Samling i NAFO-

skoleeiernettverket

Ingrid Stark og Hilde Austad

Oslo 03.11. 2011

Dokumenter fra

Utdanningsdirektoratet

• Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

• Rundskriv: Udir-5-08 Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak

Veileder om minoritetsspråklige elevers

og voksnes rettigheter

• Omhandler regelverket som gjelder for minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon.

• Veilederen er inndelt i tre hovedavsnitt etter alder:

- elever i alderen 6-16 år

- unge/voksne 16-24 år

- voksne som er fylt 25 år

• Med voksne menes i denne sammenheng deltakere over 25 år.

Veileder om minoritetsspråklige elevers

og voksnes rettigheter, forts.

• Veilederen tar for seg relevante bestemmelser i opplæringsloven, barnevernloven, introduksjonsloven, bostøtteregelverket og Lånekassens regelverk, samt tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak.

• Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Lånekassen, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Rett til grunnskoleopplæring for barn og

unge i asylmottak

Opplæringsloven § 2-1 andre ledd lyder

som følger:

”Retten til grunnskoleopplæring gjeld når

det er sannsynleg at barnet skal vere i

Noreg i meir enn tre månader. Plikta til

grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet

har vart i tre månader.”

Rett til grunnskoleopplæring for barn og

unge i asylmottak, forts.

• Kommunen der asylmottaket/omsorgssenteret ligger skal oppfylle retten til grunnskole-opplæring, jf. opplæringsloven § 13-1

- se brev av 11.01.2011 fra Udir om kommunenes og fylkeskommunenes plikter angående enslige mindreårige asylsøkeres rett til opplæring

• Det gis et særskilt tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak. Tilskuddet gis til kommuner med statlige asylmottak.

Rettigheter som er særlig aktuelle for

barn og unge i asylmottak

• Rett til å gå på nærskolen, jf. oppll. § 8-1

• Tilpasset opplæring, jf. oppll. § 1-3

• Organisering av elevene i grupper,

jf. oppll. § 8-2

• Rett til særskilt språkopplæring; morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, jf. oppll. § 2-8

• Spesialundervisning, jf. oppll. kap. 5

Se Udirs veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Særskilt språkopplæring for

elever fra språklige minoriteter

Opplæringsloven § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Opplæringsloven § 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Privatskoleloven § 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen eller heimfylket til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Heimkommunen eller heimfylket til eleven skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Føresegna gjeld ikkje for elevar ved norske skolar i utlandet.

Innhold

I Rett til særskilt språkopplæring

II Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring

III Faser i saksbehandlingen, herunder: – antakelse, vurdering av behov

– kartlegging

– vedtak

– gjennomføring

– evaluering

IV Andre bestemmelser av betydning for elever med rett til særskilt språkopplæring

V Rett til vgo/inntak til vgo

I Rett til særskilt språkopplæring

• Elevar med annet morsmål enn norsk eller samisk – ”har rett til særskild norskopplæring til dei har

tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen”

• Individuell rettighet

• Tilstrekkelige norskferdigheter

• Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov

• Det skal treffes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Rett til særskilt språkopplæring,

forts. • Skoleeier kan velge mellom læreplan i grunnleggende norsk eller læreplan i

norsk, forskriften § 1-1 bokstav e); Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) merknad til § 3-12.

• Den særskilte tilretteleggingen er kun knyttet til norskfaget.

• Ikke anledning til å velge bort fag eller kompetansemål i læreplanene, hovedregelen er at de skal følge fag- og timefordelingen, jf. Udir- 01-2011 Kunnskapsløftet – fag- og timefordeling og tilbudsstruktur Elevar med rett til særskilt språkopplæring kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Det kan gjelde både i norsk og i andre fag. Dette blir en konkret vurdering som må gjøres i det enkelte tilfellet.

• Ikke adgang til å organisere elevene i grupper basert på språklige ferdigheter i andre fag, oppll. § 8-2

• Tilretteleggingen er knyttet til særskilt språkopplæring og det er derfor ikke hjemmel i oppll. §§ 2-8 og 3-12 for permanente velkomstklasser/innføringsklasser.

