skattebetaleren 06 2011

SKATTEBETALERENNr 6 2011 www.skattebetaleren.no

Her forsvinner pengene dine

Bruk BSU riktig

Denne damen vil du ikke møte

Antall klager økte med 60 % på to år

Aldri før har så mange klaget på skatteoppgjøret

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

For mer informasjon om Finales programmer send

kodeord Finale til

eller send e-post til [email protected]

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsern -regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: [email protected] SMS Finale til 26112 www.finale.no

Foto: Monkey Business

Innhold

Leder� 4

Gjestekommentar:�Paul�Chaffey� 6

Siden�sist� 7

Ukens�tips� 8

Klagerush�på�skatten� 10�De to siste årene har økningen i klager på skatten vært på nesten 60 prosent.

Slik�vil�han�reformere�klagesystemet� 16�Det bør bli lettere å si seg uenig med Skatteetaten i klagesaker, mener lederen i skatteklagenemnda i Skatt øst.

Nye�tiltak�på�vei�mot�skatteunndragelser� 20�Vi kikker inn i glasskulen.

Pengene�dine�«forsvinner»�i�banken� 23�Plasserer du sparepengene dine i banken? Da bør du få med deg dette regnestykket.

Møter�du�denne�damen�er�du�ille�ute� 24�

Lang�dags�ferd�for�skattekort� 26�Nye rutiner har gjort det vanskeligere å skaffe skattekort til mennesker som må bevise sin identitet.

Færre�fikk�pengene�tidlig� 29

Valutagevinster�skal�beskattes� 30

–�Fjern�rentefradraget� 30

Slik�bruker�du�BSU� 32

Ny�uførepensjon� 34�De nye reglene for å beregne uføre- pensjon vedtas i disse dager. Er du usikker på hvordan reglene rammer deg?

Kan�avkorte�ytelser� 37�Skogeiere som mottar inntekt fra skogen kan få avkorting av trygdeytelser.

Kutt�skatten�før�nyttår!� 38�Det er ikke mange ukene igjen, men det er fortsatt mulig å gjøre grep for å barbere skatteregningen.

Skattefag:�En�oppfordring�til�Finansdepartementet� 40

Vi�svarer�deg� 42

Oss�skattebetalere�imellom� 44

Gry�kommenterer� 46

Møter du denne damen er du ille uteKari Gundersen har nesten 30 år bak seg i Skatteetaten. Og du får nesten håpe at du aldri møter henne i embets medfør. Side�24

Slik bruker du BSUDe fleste har fått med seg at BSU er en gunstig spareordning. Ikke fullt så mange er oppmerksomme på BSU-fellene. Side�32

Skattefag: En oppfordring til Finans- departementetSide�40

Skattebetaleren nr 6 / 2011 3

Tall som teller Skattefritt

STIG FLESLAND

Klageeksplosjon

84,3 prosentKlager på skatteoppgjøret behandlet innen 3 måneder (2009)

88,8 prosentKlager på skatteoppgjøret behandlet innen 3 måneder (2010)

380Antall saker Skatteetaten anmeldte til politiet (2009)

1007Antall saker Skatteetaten anmeldte til politiet (2010)

748 mill.Endringer foretatt i alminnelig inntekt til gunst for personer (2009)

3,8 mrdEndringer foretatt i alminnelig inntekt til gunst for personer (2010)

SKATTEBETALEREN

Øvre Vollgate 13Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

REDAKTØR:Stig [email protected]

ABONNEMENT:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner.

ANNONSER:HS MediaTelefon: 62 94 69 [email protected]

GRAFISK PRODUKSJON:Fora Medier ASTelefon: 22 310 210

TRYKK:Kroonpress, Estland

UTGIVER:Skattebetalerforeningen

Opplag: 18.216

ISSN 0333–3868

OPPLAGSKONTROLLERT

107.000 norske ska� ebetalere, enten privatpersoner eller selskaper, fant grunn til å sende klage på lig-ningen til Ska� eetaten i � or. Det er 40.000 mer enn hva tilfellet var to år tidligere. Målt i prosent er oppgan-gen i antall klager på 60 prosent – på to år.

Så kommer spørsmålet: Hva skyldes de� e – og er det en trussel for re� ssikkerheten til den jevne ska� e-betaler at det åpenbart gjøres mange feil i forvaltningen?

Problemet er at det er vanskelig å si noe sikkert om både hva økningen i feil skyldes og hva økningen signa-liserer. Vi kan, basert på erfaringer og medieoppslag, ha en kvali� sert mening.

Det ble kjent i � or at det var mange feil kny� et til utenlandssaker. Ifølge KPMG i Stavanger, som hadde mye med denne type saker å gjøre, var feilprosenten hos deres klienter så høy som 30 prosent. Altså at det var feil i 3 av 10 saker. Det er ikke be-kre� et o� entlig av Ska� eetaten, men inntrykket er også bekre� et av Skat-tebetalerforeningen – som opplevde at medlemmer med inntektsforhold i utlandet var ofre for feil i saksbe-handlingen.

I tillegg har det vært et inntrykk av at vedlegg ikke har bli� lest. De� e hadde blant annet fagsjefen i Skat-tebetalerforeningen, Gry Nilsen, en kommentar om i � or. Der skriver hun at:

«Det ser ut til å være ekstra mange feil i årets ligning. Det som verre er: Disse feilene er ikke le e å oppdage. (…) Det ser også ut til at ska ekontore-ne i mange tilfeller ikke har ta hensyn til den dokumentasjonen ska yter har sendt inn. De e har vi også få bekref-tet ved henvendelse til etaten selv: Det � emgår av oversikten over behandlin-gen av saken at vedleggene overhodet ikke er åpnet.»

Problemet vårt – og andres – er at vi ikke har oversikt over problemet. Vi har bedt Ska� edirektoratet om en forklaring på at antall klagesaker ek-sploderer, men har ikke få� noe godt svar. Vi kan bare anta at en så kra� ig økning i klager vil bli analysert, for om mulig å lære noe av de� e, men så lenge Ska� eetaten selv ikke vil si noe om sine analysefunn er det vanskelig å konkludere om hva som har skjedd. Og vanskelig å se Ska� eetaten i kortene når det gjelder saksbehand-lingen og re� ssikkerheten.

Samtidig er det verdt å merke seg at da ska� edirektør Svein R. Kristen-sen var på høring i � nanskomiteen på Stortinget i januar i år fortalte han at årlige klager var 65.000. Hvorfor ska� edirektøren valgte å bruke et gammelt tall på antall klager når han skulle forsikre � nanskomiteen om at re� ssikkerheten for den jevne skat-tebetaler var god vites ikke. Men vi kan, og bør, være enige i at en økning i klager på 60 prosent er verdt å se nærmere på.

4 S /

årsoppgjørforspranget ligger i automatikken

Vi velger å ikke tro det.Men vi oppfordrer deg til å utfordre påstanden selv.Det er enklere å bytte system enn du tror.Besøk www.mokastet.no/bytt

Tlf: 69 15 84 00 - [email protected]

Er regnskapsførere snillere enn andre?

”Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet.”

”Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen!”

”Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør.”

”Spesifikasjonen av midlertidige forskjeller er unik og lett forståelig.”

”Notesenteret var HELT TOPP – dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av.”

”Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og supergod service!”

”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”

”Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer.”

”Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode ”informasjonskapsler” i saldobalansen.”

”Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen.”

” Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram.”

”Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem.”

”Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”

”Tusen takk – dette er bare helt fantastisk – support når vi trenger det som mest.”

”Har tidligere benyttet to andre årsoppgjørprogram, men synes Total er mye bedre.”

”Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker ”Minihjelp”-malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt.”

”Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg!”

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

6 S /

Gjestekommentar

Gründerfi endtlig formuesskatt

Det har ikke vært så le� å være mot formuesska� de siste årene. Og det er ikke selve

argumentene som har vært proble-met, de er greie nok. Problemet er at det innenfor rødgrønn mytologi er slik at denne ska� en utgjør selve vannskillet i politikken. Er man for er man god og snill. Er man mot er man grådig og ond.

Det å være mot formuesska� er i denne fortellingen det samme som å være mot at de rike skal betale ska� i det hele ta� . At de rikeste ikke skal betale ska� er naturligvis urimelig, så ifølge enkelte bør man derfor ikke endre noe.

Men plutselig � kk Norge en helt ny deba� nå i høst, takket være Roar Flåthen. E� er at Trond Giske tidligere har vært ute og lu� et tilsva-rende tanker, kom LO-lederen på banen og u� rykte bekymring for at den norske formuesska� en hindrer investeringer i Norge og truer norske arbeidsplasser. Han har ikke krevet formuesska� en � ernet, men han har bedt om en utredning av de negative konsekvensene slik at man kan gjøre noe med dem.

Fordi Roar Flåthen ikke kan be-skyldes for å være mot at de rike skal betale ska� , er det over na� en skapt et klima for en ny deba� og bli� helt legitimt å diskutere formuesska� ens mange negative virkninger. Ja, selv Dagbladet erkjenner nå på lederplass at formuesska� er problematisk:

«Formuesska� på arbeidskapital i næringslivet presser eierne til å ta penger ut av virksomhetene for å

betale ska� . Er formuen likvid, kan de� e løses. Men eier du et privat � rma er utfordringen større, særlig i de årene � rmaet ikke tjener penger. Ska� på formue må betales enten du taper eller tjener penger på dri� en. Formuesska� en kan presse eierne til å selge seg ut. Samtidig gjør ska� en det dyrere å investere i Norge enn i utlandet.»

Det er kanskje påfallende at Dag-bladet ikke fant ut de� e på egenhånd, men må� e vente til LO-lederen fant det ut først. Men det er uanse� glede-lig med slike erkjennelser, særlig når de er formulert så godt.

Jeg mener det er tre hovedargu-menter for å � erne formuesskat-ten. For det første er de� e en ska� private norske eiere betaler, men som utenlandske eiere og staten slipper å betale. Det fører til en konkurran-sevridning av eierskapet. Er det noe vi ikke trenger så er det ordninger som motvirker privat norsk eierskap. Målet må tvert imot være å stimulere � ere privatpersoner til å starte nye bedri� er og få � ere til å investere pengene i eksisterende bedri� er som skal vokse. Det bidrar til � ere arbeidsplasser.

For de andre er formuesska� en en ska� man må betale uavhengig av om bedri� en tjener penger. At overskudd skal beska� es tror jeg alle er enige om, men de� e er en ska� som kreves inn også når man går med underskudd. Det gjør at mange eiere blir tvunget til å ta penger ut av virksomheten for å ha råd til å betale ska� . Gründere opplever at de må

betale ska� lenge før bedri� en tjener penger og at de må selge seg ned i en situasjon de egentlig burde investert mer penger i bedri� en.

Og for det tredje er de� e en ska� e-form som er særlig vanskelig for eiere av små og mellomstore bedri� er, eiere som sle� ikke er spesielt rike. Abelias styreleder Terje Wold, som selv er gründer i en liten bedri� , skri-ver godt om de� e på bloggen sin:

«Ska� leggingen av det som omta-les som «arbeidende kapital», altså kapitalen som er bundet i bedri� ene, er ska� på alt fra PC-er, traktorer og ski� enøkler til det bygget hvor virksomheten foregår. Ikke bare ram-mer den bedri� enes eiere, men også de ansa� e. Det er altså en ska� på arbeidsplasser. Uheldig nok rammer denne ska� en bedri� ene enten de går med overskudd eller underskudd, hvert eneste år. Det er en ska� på allerede ska� lagt kapital som dermed svekker sårt tiltrengt likviditet og egenkapital.»

Jeg har gjennom � ere år opplevd at ganske mange kommer og fortel-ler hvor ure� ferdig og urimelig de opplever at formuesska� en er. Det er ikke folk som er spesielt rike, men gründere som har bygget opp og eier bedri� en de jobber i og opplever at formuesska� en hindrer dem i å gjøre det som er best for bedri� en. Det er derfor grunn til å ønske denne nye deba� en om hvordan vi skaper bedre rammebetingelser for eierskap velkommen.

PAUL CHAFFEY er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, en stilling han har innehatt siden 2001. Han har tidligere vært stortingsrepresentant.

PAUL CHAFFEY

«Jeg har gjennom � ere år opplevd at ganske mange kommer og forteller hvor urettferdig og urimelig de opplever at formuesskatten er»

Siden sist Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Ska� deg ekstra pengerEn av Norges mest nyttige bøker for studenter, og andre som har behov for et stipend eller legat har nylig blitt oppdatert, revidert og kommet i ny utgave.

Legathåndboken er Norges beste bok om stipender og legater, hvor du finner disse, hva som kreves av deg for å få støtte og hvor mye du kan få i støtte.

Her finner du informasjon om stipender som kan hjelpe deg til å finansiere ett spesifikt studium utenlands, eller som kan være en por-tåpner inn i arbeidslivet når du skal se etter relevante problemstillinger eller arbeidsgivere til en masteroppgave.

Eksempler på stipender og legater man kan søke på er for eksempel Skat-tebetalerforeningens jubileumsfond, som har som formål «å støtte viten-skapelig forskning innen skatte- og avgiftsrett, særlig i den hensikt å styrke mulighetene for en praktisk rettet fors-kning, ved å støtte såvel enkeltperso-ner som institusjoner, både i og utenfor universitets- og høyskolemiljø.»

Andre muligheter er for eksempel å få innpass hos noen av de større rådgivningsfirmaene i Norge når du, eller noen du kjenner, skal skrive avsluttende masteroppgave om skatt eller juss. Både PwC og Deloitte tilbyr de riktige studentene stipend på flere titalls tusen kroner.

Det finnes også mange legater som tilbys personer som kommer fra enkeltkommuner eller som har en spesiell bakgrunn. Oversikten finner du i boken, men en svært forenklet og søkbar utgave finner du også på www.legathandboken.no.

Legathåndboken 2012616 sider Gyldendal Akademisk, 2011Pris: 299,-

Aktuell bok

163.000 nordmenn har fortsa� ikke levert informasjon om boligen sin til Ska� eetaten - over e� år e� er at den første fristen gikk ut. Det har gå� ut over verdse� elsen av boligene i selvangivelsen. Ifølge Ska� eetaten har ikke disse boligeierne få� verdsa�

boligen e� er nye regler, men har bli� skjønnslignet.

I uke 42 sendte ska� emyndighetene ut brev til personer som ikke har få� likningsverdi av egen bolig på skat-teoppgjøret, og oppfordret dem til å sende inn opplysningene.

Daglig er mellom 250.000 og 300.000 brukere innom ne� avisen ABC Nyheter for å

lese - ne� opp nyheter. Det holdt ikke for Ska� edirektoratet, som nektet å gi ABC Nyheter tilgang til ska� elistene.

I «alle år» har ABC Nyheter få� til-gang til ska� elistene. Men det så lenge mørkt ut for ne� avisen i år. Ska� edirek-toratet hevdet plutselig at ne� avisen var en organisatorisk del av ABC Startsiden e� ersom ne� avisen ikke har et eget or-ganisasjonsnummer, og at den derfor ikke var å betrakte som avis.

I tillegg hadde ne� stedet publisert for få egenproduserte saker, ifølge et brev Ska� edirektoratet sendte Fi-nansdepartementet i begynnelsen av oktober:

– E� er en gjennomgang av et utvalg tilgjengelige artikler på h� p://www.abcnyheter.no er det tilsynelatende slik at hovedandelen av artiklene på

ne� stedet er skrevet av andre mens noe er egenprodusert, skriver Ska� e-direktoratet i brevet, og fortse� er med å begrunne avslaget:

– Vi antar at det generelt ikke kan oppstilles klare krav til forholdet mel-lom egenprodusert sto� og materiale hentet fra andre kilder. Imidlertid antas det at egenaktivitetsnivået er et moment i en helhetsvurdering der også selskapets formålsangivelse og øvrige virksomhet inngår. E� ersom ABC Nyheter er en integrert del av ABC Startsiden AS, har Ska� edi-rektoratet her funnet det vanskelig å vurdere ABC Nyheter løsrevet fra sel-skapet for øvrig. På denne bakgrunn fastholder Ska� edirektoratet avslaget om at ABC Nyheter ikke er et presse-organ (…).

ABC Nyheter � kk ut ska� elistene e� er å ha klaget til Finansdeparte-mentet.

Ble nektet tilgang til skattelistene

Mangler fortsatt boligopplysninger

Siden sist Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Mangler fortsatt

S / 7

Lytt til erfarne fjellfolkTips: Ingen kan alt, og skatt er noen ganger komplisert. I sum betyr dette at en ofte bør søke hjelp når en skal klage på ligningen. Særlig i de litt mer kompliserte eller usikre sakene, er det viktig at klagen blir vinklet på riktig måte. En må finne frem til de opplys-ningene som er relevante, presentere dem på en ryddig måte og sørge for at det er hold i de skattejuridiske vurderingene. Dette er ingen enkel oppgave for en lekmann, så søk hjelp, gjerne tidligst mulig før saken har “satt seg”. Vi hjelper deg gjerne.

Ukens tips

Oppussing av gamle boligerTips: Vedlikeholdsutgifter på hus som regnskapslignes (typisk fordi de leies ut), gis det fradrag for. Dersom du derimot skal bruke huset til egen bolig, vil det ikke innrømmes fradrag for vedlikeholdsutgifter.

Dersom noen av utgiftene anses som påkostning (det vil si utgifter til å sette huset i en bedre stand enn det noen gang har vært) vil de kun komme til fradrag ved eventuell gevinstbereg-ning etter at huset er solgt.

Det var tidligere mulig å velge regnskapsligning for egen bolig som var verneverdig mv, men denne muligheten forsvant samtidig som fordel med å bruke egen bolig ble gjort skattefri.

Les oppdaterte tips på: www.skatt.no/ukens_tips

Tips: Da kan du ha krav på fradrag for eventuelle utgifter i forbindelse med dette. Dersom du for eksempel abonnerer på realtidskurser, økonomiske tidsskrifter/aviser mv, fører du utgiftene opp i post 3.3.7 i selv-angivelsen. Opplys i post 5.0 hva utgiftene består i. Teksten i post 5.0 kan for eksempel se slik ut:

«I post 3.3.7 har jeg ført inn et beløp på kr 4 500. Beløpet gjel-der utgifter i forbindelse med aksjehandel (ikke kurtasje ved kjøp/salg). Utgiftene omfatter abonnement på bladet Kapital og Finansavisen, samt abonne-ment på realtidskurser fra Oslo Børs. Utgiftene kan dokumente-res dersom skattekontoret ber om dette.»

Kjøper og selger du aksjer?

FOTO

gra

F: S

TEIn

HEn

nIn

gSE

n/O

SlO

Bø

rS

Fradrag: Abonnerer du på realtidskurser fra Oslo Børs, kan du føre opp utgiftene i selvangivelsen.

8 Skattebetaleren nr 6 / 2011

EGENKAPITALEGENKAPITALEGENKAPITALTRANSAKSJONERTRANSAKSJONER

4. UTGAVE

EgenkapitaltransaksjonerEn oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, selskaps og skatterettslig. Nytt i fjerde utgave: Revisors erklæringer.Juni 2011.

Kr 390,–

Merverdiavgiftsloven– en presentasjon

3. utgave

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon

Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdiavgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene i de to lovene.

I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovfor arbeidene.

Annen utgave er utvidet med lov og forskrift, og disse gjengis som vedlegg bak i boken. Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advokater og andre brukere av merverdiavgiftsloven. Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske Revisorforening, har bistått med faglige råd.

Merverd

iavgiftsloven – en

presen

tasjon 3. utgave

Merverdiavgiftsloven– en presentasjonI bokens tredje utgave er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kulturkulturkultur og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Boken er oppdatert med retteark pr. september 2011.

Kr 350,–

aksjelovgivningen

9. utgave

aksjelovgivningen

AksjelovgivningenBoken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Niende

utgave er ajourført med bl.a. granskningsreglene for aksjeselskaper og allmenn

aksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være

medlem av styret. Januar 2011. Boken er oppdatert med retteark pr. september 2011.

Kr 290,–

Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

V(23E5GH*STKLMS(

BYGG OG ANLEGG– regnskap, skatt og avgift 2. utgave

BYGG OG ANLEGG– regnskap, skatt og avgift

Bygg og anlegg– regnskap, skatt og avgift

«Prosjektregnskap i bygge og anleggsvirksomhet» av Tystad og Iversen

(RR 72011) innleder denne regelverksamlingen, som omfatter reglene i bokføring, regnskap, skatt og avgift som er aktuelle for bygge og anleggsbransjen.

