UNDER ANGREP

I COLOMBIA

UTDANNING

UNGDOM ER NØKKELEN

Over 50 år med intern konflikt har satt dype spor og fremmet en sterk voldskultur i samfunnet i

Colombia. Ungdom opplever konflikten på nært hold og vokser opp med vold som en naturlig del av

hverdagen. Mange unge har et sterkt ønske om å bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning.

Gjennom programmet «Utdanning under angrep» skal vi bidra til å sikre ungdom tilgang til god

utdanning og muligheten til å delta i beslutningsprosesser på skolene sine og i lokalsamfunnet. Ungdom

skal ha muligheten til å organisere seg og til å ytre seg fritt. De skal kunne påvirke hva de skal lære i

skolen og de skal ta del i politiske beslutninger i sine lokalsamfunn. Ungdom skal oppleve skolen og

lokalsamfunnet sitt som trygge steder å være. De skal ikke bli rekruttert til militæret, gerilja- eller andre

væpnede grupper ved tvang, og de skal ikke føle seg truet. Ungdom som opplever overgrep og vold skal

ha tilgang til rettshjelp. Ungdom bidrar på en viktig måte til å byggt fredelig samfunn i Colombia hvor

det er godt å leve.

OM SAIH OG VÅRE PARTNERE

SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen

solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi jobber med

utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning.

SAIH støtter 42 organisasjoner i 7 land i Latin-Amerika og

Sørlige Afrika som arbeider med utdanning og

rettighetsbasert opplæring for ungdom. SAIH ble

opprettet i 1961 som en del av norske studenter og

akademikere sitt anti-apartheidengasjement. I dag har vi

lokallag med studenter på universiteter og høgskoler over

hele landet. Lokallagene arrangerer debatter, seminarer

og kampanjer. SAIH har ikke personlig medlemskap, men

har lokallag, studentdemokratier, universitetsstyrer og

student- og akademikerorganisasjoner som

medlemsorganisasjoner.

SAIH er en studentdrevet organisasjon. Leder og to nestledere velges blant studenter av årsmøtet, og

disse tre arbeider fulltid og utgjør ledelsen på SAIHs kontor i Oslo. Styret består av en stor overvekt av

studenter. SAIH mener det er viktig at ungdom har tydelige stemmer i de organisasjonene vi

samarbeider med i bistandsarbeidet. Dette gjelder også vårt arbeid i Colombia.

VÅR ERFARING MED

KAMPANJEARBEID

Det er viktig for SAIH at vårt informasjons-, påvirknings- og bistandsarbeid

utgjør en helhet. Partnerorganisasjonenes innspill, ideer og behov skal ikke

bare være med på å utforme vårt bistandsarbeid, men også hvordan vi

kommuniserer komplekse politiske virkeligheter fra Latin Amerika og

Afrika her hjemme.

VÅRE KAMPANJER OG INFORARBEID

Vi har de siste årene hatt suksess med våre årlige kampanjer som har gitt både medieoppmerksomhet

og politisk gjennomslag. Kampanjene Beware They are Educated (2011) og Carl Ivars (2012) førte til

opprettelsen av Students at Risk-ordningen i Norge. Den gir studenter som har blitt utvist fra sine

universiteter på grunn av politisk aktivitet muligheten til å fullføre sine studier i Norge. We Dream Big-

kampanjen (2014) førte til at Oljefondet skal lage et forventningsdokument om at menneskerettigheter,

inkludert urfolks rettigheter, skal tas hensyn til i fondets aktive eierskap. Vi har også blitt en synlig

aktør i debatten om bistandskommunikasjon både i Norge og internasjonalt med videoene Africa for

Norway og Lets save Africa-gone wrong, samt prisutdelingen Radiator awards.

RESSURSSTERKE LOKALLAG

Nøkkel til suksess ligger i vår evne til å tenke nytt og kreativt, som i stor grad kan forklares med

studentenes medvirkning og styring av organisasjonen. Vi har per i dag 11 lokallag ved universiteter og

læresteder over hele landet (Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ås, Hedmark, Lillehammer, Trondheim,

Bodø, Tromsø, og to i Oslo). Her er det aktivister som har erfaring med kampanjearbeid og som kan

være viktige ressurser i en OD-kampanje. Mange frivillige er involvert i det daglige arbeidet på kontoret.

