sentralposten20140509102147/... · 2 sentralposten nr. 3 - 2008 denne utgaven av sentralposten er...

Sentralposten

NorskTjenestemannslag

N r . 3 - S E P T E M B E r 2 0 0 8

Novellen:

Et hundeliv

SeNTRaLpOSTeN nr. 3 - 20082

Denne utgaven av Sentralposten er ordinært nummer 3/2008. forrige nummer 2/2008 (april) var som kjent i sin helhet viet sammenslåing av de to landsforeningene NTL Sentraladministrasjonen og NTL embetskontorene. Ny redaksjon er presentert i eget oppslag i bladet. Redaksjonens e-postadresse er til redaktøren: [email protected] eller til sekretariatet: [email protected] med anmodning i emnefeltet om videreformidling til redaksjonen. Sentralposten har nettadresse www.ntl.no/sentralforvaltningen.Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf. 23301244, [email protected]; Trond arild Ydersbond, [email protected]. Marius Helgå, [email protected]. ingunn Johansen, [email protected]. Helge Thime-iversen, [email protected] avsluttet: 5/9-2008 Layout og trykk: aktuell, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: 23062269. Forsidetegning: Bjarne Træen

Sentralposten

REDAKTØREN SIER OM

St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining - Ein heilskapleg norsk språkpolitikkFramlegg om å etablera språkpolitikk som eit heil-skapleg, sektorovergripande politikkområde med kulturpolitisk forankring.

Jo visst, her er det mye norsk (nynorsk). Bare innholds-fortegnelsen er på 10 sider og meldingen omfatter over 250 a4-sider. Det er mye godt i meldingen, mye er godt skrevet, men det blir for omfattende. Redaktørene har til og med følt behov for en Samla kapitteldisposisjon (1.1.5.4) for å rettlede leseren. Hva med å slå fast at meldinger til Stortinget – også språkmeldinger - skal være kortfattede og presise? Lengre historiske og saklig-filosofiske utredninger bør forbeholdes eget medium for den slags, nemlig Norges offentlige utred-ninger (NOU), som igjen danner utgangspunktet for proposisjoner og meldinger. Det synes som om kultur-statsråd giske (2005-) denne gang har hoppet bukk over NOU-en.

i en såpass ordrik og omfangsrik melding er det vanskelig ikke å finne noe man kan kommentere, jf. debatten mellom aurstad/Tonne/Uri på den ene side og Næss/Lane på den annen side om de snusfornuftige og kjedelige lingvistene og norsk som utrydningstruet språk (aftenposten 28.05.08/01.06.08). en del av denne kontroversen dreide seg om hvorvidt Sylfest Lomheim var dum. Mange av innleggene i dagspressen har likevel dreid seg om det man ikke finner, jf. Birgit Brock-Utne om manglende grep i språkpolitikken (aftenposten 21.07.08) når det gjelder norsk eller engelsk som undervisningsspråk ved universitet og høyskoler.

La debattene gå videre! De er viktige, og det er interessant å følge med.

Blant de grep meldingen vitterlig tar, er å presisere at norsk er samlebetegnelse både for bokmål og nynorsk og at de to norske målformene utgjør det fellesspråket som norske statsborgere må kunne godt og som innbyg-gerne skal kunne bruke i alle sammenhenger (5.7.3). Dette er en etterlengtet klargjøring, selv om nynorsk blir omtalt som «et mindre brukt språk» (4.2.10). giske vil ikke ha grunnlovsfestet at norsk er hovedspråket i Norge, men samnorsken er død, og det yppes ikke til språkstrid.

Det er også et godt grep at meldingen tar til orde for anerkjennelse av tegnspråk (10.5) og gir positiv særom-tale av de samiske språkene (10.2) og minoritetsspråk som kvensk (10.3), romani og romanes (10.4).

frykten for at engelsk skal overta for norsk er muli-gens ikke helt berettiget. Riktignok blir det brukt stadig flere engelske ord enn tidligere, men norsk grammatikk og syntaks er i liten grad påvirket. Det står dessuten så som så til med nordmenns engelskkunnskaper. Bernt Hagtvets sommerlige utfall mot politikernes dårlige engelsk vitner jo om at det ikke er noen umiddelbar fare for at nordmenn skal kunne gjøre seg forstått på engelsk (jf. statsråd Solheims bruk av uttrykket «sut-ring» i en tale på engelsk)! Hvis det er rettskriving og kamp mot utenlandske ord som er avgjørende for bevaring av norsk som språkdomene, går meldingen neppe den rette vei ved konsekvent å stave «service» som «sørvis»! Dette er basert på engelsk uttale av ordet. frankofile ville kanskje skrevet «serrvíss». Hvorfor ikke bruke et norsk ord, som for eksempel «tjeneste» eller «betjening»?

Odd Lund

Se for øvrig særartikler og innlegg om språk andre steder i bladet.

SeNTRaLpOSTeN nr. 3 - 2008 3

Leder: Lill f. Sæther. Sekretær: Bente Baltzersen.Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 OsloBesøksadresse: folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507, 5. etasje. Tlf.: 22208345, faks: 22114626, e-post: [email protected] og [email protected]: www.ntl.no/sentralforvaltningen

NTL Sentralforvaltningen

på konstituerende representantskapsmøte 2.-4. april 2008 ble følgende redaksjon valgt:Trond Arild Ydersbond (Oslo) – NTL Statistisk sentralbyrå Oslo, [email protected] Helgå (Mo i Rana) – NTL Nasjonale biblioteker, [email protected] Johansen (Brønnøysund) – NTL Brønnøysundregistrene, [email protected] Thime-Iversen (Haugesund) – NTL Sjøfartsdirektoratet, [email protected] Redaktør: Odd Lund (Oslo) – NTL Utdanningsdirektoratet, [email protected]

Marius Helgå, 31 år, bosatt på Storforshei like utenfor Mo i Rana. Tillitsvalgt på ulike nivåer i Nasjonalbiblioteket siden 2001, leder av NTL Nasjonale biblioteker siden 2006. Driver med korps på fritida.

Helge Thime-Iversen er Sentralpostens representant på Vestlandet. Han er utdan-net historiker og er førstekonsulent i Sjø-

fartsdirektoratet i Haugesund, hvor han også skriver litt for direktoratets tidsskrift, Navigare. For tiden er han for øvrig sekre-tær i NTL Sjøfartsdirektoratet.

Odd Lund er langtidsutdannet cand. phi-lol. med hovedfag i russisk. Han har vært i Sentralpostens redaksjon siden represen-tantskapsmøtet i 2004 og sitter i styret for NTL Utdanningsdirektoratet og NTL Sen-tralforvaltningen.

MILJØMERKET

241 Trykksak 683

RetorikkI språkmeldingen pkt. 8.5.1.2 stilles i første avsnitt spørsmå-let om vi i dag legger stor nok vekt på å dyrke talekunst og retoriske evner. Spørsmålet gjentas i avsnittet etter: «Det som kan vera spørsmålet, er om vi har ein sterk nok retorisk tra-disjon her i landet til at talekun-sten har gode nok vekstvilkår i det offentlege rommet.»

Spørsmålene er viktige, men meldingen gir ikke noe svar. Svaret kommer her: Nei, vi har så menn ikke noen sterk reto-risk tradisjon her i landet! Reto-rikk, dvs. læren om talekun-sten/overtalelsekunsten, har vært del av vestlig lærdomskul-tur i 2500 år, men i Norge ble den kverket ved avskaffelsen av latin som skolefag. Grundtvig må i høy grad kunne anses som medskyldig. Nikolai Frederik Severin Grundtvig var folke-høyskolens far og motstander av latinskolen. Ved å ødelegge latinskolen, drepte han også klassisk retorikk, og faget er senere ikke blitt gjeninnført i skolen. Vi finner imidlertid spor av det i jusstudiet og i populær-bøker om «Hvordan bli en god taler?».

For nærmere utredning, se for eksempel temanummer om retorikk i bladet Apollon (fors-kningsmagasin fra universitetet i Oslo) nr. 1/2004; også på nett www.apollon.uio.no, og les professor Øivind Andersens bok I retorikkens hage (1995).

odd.lund@ utdanningsdirektoratet.no

Riktig plassering av komma kan redde livFra vinterens nyheter:Svensk bjørn gikk til angrep. Skadet skogs-arbeider, ble avlivet.Riktig plassering av komma redder: Uten komma var det nok skogsarbeideren som ville blitt avlivet.Den klassiske: Heng ham, ikke vent til jeg kommer.Gladmeldingen ville vel vært: Heng ham ikke, vent til jeg kommer.

[email protected] Tegning: Bjarne Træen

Tegnet av Bjarne Træen.

Ny redaksjon


Jeg er så glad for å kunne skrive denne lederen og konstatere at oppstarten for den nye landsforeningen har gått utrolig bra. ingen av de organisatoriske problemene vi så for oss på forhånd, har oppstått. Styret og aU arbeider godt og fungerer veldig bra sammen, utvalgene har kommet godt i gang, kontaktarbei-det er i godt gjenge og vi får mange henvendelser fra avdelinger og med-lemmer fra begge de to gamle lands-foreningene, dvs. at dere bruker landsforeningen og kommer med synspunkter, og det er vi veldig glad for.

vi har bare hatt tekniske og praktiske oppstartsproblemer. for eksempel i forbindelse med navnet vårt – det var utrolig mange steder navnene på de gamle landsforeningene stod! Det har vært noe hakking i forbindelse med e-post eller iT generelt og i forbindelse med avslutning og oppstart av bank-kontoer. Med andre ord: ikke noe alvorlig eller avgjørende.

andre utfordringer kan - og vil nok, dukke opp, men vi har fått en flott start og organisasjonen vår fungerer. Det er et veldig godt fundament for det videre arbeidet i landsforeningen. Det er viktig for medlemmene og avdelingene at vi står støtt sammen og er godt rustet for det faglige og politiske arbeidet. fordi det er mange store oppgaver og utfordringer som venter. i løpet av høsten skal eUs tjenestedirek-tiv behandles i regjering og storting. Mens jeg skriver detter, er direktivetu-tetpå høring. Direktivets innhold og praktisering er viktig,for ikke å si avgjørende, for kampen mot sosial dumping, for norske lønns- og arbeids-forhold i Norge og i praksis også for fagbevegelsens innflytelse og makt. NTL vedtok på sitt landsmøte i 2006 at

vi skal be regjeringen legge ned veto mot direktivet hvis det fører til sosial dumping. Mange fagforbund i LO, bla. fagforbundet og fellesforbundet, har i løpet av 2008 konstatert at direktivet vil føre til sosial dumping og har derfor vedtatt at de vil be regjeringen legge ned veto. Det skal bli spennende å se hvordan det går med den saken.