Annen utgave, november 2011.

Kr 295,–

VerdivurderingTeoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaperVerdivurdering gir en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål, og de krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål, omhandles. Forfatterne arbeider med verdivurdering i Ernst & Young. November 2011.

Kr 775,–

verdivurderingTeoreTiske modeller og prakTiske

Teknikker for å verdseTTe selskaper

Yngve kaldestad og Bjarne møller

verdivurderingVERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor og er tilpasset norske forhold.

Boken omhandler både verdsettelser for transaksjons formål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eiendeler, herunder hvordan man kan fordele selskapsverdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av utenlandsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i ERNST & YOUNG.

ver

divurder

ing

V(23E5GH*STKLMS(

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for

å verdseTTe selskaper

ÅrsoppgjørsfactaÅrsoppgjørsfacta 2012 omtaler de

viktigste regnskaps og skattereglene som du behøver å være kjent med i

forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2012 er 16. januar.

Abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er:

Medlem i Revisorforeningen: Kr 175,–Ikkemedlem: Kr 225,–

BøkER og TIDsskRIFTER FRA

I løpet av 2010 mo� ok Ska� eeta-ten 107.397 klager på ska� eopp-gjøret. Det vil si at 2,4 prosent av

alle ska� eoppgjør endte med klage. To år før var klageprosenten 1,5. Al-dri før har Ska� eetaten få� så mange klager.

Bommet grovtDa det var høring om ska� eyters re� s-sikkerhet i nanskomiteen på Stortin-get i januar, opplyste Ska� edirektora-tet at det årlig kom inn 65.000 klager. Det blr også gi� u� rykk for at de� e tallet var ganske stabilt.

Problemet med denne presentasjo-nen er at Ska� edirektoratet beny� et seg av gamle tall. Ikke siden statistikk-året 2008, altså ligningen i 2007, har klagetallene vært på det nivået Ska� e-direktoratet skisserer. Da viste fasiten at det kom inn 67.000 klager på skat-teoppgjøret. Året e� er opplevde man en sterk økning – til 84.000 – før det altså kom enda et hopp i 2010.

Kaller det systemfeilMange av feilene i � or var ifølge for-skjellige oppslag og tilbakemeldinger kny� et utenlandssaker og vedlegg. Revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG varslet om at feilene var svært omfa� ende hos sine klienter i � or.

Advokat Cathrine Bjerke Dalheim gikk ut og hevdet at det var helt tilfel-dig om Ska� eetaten hadde lest vedleg-gene til selvangivelsen, og mente at det kunne se ut som om man ikke hadde rukket å gjøre jobben skikkelig.

Ifølge Dalheim var det feil på om lag 30 prosent av ska� eoppgjørene for personer som ska� er til utlandet.

– Den mest alvorlige konsekvensen av de� e er at Ska� eetatens feil veltes over på ska� yter som selv må opp-dage og skjønne feilen, dere� er klage og samtidig betale feilaktig beregnet restska� , u� alte advokaten i � or.

Til Ska� ebetaleren sier Dalheim at det var en systemsvikt som gav proble-mer og klagerekord.

– I � or var problemet generell sys-temsvikt ved at vedlegg ikke ble lest og behandlet, og ska� ytere ble lignet basert på grunnlagsdata.

Tror tallene er verreErfaringene til Dalheim samsvarer med det Gry Nilsen, fagsjef i Ska� e-betalerforeningen, opplevde i � or. I en kommentar skrev hun at det var ekstra mange feil i ska� eoppgjørene i � or, og hun var også med på å ta opp problem-stillingen med Ska� eetaten.

I tillegg til at det var mange feil og klager, frykter Nilsen også at mange ikke har oppdaget at det var feil i skat-teopgjøret si� . I sin kommentar i � or høst skrev Nilsen følgende:

– Disse feilene er ikke le� e å oppda-ge. Når man sjekker utskri� en av lig-ningen er det to kolonner, en for «fra selvangivelsen» og en for «ligning». Dermed skal det være enkelt å sjekke om ska� ekontoret har sa� opp et an-net beløp enn det en selv førte opp i

Rekordmange klager på skatteoppgjøret:

Klagerush på skattenpå skattenDe to siste årene har økningen i klager på skatten vært på nesten 60 prosent. – Det er udramatisk, mener Skattedirektoratet. AV STIG FLESLAND

10 S /

selvangivelsen. Det vi ser er imidlertid at beløp som i utskriften av ligningen er opplyst å være «hentet fra selvangi-velse» i realiteten ofte dreier seg om beløp skattekontoret har endret, altså direkte misvisende.

– Ikke dramatiskKlagerekord, antagelser om systemfeil og større omfang blir imidlertid avfeid hos Skattedirektoratet.

– Det er riktig at vi har hatt en øk-ning i antall klager de siste årene, sier Øivind Strømme, direktør i regionav-delingen i Skattedirektoratet, til Skat-tebetaleren.

– Imidlertid ser ikke vi noen dra-matikk i dette. Den største økningen skyldes at vi i 2008 innførte et nytt sys-tem for registrering av dokumenter, og dermed har vi de siste årene hatt en øk-ning i antall klager fordi mer har blitt registrert enn tidligere. Vi har alltid behandlet klagene, men har kanskje ikke alltid registrert dem riktig.

Ifølge Strømme blir det registrert som klage både når noen sender e-post, ringer eller skriver en skriftlig klage på vanlig måte.

Skattedirektoratet innrømmer imidlertid at det var noen utfordringer i fjor. Ifølge en e-post til Skattebetale-ren så man en økning i antall klager på utenlandsområdet og hos skattyt-ere med D-nummer, noe man vil «se nærmere på».

Men påstanden om at det er system-feil med at få vedlegg har blitt lest, blir tilbakevist.

– Skatteetaten jobber på den måten at vi har ulike kontroller av hva skatt-yter sender inn og kontrollene kan va-riere fra år til år. Vi har ingen grunn til å tro at klagene skyldes vedlegg, opp-lyses det til Skattebetaleren.

– Ikke mye mer enn normaltStrømme mener at selv om det var problemer med enkelte saker, var ikke omfanget av klagesaker innenfor

utenlandsområdet og personer med D-nummer stort.

– Dere trekker likevel frem at det har vært en økning innenfor enkelte områder, da spesielt utenlandssaker og personer med D-nummer.

– Det stemmer, men omfanget er likevel ikke veldig stort. Jeg har sjek-ket med regionene, og vi kan ikke se at omfanget klagesaker er mye større enn det normalt er. Det vi har sett er at enkeltsaker har ført til flere kla-ger. Ett eksempel er den mye omtalte diabetes-saken for noen år siden, da Diabetesforbundet oppfordret alle sine medlemmer til å klage og laget et ferdig klageskjema for medlem-mene. I tillegg hadde vi en sak som var mye fremme i media i fjor, der et revisjonsselskap påpekte feil. Vi hadde en god dialog med dem hvor vi prøvde å komme til bunns i proble-met, men vi oppfattet ikke omfanget her som stort.

Antallet klagesaker ligger som

OVER 100.000 KLAGER: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall klagesaker har økt kraftig de siste årene. Ifølge Skattedirektoratet skyldes dette blant annet at flere saker blir registrert.

MENER DET ER UDRAMATISK: Øivind Strømme, direktør i Skattedirektoratet, mener en økning i antall klagesaker på 60 prosent er udramatisk.


Internkurs ��fra Skattebetalerforeningen

Skattebetalerforeningen tilbyr bedrifter internkurs innen skatt og avgift.Kursene skreddersys etter kundens ønske, eller man kan velge fra våre ferdigkomponerte kurs. Kursene er satt sammen med vekt på faglig oppdatering og hvilke oppdateringstimer våre kunder etterspør.

SeminarTo-timers seminar som passer fint inn i kundeseminarer og som et ledd av en større kursdag. Vi har lang erfaring i å forelese i dette formatet. Ekspempler på populære kurs er Aksjer og skatt, Arv og gaver og Investering i egen bolig.

Pris: 10 000,-

Interessert? Ring oss på 22 97 97 00 eller send en e-post til [email protected]

HeldagskursVåre heldagskurs er populære internkurs, og gir gode muligheter for faglig dypdykk. Velg blant kurs som Kundepleie og velferdstiltak, MVA Oppdatering og Regnskapsførerdagen. Vi komponerer også kurs etter dine ønsker.

Pris: 32 000,-

Praktisk skatte- og regnskapskursPraktisk skatte- og regnskapskurs er et godt tilbud til regnskapsførere, økonomimedarbeidere, revisorer, bedriftsledere, advokater og andre som ønsker å holde seg oppdatert på områdene skatt, avgift og regnskap.

Få tilbud på forespørsel

Halv dagVåre ferdigoppsatte halvdagskurs er populære både som en del av en større kursdag, og som enkeltstående kurs. Populære temaer er valg av selskapsform, vanlige regnskapsspørsmål, utvalgte problemområder innen lønn, kundepleie, velferdstiltak og mva.

Pris: 19 000,-

nevnt nå over 100.000, uten at det nød-vendigvis sier noe, ifølge St rømme.

– Om tallet er høyt eller ikke, vil jeg ikke ha noen formening om. Det kan være mange grunner til at folk klager, om det er et generelt tegn for samfunnet nå eller at det er at mange har fått bedre kunnskap eller sjekker opplysningene bedre, sier Strømme til Skattebetaleren, og fortsetter:

– Det er viktig å påpeke at vi ikke nødvendigvis ser på klager som noe negativt. Vi oppfordrer folk til å, i mye større grad enn i dag, sjekke opplys-ningene på selvangivelsen for å være trygge på at de stemmer.

– Sier økningen i klager noe om kvali-teten på saksbehandlingen?

– Nei, det tror jeg ikke det er grunn-lag for å si. Vi har ikke sett noe som tyder på det.

«Bekymringsfullt» og «foruroligende»Fra politisk hold hever man øyenbry-nene når klagetallene fra SSB kommer på bordet.

– Det er vanskelig å svare konkret på spørsmålene dine når jeg ikke har mer detaljert bakgrunn for klagene og økningen av disse, men på generelt grunnlag er det selvfølgelig bekym-ringsfullt at så mange som 100.000 klager, sier Borghild Tenden, stor-

tingsrepresentant for Venstre. – Jeg kan heller ikke si så mye ge-

nerelt om saksbehandlingen på dette grunnlaget, men det er på det rene at Skatteetaten og skattekontorene forval-ter et komplisert regelverk, og har sam-tidig en stor frihet til å benytte ulike vir-kemidler som for mange skattytere kan virke både uforståelige og udemokra-tiske. Det er en vanskelig balansegang å være både servicekontor, kontrollor-gan, avgjørelsesinstans og innkrever samtidig – slik Skatteetaten i praksis er. Derfor er det åpenbart behov for å få styrket skattyters rettssikkerhet.

Gunnar Gundersen, skattepolitisk talsmann i Høyre, mener tallene kan være et tegn på et dypereliggende pro-blem.

– Tallene virker foruroligende høye. For å si noe bastant bør en jo se en ana-lyse av hva slags klager dette er, men det kan være et tegn på at det er flere utfordringer med skattesystemet enn regjeringen så langt har vært villig til å innrømme.

– Er det mulig å si noe om kvaliteten på saksbehandlingen når det kommer så mange klager?

– Det vil jeg være varsom med uten en bred analyse av hva klagene gjelder, men Riksrevisjonen har jo tidligere ropt varsko om forskjellig behandling av like saker avhengig av hvor man

bor i landet. Høyre har hatt et gene-relt fokus på skattyters rettssikkerhet og da snakker man jo hele spekteret fra saksbehandling til utfordringer ved lover og forskrifter som ikke gir skattyter en tilfredsstillende rettssik-kerhet. Om økningen i antall klager skyldes det ene eller det andre, har jeg intet grunnlag for å si noe om ut fra så generelle tall som dette.

Sannsynligvis bedre i årOm det er noen trøst, så vil antagelig-vis klagetallene ikke være like ille i år. Det mener Cathrine Bjerke Dalheim i KPMG.

– Våre erfaringer med årets lig-ningsbehandling er langt bedre enn det som var i fjor. Det er selvfølgelig fortsatt en hel del feil, men det er ikke i nærheten av det omfanget vi så for 2009- ligningen, sier hun til Skatte-betaleren.

– I år ser vi at skatteoppgjørene i juni-utlegget inneholdt langt flere feil enn oktober-utlegget (fristutsettelser ble ikke registrert i juni og skattyterne ble lignet på grunnlagsdata). Det store flertall av våre klienter har fått skatte-oppgjørene i oktober. De feilene som viser seg i forbindelse med oktober-utlegget, skyldes saksbehandlingsfeil, punchefeil, manglende koordinering mellom ulike skattekontorer mv.

Klagesaker kan ha blitt feilaktig avvist

Sivilombudsmannen har kommet med en rekke kritiske merkna-der til journalføringen til Skat-

teetaten, etter at det har fremkommet at etaten har slitt med å registrere kla-gesaker sendt til postboksadresser i Mo i Rana.

I ett tilfelle ble det sendt en klage på skatteoppgjøret i april, men denne ble først skannet og registrert i september. Dermed ble klagen avvist, ettersom den ble registrert mer enn ett år etter at ligningen ble lagt ut (juni året før), til tross for at klagen i utgangspunktet var sendt tidsnok. Dette var en beslut-ning som ble omgjort etter at Sivilom-budsmannen tok tak i saken.

Ifølge Skattedirektoratets svar til Sivilombudsmannen forekommer det relativt ofte at skattytere oppda-ger ting ved gamle skatteoppgjør når de kontrollerer og fyller ut årets selv-angivelse. Disse klagene har «ikke sjeldent» blitt sendt sammen med selvangivelsen til Mo i Rana, mens de

egentlig skulle vært sendt til et skat-tekontor. I redegjørelsen skriver Skat-tedirektoratet at:

(…) mottaksapparatet ikke hadde noen mulighet til å skille mellom ved-legg som skulle følge selvangivelsen og klager for tidligere år uten at det opp-sto vesentlige forsinkelser i leveransen til Skatteetatens saksbehandlingssys-tem. I praksis ble alle sendinger til adressen i Mo i Rana derfor skannet og overført til saksbehandlingssyste-met for ligning. Det forelå rutiner for å fange opp innsendte klager under ligningsbehandlingen, men i tidsrom-met fra selvangivelsen ble mottatt og til skatteoppgjøret forelå kunne regis-treringen av klagen bli forsinket.

Det kunne også forekomme at inn-kommet post ble skannet inn på feil skattyter. Også dette skulle etter eta-tens rutiner bli oppdaget under lig-ningsbehandlingen. Dersom klager som var skannet inn som vedlegg til selvangivelsen eller henvendelser som

var registrert på feil skattyter ikke ble fanget opp under ligningsbehandlin-gen, ville årsaken være at rutinene ikke ble fulgt.

I tillegg blir det vist til at Skatte-etaten har en overordnet strategi om å få skattebetalerne til å benytte elek-troniske løsninger, og dermed vil det ikke være behov for omfattende tiltak for å redusere problemet med at det som ble antatt å være et lite antall brev kom bort.

Sivilombudsmannen var imidlertid ikke helt fornøyd med svaret.

– Det er grunn til å fremheve at det er svært viktig at henvendelser Skatte-etaten mottar blir journalført og regis-trert inn i saksbehandlingssystemene, raskt. Dette er en forutsetning for at henvendelsene skal kunne behand-les og for at Skatteetaten skal kunne orientere skattyterne om hvor sakene står. Feil i registreringen av henven-delser vil dessuten kunne føre til gale avgjørelser, dersom det


Internkurs ��fra Skattebetalerforeningen

Skattebetalerforeningen tilbyr bedrifter internkurs innen skatt og avgift.Kursene skreddersys etter kundens ønske, eller man kan velge fra våre ferdigkomponerte kurs. Kursene er satt sammen med vekt på faglig oppdatering og hvilke oppdateringstimer våre kunder etterspør.

SeminarTo-timers seminar som passer fint inn i kundeseminarer og som et ledd av en større kursdag. Vi har lang erfaring i å forelese i dette formatet. Ekspempler på populære kurs er Aksjer og skatt, Arv og gaver og Investering i egen bolig.

Pris: 10 000,-

Interessert? Ring oss på 22 97 97 00 eller send en e-post til [email protected]

HeldagskursVåre heldagskurs er populære internkurs, og gir gode muligheter for faglig dypdykk. Velg blant kurs som Kundepleie og velferdstiltak, MVA Oppdatering og Regnskapsførerdagen. Vi komponerer også kurs etter dine ønsker.

Pris: 32 000,-

Praktisk skatte- og regnskapskursPraktisk skatte- og regnskapskurs er et godt tilbud til regnskapsførere, økonomimedarbeidere, revisorer, bedriftsledere, advokater og andre som ønsker å holde seg oppdatert på områdene skatt, avgift og regnskap.

Få tilbud på forespørsel

Halv dagVåre ferdigoppsatte halvdagskurs er populære både som en del av en større kursdag, og som enkeltstående kurs. Populære temaer er valg av selskapsform, vanlige regnskapsspørsmål, utvalgte problemområder innen lønn, kundepleie, velferdstiltak og mva.

Pris: 19 000,-

Torgeir Micaelsen, leder for fi-nanskomiteen på Stortinget og stortingsrepresentant for

Arbeiderpartiet, mener det er mange grunner til økningen i antall klager, og tror ikke den jevne skattebetaler har grunn til å frykte at det blir gjort mange feil ved saksbehandlingen av skatteoppgjøret.

– Dette er utvilsomt en stor økning i antall klager, skriver Micaelsen i en e-post til Skattebetaleren.

– Vi må imidlertid se litt bak tallene. Skatteetaten har i perioden fått bedre kontroll over alle henvendelser om feil.

I løpet av 2008 tok Skatteetaten i bruk et nytt elektronisk arkivsystem og nye rutiner for registrering av klager. Mens Skatteetaten tidligere kvitterte ut e-post, telefonhenvendelser og en-kle rettinger uten annen registrering enn endret skatteoppgjør, blir alle hen-vendelser nå registrert som klager. En gradvis bedre etterfølgelse av rutinene for registrering av klager er hovedår-saken til at det er registrert langt flere klager de siste årene. Dette betyr nød-vendigvis ikke at det har vært en stor økning i det faktiske antallet klagesa-ker. I tillegg er det viktig å være klar

over at en klagesak kan oppstå ved at det har kommet nye opplysninger som endrer grunnlaget for likning – ikke nødvendigvis at Skatteetaten har gjort en feil.

I tillegg trekker også Micaelsen frem at det har vært en økning i en-kelte typer saker.

– Av andre forhold som har ført til flere klagesaker vil jeg nevne økning i antall spørsmål om utenlandsfor-hold. Skatteetaten gjennomfører nå også flere kontroller både under lik-ning og etter skatteoppgjøret. Mange registrerte klager gjelder rettelser til gunst for skattyter som oppdages ved kontroll. Skattyters svar på var-sel om endring og tekniske rettinger blir også registrert som klage, skriver Micaelsen.

– Fornøyd med at folk tar kontakt med Skatteetaten

TATT ALVORLIG? Sivilombudsmannen mener Skattedirektoratets svar på henvendelsen fra ombudsmannen «reiser spørsmål om feil i registreringen av mottatte henvendelser blir tatt tilstrekkelig alvorlig.»


feilaktig legges til grunn at anmodninger, krav og klager

ikke er sendt innen utløpet av lovens frister, slik som i saken omtalt ovenfor. Dersom borgerne ikke kan stole på at henvendelser som sendes Skatteetaten blir registrert som de skal, vil det inne-bære en vesentlig svekkelse i tilliten til etaten, skrives det.

– Jeg er ikke kjent med hvor hyppig det forekommer at post som sendes Skatteetatens postboksadresser i Mo i Rana ikke blir registrert korrekt. Slik jeg oppfatter Skattedirektoratets brev hit i saken, har heller ikke etaten selv noen klar formening om dette. At det i løpet av kort tid innkommer tre kla-gesaker her, der det til sammen er fire ubesvarte brev som Skatteetaten ikke kan se er registrert mottatt og ett brev som er registrert fem måneder for sent, med registreringsdatoen som mottaks-dato, gir grunn til å tro at feil i mot-taksregistreringen har rammet et langt høyere antall henvendelser.

