Emil Hansen (13) fra Mehamn brøt seg til gull i junior NM tidligere i år. Fiskeeventyret han har opplevd i sommer synes han nesten er like stort. - Jeg har tjent 13.700 på fire sjøvær, sier norgesmesteren som drømmer om et liv som fisker. Side 12 og 13

Juli 2013 Uke 30 Nr. 29, 3. årgang www.kystogfjord.no

side 2 og 3

Skal man spionere og

mistenkeliggjøre en hver person som kommer rekende med ei fiskestang?

Ronny Trælvik

Savner kontroll i turistfisketGeir Helland driver turistfiskebedrift og savner et re-gelverk å forholde seg til. – Det føres i praksis ingen kon-troll med anleggene, sier han.

side 4 og 5

Kent Sjåvik,Bjørnar Sjåvik og Trond Viggo Sjåvik har fått båt innført i Fiskeridirektora-tets register.

side 22 og 23

Karoline Gabrielseni Karlsøy kommune drar mer enn gjerne på havet sammen med pappa Bent.

side 18 og 19

Eventyrfiske fornorgesmester

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres-seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: pfu@presse.no

De drapsdømte er friAlle som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen, skal nå være løslatt. Nå pleier Ole Nicolai Kvisler kontakt med høyreekstreme miljøer og gir åpen støtte til Varg Vikernes. Antirasister ber politiet følge med. Jo Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler ble dømt til henholdsvis 18 og 17 års fengsel for det rasistisk motiverte knivdrapet, som fant sted i januar for over 12 år siden. «It is time for freedom», skrev Kvisler på sin facebookside 30. juni. Flere av dem som responderte på beskjeden, uttrykte stor glede over frifinnelsen. (Dagsavisen)

Glede over mer bondemaktEU vil gjennomføre tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene. Norske landbruksaktører ønsker grepet velkommen og ber politikerne lytte. I den nye felles landbrukspolitikken fram til år 2020 tek EU til orde for fleire tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene i møte med kjedemakta. — EU anerkjenner at det er et problem både for samfunnet, forbrukene og bøndene at bøndene ikke får en fornuftig del av verdiskapingen i verdikjeden, sier Eirik Nedrelid i Norsk Landbrukssamvirke(Nationen)

Taper stort på hyppige jobbskifter To av tre norske medarbeidere vil se etter ny jobb de neste 12 månedene. Hyppige jobbskifter vil koste bedrifter og samfunnet dyrt, mener ekspert. Hvert syvende år finner norske arbeidstakere seg ny jobb, opplyser Arbeidsforskningsinstituttet. – Mens mange blir i samme bedriften lenge, skifter en del unge og ettertraktede jobb langt oftere, sier Liz Hellevig, salgsdirektør hos Administrativt Forskningsfond (AFF), som er tilknyttet Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.(Vårt Land)

KOMMENTARRonny TrælvikFrilansskribent og forfatter

– Norge er et deilig land å reise til utlandet fra. Jens Bjørneboes betraktning om Norge og resten av verden deles nok av flere. Ikke minst utlendingene selv – de som reiser fra Norge og hjem til sitt eget land, og det med mer enn bare tannbørste og fiskestang i bagasjen.

For dette skal handle om fisk. Svært mange sports-fiskere har nemlig for lengst oppdaget hvilke mu-ligheter som ligger og ven-ter på en ertende sluk, både i vann, elver og ikke minst i havet. Og hyggelig er jo det. Hvem kan vel klage på at fisketurister besøker også vår kant av verden? Det er blitt en stor næring, må vite – voksende sådan.

Utfordringene kommer

- en fri og uavhengig fiskeriavis -

Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

Post@kystogfjord.noredaksjonen@kystogfjord.no tips@kystogfjord.noabonnement@kystogfjord.noannonse@kystogfjord.no

FiskesmuglingenI denne utgaven av Kyst og Fjord bruker vi en del plass på smuglingen av fisk ut av Norge. Denne øker og har fått mye omtale i mange medier.

Tollvesenet i Nordland alene rapporterte tidligere i denne uka at det så langt var beslaglagt litt under 2000 kg fisk fordelt på 12 saker. I fjor var tallet på samme tid 1200 kg fordelt på ni saker. Det vil si at økningen er på mer enn 50 prosent.

Utenom fisk, er det ikke mye som smugles ut av Kongeriket. Hvis vi tar en titt på hva som ble forsøkt smuglet inn i Norge i samme periode, igjen i Nordland, så var det blant annet 103.000 sigaretter, det vil si mer enn 500 kartonger. Alkoholbeslaget utgjorde 800 liter brennevin, 567 liter vin og 2810 liter øl fordelt på 360 beslag.

Dette har omtrent ikke vært nevnt i de samme medi-ene.

Det snakkes om «toppen av isfjellet» i denne fiskes-muglingen det som beslagslegges. Det er sikkert riktig at de fleste slipper unna. To kilo amfetamin tok tollerne beslag i i samme fylke i samme periode. Ganske sikkert var det flere kilo som slapp gjennom.

Vi mener at det er all grunn til å ta fiskesmugling ut av Norge på alvor, men denne problemstillingen må likevel ikke bli det eneste fokuset i næringen som har passert en milliard kroner i omsetning. For mange i små lokalsamfunn er dette kjærkomne kroner.

Geir Helland på Brettesnes forteller i dagens avis at det i praksis ikke er noen offentlig kontroll. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet bekrefter at turistfisket ikke er prioritert fra deres side. Kanskje kan en gjennomgang av alle anleggene være et sted å starte. Det burde Fiskeri-direktoratet kunne gjøre i samspill med Skatteetaten. Prisene for tjenestene er trolig kjent via internett, antall overnattingsdøgn anleggene har hatt likeså. Er det noe muffens, så følger gjerne en skurkaktighet en annen. Kanskje kan det være så lett å luke ut de useriøse an-leggene.

Så kan støvet med hell børstes av den to år gamle rapporten «Turistfiske i sjø», slik at denne næringen kommer inn i et ordnet system. Det ville være en begyn-nelse om ikke annet.

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktøroystein@kystogfjord.no975 81 812

Dag ErlandsenJournalistdag@kystogfjord.no906 00 270

Trond AntonsenJournalisttrond@kystogfjord.no958 27 911

Tommy SørensenMarkedssjeftommy@kystogfjord.no402 16 380

Elin I. HolandMarkedskonsulentelin@kystogfjord.no948 66 873

Hilde AkselsenSekretærhilde@kystogfjord.no784 99 900

turistfiskere oppholder seg på såkalte fiskecamper – noe som kan variere fra små campingplasser, til rorbuer og hotellignende etablissement. Her får de opplest og opplyst de gjel-dende regler for utførsel av fisk. Men hva skjer så? Ser disse næringsdrivende ror-bueierne mellom fingrene når hundrevis av kilo torsk fraktes på land? Det er jo opplagt at en del av dette - noen ganger svært mye - vil finne veien over grensa. Skal de anmelde sine gjes-ter? Ja, bør de foreta seg noe drastisk ved slike epi-soder, utover de forebyg-gende formaninger ved ankomst?

Dette er en delikat pro-blemstilling, som innehol-der mer synsing enn reelle fakta. Skjønt det er likevel grunn til å tro at mye av fis-kinga og filetproduksjonen foregår i det skjulte. En tu-ristvert kan vanskelig over-våke sine gjesters gjøren og laden døgnet rundt. Dessu-ten oppholder ikke fiske-turistene seg utelukkende ved slike anlegg. Noen kommer i for eksempel bo-biler, og kan parkere disse nærmest over alt. Og skal man spionere og misten-keliggjøre en hver person som kommer rekende med ei fiskestang? Hvor bringer i så fall det oss hen?

først når de tar denne fis-ken med seg hjem igjen. Og da snakker vi ikke om et par usle hekto. Nei, her buler det i frysebokser over en lav sko – for ikke å si tilhenger. I ekstreme til-feller snakker vi om flere hundre kilo. Torsk, som regel. Ikke bare sløyd, men til alt overmål filetert. Og det tilsvarer utrolig mye fanget fisk – ja, langt over den lovlige grensa som tel-ler 15 kilo og en trofèfisk.

Mørketall må også påreg-nes her, da det er mer enn sannsynlig at noen glipper gjennom tollen i for ek-sempel Kilpisjärvi eller på Bjørnfjell. Spørsmålene er som følger: Hvorfor skjer dette? Og hva kan gjøres for å bedre på situasjonen?

Til det første spørsmålet er det vel bare smuglerne selv - for det er jo det de i realiteten er - som kan svare på. Kanskje er det for fristende å ta med seg fisk hjem? Og mye av den. Kan hende føles sjansen for å bli knepet som for-svinnende liten? Og mu-ligens oppfattes straffen som mild? Sannheten er nå uansett at det beslaglegges mer smuglerfisk på grensa enn før.

Så til det andre spørsmå-let, hva kan gjøres? Mange

Det er med smugling av fisk over grensa som i mange andre aspekter av livet – noen ganske få øde-legger for svært mange. Og det er jo tross alt vik-tig å få med seg. Med så mange gjestedøgn bare her i Nord-Norge, bør det kunne påstås at flertallet av fisketurister holder seg innenfor lover og regler. Og turistnæringa i nord

trenger all den medvind de kan få.

Men motvind blir det nå likevel. For lokale fiskere, de som tross alt lever av fisken, liker slett ikke at utenlandske turister gjør det de mener er store inn-hogg i torskestammen. For i hvert fall om sommeren handler det ikke om gyte-klar skrei som svømmer

fra Barentshavet. Nei, dette er kysttorsk. Og den er det ikke overflod av, det mener både fiskere og for-skere.

Så der står vi, med turist-fiskere - dog i mindretall - som blåser i kvota si, og turistverter som mener at problematikken er blåst til himmels – mens en del av yrkesfiskerne ikke tåler

trynet på verken turister eller verter. Det er fristende å vise til holdningsskapende arbeid – forsøke å få turistene til virkelig å forstå at man her ikke bare bryter loven, men også kludrer med en truende ressurs. Man sager rett og slett over den tofta man sitter på!

Kontrollene over grenseo-

vergangene bør i tillegg innskjerpes, og straffen det samme. Dette er også et ledd i det å skape bedre holdninger blant de som fristes til å smugle fisk over grensa. For vi vil vel ikke at Woody Allens muntre ord om lovbrytere skal be-tegne også fisketurismen? – Jeg tror at forbrytelser lønner seg. Fin arbeidstid og mange reisedager.

Hvordan bekjempe fiskesmugling?

Ronny Trælvik konkluderer i denne kommentaren at kontroller og regler bør innskjerpes. (Illustrasjonsfoto)

Side 4 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 5 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Kolliderte i Vestfjorden90-fotingen «Nesholmen» fra Tromsø og gassferga «Lande-gode»

kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

Skal teste system for fangstbegrensningFor å unngå sprengte trålposer, skal Fiskeridirektoratet teste ut et nytt fangst-begrensningssystem. – Målrettede forvalt-ningstiltak og god hjelp fra naturens side har bidratt til at vi nå har en rekordstor bes-tand av torsk i Barentshavet. Dette skaper utfordringer så vel for forvaltningen som for næringen, sier Robert Misund i Fiskeridi-rektoratet.

Først ute med sikkerhetsavtaleNorge er det første landet i verden som har underskrevet en FN-avtale om internasjonale sikkerhetskrav til fiskebåter. – Norge er en viktig pådriver for sjøsikkerhet. Nå håper vi andre land følger etter slik at vi kan øke sikkerhetsstandarden inter-nasjonalt, sier statssekretær Trygve Svensson (Ap) til NTB.

Dårlige fangstforholdDe siste dagene har ikke forholdene vært de beste for kvalfangerne. Fangst av vågekval i uke 28 utgjorde 7 eksem-plarer, samtlige ble tatt på Spitsbergen/Bjørnøya, melder Råfisklaget på sine nettsider. Det ble ikke tatt kval langs kys-ten grunnet dårlige fangstforhold. Den totale fangsten pr uke 28 er nå kommet opp i 480 kval.

Mest ferskt råstoffDet ble landet ferskt råstoff for 28 mil-lioner kroner i uke 28. Notsei stod for den største verdien. Råfisklagets omsetning i uke 28 kom på 58,3 mill kroner totalt, av det var 53,8 mill kroner etter leveranser fra norske båter, melder Råfisklaget på sine nettsider. Omsetningen for norske båter var 28,4 mill kroner ferskt råstoff og 25,4 mill kroner fra fryst fisk.

Tørrfisk fra Røst blirfestivalsnacksNordland Musikkfestuke skal i samar-beid med tørrfiskprodusenten Glea på Røst lansere en egen valset tørrfisk til årets festival. - Fisken kan nytes som snacks rett fra pakken eller den kan tilberedes til de deiligste retter, skriver Nordland musikkfestuke i ei presse-melding.

