRUPPE SISTELEDD - EKRA / EKRENE

ekre f. betyr attlagd åker 1) dvs at man har sluttet å dyrke korn for å i stedet dyrke gress.

( forenklet )

Konsekvensen av dette var at navnene skiftet sisteledd ettersom hvordan åkeren var dyrket. til tross

for dette har enkelte navn tydeligvis blitt benyttet lengre enn andre og har dermed beholt sitt

sisteledd.

Muntlige kilder m.M.K. og m.R.M. kan fortelle at mange flere av de andre registrerte åkrene hadde

-ekra som sisteledd i deres barndom, men som i dag har mistet dette leddet.

Bruken av leddet -ekra, er ikke lenger konsekvent.

Kilder

1. S.H. s.20 2. m.J.E.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : LINÅKEREKRA

kodenr: A 32

uttale: li`nåkrekra ..EKRA - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et mindre jordet " på Halen " , nordøst vendt.

Ev. nærmere beskrivelse av området LINÅKEREKRA :

Relativt skyggefullt grunnet skog/hei mot vest og syd.

Hva kan navnet LINÅKEREKRA komme fra? / betydning:

sms. Lin - åker - ekra . Her har viet noe bemerkelsesverdig fenomen, nemlig at både åker

og ekra er benyttet samtidig.

Det kan enten skyldes at navnet Linåker er blitt brukt så lenge at det rett og slett var naturlig å

benytte det når jordet ble omgjort til eker, eller det kan skyldes en ren tilfeldighet.

Muntlig kilde m.M.K. kan imidlertid opplyse at hennes far kunne huske , at hans bestemor ( Anne

Pedersdatter, levde omkring 1770 - 1840 ). Dersom hun var den første som dyrket lin her kan

navnet tidfestes til ca. 1800 - 1840.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : ASKEKRENE

kodenr: A 46

uttale: a`skekene ...EKRA - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde vest for Torgrims bakke, dvs. på " Halen - området ".

Ev. nærmere beskrivelse av området ASKEKRENE :

Ligger på en avsats over bakken . Jordet er relativt flatt og er for tiden fullstendig

igjenngrodd med lauvvekster.

Hva kan navnet ASKEKRENE komme fra? / betydning:

sms. Ask - ekrene. Flertallsformen kan skyldes at jordet er ganske langstrakt og med

skiftende topografi - noe som muligens kan ha dannet naturlige skiller.

Navnet tilsier at skogen omkring har vært preget av treslaget ask, noe man også kan observere i

dag.

TILLEGG:

Vi har andre navn med plante - ledd:

1. NEPEKÅSA 2. LINÅKEREKRA 3. ASKEKRENE

4. EIKEHAUGEN 5. LØVMARKÅSEN


SPESIELL GRUPPPE MKED SISTELEDD - KÅS

kås f. , gno kqs ( genetiv kasar, og flert. kasir=

nynorsk k`os.

betyr dunge, haug

Ordet kås har sammenheng med verbet kasta og betyr egentlig sammenkastet dunge. Ofte har dette

vært dunger av tre og kjerr som man brennte i samband med nydyrking. Fra dette har man fått en

betydning " et jordstykke som er tilberedt ved brenning av trær jog derefter tilsådd. "

I naturnavn har kås oftest hatt betydningen dunge, haug. 1)

VI HAR :

NYKÅS

SAGKÅS

ØVRE SAGKÅS

RØRHOLTSKÅSA

NEPEKÅSA

KILDER: N.S. s. 198

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : NYKÅS

kodenr: A 13

uttale: ny:`kås ...KÅS - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde i åsen på østsiden av Moesvannets søndre del.

Ev. nærmere beskrivelse av området NYKÅS :

Utgjør flere små jorder i kupert terreng. I dag er jordene fullstendig gjengrodd.

Hva kan navnet NYKÅS komme fra? / betydning:

sms. Ny - kås. Leddet ny, skriver seg fra tida da jordene var ny -oppbrutte. Man har ganske

enkelt ikke bestemt seg for noe spesielt navn , og navnet Nykås har blitt hengende igjen.

Man kan med sikkerhet si at jordene er eldre enn 100 år.1)


1. m.M.K.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : NEPEKÅSA

kodenr: A 47

uttale: ne`pekåsa ...KÅSA - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et mindre jorde , like øst for Kullhugsten. Grenser mot veien.

