side 18 næringsrapport - nyheter · i november 2007 etablerte ementor avdeling i tromsø, og 1....

Nå starter boringen etter olje

Nord Norges næringsblad I S S N 0 8 0 1 - 0 6 2 5Nr. 6 - 2008

Side 18

Leder nyTAG-satsing

TAG Systems iMo legger opptil fordoblingav bankkort-produksjonen,og Jon Neer -

aas; som var med i TAG frastarten av, leder ny TAG-satsing i Europa.

Side 6

Signal Bred -bånd AS; tid-ligere SaltenB r e d b å n d ,har stått formeget sterkvekst de siste årene. Nå blirhele landsdelen marked forselskapet som er størst på fi-bernett i nord. Hans Larsenleder satsingen..

Side 21

Signal tilstadig flere

Umoe iTetsnye datter -selskap, Sof -tspring AS - le-det av KurtKristoffersen -

satser på å bli et datasentersom leverer internett-tje-nester til bedrifter i heleNorden. Side 17

Nordisk datasenter

NæringsRapport Yngve Vassmyr

IKT-bransjen i Nord-Norge erfor lite flink til å tenke på atdet store markedet slett ikke befinner seg i lands delen;men der ute i den store ver-den. Det er etter mitt synhovedår saken til at så fånordnorske IKT-bedriftermarkerer seg nasjonalt oginternasjonalt, sierTromsdalingen Roger Larsen,som selv har oppnådd storsuksess i IKT-bransjen.

Side 13

Roger fikk suksess

20 år

VOLUMSELGERE2

2 - NæringsRapport Nr. 6-2008

-Vi har fått en helt for-midabel mottakelse iNordland. Neste årregner vi med å om-sette for mellom 40og 50 millioner kro-ner. Dette sier DagFröhlich, som er lederfor Ementors nyeBodø-avdeling.

I november 2007 etablerte Ementoravdeling i Tromsø, og 1. august iår åpnet den nye Bodø-avdeling-en. Dag Fröhlich arbeidet som re-gionsdirektør i Umoe IKT. Da sel-skapet kjøpte opp iTet og ble tilUmoe iTet, så ble Hans AlbertNilsen leder for dette selskapet. –Da passet det meg godt å bli lederfor Ementors nye Bodø-avdeling,sier Dag Fröhlich.

KonkurrentEmentor; som fra nyttår av vil heteAtea, er Norges største leverandørav produkter og tjenester innenfortele og data. Selskapet er børsno-tert, har en omsetning i Norge pårundt 3,5 milliarder kroner, ogrundt 1000 ansatte. MMed to av-delinger i Nor d-Norge blirEmentor en stadig sterkere kon-kur rent til Umoe iTet og til ItPar tner i regionen.

I begynnelsen av desembersamlet selskapet over 100 kunderpå flymuseet i Bodø til faglig ogsosial oppdatering under navnetEmentor Community.

- Riktig tid-Vi har i ei tid planlagt å etablereei avdeling i Bodø. Det er viktigfor oss å være fysisk til stede der

hvor det fins store offentligekunder; som for eksempelForsvaret. Nå var tiden for eta-blering den riktige, og vi har fun-

net en svært god avdelingsleder iDag Fröhlich, sier administrerendedirektør i Ementor Norge, SteinarSønsteby. Han utelukker ikke at

det vil komme flere Ementor-av-delinger i Nord-Norge.

- Formidabel mottakelse-Siden vi kom i gang her 1. au-gust har mottakelsen vi har fåtti markedet vært helt formidabel.Vi har fått flere stør re kunderinnen det offentlige, hvorav defleste i Salten og Lofoten. Det somer svært gledelig er at også flere sto-re og små bedrifter i Vesterålen,Narvik samt Mo i Rana ogBrønnøysund har valgt oss somsamarbeidspartner og tjenesteleve-randør. Vi akter å levere varer ogtjenester fra Bindal i sør til Narvik-Evenes i nord, sier Dag Fröhlich.

- Trygghet for kundeneHan mener den viktigste årsakentil den gode responsen er Ementorssolide rykte. – Vi er blant Europasbest sertifiserte innen vår bransje.Vi har rundt 1000 ansatte her i lan-det og 4500 i konsernet totalt somskal bistå våre kunder, og selska-pet har 40 års erfaring. Alt detteskaper stor trygghet for kundenevåre. De vet at vi leverer det viskal, sier Dag Fröhlich.

Han sier at man budsjetterermed ei omsetning på mellom 40og 50 millioner kroner i 2009. Davil 13-16 personer arbeide vedEmentors Bodø-avdeling i tilleggtil de 15 som arbeider i EmentorTromsø. �

Geir Johansen

Dag Fröhlich leder Ementors Bodø-avdeling:

Formidabel mottakelse

GOD START: Ementors nye Bodø-avdeling har fått en meget god start, sier lederen for avdelingen, Dag Fröhlic, som her står til venstre. Hanregner med ei omsetning på 40-50 millioner kroner neste år.

LEDERSIDEN 3

NæringsRapport Nr. 6-2008 - 3

Komedien rundt hurtigruta fortsetter. Igjener forhandlinger om en ny avtale og et nyttsåkalt anbud lagt til et år med stortingsvalg.Det samme skjedde i 2001. Som i 2001, erdet allerede kø av politikere som gjør kravpå at nettopp de og deres parti skal «reddehurtigruta». Og igjen skal det skje på skat-tebetalernes regning. Selskaps ledelsen harkjørt rederiet på grunn, men nå er det val-går, og da er statskassa ei Sareptas krukke.Til glede for aksjonærer, utenlandske tu-rister, ordførere som higer etter kaileie, ogtil humrende fryd for banksjefer som selv-følgelig ikke ettergir fem øre, de vet at deter valgår og at politikerne kappes om å væregenerøse.

Lena Jensen (SV, Troms) har gått innfor at staten skal bli majoritetseier iHurtigruten ASA. Troms SV har sluttet segtil den enkle og livsfjerne ideen, mensKristin Halvorsen og SVs stortingsgruppeforeløpig forsøker å vri seg unna. Seks par-tier i Nordland Fylkesting har sluttet seg tildet enkle populistiske forslaget, mens Ap,Høyre og Frp ikke syntes det var en god ide.

Nordlys harselerte først med at nettoppLena Jensen kunne foreslå noe slikt, mendagen etter var Nordlys enig med SV-re-presentanten på lederplass.

La oss først se på de prinsipielle sidenemed et statseid hurtigruterederi. HurtigrutenASA må få ny egenkapital på plass før dennye anbudskonkurransen tidlig i 2009, forå være troverdig. Staten skal altså bli ho-vedeier i et rederi som skal delta i en an-budskonkurranse som staten utlyser! Omden forrige anbudskonkurransen var en pa-rodi, med bare én deltaker, så vil årets ut-lysning miste all troverdighet. Staten skalvære hovedeier av en deltaker, og sann-synligvis den eneste deltakeren, i en stat-lig anbudskonkurranse. Potensielle kon-kurrenter vil sannsynligvis ha en meget sterksak i ESA eller i EU-domstolen.

Så de praktiske problemene for en re-gjering med et statseid hurtigruterederi. Hvispolitikerne overtar ansvaret via et eller an-

net departement, så er hovedhensikten å be-vare hurtigrutetrafikken slik den går i dag.Det er nemlig det politikere som LenaJensen tror at velgerne så sterkt ønsker. Detbetyr at de enorme hurtigruteskipene skalfortsette sin daglige tur om vinteren så godt

som tomme langs kysten av Nord-Norge.Finanskrisen og resesjonen vil gjøre at ski-pene de nærmeste årene vil få enda færreutenlandske turister enn i 2007 og 2008.Hvor lang tid tar det da før VG, Dagbladetog Dagens Næringsliv kliner opp sensa-

sjonsoppslag om statens nye millionsluk?Vil statsministeren, for eksempel JensStoltenberg, greie å takle en mediekampanjeom det enorme sløseriet et statlig selskaper ansvarlig for?

En slik situasjon vil være uutholdeligfor en sårbar regjeringskoalisjon, borgerligeller rød-grønn. At et privateid rederi slø-ser bort penger er tilgivelig, men når et stats-eid selskap nærmest planmessig kaster bortmillioner av kroner, da lukter det skanda-le, sensasjon og statsrådblod i Oslo-gryta.Hurtigruta får seile, og regjeringen synker.

Joda, NSB går med store underskuddsom staten dekker. Men NSB har mistetmange stasjoner og ruter med få passasje-rer, og togene får ikke gå tomme i må-nedsvis.

Et statseid rederi vil prinsipielt væredumt, så lenge rederiet har en avtale ommilliontilskudd med staten som motpart. Etstatseid rederi vil dessuten bety at regje-ringen bærer ved til et mediebål de sjøl skalgrilles langsomt over.

Men, men. Man skal ikke forsverge noesom helst i den langtrukne komedien omkring hurtigruta. Politikerne har sjeldento tanker i hodet samtidig i et valgår. Og hvis bakspillere får redaktører og jour-nalister i aviser som Nordlys med på galskapen, da har vi mye god underhold-ning å se fram til.�

Formidabel mottakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2Sikrer “dta på villspor” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Hva gjør PC med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5TAG fordobler kortproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . .6Jon Neeraas erobrer Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6Fjernstyring av IT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7Kjøpte computer i 1989 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Brannløsning fra Øksfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9Spar penger på riktig IT-bruk . . . . . . . . . . . . . . . . .10Rask vekst på IP-telefoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11

Lommedata fra Karasjok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Første kontrakt i Polen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Teft for det globale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Erobret hurtigrutekontrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Viktig lærdom fra Melkøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Spill til å lære av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Skal bli nordisk datasenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17To letebrønner skal bores i høst . . . . . . . . . . . . . . .18North Energy satser på stigende oljepris . . . . . . . . .19Resirkulering av datautstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Gir signal til stadig flere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Raskest utbygging i landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Et Askeladdprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Bygger 17 hytter i fjellandsbyen . . . . . . . . . . . . . . .28Fiber i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29Invanor - positive vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . .30/31Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern . . . . . . . . . . . .32

Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 75 31 09 E-mail: [email protected]: Åsmund Bjørn, [email protected], Erling Antonsen, [email protected], Dag Danielsen [email protected] Journalister: Geir Johansen, [email protected], Arne Eriksen, [email protected] Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad TidendeInternet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport

INNHOLD NR. 6 –2008:

ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Et statseid rederi vilbety at regjeringen

bærer ved til et mediebål desjøl skal grilles langsomtover.’’

Lena Jensens torpedomot regjeringen

LETTVINT: Stortingsrepresentant Lena Jensen (SV; Troms) vil sammen med Troms SVat staten skal bli majoritetseier i Hurtigruten ASA, noe som vil gjøre det politiskumulig å gjennomføre reduksjoner i seilingsplanen.

DATASIKRING4


Stadig mer utbredt brukav bærbare PC-er resul-terer i at store mengderav sensitiv datainforma-sjon stjeles eller barerett og slett forsvinner.Selskapet TellusSoftware AS har det sisteåret brukt store ressur-ser på å utvikle egneprogrammer som sikrerat informasjonen forblirder den bør være.

-Disse programmene vil vi begyn-ne å selge i 2009, sier daglig lederfor Tellus Software AS, StigJohansen. I fjor kom selskapet somhan leder ut med ei omsetning på14,6 millioner kroner, og et drifts-overskudd på 3,4 millioner.Volumøkningen var betydelig – daomsetningen i 2006 var på 7,9 mil-lioner kroner.

Sikkerhet-I år budsjetterer vi med ei omset-ning på 12-13 millioner kroner. VVihar brukt mye tid og ressurserdette året på utviklingen av våre

nye sikker hetsprogr ammer –som vi mener vil ha betydelig po-tensiale i markedet; både her ilandet og internasjonalt. Det ernemlig blitt til et stor t problem

at sensitiv datainformasjon for -svinner eller havner i gale hen-der, sier Stig Johansen.

Data på avveieHan viser til at tusenvis av bærbarePC-er glemmes igjen på flyplasserog hoteller hvert år. Mange mis-ter PC-ene sine, og en god del bær-bare datamaskiner stjeles. –Næringslivets Sikkerhetsråd harblant annet foretatt en”Mørketallsundersøkelse” som heltklart viser at store mengder sensi-tive data havner på avveie. Slikinformasjon kan brukes til identi-tetstyveri, økonomisk kriminalitetog industrispionasje, sier Johansen.

”Visker bort” viktige dataSelskapet hans har utviklet et egetprogram; ”AutoWipe”, som skalsikre at datainformasjon av verdiforblir der den bør være.Løsningen baserer seg på fysiskekodenøkler, i form av minnebrik-ker eller smartkort, samt et pro-gram som kjører i bakgrunnen somen tjeneste. Dette programmet hol-der oversikt over hvilke filer somer markert som sensitive, og over-våker bruken av disse. En min-

nebrikke; på størrelse med en halvkulepenn, kan i dag lagre opp til34 gigabyte. -- Systemet krypte-rer sensitive data, og alle spor avslike data – som alle de mestbrukte operativsystemene leg-ger igjen på harddisken - slet-tes. Dersom maskinen blir stjålet,så vil tyven kun ha en maskin heltuten sensitive data når han starterden opp, sier Stig Johansen.

VisualiseringOgså innen andre segmentervidereutvikler man ny teknologi;deriblant innen det som kalles for ”Intelligent Business”. Dethandler om hvordan datautstyr børbrukes på en mest mulig effektivmåte. Innen dette inngår også visualisering. Stig Johansen selv,og flere av de ansatte i TellusSoftware, har bakgrunn fra selskapene Hitec O og VisiWorld;selskaper som har spesialisert segpå visualisering.

Olje og gassTellus Software har dataløsningerfor olje- og gassindustrien som etprioritert satsingsområde. – Myeav vår virksomhet ved kontoret i

Stavanger er rettet mot olje og gass,mens mesteparten av ny-utvik-ling av programmer nå foregår vedTromsø-kontoret. VVi er svært gla-de for at Discover Petroleum ogNorth Energy nå er etabler t somnordnorske oljeselskaper, og vihar vær t i kontakt med begge.På sikt akter vi å tilby flere godedataløsninger også for oljesek-toren i nord, sier Stig Johansen.

Tellus Software AS har nå 20 ansatte, og seks av disse arbei-der ved Tromsø-kontoret. StigJohansen og broren hans, DagJohansen, har hver 40 prosent av aksjene i Tellus Software AS.Selskapet Vett AS, som eies av Stig Johansen, har 7,6 prosent, Siv.Ing. Inge Falck Olsen AS har fem prosent, Åge Kvalnes har femprosent – mens de resterende aksjene er fordelt på flere mindreaksjonærer. �

Geir Johansen

Bærbare PC-er glemmes, mistes og stjeles:

Sikrer data «på villspor»

SIKRER SENSITIV DATA:Selskapet Tellus Software AS,ledet av Tromsø-mannen StigJohansen, har dette året bruktstore ressurser på å utarbeidedataprogrammer som skal sikreat sensitiv datainformasjonikke havner i gale hender.Stadig mer bruk av bærbarePC-er har medført at storemengder viktig datainforma-sjon havner på avveie.

Nordnorske IKT-bedrifter med omsetning over 10 mill

Sum driftsinntekter Dr iftsresultat Dr.margin Årsresultat N.F.margin Sum EK EK-andelNR firma poststed 2007 endring 2007 endring 2007 Res_07 endring 2007 2007 endring 20071 KONGSBERG SAT. SERV. AS TROMSØ 178 684 27,68 % 30 868 33,25 % 17,28 % 33 290 33,41 % 15,91 % 145 209 24,34 % 57,34 %2 TAG SYSTEMS AS MO I RANA 169 669 31,69 % 31 149 37,41 % 18,36 % 22 017 4,17 % 8,40 % 36 700 32,51 % 22,53 %3 ITET AS BODØ 155 904 -9,21 % 6 964 1839,83 % 4,47 % 6 330 2411,90 % 2,87 % 35 527 14,40 % 48,26 %4 DIPS ASA BODØ 96 681 26,65 % 8 723 60,32 % 9,02 % 9 760 54,63 % 7,47 % 22 387 23,32 % 28,86 %5 SIGNAL BREDBÅND AS FAUSKE 58 591 128,19 % 23 318 1716,04 % 39,80 % 19 854 1447,47 % 24,42 % 41 165 53,26 % 36,15 %6 IT PARTNER TROMSØ AS TROMSØ 56 930 20,90 % 2 346 52,64 % 4,12 % 2 475 70,34 % 3,15 % 6 091 41,65 % 43,00 %7 AVIKOM AS TROMSØ 49 540 25,23 % 1 257 -18,27 % 2,54 % 235 -71,06 % 0,31 % 8 673 32,74 % 22,18 %8 IT PARTNER BODØ AS BODØ 45 436 -3,93 % 275 -80,17 % 0,61 % 258 -81,60 % 0,27 % 708 -80,13 % 6,52 %9 KONGSBERG SPACETEC AS TROMSØ 43 385 -24,93 % 10 794 299,93 % 24,88 % 10 730 270,77 % 18,30 % 30 960 24,91 % 62,67 %10 IT PARTNER FINNMARK AS ALTA 41 879 45,09 % 845 -37,50 % 2,02 % 819 -40,61 % 1,35 % 2 807 25,37 % 25,84 %11 BREDBÅNDSFYLKET TROMS AS TROMSØ 39 876 11,65 % 11 971 -8,28 % 30,02 % 5 475 -36,45 % 9,88 % 45 866 9,40 % 25,27 %12 MONET AS MO I RANA 38 715 16,27 % -12 863 -12,93 % -33,22 % -13 729 -15,68 % -25,55 % 18 801 386,34 % 51,21 %13 NORNETT AS ALTA 36 492 22,90 % 8 157 97,51 % 22,35 % 7 416 102,07 % 14,59 % 6 537 48,43 % 15,16 %14 ELTELE AS ALTA 35 417 17,10 % 1 022 -8,83 % 2,89 % 1 004 2,24 % 2,03 % 12 794 7,63 % 35,36 %15 BEDRIFTSSYSTEMER AS TROMSØ 33 486 31,04 % 2 930 -5,76 % 8,75 % 2 785 -6,92 % 5,95 % 5 047 65,26 % 33,18 %16 FUNN IT AS NARVIK 32 460 34,32 % 5 837 98,00 % 17,98 % 5 939 98,30 % 13,12 % 9 713 78,09 % 55,06 %17 IT PARTNER HARSTAD AS HARSTAD 30 041 9,45 % 1 542 43,98 % 5,13 % 1 584 42,45 % 3,70 % 2 877 22,95 % 28,54 %18 ITICKET AS BODØ 26 069 -23,65 % -5 535 -25,77 % -21,23 % -5 504 -27,11 % -14,62 % 2 038 -63,87 % 6,81 %19 IT PARTNER HELGELAND AS SANDNESSJØEN 25 904 2,02 % 1 397 21,69 % 5,39 % 1 507 26,11 % 4,13 % 2 666 17,39 % 27,92 %20 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 25 505 29,62 % 16 847 43,53 % 66,05 % 17 628 44,91 % 49,75 % 2 102 39,39 % 10,13 %21 RANA TEKN.DOK.SENTER AS MO I RANA 22 203 41,26 % 1 047 -49,27 % 4,72 % 1 095 -46,84 % 3,50 % 3 214 31,94 % 43,62 %22 TRYGG DATA AS TROMSØ 21 595 31,36 % 2 861 141,64 % 13,25 % 2 910 89,08 % 9,81 % 1 970 19,25 % 21,25 %23 DATAKJEDEN TROMSØ AS TROMSØ 20 089 22,91 % -631 -450,56 % -3,14 % -611 -405,50 % -2,19 % 628 -4,56 % 17,56 %24 HÅLOGALAND IKT AS HARSTAD 19 681 24,26 % 1 746 26,43 % 8,87 % 1 902 27,22 % 6,92 % 8 258 19,73 % 64,97 %25 PRONEA AS TROMSØ 18 944 #DIV/0! -2 742 #DIV/0! -14,47 % -3 142 #DIV/0! -11,83 % 11 441 #DIV/0! 37,01 %26 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 18 644 4,42 % 4 306 7,46 % 23,10 % 4 721 14,87 % 18,20 % 6 471 -0,75 % 46,93 %27 DUALOG AS TROMSØ 18 620 5,11 % -3 552 -122,42 % -19,08 % -4 384 -146,57 % -16,63 % 30 042 23,59 % 68,17 %28 FØNIX DATA AS TROMSØ 17 323 -15,27 % 1 625 8,55 % 9,38 % 1 601 8,99 % 6,57 % 669 -17,20 % 15,35 %29 AKVA SERVICES AS BRØNNØYSUND 16 900 74,60 % 6 435 496,94 % 38,08 % 6 480 494,50 % 27,59 % 1 539 327,50 % 10,00 %30 IT CONNECT AS BODØ 16 855 58,75 % 2 794 19857,14 % 16,58 % 2 030 461,21 % 8,65 % 2 156 208,88 % 16,93 %31 PRODATA AS KIRKENES 16 820 27,20 % 147 -51,49 % 0,87 % 74 -67,83 % 0,32 % 1 325 4,17 % 18,83 %32 PBL MEDLEMSSERVICE AS BODØ 15 064 24,48 % 766 102,11 % 5,08 % 930 203,92 % 4,26 % 1 833 53,90 % 10,89 %33 ASPECTOR THINCOM AS ØRNES 15 034 9,03 % 553 214,20 % 3,68 % 480 290,24 % 2,29 % 3 280 -0,30 % 45,24 %34 VESTERÅLSKRAFT BREDBÅND AS SORTLAND 14 743 33,47 % 327 118,08 % 2,22 % -1 298 53,69 % -6,36 % 17 966 -4,96 % 33,64 %35 TELLUS SOFTWARE AS TROMSØ 14 641 85,12 % 3 456 44,54 % 23,60 % 3 230 36,17 % 15,79 % 1 729 70,01 % 28,55 %36 POWEROFFICE AS BODØ 14 157 54,52 % 3 907 199,62 % 27,60 % 4 042 191,84 % 21,41 % 2 261 83,82 % 33,30 %37 TROLLFJORD BREDBÅND AS STOKMARKNES 13 852 21,51 % 1 294 760,20 % 9,34 % 1 036 294,37 % 5,37 % 3 703 25,14 % 31,97 %38 TROMSØ TELECOM AS TROMSØ 13 673 46,56 % 1 334 20,07 % 9,76 % 1 266 19,89 % 6,66 % 2 452 59,01 % 42,73 %39 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 12 864 -1,82 % 1 949 -23,87 % 15,15 % 2 072 -18,75 % 30,80 % 21 977 191,78 % 88,85 %40 ADCOM SORTLAND AS SORTLAND 12 262 -0,76 % 1 690 5,03 % 13,78 % 1 382 -17,20 % 7,07 % 548 -29,56 % 11,76 %41 FIKAS BREDBÅND AS HAMMERFEST 12 157 10,28 % 1 345 40,54 % 11,06 % 1 146 40,10 % 7,26 % 2 726 47,91 % 22,19 %42 NORDIX DATA AS TROMSØ 11 810 32,70 % 771 -18,41 % 6,53 % 692 -20,37 % 4,22 % 467 1,97 % 10,11 %43 IBIS IKT AS TROMSØ 11 597 0,37 % 751 1004,41 % 6,48 % 751 1777,50 % 4,60 % 3 120 22,02 % 47,90 %44 POLARFAKTA AS RØKLAND 11 421 71,15 % 173 107,81 % 1,51 % -105 95,72 % -0,92 % -2 064 32,39 % -55,62 %45 TELEBUTIKKEN TROMSØ AS LARVIK 11 295 10,48 % 1 429 12,61 % 12,65 % 1 582 22,92 % 10,08 % 598 1,53 % 10,92 %46 INVENIA CONSULTING AS TROMSØ 11 229 -24,58 % 93 -89,90 % 0,83 % 230 -75,45 % 1,47 % 5 315 3,20 % 50,77 %47 BODØ LYD OG BILDE AS BODØ 10 818 0,35 % 456 -8,25 % 4,22 % 400 -3,85 % 2,57 % 567 -11,27 % 24,68 %48 JM DATA SYSTEM AS MO I RANA 10 733 30,43 % 2 722 81,95 % 25,36 % 2 916 87,04 % 19,50 % 1 977 -0,35 % 26,75 %49 CONCERO AS TROMSØ 10 059 1,71 % 415 50,91 % 4,13 % 355 19,53 % 2,50 % 1 731 17,04 % 25,34 %

Nøkkeltall

2007 (Tall for 2006 i parantes)Driftsinnt. 14,6 mill. (7,9)Driftskostn. 11,18 mill. (5,5)Driftsresultat 3,4 mill. (2,39)Årsresultat 2,3 mill. (2,0)Sum eiendeler 6,05 mill. (4,8)Sum EK 1,7 mill. (1,0)Sum gjeld 4,3 mill. (3,8)

Tellus Software AS

TEKNOLOGI/FORSKNING 5

Cerpus-grunnleggerTommy Nordeng i Alsvåghar doktorgrad i moleky-lær biologi. Nå vil hanlage et laboratorium forlæring og kunnskapstek-nologi i hjembygda. –Det er nærmest absurdat vi introduserer barnfor alt av ny teknologi;uten at vi på forhåndprøver å finne ut hvor-dan denne teknologienvirker inn på barna, oghvordan de kan nyttig-gjøre seg teknologien påen best mulig måte, sierTommy Nordeng.

