UNIVERSITETET I OSLO

PSY2500 Språket som speil for endringer i

samfunnet over tid

Kandidatnummer 512

Høsten 2008

Hvordan kan ordbruk og begreper knyttet til mennesker med psykiske utviklingshemninger sies å speile sosiale realiteter over tid,

og hvorfor har det skjedd en forandring i begrepene?

PSY2500 Høsten 2008

1

Innledning

Temaet for min eksamensbesvarelse blir psykisk utviklingshemning og hvordan ordbruk og

begrepsbruk knyttet til dette har forandret seg gjennom tiden, samt hvordan forandringene

speiler sosiale realiteter. Jeg synes det ville bli spennende å se på hvordan ord og begreper

som vi nå synes er diskriminerende og hatefulle var selvsagte og fullstendig akseptable for

inntil så lite som 40 år siden. Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at begrepet ”psykisk

utviklingshemmede/-hemning” først ble tatt i bruk midt på 1960-tallet og ville undersøke

forhistorien og den videre utviklingen av begrepene. Jeg skal også ta for meg hva begreper

som ”åndssvak” og ”evneveik” kan bety i ulike sosiale kontekster (før og nå), og undersøke

på hvilke måter begrepene blir og ble brukt. Jeg skal dessuten undersøke hvor ofte disse ulike

begrepene forekom og forekommer i medietekster ved å søke i mediedatabasen A-tekst, en

metode utviklet av Blakar og kolleger. Jeg søker tilbake til 1945 for å få en stor tidsmessig

bredde på empirien. Selv om psykiske utviklingshemninger har en lang historie også fra før

1945, velger jeg å begrense meg til perioden 1945 – 2008, både fordi det er dette tidsrommet

VGs arkiv dekker, og fordi det ville blitt veldig mye om jeg skulle hatt et større tidsrom.

Svingninger i forekomstene kan trolig si meg noe om sosiale realiteter, makt og ideologi. Jeg

kommer til å legge fram egne hypoteser og tolke dem fortløpende, og bruker både tenkte

eksempler og eksempler fra avisartikler for å illustrere mine funn og tolkninger.

Jeg bruker teoriene til Ragnar Rommetveit og Rolv Mikkel Blakar i besvarelsen, og kommer

spesielt til å lene meg på ordets anatomi og ideologi. Det finnes svært mange mulige måter å

løse en oppgave som denne på, men jeg har begrenset med plass, og ønsker å gå i dybden på

visse teorier.

De åndssvake og evneveike

Psykisk utviklingshemming er en livslang funksjonshemming, som oftest resultat av en diffus

hjerneskade, og frontallappene i hjernen er alltid rammet. Man regner med at 2 % av

befolkningen har en moderat form for psykisk utviklingshemning. (Pasienthåndboka)

Mennesker med psykiske utviklingshemninger har ikke alltid fått samme oppfølging og

sosiale tilbud som i dag. Siden overgangen til 1900-tallet har man hatt institusjoner for

åndssvake i Norge, Emma Hjorts hjem var blant de større. Mange åndssvake barn ble satt bort

av tvang eller frivillig av foreldrene; det var for mange svært skamfullt å ha barn med PU

(psykiske utviklingshemninger). Vi trenger ikke se langt tilbake i tid for å finne eksempler på

PSY2500 Høsten 2008

2

grov diskriminering og mishandling av de rammede. Men som vi skal se skjedde det

omveltninger i samfunnet utover andre halvdel av 1900-tallet, og både språkbruk og

menneskesyn har gått igjennom forandringer.

Konteksten rundt begrepsbruken

Den amerikanske foreningen American Association on Intellectual and Developmental

Disabilities har tre krav i sin definisjon av mental retardasjon1:

1. Intellektuell kapasitet skal være klart under gjennomsnittet 2. Redusert selvstendighet og sosial funksjon i forhold til den intellektuelle alder og

kulturelle gruppe 3. Tilstanden skal være tilstede i løpet av barne- og ungdomstiden

(Pasienthåndboka 2008)

Å være åndssvak, evneveik eller idiot var imidlertid mer enn som så. Begrepene evneveik og

åndssvak hører til i en annen samfunnsmessig og vitenskapelig kontekst enn begrepene som er

i bruk i dag. En evneveik eller åndssvak var en person med et sosialt avvik – ikke med et

spesielt psykisk avvik, selv om dette også inngikk - kriminalitet, prostitusjon, alkoholisme og

løsgjengeri var symptomer på åndssvakhet (Forelesning spesped1000). Det var en sosial

realitet at avvikerne var åndssvake.

