senter for partikkelterapi - bergen kommune...planprogram - senter for partikkelterapi 5. vurdering...

2017-09-21 Origo arkitektgruppe as

www.origoark.no

Senter for partikkelterapi Detaljregulering med konsekvensutredning Bergenhus, gnr 161, bnr 1264 m.fl. Haukelandsbakken

Forslag til planprogram

Origo arkitektgruppe as

www.origoark.no

2017-09-21

201 1

Planprogram - Senter for partikkelterapi

Oppdragsnavn Senter for partikkelterapi

Oppdragsnr 1306

Plannavn Bergenhus, gnr 161, bnr 1264 m.fl. Haukelandsbakken

Dato 2017-09-21

Utarbeidet av TDV

Godkjent av PK

INNHOLD

1. Bakgrunn og formål0000000000000000000000000000...2

1.1. Bakgrunn og formål med planarbeidet . .... ..2

1.2. Utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredning ..2

2. Planområdet – dagens situasjon0000000000000000000000....3

2.1. Beliggenhet og avgrensning . 3

2.2. Eksisterende bebyggelse og eiendomsforhold . ....4

2.3. Atkomst og trafikk ..5

2.4. Tilstøtende arealers bruk ..5

3. Planstatus00000000000000000000000000000000.06

3.1. Kommuneplanens arealdel 2010 – 2021 6

3.2. Kommunedelplan for Landås ...6

3.3. Gjeldende reguleringsplaner ....7

3.4. Andre relevante planer .8

4. Tiltaket000000000000000000000000000000000.0..9

5. Vurdering av alternativer0000000000000000000000000....10

6. Tema for utredningsbehov iht. forskrift om KU000000000000000....11

6.1 Metode og organisering . .12

6.2. Kulturminner og kulturmiljø ...12

6.3. Friluftsliv ..13

6.4. Forurensning ...13

6.5. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger . ..14

6.6. Beredskap og ulykkesrisiko ...14

6.7. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet ...15

7. Prosess og medvirkning0000000000000000000000000.0.16

7.1. Planprosessen videre . 16

7.2. Gjennomføring av medvirkning og informasjon ..16

8. Forslag til framdrift0000000000000000000000000000...17


www.origoark.no

2017-09-21

201 2


1. Bakgrunn og formål 1.1. Bakgrunn og formål med planarbeidet

Helse Bergen HF ønsker å etablere et senter for partikkelterapi i samarbeid med de andre

regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Partikkelbehandling i Norge har vært utredet siden 2010. I forslag til statsbudsjett for 2016

(Prop.1 S(2015-2016) ble de regionale Helseforetakene bedt om å gå videre med

konseptfaseplanlegging slik at endelig valg av konsept og innfasing av partikkelterapianlegg i

Norge kan bli vedtatt i forbindelse med statsbudsjett for 2017. Det er to aktuelle sentra for et

slikt anlegg under utredning: Ett lokalisert ved Radiumhospitalet i Oslo og ett lokalisert i Bergen.

Formålet med reguleringsarbeidet er å legge til rette for mulig bygging av et nytt senter for

partikkelterapi i Haukelandsbakken, inkl. støttefunksjoner, overgangsboliger og evt.

sykehushotell, delvis inkorporert i omkringliggende bebyggelse (tidligere sykepleierhøgskole

etc). Området foreslås regulert til formålet offentlig tjenesteyting.

1.2. Utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredninger

Planforslaget skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger § 2 (gjeldende forskrift

ble iverksatt 2015-01-01):

Følgende planer skal alltid behandles etter forskriften;

d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye

områder til utbyggingsformål

Foreslått planavgrensning gir et planområde på 20.4 dekar. Planområdet inkluderer et mindre

felt i øst som er regulert til grønnstruktur i kommuneplanen og regulert til friluftsområde i

gjeldende reguleringsplan for Montana Vandrerhjem, planID 15890000.


www.origoark.no

2017-09-21

201 3


2. Planområdet – dagens situasjon 2.1. Beliggenhet og avgrensning

Planområdet er plassert i den østre randsonen av området til Haukeland Universitetssykehus

mot Montana, og overlapper delvis byfjellsgrensen mot Ulriken i vest. Avgrensningen omfatter

bl.a. tidligere sykepleierhøgskolen, hybelbygg og parkeringsanlegg. Planavgrensningen er

avklart med planmyndighetene.

