1

Sammendrag norsk språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden

Språk og samfunn i Norge på 1800-tallet

1814 1830-åra 1840-åra 1850-åra 1860-åra 1870-åra 1880-åra 1890-åra

Slutt på

dansketida:

union med

Sverige

Wergeland,

Welhaven og

P. A. Munch

strides om

skriftspråket.

Innsamling

av eventyr og

folkeviser.

Aasens

grammatikk

og ordbok.

1853: Aasen

lanserer

landsmålet

Knudsen

arbeider for

fornorsking

Bjørnsons

bondefortelli

nger

1862:

«Lydrett»

rettskrivingsr

eform

1869:

Skandinavisk

rettskrivings

møte

Landsmålet

blir litteratur

(Vinje:

Dølen)

1878:

Skoleundervi

sninga skal

gå for seg på

det talemålet

barna bruker

1887:

«Dannet

dagligtale»

blir

opplesingssp

råk

1892:

Nordahl

Rolfsens

lesebok har

særnorske

former

Nasjonsbygging gjennom språk

1814 – Norge blir først 17.mai, men går i union med Sverige 4.november samme år.

- Ingen språklig revolusjon, grunnloven ble skrevet på dansk

- Samme språk blir kalt dansk i Danmark og norsk i Norge

Det intellektuelle Europa mente at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon

- Folkekulturen og folket var ansett som kjernen, ikke overklassen

- Røtter hos den tyske filosofen Herder på slutten av 1700-tallet

- Ideologien fikk senere navnet nasjonalromantikken

Skriftspråket var dansk, men talemålet var dialekter og en norsk variant av dansk

- Overklassen brukte et talemål som bygde på det danske skriftspråket i ord og bøyinger, men

med norsk uttale og noen innslag av norske ord og uttrykk

- Kjernen i den norske språkstriden på 1800-tallet: skulle skriftspråket bygge på danske eller

skulle det bygge på dialektene?

Ellers i Norden – strid om språk i de områdene der man oppfatta at skriftspråket bygde på et

fremmet talemål

- Danmark og Sverige – hadde allerede etablerte skriftspråk

- Finland og Færøyene – skapte egne språk i løpet av 1800-tallet

Finland var under Sverige fra 1300-tallet og svensk var det offisielle språket i hele kongeriket

- Bibelen var likevel oversatt til finsk etter reformasjonen(for at finnene som ikke kunne

svensk skulle forstå den)

- I 1809 ble Finland avstått til Russland

- 1863 – finsk innført som offisielt språk

o En revidert utgave av «bibelfinsken», tok inn ord og former fra de østfinske

dialektene

- Kalevala av Elias Lönnrot utgitt i 1835 – nasjonalepos samlet inn i Karelen i Øst-Finland

2

- Finsk er et «kunstprodukt» skapt av språkfolk som et kompromiss mellom finske dialekter

- Overklassen i Finland snakket svensk, men mange bestemte seg for å lære det finske språket

fordi det var et sterkere uttrykk for den finske nasjonen

Færøyene gikk fra dansk som språk til både dansk og færøysk

- Færøyene er fremdeles en del av Danmark

- I tilnærmet samme situasjon som Norge under Danmark, men avstanden mellom språkene er

større

- Folkediktinga, og spesielt balladene, var enda viktigere i skapninga av den nasjonale

identiteten på Færøyene enn ellers i Norden, de har enn særegen balladetradisjon

- Det moderne færøyske skriftspråket ble skapt av presten V.U. Hammershaimb rundt 1850

Et nytt norsk skriftspråk: Ivar Aasen. Fornorsking av dansken: Knud Knudsen.

I Norge ble det også skapt et nytt nasjonalt skriftspråk på omtrent samme tid som i Finland og på

Færøyene

- Ivar Aasen(1813-96) lanserte landsmålet i 1853, landsmålet bygde på de norske dialektene,

men ble nemlig aldri det dominerende skriftspråket i Norge

- En revisjon av det danske skriftspråket var det som viste seg å få gjennomslagskraft.

o Gjøre det danske skriftspråket gradvis mindre dansk og mer norsk.

