smakehefte - vinmonopolet · 16 smakehefte smakehefte 17 lukt og smak aromagrupper syns du det er...

SMAKEHEFTE 1

SMAKEHEFTEVIN

SMAKEHEFTE 32 SMAKEHEFTE

Vinsmaking Nå skal du lære å gå igjen. Vel, ikke helt, men omtrent. Du skal lære deg å bruke smaks-sansen igjen. Det er lenge, kanskje 30-40 år siden, du lærte verden å kjenne gjennom munnen din. Alt ble smakt på. Det var slik du lærte å kjenne hva som var søtt og salt, hva som var mykt eller hardt, tørt eller saftig.

Å SETTE ORD PÅ VINENMålet med vinsmaking er å få større glede av det du smaker. Da hjelper det godt å kunne sette ord på det du smaker. Vinekspertene – vi som jobber på Polet, journalister eller den vennen som alltid tar ansvar for vinvalget på restaurant – har ikke nødvendigvis noe bedre lukte- eller smakssans enn deg. Forskjellen er bare at

vi har trent på å assosiere og sette ord på det vi smaker. Det skal du gjøre nå.

SPYTTINGFor å kunne beholde konsentrasjonen når man prøver mange viner, pleier vinsmake-re å spytte. Du smaker vinen like bra selv om du spytter, og det er lettere å holde fokus. Dessuten unngår du å få promille.

SMAK BLINDT!I Vinmonopolet smaker vi som oftest blindt. Det vil si at vi ikke vet hvilken vin vi har i glasset. Når du smaker blindt er du mindre forutinntatt, du lærer å stole på din egen smak og ikke på etiketter.

TEST DEG!

FLEST A) SVAR: Du liker sannsynligvis lette, friske, tørre viner. Hvis du vil ha hvitvin, bør du lete i gruppe 01. Slike rødviner finner du i gruppe 08 på

den andre siden.

Ble det ikke et tydelig resultat? Fortvil ikke, det er mange måter å finne en god vin på. Trenger du hjelp, står våre ekspeditører parat til å hjelpe deg.

Hvis ikke frukt og bær er veien å gå for å finne din vin, kan du prøve noe annet. Kanskje maten du liker sier noe om hva slags vin du liker? Ta denne testen og finn ut!

HVILKEN AV DISSE RETTENE FORETREKKER DU?

HVA LIKER DU BEST?

HVILKEN AV DISSE SALATDRESSINGENE FORETREKKER DU?

HØY ALKOHOL = MER KALORIER

MER SØDME = MER SUKKER = MER KARBOHYDRATER

Helt tørr vin inneholder ikke karbohydrater.

SØDME

Hvordan unngå rødvinsflek-ker? Drikk hvitvin! Er uhellet allerede ute er trikset å fjer-ne flekken før den er tørket. Glem alt du har hørt om salt og rødvinsflekker. Bland BioTex eller Vanish med varmt vann og skum godt. Ha på flekken, la det virke litt og skyll med vann.

FLEST B) SVAR: Du liker middels fyldige viner med god friskhet. Av de hvite

vinene passer nok vinene i gruppe 02 og 03 best. Slike

rødviner finner du i gruppe 09 på den andre siden.

FLEST C)SVAR: Du liker fyldige viner med

moden frukt. Litt sødme er ikke noe problem for deg. Av de hvite er det nok gruppe 04 som passer deg best. Av rødvinene på den

andre siden kan viner fra gruppe 05 06 eller 07 falle i smak.

Korkrester i vinen setter ikke smak, men det er ikke så behagelig å drikke dem. Fisk dem opp med en tesil eller en skje.

EN GOD OPPTREKKER:

ET GODT GLASS:

En slik spiral er hul og vil ikke ødelegge korken.

Denne er lang nok til å få godt feste i korken.

Klokken bør være tulipanformet, det vil si at den svinger inn mot toppen. Da er det lettere å lukte på vinen.

Leddet gjør det lettere å dra korken opp av flasken.

Hvis glasset er for fullt er det vanskeligere å lukte og smake på vinen. Vær smart: skjenk glasset halvfullt.

Våre butikker er stengt julaften, nyttårsaften, påskeaften, pinseaften, 17. mai og på valgdagen. Åpningstidene er tilpasset åpningstidene lokalt på stedet, men aldri ut over kl. 18. Onsdag før skjær-torsdag og lørdager stenger butikkene senest kl. 15.