I tillegg viser Sivilombudsmannen

– I tillegg har det vist seg at ferdig ut-fylt selvangivelse kan ha resultert i at flere skattyter tror tallene er riktig uten selv å påse at rettigheter som klassefradrag, reisefradrag og lignende er kommet med.

AP-representanten mener den store økningen i klager også er po-sitivt, fordi Skatteetaten kan lære av klagene.

– Jeg er fornøyd over at folk tar kontakt med Skatteetaten når de me-ner at det er feil på likning eller skat-teoppgjør. Vi kan også ane en tendens til at det er en generell oppgang i kla-ger til mange virksomheter, folk er opptatt av sine rettigheter og det er i så fall positivt. Skatteetaten kan lære mye om hva den må forbedre gjen-nom å se på klagene som kommer inn.

– Er det mulig å si noe om kvalite-

ten på saksbehandlingen når det kom-mer så mange klager?

– Jeg mener at økningen ikke gir grunnlag for å si noe om kvaliteten på saksbehandlingen, da økningen kan ha flere årsaker bl.a. endringen i måten Skatteetaten registrer klagene på (som omtalt ovenfor). Jeg er kjent med at Skatteetaten ikke har noen indikasjoner som skulle tilsi at lik-ningen har flere feil nå enn tidligere.

– Har den jevne skattebetaler grunn til å være bekymret når tallene viser at så mange flere klager nå enn tidligere?

– Jeg vil ikke si at den jevne skatte-betaler har grunn til å være bekymret.

– I januar var det høring om retts-sikkerheten til skattyter. Skattedirek-tøren opplyste da at antall skatteklager

var omtrent 65.000, og gav uttrykk for at dette var ganske stabilt. Ville de oppdaterte tallene ha endret konklu-sjonen eller inntrykket på noen måte, tror du?

– Jeg mener at rettssikkerheten iva-retas på en god måte, og de oppdaterte tallene endrer ikke den konklusjonen Skattedirektøren ga uttrykk for tidli-gere i år. Skatteetaten arbeider kon-tinuerlig med hvordan rettigheter og plikter skal bli enda bedre ivaretatt. I tillegg jobber etaten hele tiden for å få gode grunnlagsdata som bidrar til et mer korrekt skatteoppgjør. Samtidig jobber etaten med å analysere hva skattytere henvender seg om og hva de klager på. Det vil forhåpentligvis gjøre Skatteetaten enda bedre enn det den er i dag.

til at tre av de fire brevene som er un-dersøkt ikke ble sendt inn i selvangi-velsesperioden. Det brevet som faktisk ble sendt til feil adresse i selvangivel-sesperioden er skrevet av en advokat, og «gir ikke inntrykk av å være sendt som vedlegg til noen selvangivelse».

– I alle brevene er skattyterne iden-tifisert med både navn og fødsels– og personnummer. Bortsett fra at bre-vene er sendt til Skatteetatens post-boksadresser i Mo i Rana, i stedet for til skattyternes skattekontorer, er det ikke holdepunkter for at den man-glende eller feilaktige registreringen av brevene skyldes måten de er sendt på. Det må derfor antas at den man-gelfulle registreringen primært skyl-des Skatteetaten eller leverandøren av skannetjenester, som må identifiseres med Skatteetaten.

Videre skriver Sivilombudsman-nen at det er umulig å sikre seg mot at det forekommer feil, men at når det kommer informasjon om gjentatte og vesentlige feil burde man undersøke

omstendighetene rundt dem og vur-dere om noe kan gjøres for å forhindre denne type feil.

– Skattedirektoratets svar på fore-leggelsen herfra reiser spørsmål om feil i registreringen av mottatte hen-vendelser blir tatt tilstrekkelig alvor-lig, skriver Sivilombudsmannen, før det avsluttes:

– På denne bakgrunnen vil jeg be om at det blir vurdert om det bør fore-tas en gjennomgang av de praktiske ru-tinene for registreringer av innkomne henvendelser til postboksadressene i Mo i Rana, og at eventuelle fremtidige henvendelser om mangelfulle registre-ringer blir fulgt ordentlig opp. For å forhindre at klagebrev sendes sammen med selvangivelsen og først blir regis-trert ved ligningsbehandlingen, antar jeg at det vil være hensiktsmessig å presisere overfor skattyterne at klager over tidligere års ligninger skal sendes til skattyterens skattekontor, og ikke til postboksadressene i Mo i Rana, slik Skattedirektoratet har foreslått.

«Dersom borgerne ikke kan stole på at henvendelser som sendes Skatte etaten blir registrert som de skal, vil det innebære en vesentlig svekkelse i tilliten til etaten»

Sivilombudsmannen

POSITIVT MED KLAGER: Det er bra at folk tar kontakt med Skatteetaten, mener Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant for Ap. Han mener den jevne skattebetaler ikke har grunn til å frykte feil ved ligningen, til tross for at antall klager øker kraftig.


Lederen for skatteklagenemnda i Skatt øst foreslår endringer:

Slik vil han reformere klage-systemet

FÅR STØTTE: Forslaget til Leif Villars-Dahl, leder i skatteklagenemnda i Skatt øst, blir møtt positivt av skatterettsprofessor Frederik Zimmer.

FOTO

: STI

G F

LESL

AN

D

16 S /

Det bør bli lettere å si seg uenig med Skatteetaten i klagesaker, mener Leif Villars-Dahl, leder i skatteklagenemnda i Skatt øst. Han tror fl ere kunne fått medhold i klagesakene dersom klageordningen ble endret.AV STIG FLESLAND

I � re år har Leif Villars-Dahl, som i det daglige er dommer ved Oslo byfogdembete, virket som leder

for ska� eklagenemnda i Ska� øst. Det er like lenge som de nye ska� eklage-nemndene har virket. Nå e� erlyser Villars-Dahl forbedringer som bedre ivaretar re� ssikkerheten til ska� ebe-talere.

I hovedtrekk er det måten å arbeide på, godtgjørelsen og organiseringen Villars-Dahl vil se nærmere på.

Leser klagesaker på PCI dag leser medlemmene i ska� eklage-nemnda papirene i klagesaken på en egen PC, gi� dem av Ska� eetaten. De� e er en PC som kun kan beny� es til de� e vervet, og det er ikke mulig å skrive ut sakene – de må leses på skjermen. Gjen-nom en sikret ne� verksløsning kan medlemmene av klagenemnda jobbe mot Ska� eetatens eget datasystem, og på den måten få tilgang til dokumentene de trenger.

– De� e er en uvant måte å jobbe på for oss over 40-50 år, og det er også svært uvant å lese lange dokumenter uteluk-kende på skjermen. Samtidig gjøres det på denne måten fordi dokumentene inneholder en rekke sensitive opplys-ninger, sier Villars-Dahl.

Innstillingen varierer i lengde, men de korteste dokumentene er kanskje nede i 5 sider, mens de lengste er over 50 sider.

– Ska� eetaten har et noe mer rigid opplegg enn jeg kjenner igjen fra dom-stolen. Det kan kanskje skyldes at man ikke føler seg like sikker på at de valgte representantene er like fortrolig med dokumentbehandling av sensitive opp-lysninger som det ansa� e i domstolen er.

– En av fordelene med bruk av PC er at nemnda får seg forelagt alle vedleg-gene i saken. Ska� ekontoret behøver ikke vurdere hvilke dokumenter det er nødvendig å kopiere.

Vanskelig å ta dissens?Når sakene skal behandles, skal med-lemmene i ska� eklagenemnda krysse av for å si om de er enige med innstil-lingen til Ska� eetaten eller om de er uenig. Dersom de krysser av for uenig, altså tar dissens, krever det noe av hver enkelt, mener Villars-Dahl.

– Det er tilsynelatende le� å ta dis-

sens, sier han til Ska� ebetaleren, men legger til:

– Problemet er at man ved å ta dis-sens se� er i gang et ekstra apparat. Blant annet krever dissens en be-handling hvor medlemmene i skat-teklagenemnda møtes fysisk, noe de ikke får ekstra betalt for og som kan ta mye tid. Man må derfor være i stand til å formulere motstanden på en god måte. I utgangspunktet holder det å si at denne saken er komplisert og at den vil jeg gjerne ha behandlet muntlig i et møte med nemnda, men det er likevel di� ansvar når du sier nei at du har en begrunnet oppfatning av hva som er komplisert. De� e kan være med på å gjøre terskelen for å ta dissens høy for dem som ikke er faglig sterke nok til faktisk å overprøve Ska� eetatens fremstilling av sakens fakta og jussen i det.

Villars-Dahl mener systemet kan-skje har godt av å få � ere kompetente personer inn i ska� eklagenemnda, men at man samtidig reduserer antall medlemmer.

– Man må gjøre en avveining rent politisk. Ønsker man fagfolk som kan matche og utfordre Ska� eetatens ansa� e, som jobber med de� e til dag-lig, eller ønsker man en ordning med legfolk hvor kompetansen ikke er så høy som hos en av partene? Det jeg ser, uten å ha konkrete tall på det, er at de som o� est tar dissens er jurister, gjerne med ska� ebakgrunn. Personer uten fagbakgrunn har langt vanskeli-gere for å formulere en motstand eller en opposisjon mot innstillingen, sier Villars-Dahl, og fortse� er:

– For å få en best mulig klage-behandling bør man kanskje kreve fagbakgrunn for alle medlemmene, og ikke bare deler av nemnda – slik ordningen er i dag. I tillegg kan antall medlemmer kanskje også reduseres noe for å være sikker på at man får en enhetlig behandling.

Vil ha uavhengighetDommeren mener også at man burde se på organiseringen i forkant av be-handlingen i ska� eklagenemnda. Ifølge Villars-Dahl burde man vurdere å oppre� e et eget sekretariat som får ansvaret for å skrive innstillingen – og

at denne oppgaven dermed blir � ernet fra Ska� ekontoret selv.

– Veldig mye av premissene for ut-fallet ligger i forarbeidet og det som legges i innstillingen til ska� ekla-genemndene. Jeg vil derfor mene at det er svært viktig at de som skriver innstillingen si� er atskilt fra ska� e-kontorene. Deres oppgave skal være behandling av ska� eklager, og det skal være en heltidsjobb. Slik kan vi få et uavhengig sekretariat. Det må gjerne være organisatorisk underlagt Ska� e-direktoratet, men det er viktig å rent fysisk skille sekretariatet fra de øvrige ansa� e, mener Villars-Dahl, som me-ner at de� e vil gi åpenbare gevinster:

– Ved å gjøre de� e oppnår man to ting. Det første, og viktigste, er at noen andre personer enn en ny saks-behandler i det samme miljøet som har behandlet saken også vurderer saksbehandlingen. Det andre er at man, som en konsekvens, får en mer reell behandling av klagen, og dermed øker tilliten til systemet.

Forslaget til Villars-Dahl om et uav-hengig sekretariat møter bifall hos en av Norges fremste ska� eeksperter.

– Vil de� e være med på å bedre re� s-sikkerheten til ska� ebetalere?

– Det tror jeg avgjort, forutsa� at det blir virkelig uavhengig og bemannet av � inke folk. Det har – nærmest i alle år – vært et ankepunkt mot klagebehand-lingen at samme kontor som tra� ved-taket, også forbereder klagevedtaket, sier Frederik Zimmer, professor i skat-tere� ved Universitetet i Oslo.

Ekstra godtgjørelse nødvendigI dag får hvert enkelt medlem av skat-teklagenemnda 75.000 kroner i årlig honorar for jobben som gjøres. De� e er en fast sum. For å se� e det på spis-sen, vil det si at man har økonomisk interesse av å ikke behandle sakene godt nok.

– E� er min mening burde man, som et minimum, gi ekstra godtgjø-relse for møte i utvidet avdeling. Slik det er nå, fungerer honoraret omtrent som et omvendt bonussystem: Man taper rent økonomisk på å ta dissens og møtes i utvidet avdeling. Kostna-den ved å gi de� e ekstra honorarer vil være svært begrenset se� opp mot

S / 17

hva hele systemet koster – og opp mot rettssikkerhetshensyn som må tas, sier Villars-Dahl.

Han tror også det vil være lettere å skape en kultur for dialog mellom medlemmene dersom systemet en-dres noe.

– Ved førstegangsbehandling er det sjelden kontakt mellom medlemmene i skatteklagenemnda. Det burde være lettere å utveksle meninger. Mange saker må åpenbart reise tvilsspørsmål hos det enkelte medlem av nemnda, og jeg ser at mange saker er verdt å diskutere. Da må også terskelen for å diskutere være lav. Det har en viss verdi å være sikker på at avgjørelsen man tar, både ens egen og nemndas, er riktig – uavhengig av om avgjørel-sen går i favør skattemyndighetene eller ikke, sier han til Skattebetaleren.

– Fordeling av byrder– Det at terskelen for å ta dissens er høy

ere enn den burde være, kan det i seg selv medføre feilbehandling?

– Ved at vanskelige saker får en grundigere behandling kan svakheter i argumentasjonen avdekkes, og saker på den måten få et annet utfall enn de ellers ville fått. Antageligvis kan det skje feilbehandling i enkelte tilfeller.

– Er dagens situasjon en trussel for skattyter?

– Nei, det synes jeg ikke. Men det er svakheter i ordningen som man må se på slik at vi forbedrer situasjonen.

– Er det mulig å se for seg et system der alle klagesaker blir behandlet muntlig med mulighet for skattyter å være tilstede?

– Jeg tror ikke det. Dette blir et spørsmål om hvor mye ressurser man skal legge i klagebehandlingen, og hvor mye bedre behandlingen eventuelt blir. Skattyter har allerede muligheten til å kommentere utkastet til innstilling til nemnda. Dersom vi

skulle ha utvidet dette til at skattyter kunne være tilstede og argumentere for sin sak i nemndas møter, vil det kreve et helt annet system og koste mye mer for skattyter, sier Villars-Dahl, og fortsetter:

– Samtidig er jeg ikke sikker på om det ville hatt stor betydning for utfallet at skattyter muntlig kunne fremlegge sitt syn. Antageligvis vil de ressurssterke i størst grad kan benytte seg av dette. De svakere vil i mindre grad kunne formulere seg på en måte som får gjennomslag.

– I strafferetten har man en holdning om at det er bedre å la 100 skyldige gå fri enn å la en uskyldig bli dømt. Ser du igjen denne holdningen i skatteklagesaker?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men så er heller ikke systemene sammenlignba-re. Det å betale skatt er, med unntak av tilleggsskatt, ikke en straff. Skatt er fordeling av byrder mellom borgerne.

De aller fleste som klager på skatten får sin klagesak behandlet av Skatteetaten –

og kun der. Men det kommer like fullt noen tusen saker inn til skatteklage-nemndene – som de fire første årene har bestått av til sammen omtrent 80 personer landet rundt.

Enten endrer Skatteetaten avgjø-relsen når du klager, og retter opp feil, eller så fastholdes vurderingen og det blir gitt et begrunnet vedtak. Dersom skattebetaleren fortsatt ikke er enig sendes klagen videre til skatteklagenemnda.

I skatteklagenemnda fungerer skattekontoret som sekretariat. Det vil si at det er skattekontoret som skriver innstilling til vedtak, men man prøver å få en ny vurdering ved at saksbehand-leren byttes.

Når sakene så er ferdig forberedt, fordeles de tilfeldig til de forskjel-lige nemndene. I Skatt øst er det 13 forskjellige klagenemnder som hver består av tre personer, men dette vil bli redusert til neste periode – som starter fra 2012.

Nøytrale representanterNemndene består av nøytrale representanter som oppnevnes av fylkestingene i hver enkelt region. Det er et lovkrav at skatteklagenemnda skal være sammensatt slik at minst

to tredjedeler av medlemmene har formell utdanning innen fagområdene regnskap, økonomi eller jus og i tillegg har yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene. Lederen og nestlederen i skatteklagenemnda skal også oppfylle kravene for å være tin-grettsdommer. I tillegg er det et krav at minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert.

Innsynsrett Hvis du som skattebetaler klager, har du innsynsrett. Det vil si at du som hovedregel har rett til å bli gjort kjent med saksdokumenter som angår ligningen din. Du skal også orienteres om forslaget til vedtak i skatteklage-nemnda. Dette ble endret i februar i år, tidligere måtte du kreve å få innsyn mens nå skal du få det automatisk.

– Skattekontorets saksforberedelse er innrettet slik at skatteklagenemnda skal foreta en reell overprøving av skattekontorets tidligere rettsanven-delse og bevisbedømmelse. For å få en riktig avgjørelse, er det viktig at saken er så godt opplyst som mulig. Den nye ordningen gir skattyteren en klar oppfordring til å sikre at alle faktiske opplysninger som kan ha betydning for saken er kommet med når den legges frem for nemnda, skrives det på Skatteetatens hjemmesider.

Det er riktignok noen unntak. Blant

annet hvis du har helt rett i klagen din. – Automatisk utsendelse vil føre til

at saksbehandlingen generelt kan ta noe lenger tid. Utkast til vedtak i saker der det innstilles på fullt medhold for skattyter vil derfor ikke bli sendt ut automatisk. I slike tilfeller vil det som regel være viktigst for skattyter å få det nye skatteoppgjøret så raskt som mulig. Skattyter vil likevel fortsatt ha mulighet til å be om innsyn, skrives det.

Når saken skal behandles i skat-teklagenemnda kan det gjøres på flere måter. For det første kan saken avgjøres skriftlig, det vil si at ingen tar dissens på innstillingen fra skatte-kontoret. Dersom det er dissens, eller nemndas leder bestemmer det, skal saken avgjøres i utvidet avdeling. Da utvides avdelingen med to medlem-mer, slik at det er fem personer som avgjør klagen. Saken avgjøres med simpelt flertall, og skattekontoret har rett til å stille når sakene behandles i møte. Du som skattebetaler har ikke det.

Når klagesaken er behandlet skal nemnda fatte et skriftlig, begrunnet vedtak. Dette skal du ha gjenpart av, og du skal få informasjon om mulighe-ten til å klage. I tillegg kan du ha krav på å få dekket sakskostnader dersom du får medhold. Dette må du selv fremsette, og det må dokumenteres.

Slik behandles skatteklagen din


-Ser du mange t��rist��e skjebner i de sakene dere behandler?

– Det gjør jeg. Det er en god del mennesker som har kommet skjevt ut. Blant annet ser vi at det er en god del saker oppe som vedrører særfradraget for store sykdomsut-gifter. Skatteloven stiller strenge krav for å få slikt fradrag, og mange opplever nok det strenge regelverket som urettferdig. I tillegg har vi saker hvor man har innrettet seg uheldig, eller der ligningen blir tatt opp igjen på et senere tidspunkt. I disse tilfel-lene gjelder det ofte betydelige sum-mer, og man kan i blant oppleve at Skatteetaten har liten forståelse for de personlige grunnene som ligger bakenfor feilene, sier Leif Villars-Dahl, og fortsetter:

– Ligningsbehandlingen er mas-

seforvaltning, og når man skal gjen-nomføre en slik masseforvaltning godt har man utfordringer. Den som jukser eller feiler der blir straffet for det – til dels også hardt straffet. Sys-temet forutsetter at den enkelte kan forholde seg til dokumenter, noe som slettes ikke alltid er tilfelle. Vi ser ofte at det for enkeltpersoner og mindre næringsdrivende er vanskelig, og at det blir gjort feil. Balansegangen blir derfor å ivareta de som på grunn av manglende evner ikke får sendt inn riktige eller fullstendige opplysnin-ger, samtidig som man straffer de som bevisst prøver å lure seg unna.

Et av stridstemaene i skatteklage-nemnda i Skatt øst dette året har vært tilleggsskatt.

– Når det gjelder tilleggsskatt, hadde vi et møte før sommeren i ut-

videt avdeling i skatteklagenemnda hvor 10-12 saker ble tatt opp. En del av medlemmene føler nok at loven er for streng i slike saker, men samtidig: Slik loven er formulert gis det ikke hjemmel til å gi medhold i mange av disse sakene. Vår oppgave er ikke å styre etter et regelverk vi skulle ønske var til stede, men å forholde oss til de reglene som er der.

– Hva synes du personlig er rikt��ig st��raff for en som ikke har sjekket�� selv-angivelsen godt�� nok, men hvor alle opp-lysningene foreligger for skattemyndig-het��ene?

– I den grad man skulle ha hatt re-aksjoner på dette, kunne man kanskje tenke seg at det ville vært mer passen-de med et gebyr enn med en streng prosentsats, slik tilfellet er i dag. Men dette er kun min personlige mening.

