SINTEF A8860 − Åpen

RAPPORT

Evaluering av ordningen med bruk av AutoPASS brikker som identifikatorer til parkering og adgangskontroll

Liv Øvstedal og Trond Foss

SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging

Desember 2008

2

3

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG................................................................................................................................................... 5

SUMMARY ......................................................................................................................................................... 10

1 INNLEDNING.................................................................................................................................................. 13 1.1 BAKGRUNN FOR OG FORMÅL MED OPPDRAGET............................................................................................ 13 1.2 OM AUTOPASS FOR BETALING AV BOMPENGER OG FERJETJENESTER......................................................... 13

2 MYNDIGHETENES POLICY FOR AUTOPASS BRIKKEN OG BRUK AV DENNE........................... 15 2.1 POLICY FOR AUTOPASS ............................................................................................................................. 15 2.1.1 EFFEKTIV UTNYTTELSE AV AUTOPASS INFRASTRUKTUR ........................................................................ 15 2.1.2 ANVENDELSER INNENFOR MYNDIGHETENES ANSVARSOMRÅDER ER PRIORITERT ..................................... 16 2.1.3 FRITAK FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE ..................................................................................................... 16 2.1.4 TRAFIKKSTYRING OG MYNDIGHETSOPPGAVER ......................................................................................... 16 2.1.5 PERSONVERN............................................................................................................................................ 17 2.2 POLICY FOR BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN TIL ANDRE FORMÅL ENN BOMPENGEBETALING ...................... 17 2.2.1 BAKGRUNN .............................................................................................................................................. 17 2.2.2 BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN I ET ÅPENT SYSTEM ................................................................................ 18 2.2.3 BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN I ET LUKKET SYSTEM.............................................................................. 18 2.3 ANDRE MYNDIGHETER ................................................................................................................................ 20 2.3.1 PERSONVERN – DATATILSYNET OG PERSONVERNNEMNDA ...................................................................... 20 2.3.2 FORBRUKERRÅDET (WWW.FORBRUKERPORTALEN.NO) ............................................................................ 20

3 KRAV TIL BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN .......................................................................................... 22 3.1 VEGVESENETS KRAV ................................................................................................................................... 22 3.2 OPERATØRENES OPPFYLLELSE AV KRAVENE ............................................................................................... 24

4 VURDERING AV KRAV I FORHOLD TIL MYNDIGHETENS POLICY.............................................. 25 4.1 INNLEDNING................................................................................................................................................ 25 4.2 FORHOLDET MELLOM KRAVENE TIL SYSTEMENE OG MYNDIGHETENES POLICY ........................................... 25 4.3 VURDERING AV KRAVENE ........................................................................................................................... 26

5 OPERATØRENES ERFARINGER............................................................................................................... 29 5.1 TELENOR EIENDOM ..................................................................................................................................... 29 5.2 EASYPARK ASA ......................................................................................................................................... 30 5.3 VEGDIREKTORATETS ROLLE I FORHOLD TIL OPERATØRENE......................................................................... 31

6 BRUKERNES VURDERING AV ADGANGSKONTROLLSYSTEMET HOS TELENOR PÅ FORNEBU........................................................................................................................................................... 33

6.1 GJENNOMFØRING ........................................................................................................................................ 33 6.2 RESULTATER ............................................................................................................................................... 33

7 BRUKERNES VURDERING AV PARKERINGSREGISTRERING HOS EASYPARK ........................ 36 7.1 GJENNOMFØRING ........................................................................................................................................ 36 7.2 RESULTAT ................................................................................................................................................... 36

8 INTERVJU MED FJELLINJEN.................................................................................................................... 44

9 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER.................................................................................................. 45

10 REFERANSER............................................................................................................................................... 47

VEDLEGG A: GJENNOMGANG AV KRAVENE I FORHOLD TIL DE ULIKE AKTØRENE ............. 49

VEDLEGG B: SPØRRESKJEMA TIL TELENOR-ANSATTE.................................................................... 59

VEDLEGG C: SPØRRESKJEMA TIL BRUKERE HOS EASYPARK ....................................................... 63

4

5

Forord

Denne rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Oppdragsgiver har vært representert ved Asbjørn Seielstad (prosjektansvarlig), Mette Hendbukt og Robert Fjelltun Bøe.

Hos SINTEF har Liv Øvstedal hatt ansvaret for kapitlene om myndighetenes policy, krav til bruk av brikken, operatørenes erfaringer og brukernes vurderinger. Trond Foss har vært prosjektleder og har hatt ansvaret for kapitlene om vurdering av krav i forhold til policy, intervju med Fjellinjen og oppsummering og anbefalinger. Solveig Meland har hatt ansvaret for kvalitetssikring og har også bidratt med utformingen av intervjuskjema. Nina Husby har bidratt mht den endelige layout av intervjuskjema og rapport.

6

7

Sammendrag

Statens vegvesen eier AutoPASS-brikkene og alt teknisk utstyr på innkrevingspunktene i mer enn 30 bompengesystemer i Norge. Den 1. februar 2004 ble AutoPASS Samordnet Betaling (ASB) innført i Norge. Dette medførte at bilister som har en AutoPASS-avtale med ett bompengeselskap kan kjøre gjennom alle andre bompengesystemer som har installert AutoPASS innkrevingssystem og betale via det bompengeselskapet som trafikanten har en avtale med.

Det er i dag nærmere 1,3 millioner brikkebrukere i Norge, og dette tilsvarer over halvparten av alle relevante kjøretøyer i Norge. Med en så høy brikkeandel i gjennomsnitt og enda høyere i Østlandsområdet, er det naturlig at også andre aktører ser nytten av å kunne benytte brikken i eget forretningsøyemed. Siden innføringen av AutoPASS har mange aktører, både offentlige og private, kontaktet Vegdirektoratet for informasjon om mulighet til å benytte brikken til parkering, adgangskontroll o.a.

Statens vegvesens policy mht AutoPASS-brikken og bruk av denne kan oppsummeres i følgende punkter:

• Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur til tjenester innenfor veg og transport

• Anvendelse innenfor vegvesenets eget virksomhetsområde prioriteres fremfor andre områder

• Spesielle vilkår for forflytningshemmede (det er andre fritaksgrupper også, for eksempel utrykningskjøretøyer, men disse er ikke beskrevet her)

• Trafikkstyring og myndighetsoppgaver

• Personvern

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren. Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, skal søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt søke konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet. Dagens policy er at det kun skal være bompengeselskap som er brikkeutstedere, fordi dette er knyttet til utstedelse av et betalingsmedium tilsvarende bank- eller kredittkort. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk, og evt. betale en kompensasjon for dette.

Statens vegvesen utarbeidet Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling i 2002 [3]. Disse foreligger i en revidert utgave fra 2008. Arbeid relatert til myndighetenes anvendelse som å få riksferjedriften inn i ASB og EasyGo i Norden, ble prioritert framfor å tilrettelegge for private aktører. Intensjonen var på sikt å få kommersielle tjenester som f.eks. parkering inn i ASB. Som en prøveordning ble det i første omgang åpnet for at et mindre antall aktører benytter AutoPASS-brikken i såkalte lukkede system, der registrering og betaling skjer uavhengig av bompengeselskapene.

AutoPASS-brikken anvendes i dag i flere prøveordninger, bl.a. adgangskontroll til Telenor sin parkeringsgarasje på Fornebu, to P-hus i Oslo (EasyPark), adgangskontroll til et anleggsområde og adgangskontroll for ansatte i Trondheim Parkering.

Denne rapporten beskriver gjennomgangen av kravene i Retningslinjene i forhold til hvordan 4 ulike prøveordninger har implementert kravene. Denne gjennomgangen viser at det er et potensial for å forbedre informasjonsflyten i begge retninger mellom Statens vegvesen og operatører av slike systemer. Det er også et potensial for å gjøre kravene litt mer utfyllende og presise og kapittel 4 inneholder et forslag til en liste over krav som bør oppfylles før en operatør tillates å bruke AutoPASS-brikkene i såkalte lukkede løsninger. Åpne løsninger, dvs

8

for eksempel parkeringsregistrering ved hjelp av AutoPASS-brikken og betaling gjennom utsteder (bompengeselskap), er foreløpig ikke aktuelt.

Det er gjennomført intervjuer med to operatører, Telenor og EasyPark, om erfaringene med bruken av AutoPASS-brikkene til adgangskontroll og parkering. Med unntak av noen mindre tekniske problemer som ikke skyldes brikkene, men utstyret som leser brikkene, er erfaringene gode. Mht AutoPASS-brikkene fungerer disse som sagt godt, men det har oppstått problemer fordi kundene ikke har klart å lese av nummeret på brikken. Avvik mellom manuelt avlest brikke-ID og maskinelt avlest brikke-ID fører til at kunden blir avvist ved innkjøringen til parkeringsanlegget.

Det ble gjennomført intervjuer med kundene i parkeringsanlegget til Telenor og i et P-hus hvor systemet ble drevet av EasyPark. Disse intervjuene, som er beskrevet i kapittel 6 og 7, viste at kundene er meget godt fornøyd med ordningene. Følgende årsaker ble oppgitt som de viktigste for kundene: enkelt og effektivt (sparer tid), slipper å gå ut av bilen og månedlig faktura gir god oversikt. Kundene ga uttrykk for at de gjerne ser at AutoPASS-brikken kan benyttes i andre P-hus også.

Personvern var også tatt med som et tema i intervjuene. De aller fleste svarte at det var viktig for dem at opplysninger om reiser og parkering ble behandlet konfidensielt. De aller fleste svarte også at de stolte på at opplysningene ble behandlet konfidensielt.

Det ble gjennomført intervju med Fjellinjen som driver AutoPASS-systemene i det området hvor de to anleggene nevnt ovenfor ligger. Hensikten med intervjuet var først og fremst å avdekke om de to anleggene hadde medført noen problemer for Fjellinjen, men Fjellinjen kom samtidig med en del andre synspunkter som er gjengitt i kapittel 8. Noen av viktigste var:

• Det at det er flere betalingssystemer som benytter AutoPASS-brikken vil bety flere AutoPASS-brukere, noe som også vil være positivt for bompengesystemene mht. å redusere innkrevingskostnadene.

• Det vil dukke opp alternativer til AutoPASS-brikkene dersom ikke disse kan benyttes i andre applikasjoner enn bompengesystemer. Dette vil undergrave AutoPASS-systemet og muligens skape tekniske problemer for AutoPASS.

• Det er viktig at operatørene som starter opp slike systemer er nøye med å informere sine brukere om systemet. Da Telenor satte i gang sitt system fikk Fjellinjen en del henvendelser fra folk som trodde at Fjellinjen hadde noe med dette systemet å gjøre.

• Fjellinjen er positivt innstilt til å være med i en videre diskusjon og samarbeid med Statens vegvesen mht. åpne systemer, også med tanke på å bli en aktør i åpne systemer.

• I åpne systemer vil små bompengeselskaper kunne bli nødt til å bære en unødig stor kostnadsrisiko. Dersom det skulle etableres åpne systemer, er Norvegfinans opptatt av at disse små selskapene ikke kan lide store tap pga. evt. misbruk av brikken.

Kapittel 9 inneholder en oppsummering og anbefaling. Av de viktigste anbefalingene kan nevnes:

• Bruken av AutoPASS-brikken til andre tjenester enn betaling i bompenge- og vegprisingssystemer bør gå over fra en forsøksfase til en fase hvor alle potensielle operatører/systemeiere som oppfyller kravene til slike systemer, kan benytte AutoPASS-brikken som unik identifikator i lukkede systemer.

• Det arbeides videre med å finne løsninger på de vesentlige punktene: 1) kredittrisiko hos utsteder og 2) godtgjørelse til utsteder for bruk av AutoPASS-brikken gjerne i samarbeid med potensielle nye aktører og eksisterende bompengeselskaper.

9

• Det bør utvikles en egen AutoPASS-applikasjon for bruk av AutoPASS-brikken som unik

identifikator, jfr. spesifikasjonene for AutoPASS Traffic Data Collection..

Ansvarsforholdene i slike systemer må tydeliggjøres gjennom utvetydige avtaler mellom de involverte partene.

10

Summary

The Norwegian Public Roads Administration (NPRA) is the owner of the AutoPASS tags and all Roadside Equipment at the charging points. On February 1, 2004, the AutoPASS integrated payment system was put into operation in Norway. This implies that users that have a contract with one issuer (toll collection company) are able to use the AutoPASS lanes in all other toll collection systems paying for 'external' services via his own issuer (one contract – one invoice).

Today there are almost 1.3 million users with AutoPASS tags in Norway which means that more than 50% of the relevant vehicles are equipped with a tag. The high penetration of tags, in particular in the area around Oslo, has lead many other actors in the transport sector to investigate how to use the AutoPASS tags for other applications than tolling and road pricing. Hence, many operators have contacted NPRA requesting more information on how to use the tags for other purposes, e.g. parking and access control.

The NPRA policy for the use of the AutoPASS tags may be summarised in the following points:

• The AutoPASS infrastructure should be utilised for transport services within the road transport sector

• NPRA gives priority to their own domain of responsibilities concerning the development of new applications

• There are certain groups of users that have specific conditions for the use of the AutoPASS tags, e.g. disabled people and emergency vehicles

• Traffic management applications and other authority related tasks

• Privacy

The use of the tag shall be linked to services in the road transport sector. Any operator/service provider who wants to use the tags for different purposes than tolling in line with the AutoPASS integrated payment system shall apply for such use. Further the operator/service provider needs the approval of the Post and Telecommunication Directorate as well as the Data Inspectorate. The policy of NPRA is further that only toll collection companies shall operate as issuers because the AutoPASS tag could be seen as a payment media similar to a bank or credit card. This means that all operators/service providers have to use tags that are already in use and issued by an approved toll collection company and in some cases pay the issuer a compensation for the use of the tags.

NPRA issued Guidelines for the use of AutoPASS tags for other purposes than tolling and payment for ferries in 2002. The Guidelines were revised in 2008. NPRA gave priority to the introduction of the AutoPASS ferry payment and the EasyGo interoperable tolling system in the Nordic countries instead of preparing the introduction of AutoPASS used in other applications. The intention was to have other services than tolling and ferry payment integrated in the AutoPASS integrated payment system (AIPS) but as this was not feasible the NPRA approved some pilots outside the AIPS. This implied that the payment for the services, e.g. parking was done directly between the operator and the user and not via the toll collection company. The concept was called Closed systems being the opposite of Open systems, i.e. systems being part of the AIPS concept.

11

The AutoPASS tag is today used in several pilots including access control to a parking garage at the premises of Telenor at Fornebu, two parking houses in Oslo, access control to a construction area and access control for employees in Trondheim Parking company.

This report describes the evaluation of the requirements in the Guidelines in relation to how 4 pilots have implemented them. The evaluation shows that there is a potential for an improved flow of information (both directions) between NPRA and the operators of such systems. There is also a potential for making the requirements more extensive and precise. Chapter 4 includes a proposal for a list of requirements that should be fulfilled before an operator is allowed to use the AutoPASS tags for closed systems. The AutoPASS tag will so far not be used for open systems but may be an option in the future.

Two operators using the AutoPASS tags in closed systems have been interviewed concerning their experiences with the tags used for access control and parking. There have been some minor technical problems related to the detection of vehicles and tag reading equipment but except from these minor issues the operators are quite satisfied with the systems. The small printing of tag IDs on the tags has caused some problems. If the user makes a mistake or misunderstand the small numbers in the ID on the tag he will not be accepted when entering the parking areas. At the entrance the tag ID in the central system (given by the user) and the tag read by the roadside equipment will be compared. Any difference here will lead to no acceptance of the user.