- Henrik Wergeland(1808-45) var en av de første som tenkte seg en slik utvikling

o Han blandet av og til inn norske ord i diktverkene sine, som ellers var skrevet på

dansk

- Fornorskingen av dansken var bare mulig fordi språkene var så like i utgangspunktet

- Knud Knudsen(1812-95) ville reformere det danske skriftspråket med bakgrunn i ”den

dannede dagligtale”

o Den norske overklassen brukte danske og bøyingsformer, men med norsk uttale

En rekke endringer i lovene når det gjaldt opplæringen på skolene fikk stor betydning.

- I 1878 ble det bestemt at den muntlige undervisningen i norske skoler skulle gå for seg på

elevenes talemål.

- I 1885 ble landsmålet sidestilt med ”det almindelige Bogsprog” (=dansken), og i 1892

kunne de fleste skolene ta i bruk landsmål som opplæringsspråk.

- 1887 – høytlesning skulle ikke lenger bygge på det danske språket, men på den dannede

dagligtalen.

o Dette ble problematisk fordi det ble forskjell på det som stod og hvordan det skulle

uttales, i tillegg var det mange som ikke kjente til den dannede dagligtalen.

- Mot slutten av 1800-tallet var det klart for de fleste at det rene danske skriftspråket måtte

vike, i stedet for ville man få to ulike utgaver av norsk skriftspråk:

o 1. Riksmål/bokmål med utgangspunkt i dansk

o 2. Landsmål/nynorsk med utgangspunkt i Aasens skapte målform

Å gjøre samer og kvener norske

Det foregikk også en fornorsking for å gjøre samer og kvener til ”gode nordmenn”

- Samene er et urfolk og har bodd i landet minst like lenge som den norske majoriteten.

- Kvenene innvandret til Nord-Norge fra Finland i nyere tid, for det meste på 1700- og 1800-

tallet

3

- Disse folkegruppene har stort sett fått leve i fred, men fra siste halvdel av 1800-tallet satte

myndighetene i gang med en hardhendt fornorskingspolitikk.

o Det ble forbudt å bruke samisk i skolen, bortsett fra som hjelpespråk i

kristendomsundervisningen.

o Seinere ble det opprettet internatskoler der alt skulle foregå på norsk.

o Denne politikken fortsatte halt til en god stund etter den andre verdenskrigen.

Språk og samfunn i Norge fra 1900 til i dag

1900-10 1910-20 1920-30 1930-40 1940-50 1950-60 1960-70 1970-80

1901:

Landsmålsrefo

rm

1905: Unionen

med Sverige

blir oppløst

1907: Norsk-

dansk blir

norsk riksmål

1910:

Landsmålsrefo

rm

1917:

Landsmål og

riksmål blir

reformerte

1929:

Landsmål blir

nynorsk og

riksmål blir

bokmål

1933: NRK

blir opprettet

1938: Nynorsk

og bokmål blir

reformerte

1940-45:

Verdenskrig

(1942-45:

”Quisling-

rettskriving”)

1951: Ny

tellemåte

1952: Norsk

språknemnd

oppretta

1959: Ny

læreboknormal

(bokmål og

nynorsk)

1964: Vogt-

komiteen

1972: Norsk

språkråd

oppretta

Utdanningseks

plosjon

Dialektbølge

1980-90 1990-2000 2000-i dag

1981:

”Liberalisering”

av bokmålet

1981: NRK-

monopolet blir

opphevet

Aksjon for

språklig

miljøvern

Fornorsking

og

norvagisering

2000: Norsk språkråd

presenterer norsk framlegg til

ny norm for både bokmål og

nynorsk

2004: Beiken-feiden

2005: Ny bokmålsnorm

godkjent av departementet

2011: Forlag til ny

nynorsknorm lagt fram

Fra norsk-dansk og landsmål mot ett norsk skriftspråk

Da 1900-tallet begynte, var fremdeles det dominerende skriftspråket i Norge stort sett det samme

som i Danmark.

- Før 1900 var det svært få skolekretser som hadde tatt i bruk landsmålet.

- I 1907 kom reformen som en gang for alle gjorde slutt på skriftspråkfellesskapet mellom

Danmark og Norge.

o Talespråket til den norske overklassen ble grunnlaget for det som fra nå av ble kalt

riksmål.

