sortland posters - school project

Kjempenhøy SortlandAMK Eiendom as

Planforslag

A40-3 3D Skisse

Dato: 22.07.11

LAA340: BLUE AND GREEN STRUCTURES IN URBAN AREAS / SORTLAND, VESTERÅLEN / GROUP 2: THE NATURAL FOUNDATIONS

12

local climate conditions

SUN & WIND CONDITIONS, W

ATER LEVELS

Midnattssol: 23. m

ai til 20. juli

Mørketid: 3. desem

ber til 9. januar

Soltimer i de andre m

ånedene:

februar: 5,5 - 9,5 timer

mars: 9 - 13 tim

er

april: 14 - 18 timer

august: 20 - 15 timer

september: 15 - 11 tim

er

oktober: 11 - 6 timer

november: 6,5 - 11,5 tim

er

Solhøyde (høyeste punkt mellom

12:00 og 13:00)

april: 26 °- 36 °

juli: 44,4 °- 39 °

oktober: 18 °- 7 °

desember: 0 °- 0,9 °

Kilde: ww

w.timeanddate.no/astronom

i/sol-maane/norge/sortland

Wind: The dom

inant wind direction in sum

mer is from

the North and in the w

inter from the South/

South-East. Kilde: ww

w.eklima.no

Herdighetssone: 5-7

12.09.12 21:08

BATCH_O

RDER.PO

RTLET_UTIL.Dow

nload_Image_BLob 600 ×

400 bildepunkter

Side 1 av 1

http://sharki.oslo.dnmi.no/pls/portal/BATCH

_ORD

ER.PORTLET_UTIL.D

ownload_Im

age_BLob?p_BatchId=467403&p_IntervalId=

832329&p_Index=1

Nivåskisse for Sortland

Landheving er 2,9 mm

pr år. Nivå er henta frå AN

DEN

ES og justert med faktor 1,01.

-100

-50

0

50

100

150

200

250

300

350

400cm

353H

øyvann med 1000 års gjentaksintervall

347H


339H


333H


326H


317H


309H


301H


257H

øyeste astronomiske tidevann (H

AT)

220M

iddel spring høyvann

197M

iddel høyvann

175M

iddel nipp høyvann

136N

ormalnull 1954 (N

N1954)

130M

iddelvann (MSL)

86M

iddel nipp lavvann

63M

iddel lavvann

40M

iddel spring lavvann

0Laveste astronom

iske tidevann (LAT)

0Sjøkartnull

-30Lavvann m

ed 5 års gjentaksintervall

-38Lavvann m


-44Lavvann m


-52Lavvann m


-58Lavvann m


-64Lavvann m


-70Lavvann m


-76Lavvann m


Mandag 24. septem

ber 2012

VENSTRE: FIG. 16 - VINDROSE, SORTLAND. http://www.eklima.no

OVER: FIG. 17 - NIVÅSKISSE FOR TIDEVANN I SORTLAND. STATENS KARTVERK, http://ww

w.sevannhoyde.no

biodiversityLOCAL ANIMALS AND PLANTS

Elg: I 1990 var det ikke gitt fellingstillatelse for elg. I 2012 har det blitt gitt

fellingstillatelse for 75 elg. Majoriteten av elgbestanden finnes på H

innøya, men det

har blitt en støre bestand av elg på Langøya de seinere årene.

Rådyr: Innvandring av rådyr til Langøya fra fastlandet gjør at det er en m

indre

bestand av rådyr, men antallet er varierende. R

ådyr og elg blir ofte observert i

sentrumsom

rådene, særlig i private hager.

Rovdyr: D

et finnes ikke store rovdyr på Langøya, men på H

innøya er det observert

gaupe. Rev og røyskatt finnes på Langøya, m

en er ikke til sjenanse for bønder og

bolig/sentrumsom

rådene.

