sibirsk yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-augment-skaffe-desiderativ-3sg
DESCRIPTION
Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’. Kivunjo (bantu): N äïkì´mlyìïà ’Han spiser den for henne’. Vietnamesisk: T ôi mua hai con chó ’Jeg kjøper/kjøpte to hunder’. Uakseptable setninger?. Jorden har to måner. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Sibirsk Yupik:
angya-ghlla-ng-yug-tuqbåt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’
N- -ä- -ï- -kì- -´m- -lyì- -ï- -à
Fokus Kongr.:
Subj. 1
Presens Kongr.:
Obj. 7
Benef. 1 Verbrot:
'Spise'
Applika-tiv
Modus:
Indikativ
Kivunjo (bantu):
Näïkì´mlyìïà’Han spiser den for henne’
Vietnamesisk:
Tôi mua hai con chó’Jeg kjøper/kjøpte to hunder’
Uakseptable setninger?
Jorden har to måner
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timer
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnet
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasende
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la boken
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdaget
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reise
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennå
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennåBilen ble stjålne i går
Uakseptable setninger?
Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennåBilen ble stjålne i gårIdeer rasende fargeløse sover grønne
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
1
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
2
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
3
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
4
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
5
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
6
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
7
Syntaktisk flertydighet
Professoren viste studentene sine eksempler
Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?
8
Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.
Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.
Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.
Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.
Situasjonen beskrevet av Jens
Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.
Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.
Situasjonen inndelt i sine bestanddeler
reparering
handler gjenstand sted tidredskap
Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.
Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.
Situasjonstypen som beskrives av den setningen Jens ytret
reparering
handler gjenstand sted tid
?
Informasjonen i verb
(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)
Informasjonen i verb
(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)
reparering
Informasjonen i verb
(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)
reparering
handler gjenstand
Per liker Lise
Per liker Lise
gjenstand
liking
opplever
Per liker Lise
gjenstand
liking
opplever
Per eier en sykkel
Per liker Lise
gjenstand
liking
opplever
Per eier en sykkel
gjenstand
eiing
interessent
Per liker Lise
gjenstand
liking
opplever
Per eier en sykkel
gjenstand
eiing
interessent
Onkelen til Per gavham sykkelen til jul i fjor
Per liker Lise
gjenstand
liking
opplever
Per eier en sykkel
gjenstand
eiing
interessent
Onkelen til Per gavham sykkelen til jul i fjor
handler gjenstand
giing
interessent
Sykkelen falt
Sykkelen faltfalling
gjenstand
Sykkelen falt
Per skrek
falling
gjenstand
Sykkelen falt
Per skrek
falling
gjenstand
skriking
handler
Sykkelen falt
Per skrek
Det hagler
falling
gjenstand
skriking
handler
Sykkelen falt
Per skrek
Det hagler
falling
gjenstand
skriking
handler
hagling
Notasjon
reparere <handler, gjenstand>like <opplever, gjenstand>eie <interessent, gjenstand>gi <handler, gjenstand, interessent>falle <gjenstand>skrike <handler>hagle <>
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
reparering
handler gjenstand
"reparerer"
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
reparering
handler gjenstand
"reparerer"
"gutten"
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
reparering
handler gjenstand
"reparerer"
"gutten" "sykkelen"
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
reparering
handler gjenstand redskap
"reparerer"
"gutten" "sykkelen" "med en ståltråd"
Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill
Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen
reparering
handler gjenstand stedredskap
"reparerer"
"gutten" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL
"gutten" "reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"
Setningsdelene og deres funksjoner
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL
"gutten" "reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"
Setningsdelene og deres funksjoner
setning
SUBJEKTPRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL
"gutten""reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"
Rekkefølgen er uvesentlig i denne representasjonendenne er f.eks. ekvivalent:
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;
•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;
•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;
•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;
•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;
•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;
•vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type;
Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?
De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:
•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;
•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;
•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;
•vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type;
•vi vet at en garasje er stedet fordi vi vet at "i garasjen" er et ADVERBIAL av en viss annen type.
Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?
Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?
To spørsmål må besvares:
Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?
To spørsmål må besvares:
(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?
Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?
To spørsmål må besvares:
(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?(2) Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i
en setning?
Spørsmål (1) må besvares universelt.Spørsmål (2) må besvares for hvert enkelt språk.
(a) Per reparerer sykkelen i garasjen
Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?
To spørsmål må besvares:
(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?(2) Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i
en setning?
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltråd
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikk
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager Per
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smiler
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smilerSUBJ
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smilerSUBJ
(g) Han eier en sykkel
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smilerSUBJ
(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smilerSUBJ
(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ
(h) Skrev Lise et brev?
(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV
(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV
(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ
(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ
(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV
(f) Per smilerSUBJ
(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ
(h) Skrev Lise et brev?SUBJ D.OBJ
(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK
SUBJ D.OBJHunden biter slangen
(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK
SUBJ D.OBJHunden biter slangen
(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM
D.OBJ SUBJHunden biter slangen
(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK
SUBJ D.OBJHunden biter slangen
(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM
D.OBJ SUBJHunden biter slangen
(k) Serpens mordet canemslange.NOM biter hund.AKK
SUBJ D.OBJSlangen biter hunden
(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK
SUBJ D.OBJHunden biter slangen
(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM
D.OBJ SUBJHunden biter slangen
(k) Serpens mordet canemslange.NOM biter hund.AKK
SUBJ D.OBJSlangen biter hunden
(l) Canem mordet serpenshund.AKK biter slange.NOM
D.OBJ SUBJSlangen biter hunden
(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT
SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein
(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT
SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein
(n) Paulus dat cani ossumPål.NOM gir hund.DAT bein.AKK
SUBJ I.OBJ D.OBJ Pål gir hunden et bein
(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT
SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein
(n) Paulus dat cani ossumPål.NOM gir hund.DAT bein.AKK
SUBJ I.OBJ D.OBJ Pål gir hunden et bein
(g) Paulus clamavit magna vocePål.NOM ropte stor.ABL røst.ABL
SUBJ ADVPål ropte med høy røst
Mer om informasjonen i verb
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
Mer om informasjonen i verb
reparering
handler gjenstand
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
PRED
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
"reparerer"
Informasjonen i verbformen "reparerer":Hva forandrer seg hvis vi erstatter med passivformen "repareres"?
handler
Mer om informasjonen i verb
"repareres"
Informasjonen i verbformen "repareres":
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
"repareres"
Informasjonen i verbformen "repareres":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
PRED
"repareres"
Informasjonen i verbformen "repareres":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED
"repareres"
Informasjonen i verbformen "repareres":
handler
Mer om informasjonen i verb
reparering
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED
"repareres"
Informasjonen i verbformen "repareres":
handler
Mer om informasjonen i verb
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
liking
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”liker"
opplever
Mer om informasjonen i verb
behaging
gjenstand
setning
SUBJEKT PRED OBJEKT
”behager"
opplever
Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:
Lenkning
En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:
Lenkning
En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:
"reparerer": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ OBJ
Lenkning
En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:
"reparerer": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ OBJ
"repareres": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ
Lenkning
En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:
"reparerer": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ OBJ
"repareres": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ
”like": like<opplever, gjenstand>
SUBJ OBJ
Lenkning
En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:
"reparerer": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ OBJ
"repareres": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ
”like": like<opplever, gjenstand>
SUBJ OBJ
”behage": behage<opplever, gjenstand>
OBJ SUBJ
Lenkning
Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon omat rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke åbenevne rollene:
"reparerer": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ OBJ
"repareres": reparere<handler, gjenstand>
SUBJ
”like": like<opplever, gjenstand>
SUBJ OBJ
”behage": behage<opplever, gjenstand>
OBJ SUBJ
Lenkning
Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon omat rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke åbenevne rollene:
"reparerer": reparere<SUBJ, OBJ>
"repareres": reparere< , SUBJ>
”like": like< SUBJ, OBJ >
”behage": behage< OBJ, SUBJ >
Vi kan vende representasjonen 90 grader:
setning
SUBJEKTPRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL
"gutten""reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"
Alternativ representasjonsform:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
ADVERBIAL
"gutten"
"reparerer"
"sykkelen"
"med en ståltråd"
"i garasjen"
Vi inkluderer argumentstrukturen:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
ADVERBIAL
"gutten"
"reparere<SUBJ, OBJ>"
"sykkelen"
"med en ståltråd"
"i garasjen"
Vi innfører et krav om funksjonell unikhet,og tillater mengder som verdier:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Attributter
Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:
setning
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Attributter Verdier
Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.
