sentrumsplanen 2014 - bergen · pdf filepl ank rt 3 byform - byrommene 3 av 4 kdp sentrum -...

1

SENTRUMSPLANEN 2014 INSPIRASJONSPLAN FOR BERGEN SENTRUM

2 3

INNHOLD:

1. INNLEDNING 4

2. HVA VIL VI MED BERGEN SENTRUM? 6

3. NI SENTRUMSOMRÅDER, SÆRPREG OG TILTAK 8

3.1 SKOLTEGRUNNSKAIEN/BERGENHUS FESTNING/KOENGEN 10

3.2 BRYGGEN 14

3.3 TORGET 16

3.4 BYKJERNEN (MELLOM STRANDKAIEN/MURALLMENNING/OLE BULLS PLASS/CHRISTIES GATE) 18

3.5 VÅGSBUNNEN/MARKEN 22

3.6 NORDNES 26

3.7 SYDNES/NØSTET/DOKKEN 30

3.8 MØHLENPRIS/NYGÅRDSPARKEN/NYGÅRDSHØYDEN 34

3.9 NYE SENTRUM SØR (MELLOM STRØMGATEN OG STORE LUNGEGÅRDSVANN) 38

4. MULIGHETER, UTFORDRINGER OG TILTAK I SENTRUM GENERELT 42

4.1 BYKOORDINATOR 44

Aktiviteter i byrommeneLedige lokaler

NettsideBindeledd mellom kommune og velforeninger

JulemarkederFelles åpningstider

4.2 BOLIGSITUASJONEN 46

4.3 HOLDNINGER 48 Ren by Hærverk

4.4 TILGJENGELIGE TOALETTER 50

4.5 SKILTING 50

4.6 BEDRE BELYSNING 50

4.7 BYOMFATTENDE ARRANGEMENTER 52

4.8 FREMKOMMELIGHET FOR SYKLER 53

VEDLEGG 56

4 5

1 INNLEDNING

Arbeidet med denne planen er en videreføring av Sentrumsplanen som ble utarbeidet i 1996 og ferdigstilt i 2004. Planen bygger på Kommunedelplan for sentrum, vedtatt i 2001, som er retningsgivende for byutvikling i Bergen sentrum.

Planen skal legge grunnlag for et attraktivt sentrum, som med bredde og kvalitet i aktivitetstilbudet bidrar til økt trivsel og trygghet, økt handel, flere beboere og økt bruk av byrommene. Et av de overordnede målene er å få flere til å bo i sentrum, spesielt barnefamilier. Planen skal også være til inspirasjon for alle som bor, jobber, handler og opp-holder seg i sentrum. Det er en ambisjon å legge til rette for et enklere samspill mellom byens innbyggere og nærings-drivende, byens tilreisende og byens forvaltning, gjennom å tydeliggjøre ansvarsforhold og å formulere ambisjoner for små og store aktiviteter og tiltak.

Vi har fått mange gode og konstruktive innspill fra en rekke aktører i sentrum gjennom innspillsmøter om ni delområder i sentrum. Innspillsgruppene har til sammen bestått av rundt 90 inviterte personer som har representert alt fra velforeninger til huseiere og næringsdrivende, og bidratt med sine erfaringer og ideer. Vi har sett at møtene i seg selv har hatt en ytterligere funksjon – aktørene har fått en mulighet til å treffe hverandre, og med dette er nye bånd blitt knyttet for videre og godt samarbeid. Dette har vært en god og inspirerende prosess i forhold til forankring og involvering.

I tillegg til innspillsmøtene har vi også mottatt mange gode forslag og ideer via Facebooksiden ”Det gode liv i Bergen sentrum”. FB-siden fikk nærmere 1200 ”likes”, og nedslags-feltet er beregnet til rundt 4000 personer. Det er første gang Bergen kommune går frem på denne måten i utarbeidelsen av en politisk plan. Etter å ha sendt ut den åpne invitasjonen til alle med engasjement for byen, mottok kommunen også rundt 50 e-poster med private innspill.

Alle innspill er vurdert og diskutert, og enkelte tema har vært gjengangere uavhengig av sentrumsområde. Vi har tatt gode og gjennomførbare id éer med videre i arbeidet.

Planen er todelt. I første del tar vi for oss innspill og tiltak på hvert av de ni innspillsområdene. I andre del tar vi for oss innspill og tiltak som gjelder sentrum generelt. Syv viktige premisser er lagt til grunn for arbeidet:

• Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer• Utvikling og bruk av grønnstruktur og vann• Forebygging av kriminalitet og hærverk• Forutsetninger for boliger og oppvekstmiljø• Betydningen av kultur og offentlige institusjoner• Lokalisering av handel og service• Utviklingsperspektiv for trafikk og gatebruk

Tre byråder har ledet arbeidet med planen: • Byråd for kultur, næring, idrett og kirke (leder) – Helge

Stormoen/Gunnar Bakke• Byråd for byutvikling, klima og miljø – Filip Rygg (frem

til 19. mai 2014)• Byråd for sosial, bolig og områdesatsing – Dag Inge

Ulstein

Styringsgruppen består av:Helge Stormoen/Gunnar Bakke, byråd for kultur, næring, idrett og kirkeFilip Rygg (frem til 19. mai 2014), byråd for byutvikling, klima og miljøDag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsingHarm-Christian Tolden, kommunaldirektørAnne Iren Fagerbakke, kommunaldirektørMagne Ervik, kommunaldirektør

Intern arbeidsgruppe:Næringssjef Elin Sjødin Drange (prosjektleder), BKNISpesialrådgiver Olaf Øines, BBKMKaren Tvedt/Kristin Madsen Klokkeide, BSBORune Hesjedal, BSBO/Grønn etatHelge Skibenes, BSBO/TrafikketatenElisabeth Langeland Matre, innleid prosjektmedarbeider

I tillegg har prosjektet hatt en ekstern referansegruppe tilknyttet arbeidet:Bergen Næringsråd (Atle Kvamme/Krister Hoaas)Bergen Sentrum AS (Steinar Kristoffersen/Thomas Ottesen)Hordaland Fylkeskommune (Mette Nora Sætre)Fisketorget (Bent Unneland)Bergen Reiselivslag (Ole Warberg)Sydnes og Nøstet Velforening (Tormod Carlsen)Kløver Eiendom (Tommy Hansen)Kunsthøgskolen i Bergen (Bente Irminger)Universitetet i Bergen (Kari Tove Elvbakken)Bergen Politistasjon (Tone Loftesnes Kornli)Bergen Brannvesen (Bjørn Næs/Trond Knoop)SiB (Audun Kjørstad)

6 7

2 HVA VIL VI MED BERGEN SENTRUM?

”Bergen er byen for en hel region, og arbeidet med denne inspirasjonsplanen

viser et stort og omfattende engasjement og kjærlighet til byen vår. Vi håper og tror at planen

vil bidra til at Bergen sentrum fortsatt vil være attraktivt for små og store beboere, besøkende

og alle som har sitt arbeidssted i sentrum. Bergen er i kontinuerlig utvikling, og vårt bidrag er å sikre at utviklingen

forsterker Bergen sentrum som regionens viktigste møtested. Kommunen ønsker at alle involverte aktører

er aktive bidragsytere for at Bergen sentrum skal inspirere!»

Helge Stormoen

Byråd for kultur, næring, idrett og kirke

8 9

NI SENTRUMSOMRÅDER SÆRPREG OG TILTAK

Går man rundt i de ulike delene av Bergen sentrum, oppdager man at alle har sine særpreg, utfordringer og unike muligheter. Vi har valgt å fremheve ni sentrumsområder for å gi et tydeligere bilde på variasjonen og mulighetene som ligger her. Sentrale aktører fra de enkelte områdene ble invitert til innspillsmøter høsten 2013, fordi Bergen kommune ønsker en enda tettere dialog med dem som bor, jobber og ferdes i sentrum. Gjennom Facebook og e-post fikk vi også innspill til hvert enkelt område, samt forhold som omfatter sentrum generelt.

3

Verneverdig nyere arkitektur

Bebyggelse i verneverdig kulturmiljø

Bygninger med høy antikvarisk verdi

Verneverdige fasader

(etter Antikvarisk register)

(etter Verne- og byformingsplan ogBergen kommunes arkitekturpris)



pbl. § 20-4 2.ledd bokstav b

1916-området

Engen og Vaskerelven

Engen, Nygårdshøyden og Møhlenpris

(etter Verne- og byformingsplan)

(etter Verne- og byformingsplan )

(etter Kommuneplan for Nygård)

Bygninger som omfattes av spesialområdebevaring i gjeldende reguleringsplaner pbl.§ 25

Fredete bygg og anlegg

Grense for automatisk fredet bygrunn

Midlertidig fredet bygg og anlegg

Plangrense

informasjon

Kilder:Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994Verne- og byformingsplan for Bergen sentrum, 1991Kommunedelplan for Nygård, 1995Bergen kommunes arkitekturpris, 1992-1999

KDP Sentrum - Arealdelen

Byform - BebyggelsePlankart

2 av 4 2

N

M=1:15 000Plan nr. 15780000

38 Kartet er bl.a. basert på materiale somikke er ajourført etter 1994. Det kan derforforekomme at bygninger med antikvariskverdi ikke er avmerket.Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarensarbeid med det utvidete kulturminnegrunnlaget.

Kvartalsbebyggelse :

Planavd. 10.02.2002Bystyret 10.12.2001

BERGEN KOMMUNEMiljø og byutvikling

N

M=1:15 000

Kilder:Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994Kulturminnegrunnlaget, byantikvaren 1999

3Plankart

3 av 4Byform - ByrommeneKDP Sentrum - Arealdelen

42

Andre grøntområder

Spesielt verdifull park, hage eller kirkegård

Byrom anlagt i industriell tid, dvs. etter 1850

Bevaringsverdig strandlinje

Byrom anlagt i førindustriell tid,dvs. før ca.1850

Planlagte og mulige nye byrom

Ferdselsårer fra middelalder

Grense for automatisk fredet bygrunn

Plangrense

(kulturminnegrunnlaget)

(kulturminnegrunnlaget)

(etter antikvarisk register)

(etter antikvarisk register)

Kartet er basert på kildemateriale som ikkeer fullstendig oppdatert og kvalitetssikret.Det kan bety at enkelte byrom er utelatt ellerskal ha en annen tidfesting enn det som fremgårav kartet.Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarensarbeid med det utvidede kulturminnegrunnlaget.

Plan nr. 15780000

Informasjon

pbl. § 20 - 4

Planavd. 10.02.2002Bystyret 10.12.2001

BERGEN KOMMUNEMiljø og byutvikling

Kommunedelplan sentrum

1. Skolten/Bergenhus festning/Koengen2. Bryggen3. Torget 4. Bykjernen (mellom Strandkaien/Murallmen-

ning/Ole Bulls plass/Christiesgt)5. Vågsbunnen/Marken6. Nordnes7. Sydnes/Nøstet/Dokken8. Møhlenpris/Nygårdshøyden/Nygårdsparken9. Nye sentrum sør (mellom Strømgaten og Store

Lungegårdsvann)

Innspillsområder sentrum:

Bergen kommune har mottatt mange gode forslag til tiltak som kan øke trivselen, aktiviteten og attraktiviteten ytterligere. Enkelte av disse kan gjennomføres på relativt kort tid, avhengig av tilstrekkelige ressurser. Andre utvalgte tiltak må tas på lengre sikt. Enkelte av de foreslåtte tiltakene vil bli vurdert i andre pågående planarbeid. Dialogen fra innspillsmøtene mellom Bergen kommune og aktører fra de ni sentrumsområdene bør videreføres.