Det skulle ikke mye til for å få et stempel som åndssvak. Jens Bjørneboes bok ”Jonas” (1955)

handler om den lille gutten med samme navn som har dysleksi og blir plassert på ”iddioten” –

en egen adskilt fløy på skolen for alle barn som henger etter med noe eller er annerledes,

enten de er født med et psykisk eller fysisk handikap, eller ikke kan lese. Selv om Bjørneboe

skrev skjønnlitteratur, er ikke historien om Jonas langt unna virkeligheten slik den artet seg

den gang hvis jeg skal tolke VGs artikler riktig. Jonas kunne nesten like gjerne blitt sendt på

”åndssvakehjem”, slik som så mange andre feilaktig ble.

Ut i fra artikler fra VG i årene rett etter andre verdenskrig kan jeg også finne eksempler på at

landssvikere ble stemplet som åndssvake. Nordmenn som meldte seg inn i NS og kvinner som

hadde tyske menn avvek sosialt og moralsk, og man kunne ikke tolke det på noen annen måte

enn at de måtte være åndssvake. Artikkelen ”Forrådt av landsmenn” fra VG 16.09 1990 viser

til en annen VG-artikkel fra august 1945, og forteller om debatten rundt hva som skulle gjøres

1 Mental retardasjon er et synonym til psykisk utviklingshemning, som jeg vil komme tilbake til senere

PSY2500 Høsten 2008

3

med ”tyskerbarna”. Man mente at barna kunne ”forsøple det norske folk med sine

arveanlegg”. Direktøren på Gaustad asyl mente at det var ”uforholdsmessig mange svakt

begavede, og også en del asosiale psykopater, delvis endog likefremt sinnssyke” blant

”tyskerungene”. Rundt halvparten av de 9000 krigsbarna hadde i følge direktøren ”anlegg for

åndssvakhet”. Direktøren mente at dersom barnemoren var åndssvak og faren normalt

begavet, ville 50-60 % av barna bli åndssvake. Var begge foreldrene åndssvake ville barnet

med 85-90 % sannsynlighet også bli det. Hvis en norsk kvinne ville ha en tysk mann, måtte

hun være svakt begavet, og tyskerne som ”tok til takke med” slike, og i tillegg hadde gjort

dem gravide, måtte selv være åndssvake. Nazistene satte også bort åndssvake, men for dem

holdt det gjerne at et barn hadde en jødisk forelder for å bli definert som åndssvak.

Paradoksalt nok kan Gaustad-direktørens syn ses på som nok en rasehygienisk teori, nå hos

etterkrigstidens nordmenn. Direktøren var ikke den eneste som syntes dette virket logisk, det

lå rett og slett ”i tiden”. Folk ville forklare krigen og sviket ved å vise til en svikt ved

menneskesinnet – et moralsk avvik som hadde mye til felles med datidens definisjon av

åndssvakhet (Forelesning spesped1000). Hvis en kan si noe generelt om ideologien som rådet

under og rett etter andre verdenskrig, var det spesielt den sterke patriotismen som stod i fokus.

Dette kan være en grunn til at ”tyskerunger”, ”tyskertøser” og landssvikere ble stemplet som

åndssvake: de hadde tilknytning til Tyskland, og Tyskland ville man ikke ha noe med å gjøre.

Ordets anatomi – hva kan ordene bety for oss som individer?

Nå har jeg altså kommet med noen mulige betegnelser for psykisk utviklingshemmet og for

åndssvak. Jeg vil bruke Ragnar Rommetveits modell for ordets anatomi for å se på hvordan

ordene kan avkodes av ulike mennesker i ulike historiske kontekster.

I viser til innholdsordet, eller mer bestemt opplevelsen av språklydmønsteret eller skriftbildet,

altså selve sansningen av informasjon (Rommetveit 1972:71). R1 er en umiddelbar referanse,

”ein samansett representasjons- og kategoriseringsprosess som har karakter av ei avgjerd” (s.