Ser mange skjebnerIKKE TRUSSEL FOR SKATTYTER: - Men det er svakheter ved klageordningen som man må se på slik at vi forbedrer situasjonen, sier Leif Villars-Dahl.

Foto

: Sti

g F

leSl

an

d


2011 ble året da mange nordmenn fikk en mer konkret oppfatning av hva skatteunndragelser betyr for et lands økonomi. Den økonomiske kollapsen i de sørligere strøk av Europa, spesielt i Hellas og Italia, har blant annet ak-tualisert hvor viktig skatteinngangen i et samfunn er.

Her hjemme går ting langt mer frede-lig for seg, hovedsakelig fordi vi er et fol-keslag som i stor grad er lovlydige. Men myndighetene kommer like fullt til å lansere nye tiltak for å begrense skatte-unndragelser de kommende årene.

Et prioritert områdeDe siste årene har det vært en klar og langsiktig satsing på å få bukt med skat-teunndragelser her i Norge. Årsaken til dette er blant annet økt internasjona-lisering – Norge er som kjent ingen øy, og internasjonale trender når det gjelder skatteunndragelse er aktuelle også her. Satsingen ble uttrykt i regje-ringens første Soria Moria-erklæring, og ble fulgt opp av Skatteunndragel-sesutvalget. Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007, og overleverte sin utredning «Tiltak mot skatteunndragelser» til Finansdepartementet i februar 2009.

Utredningen inneholdt forslag til en rekke mulige tiltak for å begrense skatteunndragelser, hvorav noen var forholdsvis spiselige og andre noe mer kontroversielle.

I Soria Moria-erklæringen høsten 2009 var ett av målene «å styrke ar-beidet for å hindre svart økonomi og skatteunndragelser både nasjonalt og internasjonalt, herunder følge opp for-slag fra Skatteunndragelsesutvalget».

I tråd med dette er det bevilget penger til opprusting av skatteetatens innsats mot skatteunndragelser, blant annet i forhold til såkalte skattepa-radis. Rapporten har også satt spor i strategien til skattemyndighetene. Da

skatteetaten skulle utarbeide strategi-dokumentet for perioden 2010-2015 ble visjonen formulert slik: «Et sam-funn der alle vil gjøre opp for seg».

Og i mars i år la Regjeringen frem en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, den femte planen i rek-ken. Meldingen tar utgangspunkt i trusselvurderingen fra Økokrim, som rangerer skattekriminalitet, trygde-kriminalitet og korrupsjon som de viktigste trusler.

Dette er vedtattFlere forslag fra Skatteunndragel-sesutvalget om å gi skattemyndighe-tene tilgang til opplysninger har blitt vedtatt de senere årene, blant annet at Økokrim kan videreformidle hvit-vaskingsmeldinger til skattemyndig-hetene. Dessuten har revisor nå plikt til å sende kopi av nummererte brev med begrunnelse for hvorfor han nek-ter å underskrive på næringsoppgaven.

Skattemyndighetene kan nå inn-berette advokater som har medvirket til skattesnusk inn til Tilsynsrådet for advokatsaker.

Sist, men ikke minst, er det innført tiltak mot kontantøkonomi fra 2011. Grunnen er at bruk av kontanter gjør det vanskelig å spore betalingene i et-terkant, og kontanter gjør det lettere med svart omsetning.

Det er dessuten lagt ned store res-surser på å forhindre svart arbeid i hjemmene. Som et ledd i praktiske forenklinger ved kjøp av privat ar-beidskraft ble nettstedet handlehvitt.no lansert nå i november.

Hva skjer i 2012?Tiltakene mot kontantøkonomi gjel-der både næringslivet og privatperso-ner. Næringsdrivende nektes fradrag for skatt og moms ved transaksjoner hvis det gjelder beløp over 10.000 kro-

ner som er betalt kontant. Privatper-soner risikerer å bli ansvarlig for skatt og moms, hvis selgeren av tjenesten har unndratt skatt, og det gjelder be-løp over 10.000 kroner som er betalt kontant.

I og med at reglene ble innført med virkning fra 2011, har vi foreløpig ikke sett saker der disse reglene er benyt-tet, men kanskje den første dukker opp i 2012.

Næringslivet vil dessuten merke til-takene mot kontantøkonomi gjennom at myndighetene jobber med regler for såkalt plombering av kassaapparater. På den måten blir det vanskeligere å lure unna kontanter fra kassa.

I dag kan avgiftspliktige nærings-drivende levere oppgave én gang i året, i stedet for seks ganger årlig. Denne

Myndighetene fortsetter sin kamp mot skatteunndragelser i 2012:

Nye tiltak på veiVi kikker inn i glasskulen for å se hva myndighetene har planlagt å komme med neste år.Av Gry NilseN oG stiG fleslANd


muligheten gjør det vanskeligere for avgiftsmyndighetene å avdekke av-giftsunndragelser.

Regjeringen vurderer derfor om det skal innføres vilkår for å få lov til å bruke årsterminoppgave, og om det bør innføres et system med en prøve-ordning for nye næringsdrivende, hvor de gjør seg fortjent til å bruke årster-minoppgave.

Mer forhåndsutfyltEt viktig punkt for å unngå skatteunn-dragelse er at flest mulig opplysninger er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Nytt fra neste år er at aksjegevinster og -tap registrert i Aksjonærregisteret skal forhåndsutfylles av Skatteetaten. Tidligere har man fått to forskjellige skjemaer og har måttet føre opplys-

ningene fra det ene over til det andre. Dette tiltaket er derfor til hjelp for deg som skattebetaler – gitt at det ikke blir store feil. Myndighetene sitter allerede på opplysningene i Aksjonærregisteret.

Skatteunndragelsesutvalget foreslo også nye og mer vidtrekkende hjemler for innhenting av kontrollopplysnin-ger fra tredjeparter, som for eksempel andre næringsdrivende. Dette er også noe som vi kommer til å se mer av i ti-den fremover.

En av årsakene til at vi må forvente endringer er at nordmenn i større grad investerer utenom VPS, blant annet internasjonalt. Det resulterer i at en mindre andel av samlede finansinves-teringer forhåndsutfylles i selvangi-velsen. På 80-tallet ble 95 prosent av nordmenns finansinvesteringer regis-

trert og gjennomført via VPS. I dag er det bare 25 prosent av finansinveste-ringene som gjøres gjennom VPS.

Dreining mot ASPer i dag er det enkeltpersonforeta-kene og NUF som er verstinger når det gjelder skatteunndragelser. I 2012 kommer vi nok til å få se færre av disse selskapsformene. Det er nå åpnet for at små aksjeselskaper (driftsinntekter mindre enn fem millioner kroner) kan velge bort revisjon. I tillegg behand-ler Stortinget i disse dager et forslag om at minimum aksjekapital for ak-sjeselskaper settes ned fra 100.000 til 30.000 kroner. Dessuten skal bank o.l. kunne godkjenne innskuddet, og innskuddet kan brukes til å dekke stif-telsesomkostninger.

VIL TA KRIMINELLE: Neste år kommer skattemyndighetene til å komme med flere tiltak mot blant annet kontantøkonomien.


Til sammen vil disse tiltakene føre til at aksjeselskapsformen blir mer po-pulær, og at det nok blir mange som omdanner fra enkeltpersonforetak til AS, eller går over fra NUF til AS. Skattemyndighetene har allerede vars-let skjerpet kontroll av aksjeselskaper, særlig av de som er uten revisor og/el-ler autorisert regnskapsfører.

Mer pisk enn gulrotEt av trekkene med myndighetenes satsning er at den er mer preget av pisk enn gulrot. Det er en klar tendens til at flere saker politianmeldes. Til en viss grad følger også domstolene etter, og det ilegges til dels strenge straffer. Et illustrerende eksempel er Ner-drum-saken, hvor tingretten dømte kunstneren til to år i fengsel for å ha skjult formue og inntekter fra norske skattemyndigheter. I november be-handler Høyesterett en sak som også gjelder formue som er gjemt bort, og resultatet der vil gi en god pekepinn på hvordan slike saker kommer til å behandles fremover.

Med unntak av etableringen av handlehvitt.no har det ikke vært sam-me entusiasme for gulrot-metoden. Skatteunndragelsesutvalget disku-terte bruk av formidlingssentraler og beløpsgrensen for skattefritt arbeid. Et mindretall i utvalget foreslo å innføre fradragsrett for private ved kjøp av blant annet håndverkstjenester knyt-

tet til bolig, en ordning som blant an-net finnes i Sverige.

Medvirker kan få sviDet er også ting som kan tyde på at den som medvirker til skatteunndragelser vil risikere mer i fremtiden. Dette kan gjelde både for enkeltpersoner og for mer profesjonelle rådgivere.

I en sak som var oppe for Høyeste-rett i 2010 ble en hytteeier i Stavanger dømt til fengselsstraff for å ha medvir-ket til skatteunndragelse. Han betalte håndverkeren svart for en mindre del av jobben med å føre opp hytta.

Skatteutvalget drøftet videre skat-terådgivernes og andres ansvar for medvirkning til skatteunndragelser. Et flertall i utvalget gikk inn for at medvirkere skal kunne ilegges en ad-ministrativ straff av skatte- og avgifts-myndighetene.

I pressen har det den siste tiden vært oppe flere tilfeller av at skattemyndig-hetene ønsker opplysninger fra advo-kater om klienters konti i utlandet. Det vil ikke komme som noen overraskelse om det kommer et forslag om at ad-vokaters og andre skatterådgiveres taushetsplikt må vike for hensynet til å avdekke mulige skatteunndragelser.

Skrinlagte forslagI statsbudsjettet for 2011 gjorde Re-gjeringen det klart at den ikke vil følge opp forslaget om offentlighet om til-

leggsskatt. I dag har pressen tilgang til dommer og andre straffeavgjørelser om skatte- og avgiftsunndragelser, men vedtak om administrative sanksjoner i form av tilleggsskatt, tilleggsavgift eller tilleggstoll er underlagt taushetsplikt og dermed unntatt offentlighet. Et flertall i Skatteunndragelsesutvalget mente det burde være større grad av offentlighet ved ileggelse av tilleggskatt og tilleggsavgift. Flertallet foreslo der-for å lempe på taushetspliktbestemmel-sene på skatte- og avgiftsområdet slik at pressen skulle få tilgang til vedtak om tilleggsskatt i de tilfellene den skatte- og avgiftspliktige har opptrådt uakt-somt eller forsettlig. Dette forslaget ble sterkt kritisert, og er nå skrinlagt.

Også utvalgets forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket ble kriti-sert i høringsrunden. Flere av hørings-instansene pekte på at endringen ville føre til at de næringsdrivende ikke lenger bare skulle oppkreve avgift på vegne av staten, men også til en viss grad overta risikoen for at avgiften ikke ble betalt.

Forslag om å endre reglene om opp-gaveplikt for utbetalinger til nærings-drivende oppdragstakere, og lovfeste plikt for styrebehandling av skatt og avgift i AS og ASA ble også skrinlagt.

Departementet har videre kommet til at det ikke bør innføres solidaran-svarsregler i bygg- og anleggsbransjen, i hvert fall ikke foreløpig.

GJEMT BORT: Saker som omhandler gjemte formuer har blitt straffet hardt de siste årene.


Regnestykket som kan skremme deg fra sparing:

Pengene dine «forsvinner» i bankenPlasserer du spare pengene dine i banken? Da bør du få med deg dette regnestykket. AV STIG FLESLAND OG ROLF LOTHE

At rentene i banken er lave overrasker deg neppe. Men er du klar over hvor høy rente du bør ha for at det i det hele ta� skal være lønnsomt med banksparing

– ta� i betraktning ska� og prisvekst?I vårt eksempel har vi forutsa� at du er i formuesska� e-

posisjon, altså har en ska� epliktig ne� oformue på mer enn 700.000 kroner, og at du har en million kroner i banken. I tillegg har vi ta� utgangspunkt i at prisveksten er 2,5 pro-sent. Det er ikke tilfelle akkurat nå, men er det målet Norges Bank styrer e� er og derfor et greit mål å beny� e likevel.

Årlig reell ne� oavkastning blir da som følger for de ulike rentenivåer.

Eksempel 3 – rente 3 % Årlig avkastning: (1 million kroner x 3 %) = 30.000 kronerSka� av avkastningen: (30.000 kroner x 28 %) = 8.400 kronerAvkastning e� er inntektsska� : 21.600 kroner

Formuesska� en av en formue på 1 million kroner utgjør 11.000 kroner, slik at ne� o avkastning e� er inntekts – og formuesska� blir: 21.600 – 11.000 = 10.600 kroner.

Så kommer in� asjonen, eller prisveksten, inn i bil-det. En prisvekst på 2,5 % reduserer reelt se� formuens verdi med 25.000 kroner, og når vi tar hensyn til de� e i regnestykket blir ne� oavkastningen: 10.600 – 25.000 = –14.400 kroner.



Så kommer in� asjonen, eller prisveksten, inn i bildet. En prisvekst på 2,5 % reduserer reelt se� formuens verdi med 25.000 kroner, og når vi tar hensyn til de� e i regnestykket blir ne� oavkastningen negativ: 17.800 – 25.000 = – 7.200 kroner.



Så kommer in� asjonen, eller prisveksten, inn i bildet. En prisvekst på 2,5 % reduserer reelt se� formuens verdi med 25.000 kroner, og når vi tar hensyn til de� e i regnestykket blir ne� oavkastningen: 25.000 – 25.000 = 0 kroner.

Regnestykket som kan skremme deg fra sparing:

Pengene dine

S / 23

Det er vanskelig å si at det er noen veldig typiske fellestrekk ved dem vi møter, sier Kari Gun-

dersen til Ska� ebetaleren. – Det eneste som kanskje er felles for

mange, er at de er menn. Og at de er i en svært vanskelig situasjon – noe de har vært i lengre tid.

Gundersen er underdirektør i Ska� sør, og leder Ska� ehjelpen i regionen. Til daglig farter hun blant annet rundt i fengsler for å sørge for at fortapte skat-tebetalere skal komme inn på den smale sti igjen.

– Målet vårt er å hjelpe ska� ytere som trenger hjelp fordi de har eller har ha� store problemer, og på sikt å sørge for at vi får færre slike skjebner – og saker, sier Gundersen.

Fikk fortgang i arbeidetDet var blant annet ere medieoppslag med den tidligere komikeren Jon Schau som sørget for at det ble fortgang i arbei-det med Ska� ehjelpen. Schau havnet i store ska� eproblemer samtidig som han kjempet en knallhard kamp for å overle-ve. Og det er de spesielle tilfellene Gun-dersen og Ska� ehjelpen er på jakt e� er.

– Det er ikke slik at vi tar saker hvor man har gå� konkurs eller rotet det til for seg selv. De sakene vi jobber med omhandler mennesker som har langt større problemer og hvor ska� ekravene kan være svært store. Vi snakker da om mennesker som har store rusproblemer, har si� et eller si� er i fengsel, eller har ha� andre store problemer som har gjort dem ute av stand til å klare enkelte ting. Kort sagt er det snakk om mennesker som ikke har evne til å ta tak i proble-mene, men som er villige til å gjøre det, sier Gundersen, og gir et eksempel:

– En vi mø� e hadde levd på gata i mange år, og da han var innom et of-fentlig kontor � kk han helt tilfeldig vite

MØTEPLIKT: Når Kari Gundersen besøker enkelte fengsel er det møteplikt.

Skattehjelpen skal hjelpe de som trenger det mest:

Møter du denne damen er du ille uteKari Gundersen har nesten 30 år bak seg i Skatteetaten. Og du får nesten håpe at du aldri møter henne i embets medfør.AV STIG FLESLAND

at han hadde ska� egjeld på ere mil-lioner kroner. Som han senere fortalte meg: Han visste ikke om han skulle le eller gråte da han � kk vite det. Vi � kk saken hans inn, og klarte å hjelpe ham til å bli kvi� gjelden.

Det � nnes ere slike eksempler, ifølge Gundersen. I første halvår i år har Ska� ehjelpen i Ska� sør behandlet 33 saker, og har gjort endringer i tidligere ligningsoppgjør for til sammen 14,9 mil-lioner kroner.

Forbyggende arbeid– Vi reiser mye rundt og gjør arbeid som er forebyggende. I regionen er det 11-12 fengsler, og vi besøker alle hvert år. De� e er et arbeid jeg har gjort også før jeg begynte i Ska� ehjelpen, og et til-tak vi ser har e� ekt. Når vi er på disse besøkene informerer vi blant annet om hvor viktig det er at de opplyser oss om livssituasjonen sin. For eksempel vil en innsa� som har en lang dom og som er registrert i Enhetsregisteret som næringsdrivende kunne risikere å bli skjønnslignet hvert eneste år han si� er i fengsel. Ska� eetaten vet i utgangspunk-tet ikke at vedkommende er i fengsel. Men det eneste som skal til for å unngå problemer er at man sender en sonings-bekre� else. Si� er man i fengsel har man heller ikke inntekt, sier Gundersen.

Ne� opp det at mange er registrerte i Enhetsregisteret uten at man driver virksomhet er et problem. Gundersen mener det er veldig viktig å sle� e fore-taket, slik at man slipper skjønnsligning og høyere ska� ekrav enn det som faktisk er reelt. For dersom ska� emyndighetene ikke har opplysninger om deg, blir du skjønnslignet.

Tø kreditor– Selv om ikke alle nødvendigvis tror det, er målet vårt riktig ska� til riktig

24 S /

tid. Samtidig er det ikke noen tvil om at staten i utgangspunktet ikke er den enkleste kreditoren du kan ha. Nettopp derfor er det viktig å sørge for at de som har kommet skjevt ut får en ny mulighet. Men det krever at de er villige til å gjøre en innsats selv også. De som har blitt skjønnslignet må gjøre en jobb med å dokumentere at de ikke har hatt inntekt og samtidig skrive noe om livssituasjo-nen sin. Dersom vi skal hjelpe dem er det viktig for oss at de faktisk klarer å overholde det de skal gjøre.

Ifølge Gundersen klarer de langt fleste nettopp det. Av de 66 personene hun og de andre på teamet har vært med på å bi-stå (fra 1. januar til 1. oktober) er det bare to som ikke har gjort det de skulle. Noe som blant annet skyldes misforståelse av hva som krevdes av de som fikk hjelp.

– Vi gir dem ikke opp selv om de sli-ter. Det er først når de ikke er villige til å gjøre en innsats selv at vi må legge ned kortene. Hvis de ikke vil selv kan vi heller ikke hjelpe dem.

Alt blir imidlertid tilrettelagt for at spesielt de innsatte i fengsler skal få opp-følging. Enkelte ganger er det bare syk-dom som er godkjent fraværsgrunn når Skattehjelpen kommer på besøk i fengsel.

Følger opp etterpåMen jobben med å reise rundt og være synlig innebærer ikke bare fengselsbe-søk. Gundersen prøver også å nå andre offentlige instanser. Som for eksempel NAV og skatteoppkrevere. Disse vet ofte hvem som har store problemer, og kan derfor henvise de som sliter videre til Skattehjelpen.

– Jeg er ofte ute for å møte både NAV og skatteoppkreverne. Disse sitter veldig tett på i forhold til det vi gjør, og det er derfor viktig å informere om at vi fin-nes, hvem vi er og hva vi gjør. Som en konsekvens av blant annet dette arbeidet kommer sakene nå inn til oss – vi slip-per å “lete dem opp” slik vi måtte til å begynne med.

– Hva skjer med dem som har fått hjelp etter at de har fått slettet gjeld og det virker som om ting går bra?

– Vi prøver så godt vi kan å følge opp. I forkant av at fristen for å levere selv-angivelsen gikk ut ringte vi rundt for å sjekke at alle gjorde det de skulle. Og vi merker at de som får hjelp setter pris på dette. En innsatt i et norsk fengsel soner en lang dom i dag, men ved hjelp av oss har han fått slettet skattegjeld på over en millioner kroner. Han står fremst i køen når jeg kommer på besøk i fengselet – for å gi meg en klem. Han har fortsatt nok av problemer som møter ham når han kom-mer ut igjen, men i det minste er ikke et gedigent skattekrav ett av dem.Fo

to: S

tig

Fle

Sla

nd


Beslutningen om å legge ned over 100 skattekontor neste år kombinert med nye rutiner

fra Skattedirektoratet kan gi bedrifter som er avhengig av sesongarbeidere eller annen utenlandsk arbeidskraft store problemer og ekstra kostnader.