Til høsten er det også representant-skapsmøte i LO Stat. Det skal avgjøre LO Stats fremtid og rolle. Det må foretas noen tøffe valg og prioriteringer for å sikre LO Stats økonomiske fundament, noe som gjør at det er nødvendig å grundig vurdere utnyttelsen av de samlede ressurser. Debatten begynte våren 08 og vi sendte inn høringssvar. Det ble skissert ulike alternativer: en redusering av LO Stats distriktsapparat, at LO overtar LO Stats oppgaver, en vurdering av en sammenslåing med fagforbundet eller innskrenking i forhold til medlemsbladet, hvor NTLs medlemsblad, Tjenestemannsbladet, gis ut i et samarbeid og som del av aktuell.Både landsforeningen og landsstyret i NTL mener at det tiltaket som er mest hensiktsmessig og som vil smerte minst, er å redusere antall sider eller antall nummer av medlemsbladet. Dette vil kunne få betydning for Tjenestemannsbladet, men en bør samtidig satse på mer nettbasert informasjon, som vil kunne gi store innsparingsmuligheter, både på trykking og porto. Debatten er viktig og vil kunne få avgjørende betydning for oss i NTL, LO Stats klart største forbund.

våren 2009 er det et viktig mellomopp-gjør som endelig skal avgjøre om vi får beholde våre brutto tjenestepensjoner, med 66 % av sluttlønn etter 30 års opptjening og særaldersgrensene i staten. Disse prinsippene harmonerer

dårlig med pensjonsreformen hvor det ”skal lønne seg å jobbe” - lengst mulig, og at pensjonsutbetalingene reduseres hvis en går av tidlig. forhandlingene vil også avgjøre profilen på afp i statlig sektor. afp er jo heller ikke i overens-stemmelse med overnevte prinsipp. vi har bl.a. ikke fått klarhet i om det fortsatt er et ufravikelig krav at vi skal ha 66 % av sluttlønn i pensjon etter 30 år eller om en kan gå over på tjeneste-pensjon ved fylte 65 år ved full opptje-ning. Ulikt andre mellomoppgjør, vil vi ha streikerett på resultatet. Dette blir veldig spennende og avgjørende for alle våre medlemmer, uansett alder - de yngste rammes hardest av pensjonsre-formen.

våren 2009 er det LO-kongress. Debat-ten har startet og landsforeningen har sendt inn forslag. innholdet og førin-gene i disse forslagene ble vedtatt på representantskapsmøtet i april og handler bl.a. om New public Manage-ment, pensjon, mobbing i arbeidslivet, miljø og om innvandrerrepresentasjon på LO-kongressen og generelt i LO-sys-temet. i tillegg har regjeringen forespeilet oss at de vil legge frem en ny forvaltnings-melding i høst.

vi står, med andre ord, foran en viktig periode for både medlemmene, lands-foreningen, NTL, LO Stat og LO. forelø-pig har den nye landsforeningen gått tre skritt frem og ingen tilbake. er det opp til meg, skal det fortsette sånn, men vi er bl.a. helt avhengig av støtte og synspunkter fra medlemmer og tillitsvalgte for å få det til. Jeg håper dere vil bidra til fortsatt fremgang. Ha en flott og aktiv høst, alle sammen.

Lill Sæther [email protected]

LEDEREN HAR ORDET

Tre skritt frem og ingen tilbake


NTL Sentralforvaltningen

Selv om organiseringen i hovedsak er basert på forhandlingssted, finnes det avvik (bl.a. er jo vi en landsforening som spenner over mange forhandlingssteder).

Vi har vedtekter for forbundet Norsk Tje-nestemannslag (NTL), normalvedtekter for organisasjonsledd i NTL samt særvedtek-ter for NTL Sentralforvaltningen. Forbun-dets organisasjonsoppbygging er fastsatt i vedtektene § 17.

Det er anledning til å danne regionale organisasjonsledd som fylkes- og stedsut-valg, men det utløser ikke automatisk ret-tigheter eller ressurser. Utvalgene kan imid-lertid søke om midler til aktivitet fra forbundet. Aktivitet i slike utvalg er basert på «ildsjeler», dvs. entusiastiske medlemmer og tillitsvalgte med interesse for å gjøre en ekstra innsats, men disse er få og ofte presset fra før av i jobb og andre tillitsverv.

Dette var derfor vedtak på represen-tantskapsmøtet:

Ulike organisasjonsmodeller kan disku-teres i landsforeningen, mellom landsfore-ninger og i NTL forut for landsmøtet i NTL i 2010:a) Fylkes- og stedsutvalg på fastsatte geo-

grafiske steder utenfor Østlandsområdet vedtektsfestes og gis ressurser til frikjøp av tillitsvalgte og til aktivitet. De geogra-fiske organisasjonsleddene må ha ved-tektsfestede oppgaver og funksjoner, for eksempel felles faglig-politisk arbeid, fel-les konferanser og opplæringstiltak og felles profilerings- og vervearbeid, dvs. noe à la de oppgavene tilsvarende orga-nisasjonsledd i LO og LO Stat har i dag.

Eller:b) NTL vedtektsfester og avsetter både

personalressurser og økonomiske res-surser på forbundskontoret som skal ivareta og bidra til fellesaktiviteter, nett-verksbygging og samarbeid lokalt i NTL (jfr. a) på fastsatte geografiske steder utenfor Østlandsområdet.

Eller:c) Landsforeninger i NTL med medlemmer

og avdelinger geografisk spredt, får ved-tektsfestede, økonomiske ressurser fra NTL til å ivareta fellesaktiviteter, nett-verksbygging og samarbeid lokalt (jfr. a).

Eller:d) NTL vedtektsfester at en skal avsette res-

surser og tilstrebe og arbeide for et utstrakt formelt samarbeid med LOs og LOstats geografiske organisasjonsledd for bedre å ivareta konkrete oppgaver overfor NTLs medlemmer som nevnt over.

Debatten i NTL, i landsforeningen og mel-lom organisasjonsleddene i NTL må bidra til at vi kan fremme gjennomarbeidede for-slag til organisasjons- og vedtektsendrin-ger og/eller ny organisasjonsstruktur, som det er håp om vil kunne oppnå flertall for på landsmøtet i 2010.

geografisk modell for organisering av NTL?

Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag for FAD og fant sted i perioden oktober til desember 2007. Ca. 4500 statsansatte del-tok ved å svare på spørsmål om arbeidslivs-forhold, motivasjon og tilfredshet. Rambøll Management sto for undersøkelsen.

Noen resultaterMålgruppen var offentlig ansatte som hadde staten som arbeidsgiver, ikke fylket eller kommunen. Det ble identifisert 126464 medarbeidere i målgruppen. Netto stikkprøve omfattet 4500 av populasjo-nen, dvs. ca. 3,5%. Svarprosenten var 71, noe som kan sies å være et godt resultat for en undersøkelse av denne type.

Overordnet viser resultatene at langt de fleste av de statsansatte er tilfredse med jobben som helhet. Mange ønsker imid-lertid å skifte stilling, og én av de viktig-ste grunnene er et ønske om høyere lønn. Andre tungtveiende grunner ser ut til å være ønsket om å lære noe nytt, ønsket om i høyere grad å kunne se resultater av det man gjør, samt ønsket om en høyere stilling. 10% ønsker ny stilling fordi de har et dårlig arbeidsmiljø, hvilket indike-rer at visse statlige arbeidsplasser har

arbeidsmiljømessige utfordringer.Rambøll sier at lønn har en diffus betyd-

ning for trivsel og motivasjon og i seg selv ikke er tilstrekkelig for å skape motivasjon og trivsel på arbeidsplassen. Undersøkelsen kartla hvilke alternative goder de ansatte ville ha foretrukket dersom de skulle ha valgt det i stedet for lønnsøkning. De to mest attraktive alternativene var kortere arbeidsuke/arbeidsdag og lengre ferie, mens lavere pensjonsalder og bedre permisjons-ordninger for etter- og videreutdanning fremsto som betydelig mindre attraktivt.

Undersøkelsens resultater indikerer også at de ansatte er fornøyd både med det fysiske arbeidsmiljøet og det psykiske og sosiale arbeidsmiljøet. Ansatte i departe-menter er mindre fornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet enn andre ansatte, mens ansatte i direktorat, tilsyn og det statlige skoleverket er mest fornøyd. Omvendt er ansatte i det statlige skoleverket klart minst tilfredse med det psykiske og sosiale arbeidsmiljøet, mens ansatte i forsvaret, direktorat, tilsyn, næringsdrift og anlegg er mest tilfredse.

Størsteparten av respondentene oppga arbeidsmengde som årsak til sykefravær.

En betydelig andel oppga også forhold til kolleger og ledelse, det fysiske arbeidsmil-jøet og andre forhold som viktige årsaker.

Etikk ser ut til å spille en stadig større rolle i de ansattes holdning til jobben sin. Statlig ansatte vurderer det slik at forhold som handler om etikk på arbeidsplassen, er ivaretatt i noen grad, men at det er rom for forbedringer. Det er muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold som får høyest score.

De tre vanligste årsakene til å velge å bli leder, oppgis å være faglige utfordringer, personlig utvikling og ledelsesmessige utfor-dringer. De tre aktivitetene som lederne mener det er størst behov for, er utvikling gjennom daglige ledelsesoppgaver, delta-kelse i nettverk med andre ledere og utvik-ling gjennom felles lederutviklingstiltak.

På spørsmål om hvilken overgang man ønsket seg til pensjonisttilværelsen, fore-trakk 31% full arbeidstid, 26% en ordning med 40/60 fordeling av pensjon/arbeids-uke, mens 24% ønsket en ordning med 20/80 fordeling av pensjon/arbeidsuke.