PSY2500 Høsten 2008

4

72). A er assosiasjoner; alle tanker som måtte utløses og styres av R1, E er emosjoner, og viser

til affektiv (følelsesmessig) respons i oss når vi hører ordet, spesielt i form av postive eller

negative følelser. R2 er en sekundær referanse; en raffinering og endring av R1 som kan

påvirkes av A, mens pilene på kryss og tvers viser hvordan delprosessene påvirker hverandre

(s. 74).

Hvilken anatomi har ordet ”åndssvak”? La oss si at det er 1945 og vi vet om noen som er

åndssvake (jfr. betegnelsene jeg ga tidligere). Da kunne vi kanskje assosiere ordet med

”tyskerunger” eller ”kriminelle”, og flere assosiasjoner kommer til etter hvert, som ”Petter i

nabolaget”, ”annerledes”. Disse har vi visse emosjoner knyttet til, kanskje ”farlige”/redsel,

”stakkars”/medfølelse, eller ”æsj”/avsky. Til sammen former assosiasjonene og emosjonene

kjernen for den nye opplevelsen av R1, som nå har blitt R2. Ordet er fremdeles ”åndssvak”,

men i en mer nyansert og rikere form.

La oss så si at vi er i 2008 igjen. Avhengig av hvilken generasjon vi tilhører gir ”åndssvak”

kanskje andre assosiasjoner nå, for eksempel ”noe som er teit”, ”tåpelig”, ”latterlig”, og

videre kanskje ”psykisk utviklingshemmede”, ”gammeldags ord”. Emosjonene knytter seg til

hvilke følelser vi har om ting som er latterlige og dumme, og videre til hvordan vi føler om

psykisk utviklingshemmede og gammeldagse ord. Grunnen til at jeg vil si disse

assosiasjonene er relevante, er at jeg har sett ordet ”åndssvak” brukt i sammenhenger der

meningen skal avkodes som et synonym med for eksempel ”tåpelig”, slik som ”en åndssvak

løsning”.

Hva så med ”psykisk utviklingshemmet” per i dag? Mulige assosiasjoner er ”person med

medfødt hjerneskade og redusert IQ”, ”tante Gerd”, ”snakkeproblemer”. Emosjoner kan være

alt fra tristhet og sinne til interesse og sympati. Disse kommer helt an på hvilke erfaringer

man har med R1 (psykisk utviklingshemmede). Assosiasjonene og emosjonene innen et ords

anatomi er altså høyst individuelle, men jeg vil si at de kan henge sammen med et samfunns

ideologi - hva legges det opp til at man skal assosiere med et fenomen, og hvilke følelser skal

man ha om det? For eksempel vil det være i Fremskrittspartiets ideologiske interesse om

nordmenn assosierte ”privatisering” med ”frihet” og ”like sjanser”, og om man følte at dette

var positive ting.

Ordsøk på A-tekst

Blakar og Nafstad skriver i et tilleggskapittel i Språk er makt (s. 266-285) om hvordan

ideologier kan kartlegges gjennom mediespråket. Ved å søke i mediedatabasen A-tekst kan en

PSY2500 Høsten 2008

5

finne antall forekomster av ord og begreper i medier, og hvordan disse svinger gjennom et

ønsket tidsrom. Ordbruken kan ha sammenheng med rådende ideologier. En definisjon på

ideologi er ”the common sense of the society” (Billig 1997 i Blakar 2006:267). Ideologi blir

da i likhet med sunn fornuft noe man tar for gitt og ikke stiller spørsmål ved, men den kan

komme til uttrykk i for eksempel avisspråket.

I min analyse søker jeg i VGs arkiver, som strekker seg tilbake til 1945. Grafer viser

hyppigheten i bruken av søkeordene mine. Jeg legger spesielt vekt på ordene ”åndsvak*”,

”evneveik*” og ”psykisk* utviklingshem*” i analysen, fordi disse kan sies å være de vanligste

beskrivelsene man har hatt på mennesker med mental retardasjon. Blakar og Nafstad (Blakar

1976/2006:237) legger vekt på at man bør ha noen hypoteser eller miniteorier om hvordan

språkendringene kan si noe om ideologi. Min hovedhypotese er i korte trekk at ord som

”åndssvak” og ”evneveik” er på vei ut av språket, og at ord som ”psykisk utviklingshemmet”

og mer medisinske termer har tatt over. En grunn til dette mener jeg er at menneskene med

psykiske utviklingshemninger har fått flere juridiske rettigheter og ikke stigmatiseres i like

stor grad som for 40-60 år siden, som igjen kommer av at samfunnet nå er mer åpent for

”annerledeshet”. Dette kan gi utslag i det jeg vil kalle en mer politisk korrekt begrepsbruk.