Han har ledet databedriften CerpusAS i Alsvåg siden 2002. Han harfått bedriften til å gå med fine over-skudd, og omsetningen har øktjevnt. Utvikling av dataprogram-mer og systemer for bruk innenforskjellige former for undervis-ning har vært og er hovedaktivite-ten. I dag har Cerpus seks heltid-sansatte.

- God kompetanse-Vi har en svært dyktig stab, somhar opparbeidet seg meget solidkompetanse innen sitt fagområde.

Vi har dermed et godt utgangs-punkt for å etablere et lær ings-laboratorium og et nasjonalt sen-ter for lær ings- og kunnskaps-teknologi her i Alsvåg. Noe til-svarende senter fins ikke her ilandet, og vi har ikke funnet noeliknende i utlandet heller, sierTommy Nordeng.

Tilbake til hjembygdaHan er født og oppvokst i Alsvåg,og han har doktorgrad i moleky-lær biologi. – Jeg bodde ti år iOslo, hvor jeg tok min utdannelse.Så bodde jeg, min kone Kristin ogvåre barn, i Frankrike. Jeg haddeet forskningsoppdrag i USA da detkatastrofale skjedde 11. september2001. Jeg og min kone ble enigeom å flytte tilbake til Alsvåg; i ste-det for å drive en omflakkende til-værelse ute i den store verden.Dette gjorde vi ikke minst av hen-syn til våre barn, som skulle be-gynne på skole, sier Nordeng.

- Virkninger av ny teknologiSå startet han opp kunnskapsbe-driften Cerpus i hjembygda.Tommy Noreng er opptatt av det åkunne dokumentere resultater; pålik linje som det man gjør innenbiologien: -- Det kan virke somom det er ei slags pedagogiskvegr ing imot det å skulle teste uthvordan alt av ny teknologi vir -ker inn på barn. Både hjemmeog på skolen plasserer vi barnafor an PC-skjer mene – uten atdet foretas forskning og analy-ser som for søker å finne ut avhvordan denne teknologien vir -ker inn på barna. Hva kan virkeskadelig inn – og hva kan væregavnlig; ikke minst for å bedre bar-nas læringsevne. Det er slikt vi vilforsøke å finne ut av i vårt senterfor lærings- og kunnskapstekno-logi, sier Tommy Noreng.

- SamarbeidBedriften han driver utvider virk-somheten, og man har behov for

nye lokaler. Målet er å få til et kon-struktivt samarbeid med den enes-te skolen i bygda – Alsvåg barne-og ungdomsskole. – Vi håper åkunne ha fysiske lokaler i nær til-knytning til skolen, slik at under-visningen ved skolen kan inngåsom en del av vår laboratoriums-virksomhet. Dessuten er vi i kon-takt med høgskoler og andre høy-ere læringsinstitusjoner for ny tek-nologi og kunnskapsformidling –fordi det også vil være viktig å trek-ke inn kompetanse utenifra.Gjennom gjensidig samarbeid trorjeg vi kan oppnå gode resultater –som vil kunne benyttes innen læ-rings- og kunnskapsformidlinglangt utenfor Alsvåg, sier Nordeng.

- Forsømt områdeSelv om prosjektet fortsatt er i idè-fasen, så sier han at han har fåttmange positive tilbakemeldinger:- Stadig flere blir seg bevisst vik-tigheten av å kunne beregne denvirkningen som ny teknologi harpå barna; ikke minst ut fra læ-ringshensyn. DDet er oppsikt-svekkende liten metodisk forsk-ning under kontroller te beting-elser som er gjor t på området,og den forskning som er utfør tdreier seg nesten utelukkendeom voksne. Vi vet for eksempel aten person som leser ei websideførst retter blikket øverst til ven-stre, slik man gjør når man leser eibok eller en avis. Jeg mener det erviktig å finne ut av langt mer, sær-lig når det gjelder barn – og dettesatser vi på å få til her i Alsvåg,sier Tommy Nordeng. �

Geir Johansen


Cerpus-grunnlegger Tommy Nordeng vil forske på teknologibruk:

- Hva gjør PC med barn? Nøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes)Driftsinnt. 3,7 mill. (4,2)Driftskostn. 3,16 mill. (3,5)Driftsres. 555.000 (695.000)Årsres. 637.000 (735.000)Sum eiend. 5,5 mill. (4,7)Sum EK 4,9 mill. (4,3)Sum gjeld 593.000 (455.000)

Cerpus AS

FORSKNING PÅ TEKNOLOGI: Grunnleggeren av Cerpus AS i Alsvåg,Tommy Nordeng, har doktorgrad i molekylær biologi. Nå vil hanlage et laboratorium for læring og kunnskapsteknologi i hjembyg-da. - Både hjemme og på skolen plasserer vi barna foran PC-skjer-mene – uten at det foretas forskning og analyser som forsøker åfinne ut av hvordan denne teknologien virker inn på barna. Det ak-ter vi å gjøre her i Alsvåg, sier han.

Nordnorske IKT-bedrifter - driftsmarginSum driftsinnt. Dr iftsresultat Dr.margin

NR Firma Poststed 2007 endring 2007 endring 20071 I- SALTEN KABEL-TV AS ROGNAN 3 056 -37,27 % 2 911 266,62 % 95,26 %2 KRAFTTELE AS FAUSKE 2 156 0,23 % 1 771 -0,78 % 82,14 %3 XS OFFICE AS TROMSØ 4 053 #DIV/0! 2 809 #DIV/0! 69,31 %4 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 25 505 29,62 % 16 847 43,53 % 66,05 %5 MODULNET AS NARVIK 1 946 20,42 % 1 234 13811,11 % 63,41 %6 BARDUFOSS KABEL TV AS BARDUFOSS 4 375 29,94 % 2 152 23,96 % 49,19 %7 INDUCE AS BODØ 2 043 84,55 % 848 2322,86 % 41,51 %8 SIGNAL BREDBÅND AS FAUSKE 58 591 128,19 % 23 318 1716,04 % 39,80 %9 AKVA SERVICES AS BR.SUND 16 900 74,60 % 6 435 496,94 % 38,08 %10 BREDB.FYLKET TROMS AS TROMSØ 39 876 11,65 % 11 971 -8,28 % 30,02 %

Nordnorske IKT-bedrifter - EK- andelEK andel Omsetning Sum EK

NR Firma Poststed 2007 2007 Endring 2007 Endring1 ISHAVSLINK AS ALTA 92,31 % 1 093 8,54 % 9 266 0,17 %2 CERPUS AS ALSVÅG 89,32 % 3 721 -11,43 % 4 961 14,73 %3 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 88,85 % 12 864 -1,82 % 21 977 191,78 %4 FISKNETT AS TROMSØ 88,09 % 3 702 40,33 % 3 386 15,68 %5 ARENA NORGE AS TROMSØ 78,43 % 5 750 35,65 % 3 635 16,32 %6 EDI-SYSTEMS AS SORTLAND 75,50 % 2 580 -23,51 % 1 165 45,44 %7 INDUCE AS BODØ 72,25 % 2 043 84,55 % 1 471 71,85 %8 SKJERVØY KABEL TV AS SKJERVØY 71,27 % 1 623 16,43 % 779 44,53 %9 DUALOG AS TROMSØ 68,17 % 18 620 5,11 % 30 042 23,59 %10 MOBILSENT. FINNSNES AS FINNSNES 67,33 % 3 122 -8,63 % 783 -8,21 %

Nordnorske IKT-bedrifter - netto fortj.marginSum driftsinnt. Dr iftsresultat NFmargin

NR Firma Poststed 2007 endring 2007 endring 20071 I-SALTEN KABEL-TV AS ROGNAN 3 056 -37,27 % 2 911 266,62 % 72,91 %2 KRAFTTELE AS FAUSKE 2 156 0,23 % 1 771 -0,78 % 63,54 %3 XS OFFICE AS TROMSØ 4 053 #DIV/0! 2 809 #DIV/0! 49,96 %4 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 25 505 29,62 % 16 847 43,53 % 49,75 %5 MODULNET AS NARVIK 1 946 20,42 % 1 234 13811,11 % 46,20 %6 BARDUFOSS KABEL TV AS BARDUFOSS 4 375 29,94 % 2 152 23,96 % 35,02 %7 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 12 864 -1,82 % 1 949 -23,87 % 30,80 %8 INDUCE AS BODØ 2 043 84,55 % 848 2322,86 % 30,10 %9 DIALOG ALTA AS ALTA 4 916 -27,70 % -607 -257,06 % 29,25 %10 AKVA SERVICES AS BR.SUND 16 900 74,60 % 6 435 496,94 % 27,59 %

Abonnér på NæringsRapport

BANKKORTPRODUKSJON6


TAG Systems i Mo i Rana,som nå er heleid av EDBBusiness Partner, skalvidereutvikles. Nå inves-teres det i nye maskiner,som vil fordoble produk-sjonskapasiteten avbankkort – til rundt150.000 kort i uka. Og itiden som kommer vilselskapet satse mye påutviklingen av kontakt-løse bankkort.

I 2006 kjøpte Nordens største IT-selskap, EDB Business Partner,opp samtlige aksjer i Mo i Rana-bedriften, som ble grunnlagt i 1991av Ståle Lønnum og Jon Neeraas.Aksjene ble solgt for 250 millio-ner kroner. Lønnum trakk seg daut av selskapet, for å starte med nygründervirksomhet. I vår gikkogså daglig leder og markedsdi-rektør Jon Neeraas av – og ble dag-lig leder av TAG Systems Group.Denne bedriften, som eier flereTAG selskaper i Europa, produse-rer blant annet basiskortene av plastsom videreutvikles til bankkort iMo i Rana. TAG-gründerenNeeraas sitter med eierinteresser iTAG Systems Group.

Chip kortOmsetningen i TAG Systems ASøkte fra 128,8 millioner kroner i2006 til 169,6 millioner i 2007.

Driftsoverskuddet i fjor ble på vel31 millioner kroner. –– Den vik-tigste årsaken til omsetningsøk-ningen var at vi for tsatte pro-duksjonen av nye EMV chip kort– som er statter bankkor t medmagnetstr ipe. Dette vil også føretil ytter ligere omsetningsøkningi år, sier Jon Bjarne Land, tidli-gere IT-leder i TAG Systems, nåDirektør For retningsutvikler iTAG.

Kontaktløse kortChip-kortene er kommet for å for-bedre sikkerheten for bankkun-dene. – men i tiden som kommervil også disse bli videreutviklet til

å bli kontaktløse. – Prinsippet erdet samme som benyttes innen de-ler av transportsektoren; for ek-sempel på tog og trikker. Man be-høver ikke å være i fysisk kontaktmed betalingsterminalen, men”swiper” bare kortet. Kortet haren innebygget antenne som sørgerfor nødvendig kontakt med data-brikken i kortet, forklarer JonBjarne Land.

Overtar innen tre årAllerede neste år vil pilotpro-duksjon av de første kontaktlø-se bankkor t komme i gang i Moi Rana, og Land regner med atde fleste bankkor tbrukere vil ha

slike kor t innen kommende tre-årsperiode. – Med de nye kortenevil kundene kunne utføre mindrebetalinger kun gjennom å ”swi-pe”. Ved større betalinger må manføre kortet fysisk inn i terminalenfor å etablere en direkte kommu-nikasjon med banken, sier Land.

OvervåkningsavdelingMisbruk av bankkort er sterkt ut-bredt, og metodene blir stadig merraffinerte. Derfor har TAGSystems i Mo i Rana en egen tje-nesteavdeling med over 30 med-arbeidere – som arbeider medtransaksjonsovervåkning. –Bankene taper hvert år mange mil-

lioner kroner på misbruk, og de be-nytter derfor vår overvåkningsav-deling flittig. Vi følger kortenesbevegelser og bruksmønster og eta-blerer; såkallte ”patterns”.Gjennom vårt avanserte database-system, kan vi raskt sperre et bank-kort fra bruk – både om noen harinnhentet informasjon om kortetvia internett; såkallt ”hacking”, el-ler hvis noen har greid å kopieremagnetstripen; såkallt ”skim-ming”. Arbeidet med å forbedresikkerheten for kortbrukerne er enkontinuerlig prosess hos oss, sierJon Bjarne Land.

Fordoblet produksjonNå investeres det i nye maskiner –som vil sørge for en dobling av pro-duksjonskapasiteten i Mo i Rana.– Vi har høstet mange fordeler avdet nære samarbeidet vi har medvår eier EDB Business Partner. Viskal fortsatt bestå som eget selskap,under det gode merkevarenavnetsom er innarbeidet. VVi levererkor t til ca 90 prosent av bank-og finans markedet her i landet,og i tiden som kommer vil vi ogsåsatse videre inn på det svenskemarkedet. Alt ligger til rette forei fin videreutvikling av bedriftenher i Mo i Rana, sier Jon BjarneLand.

Svenske Christer Jonsson ernå tilsatt som daglig leder for TAGSystems AS. �

Geir Johansen

Starter produksjon av kontaktløse bankkort neste år:

TAG fordobler kortproduksjonen

Nøkkeltall2007 (Tall fra 2006 i parantes)

Driftsinnt. 169,6 mill. (128,8)Driftskostn. 38,5 mill. (106,17)Driftsresultat 31,1 mill. (22,6)Årsresultat 14,2 mill. (15,0)Sum eiend. 162, 9 mill. (125,4)Sum EK 36,7 mill. (27,69)Sum gjeld 126,2 mill. (97,7)

TAG sytemsAS

Jon Neeraas; som varmed på å utvikle TAGfra begynnelsen av, le-der nå selskapet TAGSystems Group med ho-vedkontor i Andorra.Han leder arbeidet medkortproduksjon til sta-dig flere banker iEuropa.

På slutten av 1990-tallet, mensStåle Lønnum fortsatt styrte TAGi Mo i Rana, så etablerte man etselskap i Andorra som skulle ståfor produksjon av basisplastkort –som så ble videreutviklet til ferdi-ge bankkort i Mo i Rana. SelskapetTAG Systems Group er en videre-føring av dette. Aksjene i det inter-nasjonale selskapet eies av tre in-vestorer fra Andorra, samt av Jon

Neeraas og hans tidligere nest-kommanderende i TAG i Mo, UlrikBugge.

- Mer enn lønnsmottakerInntil i vår var Jon Neeraas dagligleder for TAG i Mo. –– Men det erutvikler jeg er, så jeg ville ut i noenytt. TAG i Mo var kjøpt opp,og jeg ville være noe mer ennlønnsmottaker. Dessuten så jegdet store potensialet TAG har –også ute i Europa, sier JonNeeraas.

Øst-EuropaSelskapet han leder har rundt 160ansatte, og omsetningen i år vilvære på rundt 160 millioner kro-ner. – Vi produserer fortsatt ba-siskort for produksjonen i Mo –men vi produserer også stadig flerehelt ferdige kort som kundene får.Utover banker i flere europeiskeland, så er vi også på sterkt inntog

i Øst-Europa, hvor vi nå produse-rer kort til rundt 250 banker. Vihar satt som mål å nå opp i ei om-setning på 500 millioner kroner iløpet av fem år, sier Jon Neeraas.

StartenHan sier at det er litt rar t å ten-ke på at det som Ståle Lønnumsatte i gang i Mo i Rana i 1990nå er blitt til stor industr i – somsysselsetter nær 500 per soner ;innbefattet Mo i Rana-avdeling-en, rundt om i Europa. Kort tidetter at han hadde bestemt seg forat det var kortproduksjon han vil-le satse på, så ansatte StåleLønnum Jon Neeraas. BjørgKristensen og Frode Larsen, somogså var med fra den spede star-ten, arbeider fortsatt i TAGSystems i Mo i Rana. �

Geir Johansen

Mål om omsetning på 500 millioner innen fem år:

Jon Neeraas erobrer Europa

FORDOBLER PRODUKSJONEN: Neste år starter TAG Systems i Mo i Rana pilotproduksjon av kontaktløsebankkort – som kundene kun trenger å ”swipe” når mindre betalinger skal foretas. Jon Bjarne Land, somer Direktør Forretningsutvikler i TAG, mener det fortsatt er stort utviklingspotensiale for Rana-bedriften.

EROBRER EUROPA: Jon Neeraas; som var med fra starten av i TAGSystems, leder nå det internasjonale selskapet TAG Systems Group –som lager kort til stadig flere banker i Europa.

MOBILTELEFONI 7


I to år har StianStrømseth gjennomsitt selskap CKBFjerndrift AS hatt sittkontor på Setermoenog utgjort IT-avde-lingen til flere små ogmellomstore bedrifterpå Østlandet. Nå gårCKB Fjerndrift AS ogmTelecom AS i Bardusammen om å stifte etnytt selskap – somskal tilby sammefjernstyrte løsning forbedrifter i Nord-Norge.

mTelecom ble etablert som selskapi Bardu i fjor. Dette selskapet haravtale med Network Norway omå levere telefoniløsninger til nord-norske bedrifter. – Det vil vi fort-sette med, og vi har som mål å ut-vide vår tilstedeværelse i NordNorge. Som følge av dette har vi

nå fått på plass selgere både iTromsø og Mo i Rana. For å kun-ne ha et sterkere fokus på salg avNetwork Norway sine produkterog løsninger vil vi skille ut IT-de-len av selskapet vårt – og det er idenne forbindelse vi velger å gåinn i et samarbeid med CKBFjerndrift, sier Knut-BjørnarBraathen, som er daglig leder imTelecom.

CKB FjerndriftStian Strømseth har drevet selska-pet CKB Fjerndrift AS siden 1998.Gjennom dette selskapet påtar manseg å være IT-avdeling for små ogmellomstore bedrifter. –– Vi utfø-rer alt av tjenester som ei internIT-avdeling i en bedr ift utfører.90-95 prosent av alt dette kangjøres fra selskapets kontorer ;

uten å måtte være fysisk tilstedeved den enkelte bedr ift.Løsningen er både effektiv og r i-melig – både for mitt eget sel-skap, og for mine kunder, sierStrømseth.

På SetermoenAv familiære årsaker flyttet StianStrømseth til Bardu. Her har hanhatt kontorfellesskap med mTele -com. – Vi har sett hvordan det fun-gerer helt utmerket å utgjøre IT-avdeling herfra for bedrifter påØstlandet. VVi har inngått avta-ler for dr ift av IT-avdelinger iflere bedr ifter her i nærområdet– og gjennom det nye selskapet;som vil være en realitet tidlig pånyåret, vil vi tilby samme tje-neste til små og mellomstore be-dr ifter i hele Nord-Norge, sierKnut-Bjørnar Braathen. Jeg erikke i tvil om at dette vil framståsom en gunstig løsning – også fornordnorske bedrifter. Vi legger opptil å utgjøre IT-avdeling for be-drifter med fra 1 til 50 ansatte, sierKnut-Bjørnar Braathen. �

Geir Johansen

Bardu-selskap inngår samarbeid med Østlands-firma:

Fjernstyring av IT

TILBYR FJERNDRIFT: RobertStrømsør fra Bardu skal væredaglig leder for det nye selska-pet - som fra nyttår av skal til-by fjerndrift av IT-avdelingenei små og mellomstore nordnor-ske bedrifter.