10 11

3.1 SKOLTEGRUNNSKAIENBERGENHUS FESTNINGKOENGENRekreasjon og kultur på historisk grunn

Området er på den ene siden et viktig og flott rekreasjonsområde med historiske bygninger og anlegg, og samtidig et moderne havneområde med byens hovedanløpssted for turistskip. Området innbyr til både kultur og idrett, og er perfekt for ulike typer rekreasjon. Etter at Forsvaret åpnet opp for allmenn bruk av området, har man sett økt aktivitet på Koengen av folk i alle aldre, særlig på dagtid. Området grenser til Fjellsiden og Sandviken med mange beboere. Bergenhus er et viktig historisk sted. Her ligger festningsanlegg, kirkeruiner og praktbygg fra middelalder og renessanse, blant annet Sverresborg, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.

Kjente utviklingsperspektiv:G. C. Riebers eiendommer på Bontelabo huser små og mellomstore bedrifter, de fleste med tilknytning til det marine. Eier ønsker å beholde aktive arbeidsplasser i byg-gene.

«Danskebåtterminalen» på Skoltegrunnskaien er under drøfting for ny bruk. Bergen og Omland Havnevesen har et stort areal tilgjengelig i skur 2 og 3, som etter hvert blir tomme. Havnevesenet søker også utvikling av skur 8 på Dræ ggekaien. En del av skuret skal brukes til servicesenter for båtfolk, og den andre delen kan frigjøres til restaurant, kafe, møtelokaler etc.

Bergen er Nord-Europas 3. største cruisehavn, og i 2013 hadde vi hele 310 anløp med over 450.000 passasjerer. Antallet forventes å øke ytterligere de neste årene. Dette gir et stort antall gående turister, samt mange turistbusser i området.

«Bergen Kjøtt», i Skuteviken like utenfor området, huser et variert kulturtilbud. Over 60 lokale band har blant annet øvingslokale her. Bergen Kjøtt har lenge ønsket å få kultur-aktivitet inn i ”Fryseboksen” på Bontelabo.

Forsvarsbygg ser for seg flere spennende muligheter på jernbanetomten. Denne forsøkes integrert i festningen under stikkordet ”Nytt liv på historisk grunn”.

Koengen er blitt en stor og veletablert konsertarena som trekker til seg de store stjernene, i regi av Bergen Live.

Jernbaneverket/NSB vurderer framtidig status for havne-sporene, deriblant sporet til Koengen.

Turn & Idrettsforeningen Viking driver en rekke trenings-tilbud i Vikinghallen like ved, blant annet åpen hall for barn og unge. De vil øke sin kapasitet, og ønsker en hall med mulighet for inneaktiviteter året rundt.

Det er ikke ønskelig at turistbussene skal stå ved mål- punktene i sentrumsområdet når deres brukere er ved sine turistattraksjoner (Fløyen, Fisketorget, Akvariet mm). Et av de anbefalte venteområdene for turistbusser er på kai-arealene ved Bergenhus.

Foto: Skjalg Ekeland

12 13

Bergen kommune foreslår:

• Med sikte på å bruke Koengen mer aktivt til aktiviteter og arrangement hele året, foreslår Bergen kommune følgende aktiviteter/anlegg:

• Skøytebane• Idrettshall• Sirkus og tivoli• Julemarked • Uorganiserte idrettsaktiviteter

Nye aktiviteter på Koengen må utvikles i samarbeid med Bergen kommune, Jernbaneverket og Forsvarsbygg. Bergen kommune vil ta initiativ til møte med partene for å legge til rette for dialog. Aktuelle private og ideelle aktører må inviteres med i prosessen.

• Bergen kommune vil be Havnevesenet vurdere publikumsrettede formål i sin planleg-ging av ny bruk i havneskur 2 og 3, for eksempel:

• Flerbrukshall for idretts- og kulturformål• Lokaler for frivillighetssentral

• Bergen kommune vil også ta opp med Havnevesenet om det kan finnes bedre plasseringsområder for turistbusser på kaiene. I dette arbeidet må også reiselivsnæringen delta.

• Bergen kommune vil ta opp med Havnevesenet og Statens vegvesen om det skal foretas forbedringstiltak for gående ved Bontelabo og langs Festningskaien.

Innspill eksternt:• I tillegg til de store arrangementene vil til-

retteleggingforflereaktiviteterogmerlekkunnetrekkeendaflerefolktilKoengenåret rundt, både turister og bergensere. Alt fra skøytebane til julemarked er foreslått.

• Innspillsgruppen er også opptatt av at det store, grønne området fremdeles får være et pusterom, og at man er forsiktig med å putte inn for mye organisert aktivitet.

• Jernbanetomten har potensiale til å

romme mye aktivitet. Skatebane, sand-kasser, sandvolleyball og løpebane er foreslått. Det må være aktiviteter som kan stoppe opp de 25 dagene i året det er storkonserter der.

• Toalettsituasjonen må ses spesielt på her ute, med tanke på hvor mange som befinnersegiområdetsamtidigveduliketilstelninger.

• Aktører i området observerer mye uforsiktighet blant gående ved kryssing av veien ved Bontelabo og langs Festningskaien etter at gjerdene ble åpnet. Mange velger å gå korteste veien mellom kaien og festningen, også der det ikke er overgangsfelt. Innspillsgruppen ber også om at man ser på forhold rundt turistbussene.

• Aktører ved Bontelabo er plaget av ventende busser på tomgang, både med hensyn til støy og avgasser.

”Lag et samlingspunkt for flere aldersgrupper.

Kunstig skøytebane, trampoliner, benker

og salg av boller og kaffe”.

Nina Berven, Facebook

14 15

Bryggen er vår verdensarv, spekket med kulturhistorie og mye fredet bebyggelse. Den er en av Norges sterkeste merkevarer, og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Et yndet besøksmål blant turister, noe som medfører et yrende folkeliv i sommer-halvåret. 1,5 millioner mennesker besøker fronten på Bryggen i løpet av et år, og 1,2 millioner tar turen inn. I vinterhalvåret er det lavere aktivitet i området. Bryggen har ca. 80 næringsdrivende, deriblant flere restauranter og Det Hanseatiske Museum. Rundt Vågen er det etablert en buffersone som skal sikre opplevelsesrammen for verdensarvstedet Bryggen, i henhold til krav fra UNESCO. Bestemmelsene til denne er innarbeidet i reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen, vedtatt i 2006.

Eksterne innspill:• Det er gjennomgående et sterkt ønske om

å skape et mer aktivitet på Bryggen på helårsbasis, både for handelsvirksom- hetene på Bryggen, kulturminneformidling og trivsel og sikkerhet.

• Det er stedvis mørkt inne i passasjene på Bryggen på kveldstid. Innspillsgruppen ønsker at det utarbeides en ny lysplan for Bryggepassasjene og Bryggestredet, i samarbeid mellom huseiere, brukere, Stiftelsen Bryggen, politiet og kulturminne-myndighetene.

• Bedreskiltingifrontmedhvasombefinnerseg i de ulike gårdene, har lenge vært et ønske fra de næringsdrivende. Dette er en oppgave for de handelsdrivende selv, i samarbeid med gårdeiere og Stiftelsen Bryggen.

• Samordning av åpningstider for de mange små virksomhetene. Spesielt i lavsesongen er disse i dag uforutsigbare for kunder og gjester.

• Etablering av en noe større butikk som kan være motor/trekkplaster for området, er foreslått. Det bør diskuteres om ikke samordning ville være en mer stedstil- passet tilnærming. De involverte på Bryggen har også et ansvar når det gjelder økt synlighet og aktivitet.

• Tilgang til toaletter er en utfordring i turist-sesongen. Det bør utredes hvordan eksisterende toaletter i restauranter og hotell kan gis økt kapasitet/driftstilsyn i deler av året, som et samarbeid mellom huseiere, reiselivslag, transportbedrifter og næringsdrivende på Bryggen.

• Deterromforflereopplevelserog arrangementer på Bryggen året gjennom, gjerne med faste datoer, slik at det blir forutsigbart for publikum. Bergen Ølfestival hadde for eksempel 25.000 besøkende over to dager høsten 2013.

• Mange ser muligheten for et utendørs jule-marked her.

• Manglende tilrettelegging for syklister.

3.2 BRYGGENVerdensarv for alle – hele året

Kjente utviklingsperspektiv:Kaiarealene foran Bryggen skal av hensyn til opplevelsen av verdenskulturminnet være mest mulig åpne.

Vedtatt reguleringsplan gir romslige areal for opphold og fotgjengere. Trafikkmengden over Bryggen er i dag moderat, og skal reduseres ytterligere i fremtiden.

Reguleringsplanen legger til rette for utvikling av havneskur 8 på Dræggekaien og skur 11 foran indre del av Bryggen, til service- og publikumsformål.

Hoveddel av Lysplan for Bryggen ble gjennomført i 2009 med belysningssøyler langs gangpassasjen foran bebyggelsen og belysning av takflatene. Lyspullerter langs gaten er ikke gjennomført. Belysning innover i Bryggepassasjene er mangelfull og bør oppgraderes.


• Tiltak for å skape mer aktivitet og bedre samordning av virksomhetene på Bryggen må gjennomføres av de private næringsaktører og gårdeiere i fellesskap.

• Sentrale tiltak kan være:• Felles markedsføring• Felles retningslinjer om åpningstider• Bedre belysning og skilting inne i passasjene

Bergen kommune vil ta initiativ til å samle berørte parter til felles innsats.

”Bryggen er et fantastisk attraktivt

sted for barn å komme, her kan de løpe fritt. På

innsiden er det bilfritt og nærmest støyfritt.”

Siri Breistein, Barn i byen

16 17

Kortreist mat, fargerike blomster, turister, bymann og stril. Fisketorget ligger i hjertet av Bergen, og i mange bergenseres hjerter. Det er også en viktig identitets-bærer for byen, og et møtepunkt mellom land- og sjøtransport.

Stedet er internasjonalt kjent, og 70 prosent av kunde-grunnlaget er turister. Fisketorget og området rundt har byens største restaurant- og serveringsflate. Byggingen av Mathallen har som målsetting at markedsplassen skal gjenreises som helårs, lokal markedsplass.

Eksterne innspill:• I innspillsrunden til Sentrumsplanen er det

kommetønskefraflereholdomåfåfiske-båtene tilbake til Vågen. Det oppfordres til å søke en løsning der det blir enklere å få dette til, slik man har klart det i andre norske byer.

• Deterogsåkommetinnforslagomflerearrangementer for barnefamilier i området på dagtid. Eksempelvis er A1-konserten trukket frem, den trakk et stort publikum. Andre typer arrangementer med faste da-toer er også foreslått fra innspillsgruppen.

• Også i dette sentrumsområdet er det behovforflereoffentligetoaletter,samtbedre skilting av toalettene som allerede ligger ved Mathallen.

• Fisketorget på dagtid og kveldstid er to forskjellige ting. I forhold til ro og trygghet på kveldstid hadde man en periode en ordning med faste vakter som patruljerte gatene. Dette fungerte godt, ifølge inn-spillsgruppen. Ønsker dette vurdert gjenin-nført.