Figur 1: Flyfoto med plangrense


www.origoark.no

2017-09-21

201 4


Figur 2: Bebyggelse og eiendommer, kilde: miljøstatus.no

2.2. Eksisterende bebyggelse og eiendomsforhold

• Haukelandsbakken 45, gnr. 161, bnr. 1264 (tidligere høgskole),

hjemmelshaver er Helse Bergen HF

• Haukelandsbakken 47, gnr. 161, bnr. 1263,

hjemmelshaver er Haukeland Studentheim Stiftelse

• Haukelandsbakken 49 og 51, gnr. 161, bnr. 13 (hybelbygg),


• Haukelandsbakken 44 og 46, gnr. 161, bnr. 14 (hybelbygg),


• Parkeringsbygg, gnr. 161, bnr. 1273,

hjemmelshaver er Statsbygg

• Byfjellet og deler av vegen Haukelandsbakken, gnr. 161, bnr. 49,

hjemmelshaver er Bergen kommune


www.origoark.no

2017-09-21

201 5


2.3. Atkomst og trafikk

Planområdet har tilkomst fra kommunal veg, Haukelandsbakken, fra krysset

Haukelandsveien – Haukelandsbakken. Haukelandsbakken har en vegbredde på 6,5 m. Det er i

dag en tofeltsvei med ensidig, langsgående parkering på østsiden på enkelte strekninger. Det

er ca. 2 meter bredt fortau på vestsiden av Haukelandsbakken. Tomten er også forbundet med

kommunal veg (Johan Blytts vei) som fører opp til Montana, vegen er ca. 3,5 m bred og er en

gang- og sykkelveg. Innenfor planområdet er det en snusløyfe tilpasset renovasjonsbiler.

2.4. Tilstøtende arealers bruk

Planlagt tiltak befinner seg i et sammensatt område preget av tyngre sykehusbebyggelse

(sørvest), mindre eneboliger (nord), grøntområde og byfjellsgrensen til Ulriken (nord og øst), og

boligkomplekser med varierende karakter og omfang (vest, sør og øst). På overside av

fjellskrent mot øst ligger et større terrassehusprosjekt.

Figur 3: Vegnett, kilde: Statens vegvesen Figur 4: Skråfoto sett fra vest, kilde: Bing.no


www.origoark.no

2017-09-21

201 6


3. Planstatus

3.1. Kommuneplanens arealdel 2010 – 2021, planID 60910000

Gjeldende kommuneplan 2010 viser området som Bebyggelse og anlegg - Blandet.

I kommuneplans bestemmelser pkt. 23.1 står det om Bebyggelse og anlegg:

«Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det

skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er

maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas.»

For planområdet gjelder parkeringsbestemmelser P3. I det nordøstre hjørnet av foreslått

planområde overlapper den formålsområde for LNF-område og Hensynssone 530 for hensyn

friluftsliv: Byfjell. Deler av vegen i sørøst og det eksisterende parkeringsanlegget er innenfor

formålsområde for Grønnstruktur. I sørvest ligger deler av planområdet innenfor hensynssone

for vei støy – gul sone.

I kommuneplanens bestemmelser pkt. 27.3.2står det om Byfjellene:

«Innenfor byfjellsgrensen skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv, biologisk mangfold,

kulturminner, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De respektive

forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til

grunn for arealforvaltningen.»

Figur 5: Kartutsnitt med kommuneplanen.

