sjekk h’p://skoleledelse.no/%%%...• tre rapporter: 1. evaluering av piloten skolebasert...

Interessert i ü  Master i skoleledelse? ü  Rektorutdanningen?

ü  E3er-‐ og videreutdanning i skoleledelse? ü  Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?

Sjekk h'p://skoleledelse.no/

Eirik J. Irgens:

www.ntnu.no/ansa4e/eirikji -‐ no.linkedin.com/in/ejirgens -‐ h4ps://instagram.com/eirikjirgens/ -‐h4p://ntnu-‐no.academia.edu/EirikJIrgens-‐ h4ps://twi4er.com/irg1s-‐ h4ps://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work

Fra gode intensjoner og våte teknologidrømmer ;l systema;sk

skoleutvikling?

VikCg melding:

Vi har så mye penger og så mange gode intensjoner!

1.   Gi rom for lesing! (2003-‐2007) 2.   Lærende ne'verk (2004-‐2009) 3.   KunnskapsløHet – fra ord ;l handling (2006-‐2010) 4.   Bedre vurderingspraksis (2007-‐2009) 5.   Kompetanse for kvalitet (2009-‐2012) 6.   Bedre læringsmiljø (2009-‐2014) 7.   Skole-‐ og kommuneutviklingsprogrammet (2010-‐2012) 8.   Ny GIV (2010-‐2013) 9.   Vurdering for læring (2010-‐2014) 10.   Lesesatsingen (2010-‐2014) 11.   Veilederkorps (2010-‐) 12.   Kompetanse for kvalitet (2012-‐2015) 13.   FYR (2014 – 2016) 14.   Regelverk i praksis (2013 (forprosjekt) -‐ ) 15.   Ungdomstrinn i utvikling (2013-‐2017 16.   ?

h4p://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skolebasert-‐kompetanseutvikling/Rammeverk-‐for-‐skolebasert-‐kompetanseutvikling-‐pa-‐ungdomstrinnet-‐2012-‐2017/1-‐Erfaringer-‐fra-‐implementering-‐av-‐statlige-‐satsinger-‐/ h4p://www.udir.no/Spesielt-‐for/Fag-‐og-‐yrkesopplaring/FYR/

•  TRE RAPPORTER:

1.  Evaluering av piloten Skolebasert kompetanseutvikling (2013): ”Strekk i laget” (1)

2.  NIFUs delrapport 2 2015 Ungdomstrinn i utvikling: Sviktende lokal forankring (2)

3.  Forskning på individuell vurdering i skolen 2014 (FIVIS sluttrapport): Videregående skoler spesielt utfordrende (3)

(1) Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørto\, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke :l ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra h4p://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Rapport%20pilot%20SKU.pdf?epslanguage=no Oslo: UDIR (2) "Fra poliCsk visjon Cl virkeligheten i klasserommet . Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2” Eifred Markussen, Tone C. Carlsten, Idunn Seland og Jørgen Sjaastad, Rapport 2015:27, NIFU. (3) utfordring i videregående skoler, blant annet på grunn av større grad av individuelt orienterte lærere

Evnen til lokal skoleutvikling er avgjørende for om gode intensjoner

skal bli omsatt til forbedret praksis som

kommer elevene til gode og som varer ved…

- misjonering og kompetansestrategier

er alene ikke nok

Konklusjon:

Europeiske misjonærer sprer det kristne budskap blant Selk´nam-‐indianerne på Ildlandet i Patagonia

(NTNU Vitenskapsmuseets utsClling "1760 -‐ Vitenskap i verdens utkant", juni 2015)

”Skolebasert Vurdering for Læring” Høgskolen i Lillehammer / UDIR:

•  Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og hele det pedagogiske personalet, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

•  Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

•  Overordnet mål …(…)… øke den samlede kunnskap om vurdering og læring, og utøver en kollekCv vurderingspraksis som er svært gunsCg for elevenes læring og kompetanseutvikling.

Rektor Odd-‐Inge Strandheim, Ole Vig videregående skole

215 skoler og 6000 lærere i runde 1

5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget


EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse, nye tanker og ideer…


Lære nye ord og modeller


Overføre Cl egne kunnskaper, erfaringer og upordringer


Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene


Konsekvenser for kollekCv praksis – bærekra\ige resultater


Hva kan gjøres for å redusere filtrene?

•  FORANKRING! Har lærere og ledelse avstemt forvenCnger og forpliktelser? Er ledelse og ATV samstemte? Hva er holdningene Cl egen læring og ny kunnskap i vårt personale?


Hva kan gjøres for å redusere filter 1?

Har vi det kunnskapsgrunnlaget som er ønskelig for å arbeide med med skoleutvikling? Hvordan skal ledere og lærere få Clgang Cl nødvendig kunnskap? Hva trenger vi minimum å ha kunnskap om?


Har vi en systemaCkk i hvordan vi arbeider med utvikling? Hvordan er holdningene Cl bruk av fellesCd? Er det avsa4 :lstrekkelig fellesCd (Cl refleksjon, planlegging, evaluering)? Brukes Cden godt, også Cl utvikling?