Wikipedia definerer politisk korrekthet som ”en tendens til å tabuisere alt som kan støte hva

man oppfatter som svake grupper i samfunnet, for eksempel minoriteter, kvinner og

funksjonshemmede” (”Politisk korrekthet”, Wikipedia 2008). En kan også hevde at det

politisk korrekte kan tolkes som det som er godtatt språkbruk og oppførsel innen en ideologi.

Åndssvak*2

Åndssvak og varianter av ordet hadde sin topp i

1951 med 71 forekomster. Bortsett fra et par

drastiske økninger i 1955 (50 forekomster) og i

1971 (32 forekomster), har kurven sunket mye med

tiden. Jeg ble likevel overrasket over at det selv på 1990- og 2000-tallet var over 80 artikler

totalt som inneholdt ordet. Som kurven viser er ordet på vei ut, men det er fortsatt tilstede.

Grunner til dette kommer jeg tilbake til.

2 Se vedlegg nr 1

PSY2500 Høsten 2008

6

Evneveik*3

Dette ordet ble ikke brukt like mye som jeg hadde

trodd det ble, bare totalt 250 ganger mellom

januar 1945 og oktober 2008. På det meste

inneholdt 23 artikler ordet, i 1967. Selv om det er

relativt få artikler, er det er nesten fire ganger så ofte som året før og nesten tre ganger så ofte

som året etter. Ordet åndssvak og varianter av det fikk 25 treff for 1967. En mulig hypotese er

at evneveik og variantene i noen grad tok over for åndssvak på 60-tallet, men det ble fortsatt

ikke særlig mye brukt i forhold.

I likhet med åndssvak er også evneveik et begrep som blir brukt i dagens medietekster. Noe

av grunnen til at ordene fortsatt er i bruk, har jeg kommet fram til at er fordi

1) det skrives i dag mange artikler som setter ordet inn i en historisk kontekst, av typen

”Agnes ble stemplet som åndssvak i 1930”. Ordet brukes da for å rette kritikk mot uverdige

forhold.

2) ordene har fått nye bruksområder, og har blitt synonyme med noe som er lite gjennomtenkt,

eller noe som fungerer dårlig, som da SVs Heikki Holmås mente det ville være ”åndssvakt å

øke et skattenivå som er for høyt fra før” (”Nei til økt skatt”, VG 05.01.2008), eller da

Vålerenga-trener Kjetil Rekdal mente spillerne sine var ”bortimot evneveike” da de spilte

dårlig (”Spilte med smerter”, VG 25.04.2005).

”Psykisk* utviklingshem*”4

Blakar skriver at ”endringer i samfunn og

ideologier ofte [krever] nye ord og uttrykk. Nye

ord og uttrykk som dukker opp, indikerer derfor

endringer i samfunn og ideologier” (Blakar

1973/1996:275). Uttrykket ”psykisk utviklingshemmet” eller varianter av det ble brukt for

første gang i 1964. Neste gang var i 1967, to ganger. Deretter økte bruken utover 70- og 80-

tallet, og nådde toppen med 87 artikler i 1992. I 1993 var det 57 artikler, en drastisk nedgang,

og bruken avtok videre utover 90-tallet. For 2000-tallet går forekomsten både opp og ned, den

spriker fra 24 i 2005 og 2006 til 41 i 2007. Nedgangen fra 90-tallet og til i dag er

3 Se vedlegg nr 2 4 Se vedlegg nr 3

PSY2500 Høsten 2008

7

overraskende. Skriver VG så mye sjeldnere om psykisk utviklingshemmede? Kan nedgangen

forklares med at vi har fått nye begreper for psykisk utviklingshemning? Søk på det

medisinske begrepet oligofreni gir ingen treff. Da jeg søkte på ”mental retardasjon” fant jeg

bare 12 artikler, maksimalt to på ett år. Dette begrepet har riktignok forekommet årlig siden

2004, men ikke i stor grad. Den mer folkevennlige varianten ”mentalt* tilbakestående*”5 økte

vesentlig i bruk utover 90-tallet. Maksimalt antall artikler på et år er 18 i 2001, en dobling fra

2000. Deretter har bruken dalt, og i 2006 og 2007 forekom begrepet bare en gang årlig. Det er

derfor ikke så sannsynlig at akkurat dette begrepet tar over for psykisk utviklingshemning.