Rask makrellOpptak fra tråler viser at makrellen er så rask at den fint kan svømme ut av trålen igjen når farten reduseres og trålen hives opp. Havforskning-sinstituttet i Bergen gjennomfører i juli et tokt med formål å kartlegge makrellbestanden med trål i norsk og internasjonalt farvann i Nordøst Atlanteren.

- Turistfisket seiler sin egen sjø - Ikke prioritert

- Næringen er uten sty-ring og kontroll. Ingen tar tak og det eneste vi hører er smuglingen av fisk ut av landet, sier en oppgitt Geir Helland.

På Brettesnes øst i Vågan er det fem fastboende vinterstid, men om sommeren bugner det av liv når turistfiskerne kommer. Det er to turistfiskebedrifter på stedet, den ene drives av Geir Helland, den andre drives av et polsk ektepar. Helland som kjenner denne delen av Vest-fjorden rimelig godt, har gjort seg tanker om at presset kanskje kan bli hardt på lokale stammer.

Problemstilling- Vi merker ikke noe per dags dato, men skulle det bli mindre torsk, generelt sett, vil det kunne bli en problemstilling for oss her

dersom stammene reduseres. Fiskeriforvaltningen bryr seg åpenbart ikke. Jeg har etterlyst nye regler hos Fiskeridirektora-tet, men de svarte ikke engang. Jeg fikk bare en melding om at de hadde mottatt brevet mitt, sier Helland.Utredningen «Turistfiske i sjø», ble gjort på oppdrag fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Ifølge Helland har lite av dette blitt fulgt opp.

Konkurransevridning- Ikke bare det at det ikke er noen offentlige organer som fører til-syn med bedriftene, men det er en konkurransevridning mellom de utlendinger som driver i bran-sjen og vi som må forholde oss til norske regler, sier Helland.Som et eksempel sier han at bus-seieren som har fraktet turister til ham de 15 milene fra Evenes nå har sagt opp avtalen og det er ingen som kan ta disse oppdra-gene.- Det betyr at jeg må kjøpe en selv og det vil koste meg kanskje

Verken Mattilsynet eller Fiskeridirektoratet ser det som en prioritert oppgave å kontrollere turistfiske-bedrifter.

- Vi prioriterer helt klart kontroller på større fiskebruk, sier distrikts-sjef Trond Kroken i Mattilsynet i Lofoten. De har en kontrollfunk-sjon i forhold til disse bedriftene, men Kroken mener at fokuset til

Mattilsynet må være der det er produksjon av mat.- På turistfiskebedriftene er fisken i første rekke beregnet på eget konsum og det er heller ingen stor omsetning der, sier han.

Fra annet hold i Mattilsynet får Kyst og Fjord opplyst at det nes-ten må komme en direkte bekym-ringsmelding for at de skal rykke ut på kontroll på turistfiskebedrif-ter. Blant annet kan spørsmål om behandling av restavfall fra fisket være en del av ansvarsområdet til Mattilsynet.

Heller ikke Fiskeridirektoratet har turistfiskebedriftene som noen prioritert oppgave.- Det stemmer, sier regiondirek-tør Janne Andersen i Nordland til Kyst og Fjord.- Hvis det er flere bedrifter på samme sted, kan det utløse et press på lokale fiskestammer?

- Det har vært oppslag i pressen angående denne problemstillin-gen, men det er en fri rett til å eta-blere egen bedrift hvor som helst, så dette har vi begrensede mulig-heter til å regulere, sier hun.

Når det gjelder turistfis-ket, omtales dette i den framlagte sjømatmeldin-gen. Det er likevel såpå-ass lite at vi trykker hele det vesle kapittelet.

Flere aktører i turistfisket har sav-net regler for hvordan dette skal foregå, hvem som skal kontrol-lere anleggene for å skille ut de useriøse fra de seriøse. Nedenfor kan dere selv lese hva regjeringen og Fiskeridepartementet mener i sjømatmeldingen som de har job-bet med i store deler av denne stortingsperioden. Temaene tu-ristfiske og kystkultur er slått sammen. Her er teksten:«I 2008 utarbeidet Fiskeri- og kystdepartementet en egen stra-tegi for utvikling av kystbasert reiseliv. En rekke tiltak ble iverk-satt, blant annet tilrettelegging for at turister kan fiske på en yrkesfis-kers kvote.

Turistfisket langs kysten har økt betydelig de senere årene, og det har vært solid vekst i tilknyt-tet reiselivsvirksomhet. Slik ny næringsvirksomhet har positive ringvirkninger i en rekke kyst-samfunn, både i form av direkte verdiskaping og etablering av arbeidsplasser. Samtidig er det viktig å sørge for at virksomhe-ten utvikles på en bærekraftig og langsiktig måte.En rapport med forslag til forvalt-ningstiltak overfor næringsvirk-somhet basert på turistfiske i sjø ble forelagt Fiskeri- og kystde-partementet i juni 2011. I denne rapporten foreslås det blant annet registreringsordninger for bedrif-ter og båter, samt ordninger for rapportering av fangst.Rapporten har vært på en generell høring. Det store flertall av hø-ringsinnspillene støtter forslagetom å innføre registreringsord-ning for turistfiskebedrifter med tilhørende utleiebåter, men det er noe uenighet om forslagene knyt-tet til å innføre rapportering av fangst og innføring av en variabel

utførselskvote. For å kunne gjen-nomføre de sentrale forslagene i rapporten er det nødvendig med noen mindre lovendringer. Fis-keri- og kystdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stor-tinget med et forslag til endring av hjemmelsgrunnlaget i havres-sursloven.For å bidra til å styrke kunnska-pen om havbruk både blant fast-boende og turister finnes det en ordning med mulighet for å drive visningsanlegg for lakse- og ør-retoppdrett. Visningsanleggene gir publikum anledning til å se fiskeoppdrett i praksis samt lære om fiskeoppdrett og havbruksnæ-ringen.Slik kan forståelsen for hva hav-bruk er, og hvilken betydning næ-ringen har for lokalsamfunn.Kultur og kulturminner gir en unik dokumentasjon av landets historie. Mest synlig er fyrstasjo-nene langs kysten, men staker, båer og lykter, fiskerihavner, los-sestasjoner og spesielle farleder er også del av vår kulturhistorie som kan vises frem og tas i bruk.»

Etter at turistfiskese-songen startet og be-slagene av fisk startet, sendte Fiskerideparte-mentet en forespørsel til Fiskeridirektoratet om hvilke kontrolltiltak som er satt i verk.

Det listes opp en rekke spørsmål fra departementet som Fiskeridi-rektoratets saksbehandler, seni-orrådgiver Eva-Kristin Varheim svarer på. Brevet er også signert konstituert seksjonssjef Åse Ing-vill Berge i Fiskeridirektoratets kontrollseksjon som er en del av ressursavdelingen.Brevet som ble sendt fra depar-tementet 27.5, ble besvart dagen etter. Vi gjengir her spørsmålene slik de blir stilt og besvart (spørs-målene er uthevet av Kyst og Fjord for å skille dem fra svarene):- Har Fiskeridirektoratet (evt be-regner) en kontrollinnsats rettet mot ulovlig turistfiske?- Det både har vært en kontrollinn-sats, og videre beregnet en fremti-dig kontrollinnsats knyttet til dette for årets turistfiske.- Fiskeridirektoratet mottar jevnlig tips, og agerer på disse dersom det er ledige ressurser. Tips blir under-søkt og videreformidlet til samar-beidende etater dersom disse er nærmere til å avdekke regelbrudd, eksempelvis tolletaten ved gren-seoverganger. Dette har medført beslag ved grensekontroll.- Hva er evt kontrollfokuset? Ulovlig utførsel? Levende agn? Ulovlig redskapsbruk? Flere i kombinasjon?- Kontrollfokuset er rettet mot ulovlig kvantum ved utførsel av fisk ved grenseoverganger.- Kontrollfokuset har også vært å danne et bilde av omfanget, og hva som lagres i frysere på turist-fiskeanlegg. Dette har mer dannet grunnlag for risikovurderinger, slik at dette neppe kan kalles noen oversikt.- Oppmerksomheten rettes også mot om det benyttes lovlige red-skap under fisket og at turistene respekterer forbudssonene rundt oppdrettsanlegg.- Hva har Fiskeridirektoratet gjort for å forebygge regelovertredel-ser? Infokampanjer eller lignende?- Fiskeridirektoratet har gjennom flere år delt ut informasjonsmate-

riell på ulike språk til turistanlegg/reiselivsnæring for å veilede og opplyse om regelverket.- Samarbeidspartnere?- Flere av kontrollene, særlig de som gjennomføres ved grenseo-verganger skjer i samarbeid med andre etater som politi, toll og statens vegvesen. Det bemerkes at det da er et bredere kontrollfokus en bare med tanke på ulovlig ut-førsel av fisk.- En av regionene har hatt sam-arbeidskontroll med Mattilsynet, skatteetaten og tolletaten.- Kontrollutfordringer?- Fisk oppbevart i frysere på turist-anlegg kan som regel ikke identifi-seres slik at en nøyaktig vet hvilke kvantum som den enkelte turist disponerer over, eller om noe av dette er eid av andre.- Vi hører rykter om at bruk av le-vende agn foregår. Så langt ikke avdekket saker på dette.- Regionene melder om at en rap-porterings- og registreringsplikt for turistanlegg vil bedre mulighe-tene for oversikt og kontroll.- Utfordrende å få oversikt over alle aktører som er involvert i dette.- De regionene som har tilgang til båt, benytter seg av denne.- Tanker om ressursbruk rettet mot denne type overtredelser sammen-holdt med nasjonal/regional risi-kovurdering.- Ressursbruk kan kun begrun-nes når det ellers er lav aktivitet i øvrige fiskeri etter føringene i den nasjonale risikovurderingen. Turistfiske og ressursuttaket til-knyttet dette er helt marginalt, sett i forhold til øvrig ressursut-tak i de andre fiskeriene. Likevel begrunner vi en kontrollinnsats av hensyn til kysttorsken som anses som truet. Dette er også bakgrun-nen for de påleggene vi ønsker at turistnæringen må tåle som en del av sin virksomhet. Det vises i denne sammenheng til forslag ut-arbeidet av en egen arbeidsgruppe, og som antas kjent i Fiskeri- og Kystdepartementet. Vi vil dermed kunne gjennomføre mer kostnads-effektive kontroller. Turistnærin-gen med tilbud og tilrettelegging for turistfiske i rent hav og vakker natur er verdiskapning som faller innenfor fiskerilovgivingens for-mål. Vi ønsker åsikre at også dette skjer innenfor bærekraftige rammer.- Annet?- Lokalmiljø provoseres. Under-graver respekten for det generelle fiskeriregelverket?

Den polske innehaveren av den andre turistfiske-bedriften på Brettesnes forteller til Kyst og Fjord at de følger norske skik-ker. – Det er ikke noe problem og vi vil leve som nordmenn og respekterer skikkene her.

- Hvilket forhold har du til folk på Brettesnes?- Jeg har forskjellig oppfatninger av det, noen blant befolkningen er positive til mine gjester, andre er det ikke. Brettesnes er en unik plass og ikke mange lever her hele året.På spørsmål hvor mange turister han har svarer han at det stadig kommer flere fordi selskapet aver-terer over hele Europa.Gjestene kommer fra hele kontinen-tet, skriver han på engelsk i en epost.

Han forteller at langtfra alle gjes-tene kommer fra hans hjemland. - De kommer fra hele Europa og en del nordmenn har også gjestet hans etablissement. De har kommet fra Sør-Norge.

På spørsmål om de ønsker å utvide virksomheten i Lofot-regionen svarer han følgende:- Ja, selvfølgelig. Jeg er interessert i å utvide, all den stund vi har flere og flere gjester som liker Lofoten, sjøen og naturen, sier polakken.

Geir Helland har kontaktet Fiskeridirektoratet og etterlyst nye regler. Det eneste svaret han fikk, var at de hadde mottatt hans henvendelse.

Geir Helland reagerer på lovløsheten i turistfisket. – Det er i praksis ingen offentlig kontroll med det som foregår.

-Den dyreste torsken- Når turistene drar herfra og tar med seg fisk hjemover, så er det den aller dyreste fisken som eksporteres herfra, mener Geir Helland. - I alle fall når man ser hvor mye turistene har lagt igjen av penger for en stor del i utkant-Norge.

«Turistfiske og kystkultur»

«Foreløpig oppsummering av kontrollinnsatsen»

- Følger norske skikker

600.000 kroner. Samtidig ser jeg at andre i næringen kommer hit med sine utenlandskregistrerte biler som de har kjøpt til en helt annen pris. Hvis ikke dette er konkurransevridning så vet ikke jeg, legger han til.