Kraftig røst fra RøstEn av mange som har gitt uttrykk for sin mening er ordføreren i Røst kom-mune i Lofoten. I et brev sendt til Fi-nansdepartementet, Skattedirektora-tet og Skatt Nord i februar, gir ordfører Arnfinn Ellingsen (Ap) uttrykk for at de nye rutinene skaper store merut-gifter for arbeidsgiverne i kommunen.

«Angivelig for å styrke identifika-sjonsprosessen må arbeidstakere fysisk møte opp på likningskontor for å få skattekort. Dette gjelder ikke bare for nye arbeidstakere, men også for de som har arbeidet på stedet og i samme be-drift i en årrekke, kanskje så lenge som mer enn ti år. For Røsts vedkommende betyr det at arbeidstakere må reise til Leknes, Bodø eller andre steder for å få skattekort. Det innebærer flybillett til vel 1.700, – og minst en dags tapt arbeidsfortjeneste, anslagsvis 3.000, – til 5.000, – kroner avhengig om ope-rasjonen tar en eller to dager, behov for overnatting, kost m.v. Denne merutgif-ten burde være unødvendig.»

Ordføreren i Røst kommune mener det burde være godt nok at politiet kontrollerer passet, arbeidskontrak-ten og innføring i UDIs registre, og at de utenlandske sesongarbeiderne dermed kan få utstedt det nødvendige skattekortet.

Støtte fra SetesdalOg det er ikke bare på Røst de rea-gerer. I Setesdal har regionrådet gått sammen, og i tillegg fått med seg fyl-kesordføreren. I brevet som er sendt til både Finansdepartementet, Skat-tedirektoratet og enkeltrepresentan-ter på Stortinget fremheves de samme poengene som det ordføreren på Røst hevdet – at det vil ta for lang tid og koste for mye penger.

«I Setesdal har vi stor grad av mid-

lertidige arbeidstilhøve særleg inna-for reiseliv og byggebransje, men og innafor helsestell og legeteneste. Med sentralisering av tenestene til region-senteret vil det medføre tap av inntil to virkedagar ved kvart arbeidsopphald/tilsetting av sesongarbeidskraft og t.d. nye leger som må ha oppmøte hjå ar-beidsgjevar for så å nytte ein heil dag til å kome seg til næraste skattekontor for å få naudsynte registreringar og tildeling av D-nummer.»

Ifølge brevet vil dette forslaget gi re-gionene negativ økonomisk vekst fra dag en, og kunne virke negativt inn på næringslivet.

Skattekortferd i HardangerI billedskjønne Hardanger, som det siste året har vært mer i mediene for

Lang dags ferd for skattekortNye rutiner har gjort det til en dyr og tungvint affære å skaffe skattekort til mennesker som må bevise sin identitet. Det rammer små og mellomstore bedrifter langt fra nærmeste skattekontor. Av Stig FleSlAnd og torbjørg KyllAnd

Problemer for sesongarbeidere:


sine monstermaster enn for naturen, er det også skepsis å spore. Hotel Ul-lensvang, som ligger langt inne i Har-danger, har årlig behov for mellom 40 og 50 utenlandske arbeidstakere.

De nye rutinene, som først slår inn for fullt fra og med neste sommer for hotellet, gjør at arbeidstakerne må reise tur/retur Bergen, en strekning på 34 mil, for å få ID-nummer som er nødvendig for å få ska ekort. Hakket verre er det i Mehamn i Finnmark, hvor man må reise 70 mil tur/retur for å få D-nummer.

Presset � nansministerenAlle tilbakemeldingene har ført til at � nansminister Sigbjørn Johnsen har må et svare for seg – og for de nye rutinene.

I et svar til et spørsmål Høyres stor-tingsrepresentant Frank Bakke-Jensen stilte skriver Johnsen at de nye reglene har sin bakgrunn i at det er avdekket store svakheter i identitetskontrollen de siste årene, noe som har ført til om-fa ende misbruk.

– Med bakgrunn i de avdekkede svakhetene har Ska edirektoratet (SKD) gjennomført et utredningsar-beid om ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere og mo ak/saksbehand-ling av innvandringsmeldinger. (…) På bakgrunn av utredningsarbeidet har SKD foreslå at arbeidet med ID-kontrollen ikke lenger bør gjennomfø-res ved samtlige ska ekontor, men ved 29 nærmere bestemte ska ekontor, skriver Johnsen.

Det som har vært avgjørende for å bestemme hvor man skal kunne gjennomføre ID-kontroll er, ifølge � -nansministeren, avveiningen mellom geogra� , demogra� og fagmiljø ved ska ekontorene, og i tillegg har man se på hvilke kommuner som i løpet av året har � est innvandringer og/eller d-nummerrekvisisjoner.

– Færre ska ekontor hvor ID-kontroll gjennomføres, vil medføre lengre reisevei for enkelte arbeidsta-kere. Gode alternative tilbud forventes imidlertid å bøte på de e. Jeg er opp-ta av at den nye organiseringen av ID-kontrollen ikke skal gjøre det van-skeligere enn nødvendig å få utført dis-se tjenestene, verken for utenlandske arbeidstakere eller næringsdrivende i

Norge. Jeg er kjent med at Ska eetaten nå utreder nærmere hvilke tiltak som på en god måte ivaretar disse tjenes-tene i kommuner hvor denne oppga-ven ikke lenger vil bli utført, fortse er Johnsen i si svar.

Prioriterer kampen mot misbrukDet blir blant annet skissert opp at det kan være mulig å gjøre konkrete grep som oppsøkende virksomhet, time-bestilling, oppmøte utenfor åpnings-tiden og unntak fra oppmøteplikt. En annen mulighet kan være oppmøte på lensmannskontor, rådhus eller annet o� entlig kontor.

Johnsen gjør det imidlertid klart at for Finansdepartementet teller hensynet til mulig misbruk mer enn hensynet til at det skal gå le ere for tu-rismenæringen, � skeribedri� er, byg-genæringen og andre som er avhengig av midlertidig arbeidskra� .

– En forutsetning for at d-nummer ikke skal bli rekvirert og tildelt på grunnlag av falske eller � ktive legiti-masjonsdokumenter er at rekviren-ten foretar en tilfredsstillende ID-kontroll. De e vil normalt innebære personlig oppmøte og kontroll av ori-ginale legitimasjonsdokumenter. Det forutse es både kompetanse og nød-vendig teknisk utstyr. De e kan bli oppfa et som mindre brukervennlig, men hensynet til å besky e samfun-net mot faren for falske identiteter må i slike tilfeller veie tyngre.

For å redusere tilfeller der utenland-ske borgere har fått tildelt d-num-mer og skattekort på grunnlag av falsk informasjon, innførte Skat-teetaten i januar 2011 nye rutiner for identitetskontroll av personer med d-nummer ved utstedelse av skat-tekort. Den nye rutinen innebærer at personer med d-nummer som skal søke om skattekort, må møte opp personlig på skattekontoret for ID-kontroll. Tidligere har disse fått tilsendt skattekort automatisk.

Det skal synliggjøres ved avmer-king i folkeregisteret i hvilke tilfeller det ikke er foretatt betryggende identitetskontroll. Oppmøte er derfor påkrevet for alle utlendinger som søker om skattekort for første gang og for allerede d-nummerre-gistrerte som trenger nytt skattekort etter at det ble innført ordning om

avmerking. De som møter opp og får avmer-

ket at identitetskontroll er gjennom-ført, behøver som hovedregel ikke møte opp på nytt ved utstedelse av påfølgende skattekort. Disse vil i fremtiden få tilsendt skatte-kort automatisk i de tilfellene hvor adresse er registrert. Tidligere kunne arbeidsgiver sende kopi av passene til sine ansatte til skattekontoret, som på grunnlag av dette rekvirerte d-nummer og utstedte skattekort til de ansatte.

For at Skatteetaten skal kunne foreta en tilfredsstillende ID-kon-troll, er personlig fremmøte vurdert som et nødvendig tiltak.

Den nye rutinen skaper store utfordringer for mange arbeidsgi-vere som er avhengig av midlertidig arbeidskraft.

Dette er sakenVANSKELIGERE OG DYRERE: Der utenlandsk arbeidskraft tidligere kunne få skattekort på nærmeste skattekontor, må de nå reise til ett av 29 skattekontorer landet rundt. Noen får dermed svært lang reise for å få nødvendig skattekort.

S / 27

Skal den ansatte være mer enn tre måneder må arbeidstaker også søke om registreringsbevis.

Dette kan skje elektronisk på sidene til UDI. For å få utlevert registreringsbe-viset må søker møte personlig hos det lokale politi eller på Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere.

Neste steg når arbeidstakeren kom-mer til Norge er å ta med seg pass, ar-beidsavtale og møte personlig opp på skattekontoret. For de som skal være mer enn tre måneder må også registre-ringsbeviset være med til skattekonto-ret. Personlig oppmøte både hos politi og skattekontoret er viktig. Borgere utenfor EØS må ha med seg oppholds-tillatelse og Nordiske borgere må ha med gyldig førerkort og en utskrift fra den enkelte stats folkeregister som ikke er mer enn tre måneder gammelt eller pass.

Nytt av i år, som du kan lese på side 26-27, er at man ikke lenger kan få gjort dette på hvilket som helst skat-tekontor – det er kun hos 29 skatte-kontorer landet over at det kan gjøres.

Personlig oppmøteSøknad om skattekort RF-1209 må fyl-les ut og leveres på skattekontoret ved personlig oppmøte, dette skjemaet fin-nes på flere språk. Skattekortet vil bli sendt til den ansatte sin norske adresse. Har de ansatte jobbet i Norge før, har de allerede fått et d-nummer, og kan dermed bruke dette til å opprette en bankforbindelse i Norge. Hvis de ikke har d-nummer fra før må de vente til de får det før de får åpnet en konto i en norsk bank. Og det er viktig å få opp-rettet en konto i norsk bank – eller ha et kundeforhold i en utenlandsk bank som kan benyttes enkelt i Norge.

Nye regler med virkning fra 2011

gjør at det ikke er lurt å betale lønn kontant. Ved kontant betaling over 10.000 kroner mister arbeidsgiver fradragsretten i skatteregnskapet. Det kan ta litt tid før skattekortet kommer og bankkonto kan bli opprettet, så det er lurt å informere de ansatte om dette i forkant.

Skatt til NorgeAlle som arbeider i Norge for en norsk arbeidsgiver skal alltid betale skatt i Norge for denne lønnsinntekten. Noen ganger vil en være begrenset skattepliktig til Norge. Hvis man er i Norge i en eller flere perioder som ikke overstiger 183 dager i løpet av 12 måneder eller 270 dager i løpet av 36 måneder er plikten til å betale skatt be-grenset til lønn fra norsk arbeidsgiver for arbeid utført i Norge.

Selv om en er begrenset skatteplik-tig til Norge vil en ha rett til fradrag i inntekten som standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, pendler-fradrag mv.

Ved begrenset skatteplikt når en er bosatt i EU/EØS vil en ha en utvi-det fradragsrett når minst 90 prosent av totalinntekten er skattepliktig til Norge.

Minstefradrag og personfradragMinstefradraget utgjør 36 prosent av brutto lønn og for 2011 maksimalt 75.150 kroner. Personfradraget utgjør 43.600 kroner i klasse 1 og det dob-belte i klasse 2.

Ved begrenset skatteplikt er det viktig å oppgi hvor lenge opphol-det i Norge har vart. Både minste-fradrag og personfradrag blir avkor-tet etter hvor mange måneder en har vært i Norge. Denne forholdsmessige fordelingen gjelder også fribeløp ved beregning av toppskatt. Har en opp-holdt seg/vært bosatt i Norge i mel-lom 7 og 8 måneder i et inntektsår, blir fradragene 8/12 av fulle fradrag. Skattekontoret sitter ofte med svært mangelfull informasjon for å gjøre dette riktig, og dermed er det viktig

Sesongarbeidere fra utlandet

Det kan være lurt å begynne å planlegge tidlig hvis du skal ansette sesongarbeidere fra utlandet.

NØDVENDIG ARBEIDSKRAFT: De siste årene har Norge vært avhengig av importert arbeidskraft.


at denne informasjonen blir gitt på selvangivelsen.

StandardfradragFradrag på 10 prosent av brutto ar-beidsinntekt og maksimalt 40.000 kroner kan gis ved ligning av de to første inntektsår. Dette er ikke et fra-drag som skattekontoret gir automa-tisk, men må kreves i selvangivelsen. Er skattyter begrenset skattepliktig de to første årene og får standardfradrag vil man kunne kreve standardfradrag ytterligere to år dersom man blir skat-tepliktig til Norge som bosatt.

KlassefastsettelseForsøker man ektefelle uten inntekt i hjemlandet, er det viktig å kreve skat-teklasse 2.

Levering av selvangivelsenTidligere måtte sesongarbeiderne be om forhåndsligning før de dro hjem. Dette er ikke lenger nødvendig, men de som er begrenset skattepliktig til

Norge kan selv kreve forhåndsligning. Det vanligste nå er at sesongarbeidere får tilsendt ordinær forhåndsutfylt selv-angivelse i mars/april i året etter inn-tektsåret. I praksis blir ofte disse sendt til arbeidsgiver og regnskapsfører til ar-beidsgiver bistår ved utfylling av disse.

Det er da veldig viktig at den ansatte har skrevet en fullmakt til sin arbeids-giver/ regnskapsfører om at disse kan signere selvangivelsen. Fullmakten bør også gjelde mulighet til å påklage ligningen. Det skjer mye feil ved lig-ning av sesongarbeidere og mye av det-te skyldes nok at det er gitt mangelfulle opplysninger. Uten denne fullmakten ser vi at enkelte skattekontor nekter å ta opp ligningen til endring.

I noen tilfeller kan den ansatte være begrenset skattepliktig til Norge på grunn av oppholdstid, men likevel ha minst 90 prosent av sin totale inntekt fra Norge. I de tilfellene man er bosatt i EU/EØS-stat, har arbeidstaker rett på 12/12 minstefradrag og personfradrag og fullt fribeløp for toppskatt.

Sesongarbeidere fra utlandet

I 2009 (altså for 2008-oppgjøret) fikk 82 prosent juni-oppgjør. I fjor (2009-oppgjøret) var tallet bare 74 prosent. I år (2010-oppgjøret) er det 71

prosent av den totale massen som har fått oppgjør i juni.

Litt bedre er det riktignok når vi ser på tallene for lønnstakere og pensjonister – der viste tallene i fjor at 84 prosent fikk skatteoppgjøret i juni, mens årets fasit er 81 prosent.

– Hvorfor får stadig færre junioppgjør (i hvert fall de tre siste årene) når det er så klart uttalt at flere skal få skattepenger tidligere?

– Det kan være flere årsaker til at lønnstakere og pensjonister ikke får skatteoppgjøret sitt i juni. Det kan blant annet være mangelfulle opplysninger, i år var det for eksempel en del som ikke hadde gitt opplysinger om boligverdi. Det kan også være at selvangivelsen er tatt ut til nærmere kontroll, sier Jan Christian Sandberg, direktør i innovasjons – og utviklingsavdelingen i Skattedirektoratet, til Skat-tebetaleren.

– I år var første gang vi hadde flere skatteoppgjør enn juni og oktober. Vi ønsker å vri behandlingen av saker over til å være mer løpende. Vi er ikke i mål, men ser for oss en skatteetat som jobber mer konti-nuerlig med skatteoppgjøret. Det er viktig for oss å gi befolkningen en avregning så raskt som mulig.

Til tross for flere skatteoppgjør:

Færre fikk pengene tidligI år er første året med flere skatteoppgjør. Målet var at flere skulle få skattepengene tidligere. Fasiten viser at det stikk motsatte har skjedd.

Av Stig FleSlAnd

NØDVENDIG ARBEIDSKRAFT: De siste årene har Norge vært avhengig av importert arbeidskraft.


Verv en venn

Skatt.no/verve

Som medlem i Skattebetalerforeningen kjenner du allerede godt til de fordelene et medlemskap gir deg.

Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp.

Verv en venn til Skattebetalerforeningen og du kan velge mellom følgende vervepremier:

- Off -white Lexington dusjhåndkle

- ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf

- Gratis konferansetime hos Skattebetalerforeningen 30 min Skattebetalerforeningen 30 min

(verdi 625,-)

Bølgen (verdi 449,-)

(verdi 395,-)

Villeman Vinje i tankesmien Civita mener det er på høy tid å erne rentefradraget.

Dagens ska� esystem har store svak-heter, skriver han i et notat hvor han foreslår en omfa� ende ska� ereform.

Forslaget ble lagt frem på et fro-kostmøte arrangert av Civita i Oslo i oktober, og � ere deba� anter var invitert for å si sin mening om rap-porten og forslaget til reform. 3 av 4 deba� anter, ska� ere� sprofessor Frederik Zimmer, investor Jens Ulltveit-Moe og makroøkonom Eli-sabeth Holvik, var i store trekk enig med Vinje i at det var på tide å gjøre

grep. Forslaget mø� e imidlertid motbør hos den erde deba� anten, E24-redaktør Per Valebrokk.

– De� e forslaget vil ikke ha en snøballs sjans i helvete til å bli innført, u� alte Valebrokk. Han begrunnet det blant annet med at forslaget ville bli tolket som at man ernet rentefradraget for at folk som Ulltveit-Moe skulle slippe formues-ska� .

I rapporten, utgi� av Civita, skri-ver Vinje:

«Denne rapporten foreslår en konkret reform av måten dagens ska� esystem beska� er (men også i

betydelig grad subsidierer) eiendom og formue på. Det overordnede skif-tet som foreslås, er at beskatning på arbeid og kapital generelt reduseres og reelt økes på eiendom.»

Konkret vil det si at ska� på inntekt reduseres. Vinje mente det minst var rom for å ku� e inntekts-ska� en til 25 prosent, kanskje mer. I tillegg skal formuesska� en avvikles i sin helhet, ikke bare for arbeidende kapital, slik enkelte har ta� til orde for. For å � nansiere de� e skal altså rentefradraget ernes.

De� e er noe blant annet Zimmer har ivret for tidligere.

Konsekvensene skal, ifølge Vinje, bli at vi får økt velstand og sysselset-ting, at økonomien blir mer robust og at de som står utenfor boligmar-kedet le� ere kan kjøpe seg bolig et-tersom prisene vil bli påvirket.

– Fjern rentefradragetRentefradraget for personlige eiendoms – og forbrukslån må � ernes, mener Villeman Vinje i Civita. Han tar til orde for en skattereform. Målet er blant annet å stabilisere boligprisene.AV STIG FLESLAND

Norske kunder har de siste åre-ne hungret e� er valutalån, og enkelte banker har samlede

valutautlån til privatkunder på � ere milliarder kroner. Til tross for de� e – og at den norske krona har vært gjen-nom store svingninger de siste årene – er ikke agio eller disagio, altså va-lutagevinst eller –tap, oppgavepliktig

som grunnlagsdata fra bankene, slik som for eksempel informasjon om lånet di� .

Riksrevisjonen har i lengre tid et-terlyst en forskri� for innberetnings-plikt av agio og disagio, men den har la� vente på seg. Ska� edirektoratet har tidligere varslet at en slik forskri� skulle være på plass for inntektsåret

2010, men det året har nå kommet og gå� uten at man har få� spikret forskri� en. I et brev fra Ska� edirek-toratet til Finansdepartementet frem-kommer det at man må vente li� til før gevinster eller tap fra valutalån blir forhåndsutfylt i selvangivelsen.

I brevet heter det at en ny ord-ning knyttet til beregning av tap/gevinst på valutalån og –innskudd er på trappene, men at det ikke vil bli innført før inntektsåret 2013 el-ler 2014. Forslaget til regelendring ligger til behandling hos Finansde-partementet.

Valutagevinster skal beskattesFlere titalls tusen norske husholdninger har valutalån, men informasjonen om tap eller gevinst på valutalånet har ikke vært med på selvangivelsen. Det endres snart.AV STIG FLESLAND

30 S /

Verv en venn

Skatt.no/verve







(verdi 625,-)


(verdi 395,-)

Verv en venn

Skatt.no/verve







(verdi 625,-)


(verdi 395,-)

Feil bruk av BSU-midler kan koste deg dyrt:

Slik bruker du BSUBoligsparing for ungdom (BSU) er en utrolig gunstig spareordning. Men bruker du pengene feil kan du ende opp med en fet skatteregning.AV JOACHIM K. JOHANNESSEN

Det er kanskje Norges beste spareordning for ungdom. Er du 33 år eller yngre, kan

du oppre� e boligsparekonto for ung-dom (BSU-konto). Du kan spare inntil 20.000 kroner i året, og sparebeløpet gir også et ska� efradrag slik at du skal stimuleres til å spare. Fradraget er på 20 prosent av innskuddet i løpet av e� år, altså maks 4 000 kroner i året. Når du får fradraget gis det direkte i inn-skuddsårets ska� på inntekt og i tryg-deavgi� . Skulle du ha formuesska� , gir altså ikke BSU fradrag for denne.