8


I vinterutgaven avNæringsrapport for1989 tok bladet selvskrittet ut i data-alde-ren, da man hadde enannonse der man søkteom å få kjøpt «1 stk.computer med mini-mum 20 MB harddisk».Lite ante man da omhva som skulle kommeav datafiksfakserier…

Like fullt var data viktig tema idenne utgaven av Næringsrapport.Og da kom man selvsagt ikke uten-om Mister UNIX himself; nemligKåre-Bjørn Kongsnes. ”Kongsneshar greid å skape et av landets mestsuksessrike selvstendige software-hus med 60 medarbeidere i inn- ogutland, basert på operativsystemetUNIX”, fastslo Næringsrapport.Selskapet var selvsagt DataConsult.

Solide folkRedaktør Leiv Berg var i fint

dr iv i denne vinterutgaven – oghan hadde solide folk med seg pålaget: For fatter Kjell Fjør toft,tidligere redaktør i avisa Tromsø,Einar Sørensen, journalist ArntRyvold og journalist Ar thurOlsen – også kjent som den gi-tarspillende og glade ”Arthuro”ute på byen - var skr ibenter. Etårs abonnement på bladet kostet120 kroner.

”Buksepress”Derimot kostet det 595 kroner å”bo på første klasse midt i sen-

trum”, ifølge en an-nonse som ArcticHotels hadde rykketinn. Innkludert i pri-sen var visstnok ”buk-sepress med stry-kjern”, så da så.Eiendoms meglerne iTromsø hadde dengang; som nå, nepperåd til å bo særlig påhotell. Det haddevært særs trange ti-der, men i vinterut-gaven i 1989 kunne

Nærings rapport melde om lysningi tunnelen: ”Frykten for langvarigkrise i boligmarkedet synes over-drevet”, skrev bladet.

”Wille”I denne utgaven hadde også bladetet stort intervju med William”Wille” Pettersen – som var godt igang med å gjøre TFDS til et be-tydelig nasjonalt selskap. Dentrauste forretningsbyggeren villenok aldri ha kunnet forestilt seg detøkonomiske marerittet somHurtigruten har rota seg opp i.

RusslandOg – begynnende handel imot østvar viktig tema for Næringsrapportogså den gang. II vår utgaven i1989 hadde bladet et intervjumed Kåre Kar lstad – om hanssolide innsats for å få til økt han-del med Russland. I nummer 1av Nær ingsrappor t i år braktevi et stor t por trettintervju medpomor-pionèren Kar lstad, somnå er 70 år. I vårnummeret i1989 intervjuet bladet også av-troppende direktør i ASSydvaranger,OddmundHusum;som også ofte var på far ta i na-bolandet i øst.

-Det var ei tid da ordet ”kom-petanse” ble stadig viktigere. Detfins for liten ”kompetanse” innennæringslivet i nord ble det hevdet.Arnt Ryvold så seg lei på gnålet:”Det kunne jo ha vært satt gebyrpå vårt store kjeftamang – for derer vi jo landsledende”, skrev han.

Geir Johansen

MEDIA

KJEFTAMANG: Journalist ArntRyvold så seg lei på alt gnåletom ”kompetanse” – og foreslogebyr på nordlendingenes sto-re kjeftamang, i Nærings -rapport i 1989. Det året kjøptebladet sin første computer –med 20 MB harddisk.

Næringsrapport 20 år:

Kjøpte computer i 1989

Abonnér på NæringsRapport

PROGRAMVARE FOR BRANN- OG FEIETJENESTER 9


Bedriften Datamann AS iØksfjord i Finnmark harutviklet et eget datapro-gram for brann- og feier-tjenester som nå benyt-tes i over 100 kommunerrundt om i hele landet. –Vi satser stadig sterkerepå utviklingsdelen avvår bedrift og ser et be-tydelig vekstpotensiale itiden som kommer, sierdaglig leder forDatamann AS, ArveDagfinn Berntzen.

Finnmark er det fylket i landet somhar klart færrest IT-bedrifter – ogdet er en sjeldenhet at man finneren IT-bedrift i en av de mindrekystkommunene. Datamann AS iØksfjord viser vei. –– Det er 12 miltil nærmeste IT-bedr ift, som lig-ger i Alta. Men ut fra det vi dr i-ver med, så er det slett ingenulempe å befinne seg i Øksfjord,sier Arve Dagfinn Berntzen.

Lang fartstidHan har lang fartstid med IT.Berntzen arbeidet som IT-konsu-lent i Loppa kommune siden 1989

– inntil han og hans kompanjong,Ståle Johansen, startet opp bedrif-ten Datamann i 1999. Johansenhar tre-årig IT-utdannelse, og hararbeidet mye med systemutvik-ling. – Det er han som har hatt ho-vedansvaret for å utvikle vårt spe-sielle program for brann- og feier-tjenester, påpeker Berntzen.

”DM Brann””DM Brann” er et databasert in-formasjonssystem for brann ogfeiertjenester. – Programmet fore-

tar registrering og tilrettelegger forsaksbehandling i brann- og feier-saker. Opprinnelig lagde vi detteprogrammet for Loppa kommuneda vi startet opp bedriften. Fort såvi at dette var et program som ogsåandre kommuner kunne benytte,sier Berntzen.

100 kommunerNå brukes programmet som bleutviklet i Øksfjord av over 100kommuner rundt om i hele lan-det – fra Sørlandet til Finnmark.

– Salg, vedlikehold og brukerstøt-te for ”DM Brann” utgjør rundthalvparten av vår samlede omset-ning. I Nord-Norge er vi alene omå kunne tilby et slikt program –mens et par større datafirmaer sør-på også tilbyr liknende program-mer, sier Arve Dagfinn Berntzen.

UtviderHan regner med ei omsetning påvel 1,8 millioner kroner i år, mot1,3 millioner i fjor. – Vi har frastarten av drevet med drift og bru-

kerstøtte, samt konsulenttjenester.Men vi legger stadig stør re vektpå utviklingsdelen av vår t sel-skap. Vi har utviklet et eget pro-gram for booking av idrettshal-ler, hytter, båter og annet - og vihar også andre ting på gang. Tilnå har kun jeg og Ståle Johansenarbeidet i bedriften, men neste årvil vi ansette en til. Jeg ser et be-tydelig utviklingspotensiale for ossi tiden som kommer, men vi gårfram på en nøktern måte, sier ArveDagfinn Berntzen. �

Geir Johansen

Benyttes i over 100 kommuner i hele landet:

Brannløsning fra ØksfjordNøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes)

Driftsinnt. 1,3 mill. (1,39)Driftskostn. 1,2 mill. (1,3)Driftsresultat 70.000 (83.000)Årsresultat 52.000 (58.000)Sum eiend. 397.000 (341.000)Sum EK 227.000 (176.000)Sum gjeld 170.000 (165.000)

Datamann AS

BRANNLØSNING: IT-bedriften Datamann AS i Øksfjord, ledet av Arve Dagfinn Berntzen (til venstre), harutviklet et spesielt dataprogram for brann og feiertjenester som nå benyttes av over 100 kommunerrundt om i hele landet. Her står han sammen med kompanjong Ståle Johansen.

DATAPARTNEREN10


- I vanskelige økonomis-ke tider opplever vi enstørre etterspørsel ettervåre tjenester, og det erfordi vi gjennom vårkompetanse tilbyr be-drifter positiv forret-ningsutvikling med riktig bruk av IT. I en slik prosess inngår visom partnere, sierKolbjørn Engeseth, dag-lig leder for Tromsø-be-driften Jupiter SystemPartner AS.

For kort tid siden inngikk JupiterSystem Partner AS avtale medNergård-konsernet – om å fungeresom konsernets IT-avdeling i denutviklingsprosessen som skal skjeinnen Nergård i årene som kommer. –– En avtale som vi ersvært glade for. Vi har satt ossgodt inn i hva Nergår d dr ivermed – og det er en forutsetningfor å kunne inngå som par tner,med spesiell kompetanse på IT-siden. Vi ser fram til å gi vår t bi-drag til utviklingen av det vita-le fisker ikonsernet i nord, sierKolbjørn Engeseth.

Ekstern IT-hjelpBedriften som han leder har flere andre store kunder, som

Kraemer Maritime, MacksØlbryggeri, Kongsberg SatelliteServices, UNN, Dualog og NorgesRåfisklag.

Stadig flere bedrifter velger å

hente inn IT-kompetansen utenifra.I dag er ny teknologi så kompleks,og det stilles så store krav til sik-kerhet, at det skal en hel del folk –som hele tiden må videreutdannes

- til i en intern IT-avdeling i en be-drift for å holde styr på det hele,påpeker Engeseth.

Kraemer Maritime- Kraemer Maritime er en kundesom Jupiter inngikk avtale med i2003, og som har hatt en formi-dabel vekst. LLedelsen så tidlig atde måtte gjøre strukturendr ing-er for å oppnå lønnsomhet i enbr ansje med lave marginer.Effektive prosesser, støttet avgode IT-løsninger fra oss, har bi-dr att til å gjøre Kr aemerMaritime til en lønnsom bedr iftmed nærmere 400 millioner kro-ner i omsetning, sier Engeseth.Ny kompetanseDet var i 1999 han startet opp sitteget selskap. Han arbeidet inntilda som IT-sjef ved MacksØlbryggerier. – Jeg så at det varet behov for å bygge opp kompe-tanse for IT som hjelpemiddel forlogistikk og forretningsutviklingher i Tromsø. Mack ville gjernehandle lokalt, men det var ikke mu-lig å finne den IT-kompetansensom det var behov for i Tromsø.Man måtte til Oslo. Fra starten avfikk jeg ansvaret for IT-delen hosMack. Etter hvert fikk jeg en godsamarbeidspartner i Odd HalvardBjørnstad, og vi fikk IT-ansvaretfor stadig flere bedrifter; både småog store, forteller Engeseth.

- Mer effektivtHan frykter ikke for at finanskri-sen skal slå negativt ut for hans be-drift. –– Nettopp i nedgangstiderblir det viktig å finne fram til demest effektive og gavnlige IT-løs-ningene. Disse mener jeg at vikan tilby. Vi har også et godt ut-viklingsmiljø innen vår bedrift –

og vi utfører konsulenttjenesterogså langt utenfor Tromsøs gren-ser, sier Engeseth.

OffentlighetslovenSelv om bedriftsmarkedet er detklart viktigste for Jupiter, så ut-vikler man også spesielle datapro-grammer for offentlig forvaltning.Et slikt program heter ”JupiterInnsyn”.

Det er vårt bidrag for å bedrelokaldemokratiet. Programmetsørger for at offentlighetsloven kanpraktiseres på en enkel og over-siktlig måte – og foreløpig benyt-tes programmet av vel 20 kom-muner rundt om i hele landet, sierEngeseth.

Jupiter-Og navnet Jupiter?-Jupiter er joden planeten som roterer aller ras-kest rundt sin egen akse. Dessutenhar denne planeten spesielt mangemåner. Vi liker å være raske og ef-fektive, og vi har mange bedriftersom vi skal bistå. Jupiter er der-for et godt symbol for oss, sierKolbjørn Engeseth. �

Geir Johansen

Nøkkeltall

2007(Tall fra 2006 i parantes)Driftsinnt. 8,16 mill. (7,6)Driftskostn. 7,99 mill. (6,38)Driftsres. 166.000 (1,2 mill.)Årsres. 97.000 (871.000)Sum eiend. 2,5 mill. (3,1)Sum EK 7,11 mill. (2,47)Sum gjeld 1,8 mill. (2,47)

Jupiter SystemPartner AS

Jupiter System Partner blir Nergårds IT-avdeling:

Spar penger på riktig IT-bruk

NERGÅRDS IT-AVDELING: Tromsø-selskapet Jupiter System Partner, som Kolbjørn Engeseth har ledet siden 1999, har inngått avtale om åvære Nergård-konsernets IT-avdeling i tiden som kommer. Engeseth sier at det er økende etterspørsel etter selskapets tjenester i vanskeli-ge økonomiske tider.

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

FORHANDLERE:Tromsø:Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf. 77 61 23 50Finnsnes:Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf. 77 85 18 70Harstad:Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70Svolvær:Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00Bodø:Norvag A/STlf. 75 58 81 00Mo i Rana:Norvag Mo A/STlf. 75 12 66 00

SAMARBEIDSPARTNERE:Kirkenes:Tools Byens Byggsenter AS Tlf. 78 99 37 69Hammerfest:Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40

SERVICETEKNIKERE:Tromsø:Vidar Jensen Mob: 90 13 77 58Narvik:Kjell Arne Berge Mob: 90 56 06 80Lars Erik Berge Mob: 97 57 97 37

Mo i Rana:Kåre Rødfjell Mob: 99 54 43 60

Atlas Copco Kompressorteknikk ASwww.atlascopco.no

IP-TELEFONI 11

-Den siste tiden har vimerket en sterktøkende etterspørseletter våre tjenester; ogdet er svært gledelig atmange av våre kunderer store bedrifter ogoffentlige institusjo-ner. Dette sier admi-nistrerende direktør iTromsø-selskapetIbidium Norden AS,Svein Eriksen.

Svein Eriksen; opprinnelig fraLyngseidet, har arbeidet med tele-com-løsninger og data i 25 år. Hanetablerte og bygde opp Bred -båndsfylket Troms med fibernettover hele fylket og en rekke kom-muner som kunder. Sammen medKnut Hauknes startet han opp sel-skapet Ibidium Norden AS i 2006.Selskapet har også aksjemajoriteti mobiltelefonselskapet Fonia AS.

Åpen kildekodeGjennom de to selskapene kan manlevere alt som skal til av utstyr, samtsørge for drift og fakturering av bådeIP-fasttelefoni og mobil. --Vi gjor-de et str ategisk valg i 2006gjennom å gå for åpen kildekodesom basis for våre løsninger. Åpenkildekode vil i denne sammenhengsi Linux og Asterisk i tillegg til an-dre applikasjoner. Rundt dettehar vi så bygget funksjonalitetmed hensyn til brukervennliggrensesnitt, PC -baser t sentral-bord og god ekspeder ing, sierEr iksen.(Åpen kildekode, oftestomtalt med lånebegrepet ”Opensource” fra engelsk, betyr at kilde-koden til et dataprogram er gjort tilgjengelig på Internett for alle.Red anmrk. )

Sterk vekstI fjor omsatte Ibidium AS for velsju millioner kroner. – I år vil viomsette for rundt 14 millioner,og neste år budsjetterer vi medei omsetning på 28 millioner kro-ner – med pluss i regnskapene.Markedet er kjempestort, selv i lil-le Norge. Først og fremst tenker vipå det å møte kunden med stabile,funksjonelle og fleksible løsning-er. Der er vi gode, og ved å benyt-te åpen kildekode flyttes fokusetfra dyre lisenser til verdiskapningog kompetansebygging på et lo-kalt plan, sier Eriksen.

Store kunderHan sier at stadig flere størrekunder har kommet til. – Vi har nåflere fylkeskommuner og kom-

muner som kunder, i tillegg til flerestørre bedrifter, med opptil 200brukere. Vår største kunde erEidsiva Energi Bredbånd med vel3000 daglige brukere. VVi skal vok-se videre i Norge, vi har så vidtstar tet, og det er viktigst å lyk-kes i hjemmemar kedet før st.Men vi er allerede i gang med ågjøre betydelige lever anser iSver ige og ser at markedet forvår type løsning er sterkt økendei Norden for øvr ig, sier Er iksen.

FinanskriseHan mener at finanskrisen også re-sulterer i at bedrifter og offentligeinstitusjoner ser seg om etter bil-ligere telefonløsninger. - Vi harvalgt å bygge funksjonalitet rundtløsningene og integrere mot mo-

biltelefoni, da vi drifter vår egenmobiloperatør under merkevarenFonia. Isolert sett er det nok like-vel fordi vi er prisledende, i kombinasjon med bred funksjona-litet og stabilitet, som gjør at vi vinner mange av de anbud videltar i, sier han.

Mer fasttelefoni-Men er ikke fasttelefoni på vei ut?

-Nei, mange større bedrifter gårnå over til IP-telefoni. Jeg tror atfasttelefoni vil bli enda mer utbredtden dagen strålefare fra mobil do-kumenteres bedre enn hva som ertilfelle i dag. Men hva man velgeravhenger veldig av størrelse og be-

hov. Først og fremst skal vårekunder ha en funksjonell løsningsom forener fasttelefoni og mobil.Små virksomheter innenfor hånd-verk og tilsvarende faggrupper ererfaringsmessig oftest best tjentmed rene mobile løsninger, sier han.

Solide eiereHan regner med at man vil utvidemed mellom fem og ti stillingerneste år. -Vi har en god finansiellsituasjon og vi kommer til å tjenepenger fremover. Men samtidig erdet slik at vekst koster ekstra. Vihar solide eiere, men håper likevelå kunne ta fremtidig vekst overdriften, sier Svein Eriksen.

Han sier at omsetningen iFonia AS vil bli på rundt to milli-oner kroner i år.

Eriksen eier 16 prosent av ak-sjene i Ibidium Norden AS, mensKnut Hauknes fra Oslo eier 11 pro-sent. Tromsø Skotøimagasin har24 prosent, mens SparebankenNord-Norge Invest har 22 prosent.Troms Kraft Invest eier 9 prosentav aksjene. Resten er fordelt påflere mindre aksjonærer. �

Geir Johansen


Nøkkeltall

2007 (Tall for 2006 i parantes)Driftsinnt. 7,17 mill. (340.000)Driftskostn. 11,36 mill. (2,4)Driftsresultat -4,18 mill. (-2,08)Årsresultat -2,7 mill. (-1,49)Sum eiendeler 10,17 mill. (4,3)Sum EK 7,9 mill. (3,6)Sum gjeld 2,2 mill. (714.000)

Ibidium Norden AS

Fordobling av omsetningen for Ibidium Norden AS:

Rask vekst på IP-telefoni

RASK VEKST: Svein Eriksen startet opp telefoniselskapet Ibidium Norden AS i Tromsø i 2006. I år omset-ter selskapet for 14 millioner kroner, og Eriksen legger opp til fordobling av omsetningen neste år. – Vihar tydeligvis truffet godt i markedet med vår spesielle løsning, sier Svein Eriksen.

Med utspring i Norge er vi nå etablert i all verdens hjørner.

Våre fornøyde kunder gjennom 30 år er vårt

varemerke og vårt mål.

AcryliCon System er konstruert for å tåle belastningene

i all industri og gir lang og kostnadsbesparende levetid.

AcrylCon NorgeAcryliCon Nord-Norge AS

Tel 73 90 10 00 Tel 75 58 80 80

www.acrylicon.com

Voilà! Internett på hytta.Med Mobilt Bredbånd er du på nett overalt der

Telenor har mobildekning. Surf med mobilen

eller stikk USB-modemet inn i din bærbare

PC. Du får automatisk raskest tilgjengelige

hastighet der du befi nner deg – uansett hvor

det er. Klart det virker!

Besøk mobildata.no eller ring 815 48 200

Foto

: Esp

en G

ees

kun kr 1,- *

Med USB-modem og bredbåndsabonnementetFri Bruk fra Telenor kan du være på nett så mye du vil døgnet rundt.* Totalpris kr 7183 med 18 mnd Fri Bruk.

M

dd

Option 225 Iconog Mobilt Bredbånd

kun kr 1 ,-*

Båtsfjord 99257000 - Kirkenes 94899000 Tromsø 95852000 - Hammerfest 78429500 Harstad 97001150

Selgere i Oslo-firmaet C-Frimann-Dahl AS harmed seg lomme- PC-er –og et spesielt datapro-gram for rapportering av salg, registrering avordrer og annet. –Programmet medførerstore økonomiske innsparelser for oss, sier markedssjef ErlingBruun i firmaet. Det ak-tuelle programmet er ut-viklet i Karasjok – av sel-skapet Arctic Net AS.

For åtte år siden var firmaet C-Frimann-Dahl AS; som driver medsalg av bildeler og annet utstyr tilbilbransjen rundt om i hele landet,på utkikk etter et dataprogram somkunne forenkle salgsarbeidet. –Inntil da hadde nærmest alt av salg-sadministrasjon foregått via tele-fax, på gammelmåten. VVi kontak-tet flere datafirmaer i Oslo-om-rådet, som ikke kunne levere detvi ønsket – og ble til slutt tipsaom at man hadde utviklet net-topp det programmet vi var uteetter – oppe i Karasjok, for tellerEr ling Bruun.

Sparer administrasjonNå har Oslo-firmaet brukt det spe-sielle programmet, ”Pocket Agent”i åtte år. – Vi har rundt 30 selgererundt om i hele landet. Alle harmed seg sin lomme-PC, og via pro-grammet som Arctic Net har ut-viklet, så rapporterer de direkte inntil vår hoveddatabase. Gjennom åbruke dette programmet; som vi ersærs godt fornøyd med, så sparervi inn to-tre stillinger, som ellersville ha gått med til administrasjon,sier Erling Bruun.

C-Frimann-Dahl AS omsatte ifjor for 85 millioner kroner, og sel-skapet har 48 ansatte. – Jeg harpresentert programmet for flere fir-maer rundt om i Europa, og de harvist stor interesse, sier han.

For flere bransjerDe siste årene har de fire ansatte iKaraksjok-bedriften brukt mye tidog ressurser på å videreutvikle det-te programmet. –– Vi har klargjortdet for flere br ukergr upper ;både innenfor salg, innenforbygg og anlegg, elektro ogforVVS-bransjen. I alle bran-sjer hvor r ask og effektiv r ap-por ter ing og registrer ing inn tilen hoveddatabase er nødvendigvil vår t program være gavnlig,

sier daglig leder for Arctic NetAS, Tore Kr istian Lindi.