Dette er organisert gjennom blant annet et arbeidsutvalg, kampanjeutvalg og informasjonskomiteen.

SAIHs årlige kampanjeuke er lagt til våren, og dette gjør at vi vil ha god kapasitet på høsten til å

gjennomføre i Internasjonal Uke dersom vi får OD 2016.

VERDIGRUNNLAG OG MERVERDI

Det er viktig for SAIH at vi deler et felles verdigrunnlag med våre partnerorganisasjoner. SAIH ser

utdanning som et viktig middel for å oppnå frigjøring og støtter tiltak som mobiliserer unge mennesker

til å ta samfunnsansvar og realisere sine rettigheter ved politisk deltakelse. Disse tankene er inspirert av

den brasilianske pedagogen Paulo Freires teorier om frigjørende pedagogikk. Her ser man på

undervisning som en dialog hvor målet er å gjøre passive og undertrykte mennesker selvsikre, kritiske

og aktive. Muligheten til reell deltakelse for unge mennesker er en rettighet.i For å kunne utøve denne

rettigheten må ungdom ha informasjon og kunnskap, tilgang til arenaer der beslutninger fattes og

mulighet til reell medbestemmelse. Interkulturalitet og kjønn er viktige aspekter for SAIH,ii og helt

sentralt i det flerkulturelle Colombia.

UNGDOMSMEDVIRKNING

Blant organisasjonene som inngår i programmet i Colombia er noen ungdomsorganisasjoner (ANDES,

ACEU), noen har egne ungdomsorganisasjoner som er involvert i arbeidet (CRIC, PCN, ACIN), og de

resterende involverer på ulike måter ungdom i utforming og gjennomføring av prosjektene. Vår dialog

med ungdommen er viktig i organisasjoner som ikke er drevet av ungdom.

LIKE RETTIGHETER FOR ALLE

SAIH deler ODs grunnprinsipper om ikke-diskriminering og like rettigheter for alle. Dette er tydelig

nedfelt i SAIHs solidaritetsstrategi, som er vår strategi for utviklingssamarbeidet for perioden 2012-

2017. Jenter er en viktig målgruppe, og vi ser det som viktig å arbeide for jenters rett til utdanning. I

prosjektene er jenter og gutter involvert i like stor grad. Urfolk og afroetterkommere er særlig

marginaliserte grupper, de har blant annet lavere utdanning enn resten av befolkningen. Vi prioriterer

spesielt urfolk og afroetterkommere i SAIHs arbeid i Latin-Amerika, og det gjelder også dette

programmet. Inkludering av funksjonshemmede og skeive ungdommer krever praktiske og fordomsfrie

løsninger. Vi har sammen med partnere gjort oss nyttige erfaringer som vi tar med oss inn i dialogen

med nye partnere i oppstart og videreutvikling av programsamarbeidet for å sikre like rettigheter for

alle.

GJENSIDIGE PARTNERSKAP OG

ERFARINGSUTVEKSLING

Gjennom vårt informasjons- og påvirkningsarbeid kan vi bidra til å sette saker som er viktige for våre

partnere, på den politiske dagsorden i Norge. Partnere kan samtidig spille en viktig rolle i SAIHs

kampanjearbeid. For eksempel besøkte PCN fra Colombia Norge under kampanjeuka i 2014 og bidro

gjennom å fortelle om sine erfaringer.

SAIHs ROLLE

SAIH skaffer finansiering til partnerorganisasjonenes arbeid, bidrar til faglig kvalitetssikring og er en

sparringspartner i prosjektutvikling og -gjennomføring. Vi har ansvar for å legge til rette for en god

programforvaltning og for å rapportere samlet til OD. Overfor partnerorganisasjonene bidrar vi med et

internasjonalt nettverk av organisasjoner som driver lignende arbeid. Vi vil legge til rette for samarbeid

mellom de ulike organisasjonene i programmet og bidra til utveksling av metoder på tvers, slik at de

kan støtte hverandre der det er hensiktsmessig.

