sma 10nnsforskjeller og store velferdsstater 1 - folk.uio.no loennsforskjeller og store... · dan...

lcation o f

1

Ipporter

Vilbli

Sma 10nnsforskjeller og store velferdsstater 1

Erling Barth og Kalle Moene

Erling Barth

Dr polit samfunns0konomi forsker ved Insti tu tt for samfunnsforskning og professor li ved

0 konomisk institutt Universitetet i Oslo

ebasamfunn sforskning no

Kalle Moene

Drphilos samfunnS0konomi professor ved 0 konomi sk institutt Universitetet i Oslo og

senterl eder ved Centre of Equality Social Organization and Performance (ESOP)

komoeneeco nuiono

Ved a sammenlikne land fra 1976 til i dag finner vi at sma 10nnsforskjeller gar

sammen med store velferdsstater Grunnen er at 0konomi og politikk beveger seg

sammen slik at Iikhet skaper mer Iikhet og ulikhet skaper mer ulikhet Pa den

ene siden bremser ikke sma 10nnsforskjeller den politiske oppslutningen om velshy

ferdsstaten Tvert om sma 10nnsforskjeller stimulerer til 0kt oppslutning Pa den

andre siden motvirker ikke justeringer i arbeidsmarkedet velferdsstatens omforshy

deling Tvert om velferdsstaten forsterker eventuelle ten denser till0nnssammenshy

pressing Til sammen gir de to effektene en sterk Iikhetsmultiplikator

I den rike verdenen er det landene med de minste 10nnsforskjellene som satser

mest pa omfordeling gjennom velferdsstatens forsikringsordninger Figur 1 illusshy

trerer m0nsteret Pii den vertikale aksen maIer vi velferdsstatens sjener0sitet

uttrykt ved en generell indeks Pa den horisontale aksen viser vi l0nnsforskjeller i

arbeidsmarkedet malt ved relativ brutto timel0nn mellom niende desill0nn og

f0rste desiIl0nn

Som figuren viser er velferdsstatens sjenemsitet negativt assosiert med 10nnsshy

forskjellene f0r skatt Se for eksempel pa de skandinaviske landene og USA Skanshy

dinavia har dobbelt sa sjenemse velferdsordninger men bare halvparten av

l0nnsulikheten til USA Vi kan vise at m0nsteret i figur 1 er tydelig ogsa nIr vi

bruker andre 0konomiske ulikhetsmal andre inntektsbegreper andre malemetoshy

der og fIere observasjoner fordelt over tid (se Barth og Moene 2009)

For a forsta dette m0nsteret rna vi studere 1) hvordan inntektsforskjellene skashy

pes i arbeidsmarkedet 2) hvordan disse grunnleggende inntektsskillene bidrar til

a opprettholde forskjellige velferdsstatsordninger i det politiske spillet og 3) hvorshy

dan disse velferdsstatsordningene virker tilbake pa l0nnsfastsettelsen I det f01shy

gende konsentrerer vi oss om 2) og 3)

IG 2 7 S0 KEL YS pA ARB EID SLIVET I NR 1- 2 1 2 010 I ARG ANG 2 7 I 77 - 86

copy Universitetsforlaget Iwwwidu nn nospa 77

l

KALLE MOENE OG ERLING BARTH

Figur 1Ve iferd ssJ ener0sitet og 10nnsulikhet etter land

~ middot~verige _ Norge

sc Danl1lJ rkM -Nederland

~ o Finland ~ Belgiav

g bull Frankrike

Tyskland bull l0srerrike c

-0 IrlandVgt2 bull New Zealand [9 Canada

aSveits ~

t) llJlia 0 N Auwaliabull I Storbntannia

USAJapan

25 35 45 Llnnsulikhet

Note 10nnsuhkhet er forholdet rnellom den 9og den I desilen i fo rdelingen av bru tto tim I ~lnn Vierdssjener0Sitet er en indeks utviklet av Lyle SClUggs University of Connect icut Kilde Barth 09 Moene (2009) Figuren viser gjennornshynitt for perioden 1976 til 2002 ~1=36 1

Robin Hood-paradokset

Lindert (2004) papeker at velferdsstaten er minst utbygd der det tilsynelatende

trengs mest En variant av dette Robin Hood-paradokset er at sma forskjeller

innebrerer en h0yere politisk ettersp0rsel etter omfordeling gjennom trygde- og

velferdssystemet Forklaringen pa hvorfor sma forskjeller gir store velferdsstater

dreier seg om hvordan velgernes politiske 0nsker avhenger av inntektsfordelingen

i samfunnet I den sammenheng er srerlig velgerne som er plassert omtrent midt i

inntektsfordelingen spesielt interessante Mye av den politiske konkurransen melshy