3.2. Kommunedelplan for Landås. planID 9730000

Deler av planområdet i sør er vist som «Boligområder» der stadfestet reguleringsplan gjelder,

og mindre deler av planområdet mot nordøst er vist som «offentlig friområde, naturområde og

friluftsområde.»


www.origoark.no

2017-09-21

201 7


3.3. Gjeldende reguleringsplaner

Bergenhus/Årstad, Haukelandsveien 10, 17, - Markusplassen og vei over Ulriksdal,

PlanID 15890000

Planområdet hovedsakelig regulert til boliger. Det følger ikke planbestemmelser til denne

planen.

Bergenhus/Årstad, gnr 161, bnr 49, 532, Landås, Montana Vandrerhjem.

PlanID 10970000

Deler av planområdet i nordøst er regulert til friluftsområde i denne planen. Det står i

bestemmelsene punkt 7.2.2.: «Det tillates ikke oppført byggverk eller annet tiltak uten at dette er

i direkte tilknytning til områdets bruk til friluftsliv og rekreasjon.»

Bergenhus/Årstad, gnr 164, bnr 49, 532, 534, Landås, Eldreboliger ved Montana.

PlanID 8920000

Mindre deler av planområdet i nordøst er regulert til friområde i denne planen. Det står i

bestemmelsene § 5: «Friområdene F1 og F2 skal nyttes til turveg/naturpark. Det skal ikke

oppføres bygg i områdene.»

Figur 6: Oversikt gjeldende planer, grønn linje viser plangrenser for gjeldende detaljreguleringer

planID 158900000 planID 109700000

planID 15890000

planID 10970000

planID 8920000


www.origoark.no

2017-09-21

201 8


3.4. Relevante temaplaner og rapporter

Følgende temaplaner og rapporter er relevante i det videre arbeidet (henvist til av Plan- og

bygningsetaten i oppstartsmøte):

Temaplaner

• Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011

• Forvaltningsplan for byfjellene 2000 (sentrale byfjell)

• Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune

• Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

• Trafikksikkerhetsplan for Bergen, 2014 - 2017

Rapporter • Gangveger til bybanen, Kronstad – Nesttun

• Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, KDP Landås


www.origoark.no

2017-09-21

201 9


4. Tiltaket

Den nasjonale kreftstrategien for 2013-17 fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet har

som mål at flere skal overleve eller leve lenger med kreft, dessuten fremme best mulig

livskvalitet for pasientene og deres pårørende. Langtidskomplikasjoner etter konvensjonell

strålebehandling representerer i dag et betydelig helseproblem. Partikkelterapi bør derfor

etableres i Norge. Det kan bidra til å helbrede flere kreftpasienter og vil redusere

langtidsbivirkningene av dagens strålebehandling. Dette oppnås ved å utnytte partikkelstrålenes

gunstigere fysiske egenskaper.

Helse Bergen HF planlegger å bygge et anlegg for partikkelterapi i Haukelandsbakken. Den

planlagte plasseringen i terrenget er slik at de deler av anlegget med de høyeste strålenivåer

plasseres inn i/mot fjell skjermet med tykke betongvegger, adskilt fra området for pasienter og

ansatte og den alminnelige ferdsel. Hensynet til strålevern for ansatte (yrkeseksponerte),

pasienter og pårørende og øvrig befolkning vil bli førende for videre planlegging med hensyn til

plassering, utforming og bygging av tiltaket.

Erfaringer fra lignende prosjekter i andre land vil legge føringer for arbeidet.

Bruksareal for anlegg med lignende program som allerede er bygget i andre land ligger

på ca.6000 m2. Eksisterende bygningsmasse innenfor planområdet er planlagt benyttet til bl.a.

til støttefunksjoner for partikkelanlegget. Det totale bruksarealet på eksisterende bygninger

ligger på ca. 9000 m2. Videre planprosess vil avklare muligheter for utvidelse av andre

funksjoner tilknyttet Haukeland Universitetssykehus.