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE

I programmet «Utdanning under angrep» har vi invitert både nåværende og nye partnere til å være

med. Alle organisasjonene er viktige samfunnsaktører i Colombia og deler vår visjon om at all ungdom

har tilgang til god utdanning som gjør dem i stand til å skape en mer rettferdig verden. Noen arbeider

innenfor det formelle skolesystemet, mens andre driver med opplæring utenfor det formelle

skolesystemet der skolen ikke gir en god og helhetlig opplæring. Alle organisasjonene samarbeider på

ulike måter med de nasjonale og lokale myndighetene og det formelle skolesystemet, og flere driver

også påvirkningsarbeid overfor disse.

Urfolksorganisasjonene CRIC og ACIN utgjør egne myndighetsstrukturer i sine områder i delstaten

Cauca, slik de har rett til ifølge nasjonalt og internasjonalt lovverk for urfolks rettigheteriii. PCN har en

lignende politisk struktur fordi afrocolombianerne har anerkjente rettigheter som ligner de urfolk har,

gjennom colombiansk lov.

SAIH samarbeider allerede med elevorganisasjonen ANDES, studentorganisasjonen ACEU,

urfolksorganisasjonen CRIC og organisasjonen for afrocolombianere PCN. I tillegg har vi invitert med

urfolksorganisasjonen ACIN og sivilsamfunnsorganisasjonene Campaña Colombiana por el Derecho a

la Educacion, Taller Abierto, COALICO, Corporacion la Otra Escuela og NOMADESC. De nye

partnerorganisasjonene er identifisert gjennom vårt nettverk som består av nåværende partnere og

andre organisasjoner vi har en relasjon til. Vi har valgt å ha et hovedfokus på regionene Cauca og Valle

del Cauca fordi dette er områder hvor vi allerede arbeider, og hvor den lange, væpnede konflikten har

satt tydelige spor slik at det er stort behov for støtte.

OD-programmet i Colombia er planlagt i samarbeid med organisasjonene. De ble invitert til å sende

forslag innenfor den tematiske rammen definert av SAIH. Slik er organisasjonenes arbeidsform og

erfaringer med på å forme programmet, og å sikre at behovene defineres hos målgruppen og i medlems-

og grasrotorganisasjonene.

Gruppen av partnerorganisasjoner representerer en stor grad av mangfold. Noen organisasjoner er

medlemsorganisasjoner og representative grasrotorganisasjoner, andre er interesse- og

sivilsamfunnsorganisasjoner. Noen arbeider mer med politisk påvirkning, forskning eller

dokumentasjonsarbeid. Noen er spesielt gode på innovative metoder som de kan dele med andre. Vi vil

legge til rette for at organisasjonene samarbeider på tvers der dette er naturlig, og at de utfyller

hverandre og tar ulike roller slik at de bidrar til å nå felles mål for arbeidet i Colombia. Mange av

partnerne kjenner hverandre allerede og har erfaringer med tidligere samarbeid.

ANDES, Asociación Nacional de Estudiantes

Secundarias. Elevorganisasjon.

ACEU, Asociación Colombiana de Estudiantes

Universitarios. En av de største

studentorganisasjonene i Colombia. Vårt samarbeid

går tilbake til 2005. Mottok Studentenes Fredspris

under ISFIT det året.

CRIC, Consejo Regional Indígena del Cauca.

Urfolksorganisasjon i Cauca-regionen.

PCN, Proceso de Comunidades Negras.

Organisasjon av afrocolombianere som har Cauca og

Valle del Cauca som deler av sitt nedslagsfelt.

ACIN, Asociacion de Cabildos Indígenas del Norte

de Cauca. Urfolksorganisasjon i den nordlige delen

av Cauca-regionen.

Campaña Colombiana por el Derecho a la

Educación (CCDE). Paraplyorganisasjon.