SUBJ
PRED
"gutten"
"bruke<SUBJ, OBJ>"
*"Gutten bruker":
Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.
2. Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbaregrammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.
SUBJ
PRED
"gutten"
"sove<SUBJ>"
*"Gutten sover sykkelen":
OBJ "sykkelen"
Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten"
"sykkelen"
{"med en ståltråd", "i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.
2. Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbaregrammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.
3. Unikhet: Ingen grammatisk relasjon (eller noe annet attributt) kan opptremer enn én gang i en funksjonell struktur.
SUBJ
PRED
"gutten"
"bruke<SUBJ, OBJ>"
*"Gutten bruker sykkelen bilen":
OBJ "sykkelen"
OBJ "bilen"
KonstituentstrukturForenklet eksempel
S
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
"Gutten med luen reparerer den grønne sykkelen sin i garasjen"
KonstituentstrukturForenklet eksempel
Argumenter for konstituentstruktur:• Felles permutasjon
S
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
KonstituentstrukturForenklet eksempel
S
PronPron V
reparererhan den Adv
Argumenter for konstituentstruktur:• Felles permutasjon• Erstattbarhet med pronomen og adverb
der
FrasestrukturreglerS
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
FrasestrukturreglerS
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
S --> NP V NP PP
FrasestrukturreglerS
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
S --> NP V NP PPPP --> P NP
FrasestrukturreglerS
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
FrasestrukturreglerS
NPNP V
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
Ekspandert NP-regelskjema:NP --> NNP --> Det NNP --> Det Adj N...NP --> Adj N PossNP --> Adj N Poss PPNP --> Adj N PP...NP --> N Poss...
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
SUBJ OBJ ADJUNCT
Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?
Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?
Dette varierer mellom språk:
Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog
Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?
Dette varierer mellom språk:
Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog
Latin:Canis mordet serpentemSerpentem mordet canisCanem mordet serpensSerpens mordet canem
Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?
Dette varierer mellom språk:
Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog
Latin:Canis mordet serpentemSerpentem mordet canisCanem mordet serpensSerpens mordet canem
Konfigurasjonelle vs. ikke-konfigurasjonelle språk
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
SUBJ OBJ ADJUNCT
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten med luen"
"den grønne sykkelen sin"
{"i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten med luen"
"den grønne sykkelen sin"
{"i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten med luen"
"den grønne sykkelen sin"
{"i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten med luen"
"den grønne sykkelen sin"
{"i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Funksjoner annotert i treetS
NPNPV
reparerer
PPNgutten
NP
N
Pmed
luen
grønneNDet Adj
den sykkelenPosssin
PP
NP
N
Pi
garasjen
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
S --> NP:V NP:PP:
PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)
( SUBJ)
( OBJ)
( ADJUNCT)
SUBJ
PRED
OBJ
ADVERBIAL
"gutten med luen"
"den grønne sykkelen sin"
{"i garasjen"}
"reparere<SUBJ, OBJ>"
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Ultima Cumaei venit iam carminis aetas
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’
Identifikasjon av konstituenter og kategorier
En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:
Han kom med fergen
Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)
Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):
Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’
S
VPNP
NNPposs
NP
N
NPpossCumaeiCumaeus’
carminissangs
ultimasiste
V
Adj
aetasæra
venitkommer
Adviamnå
Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter
S
VP NP
NNPposs
NP
N
CumaeiCumaeus’
carminissangs
aetasæra
Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter
Vvenitkommer
Adviamnå
NPpossultimasiste
Adj
S
VP NP
NNPposs
NP
N
CumaeiCumaeus’
carminissangs
aetasæra
Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter
Vvenitkommer
Adviamnå
NPposs
Vi antar ikke diskontinuerlige konstituenter i LFGs c-strukturer
ultimasiste
Adj
What is the functionaldomain of this node?