Ev. nærmere beskrivelse av området NEPEKÅSA :

En kan merke seg at dungene med tømmer som tidligere har ligget her har vært benyttet til

kullmilene på Kullhugsten. Se forøvrig Kullhugsten.

Hva kan navnet NEPEKÅSA komme fra? / betydning:

sms. Nepe - kåsa. Navnet tyder på at det har vært dyrket neper på ev. ved denne

jordflekken.. Det er imidlertid ikke mulig å se tegn til dette i dag.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : ØVRE SAGKÅS

kodenr: A 20

uttale: ø:vre sa:`kås ...KÅS - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde mellom Bufjell - duken og Marjas rumpe.

Ev. nærmere beskrivelse av området ØVRE SAGKÅS :

Relativt flatt terreng.

Hva kan navnet ØVRE SAGKÅS komme fra? / betydning:

sms. øvre - sag - kås. Jordet ligger vis a vi Sagkås, som ligger på den andre siden av

bekken, Øvre Sagkås riktignok noe høyrere oppe, derav leddet øvre.

Se forøvrig Sagkås, A 16.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : SAGKÅSA

kodenr: A 16

uttale: sa:`kåsa ...KÅS - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde vest for Myra.

Ev. nærmere beskrivelse av området SAGKÅSA :

Fra vest - enden av jordet fører det en vei ( i dag delvis igjenngrodd ) ned til Mosevannet,

hvor det tidligere stod en sag, se forøvrig kartet. Litt ovenfor denne saga stod det i tilleg en mølle.

Denne er forøvrig flyttet til husmannsplassen Moland, men man ser fortsatt grunnmuren og fallet

det skovlehjulet stod.

Jordet er som følge av mølla også ofte kalt for KVERNKÅSA. 1)

Hva kan navnet SAGKÅSA komme fra? / betydning:

sms. sag - kåsa. Muntlig kilde m.M.K. kan fortelle at saga ble oppført av hennes far, Søren

Jakob Moe ( 1842 - 1930 ), antakeligvis på slutten av 1800 - tallet. Det er derfor naturlig å tidfeste

navnet til denne tid.

Driften av mølla opphørte før muntlig kilde m.M.K. ble født og navnet Kvernkåsa er derfor eldre

enn Sagkåsa.


1. m.M.K.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : RØRHOLTSKÅSA

kodenr: A 42

uttale: r`ørholtskåsa ...KÅS - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde nord - vest for Mosemoen, grenser til skog/ås mot øst.

Ev. nærmere beskrivelse av området RØRHOLTSKÅSA :

Hva kan navnet RØRHOLTSKÅSA komme fra? / betydning:

sms. Rørholts - kåsa.

Jordet ender mot grensen mellom Mo og Rørholt. ( et steingjerde )

derav leddet Rørholt. Rørholt som strengt tatt ligger utenfor det reigstrerte området kan igjen deles i

: Rør - holt.

1. leddet rør skriver seg antakelig fra gno. røyrr el hrøyrr i betydningen steindunge el. steinrøys. En

slik røys møter en når en kommer fra Tokkevannet og inn Rørholtfjorden. Leddet kan imidlertid

også bety rør - altså siv. Denne tolkningen er plausibel etter gården Rørholts beliggenhet. 1)

2. leddet holt kommer av gno. holt n. i betydningen liten skog, lund. 2)


1. B.B. I s. 387 2. N.S. s. 159

KULTURNAVN DEL 2

SPESIELL GRUPPE MED SISTELEDD -DUK / DUKANE

duk m. er kan gitt betydning myrjord 1)

Muntlig kilde m.J.E. mener ordet kokmmer av ordet dike, da det ofte var vanlig å

grave frøfter og diker som drenerte rundt jordene, som var myrete, og gjerne nær vannet. "Duken"

ble da gjerne benyttet om området mellom disse grøftene.

- gno. d`ik betyr grøft el. gjørmehull 2)

- dike n. betyr mudderpytt, myrhol 3)

VI HAR:

BUFJELLDUKEN

TREKANTA DUKEN

ØDEGÅRDSDUKANE

KILDER:

1. S.H. s. 83 2. R.O. S.113

3. N.N. S. 89

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : BUFJELLDUKEN

kodenr: A 21

uttale: bu:`fjellduken ...DUK - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde ved roten av Bufjell ( Bufjells sydside ).