[email protected]

Medarbeiderundersøkelsen 2007i februar 2008 presenterte fornyings- og administrasjonsdepartementet og stats-råd Heidi grande Røys rapporten fra en spørreundersøkelse blant ansatte i staten.


ArbeidslivsutvalgetArbeidslivsutvalget ledes av Leif Kjetil Tvi-berg og har ellers følgende medlemmer: Hanne Rambøl, Terje J. Eriksen, Lill Sæther, Ole-Kristian Pettersen, Ragnar Bøe Elgsaas og Tor Hernes. Utvalget arbeider med lov- og regelverk knyttet til arbeidslivet og saker knyttet til Hovedavtalen og tariff-avtalen. En viktig oppgave for utvalget er å utarbeide forslag til NTL Sentralforvaltnin-gens innspill i forbindelse med tariffoppgjø-rene, og evaluering av de enkelte oppgjør. Det planlegges å gjennomføre en spørreun-dersøkelse til avdelingene umiddelbart etter de lokale lønnsforhandlingene.

Utvalget ønsker bl.a. å fokusere på sær-avtalene om fleksitid og reisetid, og prak-tiseringen av disse avtalene. Vi vil også vurdere behovet for forbedringer i avtaler og regelverk knyttet til omstillinger. Utval-get ønsker å arbeide med personalpolitik-ken i virksomhetene, ikke minst i hvilken grad gode intensjoner faktisk blir fulgt opp i hverdagen. Mobbing, overvåking av de tilsatte og vern av varslere er andre arbeids-områder utvalget vil fokusere på.

Velferds- og omstillingsutvalgetFølgende personer sitter i utvalget: Lill Sæther, Bente Gribbestad, Turid Brend-berg, Erling Kanestrøm, Gunn Wenche Heen, Trygve Roll Hansen og Unni Øgård. Utvalgets arbeid tar utgangspunkt i hand-lingsplanen som ble vedtatt på landsfore-ningens representantskapsmøte i april 08 og skal legge fram forslag til tiltaksplan for arbeidet innen 1. september.

Utvalgets arbeidsområder er bl.a. vel-ferdsstaten og de universelle fellesordnin-gene. Det skal sette lys på New Public Management-ideologiens virkninger på vår sektor, på etatene og på arbeidsforholdene. Naturlige emner å ta opp i den forbindelse er også den økonomiske globaliseringen og dens virkninger på faglige rettigheter, arbeidslivslovgivning og sosial dumping. I tillegg skal utvalget se på tjenestedirektivet og dets virkninger på lønns- og arbeidsfor-hold. Utvalget skal også videreføre disku-sjonen om regionreformens konsekvenser for våre medlemmer og alle brukere av offentlige tjenester, når vi ser hvor mye det blir ut av forslagene til reformen etter den politiske behandlingen. Det inkluderende arbeidslivet, sykelønnsordningen og å hin-dre utstøting fra arbeidslivet, er også naturlige arbeidsområder, i tillegg til pen-

sjonsreformen og dens virkninger, også på tjenestepensjoner og AFP. I tillegg skal utvalget bidra til landsforeningens samlede støtte og bistand til avdelinger i virksom-heter som er i omstilling, og bidra til å sikre at våre medlemmer ikke taper rettig-heter. Utvalget skal også generelt se på muligheter for å stoppe privatisering, kon-kurranseutsetting, outsourcing osv. i vårt organisasjonsområde og bidra til lands-foreningens kurs- og seminarvirksomhet i forbindelse med alle disse emnene.

Hvis det er tillitsvalgte og medlemmer i landsforeningen som er interessert i noen av disse emnene og som vil være med i utvalget, er det bare å ringe eller sende en e-post til kontoret.

Internasjonalt samarbeid og inkluderingBjørn Halvorsen

Medlemmer: Kjersti Barsok, Marc Gay-orfar, Odd Frantzen, Berit Fagerland og Leif Dunfjell.

Handlingsplanen for perioden 2008 og 2009 er et slags mandat for gruppa. Når det gjelder internasjonalt arbeid vil gruppa fore-slå en satsing på Latin Amerika, hvor det har skjedd en positiv utvikling og venstredrei-ning i flere land de siste årene. Det faktum at Norge også har en urbefolkning og at vi har ratifisert de fleste internasjonale konvensjo-ner på det området, gir oss en fordel ved et eventuelt samarbeid med fagbevegelse i for eksempel Bolivia, Brasil og Venezuela. Vi skal også videreføre samarbeidet med tilsatte ved europeiske domstoler og muligens også med «Diskrimineringsombud» i Europa.

Inkluderingsarbeidet er først og fremst tenkt rettet mot personer med innvandrer-bakgrunn i Norge. NTL har allerede gjort en del for å få flere folk med innvandrer-bakgrunn inn i fagbevegelsen både som medlemmer og tillitsvalgte.

Her er «mandatet» for gruppa:(1.9)Internasjonalt samarbeidGlobalisering av økonomien og markedsli-beralismen har ført til en utvikling hvor offentlig tjenester gradvis overtas av mul-tinasjonale selskaper og utvikles til privat-kapitalistiske, globale monopoler. Mar-kedskreftene har de siste årene fått større makt på bekostning av politisk styring og kontroll. Vi vil arbeide for en verdensom-spennende og samlet fagbevegelse som kan forene sine ressurser og kjempe for gode

lønns- og arbeidsforhold for alle tilsatte over hele verden. Vi vil være en pådriver overfor NTL, LO Stat, LO, Storting og regjering for å få disse organene til å fremme fagbevegelsens og våre medlem-mers interesser. Samtidig vil vi invitere andre faglige, politiske og humanitære organisasjoner til konkret samarbeid for å nå felles målsettinger der det er naturlig.

Samarbeid på tvers av organisasjons- og landegrenser er helt nødvendig. Vi må sam¬arbeide for å kunne stå i mot de kref-tene som ønsker å svekke velferdsstaten, uthule eller bryte ned kollektive avtaler og motarbeide organisasjonsfriheten. De kref-ter som bryter med solidariteten og sam-holdet, skaper økt fattigdom, utrygghet og usikre arbeidsplasser nasjonalt og interna-sjonalt.

Utviklingen i EU reiser store utfordrin-ger for fagbevegelsen. Tjeneste¬direktivet vil gi alvorlige konsekvenser for arbeidsli-vet. Flere dommer i EU-domstolen har fra-tatt fagbevegelsen makt i samfunnet. Sosial dumping er et problem i hele Europa. Selv om Norge ikke er medlem i EU, vil dette gi et økt press på vårt arbeidsliv. NTL Sen¬tralforvaltningen vil følge denne utviklingen nøye og delta i debatten om hvilken strategi fagbevegelsen kan legge for å motvirke den negative utviklingen.

Det er tatt initiativ for å få en diskusjon mellom landsforeningen, NTL Domstolene og NTL om hvordan samarbeidet mellom europeiske og nordiske domstolstilsatte skal organiseres i framtida. Dette har vært et viktig samarbeid for avdelingen, og det bør videreføres også i fortsettelsen.

Hovedmål 2008-2009:• Engasjere oss i nasjonalt og internasjonalt

solidaritetsarbeid. Vi vil støtte faglige, politiske og humanitære organisasjoner som arbeider for fred, menneskerettighe-ter og demokrati.

• Informere og reise diskusjon om utviklin-gen i internasjonalt arbeidsliv. Etablere kontakt med fagforeninger i andre land, bla følge opp samarbeidet med europeiske og nordiske domstolstilsatte.

MiljøutvalgUtvalget ledes av Trond Arild Ydersbond.Hovedmål 2008-2009:• Arbeide for å begrense miljøproblemene

og bidra til å nå målsetningen om bære-kraftig utvikling på kloden. Vi vil bidra

Utvalgenepå bakgrunn av NTL Sentralforvaltningens handlingsplan 2008-2010 har styret nedsatt 5 utvalg som skal arbeide med å innfri målsettingene i planen.


i arbeidet med å skape bedre miljø i våre virksomheter og i våre lokalsamfunn.• Arbeide for at flere offentlige arbeidsplas-

ser blir miljøsertifisert.

Delmål:1. Arbeide for konkrete miljøtiltak og

bedre sammenheng mellom liv og lære i norsk politikk.

2. Påvirke LO slik at den klimapolitiske strategien som er lagt, følges og videre-utvikles.

3. Arbeide for mer ambisiøse norske miljø-politiske målsettinger, for raskere og mer omfattende overgang til et bærekraftig samfunn.

4. Bekjempe kortsiktig politikk som lar bekvemmelighet og lokal økonomisk vinning gå foran langsiktig ansvarlighet og globale hensyn.

5. Slåss for at Norge bruker mer av sine enorme økonomiske ressurser til lang-siktige miljøtiltak, ikke minst til infra-struktur og forskning og utvikling.

6. Aktivisere seg lokalt for bedre miljø på arbeidsplasser og i lokalsamfunn.

7. Arbeide for bedre miljøprofil i virksom-hetene, blant annet med miljøsertifise-ring.

Tiltak og framdriftsplan:• Fremme endringsforslag til utkastet til

LOs handlingsprogram når det gjelder miljø (høsten 2008)• Arbeide med argumentasjon knyttet til

våre forslag til LO-kongressen på miljø-området (vår 2009)• Utvikle et miljøpolitisk kurs i samarbeid

med studieutvalget (2009 – tidspunkt avklares med studieutvalget)• Utvikle tipshefte om hvordan arbeids-

plassene kan gjøres mer miljøvennlige og hvordan fagforeninger kan engasjere seg i dette arbeidet• Bistå enkeltavdelinger som ønsker å

arbeide særskilt med dette området (løpende)

Organisasjons- og verveutvalgUtvalget ledes av Turid Brendberg.

NTL Sentralforvaltningen skal synlig-gjøres som en attraktiv og aktiv organisa-sjon for alle til¬satte i vårt organisasjons-område over hele landet. Vi vil fortsette arbeidet med å rek¬rut¬¬tere nye medlem-mer uavhengig av profesjon eller utdan-ningsbakgrunn og med spe¬sielt fokus på personer med minoritetsbakgrunn, ung-dom og langtidsutdannede. Vi skal bruke den kompetansen som de lokale tillitsvalgte opparbeider seg i sitt virke.