Utenfor allfarvei- Vi ligger på en plass noe utenfor allfarvei og det er antakelig ikke så farlig hvis noe kritikkverdig skjer her. Det er i alle fall ingen som har noe tilsyn, sier han.Et kort stykke unna driver det polske paret sin bedrift. Helland er ikke glad for alt det som han og andre ser av aktiviteter hos naboen.- Det virker som om de driver etter sitt eget regelverk. Når deres turister bringer fisk på land, sløyes den og avfallet har blitt kastet mange ganger i fjæra. Ikke ser det fint ut, det blir en an-samling av fugl. Det er så unød-vendig å gjøre det på den måten, mener han.- Våre turister får beskjed om å dumpe bein og slog ute på sjøen, sier Helland og sier at noen foto av dette allerede har blitt publi-sert i Våganavisa.

- Det blir feil- Jeg vil understreke at dette ikke har noe med konkurranse. Jeg har stort sett tsjekkere og tyskere på

mitt anlegg, mens de har polske gjester, understreker han.- Vi som driver seriøst, synes dette blir feil. Nå har kommunen gitt dem pålegg som de har et-terfulgt på sin måte. De grov ned en septikktank på eiendommen i februar for hand og et firma i Oslo godkjente jobben. Jeg kan ikke tro at det ble gjort riktig og kontrollert for det er en forfer-delig stank i området. Få meter fra denne septiken står de polske fisketuristene nå og skjærer filet. Jeg fatter ikke at slikt kan være lov, sier Helland og lurer på om det skal komme skikkelige spil-leregler innen næringen.- Vi har sett at de har fraktet tu-

rister på tilhengere, når gruppene har vært for store til å få alle med seg i bil, sier han.

Flere frustrerte- Jeg kan ramse opp mer. Poen-get er at det er en annen menta-litet enn det vil er vant til. Etter en kommunal inspeksjon ble de også pålagt å ordne en del ting i tillegg til at de ble bøtelagt- Ting gjøres ikke etter norsk standard. Om vi sier noe, så er det som å snakke til unger.

- Jeg regner med at det er mange andre som også er frustrerte over at det som skjer i denne næringen sier han til Kyst og Fjord.

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Side 6 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 7 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Råfiskloven slik den er i dag, bør den etter din mening en-dres? I så fall hvordan?Nei.

Hvilket syn har ditt parti på strukturering i fiskeriene? Bør også flåten under 11 meter struktureres?Rødt har jobbet mot strukture-ring i fiskeriene i det store og hele. Vi vil reversere hele ord-ninga med omsettelige kvoter og avvikle den private eien-domsretten til fisken i havet. De minste båtene bør ha fritt fiske.

Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilke samar-beidspartnere ser du for deg blant de etablerte partiene?For Rødt er det viktigste hvil-ken politikk som blir ført, ikke hvem det er som fører den. Men vi kommer til å jobbe for en politikk og en regjering som ligger nærmest mulig oss og med minst mulig markeds-tvang.Rødt vil samarbeide med dem vi er enige med i saker. I de fleste saker vil det nok bli ett eller flere av de rødgrønne par-tiene, men for eksempel i saker som omhandler miljø og asyl- og flyktningpolitikken vil også Venstre og KrF være viktige samarbeidspartnere. I spørsmål om bompenger kan vi til og med stemme sammen med Frp.

Hvilke satsninger ser du for deg innen samferdselspolitik-ken?

Vi vil ha en kraftig oppgra-dering med flere møtespor og elektrifisering av Nordlandsba-nen, dobbeltspor på Ofotbanen samt utrede bygging av Nord-Norgebanen med sikte på byg-ging i neste NTP-periode.Vi må også opprettholde et sta-bilt og desentralisert flyplass-tilbud. Småflyplassene står for en svært viktig del av infra-strukturen i distriktene. Derfor er det viktig for Rødt å jobbe for en flyplasstruktur som er til det beste for folk og næringsliv her.Det trengs også en utbedring av stamveiene. Rødt mener at nødvendig infrastruktur skal betales over skatteseddelen, uten bruk av bompenger. Ras-sikring og midtdelere på utsatte veistrekninger skal være en ho-vedprioritet. Flere gassdrevne ferger og busser bør erstatte de mange gamle kjøretøyene som i dag brukes, og økt satsing på kollektivtrafikk med lavere priser vil være positivt for lo-kalsamfunn, miljøet og enkelt-mennesker.Generelt er det viktig å få flyt-tet mye mer av langtransporten av gods over fra vei til båt og tog.

Hva mener du om seismikk-undersøkelser i kystnære far-vann?Rødt er mot seismikkskyting, dette på grunn av skremme-effekten det har på fisk og på grunn av de uante skadevirk-ninger det vil ha i årene som kommer. Seismikkskyting i kystnære farvann er miljøkri-minalitet.

Hvordan stiller du deg til ol-

jeboring utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja?Rødt er mot oljeboring i disse områdene. Dette er de viktigste gyteområdene for torskestammen og mange marine arter, og grunn-laget for bosetting og næring. Vi vil la olja i nord ligge og la fram-tidige generasjoner avgjøre hvor-dan den eventuelt skal utnyttes.

Hvordan mener du arealkon-flikter mellom oljenæringen og fiskeriene bør bli løst?Fiskerinæringen skal ha for-trinnsrett uansett.

Bør fiskeriene sikres gjennom en miljøavgift fra oljesektoren i tilfelle utslipp?Ja, men det kan kun fungere som ren avlat. Det må mye mer om-

fattende forebyggende tiltak til i de områdene der det er utvinning i dag.

Er rekruttering til fiskeriene en sak du vil ta opp på Stortinget?Ja. Vi har allerede jobbet med dette opp mot fylkestinget i Nordland, og det vil være helt naturlig å gjøre det samme på Stortinget. Vi trenger mat, også i framtida, og vi er helt avhengig av at fiskeriene og jordbruket styrker sin stilling i Norge kraf-tig.

Har du ideer om hva som kan gi flere fiskere?Først og fremst må det bli billi-gere og enklere for unge folk å bli fiskere. Dette kan blant annet gjøres ved å inndra trålerkon-

sesjoner og fordele dem ut til kystflåten. Da vil ikke kvoter omsettes til de vanvittige prisene det gjøres i dag, og unge uten stor egenkapital kan komme seg inn i bransjen uten å måtte sette seg i enorm gjeld.Ved å overføre konsesjoner fra trålerflåten til kystfiskeflåten vil vi sikre arbeid og bosetting langs hele kysten, og en lettere inngang til fiskeryrket.Vi vil også knytte alle kvotene til leveringsplikt til mottak lokalt for å sikre arbeidsplasser også på land, og levelige arbeidstider for fiskerne.

Bør oppdrettsnæringen betale arealavgift til vertskommu-nene?Ja

Er det noen statlige virksomhe-ter som med hell kan flyttes fra Oslo nordover, i så fall hvilke?Rødt Nordland mener at Fiskeri-direktoratet bør flyttes til Nord-Norge. En del av Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet og hoveddelen av havforsknin-gen bør også kunne flyttes.

Mener du Norge bør stå uten-for eller bli medlem av EU?Rødt er mot norsk medlemskap i EU

Hvilke fordeler/ulemper er det med EØS-avtalen?Den viktigste grunnen til at vi mener EØS-avtalen ikke er po-sitiv for Norge, er at den tvinger oss til å innføre alle lover som gjelder EUs indre marked. Dette har undergravd norsk selvbe-stemmelse over tid. På sikt vil dette gi oss mer utstrakt sosial dumping og undergraving ar-beidsfolk sine rettigheter.

Rødt vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Dette kan både gjøres etter modell fra Sveits eller til en avtale etter modell av den avtalen vi hadde før innføringen av EØS.EØS-tilhengernes skremsels-propaganda om at vi ikke lenger kommer til å få solgt verken fisk eller olje til Europa uten EØS, tar ikke inn over seg hvor viktig råvareleverandør Norge faktisk er for resten av kontinentet. EU har en klar egeninteresse av å handle med Norge.

Bør skattenivået i Norge sen-kes eller heves?Rødt vil ikke øke nivået på skat-ter og avgifter som betales av oss med vanlig inntekt, men vi vil skjerpe beskatninga på høye inntekter og formuer. Vi vil gjøre dette ved å øke bunn-fradraget (og frikortgrensa) til to ganger grunnbeløpet i folke-trygda, og samtidig skjerpe pro-

gresjonen i skattene og innføre en makslønn ved å beskatte alle kroner (alt) over 1,5 millioner 100 prosent.Det vil også være sentralt å få fjernet en del smutthull og ord-ninger i skattelovgivningen som gjør at de rikeste i Norge i prak-sis betaler det de har lyst til i skatt. For eksempel bør det inn-føres utbytteskatt på børsutbytte.

Hvilket forhold har du til inn-vandring?Rødt Nordland støtter fyl-keskommunens vedtak om at Nordland trenger 10 000 flere innvandrere i årene som kom-mer. Vi trenger disse mennes-kene som arbeidskraft i både det offentlige og det private, og de trenger og ønsker en plass og bo. Vi vil arbeide for en mer human asyl – og flyktningpolitikk, og gi amnesti til alle asylbarn.

Kan denne sees på som en

Ingeborg Steinholt mener at seismikkskyting i kystnære farvann er miljøkriminalitet.(Foto: Dag Erlandsen)

Finnmark 1 Synnøve Thomassen 1952 Alta 2 Veronicha Angell Bergli 1984 Vadsø 3 Kjersti Ann Madsen 1965 Måsøy 4 Marie Sneve Martinussen 1985 Oslo 5 Grete Tørres 1952 Tana 6 Vigdis Korsnes 1949 Alta 7 Jon Georg Gaska 1946 Sør-Varange 8 Roald Andreas Johansen 1948 Vadsø 9 Alvin Roald Vaseli 1951 Hammerfest

Troms 1 Jens-Ingvald Olsen 1952 Tromsø 2 Ingrid Klein Hedlund 1973 Harstad 3 Marius Bjørnson Graff 1995 Tromsø 4 Ingvild Mjøen Sausjord 1995 Tromsø 5 Kirsten Evjen 1950 Harstad 6 Piera Jovnna Somby 1956 Storfjord 7 Maria Sriharan 1961 Tromsø 8 Olav Inge Flaate 1945 Sørreisa 9 Tove Olsen 1957 Målselv 10 Kjell Erland Pedersen 1947 Skånland 11 Torill Nustad 1953 Tromsø 12 Ragna Schwenke 1941 Tromsø

Nordland 1 Ingeborg Steinholt 1986 Alstahaug 2 Svein Olsen 1946 Bodø 3 Christoffer Ellingsen 1951 Sortland 4 Linn Stemland 1971 Bodø 5 Kjersti Olsen 1969 Steigen 6 Gunnvald Lindset 1950 Vefsn 7 Dagny Pettersen 1947 Narvik 8 Didrik Sten Ingebrigtsen 1994 Bodø 9 Ala Abusalah 1987 Vågan 10 Atle Hiller 1950 Rana 11 Marita Stortjønnli Solvang 1994 Vefsn 12 Per-Gunnar Skotåm 1953 Fauske 13 Synne Høyforsslett Bjørbæk 1984 Bodø 14 Gunnar Arne Aarstein 1952 Vågan 15 Per Morten Qvam 1972 Narvik

Nord-Trøndelag 1 Tor Erik Berg 1984 Verdal 2 Hanne Lise Fahsing 1974 Namsos 3 Olav Endre Liseter 1985 Namdalseid 4 Johanna Sagmo 1994 Grong

5 Helge Rønsåsbjørg 1989 Trondheim 6 Kristin Rannem 1986 Oslo 7 Andreas Lines 1989 Trondheim 8 Hilde Løvås 1956 Levanger 9 Joar Borge Svarthe 1955 Nærøy 10 Peder Ressem Østring 1994 Steinkjer 11 Finn Rossing 1953 Steinkjer

Sør-Trøndelag 1 Ronny Kjelsberg 1977 Trondheim 2 Julie Nesset 1990 Trondheim 3 Jo Skårderud 1985 Trondheim 4 Nora Warholm Essahli 1995 Trondheim 5 John-Peder Denstad 1955 Trondheim 6 Irene Tamnes 1951 Røros 7 Mona Bjørn 1981 Trondheim 8 Mads Løkeland 1946 Orkdal 9 Lise Lotte Strand 1988 Trondheim 10 Øyvind Sletvold 1961 Melhus 11 Kristin Bjørlykke 1964 Trondheim 12 Therese Fjellheim 1971 Skaun 13 Jann Krangnes 1951 Hitra 14 Torill Skjærseth 1951 Trondheim 15 Terje Fagereng 1951 Midtre Gauldal 16 Peder Martin Lysestøl 1942 Trondheim

Møre og Romsdal 1 Kjell Bjarne Dahl 1956 Kristiansund 2 Gudrun Kløve Juuhl 1979 Volda 3 Christian Tretnes Eikeland 1994 Malmefjorden 4 Bente Volder 1950 Ålesund 5 Lars Hallvard Dahle 1949 Molde 6 Ildrid Gjertrud Melbye 1953 Kristiansund 7 Jon Storløkken Bolme 1942 Rindal 8 Randi Winther Moe 1953 Hareid 9 Stein Kristiansen 1953 Kristiansund 10 Anne Margrete Vike 1957 Frei 11 Gunnar Rutle 1947 Ålesund 12 Helene Kvan Dahle 1979 Molde 13 Tarjei Johannessen Vågstøl 1977 Volda 14 Odd Stensholt 1954 Molde 15 Geir Atle Gussiås 1973 Vestnes

Valglister for stortingsvalget Rødts kandidater til stortingsvalget(med fødselsår og bostedskommune)

Ingeborg Steinholt (født 1986)Stilling: StudentBosted: Tromsø (hjemstedskommune: Alstahaug) Førstekandidat for Rødt, Nordland

VALG 2013“Det spiller ingen rolle hvem man stemmer på – politikken blir den samme uansett”Dette er kjente toner fra folk rundt om i landet i disse valgkamp-tider.