• Flere aktører mener at busstoppene rundt Fisketorget trenger en oppgradering. Merknad fra kommunen: Holdeplassene ved Torget vil bli fornyet sammen med de forestående endringer av kollektivsystemet på Torget.

”Skulle gjerne hatt fiskebåtene helt inn til kaien, slik at vi kunne handle sjømat

direkte fra fiskerne. Dette fungerer fint i Ålesund. ”

Anne Aasen, Facebook

Bergen kommune foreslår: Driftsselskapet utfordres på:• Flere lokale landbruksprodukter og større produktmiks

på Fisketorget, jfr Bondens Marked.• Forsterke helårig bruk, for eksempel gjennom en aktivi-

tetskalender for hele året.• Etablere salg fra fiskebåter ved kaien.• Bedre skilting til/informasjon om toalettene i Mathallen. • Vurdere muligheter for en mindre pop-up-scene på

torgflaten.

Bergen kommune vil ta initiativ til samtaler med driftsselskapet om dette. Torgområdet driftes sammen med Mathallen.

Kjente utviklingsperspektiv:Fisketorget er en svært viktig kollektivholdeplass i sentrum. I løpet av to år vil det komme to nye, lokale båt- ruter til Strandkaiterminalen - fra Nordhordland og fra Askøy når Beinveien flytter anløpssted fra Nøstet. Økt omfang av arbeidsreiser vil kunne danne grunnlag for en gjenreisning av Torget som relevant hverdagshandleplass.

Bondens Marked, som arrangeres to lørdager i måneden, flyttet våren 2013 fra Bryggen til Fisketorget. Dette har styrket aktivitetsnivået og kvaliteten i området. Kan den lokale profilen i Bondens Marked utvikles videre i samspill med Mathallen?

Fisketorget er i kontinuerlig utvikling. Etter at Mathallen har vært i drift i to år, er det tid for statusgjennomgang og utarbeidelse av planer for veien videre. Gjeldende reguleringsplan gir mulighet for syv faste boder sør for Zachariasbryggen. Det arbeides med forslag basert på denne. Man må også ta stilling til hvorvidt utstyr for folkeliv/underholdning (scene, strømuttak) skal inngå i nye faste torginnstallasjoner.

3.3 TORGETTradisjonsbæreren for lokale råvarer og et yrende folkeliv

18 19

Bykjernen i Bergen er kompakt og oversiktlig, med gangavstand til det meste. Den har åpne plasser, parker, butikker, hoteller, restauranter, kulturopplevelser, universitet og boliger. Bykjernen har store, luftige byrom der folk i alle aldre kan samles. Slike møteplasser er viktig for et levende sentrum. Næringsdrivende i området ser potensialet i ytterligere vekst i handelen, og ønsker å ta opp kampen mot kjøpesentrene utenfor sentrum. Det er flere store motorer i området som genererer handel og en del hotellovernattinger, blant annet Ole Bull Scene, Den Nationale Scene og Bergen Kino AS.

Kjente utviklingsperspektiv:I 2004 ble Festplassen gjenåpnet for publikum etter å ha vært ”midlertidig” parkeringsplass i en årrekke. I 2008 åpnet Café Michelsen der med uteservering. Festplassen gir en storslagen opplevelse av Bergens landskap.

Bybanens første trasé åpnet sommeren 2010, og ende-stoppet i sentrum ligger i Byparken.

En fersk markedsundersøkelse fra Respons og Bergen Sentrum AS viser at 42 prosent av befolkningen ukentlig benytter Bergen sentrum for formål som ikke har med skole eller jobb å gjøre. Restaurant/servering og handel er til-budene som blir benyttet mest. Det er også en klar tendens til at det er folk under 30 år som oftest benytter Bergen sentrum.

Den grønne aksen langs Smålungeren mottok Nordic Green Space Award i 2013. I tillegg til å være visuelt vakker, gir aksen rom for lek med sine ulike skulpturer og grønne lunger. Blant annet er Olav Kyrre-statuen ved Hoved- biblioteket, Ole Bull-statuen utenfor Hotel Norge/Sundt og Sæverud-monumentet populære ”lekestativ” for barn, noe kommunen er positiv til.

Gjennom storsatsingen ”Barnas byrom” oppgraderer Bergen kommune lekeplasser ved skoler, barnehager og i friområder. I perioden 2012-2014 er det satt av 90 millioner kroner til dette formålet, blant annet utplassering av mobilt lekeplassutstyr, som ramplinen (balanselinen) som står ved sørenden av Smålungeren.

3.4 BYKJERNEN Vrimleplass med nærhet til handel og opplevelser

”Besøkende utenfra synes det er

fantastisk at det er så innholdsrikt på så

liten plass.”

Maria Seim, Design Region Bergen

20 21


• Avklare regelverk for omfang av uteservering i byrommene.• Herunder gjennomgang av eksisterende avtaler om arealbruk, samt krav til estetikk og utforming.

• Vurdere tiltak for å skjerme Musikkpaviljongen for regn, vind og trafikkstøy, med sikte på økt bruk til konserter.

• Vurdere om ”ubrukte” areal i sentrum kan tas i bruk som midlertidige lekeplasser/aktivitetsinstallasjoner for barn og ungdom. Dette kan være områder som i dag står tomme, men har langsiktige planer som ikke er satt i verk. Midlertidige lekeplasser/lekeinstallasjoner kan plasseres et år eller to i et område for å sjekke om det tas i bruk.

• Utvikle aktivitetstilbudet i parkene til barn/unge mellom 8 og 14 år.• Vurdere antallet mobile rampliner og treningsapparater, evt skateboardramper.• Vurdere om skøytebane skal etableres i vinterhalvåret, enten på Festplassen eller Torgallmenningen. Dersom det

etableres parkeringsanlegg under vannet, vil det kunne etableres isbane på Smålungeren. • Se på muligheten for å finne private sponsorer til lekeapparater og installasjoner.

• Klargjøre mandat og ansvarsområde for Bergen Sentrum AS.

• Sette fokus på hvordan videreføring av sykkeltrasé fra Rasmus Meyers allé mot Engen, Nordnes og Vågsbunnen/Bryggen skal løses, i arbeidet med Bergensprogrammet.

• Ta initiativ til dialogmøter mellom næringsdrivende, i regi av Bergen Sentrum AS.

• Ta opp med politiet om det er grunnlag for å innskjerpe kontroll av kjøring på Torgallmenningen.

Eksterne innspill:• Aktivitetstilbud til barn og unge i sentrum er et ønske fra

mangeavbyensborgere,ogflereharpåpektatbarnialdersgruppen 8-14 år må tas mer hensyn til. Xylofonene i Byparken og balanselinene er nevnt som populære elementer. Det er foreslått utlysning av en idekonkur-ranse til hva mer man kan tilby denne aldersgruppen i byrommene.

• Mange unge ønsker seg jobb ved siden av skolen. Det bør ses nærmere på hva som skal til for at nærings- drivende i sentrum enklere kan ansette unge under 18 år til småjobber.

• En stor workshop blant de næringsdrivende med vektlegging på felles markedsføring, bevisstgjøring og inspirasjon til å dra i samme retning.

• Det er fremmet ønske om at det blir satt av et økt areal til utendørsservering. Merknad fra kommunen: All bruk av allmenninger, gater og offentlige oppholdsareal må avklares mot fastsatt arealbruk og primære hensyn til framkommelighet og sikkerhet. Kommunedelplan for sentrum har retningslinjer for slike vurderinger. Det har fleregangerværtigangsattarbeidmedåutvikleetmerpresist regelverk for utleie av bygrunn til ulike tidsavgrensede formål.

• SkjermingavMusikkpaviljongenmottrafikkstøyogregn. Det er ønskelig å få mer musikk, minikonserter og andrefineopplevelserinnher,ogdeterogsåkommetinnspill om å sette inn pleksiglass. Paviljongen har høy kulturminneverdi, og eventuelle tiltak må avklares med Byantikvaren.

• Varetransporten over Torgallmenningen skal i utgangspunktet være mellom klokken 06.00 og 09.00 ommorgenen.Signaletfraflereaktørerisentrumeratdetteikkeertilfelle,ogatflerevarebilerkjørerderutover dagen. Det bør avklares hva som eventuelt skal gjøres for å rette opp uregelmessigheter.

• Innspillsgruppen opplever også at det er en del åpne russcener, tiggerscener og voldsscener i området. Mer synlig politi og bedre belysning er ønsket av mange.

• Ønske om at sykkelforholdene i sentrum bedres ytterligere. Det er stedvis vanskelig å komme seg opp fra sykkelfelt til fortau, der sykkelfeltene ender. Fortauskantene er ofte høye. Midlertidige sykkelfelt som prøveordninger er også foreslått, som for eksempel i New York, der man har brukt store blomsterkrukker til å dele opp kjørefelt på langs, slik at syklistene får sin egen trasé. I København har man lenge hatt ulike forsøks- ordninger for sykkelfelt (www.copenhagenize.eu).

”Bergen sentrum for barn! Det er mangel på en stor og

flott lekeplass sentralt i Bergen sentrum. I for eksempel

Drammen og Edinburgh har de slike.”

Ingvill Skjold Thorkildsen, Facebook

Lekeplass Drammen sentrum

22 23

3.5 VÅGSBUNNENMARKENModerne opplevelser i middelalderomgivelser

Denne delen av sentrum er fotgjengernes boltrested. Her kan man rusle fra Litteraturhuset via det sjarmerende Skostredet til Marken. Svippe innom en hyggelig kafé, og kanskje ta en omvei for moro skyld for å oppleve nye perler i historiske rammer. 22 000 mennesker går gjennom Marken hver dag. Vågsbunnen er et genuint Bergensområde med mange fredete bygninger og gammel trehusbebyggelse, og middelalderbyen byr på spennende historie.

Kjente utviklingsperspektiv:Byantikvaren jobber med et verdiskapingsprosjekt for Vågsbunnen, ”Synliggjøring av Middelalderbyen”, med underprosjekt: ”Næring i verneverdige byområder”. Man vektlegger at dette skal være en levende bydel, og ikke et museum.

Rådhuskvartalet er i Kommunedelplan for sentrum vist som et utviklingsområde hvor det skal legges vekt på å løfte frem de kulturhistoriske verdiene. Bergen kommune arbeider med å klargjøre handlingsrom i forhold til kulturminne- hensynene i kvartalet. Bygningsmassen mellom Rådhus-gaten og Christies gate utgjør et enestående historisk miljø, med spesielle bygningsmessige kvaliteter og lang tids sammenhengende tradisjon i offentlig forvaltning og rettspleie. Kvartalet er en kulturell ressurs for Bergen, men samtidig også en betydelig forvaltningsoppgave for Bergen kommune.

Skostredet har hatt en oppblomstring de siste ti årene. Her finner man mange små nisjebutikker og spisesteder, og gatefester og utendørsmarkeder dukker opp året rundt. Nattjazz var også en suksess da den ble lagt dit i 2012, med 20.000 solgte konsertbilletter – det beste resultatet på tolv år. Området har også en del branntomter og hus som står til forfalls. Byantikvaren har inngått leieavtale med grunneier som innebærer at Byantikvaren får kontorer med gatekon-takt i Vågsbunnen.

Litteraturhuset er blitt en ny motor i området, og har i løpet av sitt første år hatt gode besøkstall. Dette har generert nytt publikum i gatene. Over 2000 mennesker er innom hver uke, pluss 2000 i kafeen.