KONTAKT OSS: Telefon: 04560 E-post: [email protected] Internett: www.vinmonopolet.no

Åpningstider:

Vekk med flekken

Karbo – kalorier

DET ER 20 – 24 GLASS VIN I EN BIB.

DET ER 5-6 GLASS I EN VINFLASKE.

A) Kyllingsalat

A) Vinaigrette

A) Espresso

B) Spaghetti med tomatsaus

B) Olje

B) Svart kaffe

C) Kjøttgryte

C) Thousand Island

C) Caffe latte med sukker

01 08 04 05 06 0702 03 09

HAR DU PRØVD Å DRIKKE AVKJØLT

RØDVIN? DA VIRKER DEN FRISKERE OG LIVLIGERE.

EN HALVTIME I KJØLE- SKAP ER NOK.

SETT BIB-EN I KJØLESKAPET, DA HOLDER DEN SEG

FERSKERE LENGER. EN ÅPNET BIB HOLDER

SEG FINT I 4 UKER.

VIN KJØLESKAP


• Chablis, Frankrike• Tørr Riesling,

Tyskland og Østerrike• Albariño, Portugal og Spania• Bizkaiko Txakolino, Spania

• Sancerre og Pouilly Fumé, Frankrike

• Silvaner, Tyskland• Sauvignon Blanc, New Zealand• Grüner Veltliner, Østerrike

0201stikkelsbær

hylleblomst

gress

asparges

• Burgund, Frankrike• Chardonnay, California, USA• Chardonnay, Chile• Chardonnay, Australia

04• Soave, Italia • Chenin Blanc, Frankrike• Greco di Tufo, Italia• Verdicchio, Italia

03

krydder

aprikosnøtter

karamell

pære

mandel

melon

urter

grønt eple

sitron

grapefrukt

Finn din vinFinn en frukt eller et bær du liker. Denne oversikten kan gjøre det lettere å finne en vin som passer for deg. Det gjør ingen ting om du ikke kjenner igjen smaken i vinen, det viktigste er at du finner en vin du liker.

• Puglia, Italia • Cabernet Sauvignon, Australia• Cabernet Sauvignon, Chile• Montepulciano d´Abruzzo, Italia

• Amarone, Italia• Ripasso, Italia• Sør-Rhône, Frankrike• Priorat, Spania

• Rioja, (reserva, gran reserva) Spania• Bordeaux, Frankrike• Cabernet Sauvignon, California, USA• Shiraz, Australia

• Valpolicella, Italia• Pinot Noir, New Zealand• Barbera, Piemonte, Italia• Pinot Noir, Burgund, Frankrike

• Nebbiolo, Piemonte, Italia• Syrah, Nord-Rhône, Frankrike• Malbec, Argentina• Mencia, Nordvest-Spania

05

08 09

06 07

rosin

vanilje

solbær

plomme syltetøy

røde drops

bringebær

jordbær

kirsebær

blåbærurter

sort pepperrose

nellik

nøtter

bjørnebær

sjokolade

tørket urt

sviske

lime

lakris

HVITVIN

RØDVIN

SMAKEHEFTE 76 SMAKEHEFTE SMAKEBOK 7

NAVN:

DRUER: DATO:

NR.:

ÅRGANG:

PRIS:

LAND:

OMRÅDE:

HVOR GOD ER VINEN? (FRA 1–6, HVOR 6 ER BEST)

LUKTE

SE

SMAKE

Aroma:

Aroma:

Aroma:

Hva er bra eller dårlig med vinen?

1 3 52 4 6

SMAKESKJEMA: VIN

Friskhet: Fylde: Sødme: Garvestoff:

Slik bruker du smakeskjemaetVurdering av utseende, lukt og smak er viktig når vi skal smake på vin.

SEHold glasset skrått mot en hvit bakgrunn. Vi ser på vinen fordi fargen kan gi oss veiledende informasjon om vinens alder

eller tilstand, men vi kan ikke konkludere før vi lukter og smaker.

Skriv om vinen er lys, dyp eller mørk. Her er det litt forskjell på rødvin og hvitvin. En lys rødvin er helt gjennomskinnelig, en dyp rødvin er ugjennomskinnelig midt i glasset (kjernen), mens en mørk rødvin er helt ugjennomskinnelig. En lys hvitvin har så vidt farge i kjernen. En dyp hvitvin har farge i hele glasset, mens en mørk hvitvin har mørknende kjerne og farge i hele glasset. Husk at farge og smak ikke nødvendigvis henger sammen. En lys rød-vin kan ha kraftigere smak enn en mørk, og en nesten klar hvitvin kan være mer aromatisk enn en gyllengul.