Derfor trengs det et parti på Stortinget som bryter den konsensusen som har rådet på Stortinget i lengre tid. Det trengs et parti som tar opp de sakene som i dag effektivt blir tiet i hjel av sentrale politikere, men som påvirker menneskers liv i aller høyeste grad. Det partiet som trengs er Rødt. Vi kommer til kjempe for distriktenes livsvilkår, for gode pensjonsordninger, for en næringspolitikk som baserer seg på mer enn olje og vi kommer til å kjempe for ar Norge skal være et solidarisk og rettferdig samfunn å bo i. I dagens økonomiske system er det målet om størst mulig profitt som er det viktigste av alt. Hva samfunnet skal skape og hva men-nesker skal gjøre, styres av hva som gir mest overskudd.Dette jaget etter at alt skal lønne seg går på bekostning av men-nesker og ut over grensene av hva naturen kan tåle. Vi ser at dette systemet fører til større forskjeller og økende klimaendringer lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Vi ser dette i Norge ved at vi siden den rødgrønne regjeringa kom til makta har fått 103 nye milliardærer og 15.000 flere fattige barn. Vi ser det ved at stadig nye områder åpnes for olje- og gassleting, som for eksempel de sårbare områdene i Barentshavet. Og vi ser det ved at lønnsomme bedrifter legges ned fordi de ikke er nok lønnsomme, uten at noen griper inn.

I motsetning til andre partier, vil Rødt ha et samfunn der folk og natur står i sentrum – ikke profitt og marked. Og viktigst av alt: Vi sier ikke en ting før valget og gjør noe annet etterpå. Godt valg!

styrking av bosettingen i distriktene?Ja.

Er det viktig å beholde et spredt bosettingsmønster?Ja, det er svært viktig både når det gjelder forvaltning av naturressursene, å ta i bruk de mulighetene dette landet gir og å redusere presset på byene Det er også en styrke for de-mokratiet at det bor folk over hele landet. Det er en myte at det er dyrt å opprettholde et spredt bosettingsmønster. Tvert imot er i distriktene det meste av verdiskapinga skjer, og byene som er avhengige av mye av produksjonen i distrik-tene.

Hvilke distriktspolitiske vir-kemidler har fungert best?Transportstøtten til nærings-livet i nord har fungert godt, og det samme har differensiert arbeidsgiveravgift.

Hvis du kommer på Stortin-get, hva er den første saken du vil gripe tak i?En av de store kampene som kommer til å stå på stortinget i neste valgperiode kommer til å være kampen om hvor-

dan sykehusene skal orga-niseres. Alle partier bortsett fra Ap ønsker en endring av foretaksmodellen som de siste 12 årene har ført til en stadig sterkere byråkratisering og markedstvang av de offent-lige sykehusene. Når undersø-kelser viser at helsepersonell bruker over halvparten av tida si på papirarbeid, er det noe galt. Selv om de aller fleste parti-ene har ytret ønske om å endre på denne modellen må man ikke lures til å tro at det er det samme hvilke partier som får bestemme hvordan sykehu-sene skal organiseres i fram-tida. Kampen kommer til å stå mellom oss som ønsker en sterk offentlig modell med en grunntanke om tillit til fagfolk og solidaritet, og høyresida som ønsker et stadig større inntog av private aktører i hel-sevesenet. Særlig vi som bor i distriktene og i nord bør være bekymret for hvordan ressur-sene kommer til å bli fordelt hvis det er de siste som vinner. Dette kommer til å være den første saken jeg engasjerer meg i på Løvebakken – og den jeg vil jeg aldri slippe taket på heller.

StortingsvalgetDette er Kyst og Fjords utspørring av politikere som stiller til stortingsvalget. Til sammen vil ni politikere bli spurt om aktuelle tema for oss som bor langs kysten. Vi startet med Kystpartiets leder Bengt S. Johansen, deretter Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik, så Sen-terpartiets tur, Irene Lange Nordahl fra Troms og sist uke var det Venstres førstekandidat Arne Ivar Mikalsen i Nordland som svarte. I denne utgaven finner du Ingeborg Steinholt fra partiet Rødt. Hun sitter i Nordland fylkesting.

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Side 8 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 9 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Tittel

Godt hysefiske Store tanker i Gamvik

Slik ser Stein Arild Olaus-sen for seg området øst for Mehamn når oljen inntar Øst-Finnmark en gang i framtiden.

Olaussen som er daglig leder i Nordkyn Utvikling og som fun-gerer som næringssjef for Gam-

vik kommune, har fått utarbeidet en meget visjonær havneplan for de kommende årene.

Stort områdeRett øst for Mehamn ligger det store områder som kan benyttes i en eller annen offshore-form. I prosjektet som har fått nav-net Nordkyn Storhavn ser man for seg et baseområde på land på østsiden av Vedvikneset og i Lille Vedvika som fylles ut i

sjøen. For å flate ut området tas det masser ut av fjellet som vi-dere kan brukes til molobygging for å knytte sammen Vevikskjæ-ret og Lille Kamøya. Det vil gi en stor havn som både er dyp og romslig, samtidig som man vil kunne få industriområder på land på minst 13.000 mål.

Dette vil også gi rom til et kaian-legg som strekker seg nesten en kilometer langs området.

Viktig tankegodsI prosjektplanen viser Stein Arild Olaussen til at man vil kunne ha muligheter til store utvidelser innover langs fjorden dersom det skulle være behov.For politikerne er dette selvsagt en våt drøm om hvordan det kan bli en gang i framtiden.Ordfører Inga Manndal i Gam-vik kommune, mener det er vik-tig å tenke framover selv om det først og fremst er fiskeriene som

skal bære kommunen.- Men vi vet at Finnmark vil oppleve økende virksomhet innenfor olje- og gass de kom-mende årene. Da er det viktig at kommunene har tenkt gjennom de mulighetene dette kan bringe, sier hun.Hun er derfor godt fornøyd med prosjektet Olaussen har jobbet med, og som kommunen nå kan legge fram for aktørene på norsk sokkel i Barentshavet.

Slik ser Stein Arild Olaussen (innfelt) for seg området øst for Mehamn en gang i ikke alt for fjern framtid.

22. juli - 27. juli 2013

Nordkynfestivalen er en kystkultur

festival med fokus på lokale matretter,

lokale kunstutøvere, regionale og lokale

musikkutøvere bruk av nærmiljøet

– sjø og land lokale revyartister,

internasjonalt miljø i lokalsamfunnet.

Kurt Nilsen Asle Beck med band Vagabond Topcoat Hoppeslott Sommershow 2013

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Fra Vestfjorden og nord-over langs kysten av Troms er det stor makrell.

Det melder Havforskningsinstut-tet på sine nettsider fra det pågå-ende makrelltoktet.Sentralt i Norskehavet er ma-krellen mindre i gjennomsnitt med betydelige innslag av 2- og 3-åringer, mens den største ma-krellen står langt mot vest. Dette er blant observasjonene vi har sett etter drøyt to uker av det kombinerte makrell- og økosys-temtoktet i Norskehavet. Etter toktstart i Bergen 4.juli har vi med de innleide fiskebåtene «Eros» og «Libas» tatt for oss Nordsjøen og fortsatt nordover i Norskehavet. Målet for dette internasjonale kartleggingsarbeidet er å dekke alt fra sentrale deler av Nordsjøen i sør nesten til Bjørnøya i nord, og fra Øst-Finnmark i øst til et godt stykke vest av Island. «Libas» er nå vest av Fugløya på vei østover og videre nordover, mens «Eros» nå befinner seg i Jan Mayen sonen på høyde med selve øya på vei sørvestover.

Mye makrellDet er fortsatt mye makrell nord i Norskehavet. Båtene har tatt trålfangster på 10000 kg, 6500 kg, 2400 kg og 4500 kg makrell nord for 70▫N. Sistnevnte øst av Tromsøflaket. Makrellstimene er små og tallrike, og framstår i små-knuter på sonarene og hyppige streker/punkter på ekkoloddfre-

kvensene i de øverste 30 meterne av vannsøylen. - Vi har registrert liten og ung makrell i betydelige mengder overraskende langt nord/nordvest helt ut i Jan Mayen sonen og sen-tralt i Norskehavet. Dette tyder på en veldig sterk 2010-årsklasse (3-åringer) som nå har kommet inn i den mer fiskbare delen av makrellbestanden. I tillegg finner vi makrell fra 2011-årsklassen (2-åringer) usedvanlig langt nord i Norskehavet, melder toktleder Leif Nøttestad. Norsk vårgytende sild (NVG-sild) finner vi foreløpig i randsonene og ytterkantene av Norskehavet og tilstøtende havområder fra hovedsakelig nord ved Færøy-ene, øst og nordøst av Island og sørlige deler i Jan Mayen sonen. Veldig lite NVG-sild sentralt i Norskehavet.

Hval og smålaks- Vi har nå registrert noe mer sjø-pattedyr om bord på «Libas» og «Eros» i nordlige del av Norske-havet, inkludert knølhval, finn-hval, spermhval og grupper av spekkhoggere. Samtidig mindre observasjoner av sjøfugl generelt sammenlignet med lenger sør, og domineres i antall av havhest.- Vi tråler helt mot overflaten med den nye pelagiske trålen, hvor laksen oppholder seg mye under vandringen og beitingen i de åpne havområdene. Men vi har sett mindre til smålaks og postsmolt (rundt 150 gram) enn forventet i trålprøvene, sier han videre.

Stor makrell lenger nord

Kystnære planktonPlanteplankton har vi sett i veldig tette konsentrasjoner på de akus-tiske målingene med ekkolodd i fjordene og kystområder ut til kontinentalsokkelen. Håvtrek-kene etter plankton viser også en betydelig andel av planteplank-ton i prøvene fra 0 til 200 m i til-

legg til ulike typer dyreplankton, som i motsetning til planteplank-ton er viktig og næringsrik mat for makrellen. I makrellmagene finner vi både dyreplankton og planteplankton som tyder på at makrellen beiter på plankton-organismer mens den svømmer med munnen vid åpen.

Gyter fortsatt Rennende makrell som ennå ikke har gytt er blitt funnet i opptil 10 prosent i prøvene (nord til 70°20 N) inkludert i Jan Mayen-sonen og østover. Noe moden sommer-gytende sild er til stede i trålha-lene langt vest i Norskehavet, dog i små mengder.

Makrellfangster i kilo. Blå linje er «Libas» , rød linje er «Eros». (Illustrasjon: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet)

Fiskekjøper Kjell-Olaf Larsen i Båtsfjord er fornøyd med hysa som bringes på land. – Det er et godt fiske, men ikke altfor stor delta-kelse.

Av ferskt landet råstoff har hysa dominert i Øst-Finnmark de siste ukene. I uke 28 utgjorde hysa 3,9 millioner kroner av totalver-dien på 6,6 millioner for alt fersk råstoff landet øst for Nordkapp. I tonn ble det 540, av dette ble 370 tonn fisket med line og 170 tonn med snurrevad.Det gir en gjennomsnittlig pris på 7,20 kroner. I samme periode ble det landet nøyaktig halvpar-ten så mye torsk til en gjennom-snittlig pris på knappe 7,80.

Par fremmedbåterKjell-Olaf Larsen har hatt bare

et par fremmedbåter der og en av dem leverte siste dagen midt denne uka. Med rundt 30-35 stamper ble det åtte tonn hyse for denne båten. De har fisket uten-for Varangerhalvøya siden i mai, men nå er kvota oppfisket. Ellers er det leveranser fra trofaste fis-kere i Båtsfjord.- Jevnt god fiske, absolutt. Kvali-teten er det ikke noe å si på, leg-ger han til. Mens mange bruk har tatt sommerferie, er det full fart i Båtsfjord. Foruten Båtsfjordbru-ket har også Norway Seafoods’ anlegg i fiskeværet åpent mottak.- Siden mange har stengt er det greit med tanke på avsetningen. Mye av hysa går fersk, en del til produksjon av fiskemat, sier Lar-sen til Kyst og Fjord.

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no

Kjell-Olaf Larsen holder åpent på Båtsfjordbruket og det går mest i hyse for tida.(Foto: Øystein Ingilæ)

Side 10 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 11 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Fiskeværene fylles med folk

Bakeriet og hotellet er møtestedet for fiskere og innbyggere.