10m partiene dreier seg om a tilfredsstille de politiske 0nskene og interessene til

disse velgerne

Noen ganger omtales folk i denne midtgruppen som medianvelgerne etter

deres posisjon i inntektsfordelingen Halvparten av velgerne har lavere inntekt

enn dem og halvparten har h0yere inntekt enn dem Dersom folks relative plasseshy

ring i inntektsfordelingen er avgj0rende for hvor sjenef0s velferdsstat de 0nsker

tenderer den politiske konkurransen til at mediangruppens interesser vinner

fram

Na dreier ikke velferdsstaten seg bare om penger og omfordeling Kanskje folk

heller ikke er sa gjennomtenkte og strategiske som 0konomer vii ha det til Legitishy

miteten til st0tteordningene er ogsa viktig Ren omfordeling har klart mindre Jegishy

timitet enn ordninger som tilveiebringer goder som privat sektor ikke kan levere

like godt Det er viktig om velferdsstaten leverer goder som folk ettersp0r mer av

nar deres individuelle inntekt gar opp Velferdsstatens rene omfordeling er ikke et

S0K EL YS pA A RBEID SLIVET I NR 1- 2 I 2 010 I ARGA N G 2 7

slikt normalt gc

inntekt Sosial

darlig helse ell~

ring nar inntek

Moene og

for a forsta v

Empirisk finn

poIitiske prefe Mekanisffil

nar inntektsfc

10m to sp0rsr

om velferdsst

fordelingen 0

hva som skjer

velger far 0kt Nar vi be

takere blir ir

tektslag har I trygdesysten

ning om sjel

tidspunkt m

ordninger e

Saken st

koen for im

vedkomme

oder Nar il

mer av til s

stat Dersc

andre i san

NlH 10nns1

Skillet vi ~

ten i sam

brerer h0)

ferdsstate Noe Ii

gjennom

mens 10n

aile land

h0yere ir

S0K EL YS 78

SMA L0NNSFORSKjELLER OG STORE VELFERDSSTATER

Itende

kjeller je- og

stater

lingen

midt i

I melshy

ne til

etter

lntekt

lasseshy

lsker

inner

folk

~gitishy

legishy

vere

~r av

ke et

G 27

slikt normalt gode siden en person onsker mindre omfordeling nar han far hoyere

inntekt Sosial forsikring mot inntektsbortfall i forbindelse med arbeidsledighet

darIig helse eller hoy alder er derimot et normalt gode Folk onsker seg mer forsikshy

ring nar inntekten deres oker

Moene og Wallerstein (2001)3 viser at folks onske om sosialforsikring er viktig

for a forsta velgernes politiske preferanser for utformingen av velferdsstaten

Empirisk finner disse to en negativ sammenheng mellom inntektsulikhet og de

politiske preferansene for en sjeneros velferdsstat i OECD-Iandene

Mekanismen som forklarer at folk onsker seg mer og ikke mindre velferdsstat

nar inntektsfordelingen blir mer sammenpresset er enkel sa lenge vi skiller melshy

10m to sporsmal Det ene er hva som skjer med den individuelle oppslutningen

om velferdsstaten nar vi beveger oss mellom velgere i forskjellige deler av inntektsshy

fordelingen og derved med forskjellig risiko for a miste inntekten Det andre er

hva som skjer med den individuelle oppslutningen om velferdsstaten nar en typisk

velger far okt inntekt mens risikoen hans for a miste inntekten er som for

Nar vi beveger oss innenfor inntektsfordelingen fra fattige til rikere inntektsshy

takere blir inntektstakernes risiko for a miste inntekten lavere Folk i hoyere innshy

tektslag har hoyere jobbsikkerhet og flere alternative inntektskilder noe som gjor

trygdesystemet mindre aktuelt for dem Stort sett er det derfor mindre oppslutshy

ning om sjenerose trygder i hoyere inntektslag enn i lavere inntektslag Pa et gitt

tidspunkt rna en derfor vente at rikere velgere onsker mindre sjenerose velferdsshy

ordninger enn fattigere velgere

Saken stiller seg annerledes for en velger som far hoyere inntekt uten at risishy

koen for inntektstap endrer seg Jo hoyere inntekten blir jo mer forsikring onsker

vedkommende Han onsker a glatte ut inntekten sin mellom gode og darlige perishy

oder Nar inntektsgapet mellom gode og darIige perioder oker onsker han a sette

mer av til sosiale forsikringer gjennom hoyere skatter og en mer sjenems velferdsshy

stat Dersom vedkommende i tillegg til egeninteressene identifiserer seg med

andre i samme situasjon blir effekten sterkere

Nar 10nnsforskjellene gar ned gar inntekten til flertallet opp

Skillet vi har innfort er viktig for a forsta hva som skjer nar gjennomsnittsinntekshy

ten i samfunnet oker Sa lenge risikoen for inntektsbortfall forblir som for inneshy

blterer hoyere gjennomsnittsinntekt i samfunnet okt politisk ettersporsel etter velshy

ferdsstatens normale goder

Noe Iiknende skjer ogsa nar vi presser sammen lonnsforskjellene for en gitt

gjennomsnittsinntekt i samfunnet Da gar lonningene under gjennomsnittet opp

mens lonningene over gjennomsnittet gar ned Siden flertallet av inntektstakerne i

aile land tjener mindre enn gjennomsnittet inneblterer lonnssammenpressingen

hoyere inntekt til f1ertallet

S OKELYS pA ARBEIDSLlVET 1 NR 1-2 12010 1 ARGANG 27 79

1

I

I


Mer koordinerte Iltmnsforhandlinger er en grunn til at 10nnsfordelingen blir presset