The users of the same two systems were also interviewed. It came out from the interviews that the users were quite satisfied with using the AutoPASS tag. The following benefits were given as the most important ones for the users: simple and effective (time saving), do not have to leave the car to pay and a monthly invoice gives a good overview of the expenses. The users also answered that they would like to see the same payment systems in other parking areas and parking lots as well.

Privacy was also included in the interviews. Most people answered that it was important for them that information on travels and parking was handled confidentially. Most people also answered that they felt confident that this type of information was handled confidentially by the operators.

There was also an interview with one of the main toll collection companies in Norway which is Fjellinjen in charge of the systems in the Oslo area. The main reason for interviewing Fjellinjen was to investigate whether the two systems mentioned above had caused any problems for them as issuer and toll charger. However, other questions were also touched upon and some of the most important were:

• It will be beneficial for the toll collection systems already in operation if other applications implies an increase in the use of AutoPASS tags (less costs for toll collection)

• There will be alternatives to the AutoPASS tags if the AutoPASS tags could not be used in other applications, e.g. other types of tags that may undermine the use of AutoPASS and even cause problems in AutoPASS systems

• It is important that operators of closed systems inform their users about their system. When Telenor started their system Fjellinjen was contacted by several users who thought that Fjellinjen had something to do with the parking system.

• Fjellinjen is positive to participating in the further development of open systems both as major toll collection company and as a possible actor in open systems.

• In open systems small toll collection companies being issuers may carry un unreasonable economical burden and risk. The Norwegian association of toll companies

12

(NORVEGFINANS) finds it to be quite urgent that such small companies do not have to carry such burdens in case open systems are to be implemented.

The last chapter 9 covers a summary and recommendations. The most important ones are:

• The use of AutoPASS tags for other purposes than tolling and road pricing should move from a pilot phase to a more permanent phase where all potential operators/service providers who fulfil the requirements for closed systems should be able to use the AutoPASS tags for their own application.

• Further work should be done to find solutions for two crucial issues: 1) the credit risk taken by the issuers and 2) the compensation or fee the operator/service provider should pay to the issuers that provides the tags used in the particular system operated by the operator/service provider. The solutions could preferably be found in close cooperation with potential operators and representatives from existing toll collection companies.

• There should be a specific AutoPASS application for the use of AutoPASS tags as a unique identifier, see the specifications for the AutoPASS Traffic Data Collection..

• The responsibilities allocated to each stakeholder in such systems should be clearly defined by unambiguous contracts between the involved stakeholders.

13

1 Innledning

1.1 Bakgrunn for og formål med oppdraget

Statens vegvesen eier AutoPASS-brikkene og alt teknisk utstyr på innkrevingspunktene i mer enn 30 bompengesystemer i Norge. Den 1. februar 2004 ble AutoPASS Samordnet Betaling (ASB) innført i Norge. Dette medførte at bilister som har en AutoPASS-avtale med ett bompengeselskap kan kjøre gjennom alle andre bompengesystemer som har installert AutoPASS innkrevingssystem og betale via det bompengeselskapet som trafikanten har en avtale med.

Det er i dag nærmere 1,3 millioner brikkebrukere i Norge, og dette tilsvarer over halvparten av alle relevante kjøretøyer i Norge. Med en så høy brikkeandel i gjennomsnitt og enda høyere i Østlandsområdet, er det naturlig at også andre aktører ser nytten av å kunne benytte brikken i eget forretningsøyemed. Siden innføringen av AutoPASS har mange aktører, både offentlige og private, kontaktet Vegdirektoratet for informasjon om mulighet til å benytte brikken til parkering, adgangskontroll o.a.

Bare et lite antall av de som har henvendt seg til Statens vegvesen angående bruk av brikken som identifikator i forbindelse med parkering eller adgangskontroll, har fått anledning til å benytte brikken, og da i lukkede, kontrollerte former og med direkte avtaler med kundene. Med lukkede og kontrollerte former menes det at bruken av brikken ikke koples til ASB, men knyttes til et eget baksystem/kunderegister helt uavhengig av andre AutoPASS systemer.

Med bakgrunn i alle de henvendelsene som Vegdirektoratet har fått og de som forventes etter hvert som AutoPASS-brikken stadig får økt utbredelse i nye bompengesystemer, ønsket Vegdirektoratet å få evaluert de systemene som i dag har fått tillatelse til å benytte AutoPASS-brikken som identifikator. Av sentrale punkter som Vegdirektoratet ønsket vurdert kan nevnes:

• Evaluering av de kravene som Vegdirektoratet har satt til løsninger der brikken benyttes som identifikator i forbindelse med adgangskontroll og parkering:

o Gjenspeiler kravene myndighetenes policy, og er kravene tilstrekklige?

o På hvilken måte har kravene blitt oppfylt av de som har fått lov til å benytte brikken?

o På hvilken måte har Vegdirektoratet selv fulgt opp disse kravene?

• Hva er erfaringene fra operatørene av de lukkede systemene og de kundene som benytter disse systemene, og har disse lukkede systemene påført andre bompengeselskaper ekstra belastning?

Det er viktig å presisere at den evalueringen som er beskrevet i denne rapporten, bare ser på bruken av AutoPASS-brikken i lukkede systemer, og ikke bruk av brikken til andre tjenester som knyttes til ASB. Eksempelvis dekker ikke denne evalueringen et scenario hvor et parkeringsselskap opptrer som en tjenesteyter tilknyttet ASB slik at en trafikant/kunde kan betale både bompengesystem-passeringer og parkering via samme faktura fra et bompengeselskap.

1.2 Om AutoPASS for betaling av bompenger og ferjetjenester

En kort informasjon om AutoPASS-ordningen for betaling av bompenger og ferjetjenester er hentet fra internettsida www.autopass.no:

14

AutoPASS

Statens vegvesen eier AutoPASS-systemet dvs. den tekniske spesifikasjonen, brikkene, alt utstyr langs vegkanten og i bompengeanleggene. Hvert bompengeanlegg i Norge har et bompengeselskap som skal stå for finansieringen av vegprosjektet. Retten til å kreve inn bompenger er gitt ved inngåelse av bompengeavtalen med Statens vegvesen Vegdirektoratet. Bompengeinnkrevingen reguleres og forvaltes via et avtaleverk mellom Statens vegvesen og bompengeselskap, bompengeselskap og driftsoperatør og bompengeselskap og kunde.

Når du tegner en AutoPASS-avtale får du en AutoPASS-brikke som du skal feste på innsiden av frontruten. Hver gang du passerer i en bomstasjon med AutoPASS blir bompengeavgiften trukket fra et forskuddsbeløp du har betalt inn. AutoPASS-avtalen gir deg rett til å passere i alle bompengeanlegg i Norge som er skiltet AutoPASS. Du kan også belaste avtalen når du passerer bompengeanleggene på Øresundsbron og Storebæltsbroen i Danmark. Du kan betale med AutoPASS på enkelte ferjesamband i Norge, Sverige og Danmark.

Personvern

All bruk av AutoPASS-brikken blir registrert i forbindelse med betalingskontroll, fremstilling av anonymisert statistikk og eventuelle opplysninger til kunden. Registreringen skjer i overensstemmelse med Personopplysningslovens bestemmelser. Opplysninger om kunden benyttes bare til å administrere AutoPASS-tjenestene. Ved tvist om betalingsplikten oppbevares opplysningene inntil kravet er gjort opp eller rettslig avgjort. Opplysninger om kunden kan bli utlevert til operatører av AutoPASS-tjenestene. Nærmere informasjon om behandling av opplysninger, kan fås ved henvendelse til ditt bompengeselskap.

I AutoPASS-brikken lagres de siste 100 passeringene. Det registreres en kode for bompengeanlegget, passeringstid og brikkeid. Denne loggen er ment som en kvittering for deg som kunde. Opplysningene kan avstemmes med det som registreres i driftsselskapets sentralsystem. Slik kan du sjekke at dine passeringer stemmer med det som belastes din konto.

Du kan velge å ha en AutoPASS-avtale hvor opplysninger om passeringene dine slettes senest 24 timer etter godkjent passering. Vær oppmerksom på at dersom du velger dette vil passeringsdata ikke kunne fremskaffes ved senere anledning, for eksempel i forbindelse med en klage. Dersom avtalen misligholdes - for eksempel ved manglende betaling - vil "anonymiteten" opphøre.

15

2 Myndighetenes policy for AutoPASS brikken og bruk av denne

Som eier av systemet, er Statens vegvesen (SVV) den meste sentrale myndigheten i forbindelse med AutoPASS. Etatens policy knyttet til dette systemet presenteres i delkapittel 2.1 og 2.2, mens øvrige myndigheters forhold til systemet presenteres i delkapittel 2.3.

2.1 Policy for AutoPASS

Statens vegvesens policy mht AutoPASS-brikken og bruk av denne kan oppsummeres i følgende punkter, som presenteres nærmere i delkapitlene nedenfor:

• Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur til tjenester innenfor veg og transport

• Anvendelse innenfor vegvesenets eget virksomhetsområde prioriteres fremfor andre områder

• Spesielle vilkår for forflytningshemmede (det er andre fritaksgrupper også, for eksempel utrykningskjøretøyer, men disse er ikke beskrevet her)

• Trafikkstyring og myndighetsoppgaver

• Personvern

2.1.1 Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur

Statens vegvesen eier AutoPASS-systemet, dvs. den tekniske spesifikasjonen, brikkene, alt utstyr langs vegkanten og i bompengeanleggene. Vegdirektoratet har som mål at infrastrukturen som AutoPASS representerer, kan utnyttes på en effektiv måte til beste for brukerne. Hensikten bak en åpen, standardisert spesifikasjon som er utviklet av en offentlig myndighet, er å stimulere til at flest mulig finner en anvendelse for denne. Dette gjelder både utstyrskjøpere og utstyrsleverandører.

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren. Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, skal søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt søke konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet. Dagens policy er at det kun skal være bompengeselskap som er brikkeutstedere, fordi dette er knyttet til utstedelse av et betalingsmedium tilsvarende bank- eller kredittkort. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk, og evt. betale en kompensasjon for dette.

Ifølge Vegdirektoratet, hadde Statens vegvesen en strategi fra arbeidet med AutoPASS startet i 1998, og fram til 01.02.2004 (Bøe 2007 [1]). I perioden 2004-2007 har ny strategi vært etterspurt, men dette arbeidet har ikke blitt prioritert. Prinsippavgjørelser er i stedet blitt tatt i de enkelte prosjektene. Fra 2007 er arbeidet med en ny strategi i gang. Strategien vil gjelde rollene for Statens vegvesen, utsteder, leverandører og samarbeidspartnere ved følgende ulike anvendelsesområder for AutoPASS:

• Betaling

• Trafikkstyring

• Myndighetsoppgaver

• Kommersielle tjenester

16

2.1.2 Anvendelser innenfor myndighetenes ansvarsområder er prioritert

Innenfor Statens vegvesens ansvarsområder anvendes AutoPASS i dag for betaling for bompenger og som betalingsmiddel på ferje. AutoPASS Samordnet Betaling (ASB), der AutoPASS-brikke med avtale knyttet til ett anlegg kan benyttes i andre anlegg tilknyttet systemet, kom i stand i 2004. Også riksvegferjer er etter hvert med i systemet. I 2007 ble EasyGo, som utvider bruken til en del bompengeanlegg og ferjestrekninger i Norden, etablert. En del av vegetatens policy er at AutoPASS-teknologien skal være tilgjengelig for alle.

Statens vegvesen er i dag positive til økt bruk av AutoPASS i norske bompengeanlegg. Det er trafikksikkert og enklere for trafikantene, som får færre systemer og varianter å forholde seg til. For Statens vegvesen er det billigere å kjøpe, installere og drifte enn andre systemer. Der det er stor trafikk og mange utlendinger, bør det vurderes om det i tillegg skal være manuell innkreving. Det jobbes med løsninger for å redusere inntektsbortfall pga. uleselige bilskilt og utenlandske kjøretøy uten brikke.

Fram til 2006 leverte Q-Free tiltrodd tredjepartsløsninger til AutoPASS. En tiltrodd tredjepart (TTP) er en aktør som yter sikkerhetstjenester som håndtering av sikkerhetsnøkler, utstedelse av og registre over unike IDer og nummerserier for AutoPASS-brikkene, godkjenning og overvåking av prosedyrer og infrastruktur, og verifisering av transaksjoner. Siden Q-Free ikke er formelt og kommersielt uavhengig av alle de andre aktørene i systemet, ble det i 2006 startet et prosjekt for å videreutvikle sikkerheten i AutoPASS, der en annen leverandør ble valgt til å inneha reell TTP-funksjon (Olsen 2007 [2]).

Statens vegvesen er involvert i det europeiske arbeidet med samordning for å gjøre betalingssystemene økonomisk effektive og enkle å bruke for trafikantene. Det er vedtatt en felles standard for elektronisk betaling av bompenger. Statens vegvesen er også aktive i prosjekter på europeisk nivå for å dele kjøretøyinformasjon mellom flere land, blant annet informasjonssystemet EUCARIS, og det europeiske satellittnavigeringssystemet GALILEO.

2.1.3 Fritak for forflytningshemmede

Forflytningshemmede med parkeringstillatelse fra kommunen har rett til gratis passering i bomringer (Oslo, Bergen, Tønsberg, Namsos, Kristiansand, Haugalandspakken og Nord-Jæren). Når man tegner AutoPASS-avtale, blir disse fritakene automatisk lagt inn i brikken.

2.1.4 Trafikkstyring og myndighetsoppgaver

Statens vegvesen er positive til bruk av AutoPASS-brikken til flere formål, blant annet siden flere bruksanvendelser vil øke brikkeandelen og derved gjøre pengeinnkreving i bompenge-anlegg billigere. I tillegg legges det som nevnt vekt på at ordningene skal være enkle for trafikanten, trafikksikre og økonomieffektive. Teknisk kan AutoPASS-brikken benyttes for veiprising, differensiert over døgnet som rushtidsavgift (eksempelvis den tidligere bomringen i Trondheim), eller for utkjørt distanse. Landets første streknings-bompengesystem består av seks betalingsanlegg fortløpende plassert langs nye E6 mellom Gardermoen og Kolomoen. De automatiske betalingsstasjonene blir satt i drift etter hvert som de seks delstrekningene blir ferdige og kan tas i bruk (Vegen og vi nr. 8/08).

I et høringsnotat om lavutslippssoner i 2008 (www.vegvesen.no), utredes bruk av AutoPASS-brikkene for å registrere kjøring i sonen og fakturere avgifter, ut fra en argumentasjon om at AutoPASS vil være den rimeligste elektroniske løsninger i byer der AutoPASS allerede er bygget ut. Det er et mål at det offentlige bruker lite penger på å drive inn avgiftene i en

17

lavutslippssone. Samtidig påpekes det i notatet at kvalitetssikring av innlagte data om bil og betalt avgift, samt sikker betaling og transaksjoner for betydelig pengestrømmer, er utfordringer som for det meste er løst av bompengeselskapene som benytter AutoPASS. Dersom det innføres som krav at AutoPASS skal brukes på alle tunge biler over 3,5 tonn for kjøring i Norge, vil det medføre meget lave innkrevingskostnader for lavutslippssoner. Dersom AutoPASS benyttes, må det etableres en ny AutoPASS-enhet som kan opptre som en avtalepartner og egen juridisk enhet mellom enheten som drifter lavutslippssonen, og den som betaler for kjøring i sonen. Enhetene kan være kommunale eller kontraktert av private firma. Den enkelte må da tegne avtale med denne AutoPASS-enheten, som så besørger viderebetaling til AutoPASS-enheten. Brikkens ID-nummer kan krypteres for å begrense muligheten for ikke-ønsket datanedlasting. Løsningen krever godkjenning fra Datatilsynet.