OTTO JENSSENS BAKERI AS Værveien 58, 9770 Mehamn Tlf: 78 49 73 48

MEHAMN ARC-TIC HOTELL AS Værveien 40, 9770 Mehamn Tlf: 78 49 67 00

Vi tilbyr: • Kjøp av fisk og krabbe

• Verkstedtilbud til fiskere

NORDKYN SEAFOOD ASHolmenveien 25, 9770 Mehamn

Tlf: 78 49 62 50

 Nordkyn Kraftlag SA Selskapet har 16 ansatte. Administrasjonen ligger i Kjøllefjord.

I uvær og blest er Nordkyn Kraftlag best.Nordkyn Kraftlag SA - Et selskap som driver med oppgaver innen for:• Produksjon • Overføringavelektriskenergi• Bredbånd • Varmepumper

Nordkyn Kraftlag er også medeier i Finnmark Kraft AS og Ishavskraft AS

Nordkyn Kraftlag SA • Strandveien 114 • 9790 KJØLLEFJORDwww.nordkyn-kraftlag.no

Inga Manndal må klype seg i armen for å kjenne om det er virkelig. Siden 2011 har befolkningen i Gamvik økt med godt over 100 personer.

Både Mehamn, Gamvik, Skjå-nes og Nervei vokser.- Vi er inne i en veldig bra stim,

det hersker det ingen tvil om, sier SV-politikeren som overtok som ordfører i 2011. Da hadde befolkningen sunket helt ned i 990. Den siste opptellingen for 2013 viser 1102, og hun kjen-ner i tillegg til flere som ikke er

Inga Manndal tror at kommunens beslutning om at alle frie kommunale midler skulle brukes på havn og fiskeri har hjulpet kommunen over kneika.

I Gamvik produseres det mer fisk enn på ti-talls år, og man opp-lever boligmangel i fiskeværet.

Nervei er et stjerneeksempel på at små bygder ikke trenger å ligge storsamfunnet til last. For Gamvik kommune er Nervei et lønnsomt samfunn som gir mer enn de får.

kommet med i denne oppsum-meringen.Kanskje ikke så rart hun av og til spekulerer i om det hele er en drøm.

Alle piler oppGrunnlaget for utviklingen er det i hovedsak fiskerinæringen som står for.- Vi har i løpet av det siste året fått ti nye fiskefartøy til kom-munen. Samtlige fiskebruk går godt, og i tillegg har vi fått inn en helt ny giv i Gamvik etter at islendingene overtok og startet fiskekjøp her, sier hun.Videre er byggetrinn en av ut-bedringen av havna i Mehamn allerede unnagjort, mens Kyst-verket allerede neste år starter med trinn to som betyr ytterli-gere en ny molo helt ute i inn-seilingen til fiskeværet.

Dette influerer på alle deler av kommunen. Inga Mandal er der-for ikke i tvil om at hun i løpet av ett år fram i tid kan styre skuta ut av Robek-lista - som skjemmer kommunen etter flere år med økonomisk krise.- Vi har fortsatt en vei å gå. Men når næringslivet fungerer som i dag, da får det meget positive ringvirkninger for hele kommu-nen, sier Manndal.

Tar litt av ærenLitt av æren for at fiskerinæ-ringen har skutt fart, vil hun at kommunepolitikerne skal få.- Kommunestyret besluttet at alle frie midler i kommunebud-sjettet skulle gå til havn og fis-keflåte fordi det først og fremst er fiskerinæringen som er vår force. Og når vi ser på hvor mange nye fartøy vi har fått til

kommunen bare i løpet av det siste året, er jeg ikke i tvil om at vårt bidrag også har vært en medvirkende årsak, sier Mann-dal. Det mener hun hele kom-munen tjener på.- Jeg tror at kystflåten er den delen av flåten som er viktigst for små kystsamfunn. De legger igjen mye mer enn til eksempel større fartøy. Derfor er det vik-tig at vi satser tungt på å få til en fornying her, sier Manndal.

ForegangskommuneGamvik kommune har vært en foregangskommune i forhold til rekrutteringsarbeid til fiske-rinæringen, og som Manndal bestemt mener har virket.For fire år siden startet de i kom-munal regi en ungdomsfiskeord-ning, der kommunen sørget for båt. Det har blitt et svært popu-lært tiltak, og har allerede sørget for rekruttering til fiskaryrket. Det vil være med på å styrke kommunen i framtiden.

BoligmangelBefolkningsveksten har på en

annen side sin pris. I dag opp-lever man boligmangel på samt-lige steder i kommunen.- Hadde noen fortalt at det skulle bli slik for bare få år siden, ville de ikke ha blitt trudd. Men fak-tum er at vi i dag trenger mange flere boliger for å videreutvikle oss.Kommunen har brukt den stat-lige startlånordningen for det den er verdt. Det har blant annet resultert i at gamle boliger er blitt restaurert, spesielt av inn-flyttere fra andre nasjoner.

- Vi får bare håpe at denne ord-ningen ikke reduseres som det er på trappene. For skal vi kunne få flere boliger ute i distriktene er vi avhengig av slike tiltak.

FestivaltidAkkurat denne uken tar hun imidlertid fritt fra det meste av daglige ordførerplikter, og skal bruke tiden på Nordkyn-festiva-len. På en annen side betyr det at hun har et stramt program siden hennes nærvær nærmest er på-krevd.

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Skjånes er bygda for det gode liv med arbeid til alle. Skjånes har en solid fiskeflåte og et fiskebruk som har stått seg i både gode og dårlige tider.

Bedriftshelsetjenester med spesiell vekt på rådgivning, kurs ogkonsulenttjenester knyttet til sykefravær, arbeidsmiljø, HMS og trivsel på arbeidsplassen

Firmapost@hmsfinnmark.no

www.hmsfinnmark.no

Side 12 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 13 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

METEK AS - Din maritim elektronikk leverandør

SIMRAD AP-70• Integrert thrusterkontroll • NMEA2000 nettverk• NMEA0183 x 4• Stort 5” Lyssterk og bondet LCD skjerm• IPx4• 6 brukerdefinerte “WORK” moder

Fra NOK 26.900,- eks. mva.

ProAIS A100• IMO godkjent klasse A Ais system

• 1w og 12,5w effekt• 3x NMEA innganger• 1x Serieport RS-232

NOK 17.900,- eks. mva.

ProNav forhandlerTlf. 78 49 68 07 • Åpningstider: Man - Fre 10-16 • Lør 11-13

9771 Skjånes

9770 MehamnPostboks 392

Tlf. 78 49 77 00

Vi støtter Nordkyn Festivalen

Autorisert maskinentrepenør og sentral godkjent

Gamvikveien 2, 9770 MehamnTlf: 784 97 377 • E-post: kamasota@online.no

LEVERANDØR AV GRUS, SAND OG MOLD

Emil Hansen (13) har nesten ikke ord for hvor godt han trives som fis-ker om bord på sjarken Foma. - Tenk, jeg tjente 13.700 kroner på fire sjø-vær!

Da får det ikke hjelpe at det er 12-13 timer lange sjøvær, og med enkelte dager som er så tøffe at ungdommene som utgjør

mannskapet om bord nærmest sovner stående i mellom øktene.- Nei, det gjør ingen ting om det blir lange dager. For det blir det penger av, sier Emil til Kyst og Fjord.

NorgesmesterHan er imidlertid vant til harde tak også på fritiden. Tidligere i år sikret han seg nemlig gull under norgesmesterskapet i bry-ting for juniorer.Men akkurat det er ikke så viktig akkurat nå. For i dag er det først og fremst fiskeriene som teller.

Emil Hansen (13) elsker stortorsken. Tidligere i år ble han norgesmester i bryting. Men akkurat nå er det kun fisk som teller.

Niklas Jonsson og Robert Andreas Eriksen har sloknet etter ei lang økt på dekk. Enkelte sjøvær har vart helt opp i 18 timer.

Ei og annen kveite blir det også. Her er Emil Hansen, Marius Berg og Eskil Hansen med et flott eksemplar.

Som førstereisgutt i ungdoms-ordningen Gamvik kommune orgasniserer, har det blitt full-treff. Helt siden de startet har det vært et kjempegodt fiske på fiskebankene øst for Mehamn.- Det hender at vi nesten er helt borte mot Berlevåg, og vi har fått en masse stortorsk i som-mer, forteller norgesmesteren.

Trives veldigAkkurat nå kan han definitivt tenke seg å bli fisker.- Jeg trives veldig om bord.Han har i tillegg sluppet unna sjøsyken, derfor har han kunne nyte hvert sekund om bord. Men denne uken har hele mannskapet tatt fritt på grunn av Nordkyn-festivalen som arrangeres i Me-hamn fram til 27. juli.

- Men jeg kunne gjerne tenkt meg å ro også denne uka, sier den ivrige fiskeren.

God fortjenesteHan er ikke alene om å ha gode dager som ungdomsfisker.Kultursjef Øyvind Berg i Gam-vik kommune, som hvert som-mer de fire siste årene har hatt sju uker som ungdomsfiskeskip-per, sier at de har vært utrolig heldig med fangstene i år.- Det har jevnt over vært godt fiske med mye torsk. Dermed blir det ikke bare lange dager på ungdommen, men også god for-tjeneste, sier Berg.Enkelte har på fire uker oppnådd en lott på over 20.000. Dermed har årets sommerfiske blitt en lønnsom affære.

TurnusordningI år er det 13 ungdommer som deltar i ungdomsfisket. De går turnus med tre i hvert sjøvær.Øyvind Berg får ikke fullrost ungdommen nok, og sier at det er et kjempegjeng han har med seg.

NabosamarbeidGamvik kommune etablerte sin egen vri på ungdomsfiskeordnin-gen for fire år siden. I stede for at kun de som hadde tilgang til egen båt skulle få ha sommerjobb som fisker, leide kommunen likegodt et ordentlig fiskefartøy. Øyvind Berg sa seg villig til å være skip-per. Dermed fikk ungdommen i kommunen et helt unikt tilbud.Samme ordning ble året etter kopiert av nabokommunen Le-besby som fikk på plass et tilsva-rende system.- Det har gjort at begge kommu-nene har fått til et solid system som har vist seg å fungere veldig godt. Vi samarbeider tett både med forberedelser til sesongstart og følger hverandre tett hele tiden. Det går ikke en dag uten at jeg prater med Martin Ellingsen som er skipper på Mårøysund som drifter ut fra Kjøllefjord, sier Berg.

- Viktig ordningMed at de to nabokommunene kjører samme system, så har det også blitt et ordinært rekrutte-ringsverktøy til fiskerinæringen.- Vi er blitt veldig bevisst på viktigheten med ungdomsfiske-ordningen. Derfor gjøres det en meget seriøs jobb både i Gam-vik- og Lebesby kommune i for-hold til fisket.Berg sier at han og næringssjef Toril Svendsen i Lebesby bru-ker mye tid på prosjektet, slik at ingen ting overlates til tilfeldig-hetene. Blant annet kjøres det et tilnærmet ordinært sikkerhets-kurs hvert år foran sesongstart. Her får deltakerne en reel til-nærming til å takle uventede si-tuasjoner om bord. De har blant annet samarbeid med rednings-selskapet, og ingen får delta uten at de er drillet i både førstehjelp, bruk av sikkerhetsutstyr og tes-ting av redningsflåte.

Samtlige står på og gjør så godt de kan- Derfor er det ekstra artig at det skulle slå til med et så godt fiske som vi har opplevd i år.I tidligere sommersesonger har det vært blandet resultat. I år har fisket vært stabilt godt.

RekrutteringUngdomsfiskeordningen har en todelt funksjon i Gamvik kom-mune. Først og fremst er det et forsøk på å rekruttere ungdom til fiskaryrket. Samtidig får ungdom en sommerjobb som de kan tjene godt på når fisket slår til.- Vi følger samme regler som er i det vanlige fiskarlivet. Lotten av-gjøres ut fra det enkelte sjøvær. Dermed får deltakerne en helt reell tilnærming til fiskeriene.Det mener Berg er veldig viktig, slik at de kan ta en reell stilling til om dette er noe for dem. Og så langt har ordningen båret frukter.- En har kjøpt seg egen båt etter å ha debutert som fisker gjennom denne ordningen, mens tre andre har rodd som mannskap på andre båter. Derfor har det helt klart en virkning i forhold til rekrutte-ring, sier Berg.

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Eventyrsommer om bord i Foma

Side 14 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 15 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Gamvik kommune ser også framover. Vi vil posisjonere oss for en framtidig olje-virksomhet i Barentshavet. - Øst for Mehamn ligger ligger det område som egner seg godt en framtidig forsyningbase.

STORHAVN MED SVÆRT STRATEGISK PLASSERINGNordkyn er Europas nordligste punkt på fastlandet, og Mehamn ligger like ved. Ei storhavn for offshore-virk-somhet ved Mehamn blir framskutt og strategisk plassert i forhold til framtidig aktivitet i Barentshavet. På land i Norge er det neppe mulig

å plassere baser som ligger nærmere de aktuelle virksomhetsområdene utenfor kysten. Skipsleia utenfor kysten ligger meget nær.