sammen Gruppen i midten av 10nnsfordelingen er da blant dem som far h0yere innshy

tekt Samtidig er det grunn til a tro at denne gruppens risiko for a miste inntekten pa

grunn av diirlig heIse arbeidsledighet eller alderdom ikke endres Nar 10nnsforskjellene

bill mindre 0nsker den derfor mer sjenemse trygdeordninger Nar l0nnsforskjellene

derimot bill st0rre 0nsker denne midtgruppen mindre sjenemse trygdeordninger

Partier som stiller til valg rna tilpasse seg slike end ringer De har selvsagt egne

politiske preferanser og ideo logier Men i praksis rna de justere programmene sine

noe i trad med de 0konomiske interessene til velgerne I konkurransen med andre

partier rna hvert parti ta noe hensyn til hva velgerne vii ha - srer1ig de velgerne

som ligger i midten av inntektsfordelingen Dette er en grunn til at det kan vrere

store forskjeller mellom partiprogrammene for samme type politiske parti i

omtrent like rike land sa lenge landene har forskjellige inntektsfordelinger Mens

for eksempel Labour i England har et mer moderat velferdsstatsprogram enn Socishyaldemokraterna i Sverige har Moderaterna i Sverige et mer radikalt program enn

the Conservative Party i England

Nih alle partier justerer seg noe i trad med inntektsfordelingen i eget land er

det lett a forsta at sma 10nnsforskjeller tenderer til a gi politisk oppslutning om

store velferdsstater Det kan bety noe hvilke partier som faktisk vinner valget men

siden alle partier har tatt noe hensyn til velgernes 0nsker tenderer sma 10nnsforshy

skjeller til a stimulere den politiske oppslutningen om velferdsstaten slik den komshy

mer til syne i regjeringenes politikk

0kt forhandlingsmakt i bunnen av fordelingen

Velferdsstatsordningene virker tilbake pa 10nnsfastsettelsen Det er imidlertid

ingen merkbar tendens til at arbeidsmarkedet i land med store velferdsstater komshy

penserer for velferdsstatens omfordeling ved a 0ke 10nnsforskjellene f0r skatt

Tvert om mer sjenemse trygdeordninger gir en forbedret forhandlingsstyrke til

10nnstakerne i bunnen av inntektsfordelingen Trygdesystemet definerer en implishy

sitt minstel0nn som tar bort de aller laveste 10nningene Samtidig spenner det ut

et sikkerhetsnett for arbeidstakerne under eventuelle konflikter med arbeidsgiveshy

reno Begge deler styrker forhandlingsposisjonen srerlig til lavtl0nnsyrkene Fordi

risikoen for a matte klare seg pa trygd er mindre lenger opp i inntektsfordelingen

er denne effekten sterkere jo lenger ned man kommer i 10nnshierarkiet Derfor

f0rer sjener0se trygdeordninger til en sammenpressing av 10nningene nedenfra

Likhetens likevekt

Vi kan kople sam men de to mekanismene vi har diskutert Pa den ene siden har vi

vist at sma 10nnsforskjeller gir store velferdsstater fordi en sammenpresset l0nnsshy

S0KELYS pA AROEID SLIVET 1 NR 1- 2 120101 ARGANG 27

struktur gir 0

mekanisme so

skjeller fordi v

forskjellene go

laveste l0nnin De to mek

ten bidrar til

om velferdsst

likevekt Den

i svrert forskj

Vi kan rei

negativ sam

arbeidsmark Den ene

delingen Vi

mindre 10n

10nnsfordeli

ulikhet gir I

Det poli

andre Da (

tiske st0ttel

rer (om ikJ

Figur 2 Lik

)4

22

20

S0KELY 80

lir presset

oyere innshy

ntekten pa

Drskjellene

orskjellene

inger

Isagt egne

mene sine

ned andre

~ velgerne

kan vrere

~e parti i

ger Mens

enn Socishygram enn

t land er

tning om

llget men

lonnsforshy

denkomshy

midlertid

Iter komshy

for skatt

styrke til

on implishy

er det ut

eidsgiveshy

1e Pordi

lelingen

Derfor

lenfra

n har vi

t lonns-

JANG 27

SMA L0NNSFORSKJELLER OG STORE VELFERDSSTATER

struktur gir okt oppslutning om velferdsstaten Pa den andre siden har vi en

mekanisme som virker i arbeidsmarkedet Store velferdsstater gir sma lonnsforshy

skjeller fordi velferdsstaten gir okt styrke til svake grupper i lonnskampen Lonnsshy

forskjellene gar ned nar velferdsstaten blir mer sjeneros i hovedsak fordi de

laveste lonningene gar opp

De to mekanismene understotter hverandre 0kt oppslutning om velferdsstashy

ten bidrar tillonnssammenpressing og lonnsammenpressing gir okt oppslutning

om velferdsstaten Vi far en selvforsterkende prosess mot det vi kan kalle likhetens

likevekt Den selvforsterkende prosessen kan fore til at like rike land kan ende opp

i svrert forskjellige politisk okonomiske tilpasninger

Vi kan representere de to mekanismene med to kurver som begge beskriver en

negativ sammenheng mellom velferdsstatens sjenerositet og lonnsforskjellene i

arbeidsmarkedet

Den ene kurven representerer en arsaksretning fra sosialforsikring tillonnsforshy