2.1.5 Personvern

Statens vegvesen policy for personvern i tilknytning til AutoPASS-brikken er beskrevet på www.autopass.no, se for øvrig kapittel 1.2 som referer denne policyen.

2.2 Policy for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompengebetaling

2.2.1 Bakgrunn

Statens vegvesen ønsker at AutoPASS-brikken skal kunne brukes til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling. Hensikten bak en åpen, standardisert spesifikasjon, utviklet av en offentlig myndighet, er å stimulere til at flest mulig finner en anvendelse for denne. Dette gjelder både utstyrskjøpere og utstyrsleverandører. Grunnlaget for retningslinjer skal derfor være en mest mulig fri bruk av AutoPASS-spesifikasjonene og DSRC-teknologien (mikrobølgekommunikasjon).

Statens vegvesen er opptatt av å ha fornøyde kunder, og ønsker å tilby et lett tilgjengelig betalingsmedium som kan brukes på tvers av transportformer. Det er også en motivasjon for Statens vegvesen at flere AutoPASS-brikker gir mer effektiv bompengeinnkreving.

Det er en forutsetning at bruk av brikken er knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren, og at det kun er bompengeselskap som er brikkeutstedere. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk. Som nevnt i avsnitt 2.1.1, må alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt innhente konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet.

Statens vegvesen utarbeidet Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling i 2002 [3]. Arbeid relatert til myndighetenes anvendelse som å få riksferjedriften inn i ASB og EasyGo i Norden, ble prioritert framfor å tilrettelegge for private aktører. Intensjonen var på sikt å få kommersielle tjenester som f.eks. parkering inn i ASB. Som en prøveordning ble det i første omgang åpnet for at et mindre antall aktører benytter AutoPASS-brikken i såkalte lukkede system, der registrering og betaling skjer uavhengig av bompengeselskapene.

18

2.2.2 Bruk av AutoPASS-brikken i et åpent system

Et såkalt åpent system er et system der eksterne aktører ønsker å benytte seg av IDen som ligger lagret i AutoPASS-brikken, og samtidig knytte seg til ”baksystemet” ASB for håndtering av pengestrømmen.

Fra starten av har Vegdirektoratet hatt som mål at ASB skal kunne utvides til å gjelde parkering og eventuelt andre kommersielle tjenester. Fordelene med dette er et enkelt og oversiktlig konsept, positive kunder og økt brikkeandel. I 2003 ser Statens vegvesen for seg at andre anlegg kan inkluderes i ASB, men at sikkerhetsnivået for det enkelte anlegg da måtte tilfredsstille visse krav. ASB ble innført 1. februar 2004 for 22 bompengeanlegg (www.vegvesen.no).

Budskapet til aktører som henvendte seg til Vegdirektoratet i årene 2003-2007, var at målet på sikt er samordnet betaling, men at det foreløpig bare åpnes for lukkede systemer. En utvidelse til åpne systemer vil først kunne skje når prinsipielle problemstillinger er avklart, og avtaleverk og retningslinjer er utarbeidet og tilrettelagt for formålet. Det var flere forhold som trengte avklaring, eksempelvis utstedergodtgjørelse, kredittrisiko, datasikkerhet ved transaksjoner, useriøse aktører, osv. Problemstillinger/situasjoner som må belyses og avklares er f.eks:

• Bompengeselskapene involveres for å kreve inn penger for parkering og andre formål. Dette stiller blant annet spørsmål om bompengeselskapets rolle som utsteder av et betalingsmiddel, vurdering og fastlegging av administrasjonskostnader og utstedergodtgjørelse mellom operatør og utsteder og sikring av kredittrisiko mellom bompengeselskap og andre aktører som benytter infrastrukturen.

• Kunden kan registrere seg med betalingskort hos bompengeselskapet. Kommersielle tjenester som parkering vil da kun bli tilgjengelig for disse kundene. Kunden trenger kun å registrere kortet hos ett bompengeselskap. Kredittrisiko og beløpshåndtering flyttes i stor grad vekk fra bompengeselskapene. Det er påpekt at det kan være noe vanskeligere for kundene å forholde seg til konseptet, fordi de får flere sett med regninger.

• Parkeringsselskaper fakturer kunden på egenhånd, basert på kundeinformasjon fra bompengeselskapet. Dette krever at kunden godtar at parkeringsselskaper kan hente fakturainformasjon fra bompengeselskapet. Utfordringer er blant annet personvern og kundeavtaler.

På bakgrunn av utredninger internt i vegvesenet, ser det ut til at Vegdirektoratets innstilling snudde i løpet av 2007, slik at de ikke lengre så det like realistisk å åpne ASB for private aktører, i all fall ikke på kort sikt.

2.2.3 Bruk av AutoPASS-brikken i et lukket system

Et såkalt lukket system er et system der eksterne aktører kun benytter IDen som ligger lagret i AutoPASS-brikken. Eksterne aktører bruker egne baksystem for håndtering av penge-strømmen, og kunden må registrere nummeret på brikken der brikken skal benyttes.

Statens vegvesen så i 2003 for seg å utvide ordningen til å gjelde flere anlegg, der den enkelte aktør inngår en avtale med Statens vegvesen basert på Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling [3]. For å få erfaring med bruken av AutoPASS-brikken i parkeringsanlegg og andre anlegg, ble det i perioden 2003-2007 åpnet for prøvedrift med lukkede system. Det skulle ikke betales økonomisk kompensasjon i

19

prøveperioden. Statens vegvesen påpekte at sikkerheten i lukkede anlegg er aktørenes eget ansvar.

Oversikten nedenfor viser vurderinger og godkjenning av brukere av lukkede systemer på bakgrunn av den dokumentasjonen som vi har hatt tilgang til i dette prosjektet. Dette gir ikke oversikt over pågang av søkere og bruksområder som ikke har blitt godkjent.

EasyPark ASA

For å få erfaring med bruk av AutoPASS-brikken i parkeringsanlegg, fikk EasyPark ASA som en forsøksordning (pilotprosjekt) godkjenning for bruk av AutoPASS-brikken i to parkeringshus i Oslo i 2003. Muligheten for å knytte seg til samordnet betalingssystem ASB (åpent system) på et seinere tidspunkt, ble antydet.

Digital Innovation AS

Digital Innovation AS søkte i 2006 om å bruke AutoPASS-brikkene for adgangskontroll i anleggsområder i tunnel. Dette ble godkjent uten tilleggskrav på grunnlag av beskrevet bruk i søknaden.

Swarco

I et brev fra Vegdirektoratet til Swarco i 2006 refereres det til en skriftlig søknad fra Swarco om bruk av AutoPASS-brikken som betalingsmedia for parkering. Vegdirektoratet innvilger søknaden og føyer til at det senere kan bli aktuelt å knytte parkering til et samordnet betalingssystem ASB (åpent system) når avtaleverk og retningslinjer er avklart. Vegdirektoratet peker på to problemstillinger:

• En viktig problemstilling er sikring av kredittrisiko mellom bompengeområdet og andre aktører som benytter infrastrukturen.

• En annen problemstilling er vurdering og fastleggelse av utstedergodtgjørelse mellom operatør og utsteder.

Klostergarasjen AS

Klostergarasjen AS i Bergen søkte i 2006 om å bruke AutoPASS-brikken for adgangskontroll i parkeringsanlegg med Swarco Norge AS som operatør. De påpekte mulig gjensidig nytte ved at også denne bruken kunne bidra til å øke brikkeandelen i AutoPASS sammenheng. I sin godkjenning til Klostergarasjen påpekte Vegdirektoratet at brikken bare måtte brukes til avlesning uten å skrive til brikken. Vegdirektoratet opplyste at de arbeidet med retningslinjer for annen bruk enn bompengebetaling som for eksempel parkering og adgangskontroll, og de ville kontakte Klostergarasjen når disse forelå for å kontrollere samsvar med kravene. Leieavgift for brikken skulle vurderes.

Telenor

Telenor tok i 2006 i bruk AutoPASS-brikken for adgangskontroll i nytt parkeringsanlegg på Fornebu, på grunnlag av generell godkjenning for Swarco Norge AS. Godkjenning ble avklart i ettertid med samme bemerkninger om kommende retningslinjer og mulig kontroll i ettertid som for Klostergarasjen.

Trondheim Parkering

Det framkommer av en søknad fra Trondheim Parkering at de har hatt i drift en prøveordning der brikken er i bruk uten at det er søkt om godkjenning. Trondheim Parkering redegjorde for

20

at ordningen var aktuell for 26 tjenestebiler hos Trondheim kommune og 10 tjenestebiler hos Trondheim Parkering, som tidligere brukte et eget elektronisk nøkkelkort.

Trondheim Parkering ønsket ikke å gå videre med den opprinnelige søknaden fra 2007 når en åpen løsning (dvs ASB) ikke var mulig, men ønsket å bli holdt orientert om utviklingen. De påpekte at mange i Trondheim kan demontere AutoPASS-brikken fordi behovet er lite når bomringen er nedlagt. Dermed kan AutoPASS bli et mindre attraktivt betalingsmiddel for parkeringstjenester framover.

Evaluering Forberedelse til evaluering av dagens lukkede ordninger startet i 2007. Nye søkere (felles brev til 14 adressater) ble i mellomtiden orientert om at eventuell igangsetting av nye lukkede ordninger avhenger av resultatene av evalueringen, og at åpne løsninger heller ikke er aktuelt på noe sikt.

Arbeidet med utarbeidelse av strategi og retningslinjer for løsninger med parkering og adgangskontroll der pengestrømmen håndteres utenfor ASB, startet i Vegdirektoratet i 2007, men konkluderes først når resultatene av evalueringen foreligger. Ett av målene med en uttalt strategi er at aktører og søknader behandles likeverdig. Det vurderes å innføre leieavgift for brikken (antall brikker innrapporteres av operatør, administreres av ASB-sekretariatet), men retningslinjer og leieavgift skal ikke være slik at de virker avvisende på bruk av systemet.

I brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet 21.12.2007 viser til departementet til tidligere møter om åpne og lukkede systemer og bekrefter at Vegdirektoratet ikke lenger har tro på å få til en løsning med private aktører tilknyttet ASB, mens det fortsatt ønskes en åpning for parkerings-/adgangsformål i lukkede løsninger.

2.3 Andre myndigheter

2.3.1 Personvern – Datatilsynet og Personvernnemnda

Om bruk av AutoPASS-brikken i bompengeanlegg heter det i vedtak i Personvernnemnda 7. mars 2006 at Datatilsynet ikke kan kreve full anonymitet, men må godta ”det sporfrie alternativ”, der bomselskapet har opplysninger om kunden i sitt system, men hvor opplysninger om passering normalt slettes etter en time og senest etter 72 timer. Datatilsynet får medhold i at de kan ilegge konsesjonsplikt for helautomatiske bomstasjoner (Vegen og vi nr. 14/06).

2.3.2 Forbrukerrådet (www.forbrukerportalen.no)

Ved bompengeinnkreving legger Forbrukerrådet generelt vekt på:

• God brukervennlighet ved innkreving av bompenger. Det må være mulig å betale med kort

• Innkreving av bompenger skal skje på en så hensiktsmessig og rasjonell måte som mulig

• Tilleggsavgiften skal kun dekke de ekstra omkostninger den ulegitimerte passeringen medfører

• Bilføreren skal ha rett til innsyn i passeringene. Det må opprettes bedre tvisteløsninger på området.

21

Slik bompengebetaling fungerer i dag, er det svært vanskelig for kunden å kontrollere om regningen stemmer. Dette gjelder bl.a. i de situasjonene hvor kunden mottar krav om betaling, men uten oversikt over hvilke passeringer det kreves betaling for, og der det er problemer med tolking av digitale bilder for behandling av kunder uten AutoPASS–brikke. Om lag en fjerdedel av bildene må vurderes manuelt. Noen feilfakturaer blir sendt fordi det er vanskelig å tolke svart-hvitt bildene og bilenes registreringsnummer er slitte, skitne eller manipulert.

Dette viser at det er en balansegang mellom kravene knyttet til integritet og beskyttelse av data som kan relateres til person, og kvaliteten av dataene, dvs. at dataene er tilstrekkelige og relevante.

22

3 Krav til bruk av AutoPASS-brikken

3.1 Vegvesenets krav

Myndighetenes krav til løsninger som benytter AutoPASS-brikken som identifikator er formulert som Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling [3]. Rundskrivet er adressert alle vegkontor og bompengeselskap med AutoPASS-brikke i 2002, og er sendt som vedlegg til brev til bl.a. EasyPark ASA og Q-Free i 2002. Utover dette er det uklart hvor godt det er informert om rundskrivet. Disse retningslinjene er siden bearbeidet til Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester (f.eks. adgangskontroll til garasjeanlegg).

En gjennomgang av kravene danner bakgrunn for å vurdere aktørenes drift og erfaringer, om det er andre krav bør stilles, og prøveordningen i forhold til myndighetenes policy på området. I Tabell 1 nedenfor oppsummeres kravene i forhold til:

• Tekniske krav: Det tekniske synspunktet omfatter krav til de fysiske komponentene som inngår i det systemet hvor AutoPASS-brikken benyttes som en identifikator.

• Funksjonelle krav: Det funksjonelle synspunktet omfatter krav til funksjonalitet som danner plattformen for systemets virkemåte.

• Sikkerhetsmessige krav: Det sikkerhetsmessige synspunktet omfatter sikkerhetsmessige krav til systemet, både når det gjelder informasjonssikkerhet og personvern.

• Kontraktuelle krav: Det kontraktuelle synspunktet omfatter krav til avtaleverket som ligger til grunn mellom vegvesenet som eier av brikkene, og de aktørene som driver systemene hvor AutoPASS-brikkene inngår som en identifikator. Det omfatter også avtalene mellom brukerne av disse systemene, og de som driver systemene.

23

Tabell 1: Tekniske, funksjonelle, sikkerhetsmessige og kontraktuelle krav i Retningslinjer for bruk av

AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester Spesifiserte krav

Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester

Tekniske krav Utstyret ved registreringspunktet (vegkantutstyr, inkl. leser/antenne) skal tilfredsstille de funksjonelle og tekniske kravene som er angitt i AutoPASS-spesifikasjonene, og de standardene som denne er basert på. Evt. avvik skal beskrives av operatøren og må behandles i hvert enkelt tilfelle. Utstyret skal være typegodkjent i samsvar med Post- og teletilsynets bestemmelser og standarder. Basiskravene om teknisk kompatibilitet skal gjelde. Basiskravene er knyttet til radiolinken som brukes for kommunikasjon mellom brikke og vegkantutstyr (antenne). En hvilken som helst brikke skal kommunisere med en hvilken som helst antenne iht. spesifisert protokoll, uavhengig av operatør og utstyrsleverandør.

Funksjonelle krav

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren. Brikken skal være fastmontert i kjøretøyet i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonen. Operatøren skal beskrive hva brikken skal brukes til og hvordan systemet skal fungere. Det praktiske og tekniske skal også beskrives. Brikkene som benyttes skal være utstedet av bompengeselskap. Operatøren skal rapportere antall brukere per 31.12. hvert år, dette skal kunne være gjenstand for ekstern revisjon (knyttet til evt. økonomisk kompensasjon per bruker per år).

Sikkerhetskrav Graden av sikkerhet kan avhenge av hvilken informasjon det er behov for å overføre mellom brikke og veikantutstyr. Ved valg av sikkerhetsnivå 1 og 2 stilles det krav til sikkerhetsforvaltning og nøkkelhåndtering hos operatørene i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonene. I hver enkelt anvendelse skal det være beskrevet hvilket sikkerhetsnivå systemet skal basere seg på: 1. Full sikkerhet: Dvs. at systemet er et betalingssystem og at anlegget inngår på

lik linje med et bompengeanlegg, selv om tjenesten det skal betales for er en annen. På dette nivået er det mulig å utveksle transaksjoner med andre operatører dersom det foreligger avtaler om dette.