Det er kommet nye eiere av tidligere Tanks videregående skole. Disse har ønske om å bli en ny motor i Vågsbunnen, uten at konkrete planer er lagt frem offentlig så langt.

Som en del av Bergensprogrammet er det utviklet et skisseprosjekt for opprusting av Kong Oscars gate, basert på prinsippet ”shared space”, der grensene mellom trafikant-grupper reduseres eller fjernes.

Korskirkeallmenningen skal opparbeides. Frem til arbeidet begynner, er det vedtatt en midlertidig plassering av torghandlere som ikke selger mat, i dette området. Når allmenningen får sin permanente opparbeiding, er det viktig å aktivisere plassen på en positiv måte fra dag én. Dette må Bergen kommune ta ansvar for.

24 25

Eksterne innspill:

• Det er ytret ønske om å få til en mer naturlig slusing av fotgjengere mellom Marken og Skostredet, og mellom Marken og jernbanestasjonen/Bergen storsenter. Det er også kommet inn forslag om å fjerne de seks parkeringsplassene i sørenden av Marken, mot jernbanestasjonen, og gjøre dette til en vrimleplass/aktivitetsplass for gående, eventuelt en plass for utendørsmarkeder.

• Marken trenger generelt litt drahjelp, mer helhetstenkning og en godt fungerende velforening. Flere aktører ønsker felles åpningstider for småbutikkene. Blant annet er det foreslått å sette ut store blomsterkrukker som kan ”vise vei”, og at man kan gjøre Marken til byens blomstergate.

• Gatene i området er smale, og logi- stikken i forbindelse med bosstømming og varelevering er vanskelig, ifølge innspills-gruppen. Samtidig er framføring av rør- baserte system for avfallshåndtering vanskelig på grunn av kulturminnehensyn både i bebyggelse og i fredet bygrunn.

• Innspillsgruppen ser på åpne russcener, samt tiggere, som en utfordring i Vågs-bunnen og Marken. Aktørene ønsker en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å samle de sosiale tilbudene til disse gruppene på et så konsentrert sted.

”Det vil alltid være mennesker i en by som har mye tid og lite penger.”

Leif Jarle Theis, Kirkens bymisjon


• Vurdere tiltak som kan gi Marken et løft som fotgjenger- og handlestrøk:• Se nærmere på mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene ved ”jern-

banetorget”, spesielt med hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken. • Vurdere fremkommelighetsvilkår for å etablere utendørsmarked i gågaten. • Bistå med faglige råd om blomsterprofilering av strøket. • Se på muligheter for pop-up-scene i Vågsbunnen. La dette bli Bergens svar på Covent Garden, og invitere dyktige musikere fra for eksempel Griegakademiet.

Kommunen vil også ta opp skilting og brosjyrer, samt synliggjøring av Vågsbunnen som Middelalderbyen med Bergen Reiselivslag/Turistinformasjonen.

Inngangen til Marken fra sør. Byråd for Byutvikling, klima og miljø vil se nærmere på mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene i dette området, spesielt med hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken.

26 27

3.6 NORDNESSjarmerende miks på klostergrunn

Nordnes er et livlig område med en god kombinasjon av boliger, næringsdrivende og offentlige uteområder. Nordnesparken med sjøbadet og Ballastbryggen er et viktig rekreasjonsområde. Akvariet trekker mye folk, og byen har et solid fiskerifagligmiljø ute på pynten. Den marine klyngen rommer blant annet Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

På Nordnes bor både barnefamilier og studenter, og det finnes flere hoteller og pensjonater. Området er bærer av mye Bergenshistorie. Munkeliv kloster fra 1100-tallet, heksebrenning, Galgebakken, Fredriksberg, Edvard Griegs og Ludvig Holbergs fødested og Amalie Skrams barndomshjem – blant annet. I høysesongen finner mange turister veien hit. De som er knyttet til Nordnes, har et godt samhold og er stolt av identiteten sin. Buekorpsets stiftelsesdag er nærmest for nasjonaldag å regne på halvøyen – 3. mai går flaggene til topps for Nordnæs Bataillon.

Kjente utviklingsperspektiv:I kommunedelplan for sentrum (2001) er det vist to store byutviklingsområder på Nordnes: Langs hele sjøsiden på østsiden fra Holbergsallmenning til Nordnes ende, og langs sjøsiden på vestsiden fra Nøstet til Georgernes verft . I kommunedelplan for havnen (2012) er premissene for Tollbodkaiene utdypet noe. Nordnes har mange boliger, og i blandingsformålene som skal utvikles langs sjøfronten vil bolig utgjøre en betydelig andel.

Viktige virksomheter på Nordnes:• Hordaland kunstsenter, aktive i nærmiljøet• Klosteret Kafé Blom på klosterplassen er en viktig lokal

møteplass• Akvariet• Videregående skoler• Fiskeridirektoratet• NIFES• USF Verftet med kulturscener, kafe og et stort antall

kontorer/verksteder til kunstnerisk virksomhet• StormGeo

Allmenningene på Nordnes domineres i dag av parkeringsplasser. Alternativ bruk av parkeringsplasser har vært belyst blant annet gjennom Park(ing)day, et internasjonalt tiltak der man gjør parkeringsplasser om til parker for en dag. Tiltak for å innarbeide oppholdskvaliteter

på allmenningene bør prioriteres.

Turistbusstrafikken til Akvariet er omfattende i høysesongen. Lokalmiljøet oppfatter dette som en belastning. Bergen kommune bør sammen med Bergen Reiselivslag og turistnæringen utvikle en strategi for hvordan ulempene ved bussbasert turisme kan reduseres, blant annet ved etablering av flere venteplasser hvor bussene kan stå mens turistene er i severdighetene. Lokale gater bør skjermes. Kaiareal kan for eksempel legges til rette for slike formål. På Nordnes kan slike venteplasser etableres på Tollbodallmenning, Tollbodkaien og Holberg-kaien.

Hordaland kunstsenter (som holder til i den tidligere fattig-skolen) jobber stadig med å utvide virksomheten, og har blant annet søkt om å åpne kafé i sine lokaler. De jobber også med kunst i det offentlige rom, og engasjerer seg i nærmiljøet. Forestillingen ”Munkeliv” viste nylig Nordneshistorie som få kjente til. Siden 2008 har kunst-senteret åpnet opp for internasjonale kunstnere.

28 29

Eksterne innspill:• Flere lokale aktører ønsker å få i gang små

utendørsmarkeder i nærmiljøet. De ønsker, isamarbeidmedtrafikketaten,åstengenoen parkeringsplasser på gateplan de dagene det skal holdes marked. Omfang og prosedyremåavklaresmedtrafikketaten.

• Det er mange barn i området, og ifølge den lokale velforeningen er det behov for noe oppgradering av lekeplassene.

• Gjøre historien til Munkeliv kloster bedre kjent, blant annet gjennom skilting og brosjyrer.

• Bærekraftige liv på Nordnes ønsker å få nytt liv i den tidligere frukt- og bærhagen på taket av Nordneshallen.

• Nordnesparken er et yndet turområde, og innspillsgruppen peker på muligheten til å bruke parken mer som konsertarena. De ønsker også bedre belysning om kvelden for dem som jogger/går tur der på den tiden av døgnet.

• Ansatte som sykler til jobb lokalisert i områ-det, ønsker bedre sykkeltraséer her, slik at detkanbliattraktivtforendaflereåsykletilNordnes.

• Bråk og eksos fra turistbusser er påpekt som skjemmende om sommeren.


• Vurdere organisatoriske grep i kommunen som kan forenkle kommunikasjon mellom velforeninger/beboere/nærings-drivende og offentlige etater om nærmiljøtiltak.

• Vurdere prosedyrer for midlertidig å omdisponere parkeringsplasser til uteoppholdsareal ved spesielle anledninger, som for eksempel utendørsmarkeder på Klosterplassen.

• Avklare premisser for nytt liv i frukt- og bærhagen på taket av Nordneshallen.• Ta opp med Havnevesenet og Reiselivslaget tiltak som kan skjerme lokale smågater for turistbussparkering, for eksempel

ved å etablere flere venteplasser for turistbusser på Tollbodkaien, Holbergskaien eller Tollbodallmenning. • Utarbeide sammen med Reiselivslaget et inspirerende gå-/sykkelkart med informasjon om historie, kultur og opplevelser

som kan motivere turister til å gå/ta Beffen/sykle, for distribuering til byens hoteller eller gjestehus. • Vurdere prioritering av tiltak 45 i sykkelstrategien innenfor Bergensprogrammet.

Lokale virksomheter anbefales å arrangere ”Inside out”. Et utendørsmarked der man presenterer de ulike aktivitetene og bedriftene som finnes i området på en spennende måte.

”Nordnes er et utrolig koselig nabolag,

men til tider ganske dødt. Det er mye

parkeringsplasser her.” Grete Blom,

innehaver av Klosteret kaffebar

30 31

Mye av Bergens identitet ligger i disse gatene. Her er mange lave, historiske bygg og sjarmerende smau. Nærheten til sjøen er unik, og Sydnes sjøbad er blitt et populært sted blant byens befolkning. Godshavnen og Hurtigruteterminalen er knyttet til denne delen av sentrum, med den trafikken det medfører. Dyrebeskyttelsen i Jekteviken er blitt et treffsted for mange to- og firbente. Stedet huser mye frivillig-hetsarbeid, samt en rekke ulike aktiviteter – blant annet tangoklubb og øvingslokale for musikere.

Nærheten til Universitetet gjør at mange studenter velger å bo her. Området har en stor andel boliger, og halvparten av disse er utleieboliger. En del tomme hus står til forfalls, noe av dette er næringslokaler. Velforeningen for Sydnes og Nøstet er svært aktiv, og dugnadsånden stor.

Kjente utviklingsperspektiv:I et langsiktig perspektiv vil avklaring av spørsmålet om videre utvikling av Bergen havn ha stor betydning for dette området. I innspillsprosessen har mange vært opptatt av at man bør flytte godshavnen og heller få inn boliger, nærings-virksomhet og ulike aktiviteter. Det er mange som ønsker å lage en spennende, ny bydel nettopp her.

I nær fremtid vil området fortsette å være grenseområde mellom bysentrum og havneareal. Reguleringsplan for havneområdet ble vedtatt i 1998 med store arealutvidelser som utfylling i sjø, deretter detaljreguleringer, blant annet for hurtigruteterminal.

Hurtigruten har hatt terminal på Nøstet siden 2005. Fjord Lines terminal flyttet i 2013 fra Skoltegrunnskaien til Nøstet. «Beinveien» fra Askøy får snart nytt anløpssted ved Vågen, istedenfor Nøstekaien. Annen godstransport er i vekst, og Bergen Havn skaper mye trafikk og et stort transportbehov på land.

3.7 SYDNESNØSTETDOKKENHistorisk sjøfrontområde i endring

Kommunedelplan for indre havn ble vedtatt i 2012, med rammer for ytterligere utvidelse av havnearealet utover i Puddefjorden. For byområdet vil det ha stor betydning hvordan havnens eiendommer inn mot Nøstegaten brukes og utformes, primært mellom Nøsteboden og avkjørsel til terminalområdet.

Sydnes sjøbad gjenåpnet i Jekteviken sommeren 2009. Beboerne er stolte over at Reiseradioen registrerer bade-temperaturer herfra hver dag sommeren gjennom.