Vinens fargetone kan si noe om hvor gammel den er. Ung rødvin har gjerne et blåskjær, mens eldre vin har et brunskjær i rødfargen. Husk likevel at fargetone, tetthet og utviklingstempo varierer fra drue til drue.

Bunnfall er ufarlig, og kan oppstå etter lang lagring eller når vinen er ufiltrert. Ser du noe som likner sukker eller krystaller på bunnen, så er dette en utfelling av salt og syre. Det kalles vinstein og helt ufarlig. Noen ganger er vinen skyet. Det kan skyl-des gjærrester som bevisst ikke er filtrert bort, fordi produsenten ønsker å bevare mest mulig smak i vinen.

LUKTEHvis du ikke lukter på vinen, går du glipp av mye aroma. Og å snurre på glasset er ikke snob-beri. Poenget med å snurre er at

aromaene virvles opp, og vinen lukter mer. Snurr på glasset, enten i luften (krever litt trening) eller i små sirkler på bordet. Trekk

inn et par dype og noen lette drag. Noter hvor mye vinen lukter, og deretter hva den lukter. Noen viner lukter mye, andre lite. Husk at dette ikke er en konkurranse i å finne flest mulig aromaer. Prøv heller å «organisere» aromaene. Lukter det epler eller bær? Er bærene lyserøde eller mørke? Minner lukten om frisk frukt, eller drops og kokt syltetøy? Lukter det noe som ikke er frukt – blomster, krydder, vanilje?

Ikke lukt for lenge. Etter en stund venner nesen seg til aromaene, og du lukter in-genting. Mye lukt kan tyde på at kvalite-ten er høy, at vinen er utviklet, at den er laget av aromatiske druer, at den kommer fra et varmt klima - eller en kombinasjon av disse. En vin kan ha høy kvalitet og et stort potensial, men likevel lukte lite hvis den er ung og «lukket». Men en vin som har få og dempede aromaer kan også rett og slett være enkel, nøytral og kjedelig. Det er altså ikke så lett å konkludere.

SMAKETa en god munnfull med vin. Her skal det ikke nippes, da får du ikke hele smaken av vinen. Skyll vinen godt rundt i

munnen i 3-4 sekunder før du spytter. Poenget er å blande luft inn i vinen for å løfte fram aromaene, og å la hele munnen komme i kontakt med vinen.

Å slurpe er en annen måte å blande luft og vin på. Når vinen er ute av munnen igjen, suger du inn luft som gjennom et sugerør, lukker munnen og puster luften ut gjennom nesen. Da fanges aromaene av vinrestene opp bak i ganen. Ta to slurker per vin. Etter den første noterer du aroma-ene, etter den andre hvordan vinen føles i munnen og hvor lenge de gode smake-ne sitter igjen i munnen. I begynnelsen holder det å konsentrere seg om noen få elementer i smaken, men etter hvert skal du notere alt du smaker.

Chateau Par Example

Lys strågul, klar, middels dyp

God intensitet, ung, preg av stikkelsbær, sitrus og nesle

1 26.10.2016

2015140,-

FrankrikeBordeaux

80% Sauvignon Blanc, 20% Semillon

Middels fyldig, saftig, energisk munnfølelse. Sunn og moden frukt. Fruktig ettersmak og god lengde

God fruktsmak med sunn og naturlig frukt. Ren og saftig. En god vin til denne prisen

x

SMAKEHEFTE 98 SMAKEHEFTE SMAKEBOK 98 SMAKEBOK

NAVN:NAVN:

DRUER:DRUER: DATO:DATO:

NR.:NR.:

ÅRGANG:ÅRGANG:

PRIS:PRIS:

LAND:LAND:

OMRÅDE:OMRÅDE:

HVOR GOD ER VINEN? (FRA 1–6, HVOR 6 ER BEST)HVOR GOD ER VINEN? (FRA 1–6, HVOR 6 ER BEST)

LUKTELUKTE

SESE

SMAKESMAKE

Aroma:Aroma:

Aroma:Aroma:

Aroma:Aroma:

Hva er bra eller dårlig med vinen?Hva er bra eller dårlig med vinen?