2. Delvis sikkerhet: Det lokale anlegget er en del av et betalingssystem, men det er ikke aktuelt å samordne med andre system eller operatører. Det skal være sikkerhet for riktig transaksjon i det lokale anlegget, uten utveksling av transaksjon med andre.

3. Ingen sikkerhet: Anlegget trenger bare en registrering av brikkens identifikasjon (brikkenummer/ID), uten sikkerhet mot falske brikker eller falske transaksjoner.

For ikke-betalbare tjenester vil det i de aller fleste tilfeller ikke være behov for sikkerhet (nivå 3).

Kontrakter, avtaler

Retningslinjene definerer hvilke ansvar og krav som skal gjelde for bruk av brikken til ikke-betalbare tjenester. AutoPASS-brikken, spesifikasjonene og teknisk utstyr på bomstasjonene eies av Statens vegvesen. Kun bompengeselskap er brikkeutstedere. Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål skal søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette. Det stilles krav til at søknaden skal beskrive

24

Spesifiserte krav

Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester

bruksområde, funksjonalitet og teknisk system. Operatører av nye anlegg skal søke konsesjon for bruk av utstyr og radiolink til Post- og teletilsynet. Konsesjonsavgiften skal betales av operatøren. Godkjennelse fra Datatilsynet skal foreligge før driften starter opp.

3.2 Operatørenes oppfyllelse av kravene

Det er gått gjennom dokumentasjon i tilknytning til følgende systemer som anvender AutoPASS-brikken:

• EasyPark ASA

• Digital Innovation AS

• Klostergarasjen AS

• Telenor Forenbu

Omfanget på tilgjengelig dokumentasjon er litt variabelt fra sak til sak. Resultatene av denne gjennomgangen er dokumentert i Vedlegg A.

25

4 Vurdering av krav i forhold til myndighetens policy

4.1 Innledning

Dette kapitlet omfatter en vurdering av de kravene som foreligger til systemer som benytter AutoPASS-brikken som identifikator for andre tjenester enn bompengebetaling. Type systemer er begrenset til såkalte lukkede systemer, dvs systemer som ikke er tilknyttet ASB. Eksempler på slike systemer er betalingssystemer i P-hus og systemer benyttet til adgangskontroll.

Vurderingen tar utgangspunkt i Statens vegvesens NA - Rundskriv 2002/20 om Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling [3], og til udatert dokument kalt Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester [4] (i flg. dokumentinformasjonen er dokumentet opprettet 20. august 2008). Gjennom de to dokumentene er det således gjort et skille mellom systemer som brukes som betalingssystemer, og systemer som bruker den unike IDen som er lagret i brikken til ulike transporttjeneste relaterte applikasjoner som for eksempel adgangskontroll og innsamling av trafikkdata. Vegvesenet er selv en bruker av den siste typen applikasjon, jfr. reisetidsmålinger på E18 i Vestfold.

4.2 Forholdet mellom kravene til systemene og myndighetenes policy

Myndighetens policy kan oppsummeres i følgende stikkord, ref. kapittel 2:

• Effektiv utnyttelse av AutoPASS-infrastrukturen til tjenester innenfor veg- og transportsektoren, - AutoPASS-teknologien skal være tilgjengelig for alle. AutoPASS-spesifikasjonen er lagt opp til å kunne støtte bruken av brikken til andre applikasjoner enn betaling i bompengesystemer og ASB, men applikasjonen må være tilknyttet veg- og transportsektoren.

• Kun bompengeselskap skal være utstedere for brikken som fungerer som et betalingsmedium på lik linje med andre betalingsmedia som for eksempel kreditt- og debitkort.

• Vegdirektoratet prioriterer foreløpig egne behov for bruk av brikken i bompengesystemer, ferjedrift og andre utenlandske systemer, for eksempel EasyGo. For systemer som skal knyttes til ASB, vil de prioritere myndighetenes oppgaver. Vegdirektoratet er imidlertid positiv til etablering av nye lukkede systemer, dvs. systemer som kan fungere på egen hånd uten tilknytning til ASB.

• Bruken av AutoPASS-brikken i lukkede systemer tillates bare etter innvilget søknad til Vegdirektoratet og godkjenning av Post- og Teletilsynet og Datatilsynet.

• Det skal foreligge spesifikke retningslinjer og krav til lukkede systemer slik at alle systemoperatører likestilles både mht etablering og drift av slike systemer.

• Det skal vurderes om operatører av lukkede systemer skal betale en leieavgift for bruk av AutoPASS-brikker til brikke-eier (Statens vegvesen)

Ut i fra det materialet som er forelagt SINTEF, ser det ikke ut til å være noen vesentlige konflikter eller mangler mellom kravene til systemene, og den policy som Vegdirektoratet har lagt opp til. Et forslag til en forbedring og presisering av kravene er gitt nedenfor.

26

4.3 Vurdering av kravene

Denne vurderingen er gitt i forhold til [3] og [4], og er ment som et forslag til en mer spesifikk utforming av de endelige retningslinjene for lukkede systemer som bruker AutoPASS-brikken som identifikator.

4.3.1 Tekniske krav

Følgende krav bør inngå i de endelige retningslinjene:

Krav [1] Det lukkede systemet skal baseres på følgende AutoPASS-spesifikasjoner:

• 01 AutoPASS Specification, Terms and definition

• 02 AutoPASS Specification, System description (gjelder i hovedsak terminologi og der den ellers måtte være relevant)

• 03 AutoPASS Specification, Test strategy

• 03.2 AutoPASS Specification, CPE Protocol test

• 04 AutoPASS Specification, EFC security (gjelder generelle sikkerhetskrav og ikke spesifikke krav som inngår i ASB)

• 05 AutoPASS Specification, Charging point equipment – Technical and physical requirements (alle EFC relevante krav)

• 07 AutoPASS Specification, Radio Link Specification (EFC transaksjonen kan forenkles i henhold til den applikasjonen som er aktuell, jfr. AutoPASS Traffic Data Collection EFC specification (ATDC))

Krav [2] Vegkantutstyret (Charging Point Equipment) skal være typegodkjent i henhold til Post- og Teletilsynets bestemmelser og standarder.

Krav [3] AutoPASS-brikken skal være fastmontert i kjøretøyet.

I tilknytning til AutoPASS-spesifikasjon 05 for CPE, bør det vurderes om denne bør erstattes av en ny AutoPASS-spesifikasjon på lik linje med den som er laget for AutoPASS-basert innsamling av trafikkdata (ATDC). Denne spesifikasjonen er spesielt utarbeidet for en type applikasjon samtidig som den ivaretar alle nødvendige krav i AutoPASS-spesifikasjon 05 CPE. Det bør for øvrig være ulike krav for applikasjoner som inkluderer betaling for en transportrelatert tjeneste og andre typer applikasjoner som for eksempel innsamling av trafikkdata. Kravet til sikkerhet er bl.a. et viktig punkt her.

4.3.2 Funksjonelle krav

Følgende krav bør inngå i de endelige retningslinjene:

Krav [4] Lukkede systemer basert på bruk av AutoPASS-brikken skal bare benyttes i applikasjoner knyttet til veg- og transporttjenester.

Krav [5] Den aktuelle applikasjonen skal bare brukes til lesing av brikkens ID (obuID i AutoPASSdata1).

Krav [6] Den aktuelle applikasjonen skal ikke under noen omstendighet skrive data til AutoPASS-brikken.

27

Krav [7] Det skal bare benyttes AutoPASS-brikker som er utstedt av en norsk utsteder

som er godkjent og autorisert av Statens vegvesen.

4.3.3 Sikkerhetsmessige krav

Med systemet er det ment det lukkede systemet som er basert på AutoPASS-brikker som identifikator. Med bruker er det ment den som fører det kjøretøyet som AutoPASS-brikken er montert i, kjøretøyets eier og den som har en kontrakt med operatøren av systemet.

Krav [8] Systemet skal ha en funksjonalitet og et sett av mekanismer som sikrer konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet, for til enhver tid å hindre at brukeren opplever at systemet krenker brukerens personlige integritet.

Krav [9] Systemet skal ha en funksjonalitet som gjør det mulig å gjennomføre sikkerhetsrevisjoner på en enkel måte.

Krav [10] Systemet skal ha en funksjonalitet som gjør det mulig å avdekke sikkerhetsbrudd og bruk av systemet som er avvik fra fastlagte rutiner.

Krav [11] Systemet skal ha en oppbygging i moduler som gjør det mulig med fysiske og logiske skiller av informasjon som - dersom informasjonen behandles, for eksempel koples sammen - kan utgjøre personopplysninger som utgjør en trussel mot den personlige integriteten til den enkelte bruker.

Krav [12] Systemet skal ha mulighet for kontrollere adgangen til informasjon og programvare, slik at en sikrer konfidensialitet.

Krav [13] Systemet skal ha en tilgjengelighet som sikrer tilgangen til nødvendig informasjon, slik at ingen brukere lider økonomiske tap eller tap av personlig integritet pga. manglende tilgjengelighet.

Krav [14] Den som har den daglige driften av et system, har ansvar for at Personopplysningslovens og Personopplysningsforskriftenes bestemmelser oppfylles gjennom å:

• beskrive sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi

• jevnlig gjennomgå systemet for å se om bruken er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende resultat

Krav [15] Den behandlingsansvarlige i hvert enkelt selskap har ansvaret for at medarbeiderne:

• bare bruker systemet til det som er definert i funksjonelle kravspesifikasjoner og rutiner for driften av systemet

• er autorisert for behandling av personopplysninger og annen informasjon som er viktig for informasjonssikkerheten

• er pålagt taushetsplikt for behandling av informasjon hvor konfidensialitet er påkrevd

Krav [16] Den behandlingsansvarlige i hvert enkelt selskap har ansvaret for at databehandlernes bruk av systemet logges, men at loggen slettes etter hver sikkerhetsrevisjon.

Krav [17] Den som har den daglige driften av et system, skal ikke overføre data til andre enn de som oppfyller kravene i Personopplysningsforskriften

28

4.3.4 Kontraktuelle krav

Krav [18] Det skal foreligge en avtale mellom operatøren og Statens vegvesen om bruk av AutoPASS-brikken før systemet igangsettes. Avtalen bygger på søknaden fra operatøren og Statens vegvesens standardavtale for slike avtaleforhold.

Krav [19] Det skal foreligge en skriftlig avtale mellom brukerne (individer eller firmaer) og operatøren av systemet i de tilfellene hvor veg- eller transporttjenesten gjelder tjenester ytet til individuelle personer, for eksempel adgangskontroll.

4.3.5 Krav til dokumentasjon fra søker

Krav [20] Som grunnlag for Statens vegvesens behandling av en søknad om opprettelse av et lukket system basert på AutoPASS-brikker, skal det foreligge en søknad med minimum:

• en detaljert beskrivelse av systemet som dokumenter på hvilken måte kravene i AutoPASS-spesifikasjonene oppfylles

• en detaljert beskrivelse av systemet som dokumenterer systemets funksjonalitet

• en detaljert beskrivelse av roller og ansvar i systemet og de kontraktuelle forholdene som knytter systemet både til Statens vegvesen og til brukerne

• en forenklet risikovurdering i henhold til Datatilsynets risikovurdering, som tar hensyn til om systemet skal anvendes som et betalingssystem eller som et system for andre typer tjenester som adgangskontroll, datainnsamling for trafikantinformasjonssystemer etc.

• en beskrivelse som viser hvordan de sikkerhetsmessige kravene er oppfylt

• forslag til avtale (basert på standardavtalen, jfr. Krav [18]) mellom eier/operatør av systemet og Statens vegvesen, inkludert eventuelle bestemmelser om økonomisk kompensasjon til Statens vegvesen (eier av brikken) for bruk av AutoPASS-brikkene i det aktuelle systemet, og andre spesielle forhold.

• forslag til avtale mellom bruker og operatør i de tilfellene en slik avtale er aktuell

• godkjenning fra Post- og Teletilsynet mht. drift av vegkantutstyr i systemet

• godkjenning fra Datatilsynet mht. oppfyllelse av Personopplysningsloven med forskrifter

• plan for markedsføring av systemet og informasjon til kundene

Det siste ansees for spesielt viktig i og med at evalueringen har vist at manglende informasjon kan påføre bompengeselskap unødvendig arbeidsbelastning.

29

5 Operatørenes erfaringer

5.1 Telenor Eiendom

Det er gjennomført intervju med Telenor Eiendom v/Roger Lysaker om erfaringene med bruk av AutoPASS. Telenor Eiendom installerte i 2004/2005 et nytt anlegg på sin eiendom på Fornebu, med utstyr fra Swarco. Hele installasjonen av systemet og driften av systemet ble innkjøpt som en leveranse og tjeneste fra Carpark, som senere er kjøpt opp av Q-Park Norge. Telenor Eiendom fikk i ettertid vite at de måtte søke om tillatelse til å bruke AutoPASS, og har gjort det.

Telenor Eiendom har 1 732 parkeringsplasser på Fornebu. De ansatte må søke et parkeringsutvalg i sitt konsernområde om tilgang til parkeringsanlegget ut fra gitte kriterier. Telenor Eiendom sender hvert år en oppdatert liste over ansatte og deres brikkenummer til Q-Park som driver anlegget i dag. I tillegg til bruk av AutoPASS-brikken som medium for adgang til parkeringsanlegget, kan de ansatte ha et smartkort (nærhetskort) som kan brukes som alternativt medium i de tilfellene der den ansatte bruker en annen bil en den som har brikken montert. Mellom de årlige oppdateringene kan Telenor selv oppdatere listen over ansatte med gyldig adgang fra eget IT-system.

Telenor ønsker å utnytte kapasiteten i parkeringsanlegget og gir atskillig flere parkerings-tillatelser enn antall plasser tilsier. Basert på erfaring har de en overbooking på 60 %.

Tekniske forhold

Det har vært noen mindre problemer med antennen som kommuniserer med AutoPASS-brikkene i de tilfellene der antennen av en eller annen grunn er kommet ut av stilling. Den antennen som benyttes har mindre effekt enn standard bomstasjonsinstallasjoner, og er dermed følsom for slike feil. Ellers har det vært noen mindre problemer med kjøretøy-detektorer pga. spesielle bygningsforhold. Ved feil på anlegget kan den ansatte henvende seg til Q-Park via calling og få åpnet bommen etter at den ansattes rettigheter er kontrollert.

Funksjonelle forhold

Det har vært problemer pga. liten og utydelig skrift på AutoPASS-brikkens ID-merking. Det er fort gjort å lese et siffer feil, eksempelvis blir 3 og 8 gjerne forvekslet. Feil brikke-ID medfører selvfølgelig at den ansatte ikke får adgang til parkeringsanlegget. Etter den årlige oppdateringen av listen over tillatte brikker kan dette gjerne gjelde et par hundre biler. Dårlig lesbarhet på brikken og dermed feil data i systemet er det viktigste årsaken til funksjonelle problemer. Det skjer også at ansatte prøver å komme inn uten gyldig brikke, eksempelvis hvis de ikke har registrert at de ikke lenger har adgang til parkeringsanlegget. Telenor Eiendom får en gang i uken driftsrapport fra Q-Park som beskriver antall passeringer, antall feil, driftsbrudd, etc.