Salg i 2009Han opplyser at man også har inn-gått samarbeid med et større in-dustriselskap i Frankrike – om ut-vikling av et program som liknerpå det som salgsselskapet C-Frimann-Dahl benytter. – Vi harforeløpig ikke nådd opp i den sto-re omsetningen, og det skyldes atvi har brukt mesteparten av vår tidpå videre programutvikling. VVi vilbegynne med salg av Pocket-Agent for alvor i 2009. Vi harogså utviklet flere andre pro-grammer som vi nå akter å gå uti mar kedet med, sier ToreKristian Lindi.�

Geir Johansen

RØNGTENDATA OG LOMMEDATA12


I løpet av de siste parårene har Tromsø-bedrif-ten RisCo AS hatt sterkomsetningsøkning, ogveksten skal bli endastørre i tiden som kom-mer. – I løpet av en fe-mårsperiode skal vi væreen av de ledende inter-nasjonale bedrifteneinnen teleradiologi, sierdaglig leder Svein HaraldUtgård. Nylig ble tekno-logi fra Tromsø tatt ibruk ved et sykehus iWarshawa.

Han sier at bedriften nå utførerkonsulenttjenester og pilotpro-sjekter ved en rekke sykehus og in-stitusjoner, både her i landet, ellersi Skandinavia, samt i Latvia ogPolen. – Vi skreddersyr tilbud somer ønskelige for våre kunder, ogdet kan variere fra sted til sted hvil-ke løsninger som er mest gunsti-ge. II løpet av 2009 vil vi ha langtbedre over sikt over hvilke løs-ninger vi skal gå for – og så rea-lisere disse i årene som kommer.Det vil resultere i betydelig øktomsetning, sier Svein Har aldUtgård.

RøntgendataDet unike røntgendataprogram-met ARCIDIS som Tromsø-be-driften har utviklet, tas nå i bruk

stadig flere steder. Systemet tarhånd om røntgen fra tre forskjelli-ge segmenter – både røntgenbil-der, røntgeninformasjon og elek-

troniske pasientjournaler.Systemet muliggjør overføring avrøntgenbilder via data – som et al-ternativ til brenning av bilder påCD og fysisk frakt av CD`ene sy-kehus imellom.

Til WarshawaI september 2007 inngikk Riscoavtale med Helse Nord IKT ombruk av ARCIDIS ved alle syke-hus som ligger under HelseNord. For kort tid siden inngikkselskapet avtale med Nor skTeleradiologisk Senter i Oslo ombr uk av systemet, og en pilot-ver sjon av programmet tas nåogså i bruk ved et større sykehusi Warshawa i Polen. – Vi har eta-blert flere gode kontakter i bådePolen og Latvia, og vi utfører kon-sulenttjenester her, sier Utgård.

KonsulenterUtgård sier at salg og oppfølgingav programmet ARCIDIS utgjørrundt en tredjedel av omsetningeni selskapet. Utover dette pro-grammet selger man også røntge-ninformasjonsprogrammet TRIS.Man tar videre konsulent- og ut-viklingsoppdrag både her i landetog internasjonalt; i tilknytning tilden aktivitet som skjer ved radio-logiske avdelinger.

Samarbeidspartnere-Vi sitter inne med en unik tekno-logi – som på sikt har meget stortsalgspotensiale. TTo faktorer er av-gjørende for vår videre utvikling.For det første så må en del loverog regelverk bli endret; slik atde tilpasses utvikling av ny tek-nologi. I tillegg må vi finne godesamarbeidspartnere som kan bi-stå økonomisk i vår kommendeinternasjonale satsing, sier SveinHarald Utgård.

RisCo AS ble etablert i år 2000.Kåre- Bjørn Kongsnes eier nå 84prosent av aksjene i selskapet. Deøvrige er fordelt på flere mindreaksjonærer. �

Geir Johansen

Nøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes)Driftsinnt. 6,05 mill. (2,25)Driftskostn. 5,5 mill. (3,2)Driftsres. 515.000 (-986.000)Årsresultat 487.000 (-994.000)Sum eiende.r 3,2 mill. (774.000)Sum EK 206.000 (-281.000)Sum gjeld 3,0 mill. (1,05)

RisCo AS

Nøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes)Driftsinnt. 1,48 mill. (1,47)Driftskostn. 1,5 mill. (1,4)Driftsres.t -52.000 (18.000)Årsresultat -44.000 (28.000)Sum eiend. 1,4 mill. (1,3)Sum EK 743.000 (788.000)Sum gjeld 665.000 (549.000)

Arctic Net AS

RisCo trenger penger til internasjonal vekst:

Første kontrakt i Polen

INTERNASJONAL VEKST: Tromsø-bedriften RisCo AS, ledet av SveinHarald Utgård, solgte for kort tid siden sitt spesielle røntgendata-program ARCIDIS til et større sykehus i Warshawa. Bedriften ser segnå om etter samarbeidspartnere som kan bistå økonomisk i sterkinternasjonal satsing i tiden som kommer.

Arctic Net starter salget for alvor neste år:

Lommedata fra Karasjok

LOMMEDATA: Karasjokbedriften Arctic Net AS, ledet av Tore KristianLindi, har utviklet et registrerings- og rapporteringsprogram forlomme-PC-er. Man mener programmet har stort salgspotensiale iflere brukergrupper, som bygg og anlegg, elektro og VVS-bransjen.Salget av programmet starter for alvor i 2009.

PORTRETTET 13


-Da jeg startet oppFronter AS i 1998, såtenkte jeg at vi skullelage et godt dataverkt-øy som skulle selgesglobalt. I 2008 kom 80prosent av vår omset-ning fra salg interna-sjonalt. IKT-bransjen iNord-Norge er for liteflink til å tenke på atdet store markedetslett ikke befinner segi landsdelen; men derute i den store verden.Det er etter mitt synhovedårsaken til at såfå nordnorske IKT-be-drifter markerer segnasjonalt og interna-sjonalt.

Dette sier Roger Larsen, som le-der selskapet Fronter AS i Oslo.Selskapet, som selger en databa-sert læringsplattform til undervis-ningsektoren, har hatt sterk vekstde siste årene. I år omsetter sel-skapet for rundt 110 millioner kro-ner – og neste år budsjettererLarsen med ei omsetning på nær150 millioner kroner.

- Revolusjon!Roger Larsen; født og oppvokst iTromsdalen, har vært en markertaktør i bransjen – siden den spedestarten for Internett i 1993. Etteret år på studium til sivilingeniør ifysikk hoppa han av: -- Jeg så dehelt nye mulighetene som åpnetseg da Internett kom. Dette varjo revolusjon! 19 år gammel sat-te jeg meg på flyet til Oslo, ogr undt ei uke etter at folk dernede hadde star tet opp selskapetMogul Media – det første multi-media-selskapet her i landet –troppet jeg opp i kontor lokaleneog spur te om de ville ansettemeg. Det gjorde de.

iFocusHan arbeidet et år i Oslo-selska-pet, og tok samtidig informatik-kutdannelse ved Høgskolen iØstfold. I 1995 flyttet han tilbaketil Tromsø – og startet selskapetiFocus. Han lagde blant annet etanimasjonsspill til Espen ”Sway”Linds første CD-plate, og han lag-

de de første websidene tilSparebanken Nord-Norge, UNNog Tromsø kommune. Etter to årsolgte han iFocus til daværendeNordlandsdata. Selskapene lagrunnlaget for det som senere skul-le bli iTet.

Til Oslo igjenMed en god del penger i lommafra dette salget, og med masse ung-dommelig glød og iver, flyttet hantil Oslo igjen. Han startet selska-pet IO Consulting AS, fusjonertemed storselskapet Spray fraSverige – og ble senere kjøpt oppav det enda større amerikanskeRazorfish AS. Det var blitt 1997– og da så Roger Larsen dystre sky-er på IKT-himmelen:

Sprekken-Jeg så at dette bare ikke kunnevedvare. Dot com-bølgen vok-ste til helt enorme dimensjoner.Folk utfør te noen konsulenttje-nester, og sendte faktura hvor detok 2000 kroner timen. Og alleaksepter te det. Det ble bygd ut-tallige finansielle luftslott ut fradot com. Ut fra nordnorsk nøk-ternhet tenkte jeg: Her kommerdet en sprekk. Jeg fant at jeg måt-te ut av det hele, jeg hadde bin-

dingstid i det selskapet jeg arbei-det – men jeg hoppa av; uansett omjeg tapte en god del penger på det.Så – sprakk bobla fullstendig imars 2000. Magefølelsen min had-de vært rett.

Motsatt vei-I 1998 bestemte jeg meg for å gjø-re det stikk motsatte av hva kon-sulentselskapene gjorde. Jeg vil-le heller lage et standardisert pro-gram; en god dataverktøykassesom jeg kunne selge. Ut fra det-te startet jeg Fronter AS; med enaksjekapital på 50.000 kroner.Etter et år besluttet jeg og minemedarbeidere at vi skulle satse på

en læringsplattform for undervis-ningsinstitusjoner. Det er denne vihar utviklet og solgt de siste tiårene, sier Roger Larsen.

GründerFra 2003 til 2006 gikk han av somdaglig leder. – Ut fra tanken omat en gründer bør trekke seg tilba-ke etter ei tid. Jeg gikk over til åbli selger. Men gnisten som engründer tilfører; den genuine tro-en på at det han selv har skapt harsterk verdi og utviklingspotensia-le, uteble. Omsetningen lå jevntpå rundt 30 millioner alle de treårene, og i 2006 bestemte jeg megfor å ta over roret igjen.

Sterk vekstI 2005 var omsetningen i Fronterpå 33,7 millioner kroner. I år bliromsetningen på rundt 110 millio-ner. -- Rundt halvpar ten av åretsomsetning kommer fr a salg avFronter-systemet til skoler iEngland. Vi er nå også mar -kedsledende innen vår t segmentbåde i Norge, Sver ige, Finlandog Danmark. 80 prosent av åretsomsetning kommer fr a salginternasjonalt, sier han.- Og detvar sterkt i tankene mine da jegstartet opp Fronter i 1998. – Viskulle lage et læringsverktøy somskulle selges – globalt.

”Skjærer i hjertet”I 1999 ville han gjerne flytteFronter fra Oslo til Tromsø. Hansøkte om støtte fra daværende NT-programmet – men fikk avslag.”Det skjærer meg i hjertet når jeghenter dyktige folk fra Tromsøgang etter gang og tar dem med tilOslo, i stedet for å sette dem i drifti Ishavsbyen”, uttalte han den gangtil avisa Tromsø. I forbindelse medutviklingen av Fronter har han ialle år benyttet seg av viktig kom-petanse som fins ved Universitet iTromsø.

Markedet-Svært få IKT-selskaper fra Nord-Norge markerer seg nasjonalt oginternasjonalt. Finale Systemer ogDualog er hederlige unntak. I dagfins det nok dyktige fagfolk i nord– og det fins også tilstrekkelig medkapital; for de som vet hvor de skalfinne den. DDet som imidler tidmangler er en for ståelse av atmarkedet slett ikke befinner segi Nord-Norge. Dersom man kanlage gode IKT-løsninger som sel-ges til Tromsø og Harstad – ja,så er det store muligheter for atdisse løsningene også kan selgestil København og London. Nårjeg treffer folk i Tromsø – såsnakker de nesten utelukkendeom Tromsø og Nord-Norge. Mende virkelige markedene; og destore mulighetene, fins ute i denstore verden. Det var jeg meg be-visst da jeg startet Fronter i 1998.Om fem år vil Fronter; dersom viikke velger å la oss kjøpe inn i enstor internasjonal aktør, omsettefor 6-700 millioner kroner, og vivil være rundt 500 ansatte, sier dennå 35 år gamle tromsdalingen. �

Geir Johansen

Nøkkeltall

2007 (2006 i parantes)Driftsinnt. 83,7 mill. (43,6)Driftskostn. 72,2 mill. (40,9)Driftsres.t 11,5 mill. (2,6)Årsresultat 8,7 mill. (2,1)Sum eiend. 64,2 mill. (29,2)Sum EK 6,09 mill. (1,9)Sum gjeld 58,1 mill. (27,28)

Fronter AS

Tromsdalingen Roger Larsen har vært aktiv siden web ble til:

Teft for det globale

GLOBAL TEFT: Tromsdalingen Roger Larsen leder et IT-selskap somfår 80 prosent av omsetningen sin fra salg internasjonalt. – IKT-bransjen i Nord-Norge er for lite flink til å tenke på at det store mar-kedet slett ikke befinner seg i landsdelen; men der ute i den storeverden, mener han.

Fronter solgt til storselskapEtter at Næringsrapport gjorde intervjuet med Roger Larsen ble detkjent at det internasjonale storselskapet Pearson har kjøpt opp sel-skapet Fronter. Roger Larsen, som hadde 30 prosent av aksjene iFronter, skal ha tjent 45 millioner kroner på salget, ifølge DagensNæringsliv. Fronter skal bestå som eget selskap – og Roger Larsenskal fortsatt være daglig leder, i hvert fall i tre år framover.

ANNONSE14

Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet.Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet.La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg omden daglige driften.

Lov om autorisasjon av regnskapsførereAutorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring ogajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas oppsom medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening -NARF

180.000 bedrifter benytter NARF - medlemmerNesten 180.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å over -late regnskapsføringen til autorisert NARF-medlem. Det gir trygghet.

Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være auto -riserte. Alle i NARF har denne kompetansen.

Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening?

U T V A L G A V M E D L E M M E R I N O R D - N O R G E

FINNMARK

TROMS

Aktiva DAPostboks 116, 9305 FINNSNES77 84 10 80 • 77 84 10 [email protected]

Bøndenes Regnskapslag ARL BAPostboks 173, 9482 HARSTAD77 00 15 45 • 77 00 15 [email protected]

Dønlands Regnskapsservice ASPostboks 543, 9256 TROMSØ77 60 69 30 • 77 60 69 [email protected]

Gabrielsens Regnskapskontor ASPostboks 3426, 9276 TROMSØ77 66 81 02 • 77 66 81 [email protected]

H. Solheim ASPostboks 113, 9189 SKJERVØY77 77 71 40 • 77 77 71 45

Harstad RegnskapskontorPostboks 275, 9483 HARSTAD77 00 20 40 • 77 00 20 [email protected]

Harstad Regnskap og Finas ASPostboks 519, 9485 HARSTAD77 04 17 64/mob 416 96 868 • 77 04 17 [email protected] Regnskap ASPostboks 772, 9487 HARSTAD77 04 33 00 • 77 04 33 [email protected]

Lund RegnskapsserviceKasfjord, 9402 HARSTAD77 06 01 27 • 77 06 08 [email protected]

Midt-Troms Data ASPostboks 275, 9305 FINNSNES77 84 07 70 • 77 84 19 [email protected]

Nor-Regnskap ASPostboks 88, 9189 SKJERVØY77 76 07 00 • 77 76 00 [email protected]

OK Bedrifts ConsultMeieriveien 4, 9152 SØRKJOSEN77 76 50 95 • 77 76 72 [email protected]

Reisa Regnskap AS Økonor Nord-TromsFlyplassveien 4, 9151 SØRKJOSEN77 76 77 98 • 77 76 64 [email protected] Nord ASPostboks 182, 9482 HARSTAD77 00 19 30 • 77 00 19 [email protected]

TORAB A/S Postboks 120, 9161 BURFJORD95 23 80 34 • 78 43 03 [email protected]

Trofi Kontor & Edb-TjenesteTrondenesveien 61, 9404 HARSTAD77 06 47 23 • 77 06 47 [email protected]

Tromsø Regnskap ASPostboks 640, 9257 TROMSØ77 60 37 50 • 77 60 37 [email protected]

Trygg Økonomi AS Sjølundveien 6, 9016 TROMSØ77 64 89 99 • 77 65 00 [email protected]

Tøco ASHavnegt.4, 3 etg. Årbostad 9486 HARSTAD77 00 35 50 • 77 00 35 [email protected]

Vigdis Regnskap A/SBrøstadvn.304, 9311 BRØSTADBOTN77 18 84 46 • 77 18 82 [email protected]

Økonor Bardufoss Næringsregnskap ASPostboks 1004, 9326 BARDUFOSS77 83 04 00 • 77 83 04 [email protected]

Account IT AS Økonor TromsøPostboks 2034, 9265 TROMSØ77 60 93 50 • 77 60 93 [email protected]

Berlevåg Råd og Regnskap A/SEgilsgt. 10, 9981 BERLEVÅG78 98 08 50 • 78 98 08 46

Consis Karasjok ASPostboks 6, 9735 KARASJOK78 46 61 16 • 78 46 60 [email protected]

Ekstern regnskap A/SHindberggt. 23, 9990 BÅTSFJORD78 98 56 10 • 78 98 56 [email protected]

Freda v/Tore TuriPostboks 36, 9525 MAZE78 48 75 88 • 78 48 76 [email protected]

Hammerfest Regnskapstjenester ASPostboks 445, 9615 HAMMERFEST78 40 62 80 • 78 40 62 [email protected]

Komplett Regnskap Hammerfest ASØkonor Hammerfest ASPostboks 1120, 9616 HAMMERFEST78 40 79 00 • 78 40 79 [email protected]

Multireg Bugøynes ASBakkeveien 2, 9900 KIRKENES78 99 03 70 • 78 99 03 [email protected]

Pluss Regnskap Marita SandmoPostboks 165, 9711 LAKSELV78 46 18 73 • 85 03 30 [email protected]

Regnskapsbyrået Pluss ASPostboks 21, 9915 KIRKENES78 97 06 80 • 78 97 06 [email protected]

Regnskapsservice ASVesterelv Industriområde, 9840 VARANGERBOTN78 95 81 38 • 78 95 87 [email protected]

Sabo Regnskap- og økonomitj.ASPostboks 282, 9811 VADSØ78 95 14 77 • 78 95 14 [email protected]

Tocom Regnskap AS Bjørn Wirkolas vei 15, 9510 ALTA78 43 76 55 • 78 43 76 [email protected]

Varanger Regnskap Postboks 90, 9811 VADSØ97 15 25 59 • 78 95 41 [email protected]

Økonomiservice ASPostboks 443, 9991 BÅTSFJORD78 60 09 30 • 78 98 31 [email protected]

Wiik's Regnskapskontor ASPostboks 79, 9790 KJØLLEFJORD78 49 97 92 • 78 49 97 [email protected]

Økonor Nordkapp ASPostboks 63, 9751 HONNINGSVÅG78 47 62 40 • 78 47 62 [email protected]

Økonomi og Regnskap ASPostboks 1002, 9616 HAMMERFEST78 41 42 99 • 78 41 13 [email protected]


IT-PARTNERGUTTA 15

-Vårt engasjement påMelkøya; der vi samar-beidet med en stor inter-nasjonal aktør, LindeEngineering AG, ga osssvært verdifulle erfaring-er som vi kan nyttiggjøreoss i tiden som kommer.Dette sier daglig lederfor It Partner Finnmark iAlta, Bår Røkenes. Hanhar fulgt utviklingen iAlta siden midten av1980-tallet, da FinnmarkKontor service etablerteegen data-avdeling.

I fjor nådde It Partner Finnmark oppi rekordomsetning på vel 41 milli-oner kroner. – Det var et spesielt

godt år; hovedsaklig fordi det var såmye fokus på IT i skolene.Vi solgte en god del utstyr og tje-nester til skoleverket i Alta, og detfikk utslag i regnskapet, sier BårRøkenes.

EndringerI 2002 ble It Par tner Finnmark etabler t – men miljøet i Alta hareksister t lenge; helt sidenFinnmar k Kontor service eta-bler te egen data-avdeling midt på1980-tallet. Denne avdelingen inn-gikk så samarbeid med NordDatasenter i Hammerfest, og i 1994ble nytt selskap, Nord DatasenterAlta,etablert. Dette ble oppkjøpt avdaværende KS EDB i Tromsø; somsenere skulle bli grunnlaget for ItPartner Tromsø. Dette ble igjentil Moment Data i 1999 – og detteselskapet ble kjøpt opp av iTet i år

2000. I 2002 kjøpte så de ansatte iAlta-avdelingen tilbake aksjene fraiTet, og man dannet It PartnerFinnmark i 2002.

Jevn vekst-Ja, det har vær t mange skiftninger opp gjennom årene,men oppkjøpene har ikke kom-met som følge av at vi har slittmed økonomien. Tver t om – såhar vi i alle år gjor t det godt heri Alta, og det har før t til oppkjøp.I motsetning til mange andre stederi Finnmark, så har Alta opplevd jevnvekst. Dette har sørget for gode arbeidsoppdrag for oss i alle disseårene, sier Bår Røkenes. Også Håvard Bellika og Bjørn Ivar Arnesen har vært med sidenstarten på midten av 1980-tallet, ogde arbeider fortsatt i It PartnerFinnmark.

På MelkøyaIt Partner Finnmark fikk ogsåkontrakt med Linde / Statoil påMelkøya. –– Vi hadde som oppga-ve å serve det tyske enginee-r ingselskapet, Linde Engineer ingAG, og i lengre per ioder hadde vitre medarbeidere som arbeidet påskift på Melkøya. Det ga oss ver -difull kunnskap å samar beidemed en så stor internasjonal data-aktør, og det gjør at vi står ster -kere rustet til også å ta framtidi-ge oppdrag for olje- og gassekto-ren her i nord, sier Bår Røkenes.Kompetanse-Jeg har fulgt med på utviklingeninnen IT-miljøet i Finnmark i over20 år. Jeg legger stor vekt på å heletiden bygge opp kompetansen, slikat vi kan betjene våre kunder på enbest mulig måte. Dette er langt vik-tigere enn å vokse raskt.

Alta er fortsatt det viktigste mar-kedet for oss, men vi selger til, ogutfører tjenester i, hele Finnmark,sier Bår Røkenes. �

Geir Johansen


IT-veteran Bår Røkenes leder It Partner Finnmark:

Viktig lærdom fra Melkøya

VIKTIG LÆRDOM: - Samarbeidmed det store tyske enginee-ringsselskapet LindeEngineering AG på Melkøya gaIt Partner Finnmark viktig lær-dom – som kan nyttes til flereoppdrag innen olje og gass i ti-den som kommer, sier daglig le-der for It Partner Finnmark AS,Bår Røkenes.

