Selvmordsfare ved schizofreni –

sammenhengen med

hallusinasjoner og andre

risikofaktorer

Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study

Eirik Kjelby

Akuttpsykiatrikonferansen

3. februar 2017

Oslo

Selvmordsrisiko ved schizofreni

• 5% tar livet sitt

• Opp mot 40% forsøker

• Tiltak har vært effektive, bl.a. i Danmark og England:

– Kriseplan

– tidlig intervensjon

– begrense tilgang til farlige metoder

– kontinuitet i behandling

– grundig risikovurdering ved utskrivelse

• Pasientsikkerhetskampanjen

Risikofaktorer («generelle»?)

• Nylig utskrevet

• Permisjon

• Start innleggelse

• Rusmisbruk

• Mann

• Nylig stressor

• Tilgang alvorlig metode

• Tidligere forsøk

• Depresjon

• Håpløshet

• Ung

• Tidlig sykdomsfase

• Innsikt i sykdom

• Frykt for mental disintegrering

Risikofaktorer?

• Angst

• Hallusinasjoner

• Alvorlig/uttalt psykose

• Vrangforestillinger/paranoiditet

• Beskytter negative symptomer?

• Akatisi

• Nedsatt adherance

Erfaringer fra klinikk

• Pasient som responderer på kommanderende stemmer om selvskade/selvmordforsøk

• Pasient som prøver å skade seg eller ta livet av seg for å unnslippe innbilte forfølgere

Dødsfall relatert til psykose

• Vrangforestillinger kan få pasienten til å føle seg beskyttet, via magi

• Hallusinasjoner kan distrahere pasienten i risikosituasjoner

Hawton et al 2005

Bergen psykoseprosjekt 1

• Pragmatisk/naturalistisk RCT

• PANSS

• Calgary Depression Scale for Schizophrenia

• +++

• BP1-deltakere diagnostisert med schizofreni-spektrum-lidelse (N=124)

• Baselinedata/tverrsnittsanalyse

Calgary Depression Scale

CDSS

– 9 ledd: 0: fraværende, 1: mild, 2: moderat, 3: alvorlig

– scorer siste 2 uker

– ledd 8: Suicid

• 1: Mild: Gjentatte tanker om at det ville vært bedre å være død, eller av og til tanker på selvmord

• 2: Moderat: Har bevisst planlagt selvmord, men ikke gjort noe forsøk

• 3: Alvorlig: Selvmordsforsøk tilsynelatende beregnet på å ende i døden (dvs. tilfeldig oppdaget eller ineffektive metoder)

Hypotese

• Hallusinasjoner er assosiert med mer suicidaltanker og -atferd ved schizofreni

• Paranoide vrangforestillinger er ikke assosiert med mer suicidaltanker og -atferd ved schizofreni

Demografi/karakteristika

Variabel N %

Kjønn

Kvinner 39 31.5 %

Menn 85 68.5 %

Diagnose (ICD-10)

Schizofreni 50 40.3 %

Schizotyp lidelse 6 4.8 %

Schizofreniform lidelse (F23.1, F23.2 eller F20.8)

8 6.5 %

Schizoaffektiv lidelse 7 5.6 %

Vrangforestillingslidelse (F22 og F23.3) 53 42.7 %

CDSS sum - score > 6 40 32.3 %

CDUS, Rusmidler, misbruk eller avhengighet 11 8.9 %

CAUS, Alkohol, misbruk eller avhengighet 11 8.9 %

Hallusinasjoner PANSS P3

Analyse 1: Regresjon (logistisk, multinomial) CDSS ledd 8: Selvmord, som avhengig variabel

• Depresjon (PANSS G6)

• Håpløshet (CDSS ledd 2)

• Manglende vurderingsevne og innsikt (PANSS G12)

• Mistenksomhet/forfølgelsesideer (PANSS P6)

• Hallusinasjoner (PANSS P3)

• Kjønn

• Alder

• Angst (PANSS G2)

• Rus (Clinical Drug Use Scale-CDUS)

• PANSS negative symptomer sum-score

• PANSS Excitement component (PANSS-EC)

Analyse 1: Regresjonsanalyse CDSS ledd 8: Selvmordstanker (score 1), som avhengig variabel

Item

OR exp(B)

CI

p

Depresjon 12.9 3.0-55 0.001

Håpløshet 2.64 0.86-8.1 0.090

Manglende vurderingsevne og innsikt

1.03 0.51-2.1 0.940

Mistenksomhet/forfølgelsesideer 0.82 0.47-1.4 0.480

Hallusinasjoner 2.55 1.2-5.5 0.016

Kjønn menn (kvinner referanse=0) 0.20 0.03-1.23 0.083

Alder 0.96 0.89-1.03 0.275

Angst 0.58 0.23-1.47 0.253

Rus 4.07 1.12-14.7 0.033

Excitement/agitasjon 0.98 0.76-1.27 0.888

Negative symptomer 0.88 0.78-0.997 0.044

Analyse 1: Regresjonsanalyse CDSS ledd 8: Selvmordsplaner (score 2), som avhengig variabel

Kun

– Depresjon, p < 0.002

– Hallusinasjoner, p < 0.042

var assosiert med selvmordsplaner

SEM

Structural equation modelling

(strukturell ligningmodellering)

Structural model

Hallucinations

Anxiety

Suspicious-ness/

Persecution

Hopeless-ness

Lack of Insight

Depression

Suicidal ideation

.32

-.20

.44

0

.20

Impulsivity/ Aggression

Negative Symptoms

.15

-.24

.40

-.32

.31

.87

-.27

.33

.30

Suicidal plans

-.19

.39

.82

.17

Konklusjon/kliniske implikasjoner

• Depresjon, rusmisbruk og hallusinasjoner økte sjansen for selvmordstanker

• Negative symptomer reduserte sjansen for selvmordstanker.

• Kun depresjon og hallusinasjoner var assosiert med selvmordsplaner

Konklusjon/kliniske implikasjoner

• Viktig å:

• behandle depresjon

• redusere håpløshet mens man arbeider med innsikt

• redusere rusmisbruk

• behandle hallusinasjoner

..for å redusere selvmordsriskoen

Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro

• Data vedr. hørselshallusinasjoner

• Data vedr. konsekvenser av hørselshallusinasjoner (BAVQ-R)

• Flere selvskade- og selvmordsdata

• Translasjonelle data (inflammasjon, genetikk, fMRI etc.)

Acknowledgements

Erik Johnsen

Rolf Gjestad

Igne Sinkeviciute

Hugo Jørgensen

Rune Kroken

Else-Marie Løberg

Kenneth Hugdahl

And the rest of the staff at the Research department