delingen Vi kaller den lonnskurven - der altsa en mer sjeneros sosialforsikring gir

mindre lonnsforskjeller Den andre kurven representerer en arsaksretning fra

lonnsfordeling til sosialforsikring Vi kaller den veljerdsstatskurven - der a1tsa mer

ulikhet gir mindre sjeneros sosialforsikring

Det politisk-okonomiske systemet er i likevekt nar de to kurvene skjrerer hvershy

andre Da er ulikheten i arbeidsmarkedet pa et niva som opprettholder den polishy

tiske stotten til en velferdsstat som er akkurat sa sjeneros at lonnsulikheten vedvashy

rer (om ikke noe annet skjer)

Figur 2 Likhetsmultiplikatoren Et skift i sjener0sitet

40

38

36 Q

34

0 ~ 32

~ 30 ~

28

c ltl Vi

26

2middot1

22

20

22 24 26 28 3432

Lvnnsulik l1et

SOKELYS pA ARBEIDSLIVET 1 NR 1-2 120101 ARGANG 27 81

KALLE MO ENE OG ERLING BARTH

Likhetsmultiplikatoren

Den selvforsterkende prosessen mot likhetens likevekt er illustrert i figur 2 Den

f1ateste kurven illustrer velferdsstatskurven som viser den politiske sammenhenshy

gen mellom l0nnsulikhet og velferdsstatens sjener0sitet Den bratteste kurven

illustrerer 10nnskurven som viser hvordan velferdsstaten virker tilbake pa 10nnsushy

likheten i arbeidsmarkedet For at det politisk-0konomiske systemet skal vrere stashy

bilt ma 10nnskurven falle brattere enn velferdsstatskurven

Kurvene kan skifte En grunn kan vrere at vi far en ny regjering med ambisjoshy

ner om bedre trygdeordninger som den sa setter ut i livet I f0rste omgang gar sjeshy

ner0siteten til velferdsstaten opp illustrert ved at den ene kurven skifter oppover

(den f0rste pilen) for ethvert niva pa 10nnsforskjellene vii velferdsstaten vrere mer

sjener0s sa lenge denne regjeringen bestemmer Det neste som skjer er at 10nnsshy

forskjellene gar ned fordi svake grupper har fatt forbedret sin forhandlingsmakt i

arbeidsmarkedet illustrert ved den andre pilen I neste omgang virker 10nnsfordeshy

lingen tilbake pa den politiske ettersp0rselen etter sosialforsikring Mer 10nnslikshy

het f0rer til 0kt oppslutning om velferdsstaten fordi midtgruppen av velgere har

blitt rikere Dette f0rer til enda h0yere ettersp0rsel etter sosialforsikring og sa

videre Til slutt havner vi i den nye likevekten Summen av diss-e tilbakevirkninshy

gene kaller vi likhetsmultiplikatoren

Figur 3 Likhetsmultiplikatoren Et skift i 10nnsulikhet

40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet

Mekanismen virker ogsa den andre veien som en ulikhetsmultiplikator Dersom vi

far 0kte 10nnsforskjeller blir situasjonen som illustrert i figur 3 Skiftet av 10nnsshy

kurven utover i diagram met kan for eksempel komme som en f01ge av 0kt desenshy

tralisering av 10nnsforhandlingene Da 0ker 10nnsforskjellene illustrert ved den

f0rste pilen I neste omgang reduserer dette den politiskeettersp0rselen etter sosishy

alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer

Vi finner at likl f0rste omgang

lene som i tille

ferdsstaten Til sosialforsikring

Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust

punkt i Espinl welfare capital ferdsstatens sj

Esping-Ander

- og de lande

land Belgia 0 servative land

for denne gru

S0KELY S pA AIS0KELYS p A ARBE I DSLIVET 1 N R 1-2120101 ARGANG 27 82

2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27


alforsikring illustrert ved den andre pilen noe som igjen slar ut i okte lonnsforshy

skjeller og etter hvert i mindre sosialforsikring Forskjellene oker bade direkte i

arbeidsmarkedet og indirekte fordi velferdsstaten blir mindre sjeneros Den selvshy

forsterkende prosessen fortsetter helt til vi kommer i den nye likevekten

Vi har estimert de to kurvene basert pa observasjoner av 18 land over 22 ar

(Barth og Moene 2009) Kurvene i figur 2 og 3 er basert pa de estimerte verdiene

Vi finner at likhets-multiplikatoren er sa stor som 50 prosent En endring som i

forste omgang slar ut i okte lonnsforskjeller gir en samlet effekt pa lonnsforskjelshy

lene som i tillegg er 50 prosent hoyere pa grunn av tilbakevirkningene via velshy

ferdsstaten Tilsvarende gjelder for endringer som i f0rste omgang slar ut i 0kt

sosialforsikring Igjen blir den forste endringen forsterket med 50 prosent

Beregningene viser for eksempel at en endring i systemet for l0nnsdannelse fra

en h0Y grad av koordinering (som i Norge) til nesten fullstendig desentralisering