Samarbeid mellom ItPartner Tromsø og Funn ITi Narvik resulterte i at enstorkontrakt for IT-driftfor Hurtigruten til 55 milli-oner kroner havnet i nord-norske hender. – Et sam-arbeid vi er svært godtfornøyd med; og som børframstå som et eksempeltil etterfølgelse, sier dag-lig leder av IT partnerTromsø AS, Per ArildNilsen.

Kontrakten med Hurtigruten skjed-de i beinhard konkurranse med flerestørre IT-selskaper sørfra. – Hverfor oss hadde verken vi ellerNarvik-selskapet mulighet til å inn-fri en så stor kontrakt. Som enestenordnorske selskaper valgte vi åinngå i samarbeid. VVi har hatt IT-

oppdrag for tidligere TFDS, mensFunn IT hadde et godt samarbeidmed OVDS. Vi hadde dermed goder far ingsbakgr unn i begge sel-skapene – og vi er svært glade forat vi fikk denne kontr akten ihavn, sier Per Ar ild Nilsen.Stor verdiKontrakten strekker seg over femår. – Det innebærer at den er verdt11 millioner kroner for oss hvert avårene; isolert sett, som kontrakt.Men i tilknytning til den renekontrakten vil det iverksettes for-skjellige prosjekter, slik at vi reg-ner med fire-fem millioner kronerhvert av årene i tillegg. Gjennomsamarbeidet sikret vi at penger frasalg og tjenester forblir i Nord-Norge. Jeg tror at vi vil få flere sli-ke samarbeidsprosjekter i tiden somkommer, sier Per Arild Nilsen.

Tromsø-avdelingen av ItPartner har for øvrig også hatt an-svaret for alt av IT-utstyr til det nyeskipet til Troms Offshore, ”MVTroms Castor”. Her har man levert

servere, klienter, programvare ogoppsett.

Tromsø størstIt Partner Tromsø er den største ItPartner-avdelingen. I fjor var om-setningen på 56,9 millioner kroner– ei økning på nær ti millioner kro-ner i forhold til i 2006.Driftsoverskuddet i fjor ble på 2,3millioner. –– På grunn av stram-mere økonomiske tider, så leggervi opp til et litt annet løp i år. Vihar reduser t salg av hardware –og satset desto sterkere på å ut-føre tjenester for kundene sombidrar til mer effektiv IT-bruk.Det er nemlig dette det er størstbehov for i str ammere økono-miske tider. Høsten har vist at vihar valgt riktig. Vi har ansatt firenye medarbeidere i høst, og er nåtotalt 27 ansatte. Vi vil komme utmed ei lavere omsetning enn i fjor.I år vil den bli på rundt 50 millio-ner kroner. Men driftsoverskuddetvil bli større, sier Per Arild Nilsen.

Fordobling i MøreSamtlige av It Partner-selskapenekom ut med overskudd i fjor. ItPartner Bodø AS hadde i fjor ei om-setning på 45,4 millioner kroner, oget driftsoverskudd på 275.000 kro-ner. AAller sterkest vekst har dennye It Par tner-avdelingen i Mørehatt. Her ble omsetningen på30,1 millioner kroner – mot 16,9millioner i 2006. Dr ifts over -skuddet for denne avdelingen blepå 2,05 millioner i fjor. Også ItPartner Finnmark hadde sterk om-setningsvekst i fjor – til 41,8 milli-oner kroner, mot 28,8 millioner i2006. Driftsoverskuddet ble på845.000 kroner i fjor. It partnerHarstad omsatte for 30 millioner ifjor, og kom ut med et driftsover-skudd på 1,5 millioner, mens ItPartner Helgeland omsatte for 25,9millioner og fikk et driftsoverskuddpå 1,39 millioner. �

Geir Johansen

Samarbeid mellom IT Partner Tromsø og Funn IT i Narvik om IT-drift for Hurtigruten:

Erobret hurtigrutekontrakt

SAMARBEID GA STORKON-TRAKT: Samarbeid mellom ItPartner Tromsø og Funn IT iNarvik resulterte i at en storkontrakt på IT-drift forHurtigruten havnet i nordnor-ske hender. – Jeg tror at vi vil fåflere liknende samarbeidspro-sjekter i tiden som kommer, sierdaglig leder for It PartnerTromsø AS, Per Arild Nilsen.

U T V A L G A V M E D L E M M E R I N O R D - N O R G E

NORDLANDA3-Regnskapspartner ASKongensgt 39, 8514 NARVIK76 97 76 60 • 76 97 76 [email protected]

Bokholderiet Bodø ASPostboks 78, Børsingvn.2a, 8008 BODØ75 54 82 40 • 75 54 82 [email protected]

Consis Brønnøysund ASPostboks 109, 8901 BRØNNØYSUND75 00 97 90 • 75 00 97 95

Consis Narvik ASPostboks 666, 8508 NARVIK76 96 50 90 • 76 96 50 96 [email protected]

Consis Lofoten Lofotregnskap ASPostboks 383, 8301 SVOLVÆR76 06 69 10 • 76 06 69 [email protected]

Duett RegnskapIndustriveien 18680 TROFORS75 18 16 66 •75 18 16 [email protected]

Fokus Regnskap NarvikIndustrivn.16, 8508 NARVIK76 92 22 22 • 76 92 22 [email protected]

Meløy Økonomisenter AS,Økonor MeløyHavneveien 6, 8150 ØRNES75 72 02 20 • 75 72 02 [email protected]

Regnskapsentralen ASPostboks 287, 8401 SORTLAND76 11 08 70 • 76 11 08 71 [email protected]

Regnskap & Kontorservice8285 LEINES75 77 86 90 • 75 77 87 [email protected]

Økonor Bodø ASPostboks 231, 8001 BODØ75 50 69 70 • 75 50 69 [email protected]

Økonor Fauske ASPostboks 354, 8201 FAUSKE75 60 08 30 • 75 60 08 [email protected]

SPILL OG LÆRING16


Både InnovasjonNorge og Norinnovahar stor tro på detlille Tromsø-selska-pet Agitatio AS, somlager spill kombi-nert med læring forbruk på mobiltele-fon. Nå håper dag-lig leder i AgitatioAS, Eric Eikrem, på atogså private inves-torer vil gå inn medpenger i selskapet –slik at man får mu-lighet til massivinternasjonal mar-kedsføring.

Det var i 2005 at Eric Eikrem ogto andre medarbeidere begynte åutvikle det spesielle mobiltele-fonkonseptet i Bedrifts -inkubatoren i Forsknings parken iTromsø. Spill av vidt forskjelli-ge slag på mobiltelefoner rundtom i verden er de siste årene blittstadig mer vanlig. GjennomAgitatio ville man imidlertid ut-vikle spill som også skulle innbe-fatte – læring.

- Upløyd mark-Dette er nemlig upløyd markinnen mobiltelefonbr uk, ogsåinternasjonalt. – Vi har utvik-let flere spill, som man samtidigkan lære av. Det gjelder spesi-elt matematikk og andre real-fag - som det blir stadig stør rebehov for at elevene lærer, spe-sielt i den vestlige verden. Vi trorogså at foreldre vil være langt mervillige til å investere i disse spil-

lene til sine barn; dersom de vetat barna lærer noe viktig samtidigsom de spiller, sier Eric Eikrem.

NorinnovaInnovasjonsselskapet Norinnovahar to ganger gått inn med tilskuddtil Tromsø-bedriften. – Vi menerat Agitatio har funnet fram til etkonsept som tilhører framtiden.Mens det nå handler om ”enter-tainment” via mobilen, så vil deti framtiden handle stadig mer om”edutainment”. DDet lille Tromsø-selskapet er i forkant av utvik-lingen med de lærespill som dehar utviklet. Derfor har vi stortro på dette, sier administre-rende direktør i Nor innova,Bård Hall. Nor innova har 37,5prosent av aksjene i Agitatio AS.

Nyvekst-tilskuddOgså i Innovasjon Norge har manstor tro på dette. I år fikk Agitatio,

som et av få selskaper, såkalltNyvekst-tilskudd fra InnovasjonNorge. Det innebærer at Inno -vasjon Norge dekker inntil 30 pro-sent av driftsutgiftene for et sel-skap de første to årene - og deret-ter 20 prosent av driftsutgiftenede neste tre årene. – Vi er sværtglad for at viktige offentlige inn-ovasjonsselskaper har så god tropå oss. Vi hadde en emisjon blanteksisterende aksjonærer i oktober,og da fikk vi inn 1,1 millioner kro-ner, sier Eric Eikrem.

Han har selv 43,6 prosent avaksjene i selskapet, mens Kay

Stensland fra Tromsø har 18,9prosent, gjennom sitt selskap KHSHolding AS.

Private investorerSpillene som Tromsø-selskapethar utviklet selges nå både i Sør-og Nord-Amerika. – Det gledeli-ge er at store internasjonale dis-tributører i det siste har fattet inter-esse for våre lærespill. VVi håperder for å kunne star te salg avspillene også i Europa, Australiaog New Zealand om kor t tid.For å nå opp i stor t nok salgs-volum, så trengs det imidler tidsterkere markedsføring. Derforhåper vi nå på å få med oss pr i-vate investorer. Vi trenger rundttre millioner kroner til markeds-føring. Jeg er ikke i tvil om at vårelærespill har et meget stort salg-spotensiale; i en verden med rundt3,8 milliarder mobiltelefonbru-kere, sier Eric Eikrem. �

Geir Johansen

Innovasjon Norge og Norinnova har klokketro på Agitatio AS:

Spill til å lære av

SPILL OG LÆRING: Eric Eikrem og hans medarbeidere i Tromsø-sel-skapet Agitatio AS har utviklet mobiltelefonspill som brukernesamtidig lærer av. Nå håper man på å få inn penger til markedsfø-ring, slik at lærespillene kan selges rundt om i verden.

Nøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes)Driftsinnt. 295.000 (819.000)Driftskostn. 2,17 mill. (1,27)Driftsres. -1,87 mill. (-450.000)Årsres. -1,87 mill. (-448.000)Sum eiend. 693.000 (473.000)Sum EK 288.000 (166.000)Sum gjeld 405.000 (307.000)

Agitatio AS

Få Full Kontrollpå både mobilen og mobilforbruket ditt!

Network Norway tilbyr mobilabonnementet Network Norway Full Kontroll.

Dette er abonnementet for deg som vil ha en forutsigbar telefonregning. I stedet

for å betale for antall ringeminutter, SMS og MMS, betaler du et fastbeløp på

kr 499,- i måneden. Da kan du ringe inntil 3000 minutter og sende opptil 3000

SMS eller MMS. Se fullstendige spesifi kasjoner på www.networknorway.no

Kontakt forhandler:mTelecom AS, Tlf.: 90 10 00 99,Knut Bjørnar BraathenellerTlf.: 41 46 46 40, Fredrik Jørgensen

PROGRAMVARE OVER INTERNETT 17

Flere større nordnor-ske bedrifter tar nå ibruk tjenestene fraUmoe iTets nye datte -rselskap, Soft springAS. - Soft springs løs-ning gjør at vi kan fo-kusere på våre kjer-neområder, samtidigsom vi har trygghetfor at den IT-tekniskeinfrastrukturen rullerog går, sier adminis-trerende direktør iKraemer Maritime ASi Tromsø, Kay HugoHanssen. Fra UmoeiTets side legges detopp til å skape et nor-disk datasenter iBodø.

Kramer Maritime er en av be-driftene som har valgt å benytte

tjenestene fra selskapetSoftspring. –– Vi leverer alt av løs-ninger over internett; nøye til-passet den langt mer mobiletrenden i nær ingslivet.Resultatet er at kundene sparerpenger, samtidig som de til ful-le kan konsentrere seg om denvirksomheten de driver, sier ad-ministrerende direktør forSoftspr ing AS, Kur tKr istoffersen. I flere år har iTet;nå Umoe iTet, arbeidet med å for-bedre levering av softwaretjenes-ter via internett. 1. januar i år bledenne virksomheten skilt ut i eteget selskap – gjennom det nyedatterselskapet Softspring AS.

Mer mobilt næringsliv-Bakgrunnen for dette er at vi desiste årene har merket et stadigøkende behov i markedet for åkunne få levert alt av software-tjenester via internett. ØØkt brukav bærbare PC-er ; kombiner tmed utstrakt reising, har resul-ter t i et langt mer mobilt næ-r ingsliv. Folk arbeider gjernemens de sitter på flyet eller påsitt hotellrom. Det oppstår føl-gelig et annet behov for data-

tjenester enn tidligere, sier KurtKr istoffersen.

- Sparer penger-Kjøper du ei løsning fraSoftspring får du en samlet pak-ke levert direkte over internett.Tjenesten leveres fra et senter,hvor vi skreddersyr pakken denenkelte bruker har behov for. Meden slik løsning sparer kundenepenger – fordi de ikke trenger likeavansert datautstyr som tidligere.Samtidig resulterer løsningen i enstor miljøgevinst – da det blir be-hov for langt færre servere somtrekker store mengder strøm, sierKristoffersen.

- Komplisert-Drift av IT innen de enkelte bedrifter er etter hvert blitt såpasskomplisert og avansert at det kos-ter betydelig med både tid ogpenger å drifte IT-delen.Vår løsning innebærer at vi på-

tar oss sammensetning og drift avIT-delen. Det medfører igjen at den enkelte bedrift til fulle kankonsentrere seg om den produk-sjonen man bedriver, sierKristoffersen. Kay Hugo Hansseni Kraemer Maritime sier seg enig:

- For oss er denne løsningen merhensiktsmessig enn å ha IT-ser-vere og IT-avdeling i eget hus, sierhan.

- Nordisk datasenterKurt Kristoffersen sier atSoftspring AS vil komme ut medei omsetning på rundt 30 millio-ner kroner i år. – Vi er blitt sværtgodt mottatt i markedet, etter opp-starten 1. januar i år. Vi har flerestore nordnorske bedrifter somkunder; som Kraemer MaritimeAS og J.M. Hansen AS i Tromsø,samt Nergård-konsernet. MMen potensialet for framtidig vekster stor t. Vi er i ferd med å skaf-fe oss samar beidspar tnere iSver ige. Målet på litt sikt er åbygge opp et nordisk datasen-ter her i Bodø. Produkter fraSoftspr ing kan nemlig leveres til hvor som helst i verden, sieren entusiastisk Kur tKr istoffersen. �

Geir Johansen


I mars i år ble iTet AS; som harsine røtter helt tilbake til tidli-gere Nordlandsdata på midtenav 1960-tallet, oppkjøpt av sel-skapet Umoe IKT AS. UmoeIKT er et konsern med forret-ningsadresse Oslo. Selskapethadde i 2007 ei omsetning påvel 1,4 milliarder kroner, og har– etter oppkjøpet av iTet - rundt860 ansatte. Kunnskap InvestAS; hvor Hans Albert Nilsenhar 39,36 prosent av aksjene,var, sammen med Nordlands -banken, eierne av iTet. Nå harUmoe IKT 90,1 prosent av ak-sjene i nye Umoe Itet. Resten,9,9 prosent av aksjene, eies avKunnskap Invest AS. Itet had-de i 2007 ei omsetning på 159,7millioner kroner og et resultatfør skatt på drøye seks millio-ner kroner. Selskapet Soft -spring AS – som leverer inter -nett baserte datatjenester, er etheleid datterselskap av UmoeiTet AS. Hans Albert Nilsen eradministrerende direktør iUmoe iTet.

Umoe Itet AS

Umoe iTets nye datterselskap Softspring AS:

Skal bli nordisk datasenter

NORDISK DATASENTER: Flere større nordnorske bedrifter tar i brukde internettbaserte tjenestene som Umoe iTets nye datterselskap,Softspring AS i Bodø, leverer. Daglig leder for Softspring, KurtKristoffersen, sier at man satser på å levere slike tjenester til heleNorden på litt sikt. Arbeidet med å skaffe samarbeidspartnere iSverige er i gang.

OLJETING18


Det blir et spennendeår for DiscoverPetroleum. To lete-brønner skal boresutenfor Helgeland, påden ene blokka er sel-skapet operatør med50 prosent av rettighe-tene. Selskapet vilneppe vente på penge-strøm etter produk-sjon, men kan godt selge rettigheter somstiger i verdi etter på-viste hydrokarboner.

Discover Petroleum er først ogfremst et leteselskap, og det kanhende vi velger å selge vår del i etfelt når vi har påvist gass eller olje,og verdien av feltet stiger. DDa kanvi raskere få inn penger enn omvi skulle vente i mange år til pro-duksjon er i gang og det kan sel-ges olje eller gass fra feltet. Detsier letedirektør Yngve Vassmyrtil Næringsrappor t.

Det foregår omfattende kjøp avsalg av hele og deler av lisenser pånorsk sokkel. Salg på et tidspunktfør produksjon kan styrke et sel-skaps økonomiske stilling hvis kre-ditt er dyr og vanskelig å oppnå.Vassmyr erkjenner at det kan blikrevende å hente inn kapital i 2009,men Discover Petroleum har sik-ret seg likviditet for det meste avårets aktivitet.

Det er svært kapitalkrevende ådelta i oljeleting, og risikoen er stor.Discover Petroleum har viaSparebank 1 Nord-Norge tatt et låni norske banker på 600 millionerkroner. Lånet ble gitt med pant istatens refusjonsordning. II tillegghar selskapet i juli 2008 tatt etobligasjonslån på 20 millionerUS Dollar. Med de siste måne-ders stor kursstigning på USD,

kunne kanskje selskapet ønsketseg en bedre timing. Men kursenfor USD kan raskt komme til åsynke igjen når oljepr isen stigerog krona styrker seg.

To letebrønner i høstDiscover Petroleum AS er en av desåkalte «oljemyggene» som bleetablert i 2005, på grunnlag av denye skattereglene som innebærerat staten refunderer 78 prosent avletekostnadene ett år etter at de harpåløpt. Selskapet har hovedkontori Tromsø, med 23 ansatte, og sjuansatte ved et avdelingskontor iStavanger. DDiscover er kommetlangt, selskapet har allerede fåttsju lisenser, derav en med ope-

ratørstatus for selskapet. Høsten2009 skal Discover med partnerebore to hull på to blokker iNorskehavet, etter lovende seis-mikkdata, utenfor Helgeland.

- Finansieringen er ordnet, viskal ikke så dypt, 2500 og 1700meter under havbunnen. DDette blirikke så dyre brønner, vi regnermed henholdsvis 250 og 150 mil-lioner kroner totalt på hver avde to bor ingene, sier YngveVassmyr. Discover er operatørpå den ene blokka med 50 pro-sent, par tner er Skagen 44 AS,et annet ferskt selskap med ba-sis i Stavanger. På den andreblokka er Gaz de France opera-tør. Her har Discover 30 prosent.

NordnorskLedelsen legger stor vekt på sel-skapets nordnorske profil. 20 pro-sent av eierkapital har basis i lands-delen, og Tromsø er sterkest re-presenter. Troms Kraft, Sparebank1 Nord Invest, og Berg-gruppen erde største aksjeeierne fra Tromsø.Dominerende eier er likevelDiscover Petroleum Holding ASmed sine 44 prosent. Dette selska-pet eies av Cheyne fondene (44%)og Captrol AS (27%).

- Vi genererer betydelige ver-dier i Tromsø, i og med at vi haren omfattende samarbeidsavtalemed Norut, og kjøper tjenester ibyen når det er naturlig. VVi har god

kontakt med univer sitetet di-rekte via våre ansatte, der én harprofessors grad og seks har dok-torgrader. Vi bidrar blant annetmed undervisning. Vi er i høy-este grad en kunnskapsbedr ift,sier Yngve Vassmyr.

Enerett på leteteknologiLeteselskapets fortrinn er imidler-tid Discovers eksklusive rett overfem år til bruk elektromagnetiskteknologi for søking etter hydro-karboner under havbunnen. Et an-net selskap PetroMarker AS, harpatentet, og Discover har for femår kjøpt retten til å bruke metoden.– Den erstatter ikke seismikk, menkombinert med seismiske måling-er oppnår vi større presisjon i be-regning av hva som befinner segunder havet, sier Vassmyr.

Operatør i Barentshavet?I disse dager går Vassmyr spent ogventer på tildeling av en intern run-de i 2008, pluss tildelingen i 20.konsesjonsrunde i april. – Vi harsøkt på begge rundene, og vi hå-per å kunne bli operatør på ei blokki Barentshavet, sier letedirektørYngve Vassmyr. Da vil det blantannet bli behov for en større stab,og direktøren mener de vil ha 50høyt kvalifiserte ansatte i 2012. �

Arne Eriksen

Leteselskapet Discover Petroleum AS har sju lisenser, én med operatørstatus:

To letebrønner skal bores i høst

OPERATØR: Letedirektør Yngve Vassmyr i Discover petroleum AS pker på blokka 100 km vest for Brønnøysund der selskapet er operatør ogskal bore en av to brønner høsten 2009. (Foto: Arne Eriksen)

OLJETING 19


North Energy AS med ho-vedkontor i Alta, haddeved utgangen av 2008 37ansatte, med 25 geologerog geofysikere ved ho-vedkontoret i Alta, og 12med lignende kvalifika-sjoner i Oslo. Selskapet erallerede godkjent for del-takelse ved tildeling avblokker på norsk sokkel,og ventet i desember påsvar på en søknad omgodkjenning av opera-tørstatus.

- Vi håper å få oper atør status iNorskehavet i 20.konsesjonsrun-de, og da er vi kvalifiser t for å søkeom å få bli operatør ved tildelingi Barentshavet i 21. runde, for tel-ler administrerende direktør Er ikKar lstrøm.

Tildeling etter 21. konsesjons-runde vil skje i april 2009. Det bleutlyst rekordmange blokker, 79, iNorskehavet og i Barentshavet, og46 selskap søkte om tildeling, mot24 søkere i forrige runde. Det harvært en uttrykt politikk fra regje-ringen at utbyggingstakten på norsksokkel heller skal øke enn synke, iden forbindelse ble også skattere-glene betydelig lettet for deltakernefra 2005. Alle leteutgifter vil bli re-fundert av staten med 78 prosent.Dette gjorde det lettere for nye sel-skap, som North Energy, å bli medpå den kapitalkrevende og risikofylteaktiviteten til havs.

