skoleutvikling - ovenfra og ned? - nedenfra og opp? - eller kombinasjon?

rsk ledersamling april 14

SKOLEUTVIKLING- ovenfra og ned?- nedenfra og opp?- eller kombinasjon?


Skole i endring – påvirkning og strategi Læreplanverk 1996 Hernes: ”Vi får ikke nok ut av befolkningens

talent.” OECD rapport om norsk skole PISA (1999) Clemet: ”Kultur for læring” Læreplanverket for kunnskapsløftet Nasjonale prøver Tilstandsrapportering


Haarek


Baloo

Det første du må lære er å være der du er, og ikke være der hvor du i grunnen ikke er.


Oppsummering av funn: (Roald)

Krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til handlingsrelevant kunnskap

Kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærer

Økt tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt

Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk)

Vi bør diskutere dreining av styringslogikken fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid


Hvis Ontarios/Albertas utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært:

«varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis».

Linking research & practise and building capacity with focus on results


Building capacity

Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios/Albertas suksesshistorie.

Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt.

Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

Tillit


The educated Albertan of 2030

The three E’s


AISI Concept

Trust from teachers and students

Asks of schools:

“ What would you do to improve your own schools?”

Projects planned by schools-submitted to Alberta Education and if funded

receive 3 years of funding.

Risky- does not call in experts

Lot of accountability

Story of teacher empowerment to improve the education system

Clear evidence of school improvement, improvement in student

achievement and teacher motivation.


Research Finding : Talk About YOUR Practice


The Most Sustainable Changes are

Changes in culture

(1) isolation to collaboration;

(2) hierarchy to shared leadership; and

(3) expert-based to inquiry-based.

Research Finding : Culture is ‘made’ and ‘maker’


(1) Link teacher and student learning.

(2) Keep goals specific and focused.

(3) Build strategies around student learning.

(4) Give change time.

(5) Engage in Dialogue - constantly.

(6) Build everyone’s knowledge and skills.

Research Finding : Non-Negotiables for Professional Learning


Increased teacher learning greatly impacted student learning. Teacher quality and improved teacher expertise promoted

student learning.


School-based professional learning was highly effective and had lasting impact when it became connected to innovation and problem-solving.


Professional learning worked best when it was timely, targeted to needs and interests, job-embedded, and when it became a habit that changed culture.


OECD-undersøkelsen TALIS hevder: Norske skoleledere engasjerer seg for lite i utviklingen av god klasseromspraksis og at det i Norge ser ut til å være en svak kultur for evaluering og tilbakemelding på lærerarbeid. De fleste spor etter skoleledelsen ser ut til å stoppe ved klasseromsdøra.

Teaching And Learning International Survey (TALIS)

rsk ledersamling april 1404/21/23

”Forskning på tillit innenfor skoler er tydelig på at økende relasjonell tillit mellom individene, øker sannsynligheten for gode elevprestasjoner.”

”For mange ansatte i skolen, er det å eksponere praksisen sin overfor andre det mest risikable man kan utsette seg for.”Lee Teitel, Harvard University

Å lære av egen praksis


Klasserommet

Engelsk forskning indikerer at forskjellene mellom klasser er 4 ganger større enn forskjellene mellom skoler Det er ikke avgjørende hvilken skole du går på Det er avgjørende hvilket klasserom du er i ….

Det er ikke klassestørrelsen Det er ikke klimaet på skolen alene utenom

klasserommet Det er ikke klassemiljøet alene


……..alt kommer an på læreren…


Evnen til å lede seg selv


Søren Kierkegård

Om jeg skal lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først møte dette menneske der det er, og begynne der. Den som ikke gjør det lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre.


Grunnlaget

Eleven Elevens liv Elevens læring Eleven som samfunnsborger


Den nye fattigdomsfella

Arbeidslivets krav til kompetanse har endret seg Ikke fullført videregående

opplæring øker sannsynligheten for marginalisering og utstøting til trygd

Det er ikke et mål at alle skal ha høyere utdanning, men alle må kunne lese, skrive og regne for å kunne fungere i arbeids- og samfunnslivet

Andel 20-24-åringer utenfor jobb og utdanning (prosent), etter vgo-bakgrunn

23,9

8,2

27,7

7,1

0

5

10

15

20

25

30

Ikke fullført vgo Fullført vgo

Menn Kvinner


Å lykkes i grunnopplæringa

Grunnleggende ferdigheter = verktøykassa Lesing Skriving Regning Læringsstrategier

Elevfokusert Læringsorientert Motivasjonsorientert


Relasjonsbygging Vurdering for læring

KlasseledelseGrunnleggende ferdigheter

Økt motivasjon og økt læringsutbytte


Fra Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for læring” ”I lærende organisasjoner legges det til rette for

fleksibilitet i arbeidsmåter og organisasjonsformer og for kompetanseutvikling og kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet.

Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i fellesskapet”


Irgens:


Sentrale kjennetegn for en lærende organisasjon Struktur og kultur for kunnskaps- og erfaringsdeling og

samhandling God innsikt i og felles forståelse av: Samfunnsoppgave og krav /

forventninger fra omgivelsene Drevet av verdi syn som går utover ensidig inntjening Jevnlig evaluering fulgt av nye hoved- og delmål Refleksjon for kontinuerlig forbedring Medarbeidere som er motiverte for å øke sin formelle

kompetanse og realkompetanse ”Hverdagslæring” Deltakende og verdibasert ledelse Fungerende ”partnerskap” (beriking)


Suksessfaktorer for å lykkes med helhetlig skoleutvikling Pedagogisk og organisatorisk utvikling må skje i

sammenheng Nødvendig for å jobbe systematisk med utvikling av skolen

som lærende organisasjon Skoleledelse Nøkkelrolle i utviklingsarbeide. Rektor særlig viktig som

endringsagent krever aktivt engasjement (ikke bare ord) Bred involvering Utvikling krever bred involvering/medvirkning. Felles grep

og god forankring. Tid er alltid en knapp ressurs, også i skolen Tid til refleksjon og kollegiet – fellestid og tid til oppfølging

av den enkelte medarbeider.


Når en fugl slår med vingene sine, skapes det en oppdrift for den neste fuglen. Ved å fly i v-formasjon får hele

flokken 71% større flykapasitet, enn om en

fugl flyr alene.

Folk som deler felles retning og har følelse av fellesskap, kommer raskere og lettere dit de ønsker, fordi de hviler på hverandres tillit.


Forståelse av læringsmiljø


Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige

faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole


Betydningen av læringsmiljøet for elevenes læring (Hattie 2009) Faktorer med sterk effekt på læring:

Positive relasjoner mellom elev og lærer Tilbakemelding og forventinger til elevene Lærerens evne til å lede klasser Gode sosiale relasjoner mellom elever og

en elevkultur som støtter læring Forebygging og reduksjon av

atferdsproblemer Samarbeid mellom hjem og skole og

foreldre som støtter barnas skolegang


Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008)

Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse forUddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier

påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok

kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er:

1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev2) Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og

undervisningsforløp3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper


Klasseledelse Hva er god klasseledelse?

læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring Legge til rette for et rolig og godt arbeidsmiljø.

Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse Strategisk klasseledelse vektlegger at læreren må bygge sin praksis på mest mulig

sikker viten. Den viktigste kilden til slik kunnskap er resultater av forskning om viktige forhold knyttet til læring og atferd i klasserommet.

Situasjonsbestemt klasseledelse viser til lærerens direkte møte med elevene i undervisningssituasjonen. I denne situasjonen må læreren som voksen og profesjonell leder hele tiden foreta valg som vil ha betydning for elevenes læring.

Klasseledelse som en del av skolekulturen Klasseledelse blir ofte betraktet som, og er først og fremst avhengig av lærernes

individuelle kompetanse. Men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg som kompetente ledere i opplæringen.


Kjennetegn ved god klasseledelse Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen

lærer–elev, og læreren tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.

Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål

og atferd. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog,

oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur.

Læringsaktivitetene har markert start og avslutning


Organisasjonslæring = ?

Cyert § March (1963): Organisasjonen opprettholder stabilitet gjennom fortløpendetilpasning av mål og rutiner, ut fra erfaringer

Peter Senge (1990): Organisasjon der deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønskede resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer sammen. (… framover og utover … ikke bakover og innover…)

skoleutvikling - ovenfra og ned? - nedenfra og opp? - eller kombinasjon?

Documents