• Gamvik har de siste årene satset aktivt for å legge til rette for nye fiskebåter, bedre havneforholdene og sørge for nyrekruttering til fiskeryrket.

• Dette er tilrettelagt i form av tilskudd til nye båter og kvoter.

• I 2014 starter arbeidet med Ytre molo, itillegg til at det skal etableres nye flytebrygger.

• I den nasjonale transportplanen fram til 2018 er det satt av 17 millioner til ny molo på stedet Gamvik. Dette vil sikre at Gamvik vil være et attraktivt og aktivt fiskevær også framtida.

Velkommen til Gamvik kommune i vekst

Nordkyn Storhavn

GAMVIK HAR LEVENDE FISKEVÆR I MEHAMN, GAMVIK, SKJÅNES OG NERVEI.

Finsk sisu for norsk sushi

mehamn@norlines.noTlf 784 77 800Postboks 343

9770 MehamnSkipsekspedisjon Salg av Billetter Hurtigruten Fryselager

Ferskfisk • Tørrfisk • Kongekrabbe • Villaks

Tlf: 78 49 68 01 - www.skjaanesbruket.no

Finske sushi-elskere tryk-ker fisk fra Mehamn til sitt bryst. Oddvar Jenssen ser derfor ikke bort fra at sushi-produksjon kan bli en viktig del av Nordkyn Seafoods framtid.

I løpet av den nærmeste tiden skal bedriften ta stilling til om de skal gjøre det som fram til i dag har vært et prøveprosjekt, om til et hovedprosjekt. - Med tilbakemeldingene vi har fått, tror jeg dette kan bli et viktig produkt for Nordkyn Seafoods i årene som kommer.Finlenderne elsker allerede pro-duktet, mens tilbakemeldingene fra det norske sushi-markedet er gode.

Stort markedBedriften har bare så vidt pirket litt i salaten, mens de har testet ut torsk og blåkveite på sushi-markedet. Jenssen har ingen klar oversikt over hvor stort markedet er, men tror sushi-topping av tra-disjonell fisk fra Norskekysten kan ha et stort potensial siden Sushi har blitt et av de mest trendige sjømatprodukter blant moderne mennesker.De har allerede sendt flere le-veranser til en Helsinki-basert sushi-kjede som melder som stor entusiasme fra sine kunder.- For oss gjelder det å få ned produksjonskostnadene. Kla-rer vi det, vil sushi-toppingene kunne gi oss et viktig bidrag i framtiden.

ArbeidskrevendeTil gjengjeld er det svært en ar-beidskrevende oppgave å skulle produsere en palle sushi.- Hver enhet er på kun ti gram. Dermed utgjør 500 kilo sushi 50.000 enheter, forteller Jens-sen.Selv har de løst oppgaven ved å bygge om en skjæremaskin -

kombinert med håndarbeid.- Fortsatt har vi mye å gå på før vi kan snakke om lønnsom produksjon. Men allerede har vi klart å halvere antall kuttere i forhold til den produksjonen vi har gjennomført så langt, sier Jensen.Det vil si fra seks til tre perso-ner.

HåndarbeidKlarer de å hente inn ytterligere rom, kan det fort bli en lønn-som produksjon. Med kilopris på over 300 kroner, er det rom for fortjeneste.- Men det betinger en mest mulig rasjonell drift, sier Jens-sen.For man kommer ikke utenom håndarbeid når sushi-porsjo-nene skal skjæres ut av fisken. Derfor kan det like fort bli en kostbar produksjons om en ikke få til et vanntett produksjons-mønster.

MerkevareNordkyn Seafoods har jobbet med sushi-prosjektet i et par år som en del av merkevarenett-verket Varanger.- Dette er en direkte følge av nettverksarbeidet. Vi hadde diskusjoner om hvilke varer vi skulle satse på ved siden av kongekrabben. Dermed be-gynte vi jobbingen opp mot sushi-markedet.Oddvar Jenssen forteller at de hentet inn kompetanse fra Eng-land både i forhold til håndte-ring og produksjon av fisken, samt hvilke emballasjetype de skulle velge.- Det har hjulpet oss veldig på veien fra hel fisk til 10-grams biter. Men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi kan snakke om full produksjon, sier Jens-sen.Får de det til, er han ikke i tvil om at det kan levere et viktig bidrag til bedriften i framtiden.- Vi er nødt til å tenke variert produksjon basert på ferske råvarer om vi skal klare oss i konkurranse med produsenter fra andre land.

Oddvar Jenssen har gjennom merkevareforeningen Varanger testet ut sushi-markedet. Allerede har finske sushi-entusiaster trykket produktene til sitt bryst. Han håper derfor sushi kan bli en del av bedriftens framtid.

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Side 16 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 17 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Mehamnværing hver sommer

Telefon: 78497604 E-post: byggtorget@mehamn.net

GAMVIK-NORDKYN HAVN KF

PORT OF NORDKYN

MEHAMN - GAMVIK - SKJÅNES

7 fiskemottak • Bunkring

Skipselektronikk • Bygg

Dagligvare • Overnatting

Lufthavn • Hurtigrute

w w w . n o r d k y n h a v n . n oTlf 784 97 242

Åpningstid mandag - fredag 10.00-20.00, lørdag 10.00- 18.00

MEHAMNHaugesund

Ålesund

Bergen

Tromsø

Hammerfest

Båtsfjord

Egersund

Stavanger

KristiansundTrondheim

Rørvik

Bodø

Kirkenes

Sandnessjøen

MåløyFlorø

•Brønnøysund•Nord Herøy

•Vågaholmen

•Steigen

•Værøy

•Ballstad•Bø i Vesterålen

•Øksfjord

Mehamn

•Skjervøy

•Lødingen•Myre

•

•

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment

Våre hovedkontorer:Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 -mail@bunkeroil.noTromsø: telefon +47 77 66 41 20 - Vakt +47 908 44 480 - ordrenord@bunkeroil.noBergen: telefon +47 55 11 95 30 - Vakt +47 551 19 530 - ekspedisjon@bunkeroilbergen.noBesøk vår hjemmeside: www.bunkeroil.no

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment•

Marine Smøremidler

Bunker Oil leverer Mobil marine smøremidler og gir den beste dekning langs kysten.

Vi er alltid tilgjengelig!

BENSINSTASJON MED FORSKJELLIG SORTIMENT

Haugesund

Ålesund

Bergen

Tromsø

Hammerfest

Båtsfjord

Egersund

Stavanger

KristiansundTrondheim

Rørvik

Bodø

Kirkenes

Sandnessjøen

MåløyFlorø

•Brønnøysund•Nord Herøy

•Vågaholmen

•Steigen

•Værøy

•Ballstad•Bø i Vesterålen

•Øksfjord

Mehamn

•Skjervøy

•Lødingen•Myre

•

•

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment

Våre hovedkontorer:Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 -mail@bunkeroil.noTromsø: telefon +47 77 66 41 20 - Vakt +47 908 44 480 - ordrenord@bunkeroil.noBergen: telefon +47 55 11 95 30 - Vakt +47 551 19 530 - ekspedisjon@bunkeroilbergen.noBesøk vår hjemmeside: www.bunkeroil.no

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment•

Marine Smøremidler

Bunker Oil leverer Mobil marine smøremidler og gir den beste dekning langs kysten.

Vi er alltid tilgjengelig!

Fermann Service A/SPostboks 224

9770 Mehamn, NorwayTlf.: 78 49 74 40

Stadig mer filet går nå ut fra fiskebruket i Gam-vik. Etter at de islandske driverne i vår startet opp filetmaskinene, har de jevnt og trutt klart å kapre nye filetkunder.

Filetfabrikken som for bare ett drøyt år siden lå på historiens skraphaug, fikk i april nytt liv etter at Sædis AS utvidet sin virksomhet. For et drøyt år siden inngikk islendingene en leiekon-trakt med fiskebruket i Gamvik og brukte det første året til fer-skpakking.Men med en komplett filethall som en del av anlegget, tok det ikke mer enn et år før også denne delen av anlegget var i full drift.

Ikke for lager- Det vil si at vi ennå er inne i det vi kaller testperioden, sier Ges-tur Magnusson.De fileterer nemlig ikke mer enn de klarer å selge. Dermed er det utelukkende etterspørselen som avgjør hvor mye fisk de kjører gjennom filetmaskinene.- Men vi får stadig nye kunder og har klart å øke filetproduksjo-nen jevnlig fra måned til måned, sier han.Kundemassen er blitt såpass stor nå, at i dag nesten kjører filetan-legget daglig.

Nytt livFor Gamvik-samfunnet har is-

I april startet Sædis opp filet-maskinene i Gamvik. Gestur Magnusson sier at kun pro-duserer på bestilling. Men al-lerede går maskinene nesten daglig.

Gestur Magnusson har sammen med firmaet Sædis AS blåst nytt liv i Gamvik. I dag har de en arbeidsstab på 15-16 ansatte.

Årets sesong blir den siste for føden. Neste år kan Inge Markussen fra Napp pensjonere seg. Men sannsynligheten for at Mehamn trekker ham nordover ytterligere en sesong, er likevel stor.

De ti siste årene har han nemlig hatt fast sommeradresse i Me-hamn - og har levert et viktig bi-drag for å holde fiskerbrukene i gang gjennom sommermånedene.- Her er svært gode hysefelt. Og i

år har det vært ekstra godt å ro ut fra Mehamn, sier Markussen som har funnet seg godt til rette i fiske-været på Nordkyn. Tilbaker i høstNå skal han imidlertid ta seg noen uker ferie, og er i ferd med å klave opp linebruket og vaske ned båten «Solbuen» etter en svært hektisk sesong med fløytline.- Egentlig er det for galt å avslutte nå. For denne sommeren har vært helt eventyrlig for oss. Vi har ikke kunne ro med mer enn 12 stamper for i det hele tatt å ivareta fang-sten. Men vi må ha oss en liten pust i bakken.Men det betyr ikke at han er ferdig med finnmarksfisket for i år. Fort-

satt har han en del torsk som skal opp før året er omme.- Jeg skal derfor ha meg en høst-tur. Så jeg er nok tilbake om et par måneders tid, sier Markussen.

Nordover hvert årHjemadressen er Napp, men vår-, sommer- og høstfiske har vært en helt naturlig del av Markussens liv. Første gang han var på Finn-markstur, var i 1966. Deretter har det blitt en årlig foreteelse.- Bortsett fra en liten periode på 1990-tallet, har det ikke gått en sesong uten at jeg har vært nordpå med line, sier Markussen.Han har sønnen med som mann-skap, og har et par solide lineeg-nere fra Romania som holder han

De to lineegnerne Stas og Andrei fra Romania er så effektive at Inge Markussen har hatt mer enn nok med å vatne bruket.

Inge Markussen beskriver årets sommersesong i Mehamn som det reneste eventyret. - Det har vært en svært god hysesesong i år.

med ferdigegnet bruk.- De er så effektive at vi tidvis ikke klarer å vatne alt bruket. Der-med slipper vi å bekymre oss for om vi får nok stamper.

Sløyer selvNappfiskeren leverer fast ved Is-anlegget i Mehamn. Markussen er

godt fornøyd med servicen de får her, selv om de ikke har sløying på land.- Vi må sløye fisken selv, men er bekvem med situasjonen. Og her blir vi vel i hvert fall min tid, ler Markussen før han vender baugen sørover til Lofoten for en stakket stund.

speedsjarker samt at de lokale fiskerne har en plass å levere fangstene.

KongsfjordFør islendingene flyttet inn i Gamvik, leide de et fiskebruk i Kongsfjord. Men etter hvert ble dette anlegget for lite i forhold ambisjoner. Derfor valgte de å flytte virksomheten over til fis-kebruket i Gamvik som sto ledig. Så langt har det stått til forvent-ningene, og er nå i ferd med gjør fiskeværet Gamvik nok en gang til et komplett fiskevær.Bak selskapet står brødrene Al-bert Mor og Erling Eiriksson. Da Kyst og Fjord besøkte anleg-get var imidlertid begge på reise.

lendingene klart å skape et helt nytt liv i bygda. Etter flere år med nedgangstid og flere forsøk på å gjenopplive fiskebruket så det til slutt helt mistrøstig ut.Det ble gjort forsøk både på tradisjonell drift og kongekrab-beproduksjon. Men ingen ting lyktes - før islendingene overtok for et drøyt år siden.I dag er 15-16 mann i arbeid, anlegget er tilført to effektive

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Har gjort Gamvik komplett

Øystein Ingilæoystein@kystogfjord.no

Side 18 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 19 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

KystfolkKarrai’n fikk kulturprisDe ble både overrasket og rørt, sangerne i Karrai’n, da ordfører Roger Osen dukket opp på scenen under fredagens forestilling for å overrekke dem Smøla kommunes kulturpris. – Karrai’n er et fyrtårn i kulturkom-munen Smøla, og har gledet og inspirert mange gjennom tidene. Karrai’n har vært med på sette Smøla på kartet, og er fine ambassadører for hjem-kommunen sin, framholdt ordføreren.