(som i England) 0ker l0nnsforskjellene med 83 prosent noe som gir en direkte

reduksjon i sjener0sitetsindeksen med 53 prosent Etter hvert som ulikhetsmultishyplikatoren far virke oker lonnsforskjellen med i alt 126 prosent mens sjener0sishy

tetsindeksen reduseres med i alt 81 prosent

De beregnede effektene av et regjeringsskifte er mindre En hoyreorientert

regjering i fern ar innebrerer i gjennomsnitt en umiddelbar reduksjon i sjener0sishy

tetsindeksen pa 26 prosent noe som sa 0ker kmnsforskjellene med 14 prosent

Over tid forsterkes disse effektene gjennom ulikhetsmultiplikatoren slik at sjener0shy

sitetsindeksen alt i alt reduseres med 4 prosent mens l0nnsforskjellene alt i alt

0ker med 21 prosent

Liberalistisk konservativ 09 sosialdemokratisk

Det er ganske slaende at sa like land som dem vi har med i figur 1 har sa store forshy

skjeller bade i velferdsstatens sjener0sitet og i l0nnsulikhet Hvordan er det mulig

a opprettholde store forskjeller mellom ellers relativt like land Likhetsmultiplikashy

toren gir noe av forklaringen Sma forskjeller mellom land blir blast opp gjennom

Ukhetsmultiplikatoren og f0rer til at relativt like land havner i ulike politisk-0koshy

nomiske likevekter

For a illustrere noen av forskjellene mellom grupper av land kan vi ta utgangsshy

punkt i Esping-Andersens gruppering av OECD-landene i boken Three worlds of welfare capitalism (1990) Figur 4 viser hvordan forskjellene i 10nnsulikhet og velshy

ferdsstatens sjenemsitet (med yare data) fordeler seg mellom de landene som

Esping-Andersen kaller liberalistiske USA Canada UK Australia og New Zealand

- og de landene som han kaller sosialdemokratiske Norge Sverige Danmark Finshy

land Belgia og Nederland Resten av landene som Esping-Andersen kaller de konshyservative landene ligger sapass nrer OECD-gjennomsnittet at vi ikke viser egne tall

for denne gruppen Figuren viser prosentvist avvik fra OECD-gjennomsnittet

S0KELYS pA ARBEID SLIVET I NR 1-2 1 20 10 I ARGANG 27 83

I

I


Figuren illustrerer hvordan forskjellen mellom den liberalistiske og den sosialshy

demokratiske gruppen kan dekomponeres La oss f0rst se pa s0ylene lengst til

venstre De liberaListiske landene (angitt med Lib snitt) har rundt 20 prosent st0rre l0nnsforskjeller enn gjennomsnittet for hele OECD-omradet og rundt 20 prosent

Lavere score pa sjener0sitetsindeksen Ser vi pa de sosiaLdemokratiske landene har

s0ylene byttet plass I de sosiaLdemokratiske landene (angitt med Soc dem snitt) gar avvikene fra OECD-gjennomsnittet motsatt vei de har 20 prosent mindre l0nnsforskjeller og 25 prosent h0yere score pa sjenemsitetsindeksen

Figur 4 L0nnsforskjeller og velferdsstat i de liberalisti ske versus de sos ialdemokrashytiske landene (prosent avvik fra OECD-gjennomsnitt)

30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm

-30 Lib Snit Lib I Lib II Snin Soc demo I Socdem II

~ L0nnsfofskjeller IIlll VelfEfdsSlal

Note Figuren viser forskjell i nnsulikhEt 09 sjener0sitet fra OECD-gjennorn shysnin bEregnet eller ul ike modeller for hver grllppe av land Snit( beryr gjenshynomsnill for landene I) viser gjenstSende forskjelln~r forskjellige underligshygende forkla ringsfaktorer er kont rollen for II) viser gjenstaende forskjelinar den andre faktoren Insulikhet eller sjener0si tet ogsa er salt lik rnellom gruppene ill land

S0ylene angitt med Lib log Soc dem I viser hva som skjer med de gjennomsnittshy

lige forskjellene nar vi tar bort effekten av andre karakteristika som skiller landene

- som regjeringens politiske farge (h0yre versus venstre) graden av koordinering i

l0nnsforhandlingene alderssammensetningen i befolkningen apenhet for intershy

nasjonal handel og nasjonalprodukt per innbygger Idette tilfellet krymper forshyskjellene melJom de to gruppene av land med rundt 25 prosent Vi kan derfor si at

observerbare karakteristika knyttet til institusjoner 0konomi og politikk forklarer

25 prosent av skillet i l0nnsforskjeller og sjenemsiteten til velferdsstaten mellom liberalistiske og sosialdemokratiske land