Hovedmål 2008-2009:• Arbeide for økt profilering av NTL,

rekruttering av medlemmer uavhengig av

profesjon, utdanningsbakgrunn eller hvor i landet de arbeider. • Det skal spesielt rettes tiltak mot ung-

dom, nykommere på arbeidsmarkedet, lang¬tidsutdannede og personer med minoritetsbakgrunn.• Delta på idéverksted og andre fora i NTL

for å dele erfaringer og legge strategier for vervearbeidet.• Bistå og følge opp avdelingene i deres

rekrutteringsarbeid.

StudievirksomhetenI NTL Sentralforvaltningen ligger forhand-lingsfullmaktene i virksomhetene. Opplæ-ring av de lokale tillitsvalgte er derfor et av de viktigste satsingsområdene for lands-foreningen. Vi har mange små avdelinger, som har få ressurser til å arrangere med-lemskurs på egen hånd. Landsforeningen skal derfor prioriteres medlemskurs. Siden landsforeningen har medlemmer over hele landet, skal flere kurs arrangeres utenfor det sentrale østlandsområdet.

Hovedmål 2008-2009:• Arrangere rundt 6 kurs pr år, herav 3

dagskurs og 3 kortkurs med overnatting. Valg av tema skal ta utgangspunkt i prio-riteringene i handlingsplanen. Det skal både arran¬geres medlemskurs og kurs for tillitsvalgte.• Det skal arrangeres minst en avdelingsle-

derkonferanse i representantskapsperio-den.• Bistå lokalavdelinger med kursarrange-

menter, praktisk og økonomisk. Aktivitetsstøtte¬ordningen skal priori-tere kursvirksomhet i avdelingene.

InformasjonsvirksomhetenEn av landsforeningens viktigste oppgaver er å sørge for at våre medlemmer og tillits¬valgte får relevant informasjon. I og med at lokale tillitsvalgte har en så sentral rolle i vår landsforening, blir informasjon en kritisk faktor.

Hovedmål 2008-2009:• Medlemsbladet skal utgis i papirutgave

fire ganger pr år, og distribueres til alle med¬lemmer. Stoff om faglige spørsmål og stoff relatert til avdelingene skal prio-riteres. Ved behov sendes det ut hurtigin-formasjon til avdelingene via e-post.• Landsforeningen skal ha en nettside.

Nettsiden skal bl.a. inneholde aktuelle saker og informasjon, kontaktinforma-sjon, innmeldingsblankett, medlemsbla-det, aktivitetsplaner og kursoversikt.

fremmedspråk Det er nå 6912 kjente levende språk i verden. Om hundre år vil halvparten av disse være forsvunnet. Se oversikten i Ethnologue Languages of the World <http://www.ethnologue.com>

Annenhver uke dør ett språk idet den siste som snakker språket, går bort. Dermed forsvinner også alle tradisjo-ner og all kunnskap forbundet med dette språket.

National Geographic samarbeider med Living Tongues Institute for Endangered Languages <http://www.livingtongues.org/> om et prosjekt for å redde verdens utdøingstruede språk - Project Enduring voices <http://www.nationalgeographic.com/mis-sion/enduringvoices/> Prosjektet iden-tifiserer truede områder og dokumen-terer språkene og tilhørende kultur.

Det er jo leit å miste et helt språk! Hvis vi mistet norsk (bokmål), ville vi også miste i hvert fall 300 000 ord (iflg. Tanums store rettskrivningsord-bok). Man vet egentlig ikke hvor mange ord det er i norsk; hvis man tar med alle mulige og umulige sammen-setninger, er antallet visstnok uende-lig!

UNESCOs «red book» om truede europeiske språk (1999) sier heldigvis at norsk ikke er i faresonen.

Moralen er: Gakk hen og lær deg et nytt språk mens det ennå er tid!


i N k i R i a B R a H a M S S O N

– Det lukter så godt av deg, sa hun.– Jeg hater å være avhengig av folk,

fortsatte hun og bombarderte meg med bebreidende SMS-er. Jeg blei sittende igjen med åpent ansikt og blikket vendt innover. Samtidig la hun sjelen sin på mitt fang og drakk opp tålmodigheten min som en halv liter Tab X-tra. Gebisset hennes ligger i gangen og skriker ut forbannelser.

Dramaqueen på Grønland. Rundt ælva går hun med bikkja si i bånd. Vel, det kom-mer an på dagsformen, da. Hun har viet sitt liv til Paranoia City og har en fortje-nestemedalje i selvforakt. Grønn frostrøyk, dirrende underleppe, pratekick og svette-perler. Dramadronninga befinner seg i en verden av intriger og konflikter. De fleste har hun stelt til på egen hånd.

Jeg våkner med hodet i en svart sky. Det er mandag morra blues og jeg går

ut skoa mine i servicenæringa gud veit hvil-ken gang. Går ut skotøyet mitt for andre, og jeg har uniform – gud, så patetisk!

Matlaging og kassaapparat, lunsj til statsinnsatte…

Lukker jeg øya, befinner jeg på et heid-undrende tivoli. Sterke farger og lirekasse for alle penga. Ballonger og lukta av pop-corn.

Nervene ligger tjukt utapå kroppen. Jeg sjekker mobilen. Faen. Enda en desperat SMS i arbeidstida? Jeg med hodet fullt av følelser ringer, jeg er bekymret.

Et pratekick møter meg på den andre sida:

– Jeg har fortalt om han fyren som føl-ger etter meg? Jeg har fortalt deg det? Her om da’n, vøttø, var jeg ute med bikkja – han har blitt så god asså, du må komme og se’n snart, han har blitt så flink, bjeffer nesten ikke på utlendinger lenger! Men han boffer litt når han treffer noen av sine egne på fire labber, da er han høy og mørk med én gang!

Hun tar en dyp slurk av brusen. Tab X-tra. Det minner meg om Reidar, puber-tetsfiguren til Øyvind Blunck på åttitallet, og jeg trekker på smilebåndet.

– Jasså, du var i postkassa her om da’n? spør jeg, bak meg surrer oppvaskmaskina

og arbeidskollegaen min har satt fram vas-kebøtta – på tide å vaske gølvet.

– Ja, jo – postkassa, ja, veit du hva jeg fant, eller? En konvolutt uten noe navn på, og oppi den lå det en sånn blank pose med et bilde av et marihuanablad, og oppi der lå det et hvitt pulver med masse klumper i. Det var amfetamin. Men jeg lover deg! Det e’kke farlig, asså! Du skjønner det atte han fyren vil sette overdose på meg sånn at han kan voldta meg…

Dramadronninga går jaggu Jerry Sprin-ger og Ricki Lake en høy gang!

Jeg føler meg definitivt for streit til å høre om hvite fartsstriper på en mandag formiddag. Jeg er mer nysgjerrig på hvem denne fyren er. På den andre sida av røret hører jeg et raserianfall.

– Jammen, faen heller hva skal jeg anmelde han for, a? Han ha’kke gjort meg no’, skal jeg sitte nede på politistasjonen og bli ledd av igjen? Jeg var jo der for en måned siden, jo, da banken letta meg! Men samma det, jeg fikk kjæresten til ei ven-ninne av meg til å til å dra opp til’n, og da fikk han streng beskjed om at hvis han ikke lot meg i fred, så ville det vanke noen knuste kneskåler!

Oppvaskmaskina har stoppa og arbeids-kollegaen min kommer inn på kontoret. Jeg hører lirekassa spelle av en melodi i huet, den er nærmere nå. Hjertet mitt har blitt trampa på igjen, jeg kikker ut av vin-duet og legger på røret. Ansiktet mitt blir vanskelig å være i – igjen. Til tider blir jeg usikker på meg sjøl. Jeg har passert 30 med en solid svømmeknapp i gjeld, destruktiv atferd, og sløser bort ressursa mine ved å stå på pinne for alle andre. Alle andre unn-tatt meg sjøl… Aleine har jeg alltid vært og valfarta gjennom bisarre undergrunnsmil-jøer, vært offentlig klovn… Et desperat behov for å bli sett og hørt…

Dagen etter tikker meldingene inn. Det er på tide å danse bebreidelsesvals igjen – klart det er det. Det starter gjerne i tidlige morgentimer. Enkelte ganger har klokka vært fire på natta.

– Har du noen gang bedt om unnskyld-ning og faktisk ment det?

På netthinna ser jeg Holmgangs Oddvar Stenstrøms moraliserende pekefinger.

– Vi tar debatten her i Tomgang. Ja, jøss.

– Jeg ser på ansiktet ditt hvor vanskelig det er å stille opp for meg når jeg er så dår-lig. Jeg treffer så mange hyggelige mennes-ker.

Jeg kvakk til. Hyggelige mennesker? For ca. 24 timer siden fortalte hun meg om en stalker. En som følger etter henne og legger dop i postkassa hennes. My God…

– I går gikk du over streken, og hvis vi skal være venner, er det like mye opp til deg.

Venner? Vi er jo mor og datter.Navlestrengen har et godt tak på

meg igjen. Jeg holder faktisk på å bli kvalt!

En dag da jeg hastet gjennom Brugata, traff jeg henne tilfel-dig.

– Jeg holder på å spy, sier hun mens hun holder på å drukne i selvmedlidenhet mens egoet roper etter oppmerksomhet Det skjærer meg i hjertet å se dette. Bikkja hennes bjeffer høyt og drar i bån-det, han er like stressa som sin eier.

- Ja, stakkars gutten min, her skal du få noe godt av mamma. Hun ser bebreidende på meg, og det funker. Jeg kjenner den dår-lige samvittigheten min gnage seg innover, faen, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg blir så fortvila i disse sitasjonene! Aller helst vil jeg krype opp i fanget hennes og rope:

– Nei, mamma! Du får ikke lov! Vi skal være venner, du og jeg, vi har ikke tid til dette, vi har mista hverandre nok ganger nå! Og hver gang forsvinner jeg, lengst inne i meg selv, og det er bare skallet mitt igjen.

– Veit du jeg skal på Haukeland sjuke-hus, eller? Vi skal ha et møte til uka. Fy fader, jeg er så kvalm.

Mentale åtselgribber har nok en gang tatt en grådig jafs av sjela mi, og jeg føler meg naken og aleine. Jeg står igjen med åpent ansikt.