Arbeider for kvalitet i utdanningen og utgjør den

colombianske delen av det internasjonale nettverket

Global Campaign for Education.

Taller Abierto. NGO med base i Cali.

COALICO, Coalicion Contra la Vinculación de

Niños, Niñas y Jovenes al Conflicto Armado en

Colombia. Sammenslutning av åtte organisasjoner

som arbeider for at barn og unge ikke skal ta del i

den væpnede konflikten i Colombia.

Corporacion la Otra Escuela. NGO med base i

Bogota. Organisasjonen bruker «de undertryktes

teater» som metode i sitt arbeid.

NOMADESC, Asociación para la Investigación y la

Acción Social. NGO med base i Cali.

VÅRT PROGRAM SAIH har spurt ungdomsorganisasjoner og organisasjoner som jobber med ungdom i Colombia om

hvordan vi kan bidra til en positiv endring, og de svarer:

«Skoler og lokalsamfunn må være

trygge steder å være».

«Ungdom er hovedpersoner i sin egen

framtid og er viktige endringsaktører».

«Ungdom trenger å lære om

konfliktløsning og politisk deltakelse».

«Vi må bidra til å oppnå rettferdighet

og arbeide mot brudd på

menneskerettighetene».

Vårt mål: Ungdom har tilgang til

god utdanning og

deltar i beslutningsprosesser

i skoler og lokalsamfunn.

FORVENTET RESULTAT

Undervisningsmetoder og pensum som fremmer ungdoms deltakelse er utviklet og

implementert.

Elever har metoder for konfliktløsning og bruker disse på skolen og i sine lokalsamfunn.

Ungdom og elevråd mobiliserer ungdommer til å engasjere seg mot vold og militær rekruttering.

Færre ungdom rekrutteres ulovlig til militærtjeneste.

Det har blitt tilrettelagt for tilbakevendte, unge soldater på deres skoler og i deres lokalsamfunn.

Skoler og lokalmiljøer er voldsfrie.

Ungdomsorganisasjoner er styrket.

Lokale politikere og ledere utfordres av ungdom.

Vold og menneskerettighetsbrudd mot elever og lærere er dokumentert og følges opp rettslig.

AKTIVITETER Opplæring av lærere og ungdommer.

Samarbeid med- og kursing av foreldre.

Utvikling av studieretninger, pedagogikk, pensum og metoder.

Produksjon av materiell, videoer og lærerbøker.

Data om menneskerettighetsbrudd samles, verifiseres og analyseres og det produseres

rapporter.

Ungdom og elever får opplæring og undervisning som er tilpasset en flerkulturell kontekst, i

tråd med identitet, språk og kultur.

Organisasjonspolitisk skolering av ungdom.

Ungdom deltar i regionale og nasjonale møter og fora.

Ungdom påvirker lokale politikere, valgte ledere og lokale planer.

OVER 5 ÅR SKAL VI NÅ UT TIL OVER 10 000

UNGDOM

1 000

VOKSNE

Programmet går over 5 år, fra 2017 til 2021.

10.000 ungdommer vil være direkte involvert i

aktivitetene i programmet. Av disse er over 90%

i aldersgruppen 13-19 år. Halvparten av disse er

jenter og halvparten gutter. Minst 3.000 vil ha

urfolksbakgrunn og minst 3.000 vil være

afrocolombianere. I tillegg omfatter aktivitetene minst

1 000 voksne, her foreldre og lærere.

Antall personer som indirekte berøres av

programmet vil være mye større, fordi

programmet vil bidra til å endre pensum,

kommunale planer, skoleplaner og ulike

strukturer som vil påvirke mange flere enn de

som deltar direkte.

BAKGRUNN

FREDSFORHANDLINGER

Fredsforhandlingene mellom FARC-EP (landets største geriljabevegelse) og colombianske myndigheter

har aldri nådd så langt som nå. Forhandlinger med ELN (den andre store geriljaen) er i ferd med å

starte opp. Likevel fortsetter lokalbefolkningen å lide av krigshandlinger på bakken. Fredsavtaler er

bare første skritt på veien i en lang prosess mot et samfunn fritt for militarisering, vold, undertrykkelse

og sosial ulikhet. Norge spiller en sentral rolle i fredsforhandlingene og har et ansvar for å følge opp og

støtte sivilsamfunnet i Colombia, også etter at avtalen signeres.