11 33 55 22 44 66

SMAKESKJEMA: VIN SMAKESKJEMA: VIN

Friskhet: Fylde: Sødme: Garvestoff: Friskhet: Fylde: Sødme: Garvestoff:


NAVN:NAVN:


NR.:NR.:

ÅRGANG:ÅRGANG:

PRIS:PRIS:

LAND:LAND:

OMRÅDE:OMRÅDE:


LUKTELUKTE

SESE

SMAKESMAKE

Aroma:Aroma:

Aroma:Aroma:

Aroma:Aroma:


11 33 55 22 44 66




Lukt og smakAROMAGRUPPERSyns du det er vanskelig å beskrive hva vinen lukter og smaker? Det er helt vanlig. For å hjelpe deg på vei har vi har grup-pert en del vanlige vinaromaer.

Fruktig: Vinen er fruktig hvis lukten (aroma-ene) minner om bær eller frukter. Det kan være utfordrende å sette navn på frukten. Begynn med å kjenne etter om fruktighe-ten minner om umoden, frisk eller syltet frukt. Prøv deretter å identifisere hvilken frukt/bær du lukter og smaker. Mørke bær: bjørnebær, blåbær, solbær. Røde bær: kirse-bær, bringebær, jordbær, rips. Sitrusfrukter: sitron, grapefrukt, lime. Andre: eple, pære, plomme, aprikos, fersken. Tørkede frukter: svisker, fiken, dadler, rosiner.

Urteaktig: Lukten og smaken minner om ferske eller tørkede urter, for eksempel laurbær, timian, rosmarin, salvie, mynte, basilikum.

Balsamisk: Den svale følelsen og aromaen av forskjellige kvae- og harpikstyper, for eksempel fra kamfer, anis, mynte, myrra, furunål og einerbær. Urte- og balsamaro-maer kan gå litt over i hverandre.

Krydret: Aromaer som minner om kryd-der, for eksempel pepper, nellik, kanel, anis, kardemomme, muskat, allehånde.

Fat: Aromaer som kommer fra fat: vanilje, kokos, eik, nøtter, blyantspiss, sedertre, sigarboks, kaffe, sjokolade, toast, brent tre, nellik, karamell. Krydder og fat kan gå litt i hverandre.

Blomsteraktig: Aromaer som minner om blomster, for eksempel tulipaner, roser, fioler, liljer, kaprifol.

Mineralsk: Aromaer som minner om mineral-riket. Dette er en omdiskutert aromagruppe, som er vanskelig å definere. Kan variere fra aromaer som minner om sjø, kalk, knust stein, røyk eller olje til mer krydrete aromaer og salt lakris. Når man sier at en vin er mineralsk, betyr det at den har en dybde i aromaene, og noe mer enn bare fruktige aromaer.

Animalsk: Aromaer som minner om dyreriket, for eksempel rått kjøtt, blod, fjøs, stall, lær.

Vegetal: Aromaer som minner om de grønne delene på planter eller grønnsaker: nyslått gress, nesle, paprika, solbærbusk, asparges, grønn te. Små innslag kan være positivt, men et for sterkt grønt preg er negativt.

Munnfølelse og grunnsmakerVinmonopolet graderer friskhet, fylde, sødme og garvestoff ved å bruke klokker. Disse ser du i beskrivelsen av vinene på nettsidene og i butikkhyllene.

Fylde sier noe om hvor stor plass vinen tar i munnen. Alkohol og tannin bidrar til fylde, i tillegg til høy konsentrasjon av aro-mastoffer og andre stoffer i vinen. Tenk på forskjellen på skum-met melk og helmelk. Fylde sier mest om vinstilen, ikke så mye om vinens kvalitet. Vinho verde er en lett hvitvin, chablis som regel middels, mens australsk Chardonnay er fyldig. Beaujolais er en lett fyldig rødvin, chianti er ganske fyldig, mens amarone er en fyldig rødvin.

Friskhet er den forfriskende smaken som syren i vinen gir. En halvtørr vin med sødme kan fortsatt være frisk og spenstig hvis den har tilstrekkelig med syre. Rødviner har også friskhet, men den er ikke alltid like tydelig som i hvitvin. Syre får munnen til å produsere ekstra mye spytt, og det «strå-ler» på en måte langs sidene av tungen din.

Sødme brukes om hvitvin da rødviner som regel er tørre. En vin med lite sødme er tørr. En vin med så mye sødme bør ha nok friskhet for ikke å virke «klissete».

Garvestoffer og tannin er det samme. Dette er stoffet som gir den snerpende følelsen på tunga og i munnhulen når du smaker rødvin. Tannin gir vinen struktur. Druer som ikke er skikkelig mod-ne vil gi umoden tannin som sner-per aggressivt, selv om mengden er liten.