Ev. nærmere beskrivelse av området BUFJELLDUKEN :

Myrete jord og grøftgravd på den ene siden.

Hva kan navnet BUFJELLDUKEN komme fra? / betydning:

sms. Bu - fjell - duken. Belligenheten ved roten av Bufjell forklarer de to første leddene. Se

forøvrig Bufjell, B 23.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : TREKANTA DUKEN

kodenr: A 48

uttale: tre`kanta du'ken ...DUK - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et lite trekantet jorde, ligger mellom Knuts reiner og Kielsrønningen.

Ev. nærmere beskrivelse av området TREKANTA DUKEN :

Området er svært myrete. Det er grøftgravd på alle sidene av jordet.

Hva kan navnet TREKANTA DUKEN komme fra? / betydning:

sms. tre - kanta - duken. Jordlappen er trekantet, derav leddet trekanta.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : ØYGÅRDSDUKANE

kodenr: (tillegg, ikke kodet.)

uttale: øy`gårs'dukane ...DUK - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Beliggenhet: ( se også vedlagt kart. (tillegg, ikke kodet.) ):

Området ligger ytterst mot syd på Øygården.

Ev. nærmere beskrivelse av området ØYGÅRDSDUKANE :

Myrete.

Hva kan navnet ØYGÅRDSDUKANE komme fra? / betydning:

Se Øygården .


SPESIELL GRUPPE MED SISTELEDD JORDE / JORDENE

Jorde i betydningen avgrenset stykke dyrket mark.

Ordet jorde er en sammenblanding av ordet gjerde, dvs. et inngjerdet stykke jord, gno ger5i

n., og av ordet jord .1) 2)

VI HAR:

SOMMERFJØSJORDET

BUFJELLJORDET

BUJORDET

MOSEMOEN JORDET

DET STORE JORDET PÅ MOSEMOEN

STRANDJORDET

KILDER:

1. R.O. s. 334 2. N.S. s.176

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : SOMMERFJØSJORDET.

kodenr: A 14

uttale: så`mmerfjøsjote ...JORDET - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde syd for Myra. Ligger langs med bygdeveien, tvers over Sommerfjøset.

Ev. nærmere beskrivelse av området SOMMERFJØSJORDET. :

Heller svakt mot øst.

Hva kan navnet SOMMERFJØSJORDET. komme fra? / betydning:

sms. sommer - fjøs - jordet. 2. leddet fjøs, kommer av gno. fj'os i betydningen fe - hus. 1) I

stedet for å følge buskapen helt hjem til gården, fra beite ( kun om sommeren ) lot man den stå i

såkallte sommerfjøs (se også sommerfjøs under Ødegården ). Muntlig kilde m.R.M. kan forøvrig

fortelle at hun som ung ofte bar melken fra sommerfjøset og et stykke opp i skogen på sydsiden,

hvor hun senket melkespannet ned i en olle for at den skulle holde seg kald.

TILLEGG:

Muntlig kilde m.M.K. kan fortelle at det tidlig på 1900 - tallet ble begravd 20 Telemarkskuer på

dette jordet, etter en miltbrann som rammet kuene til Søren Jakob Moe.


R.O. s. 171

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : BUFJELLJORDENE

kodenr: A 23

uttale: bu:'fjellj`otene ...JORDET GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


3 små jorder i kløften mellom øvre og nedre Bufjell.

Ev. nærmere beskrivelse av området BUFJELLJORDENE :

Jordene er knyttet sammen via små passasjer\kløfter i fjellet.

Hva kan navnet BUFJELLJORDENE komme fra? / betydning:

sms. bu - fjell - jordene. a. og 2. ledd Bufjell se Bufjell, B 15.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : BUJORDET

kodenr: A 33

uttale: bu:j'`ote ...JORDET - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde på vestsiden av øvre Moe gård. Grenser til Bufjell i syd.

Ev. nærmere beskrivelse av området BUJORDET :

Relativt flatt jorde.

Hva kan navnet BUJORDET komme fra? / betydning:

sms. bu - jordet. 1. leddet bu, se Bufjell B 15.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : MOSEMOEN - JORDET.

kodenr: A 38

uttale: mo:s`monjote .,.JORDET - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde langs med bygdeveien ved Mosemoen.