Nøstetorget inngår i havnereguleringen fra 1998 som torg, og er ikke tatt med i ny kommunedelplan for havnen. Nøste-torget skal være torg – og vil være en viktig byutviklings-ressurs i den store endringsprosessen som er i gang i området.

Rundt 100 boliger er under bygging i Nøstegaten der Neumanns lager og teatergarasjen lå.

Sparebank1 bygger nye, store næringslokaler i Jonsvollskvartalet, som etter planen skal være innflyttingsklare sensommeren 2015.

Sentralbadet-påbygg forberedes av Etat for bygg og eien-dom mtp salg av bygget når svømmeanlegget flytter til Nygårdstangen i løpet av 2014.

Norges eldste husrekke er under rehabilitering i Nøstegaten. Her kommer kulturkafé, museum, miniteater og kunstnerisk utsmykking.

32 33

Eksterne innspill:• Sukkerhusbryggen, den tidligere

honnørbryggen, ligger intakt under asfalten med trapper og brostein - det er fleresomønskeråfådenoppidagslysigjen og tilbake til opprinnelig stand. Inn-spillsgruppenserforsegstedetsometfintsamlingspunkt og et turmål for folk som vil rusle eller sykle gjennom sentrum. Det er også kommet forslag om å etablere et nærmiljøanlegg tilknyttet Sukkerhus- bryggen, her ser man for seg et grønt punkt med minifotball, bordtennis, utleie av kajakker og utendørs barnebasseng med oppvarmet vann.

• Den rullende miljøstasjonen til BIR må bli mer synlig/markedsføres bedre i dette området.

• Området mangler offentlige toaletter. Det bør kunne lages avtaler med for eksempel Hurtigruteterminalen, nye hotell- og serveringssteder, Nøsteboden og nye Sentralbadet.

• Det er også kommet innspill om å se til Trondheim og etablere et Bergensk ”Rockheim”. Byens musikkmiljø er stort, og godt synlig utenfor by- og lande- grenser.

• Innspillsgruppen har også registrert økt narkotikasalg i dette området den siste tiden, enkelte merker økning i forbindelse med uroaksjoner i Nygårdsparken.


• Avklare forutsetninger for å hente frem Sukkerhusbryggen/Nøstetorget. Vurdere mulighet for å utvikle et nærmiljøan-legg som spleiselag mellom utbyggere, Bergen og Omland Havnevesen, Statens vegvesen og Bergen kommune.

• Ta opp med BIR å merke avfallskontainere i området bedre, for å redusere omfang av ulovlig hensatt avfall, samt å gi utvidet informasjon om mobil gjenvinningsstasjon. Med det nye stoppet har den mobile gjenvinningsstasjonen fått fem stoppesteder. Mandag er den på Møhlenpris, tirsdag ved Konsertpaleet, onsdag på Klosteret og torsdag i Sandviken + fredag på Laksevåg. Alle dager er den på plass fra klokken 15.00-19.00.

• Ta opp med UiB om man skal lage studentpakker med brosjyrer og informasjon, ”Slik vil vi ha det i Bergen, og slik kan DU bidra”, samt infomøte til studenter ved semesterstart i samarbeid med Sydnes og Nøstet Velforening.

”Bygg masse boliger!”

Fredrik Skarsvåg, Facebook

34 35

3.8 MØHLENPRIS NYGÅRDSPARKENNYGÅRDSHØYDENSmeltedigel med levende bomiljø og gode møteplasser

Et område med mye studenter og mange barnefami-lier som har bodd der over lang tid. Antall elever ved Møhlenpris skole er likevel gått ned de siste årene, til 152 våren 2014. Skolen har barn fra 17 nasjoner. Nabola-get har et sterkt samhold, høy dugnadsånd, flere aktive velforeninger og et internasjonalt mangfold. Deler av området har over tid vært preget av åpne russcener.

Her er mye næring, kultur, boliger, forskning og utdanning samlet på en plass. G. C. Riebers eiendommer på Marinehol-men rommer 5000 arbeidstakere og studenter, blant annet på BI, Vitensenteret, Universitetet og Nansensenteret. Området har også mange ærverdige bygninger og byrom som åpner opp for fellesskap. Det er lite gjennom-gangstrafikk og mange fine grøntområder. Nygårdsparken er en park av høy klasse, men har samtidig en stor utfordring med åpne russcener.

Idrettslaget Djerv og Vitalitetssenteret frivillighetssentral er gode og aktive samlingspunkt, blant annet med åpen hall hver helg og andre aktivitets- og kulturtilbud uken gjennom. Trikkemuseet jobber stadig med å legge trikke-skinner i gamle spor.

Kjente utviklingsperspektiv:Den nye gangbroen over Damsgårdssundet har byggestart høsten 2014. Broen vil, når den står ferdig i 2016, øke fotgjengertrafikken og lede mange mennesker til området.

Universitetet i Bergen har planer om å åpne Realfagbygget inn mot parken, slik tegningene var opprinnelig. Universitetet ønsker med dette å bidra til positiv bruk av parkens øvre del etter rehabilitering.

Det er etablert mange nye treffsteder den siste tiden, blant annet Bergen kaffebrenneri, Nobel Bopel og Cornerteateret.

Høsten 2011 åpnet BI Bergen på Marineholmen.

IL Djerv har etablert en egen gruppe som jobber med integrering. Tre ganger i uken arrangerer de byvandring/promenade for alle langs Store Lungegårdsvann, i tillegg til andre aktiviteter.

Bergen kommune jobber med en separat plan for Nygårdsparken i forbindelse med rehabilitering av parkens øvre del. Nærmiljøet blir involvert i dette arbeidet. Vi tar likevel med aktuelle forslag som er kommet inn i forbindelse med arbeidet med Sentrumsplanen.

36 37

Eksterne innspill:• Velforeninger og ildsjeler i området har

mange planer og ønsker, men savner et mer smidig samarbeid med kommunen.

• Trikkemuseetogflereandreønskerensammenhengende trikkelinje mellom Trikkehallen og Den Nationale Scene på Engen i den ene retningen, og VilVite i den andre retningen. Mye av arbeidet er gjort, noe gjenstår og ildsjeler fra Trikke-hallen står klare til innsats.

• Innspillsgruppen ønsker opprusting av gatetunene i området. Leke- og aktivitetsutstyr som ble installert for 20 år siden trenger oppussing. Enkelte av gatetunene er skjemmet av gjennomkjøring med høy fart, i strid med regelverk. Ifølge regelverket skal det på gatetun kjøres på forgjengernes premisser, og i gangfart.

• Beboerneønskeråfåflerebarnefamiliertil Møhlenpris, og at det legges bedre til rette for dette både i forhold til sikkerhet og utendørs aktivitetstilbud for barn og unge.

• Innspillsgruppen ønsker å få aktivitet i gatenevedåfåflerenæringsdrivendeinni bygningenes første etasje mot gatene. De foreslår å la engasjerte mennesker i nærmiljøet åpne småbedrifter til en grei husleie, og dermed skape nye møte- steder.

• Innspill i forbindelse med fremtidig bruk av Nygårdsparken:

• Sette opp treningsapparater for voksne• Lage hinderløype mellom trærne for barn

og unge• Sette opp scene for utendørsteater/

dukketeater• Ruste opp gartnerboligen (kommunens

bygg ved barnehagen). Denne foreslås som kafe, møteplass og et sted for nærmiljøaktiviteter. Aktørene ønsker at det blir satt av penger til vedlikehold.

• Offentlige toaletter i gartnerbolig-/port-bygningen. Merk: bygget er fredet.

Bergen kommune foreslår følgende tiltak:

• Legge til rette for å ruste opp garderobebygget/klubbhuset ved fotballbanen. Tormøhlens gate 30 har høy antikvarisk verdi. Det må utarbeides retningslinjer i samarbeid med Byantikvaren for materialbruk og arbeidsmetoder med sikte på at lokale ildsjeler kan bidra til oppussing.

• Legge til rette for at velforeninger/interessegrupper kan få tilskudd til å sette i stand og vedlikeholde utstyr i eksisterende gatetun.

• Vurdere justeringer av utstrekning av gatetun, og om kjørehindringer må forsterkes for å motvirke utilsiktet kjøring i gatetun.

• Bidra til å avklare hindringer for å etablere trikkeskinner i de manglende partiene på Nygårdshøyden (Langesgate/ Harald Hårfagres gate) og ned mot Engen i Sigurds gate.

• Ta opp utplassering og finansiering av aktiviserende element for de unge på Marineholmen, for eksempel skatepark og ballbinge, med grunneiere i området.

• Legge til rette for flere byvandringer i området, med informative kart.• Kartlegge mulighet for flere små næringsvirksomheter på gateplan, samt finne egnede lokaler.

”Organisasjonene og beboerne skal ha skryt.

De er med og skaper trygghet.”

Tore Andersen, IL Djerv

38 39

3.9 NYE SENTRUM SØR En ny by i byen

Kjente utviklingsperspektiv:I dette området foregår flere langsiktige byutviklings-drøftinger, med forslag om blant annet rivning av Bygarasjen og omstrukturering til bymessig kvartalsbebyggelse.

Rammene for disse grepene vil bli fastlagt i reguleringsplan for Nygårdstangen, som er til behandling. Vannsystemet mellom Lungegårdsvannene er en viktig del av planarbeidet. Ny videregående skole, ny svømmehall og den nye medieklyngen vil gi en sterk økning av fotgjengere. Når MediaCity Bergen står klar, blir dette arbeidsplass for 1200-1500 mediefolk. Til den nye svømmehallen forventes det årlig rundt 300 000 besøkende.

Området er et nærings- og trafikkområde med få boliger, mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Det er et område i stor forandring, med påbegynte bygge- prosjekter i tillegg til mange planer. Området vil utgjøre bindeleddet mellom de nye byområdene ved Store Lungegårdsvann og sentrum. Sentrum sør er et trafikknutepunkt for buss, bybane, jernbane, gående, syklister og bilister. Området har blant annet hoved- bibliotek, brannstasjon, kjøpesenter, to hoteller og fredete Nonneseter. Ny videregående skole og svømmeanlegg er under ferdigstillelse. Ny sykkeltrasé er nylig ferdigstilt i Lars Hilles gate, mellom Agnes Mowinckels gate og Byparken.

+47+41

+47+41+27

+34

+41

+34

+13,5

+45

+30+54

+44

+31

+34

0 20 100m806040

+8

+11

+14

+9

+10

+7

+6

+5

+4

+3

4

10,5

26

5

+13,5

HP

HP

SP

SP

Gummi-belegg

BadeplenLek

Sand-volley

Skating

10m

Sykkeltrase

Brannstasjon

Buss

topp

Buss

topp

Knutepunkts-kvartal

Videregående skoleSvømmehall

Vannplassen

Lillesøsterplassen

Smålungeren

Fjøsangerveien

Sandstrand

Bergen Storsenter

+2.5 Østre Strømkai

Vestre Strømkai

P-hus

+45

+30+54

+44

+47+41

+47+41+27

+41

+34

+34

+31

+34

+37

+30

+34

+34

+41

+41

+41

+41

+27

+37

+37

+37

+37

Lungeplassen

Trekantnavet

StoreLungegårdsvannet

Knutepunkts-kvartal

Luft-ambulanse-base

Kanalkvartal

+34

+47+41

+47+41+27

+13,5

+45

+30+54

+44

+31

+47+41

+47+41+27

+34

+41

+34

+13,5

+34

+41

+34

+34

Badeflytebrygge

+2.5

+2.5

+3

+5.5

+4

+5

+2

+6

+2.5

+7

+6

+5

+4

+3

+8

+2

+2.5

Illustrasjon Vannplassen Nygårdstangen; Etat for plan og geodata, Bergen kommuneUtsnitt illustrasjonsplan for reguleringsplan Nygårdstangen, sirkel markerer Vannplassen

Hovedbiblioteket trekker mange mennesker. Det er åpent hver dag, og den nye uteplassen mellom biblioteket og Bergen storsenter skal være ferdig innen våren 2015.