Sikkerhetsmessige forhold

De eneste data som lagres i Q-Parks baksystem, er ansattnummer, navn og AutoPASS brikke-ID. Det er strenge regler for oppbevaring og tilgang til data, og Telenor Eiendom har ikke registrert forsøk på å misbruke data fra systemet, for eksempel å finne ut om en person har vært til stede eller ikke.

30

Kontraktuelle forhold

Det foreligger ingen avtale mellom den ansatte og operatøren, dvs. Q-Park. Det foreligger en driftsavtale mellom Telenor Eiendom og Q-Park. Det foreligger ikke noen avtale mellom Telenor Eiendom og vegvesenet, annet enn den godkjennelsen som foreligger.

5.2 EasyPark ASA

Det er gjennomført intervju med EasyPark v/Roy Jacobsen om erfaringene med bruk av AutoPASS. EasyPark er et firma som har spesialisert seg på betalingsordninger for parkering. Firmaet tilbyr mange ulike løsninger for registrering av parkeringstiden, eksempelvis ved hjelp av nummerskiltgjenkjenning, mobiltelefon og AutoPASS-brikken. Selskapet tar på seg oppdrag for bl.a. eiere og drivere av parkeringsanlegg, og leverer tjenester som både omfatter installasjon av utstyr for registrering av parkeringstiden, og drift av systemet inkludert kundeforhold og innkreving av P-avgift.

EasyPark har anvendt AutoPASS-brikken som registreringsmedium i en pilot i to anlegg i Oslo; Aker Brygge P-hus og Sentrum P-hus i Ibsenhuset. Utstyret som er benyttet er kjøpt og installert av Q-Free (antenner) og Swarco. Under anskaffelsen hadde de en god dialog med Vegdirektoratet, slik at de formelle sidene ved installasjonen er i henhold til Vegdirektoratets krav. Anlegget er ikke i drift i dag fordi EasyPark ønsker å ta en samlet vurdering av både eierskap til utstyr, behov for nye investeringer og driftsrutiner. EasyPark er først og fremst en leverandør av betalingssystemer og baserer mye av sine løsninger på eksisterende infrastruktur. Usikkerheten knyttet til hvordan myndighetene vil se på bruken av AutoPASS brikken til slike applikasjoner har også vært en medvirkende årsak til at EasyPark akkurat nå stiller seg litt på vent.

Alle kunder som benytter seg av AutoPASS-brikken for å registrere parkeringstiden, registreres i EasyParks kunderegister med navn, telefonnummer, fakturaadresse og evt. kredittkortnummer. De som ønsker AutoPASS-avtale oppgir sitt/sine AutoPASS-nummer. De hadde 7 000 avtaler i 2005. Ved innkjøring blir de sjekket mot en hvitliste som vedlikeholdes av EasyPark og som jevnlig sendes over til EuroPark som driver P-husene. Europark sender i retur oversikt over inn/utkjøringer, og EasyPark beregner parkeringstid og avgift og belaster kunden på ønsket måte, eksempelvis med kredittkort eller faktura. De kunne belastet kundene over telefonregningene, men dette gjøres ikke ennå og det ville også blitt litt dyrere for kunden. Minstebeløpet som faktureres er 160 kroner.

De har tilfredsstillende nivå med tap på under 1 % hos sine kredittkortkunder. AutoPASS-kundene skiller seg ikke ut fra andre kunder som betaler på andre måter enn med AutoPASS-brikken.

Tekniske forhold

EasyPark anfører kostnadene ved nødvendig utstyr for kommunikasjon med brikkene i P-anlegget og vedlikehold av dette, som en ulempe. Ellers er det ikke noen vesentlige problemer med systemet annet enn at antenne kan forskyve seg og skape problemer. Slike problemer løses ved manuell åpning av bommen og registrering av kundedata (data for inn- eller utkjøring) slik at p-tiden kan beregnes. I fremtiden vil de trolig satse på å kjøpe utstyr og drift av dette fra en leverandør, mens de selv eier, utvikler og vedlikeholder nødvendig programvare for selve betalingssystemet.

31

Funksjonelle forhold

Anlegget har fungert godt, og det er stor interesse fra brukeren som er veldig fornøyd. EasyPark har ikke markedsført bruk av AutoPASS-brikken som betalingsmedium, men har en kundemasse på ca. 7 000 brukere med avtale om bruk av brikken. Kundene mener at bruk av AutoPASS-brikken er den enkleste måten å betale for parkering på for dem. EasyPark mottok mange henvendelser da piloten ble avsluttet (ikke i drift pr. i dag). Kundene hadde opplevd ordningen som like enkel som å kjøre inn og ut av sin egen garasje.

Sikkerhet EasyPark fungerer som et finansielt selskap, i og med at de driver med betalingsformidling og har meget strenge krav til lagring og tilgang til data. De har ikke registrert forsøk på misbruk av systemet.

Kontraktuelle forhold

EasyPark har skriftlig avtale med alle sine AutoPASS-kunder, én for privatpersoner og én for firmaer. EasyPark kan tilby stor fleksibilitet mht. avtaler, for eksempel at arbeidsgiver betaler parkering i arbeidstiden og kunden selv betaler utenom arbeidstiden. Det foreligger ikke noen annen avtale med Vegdirektoratet enn den skriftlige tillatelsen til å gjennomføre den piloten som har vært gjennomført.

Andre forhold

Som en stor leverandør av betalingssystemer for parkering, ser EasyPark for seg at de gjerne kan ta en større rolle i et system for samordnet betaling for transporttjenester hvor AutoPASS-brikken inngår som en viktig del av systemet. De ser derfor ikke bort fra at de kan ta på seg rollen som utsteder slik den er definert i AutoPASS-systemet. Erfaringene fra piloten er så gode at de heller vil ta i bruk AutoPASS-brikken i større omfang, enn å innføre andre automatiserte registreringsmåter, for eksempel automatisk nummergjenkjenning.

5.3 Vegdirektoratets rolle i forhold til operatørene

Vegdirektoratets rolle i forhold til operatørene er å sette krav til systemet, gi tillatelse til å installere og idriftsette systemet, og å kontrollere at installasjonen og driften av systemet er i henhold til krav og tillatelser. Ut fra intervjuene med Telenor Eiendom og EasyPark samt tilgjengelig korrespondanse mellom disse og Vegdirektoratet, kan det se ut til at ikke alt har fungert slik det burde. Det har f.eks. tydeligvis vært noe usikkerhet omkring hvilke krav som var gjeldende, og at det i det hele tatt fantes krav. I Telenor Eiendom sitt tilfelle kjøpte de et system fra en leverandør som tilsynelatende ikke har hatt tilgang på nødvendig informasjon eller ikke har brakt den videre til Telenor Eiendom som ansvarlig for driften av adgangskontrollsystemet basert på AutoPASS-brikker. Det var først i ettertid at Telenor Eiendom fikk vite at de måtte søke Vegdirektoratet om tillatelse. EasyPark visste at de måtte ha tillatelse, og i dette tilfellet ble det søkt om tillatelse på forhånd.

Mht. kontroll av installasjoner og drift av systemene, synes det som om dette heller ikke har fungert helt slik det burde, i og med at vi ikke har funnet dokumentasjon eller utsagn fra operatørene som kan bekrefte at det har vært noen oppfølging fra Vegdirektoratet etter at tillatelsen ble gitt og systemet installert. Dette har ikke hatt noen konsekvenser mht. driften av systemene, bruken av AutoPASS-brikkene eller sikkerhet for kundene/brukerne, men det burde antagelig vært gjennomført en mer formell godkjenning både av installasjonen og driften av systemet. Slik formell godkjenning kan i sin enkleste form være en egenerklæring underskrevet av installatør, driftsoperatør og formell eier av systemet, og en tilsvarende

32

aksept på egenerklæringen fra Vegdirektoratet. En mer omfattende versjon kan være en test av systemet med Vegdirektoratet til stede, hvor systemet testes i henhold til standard og relevante testkriterier, og at Vegdirektoratet går gjennom driftsprosesser og rutiner for den daglige driften og sikkerheten i systemet. I lukkede systemer vil trolig den enkle løsningen kunne være tilfredsstillende, og kan for eksempel inngå som en del av avtalen mellom Vegdirektorat og operatøren, jfr. Krav [18].

33

6 Brukernes vurdering av adgangskontrollsystemet hos Telenor på Fornebu

6.1 Gjennomføring

Brukerundersøkelsen ble avtalt ved møte hos Telenor Eiendom 12. november 2008. Det er om lag 2 000 brukere i parkeringsanlegget. Spørreskjemaet med en følgetekst ble sendt til kontaktperson hos Telenor Eiendom. Deretter ble skjemaet sendt til parkeringsutvalgene i de ulike delene av Telenor-konsernet som fikk ansvaret for å sende det videre til ansatte med tillatelse til å benytte parkeringsanlegget.

Det ble utarbeidet et enkelt skjema (se Vedlegg B) med syv påstander som den ansatte skulle ta stilling til (4-delt skala helt enig – helt uenig), i tillegg til bilførerens alder og kjønn. Det var også mulighet for å skrive frie kommentarer. Skjemaet ble sendt ut på e-post 18. november med frist til å svare innen 28. november 2008. Den enkelte ansatte kunne velge å sende utfylt skjema direkte til SINTEF på e-post, eller ta en utskrift og sende det anonymt i en konvolutt.

Det ble totalt mottatt 19 svar. Av disse er 5 kvinner, 13 menn og en person som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Aldersmessig fordeler de seg slik: To personer er i alderen 25-34 år, 9 personer 35-44 år, 6 personer 45-54 år og tre i aldersgruppa 55-66 år.

Dette utgjør en svært liten andel av brukerne i anlegget og svarene kan kun tolkes som en temperaturføler i forhold til brukernes opplevelse av å benytte AutoPASS for adgangskontroll og med parkeringsanlegget som sådan. Med den metoden som ble brukt for å rekruttere respondenter, kan det også tenkes at et flertall av de som svarer, ikke er vanlige brukere men medlemmer av de lokale parkeringsutvalgene.

6.2 Resultater

Slik spørsmålene er stilt, kan det være vanskelig å skille mellom hvor fornøyde brukerne er med AutoPASS som system og hvor fornøyd de er med hvordan det praktiske fungerer i akkurat dette parkeringsanlegget. Evt. problemer med antenner, bom og lignende i dette anlegget kan virke inn på svarene respondentene gir.

Totalt sett var de fleste meget godt fornøyd med AutoPASS-brikken for adgangskontroll til parkeringsanlegget. Av 19 respondenter var 15 meget fornøyd og én misfornøyd.

Lite fleksibilitet fordi ordningen er knyttet til bompengebrikken i bare en av familiens biler, oppgis som årsak til misnøyen. Her har de Telenor-ansatte tilbud om et tilleggskort (SkiData kort) for bil nr. 2, slik at denne fleksibiliteten kan ivaretas.

Tabell 2: Hvor fornøyd er du med dagens ordning med bruk av bompengebrikken for adgang til parkeringsanlegget?

Antall Prosent Kumulativ prosentMeget fornøyd 15 78,9 78,9 Ganske fornøyd 3 15,8 94,7 Ganske misfornøyd 1 5,3 100,0 Meget misfornøyd - - - Totalt 19 100,0 100,0

Kundene er også enig i at det er enkelt og effektivt å benytte bompengebrikken for å få adgang til parkeringsanlegget (se Tabell 3). Av 19 respondenter er 17 helt enig og én person uenig.

34

Alle som har svart, opplever at det er lett å forstå hvordan de skal kjøre inn/ut av parkeringsanlegget for å få adgang ved hjelp av brikken.

Av 19 respondenter svarer 15 at de er helt enige og 4 at de er litt enige i at det er viktig for dem at de ikke må ut av bilen for å få åpnet bom/port.

Tabell 3: Bompengebrikken for adgangskontroll til parkeringsanlegget er enkelt, effektivt og lett å forstå, og det er viktig å slippe å gå ut av bilen Enkelt og effektivt Lett å forstå inn/utkjøring Viktig å slippe å gå ut av bil

Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Helt enig 17 89,5 15 78,9 15 78,9 Litt enig 1 5,3 3 15,8 4 21,0 Litt uenig 1 5,3 - - - - Helt uenig - - - - - - Missing/ikke relevant - - 1 5,3 - - Totalt 19 100,1 19 100,0 19 100,0

13 av 19 personer syntes det var enkelt å registrere opplysningene som var nødvendige for å få tilgang til anlegget (helt eller litt enig), mens 6 personer ikke syntes det var enkelt (litt eller helt uenig) (se Tabell 4).

Bare tre personer er helt enig i at de kjenner til hvilke opplysninger som registreres om dem og hvor lenge de beholdes, mens 6 personer er litt enig. 9 personer er helt eller litt uenig i at de kjenner til hvilke opplysninger som registreres og hvor lenge de lagres. Av 19 respondenter er det én person som kommenterer at dette er for dårlig håndtert hos arbeidsgiver.

Tiltroen til systemet er relativt stort. Av 19 respondenter er det 7 som stoler helt på at opplysninger om inn/utkjøringer behandles konfidensielt, 8 personer er litt enig, mens 3 personer er litt eller helt uenig. Én person har ikke svart på spørsmålet.

Tabell 4: Hvor lett var det å registrere nødvendige opplysninger for å få tilgang til parkeringsanlegget? I hvilken grad kjenner brukerne til hvilke opplysninger som registreres og stoler de på at informasjonen behandles konfidensielt?

Lett å registrere opplysninger for tilgang

Kjenner til hvilke data som registreres og hvor lenge

Stoler på at opplysninger behandles konfidensielt

Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Helt enig 6 31,6 3 15,8 7 36,8 Litt enig 7 36,8 6 31,6 8 42,1 Litt uenig 5 26,3 5 26,3 2 10,5 Helt uenig 1 5,3 4 21,0 1 5,3 Missing/ikke relevant

- - 1 5,3 1 5,3

Totalt 19 100,0 19 100,0 19 100,0

7 av de 19 respondentene hadde kommentarer til ordningen:

• Én kommenterer at det er for mye tekniske feil på anlegget. En annen person er godt fornøyd med bompengebrikken, men rapporterer at det er en del innkjøringsproblemer med systemet der bommen ikke åpner seg og lignende. I følge Telenor Eiendom er det problemer med å få lest av og registrert riktig nummer på AutoPASS-brikken som er årsak til denne type innkjøringsproblemer for nye brukere.

35

• To av respondentene kommenterer at merkingen på AutoPASS-brikken er utydelig slik

at det er vanskelig å lese av riktige IC og ID nummer på brikken (skikkelig dårlig). Det ble bedre etter at parkeringsutvalgene har bedt om L-nummer i tillegg.

• Én kommenterer at systemet er blitt mer fleksibelt etter at man for en liten sum kan få et tilleggskort til familiebil nr. 2. To andre kommenterer at det er tungvint å ikke kunne bytte mellom familiens biler, så det kan synes som om denne informasjonen ikke har nådd godt nok ut.

• Én av respondentene kommenterer at de ikke har fått informasjon om hvilke opplysninger som registreres, hvor lenge de beholdes eller håndtering. Dette er ikke håndtert godt nok.

36

7 Brukernes vurdering av parkeringsregistrering hos EasyPark

7.1 Gjennomføring

Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i Aker Brygge P-hus tirsdag 26. november 2008 kl 08-12, ved at to ansatte ved EasyPark intervjuet og delte ut spørreskjema til parkerings-kunder. Selve spørreskjemaet er utarbeidet ved SINTEF, som også har klargjort data og analysert svarene. Spørreskjemaet er utformet slik at alle respondentene svarer på spørsmålene 1-8. De som har benyttet AutoPASS-brikken for parkering en eller flere ganger, svarer på spørsmålene 9-12, mens de som aldri har benyttet AutoPASS-brikken for betaling, svarer på spørsmålene 13 og 14. Spørreskjema er vist i Vedlegg C.