Min mor egoisten, den selvopptatte… broderer på sine sykdommer og har en fel-leskatalog med diagnoser som bare er hen-nes. Det er hennes bibel.

Et hundeliv

inkiri abrahamsson i kantinetjenesten debuterer i Sentralposten med en novelle fra virkeligheten.



Jeg, den eneste datter, har spilt annen-fiolin hele tide. Hun har prøvd å kvele meg med navlestrengen nok ganger… Da det ikke gikk, prøvde hun å smøre meg med dårlig samvittighet og danse bebreidelses-vals. Jeg var med på leken en lang periode og følte meg ribbet til skinnet reint følel-sesmessig. Fullstendig hjernevaska. Heilt på trynet. En periode var jeg med på å bro-dere nevrosene hennes.

Mens jeg skriver dette henger jeg i strop-pen og biter tenna sammen. Prøver å skrive mitt eget liv. Få livet mitt på plass, lappe det sammen.

Aleine med ryggen mot falne familiesol-dater på slekters slagmark.

Uten min mor, egoisten.

Vi har menneskelig kapital, så som utdannelse og kunnskap, og den forkla-rer ca. halvparten av en nasjons vel-stand. Vi har fysisk kapital, dvs. natur-ressurser, som forklarer en fjerdedel. Den siste fjerdedelen er sosial kapital.

I denne rapporten fra Fafo benytter Gudmund Hernes eksemplet med hawala (s. 137ff) for å anskueliggjøre den sosiale kapitalen. Hawala (arabisk for «fullmakt») er betegnelsen for en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land. Det som kjenneteg-ner hawalasystemet er nettverk og tillit. Overføringene skjer på følgende vis: En klient A går med et pengebeløp til en betalingsformidler X, en hawaladar, i en by for at det skal overføres til B i en annen by, som oftest i et annet land. Betalingsformidler X tar da kontakt med sin tilsvarende motpart Y i denne byen og ber om at han overfører belø-pet til B, mot en liten kommisjon. Y foretar utbetalingen fra sine egne mid-ler, og gjelden fra X til Y gjøres opp senere. X og Y blir også gjerne enige om en sikkerhetskode. X gir den så til A, som kommuniserer den til B, som får utbetalt pengene fra Y når koden opp-gis.

Poenget er at dette systemet først og fremst opprettholdes av tilliten mellom X og Y. Tilliten bygges på to forhold: At det ikke bare er tale om en enkelt trans-aksjon, men at det er tale om mange slike transaksjoner i fremtiden. Den som ikke honorerer sine forpliktelser, vil da utelukkes fra dem. Og dersom én sviker, vil det fort bli kjent gjennom nettverket, og bedrageren vil tape muligheten til å fortsette i bransjen.

Hawala-systemet er uttrykk for sosial kapital. I teorien ligger sosial kapital i relasjonen mellom aktørene – altså i nettverkene de har utviklet basert på hyppig omgang, nært kjennskap og gjensidig anerkjennelse. Robert Putnam definerer det slik: «Sosial kapital refe-rerer til de trekk ved en sosial organisa-sjon som nettverk, normer og tillit som letter koordinering og samarbeid for gjensidig utbytte» (Bowling Alone: America’s Declining Social Capital).

Sosial kapital gir altså noe ut over det hver enkelt kan stille opp med – det er forskjellen mellom det hver enkelt spil-ler kan stille opp med, og det selve lag-spillet kan gi.

Gudmund Hernes advokerer den norske mikromodellen. Den består av flere komponenter, ikke minst forhand-linger om lønn samt formelt regelverk rundt medbestemmelse på den ene side og praktisk og vedvarende samarbeid for videreutvikling av bedriften på den andre. Dette er et partssamarbeid og kan ta ulike former etter omfanget av medvirkning, medbestemmelse og inkludering. Forutsetningen for bedrif-tens utvikling er arbeidstakernes utvik-ling. De ansatte er personer i et nett-verk som de dels henter ressurser fra og dels bidrar med ressurser til.

På noenlunde tilsvarende måte kan man se tillit og nettverk på mikronivå i samfunnet, dvs. i den enkelte bedrift og i den enkelte offentlige enhet. Den nor-diske modellen for «flexicurity» baserer seg i hovedsak på tillit og trygghet. I en velfungerende og demokratisk styrt vel-ferdsstat har man sterk medvirkning fra godt organiserte parter i arbeidslivet. På makronivå tar man på én gang sikte på å kombinere høy og trygg sysselsetting med evne til rask omstilling og innova-sjon. På mikronivå er man avhengig av tillit og inkludering. Sagt på Hernes’ måte: Skal man lykkes i konkurransen, må det vises lagånd.

Alternativet til New Public Manage-ment er nettopp sosial kapital knyttet til den norske samarbeidsmodellen slik den er utviklet fra mellomkrigstiden med toppunktet i Hovedavtalen fra 1935 og utvidelsen av medbestemmelse i 1960- og 70-årene.

Les mer selv.

[email protected]

gudmund HernesMed på laget. Om New public Management og sosial kapital i den norske modellen. fafo-rapport 2007:09


Språket blir brukt for å setje ord på ting og tankar. Somme måtar å bruke språket på reknar dei fleste av oss som naturlege og rette, men når vi har valt éin måte å bruke språket på, har vi samstundes valt bort alle andre måtar som kunne ha vore aktuelle. I dette finst det språkleg makt. Om «heile ein av fem meiner X», så gjev det eit anna inntrykk enn formuleringa «berre tjue pro-sent». Ordval og perspektiv inneber at akkurat dette blir sett som det mest natur-lege eller tenlege å bruke i ein samanheng. Det treng det ikkje vere.

Hegemoni, dominans og haldningarMål og meining tek opp språk og makt frå ulike sider. To omgrep som er brukte, er dominans og hegemoni. I ein språkleg samanheng kan dominans vise seg ved at ein ubevisst eller bevisst ser ned på språk-bruk til folk frå strøk eller sosiale lag med lågare prestisje enn dei som sit med hege-moniet har. I meldinga står det at å ha hegemoniet «inneber å kunna seia kva som blir rekna som normalt», og det ikkje heilt ukjende ordparet «norsk og nynorsk» blir brukt som døme. Det kan vere ytra heilt ubevisst, men er likevel eit teikn på at bok-mål er vanleg norsk og nynorsk ikkje er det.

Det skal ofte ikkje så mykje til før ein merkar ei ovafrå-ned-haldning til språk-bruk: reaksjonar på ein æ-lyd i substantiv-forma båtær, pronomenforma je, eit adjek-tiv som stutt osv. kan vere nok. Vi finn døme på bokmålshegemoni dersom nokon må gjere merksam på at nynorsken faktisk finst og skal brukast i det offentlege. Det skulle vere sjølvsagt, men bokmålsdomi-nansen kan gjere enkelte «språkblinde» – dei glømmer (?) nynorsken. Når ein ser ned på språkbruken til eit anna menneske, ned-vurderer ein også ein del av identitetskjer-nen til dette mennesket.

Det fleirspråklege NoregBruk av engelsk i Noreg har fått god plass

i meldinga og også i omtalene av henne, og er derfor ikkje noko emne her. Det gjer for-holdet mellom bok-mål og nynorsk. Bokmålet domine-rer over nynorsken i den forstand at det finst mykje meir

bokmål enn nynorsk i samfunnet vårt. Samstundes er ikkje bokmål fleirtalsmål i heile landet. Meldinga slår fast at der det er snakk om norsk språk, famnar det om båe målformene, og at vi har ein språkdelt nasjonal felleskultur.

Noreg har aldri vore noko eittspråkleg samfunn, og fornorskingspolitikken over-for samar og kvener er heldigvis historie. Dei siste tiåra har mange andre språk har komme til i samfunnet vårt. I meldinga står det blant anna at minoritetane «utgjer eit demokratisk dilemma ved at dei er min-dre med i dei demokratiske prosessane». Av omsyn til den retten dei har til demo-kratisk deltaking, heiter det at det er «vik-tig at alle får læra å skriva og snakka flyt-ande norsk godt nok til å delta på like vilkår i samfunnet».

Ansvaret ligg hos den som vil bli forståttMeldinga slår fast at «den som har noko å melda, har i prinsippet sjølv ansvar for å bli forstått» av den dei vender seg til. Eit unnatak er når mottakaren ikkje vil forstå, eit poeng vi nok oftare burde tenkje over.

I møtet med offentleg språkbruk kan dei fleste av oss, uavhengig av morsmål, ha problem. Ifølgje meldinga kan det vere så mange som éin million i Noreg som har vanskeleg for å forstå «innhaldet i kurante offentlege tekstar». Uklart offentleg språk kan vere eit hinder for mange til å få hjelp og støtte, i tillegg til at det også krev meir strev og tid å setje seg inn i for dei tilsette. Alle taper på tung språkbruk – med eitt

unnatak: Somme gonger ønskjer enkelte bevisst å bruke eit ugjennomtrengeleg språk, som det heiter, for å skjerme seg mot innsyn og kritikk. Makt igjen!

Ein aktiv språkpolitikkEi stortingsmelding som Mål og meining syner i seg sjølv at språk blir sett på som eit område det er viktig å ha ein klar politikk for. Ei haldning som seier at staten ikkje skal leggje føringar for språkbruk og at ein bør ha ei «fri språkutvikling», er ei anna tydeleg haldning. Å «ikkje» ha ein språk-politikk er også språkpolitikk.

Vi har lang tradisjon for ein aktiv språk-politikk hos oss, og det finst klare retnings-linjer for offentleg språkbruk. Norsk språkpolitikk skal motverke uheldige utslag av språkleg dominans, som latter-leggjering, usynleggjering og trakassering. Den uformelle språkmakta i samfunnet er likevel sterk, og i språkmeldinga er det nemnt at verkeområdet for mållova må avklarast, nye verkemiddel må vurderast og ein må sjå betre til at mållova blir etter-levd.

Eit mål for ein ny språkpolitikk skal vere å omfordele språkleg makt, heiter det. Avgrensa og målretta haldningskampanjar er nemnt som moglege tiltak for å endre språklege maktforhold, hand i hand med økonomiske løyvingar og bruk av lovver-ket. Utfallet er til sjuande og sist likevel avhengig av det kvar av oss gjer med tunge og tastatur.