Skal du ha full glede av ska� efor-delen, forutse� er de� e at du har egen

PASS DEG FOR FELLENE: Mange er ikke klar over fellene ved BSU-sparing.

32 S /

inntekt på minst 55.600 kroner, fordi trygdeavgi� en blir begrenset ((kr 55.600 - kr 39.600) x 25 %). Trygde-avgi� en utgjør da 4.000 kroner, som altså BSU- fradraget vil redusere krone for krone. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 150.000 kroner.

De� e har nok de � este få� med seg. Men hva skjer egentlig når du skal be-ny� e deg av BSU-midlene?

Bruk av BSU-midlerSparebeløpet og renter påløpt til og med det året du fyller 33 år må bru-kes til kjøp av bolig eller nedbetaling av gjeld/gjeldsrenter på ny fast bolig. Det kreves at boligen eies av «ska� -yter selv eller hans ektefelle» og at den er ny. Ny i denne sammenhengen vil ikke si at boligen må være av en viss alder eller standard. Kravet er at boli-gen skal være kjøpt og til� y� et e� er at BSU-kontrakten ble inngå� , og på den måten er ny for deg.

Samtidig er det slik at en bolig som du bodde i før du inngikk BSU-avtale, men kjøpte senere, også vil regnes som ny fast bolig. De� e vil for eksempel kunne være tilfelle ved kjøp av bolig som du tidligere leide, eller kjøp av bo-lig hvor du tidligere har bodd vederlags-fri� , for eksempel barndomshjemmet.

I tillegg kreves det at det er din faste bolig, slik at verken fritidsboliger eller pendlerboliger omfa� es av BSU-regle-ne. Kjøp av egen bolig på studiestedet vil være innenfor såfremt du ikke eier annen fast bolig. Den faste boligen kan godt ligge i utlandet. Bolig som er erver-vet til egen bruk regnes som fast ny bo-lig, selv om du på grunn av di� arbeid, helsemessige eller lignende grunner, som du ikke kjente til eller burde kjen-ne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen.

Du trenger ikke ta ut hele beløpet med en gang. Hvis du for eksempel har et boliglån og isteden ønsker å ta ut månedlige beløp for å dekke løpende renter og avdrag har du mulighet til det. Du står altså fri� til å velge om du

bruker innestående beløp på betaling av gjeld umiddelbart eller nedbetale gjeld/gjeldsrenter på boliglånet over en lengre periode.

Bruker du imidlertid pengene til feriereiser eller andre private sysler er det åpenbart at du har bru� vilkårene. Ved kjøp av bolig kan u� ak beny� es til blant annet kjøpesum/byggesum for selve huset eller betaling av renter og avdrag på lån til den faste boligen. Du kan derimot ikke bruke u� akene til:

� betaling av en del av boligen som du ikke skal bruke som egen bolig, f.eks utleiedelen i en tomannsbolig.

� påkostning/vedlikehold på boli-gen selv om den er ny

� innbo � betaling av arveavgi� for bolig du

har få� som arv eller gave

� BSU-fellerDet er viktig å merke seg enkelte «fel-ler» når det gjelder sparing i BSU. For det første: Du har bare en mulighet for BSU-sparing. Har du spart i BSU og avslu� et kontoen er løpet kjørt. Du kan ikke oppre� e noen ny konto når den tidligere kontoen er gjort opp. De� e gjelder selv om du har foreta� innskudd på den oppgjorte kontoen som ikke har gi� grunnlag for skat-tefradrag. Det du imidlertid kan gjøre er å overføre BSU-kontoen til en annen bank, dersom du oppdager at en konkurrent har gunstigere be-tingelser. Du må da overføre beløpet direkte til den nye spareordningen, og ikke overføre beløpet til egen for-brukskonto først. Ta derfor kontakt med banken som du ønsker å overføre BSU-midlene til, så ordner de alt det praktiske for deg.

Dernest: Hvis du tar ut penger fra kontoen vil du ikke få ska� efradrag for det året pengene tas ut. Hvis du først begynner å bruke av BSU-mid-lene, vil du ikke kunne foreta y� erli-gere innskudd med ska� efradrag. Det vil derfor være smart å vente med å ta ut penger fra kontoen til du er fylt 34 år. Fra de� e tidspunkt vil du uanse�

ikke få y� erligere ska� efradrag. Ren-tene må du ska� e av som inntekt i det året de har påløpt og spareinnskuddet er ska� epliktig formue.

Og til sist: Skulle du bli fristet til å bruke pengene på noe annet enn bo-lig bør du tenke deg om � ere ganger. Da risikerer du nemlig en fet skat-teregning. Hvis du bryter vilkårene for u� ak fra BSU-kontoen e� er at du har få� ska� efradraget vil fradraget bli tilbakeført. Og da kommer det en lite hyggelig regning i posten.

Hvis du først bruker deler av pen-gene i strid med reglene, vil du nemlig ikke bare må� e tilbakebetale ska� efra-draget for innsku� beløp du har ta� ut i strid med reglene, men også for inn-sku� e midler som fortsa� står på konto.

Et eksempel kan vise hvor hardt de� e kan slå ut:

Du har til sammen sa� inn 110.000 kroner på en BSU-konto (eksklusiv renter). Du tar ut 70.000 av disse, og bruker 50.000 kroner på kjøp av ny bolig mens de siste 20.000 går til kjøp av bruktbil. De resterende 40.000 av det opprinnelig innsku� e beløpet står fortsa� på kontoen. Siden du har brukt deler av beløpet på bilkjøp er vilkårene for BSU-kontoen bru� , og det vil bli beregnet et ska� etillegg. Du har brukt 50.000 kroner til kjøp av bolig, og de resterende 60.000 av innsku� beløp er ikke brukt e� er vil-kårene. Du vil da få et tillegg i ska� på kroner 12.000 (20 % x kroner 60.000).

BSU-midler kan benyttes til nedbetaling av rammelån og andre lån, som er opplånt etter åpning av BSU-kontrakt. Forutsetningen er at den opprinnelige hovedstolen ikke på noe tidspunkt er lavere enn den del av BSU-midlene som benyttes til nedbetaling av lånet. BSU-midler kan bare benyttes til nedbetaling av gjeld som knytter

seg til erverv av bolig (opprinnelig hovedstol), ikke nedbetaling av opplå-ning med pant i bolig til andre formål.

Ved nedbetaling av lånet skilles det av praktiske årsaker ikke mellom renter fra den opprinnelige hovedstolen og renter fra annen opplåning.

Eksempel: Leif lånte 900.000 kroner til kjøp av bolig i 2001. I 2009 var saldoen

100.000 kroner. I forbindelse med kjøp av bil konverterte han lånet til et ramme-lån, og samlet saldo økte til 300.000 kro-ner. Hans BSU-konto kan i 2010 brukes til å innfri 100.000 kroner av rammelånet.

Samlede renteutgifter i 2010 er 12.000 kroner. Leif kan bruke av BSU-kontoen til å betale hele rentesummen.

BSU-midler kan benyttes til seg til erverv av bolig (opprinnelig 100.000 kroner. I forbindelse med kjøp

Rammelån

Husk at du bør sjekke renten i flere banker før du plasserer penger på BSU-konto. Det er nemlig store forskjeller på renten mellom de forskjellige bankene. Det du også bør ha med i regnestykket er at mange banker gir deg ekstra gunstig boligrente dersom du har BSU-sparing hos dem.

Husk at du bør sjekke renten i flere

Sjekk ut renten!

S / 33

Ved utgangen av 2010 var det like over 300.000 nordmenn som mottok uførepensjon.

Det vil si at 6 prosent av den norske befolkningen til enhver tid er betrak-tet som arbeidsuføre og mottar pen-sjon for dette.

Dagens uførepensjon Dagens uførepensjon består av to ele-menter: grunnpensjon og tilleggspen-sjon. For å ha krav på full pensjon for-utsetter det at du har 40 år som trygdet (det vil si bosatt) i Norge. Uførepen-sjon blir i hovedsak beregnet på sam-me måte som alderspensjon. Basisen er grunnpensjon som er lik grunnbelø-pet. I skrivende stund er grunnbeløpet cirka 80.000 kroner for enslige mot-tagere. Er du gift eller registrert som samboer avkortes beløpet noe, og du mottar 85 prosent av grunnbeløpet, altså omtrent 67.300 kroner.

Når det gjelder tilleggspensjonen beregnes den ut fra arbeidsinntekt, altså pensjonsgivende inntekt det en-kelte år. Full tilleggspensjon forutset-ter 40 såkalte poengår. Et «poengår» vil si år hvor man har hatt inntekt på over grunnbeløpet, som altså per i dag er på omtrent 80.000 kroner. Inntekt over grunnbeløpet gir pensjonspoeng, men du kan maksimalt tjene opp sju pensjonspoeng.

Arbeidsinntekt mellom 1-6 G (i dag mellom 80.000 og ca. 475.000 kroner) regnes med fullt ut. En lønn på 475.000 kroner gir 5 poeng, en ar-beidsinntekt på 350.000 kroner gir 3,8 poeng (350.000 minus 80.000 delt på 80.000 kroner). Arbeidsinntekt mellom 6 og 12 G (i dag mellom ca. 480.000 og 950.000) medregnes bare med en tredjedel, dvs. at denne delen av inntekten maksimalt gir to poeng.

Slik beregnes pensjonenFor å beregne pensjon plukker man ut poengene fra de 20 beste årene og finner snittet. Dette er sluttpoengtal-let. Sluttpoengtallet tas ikke med fullt ut. – f.o.m 1992: 42 % av sluttpoengtall (t.o.m 1991: 45 % av sluttpoengtall).

Dette ble nokså tungt, så et eksem-pel kan vise effekten bedre. Vi ser på en enslig person som har et slutt-poengtall på 4, altså en som kan se tilbake på nærmere 400.000 kroner i snittinntekt de 20 årene med best lønn. Vedkommende vil få pensjonen beregnet på følgende måte:

Grunnpensjon (1 G)= ca. 80.000 krTilleggspensjon: Sluttpoengtall

4 x G 80.000 kroner x 42 % = ca. 133.000 kr

Samlet pensjon= ca. 213.000 krDersom den som får uførepensjon

har lav, eller kanskje ingen, tilleggs-pensjon, kan han eller hun få særtil-legg. Forsørger du ektefelle/partner/samboer eller barn under 18 år, kan du ha rett til forsørgingstillegg i tillegg til pensjonen.

Tilbake til arbeidslivetI enkelte tilfeller klarer den uføre også å komme seg tilbake i arbeidslivet – i mer eller mindre grad. Normalt skal uførepensjonen da reduseres, noe som gjøres ved at uføregraden endres. Meningen er jo at pensjonen skal kompensere et inntektsbortfall. Når det er gått ett år fra den datoen NAV innvilget stønaden kan man imidlertid ha en årlig arbeidsinntekt på opptil ett grunnbeløp (1 G) ved siden av 100 pro-sent uførepensjon, uten at uføregraden reduseres. Er man delvis ufør er det – naturlig nok – lagt opp til at man kan bruke restarbeidsevnen sin i tillegg. Det er dog en øvre grense: summen av

Det har vel ikke unngått noen at vi er inne i en pensjonsreform. Den nye opptjeningen og beregningen av alderspensjonen er på plass. Nå følger den noe mer kontroversielle delen – uføredekning. Reglene fastsettes i disse dager.Av Gry NilseN

Uførepensjonen til flere hundre tusen blir fastsatt:

Ny uførepensjon


MANGE RAMMES:

Over 300.000 nordmenn mottok

uførepensjon ved utgangen

av 2010.


uførepensjon og arbeidsinntekt skal ikke overstige tidligere arbeidsinntekt.

Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen. Legg også merke til at det ikke skjer noen reduksjon av pensjon ved kapitalinntekter, for ek-sempel aksjeutbytte, fondsgevinster, renter. Det er derfor viktig å avklare hva slags type ytelse man mottar, altså om det er snakk om kapital – eller per-soninntekt.

Tillegg til uførepensjonDe aller fleste arbeidstakere har tje-nestepensjonsordning gjennom job-ben. De fleste har innskuddspensjon, en sparebasert ordning som skal sikre inntekt i alderdommen. Arbeidsgiver betaler inn et visst innskudd hvert år. Minimumskravet er 2 % av den ansat-tes lønn mellom 1 G og 12 G, og det maksimale innskuddet er inntil 5 % mellom 1 og 6 G og inntil 8 % mellom 6 og 12 G. Grunnen til at maksimalsat-sen er høyere over 6G er at dekningen fra folketrygden for denne delen av inntekten er svært lav. Lønnsgrunn-laget fastsettes i innskuddsplan, og omfatter vanligvis bare fastlønn, ikke frynsegoder og variable tillegg.

Bedriftene må i tillegg betale forsi-kringspremie for betalingsfritak ved uførhet. Denne dekningen er obligato-risk, og sikrer fortsatt opptjening ved den ansattes uførhet. Ved uførhet over-tar forsikringsselskapet innskuddsbe-talingen, og bedriften slipper.

Det er opp til bedriften selv om den om den vil – eller har råd til! – en uføredekning for de ansatte i tillegg. Vilkårene for uføredekningen følger av foretakspensjonsloven § 6-1. I for-sikringsavtalen kan det fastsettes en uføregrad mellom minimum 20 og maksimalt 50 % uførhet for å få utbe-talt pensjon. Uførepensjon fra pen-sjonsordningen kan utbetales etter tid-ligst 12 måneder, og forutsetter at den ansatte mottar en folketrygdytelse, og ved beregning brukes folketrygdlovens uføregrad. Uførepensjon skal tilsvare alderspensjon ved full opptjening.

Mange bedrifter har valgt å ikke ha uføredekning, og flere hundre tusen norske arbeidstakere har dermed ikke krav på noen utbetaling fra bedriften de jobbet i ved uførhet. Dermed er de henvist til dekningen fra folketrygden, eller hvis de selv eller bedriften har forsikringsdekning: Livsforsikring/uførekapital eller uførerente.

Ny uføretrygd fra folketrygdenForslaget til ny uføretrygd behandles

nå i høst, og trer antakelig i kraft fra 2015. Etter forslaget skal det fortsatt være et krav om minst 50 % nedsatt arbeidsevne for å få uføretrygd. Hvis vedkommende mottar arbeidsavkla-ringspenger er det tilstrekkelig med 40 % nedsatt arbeidsevne.

Full uføretrygd forutsetter fortsatt 40 års trygdetid (bodd i Norge). Ufø-retrygden skal ligge på 66 prosent av tidligere arbeidsinntekt, men begren-set oppad til 6 G. Dette er noe høy-ere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Trygden skal beregnes på grunnlag av arbeidsinntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten opp-stod. Uføretidspunktet er som regel tidspunkt for første sykemelding. For næringsdrivende er grunnlaget snit-tet av næringsinntekten de tre siste år. Maksimalt 6 G det enkelte år, og minimum 3 G.

Eksempel 1 – lønnsmottakerArbeidsinntekt År 1: 12 G År 2: 4 G År 3: 5 G År 4: 0 G (= 3 G)År 5: 3 GÅr 6: Syk (uføretidspunkt) År 8: Vedtak om uførepensjon.

Inntektsgrunnlag: (6 + 4 + 5): 3 = 5 G (396.800 kroner)

Uførepensjon (66 % av inntekts-grunnlaget): 261.413

Eksempel 2 – næringsinntekt År 1: 12 GÅr 2: 3 GÅr 3: 0 G (= 3 G)År 4: Syk (uføretidspunkt)År 6: Vedtak om uførepensjon.

Inntektsgrunnlag: (6 + 3 + 3): 3 = 4 G (316.864 kroner)

Uførepensjon (66 % av inntekts-grunnlaget): 209.130 kroner.

Samtidig vil minsteytelsen øke – for gifte og registrerte samboere vil min-steytelsen med de nye reglene være 2,28 G og for enslige 2,48 G. Per i dag tilsvarer dette henholdsvis om lag 180.000 kroner og om lag 196.000 kroner.

Uføretrygden vil justeres når ar-beidsinntekten øker. Justeringen slår først inn når arbeidsinntekten blir høy-ere enn 0,4G (ca. 32.000 kroner). For dagens uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være 60.000 kroner. Systemet med revurdering av uføregraden der-som arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.

Skatt på pensjonenFra 2011 er skattereglene for alders – og AFP-pensjonister lagt om. Re-glene videreføres i hovedsak for ufø-repensjonister og mottakere av visse behovsprøvde ytelser, slik som over-gangsstønad, pensjon til etterlatte og pensjon til tidligere familiepleier. Men det er verdt å merke seg at skat-tebegrensningsregelen endres slik at skattereduksjonen som hovedregel beregnes individuelt for ektefeller, ikke samlet som i dag.

Eksempel 1 – enslig skattyter Geir med uførepensjon på 200.000 kroner.

Skatt 2010: Alminnelig inntekts-skatt: 24.198, trygdeavgift: 6.000, to-tal skatt 30.198 kr, men på grunn av skattebegrensningsregelen blir total skatt 18.865 kr. Skatt 2011: Alminne-lig inntektsskatt: 20.272 (økt særfra-drag for uførhet), trygdeavgift: 9.400 (økt sats), total skatt: 29.672 – men på grunn av skattebegrensningsregelen blir total skatt 16.830 kroner. = Altså en reduksjon i skatten, noe som skyl-des endring i beløpsgrensene for skat-tebegrensning.

Eksempel 2 – Espen 60 år og ektefelle Marit 58 år, er uførepensjonister med pensjonsinntekt på henholdsvis 250.000 kr hver. I tillegg har Espen en tjenestepensjon på 60.000 kr.

De har netto formue på 1,4 mil-lioner kroner, hvorav bolig utgjør 500.000. Samlet skatt 2010: Alminne-lig inntektsskatt: 52.492 kroner (Es-pen) + 35.692 kroner = 88.184 kroner. Trygdeavgift er på 16.800 kroner, og total, samlet skatt og avgift er derfor 104.984 kroner (for høye inntekter til å få skattebegrensning).

Skatt 2011:Alminnelig inntekts-skatt: 79.212 (økt særfradrag), tryg-deavgift: 26.320 kr – økt sats, total samlet skatt/avgift: 106.632 (for høye inntekter til å få skattebegrensning). = Altså en økning i skatten på 548 kroner for Espen og Marit med de nye reglene.

Ny uførepensjon fra 2015Etter forslaget skal uføretrygden skatt-legges som lønn. For dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette. Å skattlegges som lønn betyr 7,8 % trygdeavgift i stedet for 4,7 %, ikke noe særfradrag og ingen skattebegrensning (normalt). Hvis forslaget vedtas vil dermed både arbeidsinntekt, syke-, fødsels- og ar-beidsavklaringspenger samt uføre-trygd skattlegges likt.


Inntekt fra skog, enten det kom-mer fra avvirkning eller salg av skogeiendom, vil i de aller fleste

tilfeller regnes som næringsinntekt. I skatteretten er en tilvekst på 3-5 ku-bikk nok til at skogen blir det man kal-ler særskilt liknet. I praksis betyr det at det skal leveres næringsoppgave. Skjema for beregning av personinn-tekt og gjennomsnittsberegning skal være spesifisert i egne skjema. Det er ikke næringsinntekten i seg selv som er utfordringen, men når du har næringsinntekt skal det også bereg-nes personinntekt, og det er denne personinntekten som er utfordrende å kombinere med visse trygdeytelser.

Endringer etter skattereformen i 2006Etter skattereformen av 2006 ble næ-ringsinntekt fra skog definert som personinntekt uansett eiers aktivitet. Tidligere måtte eier ha en viss aktivitet (300 timer i året) for at næringsinn-tekten skulle bli personinntekt. Det kravet er fjernet. Det betyr at uavhen-gig av hvor stor virksomheten er, blir overskuddet fra næringen regnet som personinntekt.