Hvis vi kunne finne et nytt ord for fenomenet, kunne dette og bruken av det ganske sikkert

sagt oss noe om sosiale realiteter og hvilke ideologier vi har som rammer.

Begrepsbruken i dag

Som nevnt brukes fremdeles ord som åndssvak og evneveik til en viss grad også i dagens

medietekster. De forekommer i historisk kontekst (tilbakeblikk til noe som har skjedd), eller

med ny betydning. Jeg har likevel også funnet eksempler på at ordene blir brukt rent

bokstavelig, på den ”gamle” måten. VG-artikkelen ”Evneveik får adoptere barn fra Kina”

omtaler en hjerneskadd kvinne som ”evneveik” flere ganger. En skulle kanskje tro artikkelen

var flere tiår gammel, men den utkom 20.05.2001. Journalistene utøver makt når de velger å

formidle et budskap slik de gjør. Valgene de har gjort når de har skrevet artikkelen om

kvinnen ”har implikasjoner for kva mottakaren oppfattar” (Blakar 1976/2006:135).

Journalistene må ha vært klar over at begrepet psykisk utviklingshemmet er det mest brukte i

dag, og kunne ha valgt å bruke det, men lot være. Ville de at leserne skulle få negative

assosiasjoner til kvinnen, ved å bruke et stigmatiserende ord? Synes de at evneveik er et greit

ord å bruke på hjerneskadde? En annen interessant ting i artikkelen er setningen ”Karita

Bekkemellem Orheim lar en evneveik kvinne med en medfødt hjerneskade adoptere et barn fra

Kina.” Ordene jeg har kursivert er de jeg reagerer mest på: evneveik er her en implisitt

påstand, det tas for gitt, mens det eksplisitt nevnes at hun har en hjerneskade. Utsagnet skaper

en sosial realitet ved at det tas for gitt at kvinnen er evneveik. Hvis evneveik er synonymt med

psykisk utviklingshemning, skal alle ”evneveike” være født med hjerneskade. Var

journalistene ikke klar over det? Eller ville de bare få fram at hun hadde en hjerneskade i

tilligg til å lide av en generell evneveikhet? Hvis det falt seg selvfølgelig og naturlig for

5 Retardert kan oversettes med tilbakestående, men tilbakestående tolkes oftest som mer nedsettende. En annen mulig og mer korrekt oversettelse for retardasjon (min egen) kan være ”senking av hastighet” (TheFreeDictionary 2008).

PSY2500 Høsten 2008

8

journalistene å omtale kvinnen som ”den evneveike kvinnen”, og VGs korrekturlesere og desk

lot dette gå igjennom, vil dette kanskje tyde på at det i Norge i 2001 fremdeles var ideologisk

akseptabelt og politisk korrekt å kalle noen evneveik.

I en intervjustudie om diagnosetermer på mental retardasjon blant fagfolk, svarte en av de

intervjuede: ”Dette var interessant. Jeg har ikke tenkt så mye over hvilken påvirkning

navnsetting av et fenomen har. Nå vil jeg være mer våken for det. (Bachke 2008)”. Flere av

fagfolkene synes det kan være vanskelig å vite hvilket begrep man skal bruke om pasientene,

men åndssvak og evneveik er ikke ord som brukes i medisinsk sammenheng. Her er det mer

snakk om hvilke ”samtidige” ord man skal bruke.

Generelt ser det også ut til at evneveik og åndssvak ikke brukes på samme måte nå som for

seksti år siden. VGs artikkel var mer et unntak enn en regel. Folk er mer opptatt av at

mennesker med PU skal behandles og omtales med respekt og verdighet. Som nevnt ovenfor

kan nye ord vise til endringer i samfunn og ideologi. At ”psykisk utviklingshemning” først ble

tatt i bruk i 1964, har blant annet å gjøre med stiftelsen av en felles nordisk foreldreorganisasjon i

1963, og en stor debatt rundt de psykisk utviklingshemmedes rettigheter som ledet til en ny

foreldreorganisasjon i 1967: Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede (NFPU).