Jon Peder Vestad [email protected]øgskulelektor i mediefag ved

Høgskulen i Volda og språkkonsulent i NRK

Språket og maktaDet ligg mykje makt i språket, meir enn mange tenkjer over. Med makt følgjer som kjent ansvar, og det er eit poeng som språkmeldinga Mål og meining tek opp.

Jon Peder Vestad


Språk er maktSpråkmeldingen vier et helt kapittel 5 til en utredning om maktperspektivet i språkpoli-tikken. Her (5.1.1.1) spørres det om hvorvidt skjulte makt-mekanismer og maktstrukturer kanskje har vel så mye å si for språksituasjonen som det åpne maktspillet vi tidligere har hatt, dvs. målstriden. Hva menes med språk og makt? Meldingen gir vel egentlig ikke noe helt klart svar, men utred-ningen bygger i store trekk på en avhandling av Rolf Mikkel Blakar Språk er makt, utgitt som bok på Pax forlag i 1973. Boken er en klassiker og tåler utmerket å bli lest om igjen, og det har departementets mel-dingsskrivere tydeligvis gjort.

Språket som maktfaktor er også behandlet i de to maktut-redningene (Gudmund Hernes 1971-82) og Øyvind Østerud (1998-2003). Hernes bygger i stor grad på Blakars fremstil-ling, Blakars ånd er også å spore i Østeruds sluttdokument Makten og demokratiet, Gyl-dendal 2003 (eller NOU 2003: 19), særlig kap. 10 om det kolo-niale språkhierarkiet. Her (10.1) heter det bl.a. at i dagliglivet ”gir språket makt gjennom defi-nisjon av situasjonen og i signa-ler om tilhørighet og avstand, gruppefellesskap eller sosialt overtak. Språkmakt kan utnyt-tes i en bevisst maktstrategi, men den kan også være ubevisst og innforstått”. Det er her vi finner språklig maktbruk gjen-nom nedvurdering av dialekter (for eksempel nordlandsk) og bruk av sosiolekter og fagut-trykk bestemt for visse grupper (ikke minst anglifisering av visse yrkesgruppers språkbruk: reklamespråk, dataspråk.

Som virkemiddel mot språk-lig misbruk av makt og tilta-gende avmakt, burde man satse på en gjeninnføring av retorik-ken (se eget innlegg). Ikke reto-rikk i den trange betydningen frasemakeri, veltaleri og tomme ord, men i dens klassiske betyd-ning: overtalelseskunst.


50 år med streikerett i statenDen 18. juli 2008 var det 50 år siden Stor-tinget vedtok lov om offentlige tjeneste-tvister (LOV-1958-07-18 (kortform: tje-nestetvistloven – tjvl). Loven ga arbeidstakere i statens tjeneste, dvs. stats-ansatte, forhandlingsrett og streikerett (rett til arbeidsnedleggelse).

NTL-dagen 2008Alle NTLs organisasjonsledd inviteres til å markere den årlige NTL-dagen, som er berammet til torsdag den 30. oktober 2008. Se A-rundskriv nr. 23/2008 på med-lemsnettet. Sentralposten oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen til å sende redaksjonen en kort reportasje m/bilder fra markeringen.

GRIP er konkursGrønt i praksis (GRIP) ble stiftet av Miljø-verndepartementet i 1995 (Thorbjørn Berntsen) for å bidra til økt miljøeffektivi-tet i statlige og private virksomheter, det vil si oppnå høyere verdiskapning med mindre miljøbelastning. GRIP ble opp-dragsfinansiert av Miløverndepartementet og styrt i samarbeid med NHO, LO, NSH, KS, NNV og SFT.

GRIP begjærte oppbud (konkurs) den 4. juni 2008 og ble raskt avviklet. Styrets vedtak er begrunnet med følgende situa-sjon:• Likviditeten er for dårlig til at videre

drift er økonomisk forsvarlig• Stiftelsens gjeld er større enn stiftelsens

eiendeler

• GRIPs daglige drift går med under-skudd

• GRIPs ledelse har sagt opp• Styreleder har meldt sin fratreden til

Miljøverndepartementet

Hvorfor har det vært så merkelig stille om konkursen? Ingen andre enn Dagens Næringsliv synes å ha hatt noe oppslag om saken (5. juni). Hva har foregått? Her er det nok mye vi ikke vet. Det er i hvert fall ingen opplysninger å finne på Miljøvern-departementets nettsider og intet nytt på GRIPs nettsider. Hvorfor skulle GRIP på død og liv finansieres ved salg av tjenester, altså prisgitt kapitalisme og markedsøko-nomi, ikke ved ordinær bevilgning fra et miljøvennlig departement? Er ikke dette et eksempel på hvordan man tar livet av et politisk hjertebarn ved å kaste det til hun-dene under påskudd av dårlig inntjening og manglende likviditet? Eller var GRIP rett og slett ikke liv laga?

De lokale lønnsforhandlingene 2008 - noen råd og tipsInformasjon om teknisk/praktiske grep for tillitsvalgte som trenger råd forut for og under de lokale forhandlingene. Alle avde-linger skal ha fått denne veiledningen til-sendt i e-post den 1. august 2008. Den vil også bli å finne på våre hjemmesider www.ntl.no/sf og kan bestilles fra sekretariatet [email protected]

[email protected]

Også i nyhetsbildetIl

lust

rasj

on

sfot

o: A

nn

e-G

rete

Los

siu

s.


EttersomBrønnøysundre-gistrene har for-valtningsansvaret for Altinn, har NTL Brønnøysundregis-trene på ulike måter fått en del informasjon om Altinn, og det arbeidet som både har vært gjort, og som pågår for tida.

Altinn er en internettportal som har som mål å forenkle næringslivets kommunikasjon med det offentlige.

Altinn startet som ett samarbeid mellom Skatteetaten, Statistisk sen-tralbyrå og Brønnøysundregistrene. I dag er over 20 etater med i samarbeidet, og man er i dialog med flere. Det er i dag tilgjengelig godt over 100 skjema og tjenes-ter, og totalt har rundt 25 millioner skje-maer kommet inn via Altinn siden starten.

Etter hvert som vi har fått bedre innsikt i hva innføringa av Altinn faktisk innebærer for de ansatte, har vi stilt oss spørsmål ved om de ansattes rettigheter og interesser, ved Brønnøysundregistrene og i andre offentlige etater, er ivaretatt i prosessen.

NTL Brønnøysundregistrene krevde der-for høsten 2007 at fagforeningene skulle ha representasjon i Altinn II prosjektet.

Hva har Altinn medført av endringer så langt?

Elektronisk kommunikasjon påvirker arbeidshverdagen for de ansatte i de berørte etatene på flere måter, blant annet ved at inntastingsoppgaver reduseres eller forsvin-ner; Arbeidshverdagen blir i større grad ret-tet mot skjerm slik at noe av variasjonen blir borte. Inntastingsoppgavene kan i noen grad kompenseres med økt fokus på kon-troll, eller tilførsel av nye oppgaver.

Kompetansebeholdningen, -behovene og -kravene endres. Tap av saksbehandlerkom-petanse kombinert med krav om høyere teknisk-, juridisk- og veiledningskompe-tanse medfører imidlertid at tryggheten for jobben svekkes, spesielt i det lavere saksbe-handlersjiktet, der det gjerne er mange kvin-ner med lav utdanning og få videreutdan-ningsmuligheter.

Dette virker utstøtende og er ikke i sam-svar med avtalen om inkluderende arbeids-liv.

Arbeidet med å utvikle Altinn startet som et samarbeid mellom få etater, men har etter hvert blitt utvidet med mange flere. Arbeidet og dialogen om utvikling og stra-tegier har foregått på ledelses- og teknisk nivå, men ikke involvert de ansatte og deres organisasjoner.

Altinn påvirker altså de ansattes arbeids-situasjon i mange etater. På grunn av videre-utviklingen av Altinn vokser Brønnøy-sundregistrene - muligens bare på kort sikt. I alle fall vil Altinn helt sikker føre til endrin-ger i arbeidsoppgaver - og muligens færre oppgaver - i de berørte etater. Gevinstreali-sering for hele offentlig sektor vil kunne slå ulikt ut for de ulike etater, der noen kan omdisponere ledige ressurser til for eksempel kontroll- og veiledningsoppgaver. Flere eta-ter vil nok dessverre kunne få overtallighet, som hos noen vil medføre at ansatte erstattes av personell med andre typer kompetanse.

Altinn II er ikke bare snakk om et pro-sjekt for å gjøre oppgavene litt annerledes og enklere enn i dag, men en strategi som blant annet har som mål en offentlig sektor der flere oppgaver blir løst av færre folk enn i dag!

Vi ser at det er mulig og ønskelig å for-bedre og effektivisere, men dette må ikke gå på bekostning av de ansattes interesser, ver-ken generelt eller knyttet til medbestemmel-sesretten etter lov- og avtaleverket.

For kort tid siden fikk NTL Brønnøy-sundregistrene svar fra prosjekteier på vårt krav om deltakelse i Altinn II prosjektet. Her inviteres organisasjonene til å ha én del-taker i den sentrale styringsgruppen, som for øvrig består av representanter fra Skat-tedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Sta-tens forurensingstilsyn, NAV og Brønnøy-sundregistrene. Fagforeningene(NTL) har fått representasjon i styringsgruppen i Altinn II prosjektet ved Sture Stokland.

NTL Brønnøysundregistrene håper på bakgrunn av dette at NTL Sentralforvalt-ningen vil være med på å synliggjøre og påvirke utviklingen av arbeidsoppgaver og oppgavefordeling i offentlig sektor som følge av Altinn, herunder å påvirke via fag-foreningsrepresentanten.

Kjetil MathisenNestleder NTL Brønnøysundregistrene

[email protected]

Altinn– en utfordring for ansatte i offentlig sektor


Pamfletten Statsspråk nr. 4/2007 (utgitt av Norsk Språkråd) vier en hel side til uvesenet og gir som sitt beste råd at man skal kutte ut alle tilfeller av i forhold til og heller justere setningen litt slik at det går klart frem hva man egentlig mener.

Et aktuelt eksempel på justeringsbe-hov stammer fra Debio (som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge). En assisterende leder sier at «vi ser at vi også har en jobb å gjøre i for-hold til å møte bonden, både på et men-neskelig og faglig plan» (Aftenposten). Kanskje han mente «det er en utfordring for oss å komme bonden i møte»?