Avkorting av trygdeytelserHvilke trygdeytelser kan så bli utsatt for avkorting fordi du har inntekt fra skogbruk? For å få folket i arbeid kan du tjene så mye du vil ved siden av ordi-nær alderspensjon. Det betyr at selv om du tar ut alderspensjon fra 62 år kan du fortsatt drive skogen uten å få noen form for avkorting. Vær imidlertid klar over at det beregnes toppskatt hvis samlet lønn (pensjon og overskudd fra skogen) overstiger 471.200 kroner (i 2011).

Alderspensjonen fra folketrygden er ikke noe problem å kombinere med skogsdrift. Med uføreytelser er det an-nerledes. Når man er ufør er det fort-satt slik at den maksimale pensjonsgi-vende inntekten man kan ha ved siden av uførepensjon er 1G. Så lenge man har full uføretrygd og ikke har pen-sjonsgivende inntekt i form av lønn eller næringsinntekt, blir det ingen av-korting av trygdeytelsene. Det første året man er ufør er det slik at man ikke kan ha noen pensjonsgivende inntekt ved siden av i det hele tatt, hvis man er 100 prosent ufør.

Ved gradert uførhet kan man ha skogsinntekter ved siden av. Er man 50 prosent ufør, kan man ha 50 prosent med næringsinntekter i tillegg.

De som har gått av med AFP etter gamle regler har fortsatt en inntekts-grense på kr 15.000. Det betyr at de ikke kan ha overskudd fra skog som overstiger kr 15.000 i året, uten å få

avkorting. Du bør du sjekke hvilken type AFP du har og om det er noen begrensning på pensjonsgivende inn-tekter ved siden av pensjonen.

TrygdeytelserOverskudd fra skogbruket gir deg også rett til trygdeytelser, du får altså noe igjen for den skatten du betaler. Perso-ninntekten er det som gir grunnlag for pensjonspoeng, og pensjonspoengene er det som er basisen for trygdeytelser.

Blir du syk vil overskuddet fra sko-gen gi deg rett til sykepenger fra 17. dag.

Hvert år teller medAlderspensjon etter nytt trygdesystem gjør at hvert år med inntekt blir viktig i forhold til pensjonen. All inntekt opp-til 7,1 G teller med, så selv om du må betale litt toppskatt kan det være verdt det i forhold til at samlet alderspensjon blir litt bedre en gang i fremtiden.

Trygdeytelser og inntekter fra skogen:

Kan avkorte ytelserSkogeiere er som andre næringsdrivende og mange mottar trygdeytelser. Det å motta inntekt fra skog kan gi deg avkorting av disse ytelsene og dermed dempe den økonomiske begeistringen med å forvalte skogen.Av Torbjørg KyllAnd


Årets siste skattetips:

Kutt skatten før nyttår!Det er ikke mange ukene igjen av 2011, men det er forsatt ikke for sent til å spare noen skatte kroner. Her følger noen tips til skatte messige disposisjoner du kan gjøre helt på tampen av året.AV KJELL MAGNE RYLAND

gjeldsrenter. Det samme gjelder her som det gjør for BSU: Bruker du ikke muligheten i år, kan du ikke overføre ubeny� et beløp til senere år.

Realiser tap på aksjer eller fondHar du aksjer som har sunket i verdi og du har bestemt deg for å selge, kan det være lurt å selge før ny� år, slik at du kan realisere tapet og ny� iggjøre deg fradraget. Det må imidlertid være et reelt salg, noe som medfører at du ikke kan selge og kjøpe samme ak-sjer eller aksjefondsandeler for nært i tid. Hvis du for eksempel selger dine aksjer med tap mandag og kjøper de samme aksjene igjen tirsdag, kan vi nesten garantere at du vil få forkla-ringsproblemer når ska� emyndighe-tene begynner å stille spørsmål.

Tapet skal tidfestes på handelsda-toen (tidspunktet for avtaleinngåelse). Fra og med inntektsåret 2011 gjelder de� e også for VPS-registrerte aksjer. Tap ved salg av aksjer er fradragsberet-tiget i alminnelig inntekt. De� e tilsier at ska� en reduseres med 28 prosent av di� faktiske tap.

Utsett utbetalinger til 2012Hvis du i 2011 passerer toppska� gren-sene på henholdsvis 471.200 kroner og 765.800 kroner og forventer lavere inn-tekt i 2012, kan det lønne seg å forskyve utbetalingstidspunktet til over ny� år.

De� e kan være aktuelt hvis du har bonus, provisjoner eller overtidsgodt-gjørelse til gode.

Kjøp av private tjenesterDu kan i 2011 betale privatpersoner

inntil 4.000 kroner ska� efri� for mindre tjenester i tilknytning til hjemmet di� eller en eventuell fritidsbolig. Har du for ek-sempel avtalt med naboen at han skal ski� e ut kjøkkeninnredningen på hyt-ta, kan det være lurt å starte arbeidet i år. Han vil da kunne mo� a 4.000 kro-ner ska� efri� i 2011, slu� føre arbeidet og mo� a inntil 4.000 kroner ska� efri� i 2012.

Ordningen gjelder ikke hvis den som utfører jobben er næringsdri-vende.

Gi gaver til gode formålGaver til frivillige organisasjoner, for eksempel Redd Barna eller Røde Kors, gir ska� efradrag.

Maksimalt beløp er 12.000 kro-

gjeldsrenter. Det samme gjelder her som det gjør for BSU: Bruker du ikke muligheten i år, kan du ikke overføre ubeny� et beløp til senere år.

Har du aksjer som har sunket i verdi og du har bestemt deg for å selge, kan det være lurt å selge før ny� år, slik at du kan realisere tapet og ny� iggjøre deg fradraget. Det må imidlertid være et reelt salg, noe som medfører at du ikke kan selge og kjøpe samme ak-sjer eller aksjefondsandeler for nært i tid. Hvis du for eksempel selger dine aksjer med tap mandag og kjøper de samme aksjene igjen tirsdag, kan vi nesten garantere at du vil få forkla-ringsproblemer når ska� emyndighe-tene begynner å stille spørsmål.

Tapet skal tidfestes på handelsda-toen (tidspunktet for avtaleinngåelse). inntil 4.000

Året er snart omme, og det å spare ska� er kanskje ikke det du tenker mest på akkurat nå.

Men du har fortsa� muligheten. Her er våre ni muligheter til å spare ska� i siste liten.

Spar til boligEr du ung nok og har noen kroner til overs, er det knapt noen spareform som er mer lønnsom enn boligsparing for ungdom (BSU). Har du ikke sa� av årets beløp, bør du gjøre det før ny� år. Til og med det inntektsåret du fyller 33 år kan du spare inntil 20.000 kro-ner, og få ska� efradrag på 20 prosent av sparebeløpet. Sparer du maksimal-beløpet, gir det deg 4.000 kroner i spart ska� . Samlet sparebeløp kan ikke overstige 150.000 kroner.

Men du bør være kritisk når «alle» gir råd om å spare i BSU. Det er nemlig tilfeller hvor det kan være direkte ulønn-somt å spare i BSU, og det er dersom du ikke har høy nok inntekt til faktisk å beny� e deg av ordningen. Grunnen er at ubeny� et fradrag ikke kan framføres. For inntektsåret 2011 må du ha minst 55.600 kroner i bru� oinntekt for å få ny� e av et fullt BSU-fradrag.

Gi avgiftsfrie gaver til arvingerDu kan hvert år gi gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden (2011: 37.821 kroner) uten å må� e betale arveavgi� .

Beløpsgrensen gjelder for hver gi-ver. Det betyr at et foreldrepar kan overføre 75.641 kroner til hvert av sine barn/barnebarn i 2011. Beløpet kan også brukes til å e� ergi gjeld og

38 S /

ner, som gir en skat-tereduksjon på 3.360 kroner. Inn-betalingene må merkes med navn og personnummer, slik at organisa-sjonen kan rapportere gaver på over kr 500 til ska� eetaten. Liste over organisasjoner som er omfa� et av gavefradragsordningen � nner du på: www.ska� eetaten.no/frivillige

Du kan også få fradrag for stø� e til vitenskapelig forskning. For tilskudd over 10.000 kroner, er fradraget be-grenset til ti prosent av alminnelige inntekt. Har du eksempelvis 300.000 kroner i alminnelig inntekt, kan du altså gi bort og få fradrag for 30.000 kroner.

Skatteklasse når du har barnHvis du er i ferd med å skille deg, er

det verdt å være oppmerksom på at den som har omsorgen for barn ved årsski� et skal lignes som enslig forsør-ger - for hele det aktuelle inntektsåret.Det betyr ska� eklasse 2 for den som er enslig forsørger, så sant det gjelder barn opp til 17 år (i inntektsåret), eller det dreier seg om virkelig forsørgelse av barn som er eldre enn 17 år.

Ligning i ska� eklasse 2 gir deg 12.208 kroner lavere ska� enn i skat-teklasse 1 for inntektsåret 2011.

Som nevnt er det status ved års-ski� et som avgjør hvordan dere skal beska� es for 2011. Ifølge reglene vil en slik endring ikke kreve at dere fak-tisk har ta� ut formell separasjon eller få� skilsmisse. Det holder at dere rent faktisk har � y� et fra hverandre, og bor hver for dere.

Investering i fast eiendomFast eiendom er svært favorisert skat-temessig. De� e gjelder både med hensyn til inntektsbeskatningen og ved formuesbeskatningen. Har du

oppsparte midler kan det være smart å investere i fast eiendom. Normalt vil de� e redusere formueska� en be-tydelig (avgjørende tidspunkt er 31. desember hvert år). Videre vil en slik investering normalt gi høyere avkast-ning i form av leieinntekter og verdis-tigning.

Ved investering i fast eiendom, kan det være fornu� ig å søke bistand i forhold til de ska� emessige sidene før handelen gjennomføres.

PensjonssparingSelvstendig næringsdrivende, frilan-sere og ansa� e i eget aksjeselskap/NUF kan spare inntil 4 prosent av bru� o pensjonsgivende inntekt til egen pensjon. Innbetalt beløp trek-kes fra bru� oinntekten og vil således gi en ska� ee� ekt på mellom 39 og 51 prosent, avhengig av inntektsnivå.

Her har du imidlertid bedre tid enn ved mange av de andre grepene vi foreslår. Du får nemlig fradrag for 2011 så lenge premien er betalt før 31. mars 2012.

Har du høy inntekt, for eksempel 800.000 kroner, og full marginalska� (51 prosent), kan du spare inntil 28.831 kroner. Et fradrag på 28.831 kroner til-sier 14.704 kroner i spart ska� .

AvskrivningDersom du vurderer å kjøpe dri� smid-ler, kan det være lurt å gjøre de� e før årsski� et. Du får da avskrivning for hele inntektsåret 2011.

GAVER: Du kan få skattefrdrag for gaver på mellom 500 og 12.000 kroner til frivillige organisasjoner som Røde Kors.

ner, som gir en skat- det verdt å være oppmerksom på at

Investering i fast eiendomFast eiendom er svært favorisert skat-temessig. De� e gjelder både med hensyn til inntektsbeskatningen og ved formuesbeskatningen. Har du

oppsparte midler kan det være smart å investere i fast eiendom. Normalt vil de� e redusere formueska� en be-tydelig (avgjørende tidspunkt er 31. desember hvert år). Videre vil en slik investering normalt gi høyere avkast-ning i form av leieinntekter og verdis-tigning.

Ved investering i fast eiendom, kan det være fornu� ig å søke bistand i forhold til de ska� emessige sidene før handelen gjennomføres.

PensjonssparingSelvstendig næringsdrivende, frilan-sere og ansa� e i eget aksjeselskap/NUF kan spare inntil 4 prosent av bru� o pensjonsgivende inntekt til egen pensjon. Innbetalt beløp trek-

GAVER: Du kan få skattefrdrag for gaver på mellom 500 og 12.000 kroner til frivillige organisasjoner som Røde Kors.

S / 39

Momsregistrerte næringsdri-vende (avgi� ssubjekter) kan kreve å få endret avgi� sbe-

regningen 3 år tilbake i tid. De� e er vel å merke hvis re� ing er til egen gunst. Hvis re� ing av feil beregnet avgi� er til statens gunst, plikter avgi� ssubjektet å gå hele 10 år tilbake i tid. De� e er lovfestet i merverdiavgi� sloven § 18-3.

Bakgrunnen for 3-årsregelen er to Høyestere� sdommer, Hunsbedt- og Porthusetdommene, som begge gjaldt fradragsre� en. Staten nektet fradrag, men tapte begge sakene. E� erpå var det mange andre som var bli� nektet fradrag, som krevde å få fradrag tilbake i tid.

Finansdepartements hovedbegrun-nelse for å lovfeste 3-års endringsfrist var derimot at det er viktig å lovfeste avgi� ssubjekters re� igheter. Det er en besnærende argumentasjon, for ingen kan være i mot lovfesting av en re� ig-het.

Avskåret diskusjonHaken er bare at avgi� ssubjekter helt fra moms ble innført i 1970 har kunnet re� e avgi� en også til egen gunst. Tid-ligere var det egen korreksjonspost på omsetningsoppgaven hvor man kunne re� e tidligere beregnet avgi� .

Spørsmålet har derfor ikke vært omavgi� ssubjekter kan kreve re� ing til egen gunst, men hvor lang tid tilbake man har kunnet kreve re� ing. I 1990 re� et et selskap et større krav mot sta-ten og staten påberopte seg foreldelses-loven, hvor krav som hovedregel blir foreldet e� er 3 år. E� er den saken fort-sa� e staten å hevde at krav eldre enn 3 år var foreldet. Finansdepartementet praktiserte imidlertid de� e relativt li-

beralt og har i praksis akseptert re� ing av krav inntil 10 år tilbake. Men som en følge av alle kravene i kjølvannet av Hunsbedt- og Porthuset-dommene ble 3-årsendringsfrist lovfestet i 2011. På den måten har staten avskåret enhver diskusjon om re� ing mer enn 3 år til-bake i tid.

Manglende symmetriReglene innebærer at den næringsdri-vende har re� til å endre avgi� i sin fa-vør, begrenset til 3 år tilbake i tid, mens de har plikt til endre avgi� til gunst for staten 10 år tilbake.

Hvis avgi� ssubjektet oppdager at han for 2 år siden glemte å kreve fradrag med 20.000 kroner kan han kreve fra-draget nå. Er det derimot gå� 4 år si-den kjøpet ble foreta� er fradragsre� en tapt. De� e virker kanskje ikke så galt - et sted må det se� es en grense, og av-gi� ssubjektet må selv passe på å få med seg fradragene. 3-årsregelen gjelder imidlertid også i de tilfeller hvor det er statens feil at fradragene ikke er innbe-re� et tidsnok, slik som i Hunsbedt- og Porthusetdommene.

Hvis utgående moms er uriktig be-regnet, for eksempel som en følge av at ska� ekontoret har hevdet at det skal be-regnes moms, kan ikke feilen re� es hvis det er gå� mer enn 3 år. Er det derimot beregnet for lite utgående moms for 6 år siden må feilen re� es.

Eksempel på feilDet kan også forekomme periodise-ringsfeil. Et eksempel kan være med på å illustrere hvordan de� e slår ut i prak-sis med det nye lovverket, som altså skulle lovfeste re� ighetene til avgi� s-subjektet:

En oppfordring til Finans departementetFor lojale skattytere fungerer endringsreglene i dagens momsregelverk dårlig. AV HILDE ALVSÅKER

Fradrag med 50.000 kroner er ta� med i oppgaven for 3.termin 2011, men det skulle egentlig vært med i 4. termin 2011. Denne feilen oppdages i desem-ber 2014. Da plikter avgi� ssubjektet å re� e 3.termin, og betale 50.000 kroner tilbake til staten, mens 4. termin ikke kan re� es. Konsekvensen er at avgi� s-subjektet mister fradraget han vi� erlig skal ha, men som han kom i skade for å kreve 2 måneder for tidlig. Istedenfor å må� e betale renter fra 3. termin til 4.termin av 50.000 kroner, mister den som har gjort feilen pengene og må i tillegg betale renter av beløpet i 3 år. Hvis ska� ekontoret oppdager perio-diseringsfeilen i en kontroll er derimot konsekvensen at de vil endre beløpene både i 3. og 4. termin, og kun beregne renter for 2 måneder.

Vi kan også tenke oss et annet ek-sempel:

A har ikke levert omsetningsoppga-ver og ska� ekontoret har derfor fast-sa� avgi� en ved skjønn. E� er noen år klarer A å e� erføre regnskapet, og ska� ekontoret godtar de� e. A krever å få endret den skjønnfastsa� e momsen. Noen av oppgavene viser mer avgi� å betale i forhold til skjønnene, mens andre oppgaver viser mindre avgi� å betale. Ska� ekontoret vil da endre skjønnene for de terminer som viser mer avgi� å betale, men vil ikke endre de terminer som viser avgi� til gode for A.

UrettmessighetEksemplene viser problemet med at det ikke er symmetri mellom den næ-ringsdrivendes krav og statens krav.

Hensikten med moms er å gi staten inntekter gjennom å beska� e forbruk, ikke å beska� e avgi� ssubjektene. Når avgi� ssubjektene ikke får re� et feil i sin favør blir avgi� en belastet dem, avgi� en blir i neste ledd kumulert (moms på moms) og staten beholder ure� messig avgi� sbeløp.

SkattefagHILDE ALVSÅKERAvgiftsrådgiver

40 S / 40

En oppfordring til Finans departementet

Det blir heller ikke symmetri i de tilfeller hvor staten kan etterberegne for eksempel etter et bokettersyn. Da kan staten gå 10 år tilbake. Når sta-ten etterberegner skal det tas hensyn til retting av feil i begge parters favør inntil 10 år. Det er opp til skatteetaten å bestemme om de vil avholde kontroll og bokettersyn, og hvor langt tilbake i tid man ønsker å gå. Problemet er at avgiftssubjekter ikke kan kreve boket-tersyn.

Begrunnelsen for å beholde statens endringsadgang på 10 år, er at man ønsker å bruke den i svært graverende tilfeller av unndragelser. Resultatet er at man også rammer lojale næringsdri-vende, både ved etterberegning etter bokettersyn og i de tilfeller avgiftssub-jektet selv oppdager feil. På den måten heller man barnet ut med badevannet, for å si det folkelig.

Prinsippene forlatesEn grense for hvor lang tid tilbake man kan rette må det av praktiske årsaker være. Grensen kan settes til 3 år, even-tuelt 5 år eller 10 år. Poenget er at det må være samme tidsperiode uansett hvilken vei retting av feil går.

I svensk og dansk rett er det sym-metri i foreldelsesreglene. I svensk rett kan begge parter rette avgift 6 år tilbake i tid, mens i Danmark er hoved-regelen 3 år. Hvorfor dette skal være helt annerledes i Norge er uforståelig.

Den manglende symmetri bryter med de grunnleggende prinsipper i momssystemet og forvaltningen. Den undergraver prinsippet om at avgiften skal være riktig beregnet (i en gitt pe-riode) og den undergraver de nærings-drivendes lojalitet. Lovbestemmelsen tar ensidig hensyn til statens interes-ser, og det er lagt for stor vekt på prove-

nyhensynet, noe som er helt uaksepta-belt som begrunnelse for å innskrenke næringsdrivendes rettigheter.

10-årsendringsfrist bør endresVår oppfordring til lovgiverne er å endre bestemmelsene i moms-loven slik at foreldelsesreglene blir like for staten og private. 10 år er lang tid når det gjelder å rette feil beregnet moms. Det har Finansdepartementet innsett for egen del.

Ett av argumentene for å innføre 3-årsfristen var at retting til statens ugunst ville medføre at det ble van-skelig å beregne statens inntekter. Argumentet kan også, med fordel, snus rundt. Det blir like vanskelig for avgiftssubjekter å beregne egen økoni-omi når de kan risikere å måtte betale for feil hele 10 år tilbake i tid.


?Vår far døde i august i år, og vi har sendt inn arvemelding før utløpet av seksmånedersfristen. Vi skifter

privat, og har ennå ikke fordelt arven. Vi ønsker at en del av denne skal gå direkte til våre barn. Er det for sent å sende inn erklæring om avslag på arv med virkning for arveavgiften?

!Det er ikke for sent å sende inn skjema RF- 1622 Erklæring om frafall av falt arv etter arveloven § 74. I

Håndbok i arveavgift har Skattedirek-toratet uttalt at erklæring om avslag på arv kan gis med virkning for arveav-giften, så fremt den er innkommet før utgangen av meldingsfristen for arvemeldingen som er seks måneder fra dødsfallet. Dette gjelder selv om arvemeldingen er levert og arveavgift allerede beregnet. Det bemerkes at de øvrige vilkårene for avslag må være oppfylt, for eksempel at erklæringen om avslag er uten forbehold.