Samnorsk – målet for språkpolitikken fram til etter andre verdenskrig

- Riksmål og landsmål ble forsøkt forent til samnorsk

o Etter 1929 ble det offisielt kalt bokmål og nynorsk

- To store språkreformer forsøkte å minske avstanden mellom de to målformene

o Begge målformene tok inn tilnærmingsformer som i begynnelsen skulle være

4

valgfrie, men som så skulle bli obligatoriske

1917 og 1938: De to store samnorskreformene

1917-reformen – todelt reform

- Riksmålet: De obligatoriske endringene i riksmålet var alltid slik at de bygde på det dannede

dagligtale

o De valgfrie endringene i riksmålet var slik at de bygde på dialektene, det var tenkt

som en bru over til landsmålet

- Landsmålet: Fikk samtidig former som i større grad enn Aasens språkform bygde på de

østnorske dialektene

- Det viste seg at de valgfrie endringene på riksmålssiden hadde problemer med å slå

igjennom i praktisk språkbruk

o Myndighetene fant ut at de måtte gå mer håndfast til verks hvis de skulle nå målet

om ett norsk skriftspråk(samnorsken), det gjorde de i den neste reformen

Eksempler på endringer i 1917-reformen Endring Eksempel

Obligatoriske endringer i begge målformene

Skrivemåte: aa blir erstattet med å maal > mål

Hjemlig skrivemåte av mange fremmedord chocolade > sjokolade, cigar > sigar, nation >

nasjon, eksplosion > eksplosjon

Riksmål

Obligatoriske endringer

Skrivemåte: æ > e i mange ord sætte > sette, læse > lese, dræpe > drepe

ld > ll og nd > nn hul > hull, fald > fall, mand > mann

Formverk: bestm form flertall av substantiv hesterne > hestene, gjesterne > gjestene

Valgfrie endringer

Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer

bro > bro/bru, gulv > golv/gulv; sten >

sten/stein, løse > løse/løyse, løs > løs/laus

Formverk: hunkjønn bestemt for entall (-en

eller-a) og intetkjønn bestemt form flertall (-ene

eller –a)

boken > boken/boka, bygden > bygden/bygda;

dyrene > dyrene/dyra, fjellene > fjellene, fjella

Preteritum av regelrette svake verb kastet > kastet/kasta, fisket > fisket/fiska

Landsmål

Obligatoriske endringer

Skrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord beid > brei, lid > li, heid > hei

Formverk: bestemt form flertall av substantiv hestarne > hestane, gjesterne > gjestene

Valgfrie endringer

Lydverk: monoftong i stedet for diftong

draum > draum/drøm, haust > haust/høst, høyra

> høyra/høra

Formverk: hunkjønn bestemt form entall og

intetkjønn bestemt form flertall (-i eller -a)

boki > boki/boka, soli > soli/sola, dyri >

dyri/dyra

1938-reformen

- Bokmål: En del former ble innført som ikke kom fra ”den dannede dagligtale”, men som

bare fantes i dialektene

o Mange så på dette som en provokasjon

- Da 1938-reformen skulle settes ut i livet etter krigen, ble det så sterk motstand mot den at

myndighetene etter hvert bestemte seg for å avvikle hele samnorskprosjektet

- Fram til andre verdenskrig hadde nynorsk vært i stadig framgang

5

o I 1944 hadde 34 % av alle grunnskoleelever nynorsk som hovedmål

o I oktober 2010 hadde 13 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål

- Tilbakegangen for nynorsk etter andre verdenskrig hadde trolig noe å gjøre med synet en

hadde på hva det ville si å være norsk

o De som hadde vært gode nordmenn under krigen hadde vist en rak og uredd

holdning til okkupasjonsmakta

o De dikterne som hadde vist størst motstand mot nazistene(Nordahl Grieg, Inger

Hagerup og Arnulf Øverland) skrev alle på bokmål

o Bokmålet ble oppfatta som norsk nok

Eksempler på endringer i 1938-reformen

Endring Eksempel

Bokmål

Skrivemåte: endring av skrivemåte for å fa

samme form som i nynorsk(øi>øy + skrivemåte

av en del enkeltord)