Kolonnene angitt med LibII og SocIl viser hva som skjer nar vi tar bort forshy

skjeJler som skyldes likhetsmultiplikatoren S0ylen ~or sosialforsikring viser hva

som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc

ner gjennom Det vi da

kanskje kalle

landene har men eJlers el

pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden

omradet A er en mer 5

relativt smi

velferdsstat

Den er prE og en stag

det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen

84 S0KELYS pA ARBElDSLlVE T 1 NR 1- 2 1 20 101 ARGANG 27 S0KELYS

~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene

iinering i for intershy

nper forshyerfor si at

forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27


som skjer mh vi som en illustrasjon stikk i strid med virkeligheten lar l0nnsforshy

delingen vrere lik i de to gruppene av land S0ylen for l0nnsfordelingen viser det

som skjer nar vi ogsa stikk i strid med virkeligheten lar sosialforsikringsordninshy

gene vrere like sjenef0se i begge grupper av land Nok en fjerdedel av forskjellene

mellom de sosialdemokratiske og de liberalistiske landenes velferdsstater forsvinshy

ner gjennom dette eksperimentet

Det vi da star igjen med av forskjeller mellom de to gruppene av land kunne vi

kanskje kalle forskjeller som skyldes forhistorie og kultur De sosialdemokratiske landene har fortsatt litt mer sjenef0se velferdsstater enn OECD-gjennomsnittet

men ellers er langt over halvparten av skillet borte Vi tar dette som en indikasjon

pa at institusjoner og politikk sam men med likhetsmultiplikatoren forklarer

hoveddelen av forskjellene mellom de to gruppene av land

Obamas Change

I Barth og Moene (2009) ser vi ogsa pa de isolerte erfaringene fra USA i et noe

lengre tidsperspektiv Vi studerer l0nnsfordeling og velferdsstatsutviklingen i USA

i perioden 1945-2001 med andre data enn dem vi har benyttet for hele OECDshy

omradet Analysen viser at vi kan dele USAs etterkrigstid i to perioder Den f0rste

er en mer sosialdemokratisk periode som gar fra 1945 til 1969 Den er preget av

relativt sma l0nnsforskjeller h0Y oppslutning om fagforeningene og en voksende velferdsstat Den andre er en liberalistisk periode som gar fra 1981 og framover

Den er preget av tiltakende l0nnsforskjeller avtakende fagforeningsoppslutning

og en stagnerende velferdsstat Det er et apent sp0rsmal hva som forklarer brudshy

det mellom de to periodene

Ogsa nar vi bruker disse mer isolerte erfaringene fra USA finner vi empirisk

st0tte for likhetsmultiplikatoren I den sosialdemokratiske perioden gir den en

utvikling der likhet skaper mer likhet I den liberalistiske perioden gir den en

utvikling der ulikhet skaper mer ulikhet Sp0rsmalet er om president Obama na

kan snu utviklingen igjen i en mer likhetsskapende retning

Noter

Denne arrikkelen er en del av forskningsakrivireren ved ESOP-semerer ved 0konomisk

insrilUn ved Universi rerer i Oslo Deler av arbeider er nnansierr gjennom NFR-prosjekrer

laquoA Viable Welfare Srareraquo (prosjekr nummer 168 285S20) som er er forskningssamarbeid

mellom 0konomisk insrirun Frischsemerer og Insrirurr for samfunnsforskning Arrikkeshy

len bygger pi en mer omfanende analyse i Barrh og Moene (2009)

2 Indeksen som er lager av professor Lyle Scruggs ved Universiry of Connec~icur bygger pa

reglene for innrekrssikring ved sykdom arbeidsledigher og uf0rher (inklusive alderdom) og

S0KELYS pA ARBEIDSLlVET I NR 1- 2 12010 I ARGANG 27 85


summerer opp forhold knyttet til bade inntektsniva dekningsgrad og varighet av trygdeshy

ordningene

3 Se Moene og Wallerstein (2000) og Barth Moene og Wallerstein (2003) for en diskusjon

pa norsk

Referanser

Barth E K Moene og M Wallerstein (2003) Likhet under press utfordringer for den skandishy

naviske velferdsmodellen Oslo Gyldendal Akademisk

Barth E og K Ove Moene (2009) laquoThe Equality Multipliengt NBER Working paper

15076 Cambridge MA

Esbing-Andersen G (1990) Three Worlds of Welfare Capitalism Princeton NJ Princeton

University Press

Lindert P (2004) Growing Public Social Spending and Economic Growth since the Eighshy

teenth Century Cambridge University Press

Moene K og M Wallerstein (2000) (ltinstitutions inequality and social policyraquo Sosial0koshy

nomien nr 9 2000

Moene K og M Wallerstein (2001) laquoInequality Social Insurance and Redistributionraquo

American Political Science Review Vol 95(4)859-874

Forskjell

tyske OV

Ralf Kirchr Candpolit s rkhialsno

Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial

nasjonal h administra

leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n

S0KELYs pA ARBEIDsLlVET 1 NR 1-2 120101 ARGANG 27 S0KEL Ys P

copy Universit 86

l


Figur 1Ve iferd ssJ ener0sitet og 10nnsulikhet etter land

~ middot~verige _ Norge

sc Danl1lJ rkM -Nederland

~ o Finland ~ Belgiav

g bull Frankrike

Tyskland bull l0srerrike c

-0 IrlandVgt2 bull New Zealand [9 Canada

aSveits ~

t) llJlia 0 N Auwaliabull I Storbntannia

USAJapan

25 35 45 Llnnsulikhet

Note 10nnsuhkhet er forholdet rnellom den 9og den I desilen i fo rdelingen av bru tto tim I ~lnn Vierdssjener0Sitet er en indeks utviklet av Lyle SClUggs University of Connect icut Kilde Barth 09 Moene (2009) Figuren viser gjennornshynitt for perioden 1976 til 2002 ~1=36 1