Fugl: Det finnes 5-6 hekkende par av kongeørn. D

isse tar lam om

våren, men det

er ikke tilknyttet store erstatningskrav for tapet av dyr. Et av parene hekker svært

nært sentrum

sområdet. O

mrådet er hem

meligholdt, m

en komm

unen holder oppsyn

og har retningslinjer i forhold til disse. Det er i tillegg en bestand av havørn (disse er

åtselsetere og anses dermed ikke som

et problem for landbruket).

Hønsehauk: Bestanden på 15 par skaper utfordringer for skogbruket i plantefeltene

av sitkagran og vanlig gran. Hønsehauken hekker i skogen og dersom

et reir blir

funnet er det en sikringssone på 200m rundt reiret.

Jaktfalk: Truet art. Finnes noen få hekkende par i Sortland komm

une, men ikke ved

senter av komm

unen.

Kortnebbgås: Jordbruksom

rådet nord for Sortlands sentrum er et rastom

råde

for Kortnebbgåsen på sin ferd til Svalbard. Bestanden er økende, men i 1998 var

det registrert 6000-7000 gjess. Et samarbeid m

ellom kom

munen og lokale bønder

(bevilgninger) har gjort at Kornebbgåsen er ikke lengre sett på som et skadedyr.

Fisk: Innlandsfisk: På Langøya er det dårlig m

ed ferskvannsfisk som resultat av overfiske.

Det er m

ulig å fange små ørret. D

et er større bestander av ferskvannsfisk på

Hinnøya hvor det er m

indre press fra beboende. Sjøørret gyter i Selneselva, men

det er mindre sjøørret i elven enn før. Årsaken til dette er m

indre vannføring etter

oppdemm

ingen av elven oppe ved Storvatnet, Ånstadblåheia vest for Sortland

sentrum.

1:5000

Planlagt havnePromenade

eksisterende havnePromenade

E v E n R E i n s f E lt K R o g h 2 0 1 2laa 340

havnePromenadendagen s t i l s t a n d og a k t u e l l e p l a n e r

v i n d r o s e

“Sortland har vokst seg stor, både utover og bortover. Kvartaler har blitt fylt ut i sjøen, og strandlinja har blitt forskjøvet med et par hundre meter, slik at Strandgata i dag fremstår som en

innlandsvei. Vekk er alle hukene som før kunne innby til spennende oppdagelser, flott natur og lune møteplasser. Borte er nærheten til vannet. Sortlandsbekken er lagt i rør. Den blå byen ved sundet har ironisk nok blitt byen med vannskrekk. Vi sortlendinger har verdens fineste sund rett utenfor kaikanten. Vi må ta det i bruk,

leke med det, kjæle med det, flørte, inkludere og invitere det med. Stryker vi det med bølgene, tror jeg det vil smile stort tilbake.”

Sitat: Sverre Bjørstad Graff

Frydenlund Strand: Nye boliger/næring, kontor, småbåthavn og “signalbygg”. Prom-enaden er her samlet som en bred trasé på sørsiden av bolig-byggene. Dette mulig-gjør en velfungerende promenade, der det private og det offen-tlige er tydelig adskilt.

Torget: Torget er en sentral møteplass i Sortland. Bryggeanleg-get er en viktig del av havnepromenaden. Steintrappa er eneste stedet i sentrum hvor man kan få nærkontakt med vannet. Opphold begrenses av lokalk-lima.

Boliger ved torget: Fasaden mot sentrum fremstår som lite levende og innbydende. Promenaden oppleves som ganske så privat.Variasjon i materialer gir lite inntrykk av en helhetlig utforming.

Kulturfabrikken: Sortlands nye kultu-rarena blir en viktig møteplass for Sort-land. Bryggeanlegget blir en naturlig del av havnepromenaden, og utformingen bør gjenspeile de kulturelle verdiene som legges til grunn for kulturfabrik-ken.

Mellom havn og bru: Området preges av store utendørs la-gerplasser og parkering av lastebiler. Utsikten er god og brua danner et sentralt motiv med den omkringliggende majestetiske naturen. Stedets kvaliteter gir gode forutsetninger for en attraktiv havne-promenade her.