What is the functionaldomain of this node?
(VPmain)
What is the functionaldomain of this node?
-1((VPmain))
-1
The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( SUBJ)
The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
( XCOMP)
( SUBJ)
( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
a-fns
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
non-a-fns non-a-fnsa-fns
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
non-a-fns non-a-fnsa-fns
d-fns
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
non-a-fns non-a-fnsa-fns
d-fns non-d-fns
Grammatical Functions
TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT
non-a-fns non-a-fnsa-fns
d-fns non-d-fns
XP
X'
X0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D
Basic schema:
(Left-to-right order unspecified)
XP
X'
X0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D
Basic schema:
(Left-to-right order unspecified)
Specifier
Head Complement
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema: Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
NP
N'
N0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
Cæsar's
conquest of Gallia
Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
VP
V'
V0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
Cæsar
conquered Gallia
Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
VP
V0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
conquered Gallia
Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
AP
A0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
afraid of dogs
Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
P'
P0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
past the border
Lexical projections:
PP
YP
three miles
XP
X'
X0
YP
ZP
PP
P0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P
Basic schema:
on the table
Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Functional projections:Lexical projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
CP
C0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema:
that Mary left
Lexical projections: Functional projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
IP
I'
I0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema:
may leave John
Mary
Lexical projections: Functional projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
DP
D0 ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema:
this theory
Lexical projections: Functional projections:
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Adjunction:
Lexical projections: Functional projections:XP
WP
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Lexical projections: Functional projections:
Lexical integrity:"Morphological complete words are leaves of the c-structure treeand each leaf corresponds to one and only one c-structure node."
XP
X'
X0
YP
ZP
LP
L'
L0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Lexical projections: Functional projections:
Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."
XP
X'
X0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Example of optionality: Functional projections:
Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."
VP
V0 NPconquered Gallia
XP
X'
X0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Example of optionality: Functional projections:
Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."
VP
NPGallia
XP
X'
X0
YP
ZP
FP
F'
F0
YP
ZP
X'-syntax
X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D
Basic schema: Example of optionality: Functional projections:
Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."
VP
NPGallia
XP
XYP
A
CB
Two kinds of 'heads'
c-structure heads(according to X' theory):
f-structure heads:
XP
YPX
A
CB
A
CB
XP
X'
X0
YP
ZP
Norwegian: a V2 language.
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Subordinate clauses:
at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Subordinate clauses:
at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks
• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Subordinate clauses:
at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks
• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Subordinate clauses:
at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks
• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.• Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2.
Norwegian: a V2 language.
Main declarative clauses:
Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks
• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).
Subordinate clauses:
at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks
• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.• Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2.
Furthermore:
• Auxiliaries are fully-fledged, complement taking verbs (unlike English modals).
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
Example
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• Finite verbs (V[fin]) as head of IP
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'
SUBJ
ADJUNCT
PRED 'dessverre'
PRED 'ikke'
PRED 'deltager'1
• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
PRED 'lære<( SUBJ)( OBJ)>'
XCOMP SUBJ
PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'
OBJ
SUBJ
ADJUNCT
PRED 'dessverre'
PRED 'ikke'
PRED 'deltager'
PRED 'syntaks'
1
1
• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.• The main verb heads the embedded XCOMP.
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
( ADJUNCT)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• SPEC of IP can also host the subject.
( ADJUNCT)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:
( ADJUNCT)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:
( SUBJ)
( ADJUNCT)...
IP XP I'
S XP ADV* VP'
( SUBJ)
( ADJUNCT)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADV
( ADJUNCT)
dessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:• Functional uniqueness prevents the occurrence of subjects in both positions at once.