Alt ikke innkaltSelskapet sendte i november 2007ut en pressemelding der det ble opp-lyst at selskapet hadde fått tegnet enaksjekapital på 150 millioner kro-ner. Men i årsberetningen for 2007opplyses det at egenkapitalen er på47 millioner kroner. –– Eierne for -pliktet seg til å betale til sammen150 milllioner kroner over to år,og pengene innkalles av selskapetved behov. Egenkapitalen vil der -for øke etter hver t som kapitaleninnkalles, for klarer Kar lstr øm.Kapitalen er delt i tre såkaltetransjer, på 45, 60 og 45 millioner

kroner. Det har ifølge direktørenikke vært behov for å innkalle alletre transjene.

- Vi har i tillegg hatt to emisjo-ner i 2008, en på 30 millioner kro-ner i oktober og en på 18 millioneri november. De ble tegnet til en kurspr. aksje på 375 kroner, pari kurs er10 kroner, forteller Karlstrøm, somhar registrert stor interesse for del-takelse i selskapet.

Han kan videre opplyse at in-vesteringsselskapene Origo Kapital(Alta), Kap Nord (Bodø) ogHelgeland Vekst (Sandnessjøen) for-deler en del av sine aksjer til andreselskaper, ved å selge seg ned. Detteer ifølge Karlstrøm som forventet.De tre selskapene har sammen eta-blert et nytt selskap; Petroinvest NordAS, som er tildelt 28.000 aksjer, somtilsvarer 4,82 % av selskapet. Denneaksjeposten skal selges til en gun-stig kurs til nye eiere som kan for-bedre den geografiske spredningeni North Energy AS ytterligere. Dettespredningssalget pågår pr. dato.

Stor emisjon i 2009North Energy meldte i 2007 at detville bli behov for en større emisjoni 2009, på mellom 300 og 500 mil-lioner kroner. Denne emisjonen vilvære nødvendig for å finansiere del-takelse i blokker etter 20. konse-sjonsrunde. EErik Karlstrøm er slettikke engstelig for at finanskr isenog resesjonen skal gjøre det van-skelig å frembr inge så store sum-mer i løpet av 2009. – Vi ar r an-ger te et eiermøte i Tromsø 3. de-

sember 2008, og har fått klare ut-sagn fra eierne om at de vil stillenødvendig kapital til disposisjon.Jeg er optimist i den sammenheng,sier direktøren. Eierne har også for-ståelse for at selskapet kanskje treng-er mer kapital tidlig i 2009 for å til-fredsstille myndighetenes krav til enstor tildeling med mange brønner i20.konsesjonsrunde.

Direktør Karlstrøm er også op-timist når det gjelder selskapets mu-lighet til å beholde en nordnorsk pro-fil også etter en større emisjon i 2009.– Det er overraskende hvor mye le-dig kapital det faktisk finnes i nord-norske selskap, sier Karlstrøm. Hantror ikke sørnorske eller utenlandske

interesser vil få en dominerende po-sisjon i selskapet etter en ny emisjon.

Lav oljepris en fordelDirektøren er heller ikke engsteligfor motivasjonen blant eierne, denlave oljeprisen tatt i betraktning. –Lav oljepris nå er bare en fordel foross i vår situasjon. Lisenser vil værebillige, og vi kan komme inn medlavere kostnader. Vi vil være i posi-sjon for produksjon av olje eller gassførst i 2018, og til da er vi overbe-vist om at oljeprisen vil stige bety-delig. På åtte-ti år vil lavkonjunktu-ren være overvunnet, mener ErikKarlstrøm. �

Arne Eriksen

Håper på operatørstatus i 20. konsesjonsrunde

North Energy satserpå stigende oljepris

Ni nordnorske aksjonærer stiftet North Energy AS iAlta 4. september 2007. Det var høykonjunktur ogoljeprisen var på vei til værs. De ni betalte en over-kurs på 1,67 for sine til sammen 15.000 aksjer påly-dende 100 kroner.

I november 2007 meldte selskapet om en vellykket tegning av ny egen-kapital, som nå skulle være 150 millioner kroner, innbetalt av i alt 14 ak-sjonærer. De tyngste hadde tilknytning til kraftselskap i Finnmark ogNordland.

North Energy’s årsberetning og regnskap for 2007 ligger på selska-pets nettside. I regnskapets balanse oppgis innbetalt aksjekapital å være1.500.000 kroner, dessuten 45 millioner kroner i overkursfond og «Annenegenkapital». I note 6 derimot, heter det at opprinnelig aksjekapital blenedskrevet til 150.000, og at aksjekapitalen 19. november 2007 «ble ut-videt med 1.800.000 kroner, pluss innbetaling av 43.200.000 kroner tiloverkursfond». Dette gir i så fall en aksjekapital på 1.950.000 kroner vedårsskiftet, og en gjennomsnittlig overkurs så langt på om lag 23 gangerpålydende (nå 10 kroner).

I neste avsnitt i note 6 opplyses at selskapet pr 31. desember 2007 vareid av bare seks aksjonærer. De seks var SKS Eiendom AS, KapNordFond AS, AS JPB, Origo Kapital AS, Alta kraftlag AL og Helgeland VekstAS. Disse hadde i sum 15.000 aksjer.

Summen 150 millioner kroner som ble nevnt i pressemeldingen etter19. november 2007, kan ikke spores i regnskap eller noter, heller ikkesom fordring. Regnskapet er revidert av PricewaterhouseCoopers i Tromsø.

I følge en liste fra selskapet hadde North Energy AS 8. oktober 200832 aksjonærer som til sammen hadde betalt 5.811.220 kroner som aksje-kapital. De femten største var (andel i parantes):

Origo Kapital AS (12,21%)SKS Eiendom AS (10,36%)JPB AS (10,34%)Pitch Oil AS (7,30%)Alta Kraftlag AL (6,10%)KapNord Fond AS (5,46%)Petroinvest Nord AS (4,82%)Perpetuum Invest AS (4,60%)Helgeland Vekst AS (4,03%)Onshore Group Finnmark AS (2,52%)Oljeinvest Alta AS (2,30%)Nord Troms Kraftlag AS (2,29%)Helgelandsbase AS (2,29%)Per Strand Eiendom AS (1,38%)Sør Varanger Invest AS (1,38%)(Luostejok Kraftlag, Nordkyn Kraftlag og Repvåg Kraftlag, alle i Finnmark deltar med 1,15% hver).

Forvirrende om aksjekapital

Administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy AS er opti-mist når det gjelder å skaffe mer kapital i 2009, etter 20. konse-sjonsrunde.North og

Discoverskal leteNorth Energy blir nå andelshaver ito letelisenser utenfor Nord-Norge.Regjeringen delte ut lisenser i for-bindelse med TFO (tildeling av for-håndsdefinerte områder).

– Vi er veldig fornøyd. Vi fikklangt på vei akkurat det vi ville ha,sier administrerende direktør ErikKarlstrøm til Finnmark Dagblad.

Nest størst – Det viser at myndighetene

har sett at vi har klart å bygge oppkompetanse raskt. Og vi vil fort-sette å bygge, sier han.

Den ferske oljemyggen fraFinnmark er nest største eier i le-telisens 7121 med 30 prosent an-del. North har selskap med danskeDONG E&P Norge som er opera-tør og eier 40 prosent, mensDiscover Petroleum fra Tromsø har20 prosent. I tillegg har SagexPetroleum en andel på 10 prosent.

– Det er veldig artig for oss atvi får være med nært kysten. Vi hå-per å finne gass der, framholderKarlstrøm som slår fast at tildelingapasser godt med planene framover.– Det er veldig viktig at vi ikke baresøker for å søke, men har en tankebak, sier han.

Norskehavet I tillegg er North andelshaver

med 20 prosent i en lisens iNorskehavet sammen med CantiaResources Norge (operatør), FaroePetroleum og E.ON RuhrgasNorge. Nå skal North og de andreselskapene sette seg samme for ågå igjennom og planlegge akti-viteten i lisensgruppene. OMVNorge og Sagex Petroleum fikkogså en lisens lenger sør iBarentshavet under tildelingen avTFO-lisensene. �

GRØNN IT20


-Av rundt 850 tonn medutrangert data-utstyrsom kom inn til vår resir-kulasjonsavdeling i fjor,så viste det seg at kun0,3 prosent av dette ikkekunne gjenbrukes ellerresirkuleres. For vårt sel-skap er det en prioritertoppgave å sørge for sta-dig mer miljøvennlig da-tabruk. Dette sier salgs-og logistikk-koordinatorJarle Bakken i EmentorASA.

Han er en av foredragsholderneunder konferansen ”IKT i kom-munene – fra data til visdom”, somavvikles i Tromsø 4. og 5. februarneste år. ”Grønn IT” er et av fleretema som belyses under dennekonferansen.

MiljøsatsingEmentor ASA er eneste salgssel-skap innen IT her i landet som haropprettet en egen resirkulerings-og gjenbruksavdeling innad i sel-skapet. – Vi har drevet med resir-kulering siden 1998, men fra 1. ok-

tober i år la vi det som har med re-sirkulering og gjenbruk inn i enegen pakning, som vi kaller”goITloop”. Denne ligger igjensom en del av selskapets samledemiljøsatsing, som har benevnelsen”goITgreen”, opplyser JarleBakken.

På fyllinga-Som miljøbevisst selskap anser videt som viktig å ha full kontrollmed data-utstyret; så å si ”fra vug-ge til grav”. GGreenpeace har be-regnet at ca. 75 % av alt IT-ut-styr i Europa ikke blir resirku-ler t, og ingen vet hvor det blir av.I realiteten er det alt for myedata-utstyr som havner på søp-pelfyllinga, sier Jar le Bakken.

Gjenbruk og resirkuleringHan opplyser at man fikk inn rundt850 tonn med utrangert data-utstyrtil resirkuleringsavdelingen i sel-skapet i fjor. – Rundt 400 tonn avdette viste seg å være PC-er og an-net utstyr som kunne renskes, ord-nes på annen måte – og så brukesi enda noen år. Over 400 tonn kun-ne så resirkuleres. Kun rundt 0,3prosent av avfallet var av en slikart at det ikke kunne resirkuleres.Det var da snakk om komponen-

ter med kvikksølv eller annet spe-sialavfall som ble deponert på enmiljøvennlig måte, opplyserBakken.

Lengre ”levetid”-Som selskap har vi også funnet utat det slett ikke er noe tapsprosjektfor oss å ivareta utrangert data-ut-styr. DDet viser seg at en stor an-del av utstyr som tas ut av brukgjennom en enkel oppryddings-prosess kan klargjøres for gjen-br uk; innen andre segmenterenn maskinene ble brukt tidli-gere. På denne måten kan ”le-vetiden” til mye av data-utstyretfor lenges med flere år – noe sombåde bidrar til økonomisk inn-spar ing og til betydelig miljøge-vinst, sier Jar le Bakken. �

Mer miljøvennlig IT ett av temaene på konferanse i Tromsø i februar:

Resirkulering av data-utstyr

RESIRKULERING AV IT-UTSTYR:Jarle Bakken i Ementor er en avforedragsholderne under kon-

feransen ”IKT i kommunene –fra data til visdom”, som avvik-

les i Tromsø i februar. EmentorASA har høstet svært positive

erfaringer med å ha sin egenresirkulerings- og gjenbruksav-

deling for data-utstyr.

BREDBÅNDSAKTØREN 21


-Spesielt i løpet av desiste to årene har næ-ringslivet sett at vi til-byr de mest effektivekommunikasjonsløs-ningene; tilpasset da-gens behov, og bedrif-ter tar i økende grad ibruk våre tjenester. Itiden som kommer ak-ter vi å vokse videre – ihele landsdelen. Dettesier daglig leder iSignal Bredbånd AS,Hans Larsen.

I fjor kom Signal Bredbånd AS;tidligere Salten Bredbånd, ut medei omsetning på på 58,59 millio-ner kroner – mot ei omsetning på25,67 millioner i 2006. I år regnerHans Larsen med at omsetningenvil nærme seg 70 millioner kroner.Bredbåndselskapet, som har SaltenKraftsamband og Bodø Energi somde størst eierne, har hatt en megetrask vekst siden oppstarten i 2002.

- Vilje til å satse-Veksten skyldes at vi har dyktigemedarbeidere som produserer detsom skal til, og i tillegg har vi eieresom har vist stor vilje til å satse pånettutbygging som er nødvendig.Vi har på sett og vis skapt vårt egetmarked: Vi har fra starten av bygdut den infrastruktur som skal til,og så har vi knyttet denne til debeste praktiske løsninger som i dagkan leveres, både når det gjeldertelefoni, digital TV og internett,sier Larsen.

7500 kunderI vår skiftet selskapet navn fraSalten Bredbånd til SignalBredbånd. –– Fordi vi for lengsthar beveget oss langt utenforSalten-omr ådet med våre tje-nester. I tillegg til i hele Nord -land, så har vi nå kunder bådei Troms og Finnmark. I samar-beid med Tromsø Bynett har virundt 500 kunder bare i Tromsø.Til sammen har vi nå rundt 7500kunder, og antallet øker for hverdag, sier Hans Larsen.

FiberDe siste to årene har SignalBredbånd satset sterkt på utbyg-ging av fibernett. – Stadig flerekunder går over fra å bruke ADSLtil å bruke fiber. Det er privat-kundene som har ledet an i etter-spørselen etter å benytte fiber. Mende siste to årene har vi sett at ogsåbedriftskundene har sett hvilke mu-ligheter som ligger i fiberløsning-er. Stadig flere bedrifter, og stør-re offentlige institusjoner, har kom-met til som våre kunder. I dag ut-gjør bedriftsmarkedet rundt 60 pro-sent av våre kunder, mens privat-kunder utgjør 40 prosent, sier HansLarsen.

- KonsolideringSignal Bredbånd er den største ak-tøren innen fiber i Nord-Norge, ogselskapet samarbeider med andre,mindre selskaper om å legge fi-bernett rundt om i landsdelen.Hans Larsen tror at det om få årmå komme en konsolidering i mar-kedet, dersom nordnorske selska-per skal kunne vinne fram i kon-kurransen innen bredbånd. – I dager det 165 selskaper innen bred-

bånd/ fiber her i landet. SSju storeselskaper med tilhold sørpå har85 prosent av det samlede mar-kedet. Også i Nord-Norge harvi mange små selskaper som dri-ver innen feltet. I løpet av tre tilfem år tror jeg at en konsolide-r ing vil tvinge seg fram – for ek-sempel gjennom at nordnorskeselskaper satser på et felles pro-dukt-, administrasjons- og mar-kedsfør ingsselskap, mener HansLarsen.

- Fokus på innholdInntil det skjer, så har han ambi-sjoner om at Signal Bredbånd skalvokse videre. –– Selskapet vår t eren uslepet diamant, som har be-gynt å skinne. Vi har et megetgodt produktspekter, og stadigflere kunder i hele landsdelen får

øynene opp for dette. Vi leggerhele tiden sterkest fokus på detinnholdet vi leverer, og det in-spirerer oss at vi får svær t sågode tilbakemelinger fr a kun-dene våre, sier Hans Larsen.

SKS Eiendom AS; som er eidav Salten Kraftsamband, har 46,2prosent av aksjene i SignalBredbånd AS, mens BEProduksjon AS; eid av BodøEnergi AS, har 21,9 prosent av ak-sjene. Fauske Lysverk AS har 15prosent av aksjene, og samme ak-sjeandel har DragefossenKraftanlegg AS. AL SørfoldKraftlag AS har de resterende 1,9prosent av aksjene. SignalBredbånd har nå 24 ansatte. �

Geir Johansen

Nøkkeltall2007 (Tall fra 2006 i parantes)

Driftsinnt. 58,59 mill. (25,67)Driftskostn. 35,27 mill. (24,39)Driftsresultat 23,3 mill. (1,28)Årsresultat 14,3 mill. (1,86)Sum eiend. 113,86 mill. (112,9)Sum EK 41,16 mill. (26,8)Sum gjeld 22,7 mill. (86,1

Signal Bredbånd AS

Signal Bredbånd i sterk vekst:

Gir Signal til stadig flere

STØRST PÅ FIBER: Signal Bredbånd; ledet av Hans Larsen, er størstpå fibernett i landsdelen. I løpet av seks år har selskapet opplevden meget rask vekst, og omsetningen i år blir på nær 70 millionerkroner.

Vi leverer driftskontroll, automatikk og elektroinstallasjoner for tunneller,vann og avløp, bygg, prosess,

oppdrett og butikker til profesjonelle og private byggherrer.

Tlf. 77 60 62 60www.spider.no

MÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND22


-Takket være bredtverrpolitisk enighet,og en resolutt stå-på-vilje blant alle involver-te, så har planarbeid,oppstart og utbyggingav Målselv Fjellandsbyforegått langt raskereenn ved noen andre lik-nende anlegg her i lan-det. Dette medførte atvi fikk utført det allerviktigste arbeidet, førfinanskrisa satte inn.

Dette sier administrerende direk-tør i Målselv Fjellandsby, EvenHeggbom. Heggbom, som harvært engasjert i flere større turist-anleggsutbygginger sørpå, berøm-mer den sterke lokale innsatsen forå få Målselv Fjellandsby realisert– og han mener at dette styrker pro-sjektets posisjon, også når det erstrammere økonomiske tider.

- Spekulantene borte-Spekulantene er blitt bor te iprosjektet. Nå er det pr ivate ogbedr ifter som vil foreta langsik-tige invester inger i det gode liv ifjellet som melder sin interessefor å komme inn i MålselvFjellandsby. Den største utfor-dringen for oss akkurat nå er å fåomsatt eiendommer. I hvor storgrad vi greier å gjøre dette blir av-gjørende for videreutviklingen avfjellandsbyen. Vi merker selvsagtfinanskrisa, men situasjonen er på

ingen måte håpløs, sier EvenHeggbom.

- Bred enighet og stor entusiasmeHeggbom, som har vært sentraldrivkraft for å få prosjektet reali-sert, kom første gang til Målselv19. januar 2005. –– Det var ikkenoen enkelt person som gikk idè-en til Målselv Fjellandsby. – Frastar ten av dreide det seg om et

nær t samar beid mellom kom-munale og regionale politikere,grunneiere i området, lokale ogregionale investorer – samt eisvær t entusiastisk lokalbefolk-ning. Erfaring fra andre steder ilandet viser at planarbeid og regu-lering for et anlegg som dette oftekan ta flere år. I Målselv fikk vialt avklart i løpet av 10 måneder,og byggearbeidet kunne settes igang, sier Even Heggbom.

I driftHøsten 2008 er MålselvFjellandsby i drift. Blånisselandåpnet 13. november, og 22. no-vember åpnet alpinanlegget; somer det største i sitt slag i Nord-Norge. Et leilighetskompleks med46 leiligheter med 276 senger erklart for utleie, og tomter for opp-føring av hytter og hus er til salgsinnenfor selve fjellandsbyen. Flerehytter er under oppføring.

Heggbom sier at det til nå er in-vestert for nær en halv milliard kro-ner i fjellandsbyen.

Finland-Innenfor det området som nå erreguler t legger vi opp til inves-ter inger på fire milliarder kro-ner de kommende årene. Men –det foreligger muligheter for åutvide området også utover det-te. I Levi/ Ylles i Nord-Finland harman utviklet et anlegg som nå inne-holder 21.000 gjestesenger. Vi me-ner absolutt at Målselv har poten-siale til å gjøre noe liknende – ogogså til å kunne bli enda størreinnenfor opplevelsesturisme, sierEven Heggbom.

Lokale entreprenørerI febr uar 2009 star ter utbyg-gingen av Bygda – som skal blitil en nostalgisk liten småby; førtopp etter gammel, tr adisjonelllokal byggeskikk, midt i MålselvFjel landsby. Bygda skal bestå av88 bygninger, hvor 30 prosent skalvære butikker, kafèer og andre ut-salgssteder. De resterende byg-ningene skal være leiligheter forutleie og salg. – Vi er svært godtfornøyd med at vi kan benytte lo-kale og regionale entreprenører tilutbyggingen. Borealis Arkitekterhar ansvaret for utformingen avBygda. Målselv-selskapet Stor -egga Entreprenør har hatt hoved-entreprisen for utbyggingen avBlånisseland – og benyttet en rek-ke av lokale underentreprenører.Dette innebærer at verdiskapning-en som skjer her forblir i lokal-samfunnet og i regionen, sier EvenHeggbom. �

Målselv Fjellandsby i drift:

Raskeste utbygging i landet

PÅ REKORDTID: Planleggingen, reguleringen og utbyggingen av Målselv Fjellandsby har foregått langt raskere enn ved noen liknendeprosjekter her i landet – takket være bred enighet og stor entusiasme i lokalsamfunnet, sier administrerende direktør for MålselvFjellandsby, Even Heggbom.

23


Utviklingen av Målselv FjellandsbyI juni 2005 ble det inngått avtale om utbyggingen av Målselv Fjellandsby, i Myrefjelli Målselv. I oktober 2006 var reguleringsplanen for området vedtatt. I september2007 ble den første hytten påbegynt, og i november i fjor ble ski-anlegget med treheiser åpnet. I mars i år ble 12 kilometer med turskiløyper åpnet, og i mai i år stoleilighetskomplekset med 46 utleieleiligheter ferdig. I november i år ble Blånisselandåpnet. I januar 2009 skal første fase av Snowman-parken åpnes, og det samme skalførste fase av samisk sidda. I februar starter byggingen av Bygda, og kommendehøst skal de første husene her være ferdig oppført.

Alpinanlegget, som er landsdelens største, hadde 40.000 besøkende første se-song. Det er, ifølge utbyggeren, foretatt investeringer for 225 millioner kroner i 2007,og det påregnes investeringer for 300 millioner kroner i 2008. I 2012-2013 er det meningen å oppføre et nytt spahotell med 168 rom. Målet for Målselv Fjellandsbyer å bli til en større turistattraksjon enn Nordkapp i løpet av kort tid. Man har sommål å få 230.000 gjestedøgn i 2011 – hvorav 55.000 skal være i egen hytte. Det området som er ferdig regulert er på rundt 4500 dekar, og det skal gi plass til 1500bo-enheter. Her skal det etter planene investeres for fire milliarder kroner de nesteårene. �

www.elfag.no – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Målselvsenteret, Bardufoss • Telefon: 77830300 • Epost: [email protected]

Vi utfører alle typer grunnarbeider, maskinarbeid, oppføring av ringmurer,

alt av rørleggerarbeid og tømring.