Andre, like bisarre eksempler, der alle i forhold til-setningene kan omskrives og dermed bli mer presise, er

«Dyr: Skjerpede forholdsregler i for-hold til blåtunge» (Landbruks- og mat-departementet om tiltak for å forebygge en drøvtyggersykdom).

«... i forhold til å kaste det over bord.» (Om båtsøppel, NRK P2). Hva med: «i stedet for å kaste det over bord»?

«I forhold til bespisning må vi be om at dere sender oss en endelig påmelding.» (Melding fra Funksjonærforeningen). Kunne de ikke sagt: For å kunne ordne med matbestillingen, ber vi om en ende-lig påmelding?

«Vi har ennå ikke vurdert det i for-hold til hvordan vi skal forholde oss til det.» (Storebrand) Ingen kommentar.

«Vi går feil vei i forhold til likestil-ling.» (Audun Lysbakken om skattelette/

skattelettelse for menn). Hva med: Vi går ikke likestillingens vei?

«Endring av forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd» (Barne- og familie-departementet). Hva med: likeverdig behandling av barnehager når det gjelder offentlige tilskudd?

I en bloggdebatt på Aftenpostens nett-sider omtales fenomenet som «omgangs-syke», og en blogger mener «forholdsi-diotiet stammer fra storting og styringsverk der alle aper etter hverandre når det gjelder å ødelegge språket med nye, skjemmende utvekster». Det kan muligens være en riktig observasjon at uttrykket brukes spesielt i byråkratisk og politisk språk. Google søkte gjennom 2280000 sider på norsk bokmål og fant ufyselig mange treff, i hovedsak fra offi-sielle byråkratiske dokumenter. Når man sitter som tilhører til foredrag eller del-tar i debatter, er det ofte fristende å telle hvor mange ganger motparten sier i for-hold til og gi poeng deretter: den som bruker uttrykket flest ganger, får lavest score. Høyest score, dvs. minst mulig bruk av uttrykket, betyr at budskapet er kommet klarest mulig frem.

<Finn-Erik Vinje sier (i Forvaltnings-håndboka):

I forhold til er åpenbart en uimotståe-lig fristelse for alle som ikke vet hva de skal si, men som sier det likevel.

[email protected]

som ergrer seg grønn overDer ser ut til at det blir flere og flere som ergrer seg grønn over den omfattende bruken av uttrykket i forhold til.

omgangssykeomgangssyke

En merkedag i registereventyret var det da Brønnøysundregistrenes 20-årsjubi-leum ble markert, lørdag 19. april. Det er ofte mange meninger om hvor vel-lykket et arrangement har vært. Vi tror dette må være blant de aller beste noen-sinne, totalt sett.

En storfornøyd direktør Erik

Fossum retter på vegne av hele huset en takk til Signar Slåttøy, Hilde Sund, Einhild Evensen og alle deres gode hjel-pere for et fantastisk arrangement. Direktøren takker også alle de fram-møtte for positiv og entusiastisk fest-deltakelse.

en eventyrlig aften

Rundt bordene gikk praten livlig


Vi vet at en historisk epoke er tilbake-lagt når parodiene begynner å dukke opp. Dette er ikke minst et faktum i Russland, hvor man i løpet av de siste tre-fire årene har sett flere parodier på den første postsovjetiske epoken. Denne epoken kan, med noen forbehold, tidfestes helt nøyaktig til tidsrommet mellom 25.12.1991, da Sovjet-unionens flagg ble firet fra Kremls flaggstenger for siste gang, og 31.12.1999, da Boris Jeltsin trakk seg fra posten som Russlands presi-dent. La oss kalle denne perioden det russiske nittitallet.

Den kanskje beste filmatiske beskri-velsen av det russiske nittitallet kom på russiske kinoer i 2007. Illustrasjon DVD-cover Valgdagen er en lettfor-døyelig komedie med mange forviklin-ger, et underholdende persongalleri og gode skuespillerprestasjoner. Filmen er basert på et teaterstykke ved samme navn fra gruppen «Kvartet I», som gjør stor suksess med sine komedier på hovedstadens teaterscener og hvis med-lemmer også opptrer i filmen. Den fun-gerer godt fordi den tar 90-tallet så til de grader på kornet, ikke minst språk-lig.

Handlingen er lagt til et guvernør-valg i en russisk region ved Volga. Redaksjonen i den moskvabaserte radiostasjonen «Radio, liksom» (Kak-by radio) får i oppdrag av sin velgjører å reise dit for å promotere en totalt ukjent og ditto inkompetent kandidat. Reisen foregår med en chartret cruise-båt på Europas lengste elv, hvor hand-lingen også utspiller seg. Handlingen involverer i tillegg til radioens egne journalister og politteknologer (litt mer kyniske varianter av norske valgkamp-strateger), nyrike russere, banditter, Kong alkohol, militære, kosakker, fat-tige kunstnere, fordrukne (og for-kledde) prester – kort sagt en kaval-kade av de viktigste stereotypene fra nittitallets Russland. Radioredaksjo-nen gjør alt de kan for å fremme sin kandidat: de inngår avtaler til gjensidig vinning med kosakkhøvdinger og mafi-

abosser/banditter, de iscenesetter poli-tiske demonstrasjoner ved hjelp av en lokal teaterregissør og de dikter opp et

overfall på sin kandidat. Akkurat så kynisk og korrupt som det russiske nittitallet framstod.

Minst like interessant som selve handlingen og de politiske underto-nene er språket i filmen. For regis-søren har virkelig klart å løfte fram nittitallsspråket til et av filmens hovedtema. Etter en periode med streng normering under sovjetstyret gjennomlevde det russiske språket

et veritabelt normskred på nittitallet: engelske lånord strømmet til, utallige slangord dukket opp i de tidligere så regulerte nyhetsmediene og reklame-språkets klisjeer fikk språkbevisste rus-sere til å stønne i fortvilelse. Dette kommer kanskje best fram i scenen hvor den russisk-ortodokse presten som har sneket seg med på båtturen avslutter sin TV-opptreden med et engelsk «Bye!» Kontrasteffekten blir maksimal i møtet mellom den erkekon-servative russiske kirken og denne uformelle engelske hilsenen.

Filmens soundtrack er en oppvis-ning i russisk samtidspop. Flere av de mest populære pop- og rockegruppene som boybandet Ivanusjki Internatio-nal, de rebelske rockerne i Leningrad og rapperen Serjoga opptrer i filmen. Å invitere populære musikere til filminn-spillinger er et fenomen som har vært svært utbredt i postsovjetisk russisk film og er en sikker vinner blant kino-publikumet.

Dersom noen om tjue år spør meg hvordan det russiske nittitallet var, så vil jeg rett og slett anbefale dem å se Valgdagen.

Tittel: Valgdagen (Den’ vyborov)Produksjonsår: 2007Opprinnelsesland: RusslandRegi: Oleg Fomin

Martin Paulsen, PhD-stipendiatUniversitetet i Bergen [email protected] Juli 2008

Det russiske nittitalletSiste skudd på direktoratsstammen heter Direktoratet for forvaltning og IKT og ble etablert 1 januar i år. Med et såvidt tungt navn er det nok forkortelsen DIFI som blir navnet både internt og eksternt. Dette nye direktoratet er resultat av en sammen-slåing av Statskonsult, Norge.no (lokali-sert i Leikanger), E-handelssekretariatet (overført fra DSS) og noen få ansatte over-ført fra FAD. På forhånd var Statskonsult tilbakeført fra tilværelsen som statsaksje-selskap til å bli forvaltningsorgan igjen.

Det nye direktoratet har om lag 100 ansatte fordelt med ca 30 i Leikanger og resten i Oslo. Direktoratet har fagavdelin-ger for Organisering, Ledelse, IT-samord-ning, IT-utvikling, Kommunikasjon, e-handel, Kompetanse. Disse skal utføre oppdrag for FAD, ta oppdrag for andre departementer og direktorater, og ta egne prosjektinitiativ, bl.a. for å kartlegge og formidle erfaringer på tvers av forvaltnin-gen.

Det første årsmøtet for den nye NTL-avdelingen i DIFI er for lengst avholdt, for øvrig med besøk av Lill Sæther. Valgt til leder ble Dag Solumsmoen, som har hatt ledervervet i NTL-avdelingen i Statskon-sult i flere år. Styret for øvrig består av Siw Anita Vik, Jorunn Sørby, Anne Bak-keberg, Ingrid Kvåle og Cathrine von Porat. Den nye NTL-avdelingen har nå 45 medlemmer (hvorav 10 i Leikanger), noe som gjør den til største fagforening på huset.

Leder Dag Solumsmoen påpeker over-for Sentralposten at DIFI nå er inne i en litt hektisk fase med å få det nye direkto-ratet «opp å stå» med lederansettelser, strategiutvikling, nye rutiner, reglemen-ter, systemer osv : «Det er til dels store forventninger til direktoratet, og menin-gen er at vi skal vokse oss litt større, men foreløpig er det så smått med driftsmidler at det er vanskelig nok å få det til å gå rundt. Dessuten må vi snart flytte ut av nåværende lokaler, uten at det er klart hvor vi kan få nye lokaler på varig basis. Vi har som NTL-avdeling sendt brev til statsråden og minnet henne om at hun lanserte DIFI som «nyttårsbarnet 2008». Da burde hun vel også sørge for å gi bar-net noenlunde brukbare oppvekstvilkår? Men selv om omstillingen ikke er så godt forberedt som den burde være, er det like-vel stort engasjement blant de ansatte for å skape det nye direktoratet til et sentralt fagmiljø for utvikling av forvaltningen», avslutter Dag.

Dag [email protected]

Direktoratet for forvaltning og ikT


Ti bud til en ung mann som skal frem i verden

Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: 23 06 15 55

Fødsels- og personnummer (11 siffer) ____________________________________________________________

Navn: _____________________________________________________________________________________

Adresse: ___________________________________________________________________________________

Arbeidssted: ________________________________________________________________________________

Adresse: ___________________________________________________________________________________

E-post adresse: ______________________________________________________________________________

Får lønn utbetalt av: __________________________________________________________________________

Brutto lønn pr måned/år: _______________________________________________________________________

Er allerede LO-medlem i ______________________________________________________________________

Når opphører evt. medlemsskapet Dato_____________/ 200____

Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei

Sted/dato: _____________________________ Underskrift: _______________________________________

Du trenger oss - vi trenger deg i NTL

(Dagbladet 5. januar 1963).