( SUBJ)
( ADJUNCT)...
IP XP I'
S XP ADV* VP'
( SUBJ)
( ADJUNCT)
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
( ADJUNCT)
Subordinate clausesThe differing constituent order can becaptured based on the same S subtreeas in main clauses.
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
( ADJUNCT)
Subordinate clauses
S
( SUBJ)VPNP
deltagerne
ADV
( ADJUNCT)
ikke
CP
C
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
atfordihvis...VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
( ADJUNCT)
Subordinate clauses
S
( SUBJ)VPNP
deltagerne
ADV
( ADJUNCT)
ikke
V[fin] Sville
I’
No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.
CP
C
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
atfordihvis...VPNP
deltagerne
ADV
( ADJUNCT)
ikke
( ADJUNCT)
Subordinate clauses
S
( SUBJ)VPNP
deltagerne
ADV
( ADJUNCT)
ikke
V[fin] Sville
I’
No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.Consequence: There is no higherhead for the VP, and this forces theoccurrence of a dominated V head.
NP
N
V
lære
syntaks
( OBJ)
VP
( XCOMP)
CP
C
( SUBJ)
IP
ADVdessverre
atfordihvis...VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
( ADJUNCT)
Subordinate clauses
S
( SUBJ)VPNP
deltagerne
ADV
( ADJUNCT)
ikke
V[fin] Sville
I’
No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.Consequence: There is no higherhead for the VP, and this forces theoccurrence of a dominated V head.
NP
N
V
lære
syntaks
( OBJ)
VP
( XCOMP)V[fin]ville
S in main and subordinate clauses have similar scrambling possibilities:
Main:Dessverre vil [S deltagerne ikke [VP [VP lære syntaks]]]Dessverre vil [S ikke deltagerne [VP [VP lære syntaks]]]
Subordinate:hvis [S deltagerne ikke [VP vil [VP lære syntaks]]]hvis [S ikke deltagerne [VP vil [VP lære syntaks]]]
Main clause word order is also possible in subordinate clauses:
Kari sa at hun var ikke syk
Main clause word order is also possible in subordinate clauses:
Kari sa at hun var ikke syk
Hence CP can alternatively take IP as complement:
CP
C IP
Main clause word order is also possible in subordinate clauses:
Kari sa at hun var ikke syk
Hence CP can alternatively take IP as complement:
However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorsethe proposition expressed by the clause:
?? Jeg tviler på at Kari var ikke sykOK Jeg tviler på at Kari ikke var syk
CP
C IP
Main clause word order is also possible in subordinate clauses:
Kari sa at hun var ikke syk
Hence CP can alternatively take IP as complement:
However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorsethe proposition expressed by the clause:
?? Jeg tviler på at Kari var ikke sykOK Jeg tviler på at Kari ikke var syk
This emphasizes the semantic import of the IP domain:IP is the modal core of the sentence;this is where the speech act "happens".
CP
C IP
I’
V[fin] S
( SUBJ)
IP
ville
VP
NP
N
V
NPdeltagerne
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.
( SUBJ)
Topicalization
( TOP)( COMPFN* TERMFN)
The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.
( SUBJ)
Topicalization
I’
V[fin] S
IP
ville
VP
NP
N
V
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
NPdeltagerne
COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}
( TOP)( COMPFN* TERMFN)
The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.
is a regular expressiondefining a set of attribute strings.
( SUBJ)
Topicalization
I’
V[fin] S
IP
ville
VP
NP
N
V
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
NPdeltagerne
COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}
( COMPFN* TERMFN)
( TOP)( COMPFN* TERMFN)
Topicalization
I’
V[fin] S
IP
ville
VP
NP
N
V
lære
syntaks
( OBJ)
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
NPdeltagerne
COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}
The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.
is a regular expressiondefining a set of attribute strings.Let us topicalize the object as illustration.