Vi oppfører nå den syvende hytten for Hamco Bygg i Målselv Fjellandsby.

Vi kan gi totalentereprise med flis og elektro arbeider.

Vi har levert trelast og byggevarer til Blånissehuset

Vi har levert alt av betongvarertil vei, vann og avløp

til Målselv Fjellandsby.

Telefon 77 83 55 00 - Faks 77 83 56 33

Vi har vært hovedleverandør av rør og VA-materiell.

Stakkevollvn. 319, 9019 Tromsø, Tlf: 77 66 49 00

MÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND

24


-Målselv Fjellandsbyframstår i folks bevisst-het som et Askeladd -prosjekt hvor det er in-vestert for en halv milli-ard kroner i ei skråninghvor det for to år sidenkun var skog. Dette ut-gjør en styrke for pro-sjektet. Dette sier sty-

releder for MålselvUtvikling AS, Inge FalckOlsen.

I oktober i år gikk den kjente for-retningsutvikleren fra Tromsø,Inge Falck Olsen, inn som inves-tor i selskapet Målselv UtviklingAS. Det gjorde han gjennom å kjø-pe Toivo Møller-Pettersens aksjeri selskapet Luma Invest AS. FalckOlsen og Even Heggbom har nå 50prosent hver av aksjene i Luma

Invest AS – og dette selskapet eier35,5 prosent av selskapet MålselvUtvikling AS – som er selskapetsom står bak Målselv Fjellandsby.Sparebank1 Nord-Norge har eneierandel på 35 prosent, mens sel-skapet Målselv gruppen AS eier 35prosent av aksjene i MålselvUtvikling AS.

Som følge av den nye eier-strukturen styrket MålselvUtvikling AS sin egenkapital med30 millioner kroner. Etter kapital-utvidelsen er egenkapitalen på nær50 millioner kroner.

Ekstraordinære muligheter-Du har tidligere uttalt at mulig-hetene i Målselv er ekstraordinæ-re. Hva innebærer det?

-Ja, det er ekstraordinære vi-sjoner for Målselv. Man sammen-ligner seg med Levi / Ylles iFinland, hvor det nå er titalls tusensenger, og hvor turisme er blitt enstor industri. Vi mener i all ube-skjedenhet at Målselv har noen heltandre naturgitte forutsetninger forå skape en slik destinasjon. EEvenHegbom & co har tur t å løfteblikket og tenke stort, og si til segselv og andre at ”dette skal viogså få til”. Det vil selvsagt tatid, men vi er innstilt på å byg-ge sten på sten og stadig utvideproduktspekteret og tilbudet iområdet. Kanskje tar det 15 år el-ler 25 år, men vi har tro på atMålselv nå kun er i starten av noeriktig stort, sier Falck Olsen.

Kapitalutvidelser- For videre utbygging blir det nød-vendig med kapitalutvidelser.Hvilke planer foreligger i så hen-seende?

-Det foreligger ikke konkreteplaner for å hente inn ny kapital.Styret vurderer løpende kapital-behovet. Vi gjorde for to måneder

siden en kapitalutvidelse med 30millioner kroner, og har en positivegenkapital på ca 50 mill. Vi øn-sker å bygge konferansesenter, set-te i gang utbygging av ”Bygda”med mer, og det krever kapital. Påsikt er det også planer for størreheiser, spahotell og annet.Kapitalbehovet vil være av-hengig av dels hva dr iften gene-rerer av resultater, og dels hvorstore invester inger man går igang med. Det er natur lig å ten-ke seg at vi etter hver t får andremedeiere i prosjektet, noe vi erpositive til.

- Askeladdprosjekt- Hvordan virker finanskrisen innpå prosjektet?

-Målselv Fjellandsby har en

sterk posisjon i folks bevissthet.Det fremstår som et Askeladd-pro-sjekt, hvor det nå snart er investertnesten en halv milliard kroner i eiskråning hvor det for 2 år sidenbare var skog. Det finnes ingen se-riøse konkurrenter i nærheten i for-hold til vinterturisme, alpin og fri-tid, og Målselv Fjellandsby er nok”the place to be” for de som øn-sker å ha en hytte eller leilighet ien slik resort. Seelvsagt merker vifinanskrisa, i form av mye laveretomtesalg enn før. Folk er jo merforsiktig med å investere, men vihar et langsiktig perspektiv pådette, og er overbevist om at det-te kommer til å gå bra, sier IngeFalck Olsen. �

ASKELADDPROSJEKT: - Målselv Fjellandsby framstår som etAskeladdprosjekt, hvor det er investert for nær en halv milliard kro-ner i ei skråning hvor det for to år siden kun var skog. Det gjør atprosjektet har en sterk posisjon i folks bevissthet, mener styrelederfor Målselv Utvikling AS, Inge Falck Olsen. Her sammen med admi-nistrerende direktør Even Heggbom i Målselv Fjellandsby.

Styreleder Inge Falck Olsen:

- Et AskeladdprosjektMÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND

MÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND 25


Selskapene rundt Målselv FjellandsbyHovedselskapet som skal stå for utvikling og drift av Målselv Fjellandsby er Målselv Utvikling AS. SelskapetLuma Invest AS, hvor administrerende direktør i Målselv Fjellandsby, Even Heggbom eier 50 prosent av ak-sjene, og eiendomsutvikler Inge Falck Olsen eier 50 prosent, har 35,5 prosent av aksjene i Målselv UtviklingAS. Sparebank1 Nord-Norge har 35 prosent av aksjene, mens selskapet Målselvgruppen AS har 25 prosent.Bak dette selskapet står flere lokale investorer; hovedsaklig fra bygg- og anleggsbransjen i Målselv. To min-dre aksjeposter eies av Tromsø-investorer. Det er Stig Gerhardsen, som gjennom sitt selskap Tind Konsulthar 2,25 prosent av aksjene, og det er Odd Petter Vesterli, som gjennom sitt selskap, Rikke Eiendom AS,også har 2,25 prosent av aksjene. (På bildet til høyre)

Målselv Utvikling AS eier alle aksjer i tre andre selskaper, nemlig Målselv Fjellandsby AS, MålselvBooking AS og Myrefjell vann & avløp AS. Dessuten eier selskapet 67,4 prosent av aksjene i BlånisselandetMålselv AS. De resterende 32,59 prosent av aksjene her eies av enkeltpersoner, i såkallte ”Folkeaksjer”.Det kom inn 16 millioner kroner i folkeaksjer. Hver slik aksje kostet 1.175 kroner.�


Vi har utført:

• Del parseller hovedvei og hoved VA • Feltinterne veier hyttefelt-

vei, vann og avløp til 87 hyttetomter. • Bakkeplanering • Istind Alpingrend - Grunnarbeid 46 leiligheter. • Grunnarbeid hyttetomter.

På Myrefjell har vi utført følgende arbeid på rørsystemet: Høytrykksspyling, slamsuging, TV-inspeksjon på rørledninger, trykkprø-ving, pluggrensing, samt desinfisering/dekloring. Tlf: 77 18 31 16 - Fax: 77 18 37 72 - Mob: 913 35545

E-post: [email protected]

Leverandør av vinduer på Blånisselandet i Målselv!

Tlf: 776 79930 • Fax 776 79931

P r o d u s e n t :

8283 Leinesfjord, SteigenTelefon 97 56 00 62, Fax - 75 77 85 70 Mail: [email protected]

Vi har levert og montert veirekkverk til

Fjellandsbyen i Målselv

Målselv Maskin & Transport AS, Rossvoll, 9322 KARLSTADe-post: [email protected], tlf: 77 83 28 80, www.mmt-as.no

Vi takker for oppdragene og ønsker

brukerne lykke til.

Målselv Maskin har som hovedentreprenør, utført alle arbeidene med veg, vann og avløp i Målselv Fjellandsby.

I tillegg har vi utført all bakkeplanering, grunnarbeider for Blånisse landet, Istind Alpingrend

samt flere hyttetomter.

Fagmes s ig a rbeid utført til avta lt tid og pris

27


270tomtersolgtAlexander Uhre Mikkelsen,som er eiendomsmegler forMålselv Fjellandsby, opplyserat det til nå er solgt 270 tomteri fjellandsbyen. Han sier at 60hytter er ferdig oppført, og atytterligere 20 er under oppfø-ring. 50 tomter til er ferdig re-gulert, og ligger klare for salg.Stig Gerhardsen og Odd PetterVesterli fra Tromsø har stått foroppføringen av leilighets-komplekset Istind Alpingrend,som inneholder 46 leiligheter.Samtlige av disse er solgt til pri-vate som driver med utleie avleilighetene. – Selvsagt merkerogså vi finanskrisa, noe somgjør at folk er mer avventendemed å investere. Men vi hargodt håp om at salget også i ti-den som kommer skal gå bra –ikke minst ut fra prosjektets uni-ke karakter, sier Alexander UhreMikkelsen.�

MÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND

Vi er din samarbeidspartner i spørsmål som gjelder Helse, - Miljø og Sikkerhet. Ta kontakt med oss!

Postboks 255, 9305 Finnsnes, Tlf: 77852550 Faks: 77852551, e-post: [email protected], www.fobht.noPostboks 1244, 9326 Bardufoss, Tlf: 778 30990, e-post: [email protected], www.malselvbht.no

Vi utfører alt av elektriske installasjoner i deres fritidshus og boliger.

• Prosjektering• Belysning• Varme• Styringssystemer

Blåfjell Elektro ASOlsborg, Postboks 92, 9329 MOENTelefon: 916 82 040E-post: [email protected]: www.blafjell-elektro.no

MÅLSELV FJELLANDSBY - BLÅNISSELAND28


Bedriften Hamco ByggAS fra Rossfjord -straumen har kontraktfor levering av 17 hyttertil Målselv Fjellandsby. –Vi er svært glad for at visom en lokal aktør harkunne inngå så mangekontrakter. Jeg mener atdet er en fordel for bådeoss og kundene at vi hargod kjennskap til de lo-kalene forholdene, sierdaglig leder for HamcoBygg AS, Rita Myrvang.

Faren hennes, Hans Myrvang,startet opp Hamco Bygg i 1979.

Først solgte han trelast, garasjer ogdrev med hus- og hyttebygging, og etter hvert kom flere produkterinn. I 1995 fikk firmaet mønster-beskyttet garasjekonstruksjon, ogsiden den gang har man solgt over3000 HamcoGarasjer rundt om ihele landet.

LokalkunnskapI Målselv Fjellandsby har HamcoBygg oppført flere typer hyttemo-deller som man har tilpasset til kun-denes behov. –– Vi har jo lang er -far ing med hytte-oppfør ing i om-rådet, vi har god kjennskap tilklimatiske forhold og til ter reng.Dette gjør at vi finner fram til løs-ninger som kundene blir godt for-nøyd med, sier Rita Myrvang.

UtviderProduksjonslokalene i Rossfjord -straumen ligger bare fire mil fraMålselv Fjellandsby. Hamco Bygghar også egen byggevareforretning,og denne er blitt flittig brukt i for-bindelse med all byggeaktiviteteni tilnytning til fjellandsbyen. Denvitale familiebedriften i Ross -fjordstraumen er nå kommet i gangmed byggingen av et produksjons-lokale til.

God egenkapitalI år vil Hamco Bygg AS komme ut med rekordomsetning på 32,7millioner kroner. I fjor var omset-ningen på 28,11 millioner.

Ved utgangen av fjoråret sto selskapet oppført med en egenka-pital på 10,1 millioner. –– Vi harhatt noen gode år nå, og alt vi hartjent er blitt pløyd tilbake til be-dr iften. Vi dr iver på en nøkternmåte, og vi er forberedt på at detogså kan komme nedgangstider.Svingninger i br ansjen har vinemlig opplevd før. Vi syssel setteri dag 15 årsverk, og for oss er detviktig å legge til rette for at dissearbeidsplassene skal være trygge,sier Rita Myrvang. �

Hamco Bygg AS i Rossfjordstraumen:

Bygger 17 hytter i fjellandsbyen

UTVIDER: Hamco Bygg i Rossfjordstraumen bygger nå enproduksjons hall til. Selskapet står for oppføring av 17 hytter i MålselvFjellands by. Bak fra venstre garasjeselger Bjørnar Lange, produksjons-sjef Geir-Werner Johannessen og salgskonsulent for hus og hytter,Frank Hansen, samt daglig leder for Hamco Bygg AS, Rita Myrvang.

• Ferdigdetaljer sikrer tette løsninger• Sveises direkte til plastbelagte forkantbeslag• Kan benyttes på kalde og varme tak• Protan torvtaksmembran har NBI Teknisk Godkjenning

• Festes mekanisk til underlaget og fungerer som selvstendig tekking til torven legges, selv over tid.

ALTA: TLF: 78 44 40 70 TROMSØ : TLF: 77 67 55 25 KIRKENES: TLF: 78 99 26 71

• Protan torvtaksmembran er rotbestandig og humusbestandig• Torven legges direkte på membranen uten bruk av knotteplast

• Helsveisede skjøter som er like tette og sterke som membranen selv

www.takservice.as

Vi har vært totalentreprenørpå Blånisselandet i Målselv.

Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til.

FIBER 29


Bruk av fiberkabelinnen telekommunika-sjon er en forholdsvisny teknikk. I Nord-Norge er det under 20år siden de første fi-berkablene av noenlengde ble lagt ut.Først av Telenorinternt i byer mellomtelesentraler. Seneresom langlinjekabelmellom byer i landsde-len og mot Sør-Norge.

Energiverkene samarbeiderPå midten av 90-tallet kom så ener-giverkene på banen. Det er dyrt åsette opp stolper og trekke frem fi-berkabel, og energiverkene haddeallerede det viktigste på plass,nemlig stolperekkene. Det ble der-for dannet et aksjeselskap, EnitelAS, med energiverk som eiere, oghvor Troms Kraft var en av initi-ativtagerne. Enitel skulle utnytteenergiverkenes eksisterende infra-struktur til å henge opp fiberkabelpå høyspentlinjer. EEnergi verkenehar også andre fordeler på det-te området. Energiverk er vanttil linje og kabelar beide.Fiberkabel er småtter i i forholdtil det de er vant til å bale medav strømkabler. I tillegg så harde en god kapitalbase og er vanttil å tenke langsiktig. Et energi-verk som er vant til å vente 20-30 år på at en ny kraftstasjonskal begynne å gå med over -skudd ser ikke det store proble-met med å vente 10 år på at enfiber kabelutbygging skal gå ipluss.

Et annet energiverksamarbei-de ble etablert på slutten av 90-tal-let da KraftTele ble dannet.Telenor ønsket å legge en fiber-kabel fra Fauske til Hamarøy, ogvidere over Vestfjorden til Svolvær– Sortland – Harstad – Finsnes ogtil Tromsø. De hadde ikke nokpenger til dette og tilbød noen avde lokale energiverkene å kjøpeseg inn i kabelen. KraftTele AS bleså dannet som et fiberkabel eien-domsselskap med SaltenKraftsamband, Hålogaland Kraftog Troms Kraft som eiere. Etter åha kjøpt seg inn i kabelen snuddeKraftTele seg så rundt og leide sinfiberandel ut til Enitel på lang-tidskontrakt.

Enitel for søkte også å ek-spandere ved oppkjøp av andreteleselskaper, blant annet Teliasvirksomhet i Norge. Dette end-te høsten 2001 med en av de mestspektakulære konkur ser somhar vær t i Norge. Restene etterEnitel ble over tatt av BaneTele,et datter selskap av Jernbane -ver ket, som hadde lagt fiber -kabel langs alle jernbanelinjenei Norge. I Nord-Norge startet dedermed med en fiberkabel langs

Nordlandsbanen til Bodø, fiber-kabler på høyspentlinjer Bodø –Fauske og Harstad – Narvik –Riksgrensen, og en andel av en fi-berkabel mellom Fauske ogTromsø som de leier av KraftTele.I tillegg har BaneTele en del fiberbynett i Tromsø, Harstad, Narvik,Bodø og Mo i Rana.

Problemet til BaneTele nå varat de hadde behov for en redun-dant forbindelse, en reservevei,mellom Nord-Norge og Sør-Norge. I begynnelsen leide de re-servekapasitet gjennom Sverige,

men det ble fort dyrt og dårlig.Løsningen igjen kom fra Nord-Norske energiselskaper. KystTeleAS ble dannet med SaltenKraftsamband, Hålogaland Kraftog senere HelgelandsKraft someiere. KystTele inngikk leieavtalemed BaneTele og bygget en fi-berkabel langs kysten fraTrondheim til Narvik, over 1000km. Kabelen er stort sett lagt utsom sjøkabel, går innom 25 kom-muner, og er blant annet innomRørvik, Brønnøy sund,Sandnessjøen, Nesna og Bodø påveien nordover. Selve sjøkabelenble lagt ut i løpet av to sommer-måneder i 2006. Fore spørselen påutleggingen ble sendt ut interna-sjonalt og var verdens største pro-sjekt av sitt slag på forespørsels-tidspunktet.

Fiberutbyggingi offentlig regi

Bredbåndsfylket Troms ble etablertsom prosjekt våren 2002.Bakgrunnen for satsingen var atman så at Troms ble hengende et-ter i utviklingen, både nasjonalt oginternasjonalt. IIngen kommersi-elle aktører ville bygge ut skik-kelig bredbånd til kommunenei Troms, med kapasiteter som ernødvendig i framtida. Når mansamtidig vet at bredbånd ogelektronisk kommunikasjon bliren av de viktigste faktorene forå utvikle en attraktiv region - ble

det også natur lig å " ta skjeen iegen hånd" og etablere allian-ser som kunne påta seg en slikutbygging. Oppgaven var å eta-blere et felles nett for kommunalog fylkeskommunal forvaltning.Nettet skulle være fiberbasert framtil 25 kommunesentra (sentralad-ministrasjon), 100 grunnskoler, 19videregående skoler og 19 tann-klinikker. I tillegg skulle kom-mersielle bredbåndsaktører få mu-lighet for å koble seg til nettet. Etenstemmig fylkesting og alle kom-munene i Troms bortsett fra

Bjarkøy ble med i satsingen. Våren2004 ble Bredbåndsfylket forma-lisert som et aksjeselskap. Førstesteg var å samle kommunene ogfylkeskommunen på etterspør-selssiden. Et stort innkjøpssamar-beid ble skapt. Samarbeids -konstella sjonen gikk ut i EØS-om-rådet og fikk inn tilbud påtelekom/ infrastruktur. Totalt kos-tet utbyggingen over 200 millio-ner kroner fram til 2006. I ettertidhar Bredbåndsfylket Troms for-lenget fiberkabelen sin videre fraNord-Troms til Alta.

Både teknisk, økonomisk ogbrukermessig så er dette nok en avde mest vellykkede offentligebredbåndsatsingene i Norge.

Kampen for fiber i FinmarkDet så lenge ut som Finmark ikkeville komme med på fiberutbyg-gingen i Norge. Den kommersiel-le interessen for å legge ut fiber tilØst-Finnmark var liten. Riktignokhadde Bredbåndsfylket Troms for-lenget sin fiber frem til Alta, ogaktiviteten på Snøhvit medførte envidere utbygging til Hammerfest,men så sto det fast. FinmarkFylkeskommune hadde tidlig dan-net Bredbånd Finmark som aktivtarbeidet mot politikere og depar-tementer i Oslo uten at dette så uttil å føre til noe.

I regi av regjeringen ble det iflere omganger lagt ut midler viaHØYKOM og norsk Forsknings -råd for å gi tilskudd til bred-båndsutbygging i områder hvor detikke var kommersielt lønnsomt åbygge ut. Problemet var at dissemidlene skulle brukes for å gibredbånd til sluttkunder og ikketil transportnettet. PPolitikerne iOslo hadde dessverre problemermed å forstå at det ikke var noetr anspor tnett i Finmar k somkunne tr anspor tere de data-mengden som en bredbåndsut-bygging ville medføre. I sistesøknadsrunde ble imidler tid re-glene endret. Som eneste fylkekunne Finmark også bruke til-skuddsmidler til tr anspor tnet-tet. Dermed løsnet knuten.

Ishavslink, som opprinneligvar et bredbåndsamarbeidemellom fire energiverk i Vest-Finnmark, satte i gang med plan-leggingen av en indre fiberkabel-forbindelse Alta – Kautokeino –Karasjok – Varangerbotn tilKirkenes. Anlegget er et av Norgesstørste sammenhengende fiberan-legg. Fiberkabelen på totalt 342,3kilometer, ble påbegynt 2. juni2008 og var ferdig i oktober i år.Som samarbeidspartnere fikk demed seg Nord-Troms Kraftlag ogVarangerkraft. Dermed fikk deogså en forbindelse frem til Vardø.Telenor ble nå også interessert idette og la ut en sjøkabelforbin-delse langsetter kysten fraHammerfest – Honningsvåg –Repvåg – Kjøllefjord – Berlevåg– Båtsfjord og til Vardø. Det bleså inngått en bytteavtale mellomTelenor og Ishavslink slik at beg-ge fikk en redundant reservefor-bindelse.

Selv om det er mange tett-steder og sikker t flere kommu-ner som ennå ikke har fått fiber,så er i alle fall det overordnedetranspor tnettet på plass. Nord-Norge har fått et moderne fram-tidsrettet bredbånds transpor t-nett med høy kapasitet. �

Roar Eriksen

Bredbåndsfylket Troms har vært en viktig pådriver og utbygger for fiberkabel og bredbånd i Troms.

Fiber i Nord-Norge Siv.ing. RoarEriksen,HålogalandKraft AS, har skrevet artikkelen omfiber i Nord Norge

Polarsirkelkabelen somble offisielt åpnet avSamferdselsminister LivSigne Naversete den6.september 2007 merenn doblet fiberkapa-siteten mellom Nord- ogSør-Norge.