Blåbrygga: Potensiale for flere serveringst-eder langs brygga er stort, og skjerming mot vind er helt nød-vendig for få til dette. Fravær av belysning be-grenser vinterbruken av området.

Hurtigruta: Her ankommer turister Sortland. Som havne-promenade er kaia utilgjengelig for offen-tlig ferdsel pga sikker-hetsmessige grunner i forhold til lasting og lossing av båten.

Sortland havn: Sortland havn er en moderne trafikk, fiskeri, stykkgods og industrihavn som er regionalt viktig. Som havnepromenade er kaia utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner.

Sortlandsbrua:Fylling under brua lager en odde ut i sundet. Området står i dag tomt og består av planerte fyllmasser. Området kan være en potensiell møteplass langs havneprom-enaden med kvaliteter knyttet til Sortlands-brua og nærheten til sundet.

Kystvakta: I forlen-gelsen av havneområ-det ligger kystvaktas anlegg. Dette er et militært anlegg, og som havnepromenade er kaia derfor utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner.

Plasskrevende næring: De ulike bedriftene bruker om-rådet som lagringsplass. Det er anlagt vei langs vannet. Mange av disse plassene har meget gode forhold med tanke på utsikt, sol og nærhet til sundet.

Selneselvas utløp: Området ved Selne-selvas utløp fremstår som uberørt kystlinje. Fri sikt og nærhet til sundet er åpenbare kvaliteter ved stedet. Mangel på tilgang og tilrettelegging gjør området utilgjengelig for offentligheten.

Opparbeidet prom-enade: Her er det fast dekke, benker, beplantning, belysning og tydelig offentlighet. Men mangel på ved-likehold, nærkontakt med vannet og lune oppholdsområder kan være årsaker til at den ikke fungerer optimalt.

Sørhavna: Boliger er plassert rett ved van-net i tilknytning til en småbåthavn. Tilrettel-egging av havneprom-enade her vil kreve omfattende tiltak for å skille offentlig og privat sone på en god måte.

Plasskrevende næring: De ulike bedriftene bruker fyl-lingen ut i sundet som lagringsplass. Mange av disse plassene har meget gode forhold med tanke på utsikt, sol og nærhet til sun-det. Det er ingen grunn til at disse områdene ikke kan tilrettelegges for fri ferdsel.

Problemstilling: Hvordan kan havnepromenaden utformes med hensikt å styrke Sortlands forhold til sundet?

Plasskrevende næring: De ulike bedriftene bruker fyl-lingen ut i sundet som lagringsplass. Mange av disse plassene har meget gode forhold med tanke på utsikt, sol og nærhet til sun-det. Det er ingen grunn til at disse områdene ikke kan tilrettelegges for fri ferdsel.

Prestelva: Området ved Prestelvas utløp fremstår som uberørt kystlinje. Fri sikt og nærhet til sundet er åpenbare kvaliteter ved stedet. Mangel på tilgang og tilretteleg-ging gjør området utilgjengelig for offent-ligheten.

Naksteinøra: Aktuelt transformasjonsom-råde vurderes regulert til bolig/næring. Enkelte segmenter fremstår som “uberørt” fjære. Gode muligheter for å sikre kvalitativ til-rettelegging av havne-promenaden gjennom regulering av området.

Kjempenhøy: Nytt boligprosjekt der havnepromenaden er planlagt å gå på innsiden, og langs nordsiden av blok-kene. Den vil antagelig oppleves som privat og langs nordsiden av blokkene få ekstremt dårlige solforhold.

Sjøparken: Nytt boligprosjekt med fire leilighetskomplekser. Slik promenaden er planlagt vil den an-tagelig resultere i en gangvei som oppleves som privat atkomst til boligene.

deksel av sink eller tilsvarende

tverrsnitt av stolpe med integrert lysarmatur

LEDflex eller tilsvarende

strømtilførsel i midten av stolpe

nordlysets o r t l a n d s a n s i k t m o t s u n d e t

Belysning“Nordlyset” i form av et belysningsanlegg kan

være med på å skape helhet og tydeliggjøre havnepromenadens trasé. Slyngende stolper

i varierende høyde med integrert lysarmatur viser vei, samtidig som de er med på å

definere promenadens uttrykk. Både effekten av belysningen og anleggets dagidentitet gir assosiasjoner til det slyngende nordlyset. Et

helhetlig belysningsanlegg åpner for bruk vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse

av sundet i mørketiden.