Ev. nærmere beskrivelse av området MOSEMOEN - JORDET. :

Relativt stort og langstrakt jorde.

Hva kan navnet MOSEMOEN - JORDET. komme fra? / betydning:

sms, mose - moem - jordet. 1. og 2. leddet Mosemoen, se Mosemoen C 13.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : DET STORE JORDET PÅ MOSEMOEN

kodenr: A 41

uttale:

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde syd for Rørholtskåsa. Heller svakt ned mot nordvest. Det ligger på Moesmoen.

Ev. nærmere beskrivelse av området DET STORE JORDET PÅ MOSEMOEN :

Ganske stort jorde.

Hva kan navnet DET STORE JORDET PÅ MOSEMOEN komme fra? / betydning:

Jordet har ikke fått noe eget navn, og er bare blitt kalt det store jordet på Mosemoen.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : STRANDJORDET

kodenr: A 26

uttale: stra`nnjote ...JORDET - GRUPPEN.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde ved roten av Strandbakkene. Det strekker seg helt ned til Mosevannet.

Ev. nærmere beskrivelse av området STRANDJORDET :

Jordet er flatt og rektangulert og ender ut i Stranda i syd.

Hva kan navnet STRANDJORDET komme fra? / betydning:

sms. strand - jordet. På gno. har vi strønd. 1)Navnet skriver seg fra den naturlige

beliggenhet, ved Stranda.


1. R.O. s 674

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : HALEN

kodenr: A 28

uttale: ha:ln

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Stort jorde øst for Fiskeroddheia og vest for gårdsbebyggelsen.

Ev. nærmere beskrivelse av området HALEN :

Ofte benyttet som fellesbetegnelse på hele dette området. Denne utvidede betegnelsen

skyldes antakelig at jordet er svært gammelt og at det opp gjennom årene har blitt utvidet med

mindre småjorder, ( se ev. kartet. ) Jordet er også tilknyttet gården med flere stenbygde veier.

Jordet er praktisk talt delt i to av en bekk. Jordet heller ned mot denne bekken fra begge sidene.

Hva kan navnet HALEN komme fra? / betydning:

Navnet som er usms. kan komme av gno. helligr. el høllugr som er benyttet om hellende

berg, skrått eller steinut lende. 1)

Noe som kanskje er mer sannsynlig: av det gno. hallr, som betyr hallende 1)


1. S.T. II

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : FISKERODDEN

kodenr: A 25

uttale: fis'kæroddn

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde på vestsiden av Fiskeroddheia.

Ev. nærmere beskrivelse av området FISKERODDEN :

Jordet er tilknyttet via en vei fra Strandbakkane, og Halen.. Jordet strekker seg et stykke

langs med vannet og har svake helninger.

Hva kan navnet FISKERODDEN komme fra? / betydning:

sms. fisker - odden. Navnet har sannsynligvis kommet etter navnet Fiskeroddheia. ( s

Fiskeroddheia ) og har ganske enkelt blitt dannet ved at siste leddet, heia, har falt bort, samtidig

som 2. leddet - odd, har fått bestemt endelse, altså - odden.

MERK:

Det er ingen markert odde av omfang langs jordet. Vanligvis er dette navnet også knyttet til

selve heia: Fiskeroddheia.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : HEGNA

kodenr: A 22

uttale: h`eina

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et av jordene ved bunnen av Bufjell.

Ev. nærmere beskrivelse av området HEGNA :

Ligger ved veien.

Hva kan navnet HEGNA komme fra? / betydning:

usms. best. Tidligere var det vanlig å holde buskapen skogen isteden for å holde dem på

jordene. For å hindre buskapen i å tråkke på jordene ble disse gjerdet inn. eller kall det gjerne

hegnet inn. hegn. n. betyr gjerde 1) Likeledes betyr å hegne - å beskytte 1). Altså derav navnet

Hegna, - jordet som er hegnet inn.

En kan og merke seg at behovet for å gjerde inn jordet var desto større i og med at det lå ved veien.


1. R.O. s. 262

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : MARJAS RUMPE

kodenr: A 19

uttale: m`arjas r`ompe

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Lite jorde sydvest for Øvre Sagkås.

Ev. nærmere beskrivelse av området MARJAS RUMPE :

Omtrent helt igjenngrodd ( 1986 ).