INVANOR - POSITIVE VEDTAK30


Fylke NORDLAND - Innvilgingsår 2008 - Måned: NovemberKU_Firma Kommune Innv. Beløp VirkemiddelgruppeANDØYTORV AS ANDØY 110 000 BedriftsutviklingstilskuddDET LILLE GALLERI & ATELIER v/ Siv Johansen HADSEL 42 000 EtablererstipendPUMPETEKNIKK NORD AS HADSEL 350 000 BedriftsutviklingstilskuddMARITIMT FORUM NORD NARVIK 225 000 Maritim utviklingTORFINN HENRIKSEN RØST 800 000 GFL-flåteBIKSA HAVBRUKSSERVICE AS TYSFJORD 200 000 EtablererstipendPOLAR ATLANTIC AS MELØY 7 500 000 GFL-flåteKYSTENS VERKSTED Wiebke Zylmann DØNNA 100 000 InvesteringstilskuddNORSK HAVBRUKSSENTER AS BRØNNØY 40 000 BedriftsutviklingstilskuddVEGA NÆRINGSSELSKAP BA VEGA 106 000 BedriftsutviklingstilskuddJARLE BERGS'S SØNNER AS VÆRØY 5 700 000 GFL-flåteJOH LUDV JOHANSEN EIENDOM AS FLAKSTAD 800 000 InvesteringstilskuddJOH LUDV JOHANSEN EIENDOM AS FLAKSTAD 4 000 000 LavrisikolånMK HERSLEB Gudmund S Rognan ØKSNES 11 500 000 GFL-flåteNord Norsk Dekkimport AS BODØ 1 000 000 Komp. for økt arb.avg.- RDASJØFOSSEN NÆRINGSUTVIKLING AS GILDESKÅL 270 000 BedriftsutviklingstilskuddHARRY ASBJØRN MARTINSEN VESTVÅGØY 538 000 Fylkesvise BU-midlerADM AS BODØ 267 000 Komp. for økt arb.avg.- RDABODØ INDUSTRI AS BODØ 124 000 Komp. for økt arb.avg.- RDASAFE WIZ BOX AS RANA 180 000 BedriftsutviklingstilskuddSCR AS NARVIK 4 000 000 Distriktsrettede risikolånSCR AS NARVIK 5 500 000 BedriftsutviklingstilskuddSCR AS NARVIK 2 500 000 InvesteringstilskuddREINFJORD SAMDRIFT DA SØMNA 750 000 Fylkesvise BU-midlerSILJE ALEXANDRA EVJEN VESTVÅGØY 130 000 EtablererstipendVICTORIA EVENT AS NARVIK 220 000 BedriftsutviklingstilskuddSELSTAD SNEKKERIBEDRIFT AS MELØY 360 000 InvesteringstilskuddKUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ 250 000 BedriftsutviklingstilskuddKUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ 250 000 Nasjonale tiltak for reg. utvikl.KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ 437 000 Nasjonale tiltak for reg. utvikl.SMALLSOFT AS BODØ 483 750 Komp. for økt arb.avg.- RDALOFOTEN AVLØSERLAG VESTVÅGØY 50 000 Fylkesvise BU-midlerLOFOTEN STOCKFISH COMPANY AS BODØ 812 500 Tilsk. til marint innovasjonsprogr.LOFOTENMAT BA VESTVÅGØY 150 000 Verdiskapingsprogram matLONE LAMARK BØ 250 000 Bedriftsutviklingstilskudd

Sum: 49 995 250

Fylke TROMS - Innvilgingsår 2008 - Måned: NovemberKU_Firma Kommune Innv. Beløp VirkemiddelgruppeKU_Firma Kommune Innv. Beløp VirkemiddelgruppeIDA THERESE AS TROMSØ 600 000 GFL-flåteMIKKELSEN LEVIN KÅFJORD 100 000 LandbrukslånMIKKELSEN LEVIN KÅFJORD 100 000 Fylkesvise BU-midler MIKKELSEN LEVIN KÅFJORD 200 000 Fylkesvise BU-midlerCHITINOR AS BERG 855 000 Distriktsrettede risikolånCHITINOR AS BERG 855 000 InvesteringstilskuddPLANMO TAK AS BARDU 85 000 InvesteringstilskuddPLANMO TAK AS BARDU 304 000 BedriftsutviklingstilskuddSEASHORE TECHNOLOGY AS HARSTAD 729 150 Komp. for økt arb.avgi. - RDAKASTOR AS LENVIK 5 000 000 GFL-flåteASTAFJORD SLAKTERI AS GRATANGEN 1 650 000 InvesteringstilskuddASTAFJORD SLAKTERI AS GRATANGEN 350 000 BedriftsutviklingstilskuddENERGI NORGE AS DYRØY 1 300 000 BedriftsutviklingstilskuddENERGI NORGE AS DYRØY 700 000 InvesteringstilskuddNHO REISELIV NORD-NORGE TROMS 400 000 Verdiskapingsprogram matARNE JOHAN LUND HARSTAD 349 352 Fylkesvise BU-midler IDA THERESE AS TROMSØ 6 000 000 GFL-flåteMIDT-TROMS TREINDUSTRI AS SØRREISA 25 000 BedriftsutviklingstilskuddTREINDUSTRISENTERET I TROMS AS SØRREISA 220 000 Trebasert innovasjonsprogramBJØRN IVAR KRISTOFFERSEN TROMSØ 2 000 000 LandbrukslånHANNE-LILL SKOGHEIM LARSEN LYNGEN 187 000 Fylkesvise BU-midlerTRIKO AS LYNGEN 62 000 BedriftsutviklingstilskuddBENTE MICHELSEN BALSFJORD 550 000 LandbrukslånCHRISTENSEN JACOB NORMANN D Y HARSTAD 42 500 Fylkesvise BU-midlerCHRISTENSEN JACOB NORMANN D Y HARSTAD 283 200 Fylkesvise BU-midlerVERDDE AS KVÆNANGEN 464 400 BedriftsutviklingstilskuddLYNGEN HAVFISKE & TURSENTER AS LYNGEN 100 000 BedriftsutviklingstilskuddGEIR MØRK SJØTRANSPORT AS TROMSØ 6 000 000 Landsdekkende risikolånGEIR MØRK SJØTRANSPORT AS TROMSØ 29 000 000 LavrisikolånVIGOUR DA SØRREISA 96 000 BedriftsutviklingstilskuddAQUARELLA Endresen TROMSØ 153 300 EtablererstipendARILD BRANDSEGG BARDU 30 000 BioenergiprogrammetMARCUSSENS METALLSTØPERI AS HARSTAD 200 000 BedriftsutviklingstilskuddNORGES BYGGMESTERFORBUND TROMS 1 958 000 Komp. for økt arb.avgi. - RDAREINDRIFTSFORVALTNINGEN TRANØY 196 000 Sentrale BU-midlerREINDRIFTSFORVALTNINGEN TRANØY 196 000 Konfliktforeb.tiltak reindrift/jordbrukSVEIN OLAV BÅRDSEN LYNGEN 30 000 BioenergiprogrammetINGAR HUGO LYNGMO KÅFJORD 87 500 BedriftsutviklingstilskuddTROMS REISELIV AS TROMSØ 500 000 BedriftsutviklingstilskuddVISIT TROMSØ AS TROMS 1 135 000 Komp. for økt arb.avgi. - RDAFRANK HENRIKSEN KARLSØY 5 600 000 GFL-flåteFREDRIK BJERKE TROMSØ 150 000 UtviklingstilskuddVISIT TROMSØ AS TROMS 200 000 Komp. for økt arb.avgi. - RDAENOKSEN IVAR NORDREISA 300 000 LandbrukslånACONA TECHNOPOLE AS TROMSØ 127 000 Bedriftsutviklingstilskudd

Sum: 69 470 402

Den gode følelsen

Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller.

Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent)SMS: Send kodeord HYTTER til 2007

Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

Drømmehytterfor barske forhold

[email protected]

INVANOR - POSITIVE VEDTAK 31


Fylke FINNMARK - Innvilgingsår 2008 - Måned: oktoberKU_Firma Kommune Innv. Beløp VirkemiddelgruppeDOERMAENEN EXECUTIVE AS VADSØ 600 000 Nasjonale tiltak for reg. utviklingHEIMDAL GÅRD HYKKERUD BENJAMIN ALTA 1 309 000 LandbrukslånHEIMDAL GÅRD HYKKERUD BENJAMIN ALTA 731 000 BioenergiprogrammetGAMVIK KOMMUNE GAMVIK 75 000 Omstilling og nyskapingALTA FRILUFTSPARK AS ALTA 320 000 BedriftsutviklingstilskuddSIVERTSEN FRANK INGE SØR-VARANGER 794 000 Verdiskapingsprogram reindriftIN Finnmark VADSØ 50 000 BedriftsutviklingstilskuddNORDKAPP NÆRINGSHAGE AS NORDKAPP 350 000 Nasjonale tiltak for reg. utviklingSTIFTELSEN STABBURSNES NATURHUS OG MUSEUM PORSANGER 105 000 Nasjonale tiltak for reg. utviklingTROIKA SEAFOOD AS SØR-VARANGER 370 000 BedriftsutviklingstilskuddKÅRE SIGMUND PEDERSEN HASVIK 800 000 GFL-flåteRONNY LUND VARDØ 760 000 GFL-flåteSTIFTELSEN BARENTSHAVKONFERANSER HAMMERFEST 100 000 BedriftsutviklingstilskuddKRISTINE GAUP EIRA KAUTOKEINO 136 000 Verdiskapingsprogram reindriftTROIKA SEAFOOD AS SØR-VARANGER 75 000 BedriftsutviklingstilskuddROAR ÅGE PEDERSEN NORDKAPP 2 174 000 GFL-flåteAPRIORI GRETHE STAVE AS FINNMARK 312 351 BedriftsutviklingstilskuddIN Finnmark FINNMARK 133 000 BedriftsutviklingstilskuddARCTIC COAST AS LEBESBY 500 000 Nasjonale tiltak for reg. utviklingAS HAVØYSUND HOTELL MÅSØY 435 000 InvesteringstilskuddAS HAVØYSUND HOTELL MÅSØY 50 000 BedriftsutviklingstilskuddDANIEL WARTIAINEN SØR-VARANGER 30 000 BioenergiprogrammetVARANGER NÆRINGSSENTER AS VADSØ 108 000 BedriftsutviklingstilskuddMIHO FILM AS ALTA 468 000 EtablererstipendBJØRN INGE LUND BÅTSFJORD 825 000 GFL-flåteIN Innovasjon i samarbeid VADSØ 900 000 Omstilling og nyskapingØYSTEIN ENOKSEN VARDØ 460 000 GFL-flåte

Sum: 13 064 351

Fylke FINNMARK - Innvilgingsår 2008 - Måned: novemberKU_Firma Kommune Innv. Beløp VirkemiddelgruppeFJELLSTUENE AS ALTA 150 000 EtablererstipendRUITU AS UNJÁRGGA-NESSEBY285 000 Fylkesvise BU-midlerRUNE JOHANSEN ALTA 354 000 Fylkesvise BU-midlerRUNE JOHANSEN ALTA 826 000 FV BU-midl.- Lånebel.for rentestøtteRUNE JOHANSEN ALTA 826 000 LandbrukslånSOLVEIG BALLO OG TORSTEIN EMANUELSEN ANS DEANU-TANA 60 800 LandbrukslånINGRID MIKKELSEN PORSANGER 250 000 LandbrukslånINGRID MIKKELSEN PORSANGER 250 000 FV BU-midl.- Lånebel.for rentestøtteINGRID MIKKELSEN PORSANGER 240 000 Fylkesvise BU-midlerTOR ATLE HANSEN KARASJOK 490 000 LandbrukslånTOR ATLE HANSEN KARASJOK 490 000 FV BU-midl.- Lånebel.for rentestøtteTOR ATLE HANSEN KARASJOK 315 000 Fylkesvise BU-midlerKNUT-MAGNUS KRISTIANSEN ALTA 1 000 000 Distriktsrettede risikolånKNUT-MAGNUS KRISTIANSEN ALTA 7 500 000 GFL-flåteØRJAN GUNDERSEN VADSØ 150 000 LandbrukslånIN Finnmark FINNMARK 187 000 Fylkesvise BU-midlerIN Finnmark FINNMARK 257 000 BedriftsutviklingstilskuddIN Finnmark VADSØ 175 000 Nasjonale tiltak for reg. utvikl.MÆLEN AS SØR-VARANGER 3 350 000 InvesteringstilskuddMÆLEN AS SØR-VARANGER 500 000 Distriktsrettede risikolånNORDKAPP NÆRINGSHAGE AS NORDKAPP 100 000 BedriftsutviklingstilskuddNORDKYN SEAFOOD AS LEBESBY 330 000 Tilsk. til marint innovasjonsprogr.UNJARGGA GIELDA / NESSEBY KOMMUNE NESSEBY 426 000 BedriftsutviklingstilskuddALTA FISHING/NIKLAS HÖGSTEDT ALTA 120 000 EtablererstipendFINNM. FYLKESKOMM.SENTR.ADM. FINNMARK 500 000 BedriftsutviklingstilskuddKLEMETSEN TORILD LEBESBY 8 500 Konfliktforeb. tiltak reindrift/jordbrukKLEMETSEN TORILD LEBESBY 8 500 Sentrale BU-midlerNORTH CAPELIN HONNINGSVÅG AS NORDKAPP 15 000 000 Distriktsrettede risikolånTROIKA SEAFOOD AS SØR-VARANGER 150 000 BedriftsutviklingstilskuddØKSFJORD SLIPP OG MEK AS LOPPA 213 000 BedriftsutviklingstilskuddBUGØYNES KONGEKRABBE AS SØR-VARANGER 1 250 000 LavrisikolånBUGØYNES KONGEKRABBE AS SØR-VARANGER 385 000 Distriktsrettede risikolånKJETIL LANGSETH BEDRIFTSRÅDGIVNING SØR-VARANGER 1 157 920 Nasjonale tiltak for reg.l utvikl.

Sum: 37 304 720

Importør:

Les mer om Solett biopellets

på våre hjemmesider

www.trade.no

Tlf. 751 28500

Automatisk lagerleieberegningFraktbrev modulTransportetiketter

Skanning lagerplassering

Mottakskontroll

Pall etiketter

Tollager modul

Truckterminal modul /skanningOnline skanne-modul

system

EDI Lagerhotell3PL systemløsning for styring og drift

av lager og lagerutleie

EDI-Systems AS - Box 25 - 8401 SortlandTel. +47 76 11 16 40 - Mobil +47 91 31 38 63 - mail [email protected]

Integrasjon mot div. merkantile system

Elektronisk vektavlesing

Plukkrutiner

Uttakskontroll

Landingseddel Norges Råfisklag

Dokument håndtering / skanning

Ved å overlate oppgavene rundt den daglige driften og vedlikehold av

bedriftens IT-systemer til en partner, kan du få bedriften til å vokse ved at fokuset

holdes på bedriftens kjerneområde.Kostnadene går ned og produktiviteten øker.

Bedriften sitter igjen med en effektiv og tilpasset IT-løsning.

Eltele AS har erfaring og kompetanse, og tilbyr IT-løsninger med høy sikkerhet og kvalitet.

Kontakt oss på telefon 400 16 300 eller [email protected]

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 NarvikTlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60

Systembygger av aluminiums profi-Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Besøk oss på:www.narvikglass.no

FA S A D E E N T R E P R E N Ø R – G L A S S FA G

B L I K K E N S L A G E R M E S T E R - S O L S K J E R M I N G

GJESTESKRIBENT32


Dette er tittelen på einy bok på 400 sider omNarvik energi AS i peri-oden 1995-2008. Bokaer skrevet av HaraldHarnang og fortsetterhistorien fra de to jubi-leumsbøkene omNarvik energi (NEAS)som allerede finnes,utgitt i 1963 og 1998

Harnang har hatt tilgang til et om-fattende materiale - i tillegg til deskriftlige kildene, har han intervju-et mange sentrale aktører. Mye ermed, selv om forfatteren innled-ningsvis skriver at han - av hensyntil «konduite overfor enkeltperso-ner og grupper» - også har sløyfetrelevant stoff.

Fra billig strøm til businessBoka handler om Narvik energi(NEAS) i perioden etter at energi-loven ble endret i 1991.Lovendringen åpnet helt nye mu-ligheter for ekspansjon: I 1995 bledet kommunale e-verket omdan-net til et aksjeselskap, noe som et-ter hvert fikk store konsekvenser:Et kommunalt forvaltningssel-skap ble til en industr ibedr ift i lø-pet av få år. Dermed ble det opp-r innelige formålet med virksom-heten (å sikre kommunens inn-byggere en trygg og billig strøm-forsyning) endret til et ønske omå tjene penger på kraftproduk-sjon og kraftomsetning. Selv omNEAS til å begynne med var et hel-eid kommunalt selskap, skapte dennye strukturen etter hvert betydeli-ge konflikter mellom folkevalgte or-ganer og ledelsen av energiselska-pet. Dette er levende skildret i boka- enkelte ganger kanskje litt for de-taljert, for eksempel konfliktenmellom bystyret og styreformanneni 2004, og rettssaken mot FrP-poli-tiker Torgeir Trældal (som NEAStapte). Her blir Harnangs engasje-ment kanskje vel mye et forsvars-skrift for konsernledelsen - og dis-se kapitlene er heller ikke spesieltgodt skrevet.

OmorganiseringenFormålet for NEAS etter 1995 var,som nevnt, å tjene penger. Pengeneskulle dels tilbakeføres til eieren,dvs. til en kommune med store øko-nomiske problemer, og dels skullede brukes til videre ekspansjon medsikte på å sikre selskapet ytterligerefortjeneste. Det er spenningenmellom disse to målsettingene som

er hovedtemaet i boka. Harnangskildrer på en grundig måte de kon-fliktene som utspant seg. NEAS ek-spanderte i hovedsak sørover iNordland, til Harstad-området(Hålogaland Kraft AS), til Lofotenog til Vesterålen. Seinere solgteNEAS/Narvik kommune tredjepar-ten av sine aksjer til det danske kon-sernet Energi E2 (som nå er en delav Dong-konsernet). Hensikten meddet siste var å skaffe NEAS inves-teringskapital til videre ekspansjon,og å få tilgang til kompetanse nårdet gjaldt vindkraft. I dag er Narvikenergi eid av Narvik kommune,Hålogaland Kraft AS og Energi E2AS med en avtalt arbeidsdeling.Terra-saken er knapt nok berørt iboka, men striden om kommunenskonsesjonskraft er fyldig beskrevet.

Forbrukerne betaler Boka viser hvordan NEAS utvikletseg fra å være en bedrift med dår-lig økonomi til å bli en stor bedriftsom i dag tjener penger, og som bi-drar med en del av sitt overskudd tilå styrke økonomien i bl.a. Narvikkommune. DDet som likevel savnes,er en pr insipiell diskusjon av demer grunnleggende forutsetning-ene for det som skjedde, altså AS-ifiser ingen av norsk kraftbransje,selskapenes muligheter til å selgestrømmen hvor man ville, og ikkebare lokalt i egen region etc.

Den generelle utviklingen somhar omskapt en «fattig» norsk kraft-bransje til dagens «pengemaskiner»,bygger først og fremst på én forut-setning, nemlig på at prisen på strømtil forbrukerne etter hvert kunne fler-dobles av kraftselskapene. De treng-te ikke lenger å ta hensyn til kom-munestyrer og politiske partier. Inoen grad hadde endringene ogsåsammenheng med at de største sel-skapene kjøpte opp flere kraftan-legg, og at de omorganiserte salgetav strøm til forbrukermarkedet. DDenviktigste årsaken til veksten varlikevel at bransjen samlet fikk nyefelles mål - ønsket om å tjenepenger, i hovedsak gjennom øktepr iser til for br ukerne. De sisteårene har denne utviklingen skuttfar t med en enorm utbygging avkabelnettet for kr aftekspor t tilEuropa slik at Norge kan impor-tere - ikke bare kullkraft (som viikke trenger) - men også det eu-ropeiske pr isnivået på strøm.

Man kan derfor naturligvis spør-re om det egentlig er grunnlag forhyllesten til de ekspansive kraftsel-

skapene. Tradisjonelt har kommu-ner og fylkeskommuner fått sineinntekter gjennom skattesystemet.I dag ønsker ingen partier å heveskattenivået for å dekke nødvendi-ge velferdsutgifter. Inntektene frakraftbransjen er derfor blitt en hen-siktsmessig form for ny skattleg-ging. Mange kommuner er i ferdmed å bli avhengige av de høyestrømprisene. Men strømprisen erikke progressiv på samme måte somskattesystemet - vi har ingen to-pris-ordning for strøm i Norge i dag - ogden høye strømprisen er derfor enmåte å subsidiere de husstander somhar best økonomi.

Hvordan det går framover erikke godt å si. Dersom det relativtraskt blir slutt på den globale øko-nomiske kr isen, er det ventet atpr isen på strøm vil gjøre nye byks- godt hjulpet av mer eller min-dre korrekte teor ier om miljø ogklimaproblemer.

Alt i alt er dette likevel ei godog spennende bok som ikke bare eret empirisk dokument om Narvikenergi i årene 1995-2008. Boka girogså innsikt i og forståelse for ut-viklingen av en hel bransje, altså forde strategiene, de tiltak og de ma-nøvrer bedriftslederne iverksattemed sikte på å utvikle bedriftene isamsvar med det skjemaet somenergiloven av 1991 satte opp. �

Odd Handegård.

«Fra kommunaletat til regionaltkraftkonsern»

tlf:02448 - www.funnit.no

GJESTESKRIBENTEN:Artikkelforfatter OddHandegård, fremstående aka-demiker fra Universitetet iTromsø. FRA KOMMUNAL ETAT TIL REGIONALT KRAFTKONSERN: Alt i alt er

dette likevel ei god og spennende bok som ikke bare er et empiriskdokument om Narvik energi i årene 1995-2008. Boka gir også inn-sikt i og forståelse for utviklingen av en hel bransje, altså for destrategiene, de tiltak og de manøvrer bedriftslederne iverksattemed sikte på å utvikle bedriftene i samsvar med det skjemaet somenergiloven av 1991 satte opp.

side 18 næringsrapport - nyheter · i november 2007 etablerte ementor avdeling i tromsø, og 1....

Documents