Fremtidig lovendring

• Kunnskapsdepartementet har sendt på

høring et forslag om innføringstilbud for

nyankomne minoritetsspråklige elever.

Jf. høringsbrev datert 4. oktober 2011 –

høringsfrist 3. januar 2012

Rett til særskilt språkopplæring forts.

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige

minoriteter

Det følger av formålet i læreplan i

grunnleggende norsk for språklige

minoriteter at den er en overgangsplan

som bare skal nyttes til elevene er i stand

til å følge opplæring etter den ordinære

læreplanen i norsk.

Rett til særskilt språkopplæring, forts ”tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege

opplæringa i skolen”

• Læreplanen i grunnleggende norsk sier at når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring, dvs. ordinær læreplan i norsk.

• Når elevene går over til ordinær læreplan i norsk har de ikke lenger rett til særskilt språkopplæring.

II Rett til morsmålsopplæring og

tospråklig fagopplæring

• Ot. prp. nr. 55 (2003-2004):

”Føresegna fastset også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar i tillegg til den særskilde norskopplæringa, men her er det eit vilkår at slik opplæring er nødvendig. Departementet legg til grunn at dette vil gjelde nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. Eventuell vidare opplæring i morsmålet, etter at elevane er i stand til å følgje undervisning på norsk, vil vere foreldra sitt ansvar.” (Merknad til § 2-8)

Jf. Ot. prp. nr 40 (2007-2008) merknad til § 3-12

Rett til særskilt språkopplæring,

morsmålsopplæring og/eller tospråklig

fagopplæring, forts.

Hvor skal opplæringen gis?

• Hovedregelen er at særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen eleven vanligvis går på; som regel nærskolen.

• Morsmålsopplæringen kan tilbys ved en annen skole enn den eleven vanligvis går på. Begrunnelsen er at morsmålsopplæringen gis i tillegg til det ordinære timetallet.

Rett til morsmålsopplæring og tospråklig

fagopplæring, forts

”Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.”

• Om nødvendig

Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov av morsmålsopplæring og/eller opplæring i fag på to språk – Retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan ikke

strekke seg lenger enn retten til særskilt språkopplæring

– Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er sekundære hjelpemiddel i norskopplæringen.

• Undervisningen må være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Rett til særskilt språkopplæring,

morsmålsopplæring og/eller tospråklig

fagopplæring, forts.

Hvem gir opplæring?

Når morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal skoleeier så langt som mulig legge til rette for annen opplæring som er tilpasset elevens forutsetninger – Dette kan f.eks være morsmålsopplæring i form av

fjernundervisning, intensivundervisning i kortere perioder osv.

– Det kreves en viss aktivitet fra skoleeier. Aktiviteten må kunne dokumenteres, jf. oppll. § 13-10

III Faser i saksbehandlingen

• Fase 1: Antakelse og vurdering av behov for særskilt språk-

opplæring, morsmålsopplæring

og/eller tospråklig fagopplæring

• Fase 2: Kartlegging

• Fase 3: Vedtak

• Fase 4: Gjennomføring

• Fase 5: Evaluering

Fase 1: Antakelse/vurdering av behov for særskilt språkopplæring,

morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring

Skoleeier skal vurdere elevens behov for særskilt språkopplæring

• Kan ikke kreve søknad fra eleven/foreldrene

Hvem skal vurderes?

• Nyankomne til Norge

• Minoritetsspråklige elever som er tilflyttet fra annen norsk skole

Når skal de vurderes?

• Når læreren får mistanke om at eleven ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper

• Ved overganger mellom trinn

Fase 2:

Kartlegging

Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Jf. opplæringsloven § 2-8

Kartlegging, forts.

Når skal norskferdighetene kartlegges?

- før det fattes enkeltvedtak om å starte

opp særskilt språkopplæring

- underveis i opplæringsløpet

- før det fattes enkeltvedtak om å avslutte

særskilt språkopplæring

Kartlegging, forts.

• Krav om kartlegging

• Skoleeier velger kartleggingsmateriell

• Kartleggingen er ikke å anse som

enkeltvedtak, men manglende kartlegging

vil innebære en feil ved saksbehandlingen,

ettersom saken da ikke vil være utredet

tilstrekkelig, jf. fvl. § 17.