For å skape variasjon kan stolpene ha ulik avstand, ulik tykkelse, variere i materiale og farge. Her er

det også muligheter for å referere til Blåbyens fargepalett.

Med dagens teknologi kan man styre og programmere lysanlegg digitalt. På den måten

kan anlegget gi funksjonelt lys, og samtidig brukes som effektbelysning ved spesielle anledninger.

Refleksjon i sundet vil gi en fin effekt sett fra båt. Dette kan ha attraksjonsverdi for bl.a. turister

som kommer med hurtigruta.=

+


Helhetlig formkonsept: En bølgende, lysende blå tråd, med visuelle referanser til nordlyset skaper en helhetlig havnepromenade, samtidig som den er med på å definere nye møterom og funkjoner. “Nordlyset” styrker Sortlands forhold til sjøen ved å tilrettelegge for fysisk kontakt med vannet, og ved å legge til rette for aktiviteter som er knyttet til de ulike funkjonene langs havneområdet. På denne måten blir ulike aktiviteter dratt ned og ut mot sundet.

Langs promenaden vil “Nordlyset” ta mange ulike former, fra enkel oppmerking av trasé, til mer avanserte former med fokus på flerfunksjonalitet. Referansen til nordlyset og Blåbyen vil være gjennomgående elementer som kan være med å styrke Sortlands identitet. “Nordlyset” vil gi promenaden et gjennomgående formspråk som kan tydeliggjøre offentlig tilgang der det er tvil om dette.

“Nordlyset” vil fremheve og tilrettelegge for opplevelsen av Sortlands kvaliteter og tilbud, samt sikre at sosiale og rekreative verider blir ivaretatt i et voksende Sortland.

“Nordlyset” vil blandt annet ta form i nytt belysningsanlegg, men også vise seg i andre former, ofte som en flerfunksjonell konstruksjon. “Nordlyset” er ikke tenkt som en gjennomgående struktur fra elv til elv, men heller at den opptrer der det er hensiktsmessig og der det er behov for tydeliggjøring av havnepromenaden.

Refleksjon fra belysningen i sundet

Ved å utnytte fyllmassene i disse områdene kan man anlegge gangsti ved vannkanten som del av havnepromenaden. En slyngende sti med belysning gir visuelle referanser til nordlyset, og bidrar til et helhetlig formspråk. Belysningen åpner for bruk vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse av sundet i mørketiden.

Tidevannsforskjellen kan utnyttes i utformingen til å skape en variert promenade som skifter karakter ved høyvann og lavvann. De grove massene kan formes slik at det ved høyvann tillates at vannet trenger gjennom grunnen og fyller området mellom gangsti og fastland. På denne måten vil gangstien ved høyvann oppleves som frigjort fra fastland, mens ved lavvann vil den være en del av fjæra.

Plan, snitt og illustrasjon over viser hvordan dette prinsippielt kan løses. Utformingen gir en variert og stadig skiftende promenade som setter fokus på tidevannet, og kan være med på å skape undring og begeistring. I tillegg vil man få gode muligheter for nærkontakt med vannet for de som ønsker dette. På denne måten vil man styrke Sortlands forhold til sundet.

n æ r i n g s o m r å d e r p å u t f y l l i n gla

vvan

nhØyv

ann

S e n t r u m s n æ r e b o l i g o m r å d e r

For å tydeliggjøre promenaden i de sentrumsnære boligområdene, kan slyngende stolper vise traséens vei. Promenadens uttrykk brukes

her som oppmerking, og på den måten kan man motvirke den private opplevelsen der traséen går tett på boligblokkene. Mange av

boligprosjektene som er planlagt har traséen gjennom bebyggelsen, og her er det overgangene som er de viktigste områdene å tydeliggjøre.