VÆPNEDE GRUPPER OG INTERNT FORDREVNE

Geriljabevegelser, paramilitære grupper og militæret står alle bak alvorlige menneskerettighetsbrudd

mot sivilbefolkningen. Colombia er det landet i verden med flest internt fordrevne. I følge UNHCR er nå

5,7 millioner mennesker (over 10% av befolkningen) flyktninger i eget landiv. Særlig hardt rammet er

urfolk, afrocolombianere og småbønder som har mistet tilgangen til sine rettmessige landområder.

Menneskerettighetsforkjempere fra ulike sektorer av samfunnet har blitt møtt med trusler, vold,

forfølgelse og drap. I tillegg til den alvorlige sikkerhetssituasjonen, har konflikten splittet

sivilsamfunnet og skapt store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk.

TVANGSREKRUTTERING AV ELEVER

Elevorganisasjonen ANDES dokumenterte i fjor 17 saker der ungdom ble tvangsrekruttert fra

skolegården. Det er trolig store mørketall. Studentorganisasjonen ACEU mottar jevnlig grove trusler fra

paramilitære grupper. Begge organisasjonene arbeider mot menneskerettighetsbrudd og for at

ungdommens stemmer skal bli hørt i fredsprosessen. De krever at avtalene som inngås på høyt nivå

mellom regjeringen og de øverstkommanderende i geriljaen også tar hensyn til sivilsamfunnets- og

ungdommenes behov. Organisasjonene har sammen med andre sendt brev til forhandlingsbordet med

sine forslag.

SKOLER OG LÆRERE UNDER ANGREP

Colombia har 48,9 millioner innbyggere, hvorav 27 % er i aldersgruppen 10-24 årv. Global Coalition to

Protect Education from Attack (GCPEA) skriver i sin rapport Education Under Attack 2014 at 140

lærere ble drept og over 1000 mottok dødstrusler i perioden 2009-2012 og rapporterte om en økning i

2013. Barn ble rekruttert fra skoler til væpna grupper (gerilja og paramilitære), og det ble rapportert om

at offentlige sikkerhetstyrker brukte skoler til militære formål, til tross for at dette ikke er i tråd med

colombiansk lovvi.

Urfolksorganisasjonen ACIN som jobber i Cauca-regionen sier at urfolksungdom på landsbygda ofte er

ofre for militære angrep, trusler og stigmatisering. Både gutter og jenter har blitt rekruttert til militære

grupper, mange ganger ved tvang. Skoler er ofte arenaer for rekruttering. Mange unge kvinner har blitt

utsatt for vold fra de væpna partene. Skolene sees ikke på som beskyttede områder av de væpnede

partene, sier CRIC, men brukes som baser av hæren, eller angripes av geriljaen. I byer bor det mange

ungdom som er internt fordrevne og som har dårlig tilgang til utdanning. I følge

sivilsamfunnsorganisasjonen Taller Abierto mangler ungdom muligheter, og mange lar seg rekruttere

til kriminelle bander og narkotikahandel.

DISKRIMINERING OG SOSIALE FORSKJELLER

Det offentlige skolesystemet i Colombia er dårlig. Utdanningssystemet trues stadig av privatisering og

ungdom mangler utdanning og opplæring som er godt tilpasset sine- og lokalsamfunnets behov. Urfolk

og afrocolombianere diskrimineres og tilgang til utdanning på landsbygda er mangelfull. En

forskningsrapport fra 2009 viser at 33,4% av urfolk og 31,3% av den afrocolombianske befolkningen er

analfabeter, nesten tre ganger så mange som i resten av befolkningen. Bare 18% av urfolk og 13% av

afrocolombianerne over 18 år har fullført grunnskolen. Dette bryter med rettighetene befolkningen har

til utdanning gjennom interamerikanske og internasjonale avtaler.vii Ifølge UNDPs Human Index

rapport for 2014, viser gini-indeksen at Colombia fortsatt er et av landene i verden med størst sosial

ulikhet, og dette er svært synlig i utdanningssektoren. Journalist og akademiker Hernando Gomez

Buendía har kommentert at «utdanning i Colombia er ikke sett på som noe som skal skape likhet, men

som hovedmekanisme for å overføre og forsterke eksisterende ulikheter».