Hva kan navnet MARJAS RUMPE komme fra? / betydning:

sms. Marjas - rumpe. I følge muntlig kilde mR.M. har det bodd en kvinne ved navn Marja

ved dette jordet, som hun da også har benyttet, - derav leddet Marja og genetivformen.

Når det gjelder leddet rumpe byr Riksmålsordboken følgende på følgende som en liten "

ekstraopplysning. " : visstnok egentlig liten forhøyning. 1). Man kan ikke godt si at jordet ligger

på noen forhøyning, men det er visstnok en liten forhøyning lengt vest på jordet - .


R.O. s. 581

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : MYRA

kodenr: A 15

uttale: my:ra

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Langt jorde langs vegen, syd for Hegna.

Ev. nærmere beskrivelse av området MYRA :

Det svært myrete terrenget har gjort det nødvendig å grave grøfter\diker rundt hele jordet.

Hva kan navnet MYRA komme fra? / betydning:

gno. m'yrr f. betyr myr. Sannsynligvis har dette området ligget som en myr i lengre tid, og

derfor bare kalt Myra. Dette er antakelig grunnen til at jordet ikke har fått et navn med sisteledd -

duken.

Grunnen til at navnet ikke er sammensatt,dvs. sammensatt at flere ledd, kan være et resultat av

jordets beliggenhet som kan betegnes som sentralt. ( Områder som lå når gården ble gjerne

omtalt med enkle navn. Eks.: Flata, Myra, Hegna.)


Jordet ligger i dag brakk ( 1986 ).

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : MIKKELS STYKKE

kodenr: A 24

uttale: m`ikkels st`økke

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde i åsen vest for Myra.

Ev. nærmere beskrivelse av området MIKKELS STYKKE :

I dag helt gjengrodd ( 1986 ).

Hva kan navnet MIKKELS STYKKE komme fra? / betydning:

sms. Mikkels - stykke. I likhet med Torgrims bakke, så har antakelig denne Mikkel brutt

opp stykket el. han har kanskje dyrket det. Man har ikke lykkes i å finne ut hvem denne Mikkel er.

2. leddet stykke er her benyttet som et avgrenset stykke med dyrket mark, i likhet med: jorde.

TILLEG:

Av navn med personnavn har vi:

1. TORGRIMS BAKKE 2. MARJAS RUMPE

3. KNUTS REINER 4. MIKKELS STYKKE


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : BYTTINGSLÅTTA

kodenr: A 51

uttale: b`yttingslåtta

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


tort jorde som ligger ut mor Mosevannet.

Ev. nærmere beskrivelse av området BYTTINGSLÅTTA :

Flatt og delt i to deler av en bekk. Nordre dele er i dag gjengrodd ( 1986 ).

Hva kan navnet BYTTINGSLÅTTA komme fra? / betydning:

sms. bytting - slåtta. 1. leddet bytting kan i dette tilfellet tolkes på to måter:

1.Det har vært satt ut en bytting her, dvs. et vanskapt barn som skulle ha kontakt med underjordiske

krefter osv. 1) ( Så vidt man har kunnet bringe på det rene finnes det ingen nålevende historier om

dette. )

2. Da gården ble delt i to ( forøvr. 1789, se ev DEL 2 ) lot man byttet ( dvs. skillet ) mellom de to

gårdene gå langs bekken ved dette jordet. - altså et skifte - byttehandel 1) - en bytting. Dersom dette

resonnement er korrekt kan navnet tidfestes til 1789.


1. R.O. s. 90

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : HEGNA ( se Hegna A 22 )

kodenr: A 12

uttale: hei`na

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde i åsen vest for Mosevannet.

Ev. nærmere beskrivelse av området HEGNA ( se Hegna A 22 ) :

Tilknyttet via Ødegården.

Hva kan navnet HEGNA ( se Hegna A 22 ) komme fra? / betydning:


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : KNUTS REINER

kodenr: A 29

uttale: knuts ræ`iner

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Smalt og meget bratt jorde tvers over Trekanta duken.

Ev. nærmere beskrivelse av området KNUTS REINER :

Hva kan navnet KNUTS REINER komme fra? / betydning:

sms. Knuts - reiner. I Likhet med bl.a. Torgrims bakke, så har antakelig denne Knut enten

brutt opp jordet eller så hat han dyrket det, - derav leddet Knut, og genetivformen.