Konstruksjonen kan tas i bruk på flere måter, f. eks. som en lekeskulptur eller sitteelement der de bredere stolpene tillater dette.

Belysning kan integreres om man tar hensyn til lek og annet bruk når man planlegger armaturene, og sørger for at disse er konstruert

deretter.

Andre tiltak for å hindre at promenaden kommer i konflikt med boligenes private soner i fremtiden, kan være å utvide regulert bredde

fra de 3 meterne som er kravet i dag. Spesielt ut mot vannet der promenaden går langs bebyggelse. Her bør man definere en privat, og

en offentlig sone.

Vekst og utvidelse av Sortland sentrum gir grunnlag for å regulere service/næring i første etasje i nye boligprosjekter. På denne måten

kan fasadene aktiviseres, og konflikten med private soner vil ikke være tilstede. Denne aktiviseringen av fasadene kan bidra til en variert og

levende havnepromenade med sosiale, rekreative og urbane kvaliteter.

1:10000

nordlysets trasé


1:1000

1:1000

I sentrum er det rom for utforming som setter fokus på kontakten med vannet. Det er her det er mest aktivitet, og det er her man bør skape en attraktiv sjøfront med en innholdsrik og variert havnepromenade. Illustrasjonen til høyre viser et mulig scenario der sentrum er utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet. scenario: sentrum utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet

Nedsunken gangbruFor å skape nærkontakt med vannet på en annerledes måte, kan promenaden strekke seg ut i vannet som en gangbru. Ved å la konstruksjonen flyte kan gulvet i brua være på et lavere nivå enn vannflaten. På denne måten vil man oppleve det som om man går i vannet.

Om gangbrua utformes etter prinsippene for universell utforming, kan man tilby en opplevelse av nærhet til sjøen for mennesker med begrenset fremkomlighet og mennesker med andre begrensninger. Opplevelsen av vannkanten på denne måten kan vekke begeistring og undring hos unge og gamle.

Som en avansert flytebrygge holdes konstruksjonen oppe av flyteelementer. Illustrasjonen over viser en mulig løsning der formspråket knytter seg til promenadens øvrige uttrykk, med integrert belysning og vindskjerm. Innslaget kan bidra til en variert havnepromenade, og styrke Sortlands forhold til sundet.

nærkontakt med sundet i nedsunken gangbru

Benken er en viktig sosialarena i byrummet

s e n t r u m

1:10000

nordlysets trasé

Undervannskikkert gir nærkontakt med sundet på en unik måte

Benker langs promenaden er et viktig innslag om man skal tilrettelegge for opphold og sosiale opplevelser. En slyngende benk gjør at folk kan velge om de vil sitte sammen med andre (inne i buene), eller for seg selv (ytterst i buene). Lokalklima langs havnepromenaden er av slik natur at all tilrettelegging for opphold må innebære skjerming av vinden. Illustrasjonen over viser et forslag til utforming av benk med integrert vindskjerm av plexiglass mellom stolpene. Den buede formen, samt mulighetene for å sitte på begge sider av vindskjermen sikrer lune sitteplasser uansett vindretning.

UndervannskikkertNoen utvalgte stolper kan fungere som undervannskikkerter.

Som et omvendt periskop vil man kunne se hva som rører seg i vannet under brygga. Utformingen er tilsynelatende lik de øvrige stolpene slik at oppdagelsen av denne funksjonen

kan bli et overraskelsesmoment.

Det krystallklare vannet i sundet vil gi god sikt, og hvis man konstruerer “kikkerten” slik at den kan vris rundt, får man

mulighet til å selv velge hvor man vil se. Dette kan muligens også være aktuelt å bruke i undervisningssammenheng.

På denne måten kan man styrke Sortlands forhold til sundet ved å skape nysgjerrighet og begeistring blandt unge og

gamle.