( SUBJ)
( COMPFN* TERMFN)
( TOP)( COMPFN* TERMFN)
Topicalization
I’
V[fin] S
IP
ville
VP
V
lære
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
NPsyntaks
COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}
( SUBJ)NP
deltagerne
The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.
is a regular expressiondefining a set of attribute strings.Let us topicalize the object as illustration.
( SUBJ)
( COMPFN* TERMFN)
( TOP)( COMPFN* TERMFN)
Topicalization
I’
V[fin] S
IP
ville
VP
V
lære
ADV
( ADJUNCT)
ikke
VP
( XCOMP)
NPsyntaks
COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}
PRED 'lære<( SUBJ)( OBJ)>'
XCOMP SUBJ
PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'
OBJ
SUBJ
ADJUNCT PRED 'ikke'
PRED 'deltager'
PRED 'syntaks'
1
1
( SUBJ)NP
deltagerne
2
2
TOP
( XCOMP OBJ)The attribute string is covered by the regular expression.
Two kinds of movement in transformational grammar:
Two kinds of movement in transformational grammar:
"A' movement" (long-distance phenomena):
Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]
Two kinds of movement in transformational grammar:
"A' movement" (long-distance phenomena):
Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]
"A-movement":
Rapporten skrives av sekretæren
XP
VP
V
NP
NP
Configurational analysis of passive
Two kinds of movement in transformational grammar:
"A' movement" (long-distance phenomena):
Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]
"A-movement":
Rapporten skrives av sekretæren
XP
VP
V
NP
NP
Configurational analysis of passive Relational analysis of passive
active passiveR < x y > R < x y >
S O (OBL) S
Two kinds of movement in transformational grammar:
"A' movement" (long-distance phenomena):
Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]
"A-movement":
Rapporten skrives av sekretæren
XP
NP VP
NP
V
( SUBJ)
( CF)
The seeming movement under passivization in Englishis simply a consequence of the configurational assignmentof GFs in that language:
CF = non-discourse argument functions
In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:
S
NPNP V
kutti aanaye aaraadiccuchild.NOM elephant.ACC worship.PAST
PRED 'worship<( SUBJ)( OBJ)>'
SUBJPRED 'child'CASE nom
OBJPRED 'elephant'CASE acc
In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:
S
NPNP V
kuttiyaal aana aaraadhikkappettuchild.INSTR elephant.NOM worship.PASS.PAST
S
NPNP V
kutti aanaye aaraadiccuchild.NOM elephant.ACC worship.PAST
PRED 'worship<( SUBJ)( OBJ)>'
SUBJPRED 'child'CASE nom
OBJPRED 'elephant'CASE acc
PRED 'worship<( OBLag)( SUBJ)>'
OBLagPRED 'child'CASE instr
SUBJPRED 'elephant'CASE nom
In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:
The classical LFG passive analysis:A lexical redundancy rule
A pattern in the lexicon
writes write < SUBJ OBJ >written write < OBLag/ SUBJ >
eats eat < SUBJ OBJ >eaten eat < OBLag/ SUBJ >
buys buy < SUBJ OBJ >bought buy < OBLag/ SUBJ >
...
Abstracted as a lexical rule:
OBJ � SUBJSUBJ OBLagSUBJ
Pseudo-passive in Norwegian
Pseudo-passive in Norwegian
Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife
Pseudo-passive in Norwegian
Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife
Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife
Pseudo-passive in Norwegian
Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife
Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife
Passive presentative:Det ble skåret kjøtt med knivenit became cut meat with the-knife
Pseudo-passive in Norwegian
Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife
Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife
Passive presentative:Det ble skåret kjøtt med knivenit became cut meat with the-knife
Pseudo-passive:Kniven ble skåret kjøtt medthe-knife became cut meat with
Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced
Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced
An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife
Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced
An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife
Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive:Kniven ble det skåret kjøtt medthe-knife became it cut meat with
Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced
An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife
Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive:Kniven ble det skåret kjøtt medthe-knife became it cut meat with
The pseudo-passive observes the defininiteness restriction:*Kniven ble skåret kjøttet medthe-knife was cut the-meat with
ApplikativerTigrinya
ApplikativerTigrinya