Tiltaket forutsetter at Helse Bergen HF overtar eiendom med eksisterende parkeringsbygg fra

Statsbygg. Det er foreløpig uavklart om Helse Bergen HF har behov for å overta eiendommen

med Haukelandsbakken 47 fra Haukelandsbakken Studentheim Stiftelse.

Figur 7: Fotomontasje med planlagt plassering av anlegg for partikkelterapi


www.origoark.no

2017-09-21

201 10


5. Vurdering av alternativer

Det har vært vurdert flere alternativer for lokalisering tidligere i forbindelse med arbeidet med

utviklingsplan for Haukeland universitetssykehus, som nå ikke ansees som aktuelle, herunder:

Tomten hvor tidligere sykepleierskole i dag ligger, tomt øst for denne og tomt der Marie Joys

Hus ligger i dag. Disse alternativene er uaktuelle grunnet dimensjoneringskravene til anlegget

samt vernehensyn.

Av faglige og økonomiske grunner er det en fordel at partikkelterapianlegget ligger i nærhet av

Haukeland Universitetssykehus. Den foreslåtte plasseringen gir god adgang til senteret.

Eksisterende infrastruktur i sykehuset (ulike laboratorier, billeddiagnostikk, poliklinikk) vil kunne

utnyttes på en effektiv måte for eksempel ved behov for supplerende behandling. Ut fra dette

konkluderer Helse Bergen med at foreliggende forslag til lokalisering er det eneste mulige med

beliggenhet i umiddelbar nærhet til sykehusområdet.

Det vil i konsekvensutredningen bli utredet følgende utbyggingsalternativer:

Alternativ 0 – En videreføring av dagens situasjon

Alternativ 1 – Lokalisering av partikkelterapianlegg på tomten med eksisterende

parkeringsanlegg.


www.origoark.no

2017-09-21

201 11


6. Tema for utredningsbehov

Utredningen vil gå parallelt med og vil være integrert i planarbeidet. Forslag til reguleringsplan

med bestemmelser utarbeides på bakgrunn av innledende analyser og konklusjoner fra

utredningene i en samordnet prosess. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet som en del av

planbeskrivelsen, og skal omfatte beslutningsrelevante tema. Det tas utgangspunkt i temaene

listet under Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg IV (Tema vi mener ikke har relevans i

konsekvensutredningen er markert med overstrekning):

b) Konsekvensutredningen:

Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en

beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder:

- Kulturminner og kulturmiljø.

- Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven.

- Friluftsliv.

- Landskap.

- Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy).

- Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften.

- Sikring av jordressurser (jordvern).

- Samisk natur- og kulturgrunnlag.

- Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger.

- Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven § 4-3.

- Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred.

- Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen.

- Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett.

- Barn og unges oppvekstvilkår.

- Kriminalitetsforebygging

- En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.

Selv om overstrøkne tema ikke har relevans i konsekvensutredningen, vil de imidlertid bli omtalt

i planbeskrivelsen (med unntak av temaene som omhandler sikring av jordressurser og samisk

natur- og kulturgrunnlag siden disse er uaktuelle).

De andre naturfaglige temaene listet opp i forskrift om konsekvensutredninger vurderes som

ikke relevante for tiltaket. Naturmangfold er ikke aktuelt som et eget tema siden planområdet

består av tett bebygd område. De deler av planområdet som er omfattet av byfjellsgrensen er

bratt, og har svært lite vegetasjon. I eksisterende naturbase er området nord for planområdet

angitt som «rik edelskog», men dette er utenfor planområdet. Landskap forstås i denne

sammenheng slik det er definert i håndbok V712 «Konsekvensanalyser» fra Statens vegvesen:

landskapet er områdets visuelle, romlige og estetiske karakter. Dette vurderes i sammenheng

med temaet «En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet»,

stedsanalysen som skal utarbeides under dette temaet skal også utrede topografi og landskap.