Foreningen jobbet hardt for å bedre rettighetene til de med PU (Johansen:1998). De nye

signalene ble fanget opp av stortingsmeldingen "Funksjonshemmede i samfunnet" som kom i

1966-67. Her nevnes for første gang begrepet "normalisering" som mål for den norske

omsorgen (Ibid.). Dette kan tolkes som at psykisk utviklingshemmedes rettigheter ble satt på

regjeringens dagsorden, og at deres ideologi for området var at de med PU skulle begynne å

leve mer normalt. Andre årsaker til at PU-begrepet ble tatt i bruk, kan slik jeg ser det være at

man ville ha en mer nøyaktig beskrivelse av tilstanden mental retardasjon enn det åndssvakhet

og evneveikhet kunne tilby, noe som kanskje igjen kunne være en grunn til at disse begrepene

ble sjeldnere brukt med tiden.

Veien videre

Noen har ment at PU-begrepet er misvisende, fordi det ikke er snakk om en psykisk lidelse

(Pasienthåndboka). NFPU kuttet i 1997 ut ”psykisk” fra navnet sitt, og har siden vært Norsk

Forbund for Utviklingshemmede. Utviklingshemning blir kanskje det nye store begrepet også

på folkemunne.

PSY2500 Høsten 2008

9

Psykisk utviklingshemning har vært et særnorsk

begrep. I Sverige brukes utvecklingsstörning

(utviklingsforstyrrelse), og i Danmark

udviklinghæmning (utviklingshemning). Det er

ikke utenkelig at vi disse begrepene kan bli

vanligere i Norge. Førstnevnte er hittil veldig

lite brukt, kun 21 ganger siden 1954. Utviklingshemning (se figur og vedlegg nr 4) (søkeord

utviklingshem* ANDNOT psykisk ANDNOT fysisk) og varianter av ordet er derimot brukt

en del oftere; 215 ganger siden 1945, med noe økning og også noe nedgang. Ordet er ikke så

hyppig brukt i mediesammenheng at det kan sies å ta over for dagens begrep, men dette kan

endre seg med tiden. Utviklingshemning begynner å bli mer og mer brukt i medisinsk

sammenheng og i forbund. Dette er det flere forklaringer for dette, som at bruken av ordet

psykisk var uetisk og brennmerkende, at ordet hadde en vanskelig uttale, at fagfolk ikke bryr

seg om samlebegrep, men heller om underdiagnoser, press fra media, brukergrupper og

foreninger for pårørende, samt at mange mener PU-begrepet har fått for mange negative

konnoasjoner og har gått ut på dato (Bache).

Avslutning

Jeg har i denne eksamensbesvarelsen tatt for meg ord og begreper knyttet til mennesker med

psykiske utviklingshemninger og sett på hvordan disse kan sies å speile sosiale realiteter over

tid. Jeg har kommet fram til at ordbruk i mange tilfeller henger sammen med rådende

ideologier i et samfunn. Folk som havnet inn under kategoriene åndssvake og evneveike var

ganske enkelt mennesker som brøt med datidens ideologi, enten ved at de på noe vis var

umoralske, fordi de bedrev prostitusjon, var alkoholiserte, kriminelle og lignende, eller ved at

de hadde brutt med den sterke norske patriotismen ved å begå landssvik eller fordi man var av

tysk herkomst og dermed en fiende.

Da begrepsbruken endret seg utover 1960-tallet, og begrepet psykisk utviklingshemning

vokste fram hadde det mye med en ideologi om utviklingshemmede som likemenn som også

hadde krav på rettigheter – Regjeringen bestemte at det var på tide med en

normaliseringsprosess.

Svinginger i forekomster av begreper tyder på at vår tid (1990-2000-tallet) også preges av en

begrepsforandring, som jeg vil si henger sammen med en sterk ideologi om at ingen grupper

PSY2500 Høsten 2008

10

eller mennesker skal overses, stigmatiseres eller behandles som mindreverdige. Normalisering

lever videre som en vktig verdi, men med enn litt videreført betydning enn på 60-tallet.

”Normaliseringsbegrepet har (…) gjennomgått en utvikling fra å være et teoretisk begrep til å

bli et praktisk redskap i planlegging og tilrettelegging av levekår for funksjonshemmede. Slik

sett må en se normalisering mer som et virkemiddel enn et mål,” skriver Regjeringen

(”Normalisering”. Regjeringen 1994).