Undersøkelsen er gjort i en periode der betaling via AutoPASS-brikken ikke var tilgjengelig. Det kan derfor være en del kunder som har AutoPASS-avtale, selv om det ikke var mulig å bruke AutoPASS-brikken for betaling på undersøkelsesdagen. Ifølge muntlige opplysninger fra EasyPark, hadde dette tilbudet ikke vært på plass de siste 14 dagene før undersøkelsen.

7.2 Resultat

Generelt om de som har svart på undersøkelsen:

Totalt har 74 personer svart på undersøkelsen. Av disse er 34 (45,9 %) kvinner og 40 (54,1 %) menn. De fordeler seg på alle aldersgrupper fra 18 år og oppover, med en overvekt i aldersgruppa 45-54 år.

Tabell 5: Bilførerens alder

Bilførerens alder Frekvens Prosent

18 – 24 år 8 10,8

25 – 35 år 18 24,3

35 – 44 år 15 20,3

45 – 54 år 23 31,1

55 – 66 år 7 9,5

Over 67 år 3 4,1 Totalt 74 100,0

Et flertall (77 %) svarer at de ikke har abonnementsordning i parkeringshuset (se Tabell 6). Nesten 15 % har en avtale slik at de betaler via mobiltelefonen, mens 8 % har en kundeavtale for å betale parkering via registreringer med AutoPASS-brikken. Av de spurte bilførerne har vel 70 % bompengebrikke og avtale med bomveiselskap (se Tabell 7). Alle med abonnementsordninger, har brikke.

Tabell 6: Har du abonnementsavtale med EasyPark?

Abonnement for parkering Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Ja med mobiltelefon 11 14,9 14,9

Ja med AutoPASS-brikke 6 8,1 23,0

Nei 57 77,0 100,0

Total 74 100,0

37

Tabell 7: Har du avtale for bomringen?

Har avtale med AutoPASS-brikke Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Har AutoPass-brikke 52 70,3 70,3

Nei 21 28,4 98,7

Ubesvart 1 1,4 100,0

Total 74 100,0

Om den aktuelle bilturen:

Respondentene fordeler seg relativt jevnt mellom svarkategoriene parkerer her flere ganger i uka, flere ganger i måneden og sjeldnere, med en overvekt på flere ganger i måneden. Det er mange faste brukere av parkeringshuset, 70 % parkerer der hver måned (flere ganger i uka, flere ganger i måneden, se Tabell 8). AutoPASS-kundene parkerer ofte i dette parkeringshuset, 5 parkerer der flere ganger i uka og en person flere ganger månedlig.

Tabell 8: Hvor ofte parkerer du i dette parkeringshuset?

Hvor ofte parkerer du her? Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Flere ganger i uka 21 28,4 28,4

Flere ganger i måneden 31 41,9 70,3

Sjeldnere 22 29,7 100,0

Total 74 100,0

Om lag halvparten parker i forbindelse med oppdrag i jobben (se Tabell 9). Dette gjenspeiles ved at parkeringen betales av arbeidsgiver i halvparten av tilfellene og av bilfører i halvparten av tilfellene (se

38

Tabell 10). 77 % betalte med kontantkort og 23 % kontant (se Tabell 11). Det var ikke mulig å benytte AutoPASS-abonnementet den aktuelle dagen. Det var heller ikke noen blant respondentene som brukte mobiltelefonen for å gi beskjed om aktuell parkeringsperiode. Alle de 6 AutoPASS-kundene parkerte i forbindelse med reise i jobben/tjenestereise der arbeidsgiver betaler. Alle AutoPASS-kundene betalte med betalingskort.

Tabell 9: Hva er hovedformålet med denne turen?

Formål Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Til/fra arbeid/skole 15 20,3 20,3

I arbeid/tjenestereise 36 48,6 68,9

Handle, service 13 17,6 86,5

Fritid, ferie 10 13,5 100,0

Total 74 100,0

39

Tabell 10: Hvem betaler for parkering denne gangen?

Hvem betaler parkering Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Bilfører 34 45,9 45,9

Arbeidsgiver 39 52,7 98,6

Annet 1 1,4 100,0

Total 74 100,0

Tabell 11: Hvordan betalte du for parkering denne gangen?

Hvordan ble parkeringen betalt Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Kontant 17 23,0 23,0

Med betalingskort 57 77,0 100,0

Med AutoPASS - -

Med mobiltelefon - -

Total 74 100,0

Holdninger til konfidensialitet, grunner til å betale kontant og til ikke å ha abonnement

En femtedel av respondentene synes ikke det er viktig om opplysninger om deres reiser og parkering behandles konfidensielt (se Tabell 12). 13,5 % mener det er svært viktig, nesten halvparten mener at det er ganske viktig og nesten 18 % mener at selv om det vanligvis ikke er viktig, så er det viktig av og til. Det er ikke forskjeller i vurdering av viktighet i forhold til respondentenes kjønn og alder eller formålet med turen. At opplysningene behandles konfidensielt er viktigere for dem som har abonnementsordning enn for dem som ikke har det. Se for øvrig Tabell 14.

Tabell 12: Hvor viktig er det for deg at opplysninger om dine reiser og parkering behandles konfidensielt?

Konfidensiell behandling Frekvens Prosent Kumulativ prosent

Ikke viktig, helt irrelevant 37 20,3 20,3

Ganske viktig 8 48,6 68,9

Vanligvis ikke viktig, men kan være det i spesielle tilfeller 24 17,6 86,5

Svært viktig 5 13,5 100,0

Total 74 100,0

De fleste respondentene har ikke abonnementsavtale for parkering (57 av 74). Vi spurte om den viktigste årsaken til dette. 13 personer svarer at det er fordi de parkerer her sjelden, mens like mange ikke har svart på spørsmålet. 7 personer oppgir arbeidet med å opprette abonnement, mens 4 personer ønsker bedre kontroll på daglige utgifter. Av de 13 som har krysset av på annet, svarer 12 at det er fordi de ikke visste om eller hadde nok kjennskap til EasyPark og abonnementsordningene, mens en svarer at det er tungvint.

To av de 57 som ikke har abonnement, oppgir at det er fordi de ønsker å være anonyme. I tillegg er det én person med AutoPASS-abonnement som har krysset av for ønsket om å være anonym (i tabellen nedenfor inngår bare de som ikke har abonnement).

40

Tabell 13: Hva er den viktigste årsaken til at du ikke har abonnement for parkering?

Viktigste årsak til ikke å ha parkeringsabonnement Frekvens Prosent

Parkerer her sjelden 13 22,8

Gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon på utgifter - -

Ikke verdt bryet med å opprette abonnement 5 8,8

Ønsker kontroll med daglige utgifter 4 7,0

Vanskelig å opprette abonnement 2 3,5

Stoler ikke på elektroniske betalingssystem - -

Ønsker å være anonym 2 3,5

Annet 16 28

Ikke svart 13 22,8

Total 57 100,0

Det var 17 personer betalte kontant. De fleste svarte at de gjorde det av gammel vane / fordi det var enkelt (se Tabell 14). En hadde bare kontanter, mens to personer trengte parkeringskvitteringen. Det var litt færre av de som reiste i arbeid/tjenestereise som betalte kontant, mens det ikke var forskjeller i forhold til kjønn og alder.

Tabell 14: Hva er viktigste årsak til at du betalte kontant?

Grunner til å betale kontant Frekvens Prosent

Trenger kvittering for p-avgift 2 11,7

Ønsker ikke å belaste abonnement denne gangen - -

Ønsker ikke at denne parkeringen skal bli registrert - -

Enkelt, gammel vane 13 76,5

Annet 1 5,9

Ikke besvart 1 5,9

Total 17 100,0

41

AutoPASS-abonnentenes vurderinger

Det er bare 6 respondenter med AutoPASS-abonnenter i utvalget, to kvinner og fire menn. Tre personer er i aldersgruppa 25-34 år, to er 35-44 år og én person er 45-54 år. Vi presenterer deres svar nedenfor, men dette gir ikke grunnlag for å trekke slutninger om AutoPASS-abonnenter generelt.

Alt i alt er fire personer meget fornøyd og to personer ganske fornøyd med ordningen. De er overveiende enige i at det er lett å tegne kundeavtale, det er enkelt å betale, månedlig faktura gir god økonomioversikt, de sparer tid og de foretrekker p-hus med AutoPASS (se Tabell 15 og Tabell 16). Mange er fremdeles enige, men ikke så overveiende positive, med hensyn til å kjenne til hvilke opplysninger som registreres, å stole på at opplysningene behandles konfidensielt og hvor lett det er å forstå hvor man skal kjøre inn og ut for å registrere brikken.

Tabell 15: Hva er den viktigste årsaken til at du opprettet AutoPASS-abonnement for parkering?

Grunner til AutoPASS-abonnement for parkering Frekvens Prosent

Enkelt å betale

Månedlig faktura gir god økonomioversikt 4 66,7

Sparer tid 2 33,3

Viktig å slippe å gå ut av bilen for å betale

Foretrekker AutoPASS framfor alternativer

Annet

Total 6 100,0

Tabell 16: Hva er dine erfaringer med bruk av AutoPASS-abonnement for parkering?

Erfaringer med AutoPASS for parkering Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig Irrelevant Totalt

Lett å opprette kundeavtale 5 1 - - - 6

Enkelt å betale 5 1 - - 6

Kjenner til hvilke opplysninger som registreres - 4 1 1 - 6

Månedlig faktura gir god økonomioversikt 5 1 - - - 6

Lett å forstå inn/utkjøring 1 5 - - - 6

Stoler på at opplysningene behandles konfidensielt 1 4 1 - - 6

Sparer tid 6 - - - - 6

Foretrekker p-hus med AutoPASS 4 2 - - - 6

42

De 6 AutoPASS-abonnentene ønsker å benytte brikken i flere parkeringshus, og de fleste ønsker felles parkering. Dette er områder de har erfaring med i dag. Men når det gjelder nye områder, som å benytte brikken i utlandet eller til andre varer og tjenester, så svarer mange at dette ikke er relevant for dem, se Tabell 17.

Tabell 17: Hvordan vurderer de som har AutoPASS-avtale nye muligheter for bruk av AutoPASS-brikken?

Nye muligheter Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig Irrelevant Totalt

Ønsker å benytte bompengebrikken for betaling i flere p-hus

6 - - - - 6

Ønsker felles faktura for parkering og bompasseringer 3 2 1 - - 6

Ønsker å benytte bompengebrikken for å betale for bensin, bilvask o.l.

- - 2 1 3 6

Ønsker å benytte bompengebrikken for å betale ferge og bompasseringer i utlandet

- - 2 - 4 6

Årsaker til at man ikke har AutoPASS-avtale for parkering og vurdering av nye muligheter

Av 74 respondenter er det 68 som ikke har kundeavtale for bruk av bompengebrikken i parkeringshuset. Av disse er det 51 (75 %) som begrunner dette med at de ikke hadde kjennskap til ordningen. Sju personer foretrekker betalingskort, 3 personer ønsker å betale kontant, 3 har ikke bompengebrikke og én person svarer at vedkommende ikke er fra Oslo. I dette utvalget er alle de 3 som oppgir at de ikke har bompengebrikke, kvinner. Se for øvrig Tabell 18.

Tabell 18: Hva er den viktigste årsaken til at du ikke har opprettet AutoPASS-abonnement for parkering?

Grunner til AutoPASS-abonnement for parkering Frekvens Prosent

Foretrekker å betale kontant 3 4,4

Foretrekker å betale med betalingskort 7 10,3

Foretrekker å betale via mobiltelefon - -

Jeg har ikke bompengebrikke 3 4,4

Jeg viste ikke at AutoPASS-brikken kunne brukes 51 75,0

Annet 1 1,5

Ikke besvart 3 4,4

Total 68 100,0

Også de som ikke har kundeavtale for parkeringsbetaling via bompengebrikken i dag, er i overveiende grad positive til de kjente løsningene, som å betale i flere p-hus med AutoPASS-brikken og å få felles faktura for parkering og bompasseringer. Respondentene er vesentlig mer skeptisk til å bruke brikken i utlandet eller til andre varer og tjenester, eller mener at dette ikke er relevant for dem.

43

Tabell 19: Hvordan vurderer de som ikke har kundeavtale for AutoPASS i dag, nye muligheter for bruk av AutoPASS-brikken?

Nye muligheter Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig Irrelevant Totalt

Ønsker å benytte bompengebrikken for betaling hvis den kan brukes i flere p-hus

33 19 4 2 6 64

Ønsker å benytte bompengebrikken for betaling hvis det er felles faktura for parkering og bompasseringer

17 14 19 3 11 64

Ønsker å benytte bompengebrikken for betaling, hvis den også kan benyttes for bensin, bilvask o.l.

8 8 17 10 21 64

Ønsker å benytte bompengebrikken for betaling, hvis den også kan brukes for å betale ferge og bompasseringer i utlandet

3 9 15 7 30 64

44

8 Intervju med Fjellinjen Det ble gjennomført intervju med Fjellinjen v/Jacob Trondsen mht. hvordan et bompengeselskap ser på bruken av AutoPASS-brikken i lukkede og åpne systemer. Fjellinjen ble valgt som intervjuobjekt fordi de opererer i et område som dekker begge de lukkede systemene hvor det ble gjennomført operatør- og kundeundersøkelser. Følgende punkter er en oppsummering av dette intervjuet:

• Fjellinjen mener det er positivt at den investeringen som er gjort i AutoPASS-brikkene og infrastrukturen i tilknytning til bompengesystemer og sentralsystemer kan utnyttes på en samfunnsmessig god måte.

• Det at det er flere betalingssystemer som benytter AutoPASS-brikken vil bety flere AutoPASS-brukere, noe som også vil være positivt for bompengesystemene mht. å redusere innkrevingskostnadene.

• Det vil dukke opp alternativer til AutoPASS-brikkene dersom ikke disse kan benyttes i andre applikasjoner enn bompengesystemer. Dette vil undergrave AutoPASS-systemet og muligens skape tekniske problemer for AutoPASS. Det er viktig at det ikke dukker opp private aktører som konkurrerer med Statens vegvesen og AutoPASS.

• Retningslinjene, jfr. [3] og [4] trenger litt mer bearbeiding, og det må tydeliggjøres at dette er de kravene som skal oppfylles for andre systemer enn dem som er tilsluttet ASB.

• Det er viktig at operatørene som starter opp slike systemer er nøye med å informere sine brukere om systemet. Da Telenor satte i gang sitt system fikk Fjellinjen en del henvendelser fra folk som trodde at Fjellinjen hadde noe med dette systemet å gjøre.

• Det virker som om det er et press fra markedet for å få satt i gang åpne systemer. Det er i dag ikke så veldig attraktivt å være utsteder, og bruken av åpne systemer må sees i sammenheng med de ansvarsområdene som i dag tillegger en utsteder, spesielt mht. håndtering av sikkerhet. Det er mulig at en regionalisering av utstederrollen vil kunne være en veg fremover.

• Fjellinjen er positivt innstilt til å være med i en videre diskusjon og samarbeid med Statens vegvesen mht. åpne systemer, også med tanke på å bli en aktør i åpne systemer. Fjellinjens hovedmål er mest mulig innkrevde midler tilbake til transportinfrastruktur og miljøprosjekter, og høy anvendelse av AutoPASS-brikken er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Bruken av AutoPASS-brikken må gjøres så attraktivt som mulig.

• Det har vært diskutert å bruke AutoPASS-brikker til innkreving av avgifter i forbindelse med lavutslippssoner i norske byer. Fjellinjen vil kunne være en aktør i et slikt system hvor brikken benyttes som en informasjonsbærer og kommunikasjonsenhet i et system for avgiftsinnkreving.