Vannmiljø er heller ikke aktuelt som et eget tema siden dette vil bli omtalt under forurensning.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal inngå som en del av

konsekvensutredningene, jf. byrådets vedtak 24.08.2017 sak 1237-17.


www.origoark.no

2017-09-21

201 12


For konsekvensutredningen, står vi da igjen med følgende tema:

- Kulturminner og kulturmiljø.

- Friluftsliv.

- Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og

grunn, og støy).

- Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger.

- Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven § 4-3.

- En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.

6.1. Metode og organisering Metodikk vil til en viss grad være fagspesifikk. Følgende innfallsvinkler vil være aktuelle i forbindelse med temaene i konsekvensutredningen:

- Avgrensning av studieområdet/influensområdet.

- Konsekvensenes omfang.

- Konsekvensenes betydning.

- Avbøtende tiltak.

Hovedkapitlene i planbeskrivelsen med konsekvensutredning vil være:

1. Beskrivelse av planområdet og tilstøtende områder.

2. Beskrivelse av planforslaget.

3. Beskrivelse av konsekvenser ev. med avbøtende tiltak.

4. Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak (kvalitativt).

Det vil bli benyttet temakart og andre typer illustrasjoner der dette kan klargjøre presentasjonen.

Relevant grunnlagsmateriale fremlegges som vedlegg til konsekvensutredningen.

6.2. Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Temaet fokuserer på tiltakets konsekvenser for det enkelte kulturminnet og det samlede

kulturmiljøet. Som grunnlag for utredning av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer vil det bli

utarbeidet kulturminnedokumentasjon fortrinnsvis med utgangspunkt i veilederen fra

Byantikvaren. Planforslagets virkninger for kulturminner, kulturmiljø og –strukturer vurderes.

Direkte og visuelle konsekvenser, nær- og fjernvirkning skal dokumenteres.

Utredningspunkter

- Krigsminne på pynten ved Haukelandsbakken 45

- Tidligere sykepleierhøgskolen tegnet av Sverre Lied

- Bebyggelsesstruktur og kulturmiljøet helhetlig sett


www.origoark.no

2017-09-21

201 13


6.3. Friluftsliv

Temaet omfatter tiltakets virkninger for områder av verdi for natur og friluftsliv, samt vurdering

av tilgjengelighet til evt. natur- og friluftsområder. Hensyn til trygg ferdsel, evt. lek og annen

aktivitet er aktuelle tema i denne forbindelse. Fotoregistreringer og eksisterende kart danner

grunnlag for vurdering av tilgjengelighet, og forbindelse med eksisterende ferdselsårer i

friluftsområdet.

Utredningspunkter

- Gangveien fra Haukelandsbakken og opp til Johan Blytts vei er en viktig ferdselsåre

mot Montana/Ulriken.

- I grøntkartet til Bergen kommune er det vist en grønn korridor som går over dagens

parkeringsareal og opp mot byfjellsområdet. På grunn av bratthet/terrengformasjoner

må planarbeidet redegjøre for funksjonalitet til den grønne korridoren. Planarbeidet må

også avklare hvordan det kan etableres en funksjonell forbindelse til den grønne

korridoren.

6.4. Forurensning

Temaet omhandler vurdering/kartlegging av evt. forurenset grunn, utslipp til luft, utslipp til vann,

avfall, stråling og støy. Det vil bli viktig å avklare om det er grunn til å tro at det er forurenset

grunn på eiendommen, og om planlagte tiltak vil føre til eventuelle utslipp til vann eller jord i

tilgrensede områder i anleggs- eller driftsfasen. Det er også et mål å avdekke om det er fare for

spredning av forurensning i forbindelse med rivning av eksisterende bygningsmasse.

For utredning av tema stråling vil det være aktuelt å involvere Statens Strålevern, ansatte i

Helse Bergen med kompetanse på bruk av stråling og avfallshåndtering, samt leverandør av

installasjonene. Det gjennomføres strålekartlegging som viser spredningsmodell for stråling i og

rundt anlegget. Støyutredningen vil kartlegge om tiltaket medfører nye støykilder som kan gi

støy til nærliggende støyfølsomme bygninger (boliger og institusjoner) eller om det i tiltaket

etableres ny bebyggelse med støyfølsom bruk (sengeposter).