2. leddet reiner, kommer av gno. rein f. som betyr rein, grasskant. 1) Opphavet er ofte åker eller

jordstykker som er avgrenset av kanter eller åkerreiner 1). Rein er også ofte benyttet om en bakke

eller en jordskråning 1), hvilket stemmer godt overens med dette lille jordet.


1. N.S. s. 252

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : KILSRØNNINGEN

kodenr: A 49

uttale: kji':lsrønningen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Smalt jorde vest for Trekanta duken.

Ev. nærmere beskrivelse av området KILSRØNNINGEN :

Utgjør en smal bakke opp mot Vassenkløyva.

Hva kan navnet KILSRØNNINGEN komme fra? / betydning:

sms. kils - rønningen. 1. leddet kils, gen. av gno. kill m. som oftest betyr smal vik, bukt

eller mindre elveutvidelse, lang smal sjø. også benyttet om noe smalt i terrenget. 1) Se også

beskrivelsen over.

2. leddet rønningen, av gno. ru5ningr m. som er avledet av rud 2) av gno. ru5 som betyr rydning.3)

og som ofte ble benyttet etter svartedauden. De fleste på sørøstlandet er imidlertid fra etter

reformasjonen. 4)

Leddet kan og komme av gno. rj'o5r n. som betyr åpent rom i skogen. Disse navnene er imidlertid

eldre enn rud - navnene. 4)

Det er forøvrig skog på begge sider av jordet. ( 1986 )


1. N.S. s.181 2. N.S. s. 264

3. " " 260 " " 261

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : VASSENKLEIVA

kodenr: A 50

uttale: vass`nkløyva

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde vest for Kilsrønningen.

Ev. nærmere beskrivelse av området VASSENKLEIVA :

Langt, smalt og hellende mot nordøst. I nordvest enden går jordet over i en bratt steinrøys. (

sti ned til Velta )

Hva kan navnet VASSENKLEIVA komme fra? / betydning:

sms. vassen - kleiva. 1. leddet Kleiva av gno. kleif f. betyr vanligvis bratt og steinete

terreng hvor det fører sti over. 1) Se beskrivelsen over


1. N.S. s. 185

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : LANGSLEPA

kodenr: A 36

uttale: la'ngslepa

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jorde øst for Flata og Taterbakken.

Ev. nærmere beskrivelse av området LANGSLEPA :

Ganske langstrakt fra veien og opp mot åsen øst for veien. Relativt bra lende. ( På toppen av

Langslepa ble det forøvrig tidligere feiret 17. mai. 1) )

Hva kan navnet LANGSLEPA komme fra? / betydning:

sms. lang - slepa. 1. leddet lang refererer til geografiske fakta, se forøvrig kartet.

2. leddet slepa kommer meget sannsynlig av at bakken har vært benyttet som slepevei for tømmer. -

slepa el. slepe i betydning slepevei for tømmer. 2)

MERK: Gunstig slepevei, med god tilknytning til veien og ev. opp til gården.


1. m.R.M. 2. R.O. s. 636

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : MOSEMOEN

kodenr: C 13

uttale: mo'smon

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Fellesbetegnelse på området mellom Mosemoen - jordene.

Ev. nærmere beskrivelse av området MOSEMOEN :

Flatt terreng, mye sand.

Hva kan navnet MOSEMOEN komme fra? / betydning:

sms. mose - moen. 1.leddet mose -, er i likhet med Moseheia og Mosevannet dannet som en

genetiv til Mo. Se Moseheia, B 11. På topografisk kart utarbeidet for kommunen, er navnet stavet:

MOSMOEN.

2.leddet moen, bestemt form av mo, se Mo, c 11., og beskrivelsen over.

MERK.

Mosemoen er også benyttet som navn på boligen mellom de overnevnte jorder. Søren Jakob Moe

( 1841 - 1930 ), benyttet imidlertid alltid navnet FURUMOEN på denne boligen.1)


1. m.M.K.

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : LANGKJÆR

kodenr: A 39

uttale: lang`kjær

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Et langt, flatt jorde ,tvers over " Det store jorde på Mosemoen "

Ev. nærmere beskrivelse av området LANGKJÆR :

Jordet fortsetter inn i en slags dal mellom Moseheia og en ås innenfor veien. Jorda er

myrete og en bekk deler jordet i to. I dag er jordet delvis grodd igjenn og noe er beplantet.