?Min mann døde i � or. Jeg sitter i uskiftet bo, og hele formuen vår ble

dermed tilordnet meg. Hvordan blir formuen min da beregnet skattemessig?

?Jeg har gitt alle opplysninger i selvangivelsen, men har nå opp-daget at en inntektspost ikke har

kommet med på skatteoppgjøret. Hva kan jeg gjøre? Kan jeg risikere tilleggs-skatt dersom jeg ikke sier i fra?

!Du har plikt til å gi skattekontoret beskjed om feil i skatteoppgjøret ditt. Hvis du ikke gir beskjed, regnes

du får å ha gitt uriktige opplysninger, slik at skattekontoret kan ta opp og endre skatteoppgjøret 10 år frem i tid. Man det kan ikke gis tilleggsskatt for å la være gi beskjed om feil ved skatteoppgjøret.

?Min mor døde i september i år, og ved innsendelse av arvemeldin-gen nå i november beregnet jeg

den skyldige arveavgiften for min del til 190.000 kroner. Jeg har skattepliktig formue, og mitt spørsmål er om skyldig arveavgift regnes som fradragsberet-tiget gjeld?

!Ja. Skyldig arveavgift kan fratrekkes arvingenes formue fra og med første ligning etter dødsfallet. Dette gjel-

der uavhengig av om det er et dødsbo. Det er arvingene som skal betale arve-avgiften, og dermed må kreve skyldig arveavgift ved årsskiftet fratrukket i formuen. Dødsboet har derfor ikke rett til fratrekk.

Redusert formue med skyldig arveavgift

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Vi svarer deg

Enkelt eller dobbelt bunnfradrag?

Avslag (frafall) på arv

Inntekt mangler i skatteoppgjøret

!Det året du blir enke har du dobbelt bunnfradrag av formuen, altså 1,4 millioner kroner i stedet for 700.000 kroner. I tillegg

får du skatteklasse 2, slik at inntekten settes ned med 87.200 kroner i stedet for 43.600 kroner. Det betyr ca 12.200 kr lavere skatt.

42 S / S / S /

?Jeg har kjøpt en fritidsbolig i Italia, og har tatt opp lån på huset mitt i Norge. Er det noen skattefeller?

!Formue i og eventuell inntekt av fast eiendom i utlandet er i utgangspunk-tet skattepliktig til Norge. Skatte-

plikten til Norge kan være begrenset i skatteavtale. I skatteavtalen med Italia benyttes fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, og det medfører at Norge frafaller beskatningsretten.

Ulempen med skatteavtaler som benytter fordelingsmetoden, er imidlertid at du ikke får fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter når formue/inntekt av den faste eiendommen i utlandet er unntatt fra beskatning i Norge etter en skatteavtale.

BrøkDenne skattefellen kommer ofte som en overraskelse, og betyr at en andel av din gjeld og gjeldsrenter bortfaller. Samlet gjeld og gjeldsrenter i Norge og utlandet skal fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdien av fast eiendom som ikke beskattes i Norge, og verdien av dine samlede eiendeler. Gjeld og gjeldsrenter som ved fordelin-gen tilordnes fast eiendom i utlandet, er ikke fradragsberettiget i Norge. For ekte-feller skal begges gjeld og gjeldsrenter tas med i fordelingen.

VerdsettelseVerdien av fritidsbolig i utlandet fastset-tes til norsk ligningsverdi. Det må derfor gis opplysninger i selvangivelsen om eiendommen, og oppgis en ligningsverdi. Skattekontoret fastsetter ligningsverdien på bakgrunn av opplysningene, og foretar en gjelds- og gjeldsrente reduksjon.

Kjøp av fritidsbolig i Italia

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig

TORBJØRG KYLLAND

skatterådgiver

Denne regneoperasjonen gjøres automatisk ved ligningen, og er ikke noe du selv må gjøre.

KredittmetodenHvis du i stedet hadde kjøpt en tilsva-rende fritidsbolig i et land som Norge har en skatteavtale med, som anvender kreditmetoden for å unngå dobbelt-beskatning, for eksempel Spania, så

ville du fått fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Fritidsboligen må i slike til-feller tas med som skattepliktig formue i selvangivelsen.

I skatteavtaler der kreditmetoden benyttes, er altså fast eiendom i utlan-det skattepliktig til Norge, men det gis kreditfradrag for eventuell tilsvarende formues- og inntektsskatt betalt i utlandet.

Eksempel:Total global brutto formue: 4.000.000 kronerFormue i fast eiendom i Italia: 1.000.000 kroner Total global gjeld: 2.000.000 kronerTotale globale gjeldsrenter: 80.000 kroner

En � erdedel av formuen ligger i unntaksskatteavtaleland (1.000.000/4.000.000) - det vil si at gjeld og gjeldsrentene skal reduseres med 1/4, følgelig får du bare fradrag for 1.500.000 i gjeld og 60.000 i gjeldsrenter.

S / 43S / S /

Oss skattebetalere imellom

En viktig del av medlemskapet er tilgangen til det lukkede området på våre hjemmesider på www.ska .no. Her � nner du blant annet

arkivet til Ska ebetaleren, og du � nner en rekke gode tips om ska eforhold som du må være med-lem for å � nne. Du har også mulighetene til å se på spørsmål og svar, eller stille di eget spørsmål til våre rådgivere.

Og det er mange som beny er disse mulighe-tene, viser statistikken vår. Så langt i år viser tal-lene at dere i sni bruker siden o� ere og omtrent like lenge som årene før.

Det samme er tilfelle for www.ska ebetaleren.no. Denne siden er åpen for alle, og så langt i år har vi registrert over 200.000 såkalt «unike besø-kende». De e er noe mer enn i � or. Men håpet vårt er at � ere skal beny e seg av våre tjenester. Besøk oss gjerne på Facebook eller direkte på www.ska .no eller www.ska ebetaleren.no!

Ikke lenger i Fokus

Snart 60

Fokus Bank varslet i november Ska e-betalerforeningen om at banken ville si opp avtalen, og dermed forsvinner

denne i begynnelsen av 2012. Bakgrunnen er at Fokus Bank lanserte et ny produkt med samme boliglånsrente til alle - uavhen-gig av lånets størrelse. Dermed falt samar-beidets hovedinnhold bort.

Vi jobber imidlertid med å få på plass en ny avtale innen � nans med langsiktige perspektiver og gode fordeler for deg som medlem. Når vi har noe klart vil vi sende ut informasjon til våre medlemmer.

Neste år fyller Ska ebetaler-foreningen 60 år – noe som ikke kommer til å gå upå-

aktet hen. Du som leser - enten du abonnerer på bladet eller er medlem – kommer blant annet til å mo a et jubileumsblad. I tillegg vil vi ha en rekke arrangementer landet rundt.

Men for å bli bedre er vi avhengige av din hjelp! Er det noe vi kan bli be-dre på? Noe vi bør skrive om? Noe vi bør ha med i medlemskapet? Hvis du har innspill om foreningen eller om bladet kan du gjerne ta kontakt med oss på e-post: post@ska .no eller post@ska ebetaleren.no.

Verv en venn

Skatt.no/verve

Som medlem i Skattebetalerforeningen

kjenner du allerede godt til de fordelene et

medlemskap gir deg.

Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de

fordelene du har, og til dette trenger vi din

hjelp.

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen og du kan

velge mellom følgende vervepremier:



- Gratis konferansetime hos

Skattebetalerforeningen 30 min

Skattebetalerforeningen 30 min

(verdi 625,-)


(verdi 395,-)

Godt besøkt på nett

Vervekampanje

Har du en kollega eller noen i ven-nekretsen som ikke er medlem av Ska ebetalerforeningen? Da kan

det være lukrativt for begge parter å følge med på vervekampanjen som begynner i disse dager.

For hvert nye medlem du verver kan du velge mellom følgende premier:

� Et � o håndkle � En nydelig kokebok � En halvtimes konferansetime med en

av våre rådgivereLes mer i brevet som følger

44 S /

SKATTETELEFONENFor skattespørsmål, ring 22979710 (hverdager kl. 12–15)

PRISER2012Personligmedlem: 450 kronerBedriftsmedlem: 1.100 kronerStudentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER■■ Seks utgaver av Skattebetaleren

– spekket med gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din.

■■ Tilgang til www.skatt.no. Det lukkede medlemsområdet innehol-der arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt.

■■ Skattenøkkelen– en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selv angivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. Oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto.

■■ Skattefolder'n– en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte- og avgiftssatsene.

■■ En halv time gratismedlems-bistandper år (verdi 675 kroner pluss mva.).

■■ Rabatterpåkursavholdt av Skattebetalerforeningen.

■■ Bistandtil utredning av skatte-spørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skatte saker for domstolene dersom det skulle være nødvendig.

■■ Svært gunstige betingelser på både innskudd og lån hos FokusBank– våre medlemmer får inntil 0,3 prosent lavere lånerente enn bankens laveste lånerente, og beste rente i sparekonto. Se www.fokus.no/skattebetalerforeningen for flere detaljer.

■■ Gjennom Nordnetfår du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs.

■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter.

■■ 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi.

■■ 15 % rabatt på grunnpakken i NorskElektroniskSkattebibliotekdet første året.

Skatte- og avgiftssatser 2011Formuesskattpersoner

Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 %Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700. 000/1.400.000Alminneliginntektsskattforpersoner

Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,05 % (10,55 % Nord-Troms og Finnmark)Kommune- og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,95 %Skattesatserforselskaper

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 %Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Toppskatt

Personinntekt mellom 471.200-765.800 kr . . . . . . . 9 % (7 % Nord Troms og Finnmark)Personinntekt over 765.800 kr . . . . . . . . . . . . . . . 12 %Trygdeavgift

Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk, fiske. . . . . . . . 7,8 %Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 %Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 %Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39.600 krNyttskattefradragforalders-/AFP-pensjonisterMaksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28.150 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 158.650-242.000 krog med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 242.000 krEnkeltefradragssatser

Personfradrag(klassefradrag)forklasse1/2: . . 43.600/87.200 krMinstefradragilønnsinntekt–sats36%:

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75.150 kr

Minstefradragipensjonsinntekt–sats26%:Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.950 kr

Foreldrefradrag–dokumenterteutgiftertilpassogstellavbarn:Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 krDeretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragAlder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utgårUførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.000 krSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9.180 kr

Næringskjøringmedprivatbil–innland:. . . . .Under 9000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,65 kr pr km (3,70 kr pr km i Tromsø)Over 9000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,00 kr pr km (3,05 kr pr km i Tromsø)El-bil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,00 kr pr km

Reiseutgifterhjem/arbeidsstedogpendlersbesøksreiser:reiselengde inntil 35 000 km i året . . . . . . . . . . . 1,50 kr pr.kmReiselengde over 35 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr pr.kmBunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.950 kr

FradragforovertidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 81 kr per dagNaturalytelserfraarbeidsgiver

RentefordelvedrimeligelånhosarbeidsgiverNormrentesats januar-april 2011: . . . . . . . . . . . 2,75 %

Firmabil–beregningavskattepliktigfordel30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 266.300 kr+ 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 266.300 krBiler som eldre enn 3 år per 1. januar 2011 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels-beregningen. For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %.

ArveavgiftGenereltfribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bla barnebarn)Av de første kr 470.000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Av de neste kr 330.000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 %Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 %Årligfribeløp

Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 37.821 pr.år


I denne utgaven av Ska� ebetaleren kan du blant annet lese om Skat-tehjelpen, som nå er oppre� et

som egen kontor i landets fem skat-teregioner. Satsingen kommer som et resultat av anbefalingen fra et o� entlig utvalg, som besto av representanter fra Ska� edirektoratet, fylkesska� ekon-tor, ligningskontor, ska� efogden og kemneren. De� e utvalget skulle se nærmere på Ska� eetatens håndtering av ska� esaker hvor den «ska� e- og avgi� spliktige av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine interesser». De le-verte si� arbeid i begynnelsen av 2007, i rapporten «Ska� eetatens håndtering av vanskeligstilte ska� ytere - forslag til endringer i rutiner, praksis, retningslin-jer, regelverk mm»

Utvalget skrev blant annet: «Det er små muligheter for å få e� ergi� ska� e-krav, og reglene om gjeldsordning prakti-seres strengt. Gjennom tvangsinnfordrin-gen avbrytes foreldelsen av kravene, og personer som kommer i ska� egjeld risikerer å må� e leve på et eksistensmi-nimum. Ska� yter kan risikere å komme i en ond sirkel hvor han blir gjeldsslave på livstid.»

Det er selvsagt prisverdig at Ska� e-etaten nå tar tak i problemene for men-nesker som ikke er i stand til å betale tilbake ska� e- og avgi skrav. Likevel er det noen spørsmål som dukker opp når man leser om hvem målgruppen er.

Si� er du i fengsel skal du ikke betale ska� e- og avgi skrav, og det burde vel

strengt ta� ikke vært nødvendig å opp-re� e egne avdelinger for å re� e opp i slike feil. Å sle� e slike feilaktige krav er en del av en e� ektiv saksbehand-ling i o� entlig sektor. Men å kalle det «hjelp» – slik navnet på avdelingene tyder på – er å ta hardt i.

Her i Ska� ebetalerforeningen er vi mer bekymret for alle de andre – de tilfellene som ikke er like åpenbare. Vi møter vi dem stadig vekk: Perso-ner som i en periode ikke har klart å møte samfunnets krav. Det kan være varierende årsaker – det vanligste er vel alvorlig depresjon eller angst – til-stander som gjør at man er handlings-lammet i de ukene, månedene eller årene tilstanden vedvarer. Dårlige perioder psykisk henger o e sammen med at deler av livet faller sammen, for eksempel samlivsbrudd, at det går dårlig med e� av barna, egen somatisk sykdom osv. Som de gamle klokelig sier – en ulykke kommer sjelden alene.

I og med at plikten til å levere selv-angivelse for lønnstakere og pensjo-nister er � ernet (for dem som ikke har endringer), er gruppen som gjenstår små næringsdrivende. Hvordan blir de mø� når de sakte, men sikkert, igjen skal åpne e-poster, ta telefonene de har gruet seg til – er det noen hjelp å få da? Vår erfaring at det overrasken-de sjelden er ne� opp det. For mange blir kampen mot gjelden en livslang kamp, og ikke rent få dør nok med ska� e- og avgi skrav hengende over

seg. Andre får i og for seg ordnet opp ved hjelp av lån med pant i bolig, men sliter da med dårlig økonomi langt inn i alderdommen for å få betalt ned en gjeld som basert på ska� ekrav som ikke er reelle.

Situasjonen er bli� forverret de senere årene på grunn av de strenge kravene til regnskapsførere. En regn-skapsfører tvinges til å si fra seg opp-drag for kunder som leverer sent osv. – ellers risikerer de å miste bevillingen. Men det er jo ne� opp disse dårligere kundene som trenger hjelp.

Dersom disse skal hjelpes, må det også legges til re� e for at de kan få informasjon . Det burde for eksempel være mulig å be om hjelp direkte. Men betegnende nok får man null tre� ved søk på «Ska� ehjelpen» på Ska� eeta-tens egen ne� side. Tilsynelatende er det heller ikke lagt ut noen form for informasjon på hjemmesiden. Det er underlig - Ska� eetaten vil tjene på å få � ere tilbake på sporet i form av skat-tebetalere som jobber, tjener penger, betaler ska� og følger reglene.

Det ovenstående illustrerer at Skat-tehjelpen er en bra start, men det er fortsa� en lang vei å gå for å hjelpe i de vanskelige sakene. Mye er sagt og skrevet om stra� enivået i ska� e- og avgi ssaker. Da tenker man gjerne på lengden fengselsstra� . Den hverdags-avstra� elsen som består i at vanlige mennesker i et helt liv må betale for feil begå� en gang i tiden har det ikke vært like mye oppmerksomhet rundt. Desto viktigere er det at Ska� eetaten selv er oppmerksom på forbedringspo-tensialet, og at regionene, blant annet Ska� øst, nå jobber med å bli bedre.

Hverdagsstra� Stadig vekk møter vi mennesker som har bommet i møte med Skatteetaten. Straff en kan iblant fortone seg som livslang.

«For mange blir kampen mot gjelden en livslang kamp»

Gry kommentererGRY NILSEN advokat

46 S / 46

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00

Byrå

: OKT

AN

Praktisk skatte- og regnskapskursÅrets kurs tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2011 og 2012, blant annet revisjonsplikt, nye regler for pensjonsbeskatning og forventede endringer etter evaluering av skattereformen. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap, bokføring og etikk, samt endringer i ligningsskjemaer.

Rica City HotelRica City HotelVinger Hotell & SpaVinger Hotell & SpaThon Hotel SkiThon Hotel SkiClarion Hotel TyholmenClarion Hotel TyholmenScandic HamarScandic HamarRadisson Blu Hotel TromsøRadisson Blu Hotel TromsøThon Hotel BristolThon Hotel BristolClarion Collection Hotel ArcticusClarion Collection Hotel ArcticusRica Maritim HotelRica Maritim HotelFirst Hotel AmbassadeurFirst Hotel AmbassadeurRica Hotel KristiansundRica Hotel KristiansundRica Hotel BodøRica Hotel BodøHonne Hotell og KonferansesenterHonne Hotell og KonferansesenterQuality Airport Hotel StavangerQuality Airport Hotel StavangerRica Grand HotelRica Grand HotelFru Haugans HotelFru Haugans HotelQuality Hotel & Resort FagernesQuality Hotel & Resort FagernesClarion Hotel AdmiralClarion Hotel AdmiralRica Park Hotel SandefjordRica Park Hotel SandefjordHotel Norge Rica Partner HotelHotel Norge Rica Partner HotelRica Parken HotelRica Parken HotelGrand Hotell ASGrand Hotell ASClarion Collection Hotel BryggeparkenClarion Collection Hotel BryggeparkenRadisson Blu Royal Garden HotelRadisson Blu Royal Garden HotelScandic Oslo AirportThon Hotel BristolThon Hotel BristolClarion Hotel StavangerClarion Hotel StavangerRadisson Blu LillehammerRadisson Blu LillehammerClarion Hotel AdmiralRica Grand HotelRica Grand Hotel

30.11.201101.12.201101.12.201101.12.201101.12.201102.12.201102.12.201105.12.201105.12.201105.12.201105.12.201106.12.201106.12.201106.12.201106.12.201106.12.201106.12.201107.12.201107.12.201107.12.201107.12.201112.12.201112.12.201112.12.201112.12.201112.12.201112.12.201113.12.201113.12.201113.12.201113.12.201113.12.201113.12.201114.12.201114.12.201114.12.201114.12.201114.12.201114.12.201115.12.201115.12.201115.12.201115.12.201115.12.201115.12.201116.12.201116.12.201116.12.201116.12.201104.01.201204.01.201204.01.201205.01.201205.01.201205.01.201205.01.201210.01.201210.01.2012

FredrikstadKongsvingerSkiArendalHamarTromsøOsloHarstadHarstadHaugesundHaugesundDrammenDrammenKristiansundKristiansundBodøGjøvikGjøvikStavangerStavangerOsloOsloMosjøenMosjøenFagernesFagernesBergenBergenSandefjordSandefjordKristiansandKristiansandÅlesundÅlesundEgersundEgersundSkienSkienTrondheimTrondheimGardermoenGardermoenOsloOsloOsloOsloStavangerStavangerLillehammerLillehammerBergenBergenOslo

KursdokumentasjonenHver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon på over 300 sider. Viktige lov- og forskriftstekster, samt ut-talelser fra skattemyndighetene, er tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordsregister, som gjør at dokumentasjonen er et nyttig oppslags-verk også etter kurset.

Oppdatering • For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatt/avgift, 3 timer finansregn- skap/bokføring/god regnskapsførings- skikk/regnskapsførerregelverket*• For revisorer: 4 timer skatterett, 3 timer regnskap/etikk*• For advokater: 7 timer oppdatering *fordeling av timer bestemmes senere

Pris:kr 2310,- for medlemmerkr 2745,- for øvrigeLunsj er inkludert

Påmelding:www.skatt.no/kurs eller [email protected]

Finn ditt næmeste kurssted:

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B-EconomicReturadresse:SkattebetalerenPostboks 213, 0103 OSlO

skattebetaleren 06 2011

Documents