Robin Hood-paradokset

Lindert (2004) papeker at velferdsstaten er minst utbygd der det tilsynelatende

trengs mest En variant av dette Robin Hood-paradokset er at sma forskjeller

innebrerer en h0yere politisk ettersp0rsel etter omfordeling gjennom trygde- og

velferdssystemet Forklaringen pa hvorfor sma forskjeller gir store velferdsstater

dreier seg om hvordan velgernes politiske 0nsker avhenger av inntektsfordelingen

i samfunnet I den sammenheng er srerlig velgerne som er plassert omtrent midt i

inntektsfordelingen spesielt interessante Mye av den politiske konkurransen melshy

10m partiene dreier seg om a tilfredsstille de politiske 0nskene og interessene til

disse velgerne

Noen ganger omtales folk i denne midtgruppen som medianvelgerne etter

deres posisjon i inntektsfordelingen Halvparten av velgerne har lavere inntekt

enn dem og halvparten har h0yere inntekt enn dem Dersom folks relative plasseshy

ring i inntektsfordelingen er avgj0rende for hvor sjenef0s velferdsstat de 0nsker

tenderer den politiske konkurransen til at mediangruppens interesser vinner

fram

Na dreier ikke velferdsstaten seg bare om penger og omfordeling Kanskje folk

heller ikke er sa gjennomtenkte og strategiske som 0konomer vii ha det til Legitishy

miteten til st0tteordningene er ogsa viktig Ren omfordeling har klart mindre Jegishy

timitet enn ordninger som tilveiebringer goder som privat sektor ikke kan levere

like godt Det er viktig om velferdsstaten leverer goder som folk ettersp0r mer av

nar deres individuelle inntekt gar opp Velferdsstatens rene omfordeling er ikke et

S0K EL YS pA A RBEID SLIVET I NR 1- 2 I 2 010 I ARGA N G 2 7

slikt normalt gc

inntekt Sosial

darlig helse ell~

ring nar inntek

Moene og

for a forsta v

Empirisk finn

poIitiske prefe Mekanisffil

nar inntektsfc

10m to sp0rsr

om velferdsst

fordelingen 0

hva som skjer

velger far 0kt Nar vi be

takere blir ir

tektslag har I trygdesysten

ning om sjel

tidspunkt m

ordninger e

Saken st

koen for im

vedkomme

oder Nar il

mer av til s

stat Dersc

andre i san

NlH 10nns1

Skillet vi ~

ten i sam

brerer h0)