Feiret kystkulturenKystlaget i Nesna fikk storinnrykk av tradisjonsbåter, og da ble det fest. – Kystlagets medlemmer gleder seg til å lage en sommerfest der vi får besøk av 30 - 40 tradisjonsbåter som ankrer opp i småbåthavna sier leder i laget, Terje Sandvær. De besøkende besto av gamle båter på tur sørover for å delta i Forbundets Kystens landsstevne i Sand-nessjøen.

Nordisk samlingFor første gang var representanter fra hele Norden samlet når Nordisk kystkulturfestival ble arrangert i Karlskrona forleden. Siden det nordiske samarbeidet om kystkultur ble startet opp for tre år siden er nå Finland, Grønland, Færøyene og Åland kommet med. Det nordiske samarbeidet har så langt vært drevet av organisasjoner fra Island, Danmark, Sverige og Norge.

Hoppet av som ordfører og ble fisker i protest

- Jotakk, jeg stortrives som sjarkfisker, sier tidligere Ap-ordfører i Karlsøy kommune, Bent Gabrielsen.

Han ble så skuffet over det mo-derpartiet fikk til i fiskeri- og distriktspolitikken at han sa nei takk til videre engasjement som ordfører. Han gikk tilbake til fiskeryrket og sjarken.

I dag har han ett hovedbudskap til styrende makter: Innfør et friere fiske for den minste flåten som motgift mot tiltagende ut-flagging av rettigheter sørover. Han påpeker at små fartøyer leverer fisken fersk lokalt og styrker næringsvirksomheten i

distriktene.- Du byttet ut et lunt ordførerk-ontor og rimelig høy stabil lønn med kuling og vekslende kon-junkturer til havs. Det er ikke alle som forstår et slikt valg..?

Kamp i motvind- Da jeg stilte som ordførerkan-didat hadde jeg et brennende politisk engasjement. I Karlsøy Arbeiderparti hadde vi store am-bisjoner for hva vi skulle få til. En kommune med 50 prosent av grunnlinja burde ha en sterk posisjon i forhold til arealavgif-tene av olje og gass rett utafor landet her. Vi tapte kampen for oljenæringen da regeringen ved-tok å innskrenke muligheten for utskrivning av eiendomsskatt i sjø. Et resultat er etter all san-synliget at Karlsøy kommune vil tape store fremtidige inntek-ter på oljevirksomheten som vil

komme, sier Gabrielsen.Karlsøy er med i den såkalte virkemiddelordninga på lik linje med andre kommuner i Nord-Troms. Men Karlsøy har kjem-pet hardt for å bli likestilt med finnmarkskommunene.- Vi fikk skuffende lite backing fra moderpartiet. Jeg hadde en følelse av å kjempe i motvind, sier Bent Gabrielsen.- Det var nok til at du ga opp?- Jeg har på ingen måte gitt opp. I dag sitter jeg for Karlsøy ar-beiderparti i kommunestyret og formannskapet og i tillegg tror jeg at jeg har noe og bidra med i fylkespolitikken fremover der-som jeg fikk tillit hos partiet og velgerne, sier Bent Gabrielsen.Det var skuffelsen i viktige po-litiske saker, sammen med stil-lesittende kontorliv som gjorde at han valgte å gå tilbake til fis-keryrket.

- Det er et fritt og friskt liv sam-men med gode fiskerkompiser. Som ordfører tjente jeg rundt regnet 500.000 kroner. I år har jeg som fisker en lott på 350.000 kroner i løpet av første halvår, sier han.

Rik landsdel blir utarmet- Men så vidt jeg forstår har du noen gode råd også til fiskerimi-nisteren?- Det skal være sikkert. Man skal bare ta et blikk på den nor-ske kystlinja, de store havom-rådene og de for tiden mektige bestandene vi råder over. I mot-setning til oljen og gassen har disse rikdommene vært her i alle tider. Med en klok distrikts- og fiskeripolitikk hadde vi hatt alle muligheter til å skape rikdom langs hele kysten, ikke minst i nord der ressursene er mest res-sursnær. Det har vi ikke greid.

- Du snakker om en nasjon som scorer høyest i verden på de fleste statistikker rikdom, velf-erd og trivsel. I tillegg framstår Norge som verdensener i hav-bruk mens de ville bestandene i norske havområder er verdens best forvaltede?

Fiskarlagets makt- Nettopp. Derfor er det et enda større mysterium at vi ikke greier å fordele rikdommen bedre in-ternt langs den rike kysten. Jeg

Friere fiske for båter under 11

meter, vil styrke næringslivet i

distrikts-Norge

Bjørn Tore Forbergredaksjonen@kystogfjord.no

Bent Gabrielsen på Seigur-båten (10,98 m) «Karoline» sammen med fiskerkamerater i Kristoffervalen. Fra venstre: Verner Nilsen, Stein Yngve Rasmussen, Bjørne Hoel Eriksen og Bent Gabrielsen. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

Bent med stortorsk: - Jeg stortrives som sjarkfisker, sier tidligere ordfører i Karlsøy, Bent Gabri-elsen. (Foto: Privat).

Vil bli fisker: Datter Karoline Gabrielsen (snart 16) har vært med på flere sjøvær med pappa Bent. -Jeg trives så godt på havet at jeg har bestemt meg for å søke Gibostad natrubruk blå linje. Der-etter skal jeg være lærling som fisker i to år for å få fagbrev, sier Karoline, her fotografert under torskefiske i vinter.

Seigur 10,98 før den skiftet navn til «Karoline» med Bent Gabri-elsen som reder.

tror ei viktig forklaring på dette er at myndighetene for blindt har lyttet til rådene fra Norges Fiska-larlag. Dette er en organisasjon der de største næringaktørene med sete sør for Trøndelag, har størst innflytelse. Dette har gitt et lovverk og en praksis som gjør det helt greit å flytte fiskeriret-tigheter sørover. Det skjer nær sagt hver eneste dag. Og det siste er at fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen i den helt siste svingen av Sjømatmeldinga greide å gi «en midlertidig utsettelse» med hensyn til å skjerpe leverings-plikten for trålerne, fordi leve-ringsplikt ifølge Røkke-systemet ikke gir lønnsomhet, sier Bent Gabrielsen.

Habilitet og næringas statusHan medgir at det ikke er origi-nalt å snakke om inhabilitet. I regjeringen har man jo regler for hvordan slike saker håndteres. - Kanskje må disse reglene skjer-pes. Det er i alle fall en realitet at statsråden har hatt et nært forhold til Røkke-systemet som styremedlem i Aker Seafood. På mange områder tror jeg det er et problem at fiskeri i Norge har så liten status at håndtering av fiskerisaker ikke får oppmerk-somhet. Slikt ville ikke kunnet skje i noen annen sektor. Det verste er at heller ikke nordnor-ske stortingspolitikere bryr seg i nevneverdig grad og formidler heller ikke fiskeripolitiske sa-kene som er vedtatt i Troms Ar-beiderparti i stor nok grad.- Dersom næringa hadde hatt

mer oppmerksomhet fra sen-trale politikere, vil for eksempel Røkke ikke hatt så lett spill. sier Bent Gabrielsen.

Røkke kunne gjort det bedreHan viser til at Kjell Inge Røkke i sin tid fikk lov til å overta nor-dnorske trålere mot et dyrt og hellig løfte om å holde seg til leveringsplikten til industrian-leggene der trålerne hadde tilk-nytning.- Om Røkke og hans system hadde villet, er jeg ikke det min-ste i tvil om at de ville funnet lønnsomhet innenfor de kontrak-ene han inngikk med det norske samfunn, sier Gabrielsen.- Du klager over at Norges Fis-karlag har for mye makt basert på store aktører. Som fisker kan du bidra til å endre dette?

Friere fiske for de små- Kampen mellom nord/sør/liten/stor er slik jeg ser det forlengst avgjort i Fiskarlaget. Jeg har meldt meg inn i Norges Kyst-fiskerlag. Om Lisbeth Berg-Han-sen ønsker å gjøre noe, kan hun lytte nærmere på rådene fra dette laget, sier Bent Gabrielsen.Han mener at grepet med gi båter over 11 meter adgang til å tredoble kvoten, er å spille opp til mer kvote til snurrevad og fryst råstoff a la trål, med på-følgende rettighetsflukt sørover. En 11-meters båt greier ikke å ta tredobbel kvote, mens en under 11 meter som jeg har, får kvote i minste laget. En løsning vil være å gi de minste båtene fritt fiske

mot begrensing i lengde, bredde og lastekapasitet.- Samfunnsvirkningen av å gi de mindre båtene friere fiske er at de 100 prosent leverer fisken fersk lokalt og styrker næringsaktivite-tene der.

Bent Gabrielsen gir også et spark til nordnorske banker. På Vestlandet har man lenge hatt et samspill mellom politikere og banker for å legge til rette for næringsvekst. Banker er aktive medspillere når redere i de sterke fiskerimiljøene på Vestlandet skal skaffe seg fartøy og kvoter.

- Da jeg søkte en nordnorsk bank om lån til å kjøpe kvote, fikk jeg kjapt avslag på epost. Jeg gikk da til en sørnorsk bank der jeg fikk både lån og hyggelig behandling, sier Bent Gabrielsen.

Spark til forskereHan har også et par spark til for-skere.- Vi trenger folk som frams-nakker fiskeryrket. Vi trenger mindre av forskere som over-informerer om ulykkestall i sjarkflåten. Det er viktig med konstruktivt sikkerhetsarbeid. Men noen ulykker vil det dess-

verre alltid være, både på sjø og land, liten og stor. Vi trenger heller ikke forskere som knyt-ter dårlig fiskekvalitet til garn. Det er viktig å etterstrebe høy kvalitet. Høy kvalitet kan man oppnå med aller redskaper. Men det er også fullt mulig å få dår-lig kvalitet med alle redskaper. Vi bløgger fisken ved inntak i garnrenna, og har aldri fått klage på kvaliteten. Om det skulle komme et forbud mot garnfiske, ville det ikke vært gjennomfør-bart å tvinge hele flåten inn på linefiske og juksafiske, sier Bent Gabrielsen.

Side 20 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 21 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!Telefon 78 49 99 00 eller redaksjonen@kystogfjord.no

For deg

somror

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: bjorn@baskips.nowww.barents-skipsservice.no

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b

lipp og Mekd SØks�or

t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

mehamn@norlines.noTlf 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 90post@froystadas.comwww.froystadas.com

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

firmapost@slippen.no

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

firmapost@slippen.no

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: bjorn@baskips.nowww.barents-skipsservice.no

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b

lipp og Mekd SØks�or

t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

mehamn@norlines.noTlf 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 90post@froystadas.comwww.froystadas.com

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

firmapost@slippen.no

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

firmapost@slippen.no

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: bjorn@baskips.nowww.barents-skipsservice.no

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b

lipp og Mekd SØks�or

t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

mehamn@norlines.noTlf 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 90post@froystadas.comwww.froystadas.com

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

firmapost@slippen.no

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

firmapost@slippen.no

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av fisk og krabbe -

Filet produksjon

Båtsord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

Båtsfjordbruket_46x34_Layout 1 10.09.12

Bistår med skatt, regnskap og rådgivingTlf. 76 05 42 00 • post@vvregnskap.no

www.kystogfjord.no

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

Epost.post@baatsfjord.euronics.no

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:post@baatsfjord.euronics.no

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:post@baatsfjord.euronics.no www.lyngenreker.no

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: bjorn@baskips.nowww.barents-skipsservice.no

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b

lipp og Mekd SØks�or

t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

mehamn@norlines.noTlf 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 90post@froystadas.comwww.froystadas.com

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

firmapost@slippen.no

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

firmapost@slippen.no

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

Salg av avgiftfri diesel og diverse oljeprodukter

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjordtlf. 78 49 81 01

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

th@dyrkorn.no - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. post@bolgamaritime.no

SOLGT i Norge siden 1979.