Scandic Ørnen Hotel åpnet mai 2014, og har ambisjoner om å bli å bli en ny motor i området. Hotellet vil ha tre restauranter, samt en kaffebar på gateplan.

Terminus har planer om å åpne opp Zander Kaaes hage for publikum.

Jernbanen (Rom eiendom) er i gang med bygging av nytt administrasjons- og kontorbygg langs Zander Kaaes gate.

Universitetet har utviklingsplaner ved Geofysisk institutt.

”Området ligger mellom to

vann, det må man

utnytte.”Dag Christer Øverland,

Entra eiendom

40 41


• Ta initiativ til samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen Reiselivslag og Bergen kommune om å opprette ordningen med shuttlebusser mellom hovedtrafikkterminal og de delene av sentrum som har dårlig kollektivdekning. Dette kan for eksempel dekkes av parkeringsbillett eller enkeltbillett for buss og bane.

• Bruke deler av Pastasentraltomten - mellom bybanelinjen og Vestre Strømkai - til midlertidige tiltak for folkeliv, i påvente av gjennomføring av reguleringsplan.

• Vurdere om det kan være mulig å etablere fotgjengerkryssing på gateplan mellom Ørnen hotell og bygarasjen. Tiltaket inngår i forslag til reguleringsplan for Nygårdstangen, da riktignok innenfor foreslått nedkjøring til parkeringsanlegg under Smålungeren. Allerede i dag er det imidlertid lange opphold i nordgående trafikkstrøm pga kryssende bybane-trafikk, noe som aktualiserer en slik løsning. Tiltaket vil redusere gangavstand fra kollektivterminal/flybuss til Ørnen med cirka 250 meter. Tiltaket vil også være et signalprosjekt mht å gi området et mer bymessig preg.

• Legge til rette for gatekunst i undergangen fra Bystasjonen til Vestre Strømkai. • Ta initiativ til samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Jernbaneverket om å gjøre strekningen langs gjerdet mel-

lom jernbanelinjen og gang-/sykkelveien fra Fløen mer attraktiv. • Realisere gangsti rundt Store Lungegårdsvann i henhold til vedtatte planer. • Vurdere grunnlag for å etablere samarbeid med Frelsesarmeen om frivillighetssentral i Frelsesarmeens lokaler. • Etablere lokalt samarbeidsforum for næringsdrivende i området gjennom Bergen Sentrum AS.

Eksterne innspill• Området kan bli mer attraktivt for gående.

Nå er det mange lukkede fasader her, og få aktiviteter på gateplan.

• Antallet unge fotgjengere som ferdes i om-rådet forventes å øke når svømmehall og ny videregående skole står klar. Innspills-gruppenpekerpåatungdomtrengerfleretreffsteder, og at disse bør være synlige – ikkeengraffitivegggjemtbortienbak-gate. U82 i Åsane trekkes frem som eksempel på en møteplass for unge som fungerer godt. Det foreslås også å vurdere muligheten for etablering av en frivillighets-sentral i området. Frelsesarmeen har store lokaler i Lars Hilles gate som kan være egnet til et slikt formål, og de er positive til dette.

• Ifølgeinnspillsgruppenkantrafikkhånd-teringen rundt inngangen til jernbane- stasjonenblibedre.Trafikkavviklingenersårbar på grunn av korte passerings- intervall over bybanelinjen. Justering av trafikklyshargittbedringvinteren2013/14.Strømgaten inngår som en viktig del av trafikksystemetsomerunderutredningiforbindelse med planarbeidet på Nygårdstangen.

• For de gående kan inngangen mot Marken gjøres mer attraktiv.

• Bergen storsenter, biblioteket og ute-områdene ved disse har en del uønsket aktivitet. Bergen storsenter har brukt store ressurser på vakthold siden de åpnet for 25 år siden.

• Gjøre gang-/sykkelveien langs jernbane- gjerdet mellom Fløen og jernbanestasjonen mer attraktiv. Kjærlighets-hengelåser på gjerdet er foreslått fra innspillsgruppen, etter modell fra København.

• Shuttlebusser med Bystasjonen som knutepunkt er foreslått av mange. Disse vil knytte sentrum sammen på en god måte, og gjøre det lettere å komme seg rundt for folk som ønsker å handle ulike steder i sentrum. Turister kan bli tilbudt dagspass til shuttlebussene, og derved kunne behovet for turistbusser til enkelte belastede steder i sentrum reduseres.

”Det er fantastisk mye folk

som går i området”Leikny Haga Indergaard,

biblioteksjef

42 43

4

M U L I G H E T E R , U T F O R D R I N G E R OG TILTAK I SENTRUM GENERELT

Aktivitet avler aktivitet. Det å ha et levende og mangfoldig sentrum hele året, også i vintermånedene, er viktig for å kunne trekke enda flere mennesker til bykjernen. Hva skal til? Hvordan kan ulike aktører dra lasset sammen? Vi har trukket ut tema som etter inn-spillsrunden utpeker seg som spesielt viktige for hele sentrumskjernen, og foreslått kort- og langsiktige tiltak. En del utfordringer går på tvers av de ni områdene vi har hovedfokus på i denne planen. Dette spenner fra mangel på offentlige toaletter til ønske om flere lekeplasser, bedre skilting og mindre boss. Nytenkning omkring bruk av tomme næringslokaler er også et tema som er tatt opp gjentatte ganger. I tillegg har behovet for en bykoordinatorfunksjon tydeliggjort seg i prosessen.

Engasjementet, ideene og dugnadsviljen er stor blant bergenserne. Det ligger nærmest små gavepakker rundt omkring som venter på å bli åpnet, dersom system og saks-gang ikke blir for overveldende. Kjøkkenhage på taket av Nordneshallen, utendørs gatemarkeder i helgene, dugnadsoppussing av gatetun og gratis fellestrening på steder der det kan ligge utstyr klart utendørs (frisbeer, baller, hoppetau etc).

Mangfoldet i Bergen sentrum er stort. Vi har et lite, intimt og oversiktlig sentrum med nærhet til fjell og sjø. Bykjernen har den grønne aksen, parker, vann og store byrom. I tillegg har vi flere kulturtilbud som trekker mye mennesker og genererer handel. Ole Bull Scene, Bergen Kino AS, Den Nationale Scene, Festspillene og Bergen live er eksempler på dette. Bergen ses av mange som en ”gåby” med mange vrimlearealer og åpne byrom. Enkelte soner kan gjøres enda mer attraktive for syklister og gående.

Det å få flere fastboende til sentrum, spesielt barnefamilier, er viktig for et levende bymiljø. Det er også ønskelig fra kommunens side å øke antall flerbruksbygg med nærings-virksomhet på gateplan og kontorer og leiligheter videre oppover i etasjene. I 2013 passerte Bergen kommune 270 000 innbyggere. Sett i et langsiktig perspektiv, er antallet fastboende i sentrum gått drastisk ned. Bergenhus hadde på 1900-tallet 94 000 innbyggere, mens Bergenhus bydel i dag har 37 000. Mot-satt er 233.000 av kommunens befolkning bosatt utenfor sentrum i dag, mot under 10 000 på 1900-tallet. Bergenhus bydel strekker seg lenger enn de områdene vi tar for oss i planen (Tall fra Statistisk sentralbyrå).

På oppdrag fra Bergen Sentrum AS gjennomførte Respons nylig en markedsundersøkelse for sentrum, sett ut fra beboere i Bergen kommune og omegnskommunene. Denne hadde som mål å kartlegge hvem som bruker sentrum og hvorfor. Resultatet viser blant annet at det er dem som er bosatt i sentrum som benytter seg oftest av tilbudene her. Tendensen viser også klart at det er mennesker i aldersgruppen under 30 år som hyppigst benytter seg av tilbudene i sentrum. Restauranter, kaféer, barer og servering trekker mest folk. Når det gjelder handel, kjøper vi mest klær, sko og reiseeffekter i tillegg til dagligvare, mat og drikke. Undersøkelsen viser også at halvparten av dem som skal til sentrum, benytter seg av offentlige transportmidler mens 40 prosent tar bilen.

”Bergen sentrum er et kinderegg for oss som bor og jobber her. ”

Kristin Helle-Valle, Litteraturhuset

44 45

4.1 BYKOORDINATORBehovet for en bykoordinator har tydeliggjort seg i arbeidet med den nye Sentrumsplanen. Ansvarsområdet for en slik funksjon vil være variert og bredt, og en bykoordinator kan passe inn i flere ulike organisasjonsformer. En bykoordina-tor må være pådriver for aktivitet i sentrum, ha oversikt og knytte kontakter mellom ulike grupper. Oppgaver som kan ligge innunder en slik funksjon, er:

AKTIVITETER I BYROMMENE: Koordinering av ulike pop-up-arrangementer for bedre utnyttelse av byrommene. Enkelte av disse oppgavene forvaltes i dag av Grønn etat. Det er ønskelig at bykoordinatoren gjør dette på en mer proaktiv måte, ved blant annet å gå ut med informasjon om hvor det er ledige plasser til ulike arrangementer. Når det gjelder byrommene, er det viktig å ta hensyn til at disse er avgrenset i størrelse og skal tjene mange formål. Dette fremgår av gjeldende reguleringsplaner. Byrommenes grunnleggende funksjoner må ivaretas, men det finnes likevel rom for positive overraskelser. Enkelte utendørs trenings- og lekeapparater (for eksempel balanseline, basketstativ, xylofon) er lett flyttbare, og kan plasseres midlertidig ulike steder i sentrum. På denne måten vil man kunne få en føler på hvilke områder som genererer størst aktivitet. Innspillsgruppen har påpekt at en del små parkeringsplasser kunne vært utnyttet til allmennyttige formål, enten permanent eller midlertidig ved ulike arrangementer.

LEDIGE LOKALER: Skaffe oversikt over midlertidig ledige lokaler på gateplan, både private og kommunale. I tillegg kan man få en oversikt over hvem som er interessert i å leie midlertidig – og koble disse. Flere av innspillsgruppene har påpekt at tomme butikkfasader og ledige lokaler med gråpapir i vinduene ikke er et uvanlig syn på gateplan i sentrum. Det er kommet inn forslag til store og små tiltak som kan bidra til å holde liv i de ulike delene av sentrum, blant annet midlertidige aktiviteter i lokalene til redusert husleie. Innspillsgruppene har foreslått alt fra kafédrift til systue, småkonserter, gallerier og utstillinger i de ledige lokalene. Det er også foreslått å bruke ledige lokaler til sykkelparkering. Aktørene i sentrum anbefaler å se til andre land og byer som har funnet gode løsninger. I Nederland har man for eksempel en ordning med at dersom næringslokaler står tomme i over et år, kan de brukes av andre. Skostredet trekkes frem som et godt eksempel på hvordan man fikk nytt liv inn i et ”forlatt” område. Der begynte man med midlertidige tiltak som lav husleie for å gi entusiaster mulighet til å etablere sine virksomheter. Nå er det høy aktivitet i området.