brøite > brøyte, høi > høi, mig > meg, dig > deg,

sig > seg, op > opp

Lydverk: fjerning av konservative valgfrie

former

ben/bein > bein, løv/lauv > lauv, frem/frem >

fram, nu/nå > nå, efter/etter > etter, sne/snø >

snø, sprog/språk > språk

Formverk: fjerning av konservative valgfrie

endinger i hunkjønn bestemt form entall og

intetkjønn bestemt form flertall

boken/boka > boka, bygden/bygda > bygda,

dyrene/dyra > dyra, fjellene/fjella > fjella

Nynorsk

Formverk: i-form i hunkjønn bestemt form

flertall blir klammeform

Boki/boka > boka/[boki], soli/sola > sola/[soli],

dyri/dyra > dyra/[dyri], husi/husa > husa/[husi]

Avvikling av samnorsken og nye temaer i språkdebatten

Kamp mot samnorskpolitikken

- Landskomiteen for foreldreaksjonen mot samnorsken, eller bare Foreldreaksjonen, samlet

fram til 1953 å samle nærmere en halv million under skrifter

o De aksjonerte også gjennom ”retting” i barnas skolebøker

- Riksmålsforbundet begynte i 1952 å utgi Riksmålsordlisten

o Her var bare noen stavemåter fra 1938-reformen godtatte, mens den ellers stemte

med rettskrivingen fra 1917-reformen

o Dette var en ”privat” skriftspråksnorm som kom i konkurranse med den offisielle

bokmålsnormen

Samnorskprosjektet på 50-tallet

- 1951: Den eneste reformen som gjelder talespråket ble vedtatt

o Den gjaldt den nye tellemåten, man måtte fra da av si sekstien istedenfor enogseksti

- 1952: Norsk språknemnd opprettes og får i oppgave å lage en ny læreboknormal

- 1959: Læreboknormalen legges frem

o Bokmål: lite tilnærming til nynorsk

o Nynorsk: noe mer tilnærming til bokmålet

- 1959: Landslaget for språklig samling stiftes

o Fra nå av var ikke styresmaktene like interesserte i å drive tilnærmingspolitikken, de

som fremdeles trodde på samlingen av språkene, lagde dermed sin egen organisasjon

6

Norsk språkråd og samnorskens død

- Opprettet i 1972 som erstatning for den omstridte språknemda

- Opprinnelig formålsparagraf: Norsk språkråd skulle ”følge utviklingen av norsk skriftspråk

og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to

målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene

nærmer sammen”.

- Den siste kursiverte delen ble strøket fra lovteksten i 2002 som symbol på en reell

språkpolitisk endring som allerede hadde skjedd.

o I de årene Norsk språkråd var aktivt, prøvde det aldri å drive aktiv

tilnærmingspolitikk

- Siden 2005 har navnet vært Språkrådet og siden 2006 har formålsparagrafen sett slik ut:

”Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det

norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene.

Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma

spesielt.”

Noen mindre reformer

- 1981: revisjon av bokmålet, kalles gjerne liberaliseringsvedtaket

o Praktisk talt alle formene som hadde blitt forbudte i 1938-reformen kommer inn

igjen i bokmålet med unntak av noen ord, for eksempel nu, efter, sne og sprog

o Ingen former ble strøket, valgfriheten ble dermed veldig stor i bokmål

- Mot slutten av århundre: man fant ut at valgfriheten burde avgrenses, ettersom

tilnærmingspolitikken nå skulle avvikles

- 2005: ny bokmålsreform med færre valgmuligheter, klammeformene ble tatt vekk

- 2012: forslag til ny nynorskrettskriving ble lagt ut på høring i 2011og gjelder fra høsten

2012

Slutt på fornorsking av kvener og samer

- Fra 1960-årene endret holdningene seg gradvis

- 1967: grunnskoleelever får for første gang opplæring i samisk

- 1989: Sametinget møtes for første gang

- 1992: samene får rett til offentlige tjenester i det samiske forvaltningsområdet, dvs. i

kommuner lengst nord i Norge, Sverige og Finland

Kilde: Dahl, B. H. m.fl.(2008). Grip teksten. Norsk vg3. Aschehoug. Oslo. Side 212-246.