VEVANGverksted - butikk - grossist

SA

Tlf. 901 88 589, 9790 Kjøllefjord

• Båter og motorer• Juksamaskiner

• Batteri/starter/dynamo • Tillhengere

• Olje/ filter/ reimer • Hydraulikk

innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.no

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

Reguleringen av sjølaksefisket

FOR HELE FLÅTEN I VESTERÅLEN MED BASE I MYRE HAVN

Alle installasjoner fra 12-400V. Automasjon og alarm. Service i hele Vesterålen. 24 t vakttelefon 76 13 33 84

Storekorsnes Fiskarlag ser med bekymring på at det ser ut som at all regulering i lak-sefiske har som mål å frata sjølaksefiskerne sitt eksis-tensgrunnlag, samtidig som det i praksis ikke har noen vesentlig konsekvens for de som utøver sportsfiske i vassdragene våres.Dette en trend som har fore-gått siden åttitallet. Årets stopp er i så måte en bekref-telse på denne regulerings-praksisen. Sjølaksefisket stoppes på kort varsel, mens elvefiske får foregå tilnær-met uendret ut sesongen. Hvis situasjonen var så pre-kær for laksestammen som forutsatt for de ekstraordi-nære reguleringene, ville det være helt naturlig å stenge elvene for alt fiske også. Det e jo der den virkelige rekrutteringa skjer. I følge jeger- og fiskerforeningen har lakseoppgangen i Rep-parfjordvassdraget vært ca 50 prosent høyere hvis vi regner antall fisk, enn forrige år. Det er heller ikke lagt til grunn noen fangstrapporter fra sjølaksefiskene. Disse

INNSPILLArnt Ivar RingLeder, Storekorsnes fiskarlag

Trond-Einar KarlsenSekretær, Storekorsnes fiskarlag

kommer ikke inn før i slut-ten av august.Prinsippet om at det er gy-tefeltene som skal vernes er jo et viktig vitenskapelig prinsipp som er allment ak-septert i all forvaltning av fiske i sjø, spesielt på utsatte bestander. For Storekorsnes Fiskarlag ser hele regule-ringssaken ser ut som ett kupp for ytterligere å svekke sjølaksefisket.Storekorsnes Fiskarlag ber om at Fiskarlaget Nord tar initiativ til at det i fremtidig regulering av laksefisket blir tatt hensyn til en jevn byr-defordeling mellom sjølak-sefiske og elvefiske basert på historisk fangst fra før starten på de ensidige regu-leringene mot sjølaksefiske på åttitallet ble iverksatt.Det må også taes initiativ til at dagens forvaltning av laksefiske flyttes fra Direk-toratet for Naturforvaltning til Fiskeri –og Kystdepar-tementet som er basert på internasjonale vitenskape-lige prinsipper og kunnskap, samt de faglige råd som de har opparbeidet gjennom den øvrige fiskeriforvaltnin-gen i norske farvann. Dette vil være en stor styrke i lak-seforvaltninga, og næringa vil bli tilført ny forvaltnings-kunnskap, langt utover det Direktoratet for Naturfor-valtning er i stand til å gi.

Fiskarlag i Finnmark ber Fis-karlaget Nord ta tak regulerin-gen av sjølaksefisket. (Foto: umb.no)

Kontakt tlf. 76 13 32 00 / 91 34 73 80

Vi vil ha flabben din!

Vi kjøper fisk 24 t i døgnet, 7 dager i uka.

• Ønsker kontakt med flere båter for levering.

Velkommen til oss på

Side 22 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 23 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30 kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

lang

s kys

ten

Ove Johan Olseni Bodø i Nordland har fått båten «Lyngøy» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Plast-båten som er 9,95 meter lang, ble bygget i 2008. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten som har fiskerimerke N-12-B, eies gjen-nom et enkeltmannsforetak.

Brønnøy Fiskeriselskap ASi Brønnøysund i Brønnøy kommune i Nordland har fått båten «Bøen Ju-nior» innført i Fiskeridirektoratets

register over fiskefartøy. Plastbåten som er 12,13 meter lang, ble bygget i 1995. Den har deltakeradgang i fiske etter kystmakrell med garn/snøre for garnfartøy under 13 meter. Brønnøy Fiskeriselskap AS har to aksjonærer, Jan-Erik Johnsen og Sklinnabanken AS. Sklinnabanken er kontrollert av Jan-Erik Johnsen som forøvrig er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke N-86-BR.

Svein-Jøran Molidi Sørvågen i Moskenes kommune i

Nordland har fått båten «Laika» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Plastbå-ten som er 5,10 meter lang, ble bygget i 1989. Den har fiskeri-merke N-136-MS.

Jan Hugo Eriksenpå stedet Skjervøy i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Tigergutt» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 14,29 meter lang, ble bygget

Ansten Albrigtsenmed adresse Bø i Vesterålen i Bø kommune i Nordland har fått båten «Bøbas» innført i Fiskeridirektoratets register for fiskefartøy. Plastbåtensom er 10,98 meter lang, ble bygget i 2013. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Ansten Albrigtsen AS, hvor Ansten Albrigtsen har alle aksjene. Han er videre oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke N-30-BØ.

Arnold Almar Leif Anderseni Stamsund i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «Thea» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 5,30 meter lang, ble bygget i 2011. Eieren er oppført på blad A i fiskermann-tallet og eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak. Båten har fiskerimerke N-28-VV.

Skogarøy Partrederi DApå Valanes i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Skogarøy» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy med eier-endring. Aluminiumsbåten som er 10,50 meter lang, ble bygget i 1990. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er to eiere i dette rederiet, eldstemann Vegard Vik Bottolfsen er majoritetseier med minst mulig margin. Robin Bot-tolfsen er den andre eieren. De er begge oppført på blad B i fis-

kermanntallet. Båten har fiskeri-merke T-110-K.

Marianne Edith Lorentzeni Senjahopen i Lenvik kommune i Troms har fått båtene «Jenny Helen» og «Simen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. «Jenny Helen» er en plastbåt på 12,12 meter som ble bygget i 1995. Den har deltake-radgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båten hat fiske-rimerke T-56-LK.«Simen» er en plastbåt på 7,20 meter som ble bygget i 1985. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter. Denne båten har fiskerimerke T-86-LK.Eieren som er oppført på blad B i fiskermanntallet, har organisert eierskapet til båtene i aksjesel-selskapet Fjordbuen, hvor hun eier alle aksjene.

Hjalmar Harilai Vestre Jakobselv i Vadsø kom-mune i Finnmark har fått båten «Partner» innført Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,45 meter lang, ble bygget i 1977. Båten har deltakeradgang i fiske etter kongekrabbe i åpen gruppe. Harila er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båten har fis-kerimerke F-27-VS.

Tor-Ørjan Storei Søndre Luftjok i Tana kom-mune i Finnmark har fått båten «Store» innført i Fiskeridirekto-

i 1986. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Eierskapet til båten er organisert i et enkelt-mannsforetak. Den har fiskeri-merke T-9-S.

Sigitas Genysmed adresse Burøysund i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Banga» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,81 meter lang, ble bygget i 1982. Den har fiskerimerke T-338-K.

Torfinn Klausenmed adresse Lundenes i Harstad kommune i Troms har fått båten «Myra» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,23 meter lang, ble bygget i 1973. Eier-skapet til båten er organisert i et enkeltmannsforetak og Torfinn Klausen er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fis-kerimerke T-138-H.

Arne Martin Lauritzenpå Bjarkøy i Harstad kommune i Troms har fått båten «Kjell Otto» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Stål-båten som er 13,02 meter lang, ble bygget i 1978, ombygget i 1997. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak. Arne Lauritzen er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiske-rimerke T-6-H.

ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,17 meter lang, ble bygget i 1981. Den har fiskerimerke F-49-TN. Fartøyets adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe vil ikke bli registrert som deltakeradgang på far-tøyet i Fiskeridirektoratets register før fartøyet er kon-trollert og funnet godkjent for fangst av kongekrabbe.

Ronny Wahlgren Hanseni Honningsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har fått

båten «Frk. Bær» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,60 meter lang, ble bygget i 1977. Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Den har fiskerimerke F-69-NK.

Herløv Gunnar Hansenpå Ekkerøy i Vadsø kommune i Finnmark har fått melding om at hans båt «Marte» har adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe

og at dette er registrert i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 7,70 meter lang, ble bygget i 1981. Den er eid gjennom et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fisker-manntallet. Båten har fiskeri-merke F-5-VS.

Jon Bjarni Helgasoni Hammerfest kommune i Finnmark har meldt flytting til Voss kommune i Hordaland. Han er oppført på blad B i fis-kermanntallet.

Marek Artur Boguckii Skarsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Ewunia» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 7,50 meter lang, ble bygget i 1987. Den har fiskerimerke F-24-NK.

Jon Edvard Johnsenmed adresse Straumsjøen i Bø kommune i Nordland har fått båten «Vikanøy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefar-tøy med nytt driftsgrunnlag. Stålbåten som er 27,16 meter lang, ble bygget i 1979. Den har adgang i fiske etter sei nord for 62. bred-degrad som notfartøy mellom 13 og 27,5 meter. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har en ekstra adgang i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Båten har videre adgang i ringnotfisket etter nordsjøsild. Den har videre adgang i ring-notfisket etter makrell. Den har kvote i sei-notfisket nord for 62. breddegrad for fartøy mellom 13 og 27,5 meter. Her har den en ekstra adgang gjennom strukturkvoteordnin-gen for kystflåten. Båten har også adgang i fiske etter norsk vårgytende sild. I dette fisket har den tre ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Johnsen eier båten gjennom firmaet Havbør AS som er et datterselskap av Bø Trans hvor Johnsen er eneste aksjonær. Han er eneste eier i selskapet og er videre oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distrikt-smerke N-210-BØ.

Bjørnar SjåvikKent Sture Sjåvik og Trond Viggo Sjåvik i Jektvik i Rødøy kommune i Nordland har fått innført båten «Sjåviknes» i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 12,99 meter lang,ble bygget i 2013. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eldstemann Bjørnar har med minst mulig margin over halvparten av interessene i selskapet. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Kent Sture har noe over en firedel mens Trond Viggo har under en firedel av aksjene. Fiskerimerket er N-70-R.

Leif Gunnar Bjarke på Bjarkøy i Harstad kommune i Troms har fått båten «Vågar» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og Leif Bjarke er oppført på blad A i fisker-manntallet. Båten har fiskerimerke T-4-H.

Side 24 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • juli 2013, uke 30

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 4.4512012 4.7512013 3.984

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (23.07.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. April JuniAug. Okt.Jan. Mars Mai JuliSept. Nov.

kr/kg

Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 23.07.2013

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 23.07.2013

www.kystogfjord.no

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

redaksjonen@kystogfjord.no

Uheldig i suksess-sesongDet ble ikke mye lem-ping av kvalkjøtt i år på leder Truls Soløy i Små-kvalfangerlaget. – Det har vært ergerlig, nesten som tortur, sier han til Kyst og Fjord.

På 2. pinsedag med fire kvaler fanget på «Nystrand», gled han på dekk og vred ankelen. I fal-let brekte han to bein i den ene foten.- Det er forferdelig ikke å være på havet når fangsten pågår, men det er jo en skjebne man må finne seg i, sier Soløy som nå er sånn passe på beina hjemme på Soløya i Flakstad kommune dog med med hjelp av krykker.

Gleder segFor skipper Nils Jørgen Nilsen på «Nystrand» var det ingen al-ternativer, de måtte gå til land i Honningsvåg og Truls Soløy ble kjørt til Hammerfest syke-hus der han ble operert og inn-lagt. Deretter hjemsendt ei uke senere. Heldigvis fikk kvalfan-gerne en ny mann raskt ombord og kunne fortsette fangsten.- Jeg har jo snakket med guttan hver eneste dag, ja det er som tortur ikke å få være med, gjen-tar Soløy.Han har uansett kunnet glede seg på kollegenes vegne dette året. Selv om det har vært dår-lig vær de siste tre ukene, lig-ger den samlede fangsten langt foran fjoråret og prisene har vært bedre. Så han ser slett ikke mørkt på framtida, tvert imot.

Riktig prisoppgang- Dette året har vært bra, veldig bra. Med 17 båter på havet har vi i perioder ikke klart å dekke etterspørselen etter kvalkjøtt. Vi må få flere inn i fangstled-det. Selv om vi ble ikke enige under prisforhandlingene med Råfisklaget, så de satte opp minsteprisen. På grunn av et-terspørselen, ble det også betalt overpris innimellom. Jeg vil kalle dette for suksess. Noen av kjøperne var skeptiske, men det viste seg å være riktig å sette opp prisen, konkluderer han.

Leder Truls Soløy i Småkvalfangerlaget ble nærmest snytt for denne sesongen. (Arkivfoto: Dag Erlandsen)

Sesongen er langt fra ferdig og Soløy mener at det ennå kan fanges mer.

Tror på hundre til- Det ser til å bli bedre vær nå og da går det helt sikkert flere båter på havet igjen. Jeg mener at det kanskje kan bli fanget

enda 100 kval til, sier den opti-mistiske småkvalfangerlederen og gleder seg allerede til neste år. Han vet ikke om det blir tur med Røst-båten «Nystrand», men på havet skal han.

- Jeg har en tillatelse til å drive med kvalfangst sjøl. Kanskje

den kan kanskje på sikt brukes til å lære opp ungdom i fang-sten. Vi får se. Jeg ser store muligheter for kvalfangsten videre framover. Det arbeides med merkevarebygging, vi har god kontakt med Fiskeridirek-toratet og Råfisklaget. Alt ser bra ut, avslutter Truls Soløy.

Trond Antonsentrond@kystogfjord.no