Hellevik, 2015: Funn av ledelseshandlinger som kan bidra Cl å redusere tykkelsen på filter 2: q  Tilre4elegging for felles dialog og refleksjon

rundt læringsstoffet q  Forventning om utprøving i klasserommet q  Etablering av et trygt læringsmiljø blant

lærerne

Benedikte Johnsen Hellevik: Ledelse av læreres læring. En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» (Masteroppgave, NTNU, 2015). [email protected] h4ps://www.ntnu.no/documents/1021451972/1267714758/benedikte-‐hellevik-‐2015.pdf/006904df-‐d065-‐416e-‐9bdf-‐c76155dfec26


Blir det lagt Cl re4e for utprøving? Har skolen et opplegg for kollegaobservasjon og – veiledning, for å prøve ut og for å dele erfaringer? (læringsaksjoner, lesson study?) Viser ledelsen interesse og følger opp?

Hellevik, 2015: Funn av ledelseshandlinger som kan bidra Cl å redusere tykkelsen på filter 3: q  Sørge for arenaer og Cd Cl integrering

mellom teori og praksis q  Forventning om utprøving i klasserommet,

med felles refleksjon og erfaringsdeling i e4erkant

q  Avsa4 Cd Cl utprøving mellom fellessamlinger

q  Rektor som pådriver i utviklingsarbeidet q  E4erspørre endring av praksis i

medarbeidersamtaler og gjennom skolevandring


•  ”Slik arbeider vi med skoleutvikling hos oss”.

•  Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for ruCner/digitale verktøy/prosedyrer/planer/årshjul/instrukser?

Oppgavens viktigste funn og overordnet konklusjon er at læring kan ledes, og at rektor kan ha en avgjørende betydning for en skoles læring.

Benedikte Johnsen Hellevik (NTNU, 2015) [email protected]

Hellevik, 2015:

Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning:

•  forskjellige lærere forsterker det samme budskapet,

•  anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet,

•  vet hvordan de skal skape forbindelse Cl det som har vært ta4 opp Cdligere,

•  og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.

•  Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

::

Vårt rammeverk :

Kjennetegn på et godt lærerpersonale:

Læringsspørsmål:

1. Forskjellige ansa4e forsterker det samme budskapet

2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet

3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse Cl det som har vært ta4 opp Cdligere

4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging

(Basert på Robinson, 2011, s. 85). læring

Vårt rammeverk :


Læringsspørsmål:


Er vi enig om hva vi mener og hva vi vil med digitale verktøy i vår skole? Er vi dykCg Cl å få fram de4e Cl elevene?





Vårt rammeverk :


Læringsspørsmål:




Har vi et felles fagspråk når vi snakker om digitale verktøy? Snakker vi om digitale verktøy slik at elevene kjenner igjen ordbruken fra lærer Cl lærer?




Vårt rammeverk :


Læringsspørsmål:






Er vi Clstrekkelig informert om hva andre lærere har sagt og gjort overfor elevene, for eksempel når det gjelder bruk av digitale verktøy? Viser vi elevene at vi som lærere snakker sammen og er ”på linje” der det er vikCg?



Vårt rammeverk :


Læringsspørsmål:






Er vi Clstrekkelig informert om hva andre lærere har sagt og gjort overfor elevene, for eksempel når det gjelder bruk av digitale verktøy? Viser vi elevene at vi som lærere snakker sammen og er ”på linje” der det er vikCg?


Lykkes vi i å beny4e digitale verktøy for å forbedre og forenkle samarbeidet oss i mellom? Klarer vi å anvende ny teknologi slik at det oppleves som å le4e ansa4es arbeidsbyrde?


Stoff for fri nedlasCng (arCkler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

For fagstoff, se også ”Eirik.J.Irgens Professor”: h4ps://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work

Noen kilder

[email protected] 97706950

Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas;ng: www.fagbokforlaget.no/proforg

Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg

Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse – for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41-‐-‐-‐66

Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-‐215

…og om forholdet teori-‐praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring ;l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-‐174). Oslo. Universitetsforlaget.

Hvis skolelederes legi;mitet og legalitet i relasjon ;l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar;kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-‐231

Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaHonal Theory, Management EducaHon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.

…en ar;kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa;on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-‐94.

Hva med en ar;kkel om ;dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-‐145

Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeHngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik)

Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et ;l KunnskapsløHet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa;on as Competence Program

Providers in a Na;onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-‐Centred Higher EducaHon, 265-‐282. Copenhagen: CBS Press

Hvis du er interessert i et prosessperspek;v på læring i organisasjoner og betydningen av kon;nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaHonal learning under conHnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-‐266

Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoH, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers;. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag.

Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s. 283-‐298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: hWp://ntnu-‐no.academia.edu/EirikJIrgens for arHkler og annet materiell)

5-‐trinnsmodellen er en videreutvikling av en modell av Forsberg, Lundmark og Wåglund: Forsberg, B., A. Lundmark og M. Wåglund. (1989). Behovsanalys e\er IPF-‐modellen – en handledning. IPF-‐rapport nr 7. Uppsala: IPF. For mer om modellen se s. 47 i Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasCng: www.fagbokforlaget.no/proforg (Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget)

(1)

sjekk h’p://skoleledelse.no/%%%...• tre rapporter: 1. evaluering av piloten skolebasert...

Documents