POLITISK ANALFABETISME

I Colombia finnes det to typer analfabetisme, sier organisasjonen NOMADESC. På den ene siden har du

den delen av befolkningen som ikke kan lese og skrive. På den andre siden har du den politiske

analfabetismen- de som ikke kjenner til sivile, politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter og

miljørettigheter. De grunnlovfestede rettighetene og nasjonale og internasjonale lovene blir ikke gjort

kjent hos vanlige folk, noe som bidrar til mangel på deltakelse i samfunnet, ulikhet og fattigdom.

Ungdom mangler muligheten til utdanning og arbeid og lar seg rekruttere til legale og illegale væpna

grupper (hæren, paramilitære, bander, gerilja), sier NOMADESC. Gjennom pedagogiske virksomhet

kan organisasjoner bidra til å styrke ungdoms og lokalsamfunnets kjennskap til sine rettigheter, samt

utdanne ungdommer til å bli ledere i sine lokalsamfunn.

UNGDOM ER AVGJØRENDE FOR Å SKAPE FRED

Fred er ikke bare avhengig av at partene i konflikten signerer en avtale. Freden må bygges nedenfra,

gjennom deltagelse fra hele sivilsamfunnet. Ungdom regnes for å være av de mest sårbare gruppene i

konflikten. Samtidig er de landets framtid og spiller derfor en sentral rolle når en fredskultur skal

bygges.

PLANLEGGING OG

GJENNOMFØRING

VALG AV TEMA Valg av land og tema for denne OD-søknaden er gjort av SAIHs styre, som i hovedsak består av unge

lokallagsaktivister og representanter for NSO (Norsk studentorganisasjon). Engasjementet for

Colombia er godt forankret i vår organisasjon. Den første delegasjonen fra SAIH som besøkte Colombia,

bestod av SAIHs leder og representanter fra studentorganisasjonene. SAIHs årsmøte har vedtatt at

Colombia er et land hvor vi skal drive bistandsarbeid. SAIH har også et sterkt engasjement for

tematikken trygge skoler og retten til utdanning. Vi har bidratt til utarbeidelsen av Safe School

Declaration, en deklarasjon som 49 land nå har sluttet seg til. Colombia er foreløpig ikke en av disse.

Deklarasjonen forplikter statene til å følge Guidelines for Protecting Schools and Universities from

Military Use under Armed Conflict.

OPPFØLGING OG ØKONOMISK SAMARBEID SAIH inngår samarbeidsavtaler med organisasjoner hvor ansvar, rettigheter og plikter beskrives tydelig

og gjøres juridisk bindende. Disse avtalene inneholder blant annet retningslinjer for

økonomiforvaltning og krever at alle organisasjoner må ha retningslinjer for varsling. Vi følger opp

prosjektene med minst to årlige møter med partnerne. Vi fokuserer både på administrative sider ved

prosjektene og vi deltar i aktiviteter slik at vi kjenner prosjektenes innhold godt og er i stand til å gi

faglig støtte og gode råd. Utenom reisene har vi jevnlig dialog på Skype og epost. Vi mottar økonomiske

rapporter (tre ganger i året), narrative rapporter (to ganger i året) og revisjonsrapport utarbeidet av

godkjent revisor etter en gitt revisjonsstandard (en gang i året). SAIH har ikke egne kontorer i

prosjektlandene, men vi ser på muligheten for et samarbeid med FOKUS (Forum for kvinner og

utvikling) sitt kontor i Colombia om prosjektoppfølging, og vi har god erfaring med å bruke to

frittstående konsulenter i Colombia til både forundersøkelser og baseline. Før vi starter samarbeid med

nye partnere, sjekker vi referanser fra tre ulike donorer eller andre som kjenner organisasjonen godt. I

tillegg henter vi inn offentlige registreringsskjemaer, strategiske dokumenter, vedtekter, informasjon

om sittende styre og fjorårets årsberetning og revisjonsrapport.