NETTSIDE: Etablere og drifte en oversiktlig og brukervenn-lig nettside for publikum. Her kan tjenestetilbud, regelverk og søknadsskjema i forbindelse med bykoordinatorens oppgaver samles.

BINDELEDD: Det å være et bindeledd mellom kommunen og byens velforeninger er også en viktig funksjon. Flere av aktørene i sentrum etterlyser et smidigere og mer oversiktlig system når man skal i gang med lokale arrangementer etc.

JULEMARKEDER: Det å skape en god, bergensk tradisjon med utendørs julemarkeder i sentrum er etterspurt på flere innspillsmøter, og også via Facebook. Dette kan bidra til å trekke flere folk til ulike sentrumsområder og skape god stemning. Egnede steder kan være Bryggen, Koengen, Festplassen, Nygårdsparken, Klosterplassen på Nordnes og søndre del av Marken.

PROFILERING: Næringsdrivende i innspillsgruppene påpek-er at behovet for å få flere kunder til å velge sentrum fremfor handlesentrene i bydelene er stort, og at man må unngå ytterligere butikkdød i sentrum. De næringsdrivende selv anser et bedre samarbeid mellom ulike aktører i sentrum som et godt bidrag i denne retningen. Aktørene ønsker at man står sammen, tenker helhetlig og drar i samme retning, dette gjelder spesielt næringsdrivende og huseiere. Felles åpningstider har også vært et tema. Ferske tall fra Respons/Bergen Sentrum AS, viser at de handlende mener at felles åpningstider er viktigere enn lengre åpningstider. En bykoordinator kan i samarbeid med næringsdrivende og Bergen Sentrum AS bidra til økt helhetstenking.

“Vi som er næringsdrivende

i sentrum må meisle ut en ny konkurranseprofil. Vi burde hatt workshops

i timevis. “

Kristine Drake, motehussjef Sundt

”Ting tar lang tid i kommunen,

men små festivaler og pop-up-aktiviteter

kunne blitt testet ut raskt. Man må være kreativ

i denne prosessen. ”

Kathrine Marthinsen, folkehelsearbeider i Folkelig


• Etablere bykoordinatorfunksjon, 1-2 årsverk.

• Se på muligheten for gjennomføring av dialogmøter to ganger årlig mellom næringsdrivende i sentrum, Bergen kommune, Bergen Sentrum AS og Bergen næringsråd.

46 47

4.2 BOLIGSITUASJONEN I SENTRUMDet å få flere til å bo i sentrum, spesielt barnefamilier, er en viktig forutsetning for videre utvikling av sentrum. Pågående planer venter iverksetting. For barnefamilier som har valgt å bo i sentrum, ses mangfoldet og nærheten til ”alt” som en viktig og inspirerende faktor. En fersk markedsundersøkelse fra Respons viser at det er de som bor i Bergen sentrum som oftest benytter seg av tilbudene der.

I gjeldende Kommunedelplan sentrum (2001) legges til grunn et ønske om bygg med blandingsformål. Dette innebærer en tredeling med publikumsrettet næring på gateplan og kontorlokaler og boliger videre oppover i etasjene.

Under innspillsmøtene og gjennom Facebookgruppen ”Det gode liv i Bergen sentrum” er det tydelig at enda flere gode møteplasser står på ønskelisten hos mange, både for å få folk til å bo, handle og å være i sentrum. Det er ønskelig med vrimle- og aktivitetsplasser for barn og unge med benker rundt, treningsapparater for voksne, gjerne i parker, samt hyggelige gårdsrom og gatetun uten for mye biltrafikk.

For tiden har Studentsamskipnaden i Bergen registrert 30 000 studenter, og en stor del av disse er bosatt i eller rundt sentrum. I enkelte områder av sentrum ses hyblifisering som et problem blant andre beboere, spesielt i forhold til boss, husbråk og vedlikehold av bygg. Andre ser på studentene som en viktig, livlig og berikende del av bybildet, og en god inntektskilde for de næringsdrivende. Ifølge velforeningene ønsker studentene selv å bo i områder der det er en miks av studenter og etablerte familier, fordi dette skaper trygghet og ro.

”Beboerne i sentrum er hjørnesteinen”

Thomas Ottesen, Bergen Sentrum AS


• Legge forholdene til rette for å få flere barnefamilier til å bo i sentrum. Etablere flere sentrale, trivelige møte- plasser med aktivitetsmuligheter.

• Oppfordre huseiere til å legge til rette for blandings-formål.

• Oppfordre til bygging av flere studentboliger langs bybanetraseen, slik at ikke alle leilighetene i sentrum blir brukt som bokollektiv.

Kommunen må fokusere på de ressursene av folk som er i sentrum, og legge til rette for at folk kan finne på ting.”

Ingrid Kristiane Fardal, folkehelsearbeider

i Folkelig

48 49

4.3 HOLDNINGER

4.3.1 REN BYRene gater er viktig for helhetsinntrykket i Bergen sentrum, og kontinuerlig rydding er nødvendig. I gatebildet kan man grovt sett dele bosstypene inn i fire: 1) Bosspann som tilhører husstander og bedrifter. 2) Gateboss, altså småboss som skal puttes i de felles bosspannene. 3) Større avfall, som for eksempel paller. 4) Kildesortert containeravfall, som papp og metall.

I april 2014 ble det enighet i bystyret om at bosspannene i sentrum skal få kunstnerisk utsmykning. Lokale kunstnere skal få muligheten til å dekorere de svarte bosspannene.

Bergen kommune og BIR gjør en betydelig innsats i parker, byrom og gater, i enkelte områder på daglig basis. Eksem-pelvis kan nevnes:

• I området Bryggen/Øvregaten, Kong Oscarsgate og Shetlands-Larsens brygge rengjøres gatene daglig i de mest sentrale løypene. Minimum to ganger i uken i resten av området.

• I perioden 1. mai til 15. september har kommunen en egen støvsugerpatrulje ute, som utfører ettersyn samt tømmer fulle bosskorger.

• Teaterparken og Byparken rengjøres minimum tre ganger per uke.

• Beveger vi oss litt ut fra sentrumskjernen, som for eksempel på Nordnes, foretas der feiing av gater, veier og plasser med ulike intervaller i ulike soner. Enkelte steder ukentlig, andre steder annenhver måned.

• Undergangene i sentrum rengjøres to-tre ganger i uken, og spyles en gang i måneden.

• Bossnettet i Bergen utbygges og planlegges kontin-uerlig. Enkelte deler av sentrum planlegges tilkoblet avfallsterminalen i Jekteviken høsten 2015, andre deler vil tilkobles avfallsterminal på Nygårdstangen ca 2017. Det er også planer om at overflatebosset etter hvert kan gå i bossnettet gjennom egne, små integrerte luker i nedkastene. Disse vil da erstatte mange av dagens kommunale bosskorger rundt omkring i sentrum.

• I tillegg til henting av husholdningsavfall, har BIR blant annet en mobil innsamlingsstasjon for henting av større boss i enkelte soner av sentrum en gang i uken.

Innspillsgruppen har påpekt det de ser på som utfordringer når det gjelder boss:

I enkelte områder samler det seg opp ”større boss” i forbindelse med at folk flytter.

Næringsdrivende opplever det som vanskelig å kvitte seg med paller.

Den mobile innsamlingsstasjonen fra BIR fungerer godt i enkelte områder av sentrum, mens den i andre ikke er godt nok kjent.

Det blir ofte observert småboss flytende rundt offentlige bosspann. Enkelte næringer og bedrifter som befinner seg i små, trange bergenshus, opplever at det kan være problematisk å fjerne store bosspann fra fortauet. Dette bøtelegges om det ikke blir gjort.

Næringsdrivende må ofte starte dagen med å spyle fortau og husvegger rent for urin etc.

Bergen kommune foreslår:• Sette i gang prosjekt ”Ren by”, som et samarbeid

mellom kommunen, næringsliv, huseiere, skoler, privatpersoner, velforeninger, BIR og politiet.

• Få i gang en skikkelig holdningskampanje. Gjøre Bergen til den reneste byen, alle må ta ansvar.

• Utfordre de ni innspillsområdene/nærområdene til å ta ansvar for eget nærmiljø.

• Infomøte til studenter ved semesterstart om hvordan vi vil ha det her i byen.

Foto: Maria V. Ramstad/Miljøpartiet De Grønne

”Alle kan plukke med litt boss hver, slik

Arild Haaland gjorde i sin tid.”

Eirik Skurtvedt, Sydnes og Nøstet Velforening

4.3.2 HÆRVERKTagging og graffiti må skilles fra gatekunst. Innspillsgruppen påpeker at hærverk og ødelegging er et irritasjonsmoment for mange, og huseiere uttrykker blant annet at fjerning av tagging kan være en stor utgiftspost. Bergen Kino AS maler for eksempel over tagging på sine yttervegger minst én gang i måneden.

Det er også viktig at kommunen vedlikeholder sine bygg fortløpende og maler over tagging, slik at byggene ikke forfaller og innbyr til mer hærverk. Dette gir også en signaleffekt til private huseiere.

Bergen kommune foreslår:• Innføre en holdningskampanje mot hærverk, som

et samarbeid mellom kommunen, næringsdrivende og private huseiere.

• Fortløpende fjerning av tagging fra kommunens eiendommer, også som en signaleffekt.

• De ulike leiegårdene i sentrum utnevner en ansvarlig som rapporterer om tagging og hærverk, og tar ansvar for fortløpende fjerning.

• Det rådes til økt informasjon av hva kommunen faktisk gjør, og hva private kan gjøre.

• Tilby flere graffitivegger og ha en god dialog med miljøet. La gatekunst erstatte hærverket enkelte steder.

50 51

4.4. TILGJENGELIGE TOALETTER Innspillsgruppen anser mangel på offentlige toaletter i sentrum som et problem. De ønsker en bedring av dette både i forhold til turistene og byens befolkning, spesielt med tanke på målet om å få flere barnefamilier til å benytte seg av tilbudene i sentrum. Selvrensende toaletter, som man har i Oslo, er et foreslått alternativ fra aktørene.

Bergen kommune foreslår:• Sette opp flere offentlige toaletter i sentrum, spesielt

i området Bryggen, Torget og Koengen. Samarbeid mellom Bergen kommune, næringsdrivende og Bergen Reiselivslag.

• Minst ett av disse bør være døgnåpent.• Skilte toalettene ved Mathallen bedre, slik at publikum

blir gjort oppmerksomme på at de er der.• Se på mulighet for mobile toaletter, spesielt i

høysesongen.

4.5 SKILTINGBergen er en by spekket med spennende historie og muligheter for gode opplevelser. Skilting av historiske bygg og steder kan bidra til økt interesse både blant innbyggere og tilreisende. De som jobber og bor i sentrum, er ekstra stolte av nærmiljøets forhistorie, og ønsker å vise denne bedre frem. Eksempelvis Munkeliv kloster på Nordnes, Bryggen, Zander Kaas hage og middelalderhistorien i Vågs-bunnen.