Utredningspunkter

- Avfall: radioaktivt avfall og annet medisinsk avfall.

Herunder inngår tillatelser som må innhentes, driftsrutiner og regelverk

for lagring og levering av avfall.

- Utslipp til vann og luft.

Herunder inngår tillatelser som må innhentes, håndtering av avløp og evt.

rensing, samt hensyn til nærmiljø.

- Risikovurdering for drift av partikkelbehandlingsanlegg og ytre miljø.

- Eventuelt risikovurdering for avfall og avfallshåndtering.

- Vurdering av sannsynligheten for om det er forurensinger i grunnen, og eventuelt plan

for videre undersøkelser.

- Vurdering av sannsynligheten for at eksisterende bygg som skal rives inneholder

miljøgifter, og eventuelt plan for miljøkartlegging og miljøsanering.

- Tiltakets konsekvenser for eksisterende boliger, spesielt mht. stråling i driftsfasen. Dette

punktet er inntatt etter byrådets vedtak 24.08.2017 sak 1237-17.


www.origoark.no

2017-09-21

201 14


6.5. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger

Temaene nevnes i samme punkt i forskrift om konsekvensutredninger, men i

konsekvensutredningen vil det skilles mellom transportbehov som utvidet tema om trafikk, og

deretter energiforbruk og energiløsninger som et eget tema.

Transportbehov

Temaet vurderer konsekvensene av utbyggingen for trafikkavvikling og trafikksikkerhet, særlig

virkninger for ekstern vegnett. I planområdet ligger det i dag et parkeringsanlegg, det vil bli

utredet eksisterende og nye parkeringsbehov.

Utredningspunkter

• Kartlegging av trafikale behov og funksjonalitet knyttet til logistikk (persontransport og

varelevering)

• Beskrivelse av tilgjengelighet med bil, kollektiv og gang/sykkel

• Beregning av netto endringer av trafikkmengder

• Vurdering av evt. eksterne trafikale virkninger (utenfor planområdet)

• Vurdering av eventuelle avbøtende tiltak elle tilpasninger i planen for å sikre god

trafikksikkerhet og funksjonalitet for tilkomst, parkering og varelevering etc.

Energiforbruk og energiløsninger

Temaet fokuserer på partikkelanleggets energiforbruk og energiløsning for denne.

Videre må energiløsning i ny og eksisterende bygningsmasse tilpasses nye behov.

Utredningspunkter

• Kartlegge dagens energiløsninger og infrastruktur i området

• Redegjøre for fremtidig behov for varme, kjøling og elektrisitet for aktuelt prosjekt

• Vurdere kapasitet og tilknytningsmuligheter på eksisterende energisystem

• Vurdere alternativer for energiforsyning og nødvendig infrastruktur med konsekvenser

• Vurdere nye løsninger og teknologier med fokus på klima- og miljøvennlige løsninger.

Dette punktet er inntatt jf. byrådets vedtak 24.08.2017 sak 1237-17.

6.6. Beredskap og ulykkesrisiko

Temaet fokuserer på tiltakets virkninger for skredsituasjoner, Tiltaket ligger like under en høy

bergskjæring der det står et stort leilighetsbygg på toppen, mot øst. To mindre leilighetsbygg

ligger tett inntil på andre siden av tomta, mot vest.

Det er også et underjordisk anlegg i nærheten tilkoblet en ventilasjonstunnel som krysser under

den aktuelle tomta. Generelt er området ellers preget av middels bratte skråninger og skrenter.

Utredningspunkter/metode

- Det gjennomføres en utredning av geologiske forhold og risiko for eksisterende anlegg i og over grunnen.