RISIKO

Risiko i dette programmet handler både om faktorer som kan hindre oss i å nå programmålene og den

mer konkrete sikkerhetsrisikoen.

Sikkerhetssituasjonen

Sikkerhetssituasjonen for flere av organisasjonene er vanskelig fordi mange er

menneskerettighetsforkjempere og stadig mottar trusler. Den politiske sitasjonen er

uforutsigbar og endrer seg raskt, og Colombia er et komplekst samfunn. En fredsavtale kan føre

til et bedre klima for gjennomføringen av arbeidet, men programmets mål og aktiviteter vil være

relevante uavhengig av dette utfallet.

Sikkerhetssituasjonen forutsetter dessuten ekstra god planlegging av besøk for SAIH og OD, slik

at vi kan unngå farlige områder og situasjoner. Partnerorganisasjonene bidrar med mye

kunnskap og ressurser, og vi har god kontakt med ambassaden og andre ressurspersoner som

følger nøye med på situasjonen.

Nye samarbeidspartnere

SAIH inngår samarbeid med flere nye partnere. Det betyr at vi må bygge gode relasjoner med

organisasjoner vi ikke kjenner så godt fra før, med fokus på samarbeid og gjensidig respekt.

Partnerne må forstå og klare å overholde rapporteringskrav. Dette vil kreve ekstra god

oppfølging fra SAIH i begynnelsen. Når det gjelder ungdomsdrevne prosjekter, er vår erfaring at

ungdom trenger mer støtte og at organisasjonene er spesielt sårbare.

Kommunikasjon og infrastruktur

Vi vet fra tidligere erfaringer med å arbeide i regionen at mangel på framkommelighet og

kommunikasjonsmuligheter, avstander og dårlige veier, gjør arbeidet vanskelig og at det av og

til tar lengre tid å gjennomføre aktiviteter enn opprinnelig planlagt.

BUDSJETT 2017-2021

CRIC, Consejo Regional Indígena del Cauca 2.000.000

PCN, Proceso de Comunidades Negras 2.000.000

ANDES, Asociación Nacional de Estudiantes Secundarias 500.000

ACEU, Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios 500.000

ACIN, Asociacion de Cabildos Indígenas del Norte de Cauca 4.500.000

NOMADESC, Asociación para la Investigación y la Acción Social 3.500.000

Corporacion la Otra Escuela 2.000.000

Taller Abierto 1.250.000

COALICO, Coalicion contra la Vinculación de niños, niñas y

jovenes al conflicto armado en Colombia 3.500.000

CCDE, Campaña Colombiana por el Derecho a la Educación 2.000.000

Administrasjon 5% 1.250.000

Faglig bidrag 8% 2.000.000

Totalt i norske kroner 25.000.000

i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter slår i artikkel 25 fast at alle borgere i et land har rett til å delta i det offentlige liv, og Barnekonvensjonens artikkel 12 slår fast at også barn og unge har rett til meningsfull deltakelse. ii Se SAIHs solidaritetsstrategi, strategi for bistandsarbeidet 2012-2017 iii ILO Konvensjonen No. 169 for urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ratifisert av Colombia i 1991) FNs erklæring om urfolks rettigheter (Colombia stemte blankt på Fns generalsamling i 2007, men godkjente til slutt i 2009) iv http://www.unhcr.org/pages/49e492ad6.html v https://data.unfpa.org/docs/col vi http://www.protectingeducation.org/education-under-attack-2014 vii RFK Center for Justice and Human Rights/Cornell University Law Sschool/University of Virginia Law School: Derecho a la educacion de los Afro-descendientes y Pueblos indigenas en las Americas, 2009.