Hva kan navnet LANGKJÆR komme fra? / betydning:

sms. lang - kjær. 1.leddet kjær skriver seg fra geografiske fakta. 2. leddet kjær, kan tolkes på

flere måter:

i) fra kjerr i betydning av eikekratt og busker - gno. kjarr. 1)

ii) fra kjerra vb. som betyr å reise seg opp 2) -dvs. fjell på begge sider.

iii) fra kjørr som er en nynorsk dialektform, og som betyr myr, kratt og myrlendt. 3)

iiii) fra det gno. kj'oss, som betyr smal dal. 4) , se beskrivelsen over.


1. R.O. s. 353 2. S.H. s. 38

3. N.S. s. 185 4. N.S. s. 183

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : BUGATA

kodenr: A 52

uttale: bu:gata

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Sti som fører fra Langkjær i nord og helt ned til driftsbygningens bakside på øvre Mo.

Ev. nærmere beskrivelse av området BUGATA :

Stien er benyttet til å følge buskapen til og fra Langkjær. I dag er den fullstendig

igjengrodd. Man kan imidlertid se enkelte rester bal. a. i form av steinlagt vei. Stien har vært

benyttet et stykke ut i dette århundre.

Hva kan navnet BUGATA komme fra? / betydning:

sms. bu - gata. 1. leddet bu, kommer av gno. bu', som betyr bo. Se Bufjell. 2. leddet gata av

gno. gata , som har vært benyttet om passasjer\grenser i skogen. 1)


1.R.O. s. 222

DEL 2 KULTURNAVN

Navn : KJÆRLIGHETSSTIEN

kodenr: A 53

uttale: kjæ`lihetsstien

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


En vei\sti fra vegen langs Mosemoen - jordet og ned til Vassenbakken.

Ev. nærmere beskrivelse av området KJÆRLIGHETSSTIEN :

Tidligere var stien omkranset av store trær. I dag er disse hogd, og man ser i dag bare

nyplantet furu på nordsiden.

Hva kan navnet KJÆRLIGHETSSTIEN komme fra? / betydning:

sms. kjærlighets - stien. 1. leddet kjærlighets, er i følge muntlig kilde m.M.K. benyttet fordi

veien tidligere var svært romantisk, med grener som kranset stien inn.

Navnet har, som følge av skogens gang, kun vært benyttet i få generasjoener, antakelig omkring

århundreskiftet, og er av de samme nturlige grunner ikke i bruk i dag.


DEL 2 KULTURNAVN

Navn : SANKEKLEIVA

kodenr: B 19

uttale: s'ankekleiva.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


En sti i meget bratt fjellside, i syd - enden av Moseheia. Den har vært benyttet som bugate

(se Bugata),for å føre buskapen til og fra skogen.

Ev. nærmere beskrivelse av området SANKEKLEIVA :

Det er vanskelig å se noe spor av stien i dag, men den var i bruk for en ca. 50 år tilbake.

Hva kan navnet SANKEKLEIVA komme fra? / betydning:

sms, sanke - kleiva. 1. leddet sanke kommer av gno. sanka, og betyr å samle inn. 1) ( HER:

å samle inn buskap. )

2. leddet kleiv, kommer fra gno. kleif f., og betyr vanligvis bratt og oftest steinut bakke som det

fører veg eller sti over. 2)


1. R.O. s. 544 2. N.S. s. 185

D E L 3

-----

KJENNSKAP TIL STEDSNAVN

De aller fleste stedsnavn som er registrert i oppgaven er så lokale at det kun er de i den nærmeste kretsen omkring Mo gård som kjenner dem. Det vil i praksis si en 20 -40 personer.

Ettersom flere av de registrerte jordene og utslåttene er grodd igjen, og ikke lenger er i bruk *) , er det kun de eldre beboerne som kjenner disse navnene godt. Og disse kan man telle på en hånd. Disse personene har tidligere vårt avhengige av disse navnene som kommunikasjonsmiddel. Når det var et titalls personer i arbeid innenfor dette området var man totalt avhengige av å vite hvor de enkelte personer befant seg. Man trengte å vite hvilke jorder som var pløyd, hvor man skulle slå, høye, ta opp poteter, hvor man skulle treffe far osv.