Ettersmaken er en viktig indikator på kvalitet i vinen. Jo lengre ettersmak, jo høyere kvalitet. Den lange smaken av de gode tingene i vinen, er det vi kaller lang ettersmak. Hvis ettersmaken bare er bitter, sur eller fatpreget, regner vi ikke det som god ettersmak. Tenk på saft som er blandet ut med mye vann. Den vil være lite konsentrert og ha kortere ettersmak enn en med halvparten så mye vann.

Fylde

Garvestoffer

Friskhet Sødme


Forskjeller i stil og kvalitetSmaken er som baken, sier vi gjerne og setter med det punktum for samtalen. Ja, smaken er forskjellig og vi skal respekte-re andres smak, men å bli en vinsmaker handler om å forstå og diskutere smak. Hvorfor lukter vinen gress eller honning? Hva skal en vin smake for at den er verdt 500 kroner? Å bli vinsmaker er å lære og forstå ulike vinstiler. En god ung, lett og fruktig valpolicella skal ha og verdsettes for andre kvaliteter enn en fyldig, lagret amarone med smak av sviske, sjokolade og italiensk skinke.

Disse stilforskjellene er noe av det første man lærer seg som vinsmaker, og det trenger ikke ta veldig lang tid å få hoved-gruppene sånn noenlunde på plass. Det krever bare at man smaker flere ulike vin-typer og er åpen for nettopp det mang-foldet som ligger i forskjellene. Det neste skrittet er å bli kjent med selve kvaliteten i vinen. Hva skal man se (smake) etter for å sjekke at en vin er verdt prisen, at den er en god utgave av sin type. Hvis du har to ulike flasker chablis som koster det samme, hvilken er det beste kjøpet?

Dette er et vanskeligere spørsmål, ikke minst på grunn av nettopp at det store mangfoldet i seg selv er det som gjør vin

så interessant og spennende, dessuten kommer vi ikke helt utenom det subjekti-ve elementet – smaken er jo faktisk også som baken. Men et par ting er det nok mulig å enes om, i hvert fall meningsfullt å diskutere, og det er at skal man lage god vin må man ha gode druer. Dette er alle seriøse vinprodusenter enige om. Det som med jordbær. De skal ikke være umodne og de skal ikke være råtne. Hva mer? Jo, gode bær lukter og smaker bær, hvert bær er som en liten bit av en perfekt sommerdag. Smaken er saftig og intens, dyp og lang.

Denne energien er også å gjenfinne i vel-laget vin. Men i mange viner er det mye mer å finne enn bare frukt og bær. De lukter av steinsopp, oliven, velhengt skinke og til og med ting det ikke er særlig fristende å putte i munn (løv, mose, asfalt, trekull, diesel …). Men dette er først og fremst en kvalitet ved vinens aroma. God vin har som regel et aromabilde med mange nyanser og detaljert. Saftigheten, energien og smak-sintensiteten ligger mer i selve smaken og munnfølelsen. Derfor er det så viktig å smake på vinen – virkelig smake på den.

Les mer om vinsmaking og kvalitet i vin på vinmonopolet.no!

Notater

Ønsker du å lære enda mer?

Gå inn på vinmonopolet.no/kurs. Her vil du finne hvilke kurs som tilbys, du kan melde deg på eller kjøpe

et kurs i gave til noen som fortjener det.

Visste du forresten at du kan abonnere gratis på Vin-

bladet? Vårt magasin kom-mer ut seks ganger i året og tar for seg drikke til mat, vin-områder og mye annen god både læring og underhold-ning. Kontakt oss på 04560 eller gå inn på nettsidene våre for å bli abonnent.

Våre fremste vineksperter samtaler om ulike tema i Vinmonopolets podcast.

Her får du tips og historier i et format som er lett å høre på i bilen, på toget eller ellers når du har tid.

Podcasten er tilgjengelig på Soundcloud.com og på iTu-nes. Søk på Vinmonopolet.

Lykke til med videre læring!

WWW.VINMONOPOLET.NO

NR. 5 / 2016 / 29. ÅRGANG

VINBLADET

VIN I AMFORAMODERNE VIN MED

TRADISJONELL METODE ANDREAS VIESTAD

PORTRETT AV EN ENGASJERT

«SMAKSKRIGER» NORSKE EPLERSUPER RÅVARE FOR

LOKALE DRIKKER

GRATIS MAGASIN

DRIKKE TIL HØSTENS LAM

Bli med til Numedal for oppskrifter og råd.

smakehefte - vinmonopolet · 16 smakehefte smakehefte 17 lukt og smak aromagrupper syns du det er...

Documents