Detalj av undervannskikkert


Havnepromenaden langs kulturfabrikken bør utformes basert på de kulturelle verdiene som den nye kulturarenaen i Sortland legger til grunn. Det mest radikale resultatet vil kanskje være om havnepromenaden tok form i en utscene, der opplevelsen av kulturelle innslag kan knyttes sammen med nærheten til sundet. En scene i vannet med Sortlands natur som unikt bakteppe vil kunne gi opplevelser som styrker folks relasjon til sundet. Illustrasjonen over viser et mulig scenario der scenen er en forlengelse av den slyngende havnepromenaden.

scene langs havnepromenaden knytter kulturelle og sosiale opplevelser med nærheten til sundet

Strekningen der havna ikke er tilgjengelig for offentligheten trenger noe som informerer om promenadens videre trasé.

Her kan det være aktuelt å bruke skilt som viser vei. Skiltene kan informere om havnepromenaden og dens innhold, men

også fungere som oppslagstavle der man f. eks. kan finne informasjon om aktuelle kulturelle arrangementer.

Skiltene kan utformes slik at det visuelle uttrykket kommuniserer en sammenheng med havnepromenadens

formspråk. I illustrasjonen over er skiltet buet og i lista på toppen er det felt inn en stripe med LED-lys. Skiltet blir

vasket av lyset fra toppen og ned på begge sider. På denne måten kan skiltet oppleves som en lysskulptur fra avstand,

men samtidig ha en informativ funksjon på nært hold.

Skiltet kan også brukes i andre områder langs havnepromenaden der det er behov.

skilting langs traséen der havneområdet er utilgjengelig

tverrsnitt av skilt med integrert belysning

topplist

LEDflex skjult inne i topplist

skilt med info om havnepromenaden

U t i l g j e n g e l i g h a v n e f r o n tK u l t u r f a b r i k k e n

1:10000

nordlysets trasé


Området under Sortlandsbrua har unike kvaliteter, og kan utvikles til en møteplass der brua og nærheten til sundet er naturlige fokuspunkter. En samlingsplass med rom for større folkemengder kan være aktuelt i forbindelse med ulike arrangementer og markeringer.

Møteplass under Sortlandsbrua med nærhet til sundet

Her kan det f. eks legges til rette for bålplass, noe som gjør at området kan brukes vinterstid også. Vindforholdene på stedet gjør at områder for lengre opphold må skjermes. Illustrasjonen over viser et mulig scenario der plassen er tilrettelagt med bålplass og vindskjerm.

Om prosjektet der brua lyssettes blir realisert, vil dette gi området et innslag som kan berike havnepromenaden i den lange mørketida. Sortlandsbrua kan på denne måten styrkes som identitetskapende element. Den nye møteplassen vil bidra til å styrke Sortlands forhold til sundet.

Områdene ved utløpet til Selneselva og Prestelva har unike kvaliteter som kan berike havnepromenadens variasjon. Om Sortlands vekst fortsetter vil den “uberørte” fjæra i fremtiden muligens bli vurdert som aktuelt utbyggingsområde. Om man vil bevare disse unike områdene er det viktig å sikre disse gjennom regulering. Slike områder vil ha store rekreative verdier i en urban setting.

opphøyet gangvei vekselvis ute i vannet og inne på fjæra

For å gjøre disse områdene mer tilgjengelig, kan en opphøyet gangvei, vekselvis ute i vannet og langs fjæra, gi folk en opplevelse av disse unike kvalitetene. Illustrasjonen over viser en mulig løsning der stolpene fungerer som rekkverk og belysning. Formspråket kan knyttes til resten av promenaden, og belysningen vil legge til rette for bruk under den lange mørketiden.

Om Prestelva i sør og Selneselva i nord utvikles til blågrønne korridorer fra marka og helt ned til sundet, kan man få til en sammenhengende runde fra havnepromenaden, opp Selneselva, langs lysløypa i marka og ned Prestelva til havnepromenaden igjen. Dette grepet kan bidra til å skape en attraktivt by der sosiale og rekreative verdier blir ivaretatt.

S o r t l a n d s b r u a U b e r ø r t f j æ r e

1:10000

nordlysets trasé


sortland posters - school project

Design