I dag er disse titalls personer redusert til 2 (3) personer med hver sin traktor. Det sier seg da selv at "omløpet" til de mest lokale kulturnavnene, nærmest blir fjernet. Samtidig mister de sin funksjon som viktig kommunikasjonsmiddel.

Man kan spørre seg hvor resten av menneskene er. Svaret vil i tilfellet våre enkelt: Noen flytter inn til byene, andre blir dagpendlere. Den velkjente rasjonaliseringen i landbruket har gjort dem overflødige som arbeidskraft på gården.

For disse og deres etterkommer vil kjennskapen til de lokale stedsnavn gradvis avta. Særskilt vil dette ramme kulturnavnene, altså gamle jorder og utslåtter som er blitt ulønnsomme å drive. Bosteds og enkelte av stedsnavnene vil derimot ikke forsvinne. Disse vil fortsatt ha en funksjon i daglig sammenheng.

*) Det er gledelig å merke seg at flere av jordene som i den senere tid har grodd igjen, i dag brytes opp igjen (1987)

------

K I L D E R E G I S T E R

1 Norsk stadsnavn leksikonJørn Sandnes og Ola Stenshaug N.S.

2 Navn i NoregOla Stenshaug N.N.

3 Stedsnavn fortel hisorie Inge Særdheim S.H.

4 Bygdebok for Bamble I , IIZ.Zakariassen B.B.

5 De danske stedsnavneGunnar Knutsen D.S.

6 Stedsnavn (1939)Magnus Olsen S.

7 Nosrke sæternavnOlav T. Beito N.Sæ.

8 Stadnamntydingar II S.T.

9 RiksmålsordbokenKunnskapsforlaget 1977 R.O.

10 Språket vårt for og nåGyldendal 1981

ANNET: -Avisintervju med Søren J. Moe fra 1922-Kart tegnet for Søren J. Moe fra 1916-"Norsk talemål" karthefte fra NRK skoleradioen (1981), - språkinndeling.

MUNTLIGE KILDER:

1 Marie Krogsgård ( født Moe ) 1894-1987 m.M.K.

2 Randi Margrethe Moe f. 1911 m.R.M.

3 Søren R. Moe f. 1920 m.S.M.

4 John Ekelund f. 1924 m.J.E.

N A V N R E G I S T E R

navn: side:

ØDEGÅRDEN 6

ØVRE SAGKÅS

36

ØYGÅRDSDUKANE 42

ASKEKRENE 32

BEVERODDEN 16

BUFJELL 10

BUFJELLDUKEN 40

BUFJELLJORDENE 45

BUGATA 64

BUJORDET 46

BYTTINGSLÅTTA 56

DØLA 18

DET STORE JORDET PÅ MOSEMOEN 48

EIKEHAUGEN 11

FISKERODDEN 51

FISKERODDHEIA 13

FLATA 29

HALEN 50

HEGNA 52

HEGNA (vest for Mosevannet)

57

HESTÅS 12

KILDEREGISTER 68

KILSRØNNINGEN 59

KIRKA 9

KIRKEBAKKEN 28

KJERRINGMYR 20

KJÆRLIGHETSSTIEN 65

KNUTS REINER 58

KRYBBEDALSKOTTET 17

KULLHUGSTEN 8

LØVMARKÅSEN 14

LANGKJÆR 63

LANGSLEPA 61

LINÅKEREKRA 31

MARJAS RUMPE 53

MIKKELS STYKKE 55

MO ( MOE ) 7

MOSEHEIA

14

MOSEMOEN 62

MOSEMOEN (kulturn.)

62

MOSEMOEN - JORDET

47

MOSEVANNET 21

MYRA 54

NEPEKÅSA 35

NYKÅS 34

RØRHOLTSKÅSA 38

REVEHØLET 19

SAGKÅSA 37

SANKEKLEIVA 66

SOLDATEROLLA 22

SOMMERFJØSJORDET 44

STRANDBAKKEN 24

STRANDJORDET 49

TATERBAKKEN 27

TORGRIMS BAKKE

26

TREKANTA DUKEN 41

VASSENBAKKEN 25

VASSENKLEIVA 60

stedsnavn mo gaard

Documents