- Risikoforhold knyttet til sprenging, boring, rystelser og geologiske forhold som kan få konsekvenser for eksisterende skjæringer, skråninger og bergrom samt utsatte bygninger og veier, og/eller drift av disse skal synliggjøres og utredes. Det laget i denne forbindelse en overordnet skredfarevurdering

- Vurdering av eventuelle avbøtende tiltak eller tilpasninger i planen.


www.origoark.no

2017-09-21

201 15


6.7. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet

Temaet dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tiltaket

tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Det utarbeides en stedsanalyse fortrinnsvis med

utgangspunkt i veilederen for stedsanalyse fra Oslo kommune. Vekting av elementer og

sammenstilling av strukturerende elementer samles i stedsanalysen som anbefaler føringer for

plansituasjonen.

Utredningspunkter

- Historisk utvikling

- Primære elementer (etablerer stedets romlige form og egenart)

- Topografi og landskap

- Eiendomsstruktur

- Gate- og byromstruktur

- Bebyggelsesstruktur

- Bruk av klima- og miljøvennlige materiale, og miljøvennlige løsninger. Punktet er inntatt

etter jf. byrådets vedtak 24.08.2017 sak 1237-17. Punktet vil bli utredet evt. i eget notat.


www.origoark.no

2017-09-21

201 16


7. Prosess og medvirkning

7.1. Planprosessen videre

Planprogram: 1. Forslag til planprogram sendes på høring til offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 2. På bakgrunn av forslaget og uttalelsene til planprogrammet, vil dette revideres og deretter fastsettes. Kommunen er ansvarlig myndighet. Detaljregulering: 1. Parallelt med høring av planprogrammet, kunngjøres oppstart av detaljregulering for det omtalte planområdet med tidsfrist for merknader og uttalelser.

2. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram samt merknader og uttalelser til oppstart. 3. Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 4. Det foretas eventuelle revisjoner av planforslaget med bakgrunn i tilbakemelding fra offentlig ettersyn. 5. Planforslaget behandles administrativt og politisk frem til vedtak av planforslag med konsekvensutredning.

7.2. Gjennomføring av medvirkning og informasjon

I forbindelse med kunngjøring av oppstart og høring av planprogram, sendes det ut varsel i form av brev til grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå.

Merknader til planprogram og oppstart samles og kommenteres, planprogrammet revideres med bakgrunn i innkomne merknader. Merknader til planarbeidet legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan.

Det legges opp til at det avholdes informasjonsmøte i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.

Under offentlig ettersyn vil alle relevante dokumenter gjøres tilgjengelige gjennom kommunens nettsider. Spesielt berørte parter tilskrives med brev som ved oppstart av planarbeidet, med 6 uker frist for å komme med merknader.


www.origoark.no

2017-09-21

201 17


8. Forslag til framdrift Varsel om oppstart av reguleringsplanen og utlegging av planprogrammet på høring er planlagt

til februar-mars 2017, og det skisseres følgende overordnet fremdrift i planarbeidet:

1 Oppstart av planarbeid og høring planprogram (6

ukers høringsfrist)

Primo februar 2017

2 Vedtatt planprogram Mai 2017

3 Utarbeiding av detaljplan med konsekvensutredning Juni 2017

4 1.gangs behandling av planforslag og vedtak om

offentlig ettersyn, 12 uker

Oktober 2017

5 Høringsperiode offentlig ettersyn (min. 6 uker) Desember 2017

6 Revisjon av planforslaget etter høring Januar 2018

7 2.gangs behandling August 2018

8 Vedtak av reguleringsplan September 2018

9 Kunngjøring og bystyrevedtak Oktober 2018

Mht. tidspunkt for evt. byggestart, vil dette avhenge av hvorvidt det legges opp til parallell

prosjektering og regulering. Dette vil bli avklart i løpet av prosessen

senter for partikkelterapi - bergen kommune...planprogram - senter for partikkelterapi 5. vurdering...

Documents