1. Det første bud er ganske lett De som er flest har alltid rett.

2. Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta de sterkestes parti.

3. Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.

4. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.

5. Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.

6. Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannheten bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød)

7. Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem.

8. Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.)

9. Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!)

10. Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert: Følg dristig med i kamp mot troll,- men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, - en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

Tegning: Bjarne Træen

Ove

rsik

t ove

r avd

elin

ger i

NTL

Sen

tral

forv

altn

inge

n NTL ABM-utvikling Leder: Kristin Bolgård 23 11 75 28, Boks 8145 Dep. 0033 Oslo NTL Arbeids- og inkluderingsdep. Leder: Heid-Randi Nilsen 22 24 86 67, Boks 8019 Dep. 0030 Oslo NTL Arbeidsmiljøsenteret Leder: Aud Steiring 73 83 43 60, 7020 Trondheim NTL Arkivverket: Leder: Jon Barstad 22 02 27 13, Boks 4013 Ullevål stadion 0806 Oslo NTL Barne- og likestillingsdep. Lisbet Bjone 22 24 24 66, Camilla Andersen 22 24 24 11, Boks 8036 Dep. 0030 Oslo NTL Barne-, ungdoms- og familiedir. Terje Grytten 46 61 51 47, Katrine Daviknes 46 61 5188, Boks 8113 Dep. 0032 OsloNTL Brønnøysundregistrene Leder: Sissel Hartvigsen 75 00 75 09, 8910 Brønnøysund NTL Departementenes servicesenter (DSS) Leder: Ole-Kristian Pettersen 22 24 02 30, Boks 8129 Dep. Oslo NTL Direktoratet for forvaltning og IKT Leder: Dag Solumsmoen 22 45 12 22, Boks 8115 Dep. Oslo NTL Dir. for naturforvaltning. Leder: Akse Østebrøt 73 58 05 01, Tungasletta 2, 7485 Trondheim NTL Domstolene Leder: Odd Frantzen 77 00 20 04/99 52 96 75, Håkonsgt. 4, 9480 HarstadNTL Finansdep. Leder: Morten Jensen 22 24 45 67, Boks 8008 Dep. Oslo NTL Fiskeri- og kystdep. Leder: Carina Edvardsen 22 24 64 97, Boks 8118 Dep. 0032 OsloNTL Flyktninghjelpen, Helge Brochmann 23 10 99 06, Sekretær/kasserer 97 56 99 18, Boks 6758 0130 Oslo NTL FN-sambandet Leder: Jon G. Reinholdt 22 86 84 04, Storgt. 33 A 0184 Oslo NTL Folkehelseinstituttet Leder: Marc Gayorfar 21 07 64 68, Boks 4404, 0403 Oslo NTL Forbrukerombudet/SIFO Leder: Anne Ragnhild Brusdal 22 04 35 60, Boks 4594, 0404 Oslo NTL Forbrukerrådet Leder: Martin S. Halsos 55 90 71 52, Boks 4594, 0404 OsloNTL Fornyings- og administrasjonsdep. Leder: Tom-Arne Nygaard 22 24 49 90, Boks 8004 Dep. OsloNTL Forsvarsdep. Tor Hernes 23 09 61 36, Hans Myhrengen 23 09 64 51, Boks 8126 Dep. Oslo NTL Fredskorpset Leder: Tutu Jacobsen 24 14 57 00, Boks 8055 Dep. Oslo NTL Fylkesmannsetaten Leder: May-Britt Sletner 22 00 35 21, Boks 8111 Dep, 0032 OsloNTL Grønn hverdag Leder: Terje Håkstad 73 50 82 00, Storgt. 103, 9008 TromsøNTL Havforskningsinstituttet Leder: Helene Pedersen 55 23 68 90, Boks 1879, 5817 Bergen NTL Helse- og omsorgsdep. Leder: Eva Sørensen 22 24 87 01, Boks 8011 Dep. Oslo NTL Helsedirektoratet. Leder: Vegard Nore 24 16 31 41, Boks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Bjørn Halvorsen 24 16 88 11, Bjarne Træen, Boks 8050 Dep. Oslo NTL Justervesenet Leder: Marit Sandås 64 84 84 29, Fetveien 2007 Kjeller NTL Justisdep. Marit Wårum 22 24 52 64, Liv-Kari Nylænd 22 24 55 78, Boks 8005 Dep. Oslo NTL Kirkens Nødhjelp Leder: Kirsti Næss, 22 09 27 00/93 25 02 52 Boks 7100 St. Olavspl. 0130 OsloNTL Kommunal- og regionaldep. Leder: Judith Kortgård 22 24 70 35, Boks 8112 Dep. Oslo NTL Konkurransetilsynet Leder: Hanneke Brouns 55 59 75 62, Boks 439, 5805 Bergen NTL Kredittilsynet Leder: Ragnar Bøe Elgsaas 22 93 97 13, Boks 100 Bryn, 0611 Oslo NTL Kultur- og kirkedep. Leder: Ketil Frøland 22 24 80 35, Boks 8030 Dep. Oslo NTL Kunnskapsdep. Leder: Arne Moi 22 24 77 52, Boks 8119 Dep. Oslo NTL Landbruks- og matdep. Leder: Cathrine Steinland, 22 24 92 42, Boks 8007 Dep. Oslo NTL Lotteri- og stiftelsestilsynet Leder: Toril Anita Espe 57 82 80 16, Boks 800 6800 Førde NTL Luftfartstilsynet Leder: Jan Kristian Heiberg 75 58 50 00/91 51 69 64, Boks 243, 8001 Bodø NTL Miljøverndep. Leder: Marianne Moltke-Hansen 22 24 57 32, Boks 8013 Dep. Oslo NTL Nasjonale biblioteker Leder: Marius Helgå 72 12 12 85, Finsetvn. 2, 8624 Mo i Rana NTL NORAD Leder: Anne- Marie Donati 22 24 22 55, Boks 8034 Dep. Oslo NTL Norges KFUK-KFUM Inger J. Stensen 67 56 51 53/95 75 01 78, Asker og Bærum, KFUK-KFUM Stasjonsvn. 13, Blommenh. NTL Norges Naturvernforbund Leder: Tor Bjarne Christensen 23 10 96 10, Boks 342, 0101 Oslo NTL Norsk kulturråd Leder: Mari Finess 22 47 83 30, Grev Welds plass 1, 0151 Oslo NTL Nærings- og handelsdep. Leder: Jan F. Rogndokken 22 24 65 67, Boks 8014 Dep. Oslo NTL Olje- og energidep. Mai Strøm Nilsen 22 24 62 09, Boks 8148 Dep. Oslo NTL Pensjonstrygden for sjømenn Leder: Bente Øyjordet 22 35 89 00, Boks 8143 Dep. Oslo NTL Post- og teletilsynet Leder: Mira Boge 22 82 46 00, Boks 93, 4791 Lillesand NTL Riksantikvaren. Inger-Marie Aicher Olsrud 98 20 28 03, Boks 8196 Dep. Oslo NTL Ruter Leder: Magne Vetaas 46 40 93 23, Dronningensgt. 40, 0154 OsloNTL Sametinget Leder: Hans Arild Holmestrand 78 47 41 85, Avjovargeaidnu 50, 9730 Karasjok NTL Samferdselsdep. Trygve Roll-Hansen 22 24 82 57, Khurram J. Chaudhary 22 24 81 32, Boks 8010 Dep. Oslo NTL Sjøfartsdirektoratet Leder: Terje J. Eriksen 52 74 53 67, Boks 2222, 5509 Haugesund NTL Slottet. Lars Kofoed 22 04 88 80, Erik Larsen 97 60 74 06, Henrik Ibsensgt. 1 0010 Oslo NTL Språkrådet Leder: Rikke Hauge 22 54 19 73, Boks 8107 Dep. Oslo NTL Statens forurensingstilsyn Leder: Glenn Kristian Storbråten 22 57 37 11, Boks 8100 Dep. Oslo NTL Statens helsetilsyn Leder: Jo Kittelsen 21 52 99 58, Boks 8128 Dep. Oslo NTL Statens innkrevingssentral Leder: Turid Brendberg 75 14 93 81, Terminalvn. 2, 8626 Mo i RanaNTL Statens landbruksforvaltning. Jan-Erik Gjølme 24 13 11 94, Ingeborg W. Johannessen 24 13 10 96, Boks 8140 Dep. Oslo NTL Statens pensjonskasse Leder: Gunn W. Heen 22 24 18 45, Boks 5364, 0304 Oslo NTL Statistisk sentralbyrå Kongsvinger Leder: Kaja Sillerud Haugen 62 88 51 67, 2225 Kongsvinger NTL Statistisk sentralbyrå Oslo Leder: Kari A. Solaas Paulsen 21 09 45 82, Boks 8131 Dep. Oslo NTL Toll- og avgiftsdir. Leder: Torill Bakken 22 86 05 41, Boks 8122 Dep. OsloNTL Trygderetten Leder: Liv Dalen 23 15 96 44, Magnhild S. Nitteberg 23 15 95 55, Boks 8022 Dep. Oslo NTL Unikorn Leder: Dag Karsrud 23 31 84 14/97 07 97 28, Boks 472 Sntr. 0105 Oslo NTL Utdanningsdir. Leder: Eirik Tveiten 23 30 14 15, Boks 2924 0608 Oslo NTL Utlendingsdirektoratet, Leder: Helga Melsom 23 30 94 61, Hausmannsgt. 21, OsloNTL Utlendingsnemda (UNE) Leder: Saima K. Ali, 21 08 51 25, Boks 8165 dep. OsloNTL VOX Leder: Bente Søgaard 23 38 13 64 Boks 6139, 0602 Oslo

B-PostAbonnement Returadr.: NTL SeNTRaLfORvaLTNiNgeN, Youngsgate 11, 0181 OSLO

sentralposten20140509102147/... · 2 sentralposten nr. 3 - 2008 denne utgaven av sentralposten er...

Documents