ferdsstate Noe Ii

gjennom

mens 10n

aile land

h0yere ir

S0K EL YS 78


Itende

kjeller je- og

stater

lingen

midt i

I melshy

ne til

etter

lntekt

lasseshy

lsker

inner

folk

~gitishy

legishy

vere

~r av

ke et

G 27









































1

I

I



































Likhetens likevekt




struktur gir 0

mekanisme so

skjeller fordi v

forskjellene go


ten bidrar til

om velferdsst

likevekt Den

i svrert forskj

Vi kan rei

negativ sam

arbeidsmark Den ene

delingen Vi

mindre 10n

10nnsfordeli

ulikhet gir I

Det poli

andre Da (

tiske st0ttel

rer (om ikJ

Figur 2 Lik

)4

22

20

S0KELY 80

lir presset

oyere innshy

ntekten pa

Drskjellene

orskjellene

inger

Isagt egne

mene sine

ned andre

~ velgerne

kan vrere

~e parti i

ger Mens

enn Socishygram enn

t land er

tning om

llget men

lonnsforshy

denkomshy

midlertid

Iter komshy

for skatt

styrke til

on implishy

er det ut

eidsgiveshy

1e Pordi

lelingen

Derfor

lenfra

n har vi

t lonns-

JANG 27














arbeidsmarkedet











40

38

36 Q

34

0 ~ 32

~ 30 ~

28

c ltl Vi

26

2middot1

22

20

22 24 26 28 3432

Lvnnsulik l1et























40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet






alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer


lene som i tille


Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust


Esping-Ander

- og de lande


for denne gru


2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86


Itende

kjeller je- og

stater

lingen

midt i

I melshy

ne til

etter

lntekt

lasseshy

lsker

inner

folk

~gitishy

legishy

vere

~r av

ke et

G 27









































1

I

I



































Likhetens likevekt




struktur gir 0

mekanisme so

skjeller fordi v

forskjellene go


ten bidrar til

om velferdsst

likevekt Den

i svrert forskj

Vi kan rei

negativ sam

arbeidsmark Den ene

delingen Vi

mindre 10n

10nnsfordeli

ulikhet gir I

Det poli

andre Da (

tiske st0ttel

rer (om ikJ

Figur 2 Lik

)4

22

20

S0KELY 80

lir presset

oyere innshy

ntekten pa

Drskjellene

orskjellene

inger

Isagt egne

mene sine

ned andre

~ velgerne

kan vrere

~e parti i

ger Mens

enn Socishygram enn

t land er

tning om

llget men

lonnsforshy

denkomshy

midlertid

Iter komshy

for skatt

styrke til

on implishy

er det ut

eidsgiveshy

1e Pordi

lelingen

Derfor

lenfra

n har vi

t lonns-

JANG 27














arbeidsmarkedet











40

38

36 Q

34

0 ~ 32

~ 30 ~

28

c ltl Vi

26

2middot1

22

20

22 24 26 28 3432

Lvnnsulik l1et























40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet






alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer


lene som i tille


Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust


Esping-Ander

- og de lande


for denne gru


2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

1

I

I



































Likhetens likevekt




struktur gir 0

mekanisme so

skjeller fordi v

forskjellene go


ten bidrar til

om velferdsst

likevekt Den

i svrert forskj

Vi kan rei

negativ sam

arbeidsmark Den ene

delingen Vi

mindre 10n

10nnsfordeli

ulikhet gir I

Det poli

andre Da (

tiske st0ttel

rer (om ikJ

Figur 2 Lik

)4

22

20

S0KELY 80

lir presset

oyere innshy

ntekten pa

Drskjellene

orskjellene

inger

Isagt egne

mene sine

ned andre

~ velgerne

kan vrere

~e parti i

ger Mens

enn Socishygram enn

t land er

tning om

llget men

lonnsforshy

denkomshy

midlertid

Iter komshy

for skatt

styrke til

on implishy

er det ut

eidsgiveshy

1e Pordi

lelingen

Derfor

lenfra

n har vi

t lonns-

JANG 27














arbeidsmarkedet











40

38

36 Q

34

0 ~ 32

~ 30 ~

28

c ltl Vi

26

2middot1

22

20

22 24 26 28 3432

Lvnnsulik l1et























40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet






alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer


lene som i tille


Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust


Esping-Ander

- og de lande


for denne gru


2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

lir presset

oyere innshy

ntekten pa

Drskjellene

orskjellene

inger

Isagt egne

mene sine

ned andre

~ velgerne

kan vrere

~e parti i

ger Mens

enn Socishygram enn

t land er

tning om

llget men

lonnsforshy

denkomshy

midlertid

Iter komshy

for skatt

styrke til

on implishy

er det ut

eidsgiveshy

1e Pordi

lelingen

Derfor

lenfra

n har vi

t lonns-

JANG 27














arbeidsmarkedet











40

38

36 Q

34

0 ~ 32

~ 30 ~

28

c ltl Vi

26

2middot1

22

20

22 24 26 28 3432

Lvnnsulik l1et























40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet






alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer


lene som i tille


Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust


Esping-Ander

- og de lande


for denne gru


2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86






















40

38

36

34 -

~

32c i3 amp 30

~ v 28 c Vi

26

24

22

20

2 22 24 26 28 32 14

Lormsul ikhet






alforsikring illl

skjeller og etter

arbeidsmarkedt

forsterkende prr

Vi har esthr

(Barth og Moer


lene som i tille


Beregningel

en h0Y grad av

(som i Englanc

reduksjon i sjel

plikatoren far v

tetsindeksen re

De beregne

regjering i fern

tetsindeksen p

Over tid forste

sitetsindeksen

0ker med 21 p

Liberalistisk k

Det er ganske

skjeller bade i

a opprettholdt

toren gir noe (

Iikhetsmultipl

nomiske likevr

For a illust


Esping-Ander

- og de lande


for denne gru


2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

2 Den

nenhenshy

kurven

lonnsushy

ltere stashy

1mbisjoshy

gar sjeshy

oppover

ltere mer

t 10nnsshy

~smakt i

1sfordeshy

~nnslikshy

~ere har

g og sa

irkninshy

som vi

lonnsshy

desenshy

~d den

~r sosi-

ANG 27























0ker med 21 prosent







nomiske likevekter









I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

I

I








30

20

10

o

middot 10

- 20 SocdEm













som skjer nar

delingen vren

som skjer nar

gene vrere lik

mellom de sc


kanskje kalle


pa at institl

hoveddelen

ObamasCh

I Barth og I

lengre tidsp

i perioden


relativt smi

velferdsstat


det meJlon

Ogsa n

st0tte for

utvikling

utvikling (

kan snu U

Noter

Denne

institut

laquoA Via

mellor

len by

2 Indek~

reglen


~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

~n sosialshy

lengst til

ent storre

3 prosent

denehar lem snitt)

It mindre

emokrashy

10msnittshy

r landene



forklarer

1 mellom

bort forshy

viser hva

RGANG 27













Obamas Change















Noter











ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86



ordningene


pa norsk

Referanser




15076 Cambridge MA


University Press




nomien nr 9 2000



Forskjell

tyske OV


Behov for I

godkjennin

grunnlaget

gjennomga

legenes ba~

psykososial


leger tidspr

mer medal

E0S-avtaleshy

yrkeskvalifi

godkjennin

har behow

myndighet

landske leg

Leger IT

gruppen i

svensk (N

tyske leger

50 (se tabe

TabelllTy

Statsborger

Tyskland

Sverige

Danmark

Kilde Den n


copy Universit 86

sma 10nnsforskjeller og store velferdsstater 1 - folk.uio.no loennsforskjeller og store... · dan...

Documents