• I åpne systemer vil små bompengeselskaper kunne bli nødt til å bære en unødig stor kostnadsrisiko. Dersom det skulle etableres åpne systemer, er Norvegfinans opptatt av at disse små selskapene ikke kan lide store tap pga. evt. misbruk av brikken. Risikoen kan for eksempel dempes gjennom avtalene mellom utsteder og operatør og mellom kunde og bompengeselskap.

• Det må være klare retningslinjer for åpne systemer, spesielt mht. personvern. Private aktører kan ha andre terskler og krav til personvern, og det er viktig at dette ikke svekkes gjennom åpne systemer

45

9 Oppsummering og anbefalinger Vi har i dette prosjektet gått gjennom og vurdert følgende punkter:

• Utviklingen i bruk av AutoPASS-brikken til parkeringsregistrering og adgangskontroll

• Myndighetenes policy for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn betaling i bompenge- og vegprisingssystemer

• Krav til bruk av AutoPASS-brikken, og hvordan disse kravene har vært dokumentert av vegvesenet og implementert av operatører av betalingssystemer/ adgangskontrollsystemer og leverandører av slike systemer

• Operatørenes erfaring med systemene

• Kundenes erfaring med systemene

• Et bompengeselskaps syn på bruk av AutoPASS-brikken til andre formål

Med bakgrunn i det innsamlede materialet og de analysene som er gjort på dette grunnlaget, kan vår evaluering av dagens forsøksordninger med AutoPASS-brikken oppsummeres i følgende anbefalinger:

• Ut i fra Statens vegvesens policy og operatørenes og kundenes erfaring med slike systemer, anbefales det at bruken av AutoPASS-brikken til andre tjenester enn betaling i bompenge- og vegprisingssystemer går over fra en forsøksfase til en fase hvor alle potensielle operatører/systemeiere som oppfyller kravene til slike systemer, kan benytte AutoPASS-brikken som unik identifikator i lukkede systemer.

• Ut i fra den interessen som både EasyPark og Fjellinjen har vist mht. fremtidig utvikling av ASB-tilknyttede betalingssystemer for tjenester innenfor veg- og transportsektoren, anbefales det at det arbeides videre med å finne løsninger på de vesentlige punktene: 1) kredittrisiko hos utsteder og 2) godtgjørelse til utsteder for bruk av AutoPASS-brikken.

• Det anbefales å ta eksterne interessenter/aktører med på den videre utviklingen av AutoPASS-brikken som identifikator benyttet både i lukkede og åpne systemer. EasyPark og Fjellinjen kan være to eksempler på slike interessenter/aktører.

• For å ivareta Statens vegvesens interesser både mht. behandling av søknader, oppfølging av installasjoner og drift av systemer og vedlikehold av kravene til slike systemer, må det settes av tilstrekkelig tid og ressurser innenfor vegvesenets egen virksomhet. Evalueringen har vist at denne myndighetsoppgaven krever en del innsats fra Vegdirektoratets side, og at det så langt ikke har vært mulig å prioritere denne oppgaven pga. andre viktige prosjekter.

• Tidligere håndtering av søknader om bruk av AutoPASS-brikken viser at det er behov for en klar og utvetydig prosedyre for slike søknader og at disse prosedyrene gjøres lett tilgjengelig for potensielle søkere, eksempelvis gjennom www.autopass.no og/eller www.vegvesen.no, i tillegg til egne brev til alle bompengeselskap og leverandører av nødvendig utstyr.

• Innledningen til disse prosedyrene bør innholde en beskrivelse av hvilke tjenester som AutoPASS-brikken tillates benyttet til, inkludert en forklaring på åpne og lukkede systemer og ASB. Innledningen kan også gjerne inneholde en beskrivelse av hvilke tjenester AutoPASS-brikkene ikke kan benyttes til.

46

• Det er nødvendig å sette en del krav til hvordan slike systemer skal fungere. Et forslag til

et sett med krav er gitt i kapittel 4.3 og inkluderer krav på følgende områder:

o Tekniske krav

o Funksjonelle krav

o Sikkerhetsmessige krav

o Kontraktuelle krav

o Krav til dokumentasjon fra søker

• Det bør utvikles en egen AutoPASS-applikasjon for bruk av AutoPASS-brikken som unik identifikator, jfr. spesifikasjonene for AutoPASS Traffic Data Collection. En slik utvikling trenger ikke å forsinke overgangen fra en forsøksfase til en driftsfase, jfr. det første punktet i denne listen over anbefalinger. Et lavere og enklere sikkerhetsnivå enn det som er definert i AutoPASS-spesifikasjonene, vil kunne inngå i en slik spesifikasjon.

• Ansvarsforholdene i slike systemer må tydeliggjøres, slik at for eksempel avtalen mellom operatør av et system og leverandør av det samme systemet ikke levner tvil om hvem som har ansvaret for hva. Evalueringen har vist at slike ansvarsforhold ikke alltid har vært like klart definert, og at dette har skapt unødige misforståelser og mangler ved søknader og installasjoner.

47

10 Referanser

[1] Bøe, Robert Fjelltun (2007): AutoPASS strategi. Presentasjon på Bompengekonferansen i Tromsø 2007. Vegdirektoratet

[2] Olsen, Nina (2007): Tiltrodd tredjepart. Presentasjon på Bompengekonferansen i Tromsø 2007. Vegdirektoratet.

[3] NA - Rundskriv 2002/20 om Retningslinjer for bruk av AutoPASS brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling Robert Fjelltun Bøe, Statens vegvesens, 2002

[4] Retningslinjer for bruk av AutoPASS brikken til ikke-betalbare tjenester Robert Fjelltun Bøe, Statens vegvesen, 2008

[5] www.autopass.no

49

Vedlegg A:

Gjennomgang av kravene i forhold til de ulike aktørene

50

51

Oversikt over aktører og dokumentasjon på oppfyllelse av krav Nedenfor følger en oversikt over aktørene som har fått godkjenning til å bruke AutoPASS-brikken i lukkede system. For hver aktør presenteres kontaktinformasjon, beskrivelse av bruksområde og en gjennomgang av dokumentasjon i forhold til om kravene i retningslinjene fra Vegdirektoratet oppfylt.

De tilsendte dokumentene gir bare begrenset dokumentasjon av om kravene i retningslinjene er oppfylt. For å få mer informasjon om dette må firmaene kontaktes.

EasyPark ASA Parkeringsanlegg Aker brygge og Oslo sentrum, kontaktperson Roy Jacobsen, tlf. 92 402 844.

Beskrivelse av bruk:

EasyPark ASA valgte Q-Free som leverandør i 2002 og søkte i 2003 om tillatelse til bruk av brikken i en rekke parkeringsanlegg i Oslo. Tillatelse ble gitt til lukket løsning for to parkeringsanlegg, som en prøveordning. AutoPASS lesere registrerer den enkelte brikken (tag) på vei inn og ut av parkeringshuset, slik at betalingsbeløp kan beregnes. Bare biler med godkjent identitet (tag) aksepteres inn i parkeringshuset.

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Tekniske krav

Utstyret ved registreringspunktet (vegkantutstyr, inkl. leser/antenne) skal tilfredsstille de funksjonelle og tekniske kravene som er angitt i AutoPASS-spesifikasjonene, og de standardene som denne er basert på. Evt. avvik skal beskrives av operatøren og må behandles i hvert enkelt tilfelle.

Utstyret skal være typegodkjent i samsvar med Post- og teletilsynets bestemmelser og standarder.

Basiskravene om teknisk kompatibilitet skal gjelde. Basiskravene er knyttet til radiolinken som brukes for kommunikasjon mellom brikke og vegkantutstyr (antenne). En hvilken som helst brikke skal kommunisere med en hvilken som helst antenne iht. spesifisert protokoll, uavhengig av operatør og utstyrsleverandør.

Oppfyllelse av tekniske krav

Brev 2003-04-10 med funksjonsbeskrivelse som vedlegg:

Q-Free er leverandør av teknologisk utstyr. Utstyret er beskrevet i vedlegg (Functional description)

52

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Funksjonelle krav

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innefor veg- og transportsektoren. Brikken skal være fastmontert i kjøretøyet i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonen.

Operatøren skal beskrive hva brikken skal brukes til og hvordan systemet skal fungere. Det praktiske og tekniske skal også beskrives.

Brikkene som benyttes skal være utstedet av bompengeselskap.

Operatøren skal rapportere antall brukere per 31.12. hvert år, dette skal kunne være gjenstand for ekstern revisjon (knyttet til økonomisk kompensasjon kr. 10 per bruker per år, ikke aktuelt?)

Oppfyllelse av funksjonelle krav

Brikken, fastmontert i kjøretøyet i samsvar med spesifikasjon, brukes til parkeringsanlegg.

Hvordan systemet fungerer praktisk og teknisk er beskrevet i vedlegg (Functional description).

Brukerne av anlegget/systemet er kjøretøy som allerede har AutoPASS-brikke fra bompengeselskap.

(Har ikke dokumentasjon på antall brukere – ikke aktuelt?)

Sikkerhetskrav

Graden av sikkerhet kan avhenge av hvilken informasjon det er behov for å overføre mellom brikke og vegkantutstyr.

I hver enkelt anvendelse skal det være beskrevet hvilket sikkerhetsnivå systemet skal basere seg på. For ikke-betalbare tjenester vil det i de aller fleste tilfeller ikke være behov for sikkerhet. Anlegget trenger bare en registrering av brikkens identifikasjons (brikkenummer/ID) uten sikkerhet mot falske brikker eller falske transaksjoner.

Oppfyllelse av sikkerhetskrav

Sikkerhetsnivå 3 legges til grunn for systemet.

Vegdirektoratet påpeker 2003-06-04 at så lenge dette er et lukket system vil sikkerheten være EasyPark sitt eget ansvar. Dersom EasyPark på et senere tidspunkt ønsker å bli del av samordnet betaling (ASB) må sikkerhetsnivået økes.

Kontrakter, avtaler

Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken må søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette. Det er utarbeidet retningslinjer. Det vises til: Retningslinjer for bruk av AutoPass-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling, sendt 2002-07-02.

Er dette de samme som: Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til ikke-betalbare tjenester (ikke datert).

Operatører av nye anlegg skal søke konsesjon for bruk av utstyr og radiolink til Post- og teletilsynet. Konsesjonsavgiften skal betales av operatøren.

Godkjennelse fra Datatilsynet skal foreligge før

Oppfyllelse av krav mht kontrakter og avtaler

Vegdirektoratet gir 2003-06-04 tillatelse til prøvedrift for to anlegg under forutsetning av at EasyPark forplikter seg til å inngå avtale med Vegdirektoratet når man skal innføre bruk av AutoPASS-brikken i andre anlegg.

Konsesjon fra Post- og teletilsynet 2003-04-07 – 2008-04-07 er gitt, med vilkår om at bruk av frekvensen ikke alvorlig forstyrrer radiotjenester som drives i samsvar med lov, forskrift og tillatelser. Søknad kan fornyes.

Meldeplikt til Datatilsynet er

53

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

driften starter opp.

gjennomført.

Det skal ikke betales kompensasjon til Statens vegvesen under prøveprosjektet.

Digital Innovation AS

Adgangskontroll for anleggsområder i tunnel, kontaktperson: Jon Finnanger, tlf. 41 105 061.

Beskrivelse av bruk:

Digital Innovation er i 2006 forespurt om å tilby adgangskontroll og registrering av kjøretøy inn på anleggsområder som følge av strengere regler i anleggsbransjen. Digital Innovation overtok i 2005 rettigheter til et tunnelsikkerhetssystem fra Q-Free sammen med nøkkelpersonell.

Mange av kjøretøyene har allerede AutoPASS-brikker. Systemet leser transponder id fra brikkene, mens skriving til brikkene ikke er aktuelt foreløpig (2006).

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Tekniske krav

Utstyret ved registreringspunktet (vegkantutstyr, inkl. leser/antenne) skal tilfredsstille de funksjonelle og tekniske kravene som er angitt i AutoPASS-spesifikasjonene, og de standardene som denne er basert på. Evt. avvik skal beskrives av operatøren og må behandles i hvert enkelt tilfelle.

Utstyret skal være typegodkjent i samsvar med Post- og teletilsynets bestemmelser og standarder.

Basiskravene om teknisk kompatibilitet skal gjelde. Basiskravene er knyttet til radiolinken som brukes for kommunikasjon mellom brikke og vegkantutstyr (antenne). En hvilken som helst brikke skal kommunisere med en hvilken som helst antenne iht. spesifisert protokoll, uavhengig av operatør og utstyrsleverandør.

Oppfyllelse av tekniske krav

Søknaden 2006-02-22 beskriver at firmaet i 2005 overtok rettighetene til et tunnelsikkerhetssystem (433 Mhz brikker) fra Q-Free samt nøkkelpersonell.

Funksjonelle krav

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innefor veg- og transportsektoren. Brikken skal

Oppfyllelse av funksjonelle krav

Søknaden 2006-02-22 dokumenterer:

54

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

være fastmontert i kjøretøyet i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonen.

Operatøren skal beskrive hva brikken skal brukes til og hvordan systemet skal fungere. Det praktiske og tekniske skal også beskrives.

Brikkene som benyttes skal være utstedet av bompengeselskap.

Operatøren skal rapportere antall brukere per 31.12. hvert år, dette skal kunne være gjenstand for ekstern revisjon (knyttet til økonomisk kompensasjon kr. 10 per bruker per år, ikke aktuelt?)

Brukerne av anlegget/systemet er kjøretøy som allerede har AutoPASS-brikke fra bompengeselskap.

Brikken, fastmontert i kjøretøyet i samsvar med spesifikasjon, brukes til adgangskontroll for anleggsområder.

Det skal kun leses transponder id fra brikkene. Skriving til brikkene er ikke aktuelt.

(Hvor mange kjøretøy det er aktuelt for er ikke oppgitt, heller ikke om det gjelder et eller flere anleggsområder eller tidsbegrensing av ordningen)

Sikkerhetskrav

Graden av sikkerhet kan avhenge av hvilken informasjon det er behov for å overføre mellom brikke og vegkantutstyr.

I hver enkelt anvendelse skal det være beskrevet hvilket sikkerhetsnivå systemet skal basere seg på. For ikke-betalbare tjenester vil det i de aller fleste tilfeller ikke være behov for sikkerhet. Anlegget trenger bare en registrering av brikkens identifikasjons (brikkenummer/ID) uten sikkerhet mot falske brikker eller falske transaksjoner.

Oppfyllelse av sikkerhetskrav

Søknaden 2006-02-22 dokumenterer:

Firmaet overtok i 2005 rettighetene til et tunnelsikkerhetssystem fra Q-Free samt nøkkelpersonell. Systemet har til hensikt å øke sikkerheten i anleggsområder i tunneler ved hjelp av 433 Mhz brikker.

Det skal kun leses transponder id fra brikkene. Skriving til brikkene er ikke aktuelt.

Kontrakter, avtaler

Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken må søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette. Det er utarbeidet retningslinjer.

Operatører av nye anlegg skal søke konsesjon for bruk av utstyr og radiolink til Post- og teletilsynet. Konsesjonsavgiften skal betales av operatøren.

Godkjennelse fra Datatilsynet skal foreligge før driften starter opp.

Oppfyllelse av krav mht kontrakter og avtaler

Vegdirektoratet godkjenner 2006-03-06 bruken av brikkene til adgangskontroll uten tilleggsbemerkninger. Det er ikke vist til retningslinjer.

Dokumentene bekrefter ikke konsesjon fra Post- og teletilsynet eller melding til Datatilsynet.

55

Klostergarasjen AS

Adgangskontroll for parkeringsanlegg, kontaktperson: Kjell Rikstad, tlf. 55 56 88 61.