Å være politisk korrekt er en annen sentral verdi i dag, noe som kommer til syne i flere

områder av samfunnet, og ikke minst i språket. Blant annet når det gjelder etniske minoriteter

er det mye debatt om hva som er ”feil” og ”riktig” språkbruk, og vi ser en lignende debatt i

andre land når det gjelder språkbruk knyttet til utviklingshemninger. Det debatteres også i

Norge, men ut ifra mine A-tekstsøk er det ikke veldig lett å peke på ord eller begreper som

kan erstatte ”psykisk utviklingshemmede”. Kanskje fordi vi synes dagens begrep er passende

og er tilfredse med det, eller kanskje fordi noe slikt ord ikke finnes ennå. Andre kilder viser til

at utviklingshemning brukes mer, men dette gjelder spesielt i faglig sammenheng.

Det vil ta sin tid fra et begrep tas i bruk i medisinsk sammenheng og til det blir det i mediene

eller blant ”alle”. Dette kan være nok en forklaring på hvorfor ord jeg trodde var så godt som

borte (fordi de i stor grad er borte fra det medininske feltet), fremdeles brukes i avisene. Når

flere og flere fagfolk tar i bruk ordet utviklingshemmet, vil trolig dette ha innflytelse på

mediene, og videre på folk flest. Før jeg satte i gang med denne besvarelsen, må jeg

innrømme at jeg heller ikke var klar over at utviklingshemning i stor grad har tatt over for

psykisk utviklingshemning.

Jeg har også sett på grunner til at det har skjedd en forandring i begrepenes bruk og

betydning. Ved hjelp av Rommetveits modell for ordets anatomi har jeg drøftet mulige

assosiasjoner og emosjoner for begrepene ”åndssvak” og ”psykisk utviklingshemmet” i to

ulike historiske kontekster. Tegntrekanten kunne også komme til nytte her, men jeg valgte å

begrense meg. Mitt poeng ble også på dette punktet at meningsforskyvningen henger sammen

med ideologi, noe brukte et tenkt politisk eksempel for å illustrere.

PSY2500 Høsten 2008

11

Vedlegg: Resultater fra ordsøk på A-tekst

1) Åndssvak*

2) Evneveik*

3) ”Psykisk* utviklingshem*”

PSY2500 Høsten 2008

12

4) Utviklingshem* ANDNOT psykisk* ANDNOT fysisk*

PSY2500 Høsten 2008

13

Kildehenvisninger Pensum: Blakar, Rolv Mikkel (1973/2006): Språk er makt. Oslo : Pax forlag. Rommetveit, Ragnar (1972/2005): Språk, tanke og kommunikasjon. Ei innføring i språkpsykologi og psykoligvistikk. Oslo : Gyldendal akademisk. Annet: Bachke, Carl Christian (2008): Diagnosetermer påvirker og endres. Eksemplet utviklingshemming: En intervjustudie om fagfolks termbruk. URL: http://konferanser.hil.no/konferanser/content/download/5686/64835/version/1/file/Carl+Chr.+Bachke.pdf [Lesedato 15.11.2008] Johansen, Arne Johan (1998): ” Psykisk utviklingshemmede og samfunnet”. URL: http://museumsnett.no/trastad/historikk.htm [Lesedato:02.11.2008] ”Nei til økt skatt”. Leder. I: VG 05.01.2008. Normalisering. Oslo : Regjeringen, 1994. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/NOUer/1994/NOU-1994-8/5/1.html?id=333082 ”Politisk korrektehet”. Wikipedia, den frie encyklopedi. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_korrekthet [Lesedato 17.11.2008] ”Psykisk utviklingshemning”. Pasienthåndboka (2008). URL: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2847 [Lesedato: 02.11.2008] ”Retardation”. The American Heritage® Dictionary of the English Language. URL: http://www.thefreedictionary.com/retardation [Lesedato: 17.11.2008] Simonsen, Eva (2005): Historikk: Modernitet – normalitet og spesialpedagogikk. Handout fra forelesning SPESPED1000. URL: www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED1000/h05/undervisningsmateriale/ ESimonsen4.rtf [Lesedato 15.11.2008] Simsø, Robert og Ødegård, Rolf Jarle: ”Spilte med smerter – Rekdal stemplet spillerne som eveneveike – før Steffen-showet”. I: VG 25.04.2005.