Skilting til fasiliteter, turveier og severdigheter trekkes også frem som sentralt av innspillsgruppen. Bergen og Hordaland Turlag ser et stort behov for å skilte turgåere/turister mot turområdene fra sentrale sentrumsstrøk. Dette kan også ses i sammenheng med folkehelsearbeid i Bergen. Turlaget fremmer forslag om skilt som kan peke turgåerne i riktig retning, det er mange som ikke vet hvor de skal starte.

Bergen kommune gjennomførte i 2013 mulighetsstudien ”Skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter i fotgjengerbyen Bergen”. Her har man vektlagt at man trenger en oversiktlig skiltløsning som er enkel å lokalisere. Det anbefales videre en drifts- og vedlikeholdseffektiv løsning som er tidløs i form og design. Eget kulturkart i papirform foreslås også utarbeidet. Prosjektgruppen under-streker at mulighetsstudien kun er første fase av et påkrevd utredningsarbeid.

4.6 BEDRE BELYSNINGFor å øke trygghet og trivsel, er bedre belysning i sentrum et ønske og behov fra mange aktører. Det foreligger flere private planer, men noen er skrinlagt grunnet manglende finansiering. Det foreligger også et kart over kommunal belysning fra Bryggen til Torgallmenningen. Når det gjelder lysplanen for den grønne akse, er et skisseprosjekt utarbeidet, men dette har ikke finansiering.

På Vågsallmenningen har man tidligere hatt såkalt fleksibel lyssetting, et system der politiet har fjernkontroll til belysningen, slik at de kan få bedre oversikt dersom det er mye uro. Ifølge politiet fungerte dette godt. Hordaland politikammer ser generelt et behov for ytterligere belysning nattestid i sentrum, spesielt i sentrale gater der folk ferdes når de skal hjem fra byen. Mer lys vil gi bedre oversikt for politibetjentene når de skal stanse slåssing og annet bråk i helgene. Lys, sikkerhet og lyskultur er punkter som må avveies mot hverandre.

Bergen kommune foreslår:• Bedre skilting av områder, fasiliteter og historiske bygg.

Gjennomføre igangsatt tiltak med skilting og apper. Samarbeid mellom Bergen kommune, huseiere, museene og Bergen Reiselivslag.

• Vurdere mulighet til å plassere infokart på buss- og bybanestoppene. Ser man til London-standard, merker man der av offentlige institusjoner og utvalgte attraks-joner med en radius på 200 meter på hvert busstopp. Gitt at det blir reklamefinansiering i Bergen, kan et slikt kart på hvert stopp settes som krav.

• Vurdere et forsøksprosjekt med kart på enkelte busstopp.

Bergen kommune foreslår:• Utbedre belysningen i deler av sentrum.• Få oversikt over dagens belysningssituasjon, samt hva

som foreligger av planer. Peke ut de sonene som bør prioriteres.

• Innføre fleksibel lyssetting flere steder, eksempelvis på Bryggen og Torgallmenningen. Gjeninnføre dette på Vågsallmenningen.

52 53

4.7 BYOMFATTENDE ARRANGEMENTERNår vi først slår på stortrommen her vest, er Bergen festival-byen fremfor noen. I tiden som kommer skal vi ha mange store arrangementer og folkefester, blant annet Tall Ships Races, Bergen City Marathon, Hansadagene og forhåpentlig Sykkel-VM. Denne type arrangement samler mange mennesker i sentrum, som oftest i områdene rundt Torgallmenningen/Fisketorget/Bryggen. Fra mange aktører er det ønskelig med et sted å henvende seg, og Byrådet har i budsjett 2014 foreslått at det opprettes et selskap (arrangementskontor) hvor hovedintensjonen er å etablere et redskap for å få flere store arrangementer til Bergen samt å bidra til å utnytte byens arrangementskapasitet optimalt.

Hovedfunksjonen til et slikt kontor vil være å bygge opp og gjøre gjenbruk av kompetanse rettet inn mot å få slike arrangementer til byen, inklusiv utarbeidelse av en form for «dreiebok» som informerer om hva som må til for å gjennomføre arrangementet i tråd med gjeldende retningslinjer i forhold til politi, brann, helse/førstehjelp, fremkommelighet, bruk av byrom, skjenkeløyve m.m.


• Sikre at arrangementskontorets oppgaver koordineres med andre byomfattende arrangement og tiltak, samt arbeide for tilrettelegging av arealene rundt Vågen for bedre å kunne håndtere denne type arrangement. Oppfordre til samarbeid mellom Bergen kommune, næringsdrivende, Bergen Reiselivslag, Bergen og Omland Havnevesen, samt andre aktuelle arrangører.

4.8 FREMKOMMELIGHET FOR SYKKEL Innspillsgruppene er også opptatt av sykkelforholdene i sentrum. De som arbeider i sentrum, ønsker bedre tilrettelegging og utbedring slik at det å sykle til jobb blir et bedre alternativ. Høye fortauskanter blir sett på som et problem, spesielt på strekninger der sykkeltraséer ender og man må komme seg raskt opp på fortauet. Det vises til prosjekt i København, der man tester ut ulike, midlertidige sykkeltraseer ved å legge førhøyede, fargede ”plater” for syklister langs veibanen. I New York har man også flere temporære sykkelløsninger, blant annet plassering av blomsterkasser mellom fortau og bilbane, med plass til syklister mellom.

Bergen kommune har en egen sykkelstrategi (2010-2019). Bergensprogrammet har avsatt midler til prioriterte tiltak. 8. mai åpnet en ny sykkeltrase i Lars Hilles gate. To nye syk-kelparkeringer med overbygg er blant annet under plan-legging, en ved rådhuset og en på Nøstet. Arealkonflikten er sentral når man jobber med styrking av sykkelfremkom-melighet. Bergen har mange trange gater, og spørsmålet er hvem syklistene skal ta areal fra.

Bergen kommune foreslår:• Gjennomføre tiltakene i den vedtatte sykkelstrategien

i samarbeid med aktuelle aktører, som i første rekke er Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.

”Det er utrolig vanskelig for en syklist å komme seg frem.”

Maria Seim, Design Region Bergen

54 55

”Barn mellom 5 og 15 år i sentrum blir neglisjert.

Kommunen burde utlyse en idekonkurranse for å bedre tilbudet til denne gruppen. Xylofoner og balanseliner er

eksempel på aktiviteter som fungerer godt.”

Eirik Glambek Bøe, arkitekturpsykolog

”I Skottland og England har man en vakker tradisjon. De har benker rundt omkring

som er helt like, men hver av dem har et messingskilt. Man kan

kjøpe en benk for å hylle dem man er glad i eller skrive et visdomsord.

Ingen av benkene var herpet, tagget eller ødelagt. Det kunne vi hatt i

Bergen også. La benkene være noe spesielt. ”

Frøydis Otre, Cornerteateret

”Vi har hatt en del ungdommer som har

vært ute nattestid og delt ut kaffe. En positiv

opplevelse.”

Flemming Baune, Frelsesarmeen

”Vi må tenke over hvordan byen

skal markedsføres.”

Kristine Drake, Sundt motehus

56 57

VEDLEGG 1:

Deltakere på innspillsmøter:

Tor Johan Morland, Forsvarsbygg, festningsforvalter Bergenhus festningKristin A. Andersen, orlogskaptein ForsvarsbyggTone Merete Takvam, rådgiver ByantikvarenAnnine Birkeland, leder kulturhuset Bergen KjøttFrank Nes, Bergen LiveArthur Kordt, European Cruise Service ASInge Tangerås, havnesjef Bergen og Omland HavnevesenThomas Ottesen, prosjektleder Bergen Sentrum ASRoy Strøm, Hødden VelRoger Gjelsvik, daglig leder Turn- & Idrettsforeningen VikingTor Instanes, adm.dir. GC Rieber Eiendom ASArne Storetvedt, formann i 17.mai-komiteenAnn Cristensson, RiksantikvarenKjetil Hauge, leder Bryggen private gårdeierforeningSindre Lillebø, VegvesenetBernt-Håvard Øyen, Stiftelsen BryggenEric Saudan, TracteurenGunnar Nagell-Dahl, MatfestivalenOle Warberg, reiselivsdirektørØyvind Konglevoll, Fjordsteam, fjordabåt, Gamle brannstasjonSiri Breistein, Barn i byenSindre Westgaard, leder BryggenfellesskapetBent Unneland, torgsjefDag Jarle Aksnes, OBOSRobert Solend, SkyssPer Jørgensen, KJSGeir Hove, investor Kolbjørn Valestrand, OleanaMarit Grung, utekontaktenJan Valeur, Bergen TaxiBjørn Olsen, RezeptenKristine Drake, Sundt motehusSvanhild Alvær, barnevernssjef i BergenhusMaria Seim, Design Region BergenTruls Larsen, Nøstet Verftet Klosteret VelforeningEdward Lygre, BMHKim Daniel Haugen, BuekorpsmuseetKim Birkelid, Radisson Blue Hotel NorgeSteinar Kristoffersen, Bergen Sentrum ASMaja Zahl, formidlingsleder Bymuseet (Lepramuseet)Marianne K. Nyborg, AlerisKristin Helle-Valle, LitteraturhusetKari Veiteberg, bymisjonsprestHenriette Reime, Hjem, kjære hjemTom Rune Pedersen, investor TanksMona Sandvik, Marken gjestehusAnita Høyen Haug, Marken velforening og Drømmehuset interiørAngelica Frederking, Café AuraTone Merete Takvam, byantikvarenTrond Lohne, Arbeidsgruppen for KlosterplassenSynnøve Misje, Bærekraftige liv på NordnesAnne Magnussen, Embla Film (Kjødehallen)Kari Østervold Toft, Havforskningsinstituttet

Grete Blom, Klosteret KaffebarTerje Vigsnes, NIFESRolv Behrens, FiskeridirektoratetMaria Willassen, Hordaland kunstsenter Roger Iversen, NøstebodenEirik Skurtvedt, Sydnes Nøstet VelforeningTormod Carlsen, Sydnes Nøstet VelforeningAudun Kjørstad, SiBHeikki Bruvik, næringsdrivendeThomas Ottesen, Bergen Sentrum ASTerje Reistad, idrettssjef Bergen kommuneLiv Sandal, DyrebeskyttelsenJohn B. Grutle, Bergen Tekniske Museum, TrikkehallenEinar Johansen, Bergens Tekniske Museum, TrikkehallenMarita Monsen, SiBIngrid Kristiane Fardal, FolkeligKathrine Martinsen, FolkeligFrode Qvale, Nygårdshøyden VelforeningTor Instanes, GC RieberFrøydis Otre, CornerteateretSynnøve Fluge, Møhlenpris VelforeningKnut S. Bjerke, Møhlenpris Velforening/Nygårdsparkens VennerTore Andersen, IL DjervThomas Cook, Nobel BopelFredrik Isdal, Bergen eiendomsforvaltningFlemming Baune, FrelsesarmeenDag Christer Øverland, Entra EiendomKjetil Smørås, TerminusIngunn B. Hansen, Bergen StorsenterBenedicte Sørensen, Rica ØrnenStig Frode Opsvik, Media City BergenLeikny Haga Indergaard, biblioteksjefHelene Ødven, Bergen og Hordaland TurlagEirik Glambek Bøe, arkitekturpsykologElisabeth Halvorsen, direktør Bergen kino

sentrumsplanen 2014 - bergen · pdf filepl ank rt 3 byform - byrommene 3 av 4 kdp sentrum -...

Documents