Beskrivelse av bruk:

AutoPASS-brikken til den enkelte kontraktskunde, ansatte og leietaker brukes til adgangskontroll i parkeringsanlegget, og blir ikke linket opp mot ASB-systemet. Ut fra brevvekslingen kan det se ut til at Swarco AS er operatør. Det oppgis 2-400 aktuelle brukere (2006).

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Tekniske krav

Utstyret ved registreringspunktet (vegkantutstyr, inkl. leser/antenne) skal tilfredsstille de funksjonelle og tekniske kravene som er angitt i AutoPASS-spesifikasjonene, og de standardene som denne er basert på. Evt. avvik skal beskrives av operatøren og må behandles i hvert enkelt tilfelle.

Utstyret skal være typegodkjent i samsvar med Post- og teletilsynets bestemmelser og standarder.

Basiskravene om teknisk kompatibilitet skal gjelde. Basiskravene er knyttet til radiolinken som brukes for kommunikasjon mellom brikke og vegkantutstyr (antenne). En hvilken som helst brikke skal kommunisere med en hvilken som helst antenne iht. spesifisert protokoll, uavhengig av operatør og utstyrsleverandør.

Oppfyllelse av tekniske krav

Funksjonelle krav

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innefor veg- og transportsektoren. Brikken skal være fastmontert i kjøretøyet i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonen.

Operatøren skal beskrive hva brikken skal brukes til og hvordan systemet skal fungere. Det praktiske og tekniske skal også beskrives.

Brikkene som benyttes skal være utstedet av bompengeselskap.

Operatøren skal rapportere antall brukere per

Oppfyllelse av funksjonelle krav

Søknaden 2006-12-27 dokumenterer:

AutoPASS brikken til den enkelte kontraktskunde, ansatte og leietaker blir kun brukt som ID til adgangskontroll for parkeringsanlegget.

Bruken blir ikke linket opp mot samordnet betalingssystem.

Det er 2-400 aktuelle brukere.

56

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt 31.12. hvert år, dette skal kunne være gjenstand for ekstern revisjon (knyttet til økonomisk kompensasjon kr. 10 per bruker per år, ikke aktuelt?)

Sikkerhetskrav

Graden av sikkerhet kan avhenge av hvilken informasjon det er behov for å overføre mellom brikke og vegkantutstyr.

I hver enkelt anvendelse skal det være beskrevet hvilket sikkerhetsnivå systemet skal basere seg på. For ikke-betalbare tjenester vil det i de aller fleste tilfeller ikke være behov for sikkerhet. Anlegget trenger bare en registrering av brikkens identifikasjons (brikkenummer/ID) uten sikkerhet mot falske brikker eller falske transaksjoner.

Oppfyllelse av sikkerhetskrav

Søknaden 2006-12-27 dokumenterer:

AutoPASS brikken til den enkelte kontraktskunde, ansatte og leietaker blir kun brukt som ID til adgangskontroll for parkeringsanlegget. Bruken blir ikke linket til samordnet betalingssystem.

Kontrakter, avtaler

Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken må søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette. Det er utarbeidet retningslinjer.

Operatører av nye anlegg skal søke konsesjon for bruk av utstyr og radiolink til Post- og teletilsynet. Konsesjonsavgiften skal betales av operatøren.

Godkjennelse fra Datatilsynet skal foreligge før driften starter opp.

Oppfyllelse av krav mht kontrakter og avtaler

Vegdirektoratet gir 2007-01-23 tillatelse til drift i parkeringsanlegget. Vegdirektoratet påpeker at systemet ikke må skrive til brikken. De påpeker at de vil ta ny kontakt når (nye?) retningslinjer foreligger, for å bekrefte at brikkene benyttes i overensstemmelse med krav. Leieavgift overveies.

Dokumentene viser ikke konsesjon fra Post- og teletilsynet eller melding til Datatilsynet.

Til Swarco påpekes det at det ønskes en kontinuerlig dialog i oppfølgingen av planer slik at felles erfaringer kan utveksles i forkant av framtidig samordning gjennom ASB.

Avtale med Swarco som underleverandør?

57

Telenor Fornebu

Adgangskontroll for parkeringsanlegg, kontaktperson: Roger Lysaker, tlf. 91 326 421.

Beskrivelse av bruk:

AutoPASS-brikken til den enkelte ansatte og leietaker brukes til adgangskontroll i parkeringsanlegget, og blir ikke linket opp mot ASB-systemet. Dette er aktuelt for ca 2000 brukere (2006).

Systemet benyttes i tjenester som leveres av Carpark med Swarco Norge AS som underleverandør.

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Tekniske krav

Utstyret ved registreringspunktet (vegkantutstyr, inkl. leser/antenne) skal tilfredsstille de funksjonelle og tekniske kravene som er angitt i AutoPASS-spesifikasjonene, og de standardene som denne er basert på. Evt. avvik skal beskrives av operatøren og må behandles i hvert enkelt tilfelle.

Utstyret skal være typegodkjent i samsvar med Post- og teletilsynets bestemmelser og standarder.

Basiskravene om teknisk kompatibilitet skal gjelde. Basiskravene er knyttet til radiolinken som brukes for kommunikasjon mellom brikke og vegkantutstyr (antenne). En hvilken som helst brikke skal kommunisere med en hvilken som helst antenne iht. spesifisert protokoll, uavhengig av operatør og utstyrsleverandør.

Oppfyllelse av tekniske krav

Funksjonelle krav

Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innefor veg- og transportsektoren. Brikken skal være fastmontert i kjøretøyet i samsvar med AutoPASS-spesifikasjonen.

Operatøren skal beskrive hva brikken skal brukes til og hvordan systemet skal fungere. Det praktiske og tekniske skal også beskrives.

Brikkene som benyttes skal være utstedet av bompengeselskap.

Oppfyllelse av funksjonelle krav

Søknaden 2006-12-30 dokumenterer:

AutoPASS brikken til den enkelte ansatte og leietaker blir kun brukt som ID til adgangskontroll for parkeringsanlegget.

Bruken blir ikke linket opp mot samordnet betalingssystem.

Det er 2000 aktuelle brukere.

58

Spesifiserte krav Dokumentasjon av at kravene er oppfylt

Operatøren skal rapportere antall brukere per 31.12. hvert år, dette skal kunne være gjenstand for ekstern revisjon (knyttet til økonomisk kompensasjon kr. 10 per bruker per år, ikke aktuelt?)

Sikkerhetskrav

Graden av sikkerhet kan avhenge av hvilken informasjon det er behov for å overføre mellom brikke og vegkantutstyr.

I hver enkelt anvendelse skal det være beskrevet hvilket sikkerhetsnivå systemet skal basere seg på. For ikke-betalbare tjenester vil det i de aller fleste tilfeller ikke være behov for sikkerhet. Anlegget trenger bare en registrering av brikkens identifikasjons (brikkenummer/ID) uten sikkerhet mot falske brikker eller falske transaksjoner.

Oppfyllelse av sikkerhetskrav

Søknaden 2006-12-30 dokumenterer:

AutoPASS brikken til den enkelte ansatte og leietaker blir kun brukt som ID til adgangskontroll for parkeringsanlegget. Bruken blir ikke linket til samordnet betalingssystem.

Kontrakter, avtaler

Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken må søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette. Det er utarbeidet retningslinjer.

Operatører av nye anlegg skal søke konsesjon for bruk av utstyr og radiolink til Post- og teletilsynet. Konsesjonsavgiften skal betales av operatøren.

Godkjennelse fra Datatilsynet skal foreligge før driften starter opp.

Oppfyllelse av krav mht kontrakter og avtaler

Vegdirektoratet gir 2007-01-23 tillatelse til drift i parkeringsanlegget. Vegdirektoratet påpeker at systemet ikke må skrive til brikken. De påpeker at de vil ta ny kontakt når (nye?) retningslinjer foreligger, for å bekrefte at brikkene benyttes i overensstemmelse med krav. Leieavgift overveies.

Dokumentene viser ikke konsesjon fra Post- og teletilsynet eller melding til Datatilsynet.

Avtale med Carpark og Swarco som underleverandører?

59

Vedlegg B:

Spørreskjema til Telenor-ansatte

60

61

Hei, vi trenger din hjelp! Dette er en undersøkelse som SINTEF gjennomfører for Statens vegvesen, som er eier og bruker av resultatene av undersøkelsen. AutoPASS-brikken eies av Statens vegvesen. Vi har noen spørsmål om parkering for deg som bruker bompengebrikken for adgang til parkeringsanlegg:

Meget fornøyd

Ganske fornøyd

Ganske misfornøyd

Meget misfornøyd

Hvor fornøyd er du med dagens ordning med bruk av bompengebrikken for adgang til parkeringsanlegget? (sett ett x i riktig rute)

Hvor enig er du i følgende påstander: (sett ett x i riktig rute for hvert utsagn)

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Ikke relevant

Det er enkelt og effektivt å bruke bompengebrikken for å få adgang til parkeringsanlegget

Det er lett å forstå hvordan jeg skal kjøre inn/ut av parkeringsanlegget for å få adgang ved hjelp av brikken

For meg er det viktig at jeg ikke må ut av bilen for å åpne bom/port

Det var enkelt å registrere de opplysningene som var nødvendige for å få tilgang til anlegget

Jeg kjenner til hvilke opplysninger som registreres om meg og hvor lenge de beholdes

Jeg stoler på at opplysninger om mine inn/utkjøringer behandles konfidensielt

Om bilføreren: Kvinne Mann Alder: 18-24 år 45-54 år 25-34 år 55-66 år 35-44 år over 67 år Har du andre kommentarer? Da kan du skrive de her:

Takk for hjelpen!

62

63

Vedlegg C:

Spørreskjema til brukere hos EasyPark

64

65

Hei, vi trenger din hjelp!

Dette er en undersøkelse som SINTEF gjennomfører for Statens vegvesen, som er eier og bruker av resultatene av undersøkelsen. AutoPASS-brikken eies av Statens vegvesen. Vi har noen spørsmål om betalingsordninger ved parkering: 1. Hvor ofte parkerer du i dette parkeringshuset? 2. Hva er hovedformålet med denne turen?

flere ganger i uka flere ganger i måneden sjeldnere

til/fra arbeid/skole i arbeid/tjenestereise handle/service fritid/ferie

3. Hvor viktig er det for deg at opplysninger om dine reiser/parkering behandles konfidensielt?

Ikke viktig, helt irrelevant Ganske viktig Vanligvis ikke viktig, men kan være det i helt spesielle tilfeller Svært viktig

4. Hvem betaler for parkeringen denne gangen?

5. Har du avtale for bomringen?

bilfører arbeidsgiver annet

Ja, har AutoPASS-brikke Nei

6. Om bilføreren: Kvinne Førerens alder: 18-24 år 45-54 år

Mann 25-35 år 55-66 år 35-44 år over 67 år

7. Har du abonnementsavtale hos EasyPark?

Ja, for mobiltelefon Ja, med AutoPASS-brikke Nei

Hvis nei: Hva er den viktigste årsaken til at du ikke har abonnement for parkering? (Sett ett X for viktigste årsak)

Parkerer her sjelden Det gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon på utgifter Det er ikke verdt bryet med å opprette abonnement Ønsker kontroll med daglige utgifter Vanskelig å opprette abonnement Stoler ikke på elektroniske betalingssystem Jeg ønsker å være anonym Annet, spesifiser …..

66

8. Hvordan betaler/betalte du for parkeringen denne gangen?

kontant med betalingskort med AutoPASS med mobiltelefon

For de som betalte kontant: Hva er den viktigste årsaken til at du betalte kontant? (sett ett X for viktigste årsak)

trenger kvittering for betalt p-avgift ønsker ikke å belaste abonnementet mitt for denne turen ønsker ikke at denne parkeringen skal bli registrert enkelt/gammel vane annet:

…………………………………………………………………………………………………………… ……………………………………………………………………………………………………………

NB – Hvis du har brukt AutoPASS-brikken (bompengebrikken) for parkeringsbetaling en eller flere ganger, gå videre til spm. 9-12.

Hvis du aldri har brukt AutoPASS-brikken (bompengebrikken) for parkeringsbetaling, gå videre til spm. 13-14.

BESVARES AV DE SOM HAR BRUKT AUTOPASS-BRIKKEN FOR Å BETALE FOR PARKERING 9. Hva er den viktigste årsaken til at du opprettet AutoPASS abonnement for parkering?

(sett ett X for viktigste årsak)

Det er enkelt å betale med bompengebrikken

Månedlig fakturering gir god oversikt over utgiftene

Jeg sparer tid ved å betale med bompengebrikken

Pga nedsatt bevegelighet er det viktig for meg med enkel inn- og utkjøring uten bruk av betalingsautomat

Jeg foretrekker å benytte bompengebrikken framfor å betale kontant / med betalingskort / med mobliabonnement

Annet, spesifiser: …………………………………………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………………………………………….

67

Meget fornøyd

Ganske fornøyd

Ganske misfornøyd

Meget misfornøyd 10. Hvor fornøyd har du vært med ordningen der du kan

bruke AutoPASS brikken for å betale for parkering?

11. Hva er dine erfaringer med bruk av AutoPASS abonnement for parkering?

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Ikke relevant

Det er lett å opprette kundeavtale for bruk av AutoPASS-brikken i parkeringshus

Det er enkelt å betale med bompengebrikken

Jeg kjenner til hvilke opplysninger som registreres

Månedlig fakturering gir god oversikt over utgiftene

Det er lett å forstå hvordan jeg skal kjøre inn/ut av parkeringshuset når jeg betaler med brikken

Jeg stoler på at opplysninger om meg behandles konfidensielt

Jeg sparer tid ved å betale med bompengebrikken

Jeg foretrekker parkeringshus med AutoPASS framfor andre parkeringsalternativ, dersom jeg kan velge

12. Hvordan vil du vurdere evt. nye muligheter?

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Ikke relevant

Jeg ønsker å benytte bompengebrikken for betaling også i andre parkeringsanlegg

Jeg ønsker felles faktura for all belastning av bompengebrikken, der parkering og bompasseringer belastes på samme faktura

Jeg ønsker å kunne benytte bompengebrikken også for andre tjenester som å fylle bensin, bilvask etc..

Jeg ønsker å kunne benytte bompengebrikken også på ferge og bomstasjoner i utlandet

68

BESVARES AV DE SOM ALDRI HAR BRUKT AUTOPASS (BOMPENGEBRIKKE) FOR Å BETALE FOR PARKERING 13. Hva er den viktigste årsaken til at du ikke har AutoPASS-avtale for parkering?

(Sett x for de alternativene som passer)

Jeg foretrekker å betale kontant Jeg foretrekker å betale med betalingskort Jeg foretrekker å betale via mobiltelefon Jeg har ikke bompengebrikke Jeg visste ikke at jeg kunne bruke bompengebrikken Annet, spesifiser

………………………………………………………………………………………………………. ………………………………………………………………………………………………………

14. Hvordan vil du vurdere evt. nye muligheter?

Helt enig

Litt enig

Litt

uenig

Helt

uenig

Ikke

relevant Jeg ønsker å benytte bompengebrikken for betaling dersom den kan benyttes i flere parkeringsanlegg

Jeg ønsker å benytte bompengebrikken for betaling, dersom regningen kommer på samme faktura som bompasseringene

Jeg ønsker å benytte bompengebrikken for betaling, dersom den også kan benyttes for andre tjenester som å fylle bensin, bilvask osv.

Jeg ønsker å benytte bompengebrikken for betaling, dersom den også kan benyttes for betaling på ferge og bomstasjoner i utlandet

Har du andre kommentarer? Da kan du skrive de her: Takk for hjelpen!