Kartlegging, forts.

• Foreldre skal gis anledning å uttale seg når det

tas stilling til elevens rett, jf. fvl. § 16

• Resultatet av kartleggingen skal dokumenteres

skriftlig, slik at det kan brukes som underlag for

den som skal fatte vedtak.

Fase 3:

Vedtak

• Enkeltvedtak skal fattes både ved rett til språkopplæring og ved avslag.

• Elevene har rett til særskilt språkopplæring, men ingen plikt til å ta imot slik opplæring.

• Eleven bestemmer selv ved fylte 15 år

• Enkeltvedtakene skal vise til:

– Hjemmel (opplæringsloven § 2-8)

– Klageadgang

– Klagefrist

– Klageinstans

o Etter § 2-8 til Fylkesmannen, etter § 3-12 til fylkeskommunen

• Vedtakene skal begrunnes individuelt

Vedtak, forts. • Det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis (evt. ikke

gis), dette gjelder både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring

• Enkeltvedtaket skal si noe om

– innholdet i opplæringen

• hvilken læreplan som skal benyttes

– organiseringen av opplæringen, f.eks. særskilt gruppe

– omfanget av tilbudet, dvs. antall timer

– opplæring i fag på to språk – hvilke fag

– kartleggingen

• Skal enkeltvedtaket tidsbestemmes? Retten gjelder så lenge eleven har behov, og vi anbefaler derfor å ikke tidsbestemme.

• Kartlegging i grunnskolen kan kun legges til grunn for et vedtak som gjelder på grunnskolen.

• Enkeltvedtaket skal, av hensyn til elevens rettssikkerhet, være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags tilbud eleven faktisk får.

Fase 4:

Gjennomføring

Gjennomføringen skal være i samsvar med

vedtaket

Fase 5:

Evaluering

”Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for

elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.”

– Elevens ferdigheter i norsk skal kartlegges også underveis i opplæringen, slik at det fortløpende gjøres en vurdering av om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å følge den ordinære undervisningen.

– Avhengig av kartleggingen må det vurderes om det skal gjøres endringer i innhold, organisering og arbeidsmetoder.

• Justeringer kan kun gjøres innenfor vedtakets rammer.

– Dersom eleven ikke lenger skal ha særskilt språkopplæring, skal det fattes enkeltvedtak om dette.

IV Andre bestemmelser av

betydning for elever med rett til

særskilt språkopplæring

1. Fritak fra opplæring og vurdering

med karakter i skriftlig sidemål

• Eleven har krav på fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål i perioden som enkeltvedtak om særskilt språkopplæring varer, jf. forskriften § 1-11 bokstav d)

• Etter at eleven ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, kan elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på 8.,9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i videregående opplæring få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. forskriften § 3-22 første ledd.

2. Fritak fra vurdering med karakter

• Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24

• Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter

• Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i §§ 3-20 (2) og 3-21 (2)

• § 3-22 – skriftlig sidemål – Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk

– ”anna morsmål” som fritaksgrunn er borte

– Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

3. Fritak fra opplæring og vurdering med

karakter i fremmedspråk/språklig fordypning

• Elever på ungdomstrinnet kan etter søknad få fritak fra opplæring og

vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning, jf. forskriften § 1-9

annet ledd.

– Elever, som på dette grunnlag fått fritak, skal i timene som er

fastsatt for fremmedspråk/språklig fordypning, ha forsterket

opplæring i norsk, engelsk eller et annet språk.

– Skoleeier fastsetter hvilket språk eleven kan få forsterket

opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.

Økonomi

• Tilskuddssordning:

Asylsøkere - grunnskoleopplæring for barn

og unge Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering slik

at barn og unge i grunnskolealder i asylmottak og

omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig

etter at de er kommet til landet.

• Rammeoverføring til kommunene

V Rett til videregående

opplæring

(opplæringsloven § 3-1)

Rett til videregående opplæring

Opplæringsloven § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring

for ungdom

” Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande

opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids

vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset

lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til

opplæring i samsvar med den opplæringstida som er

fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer

sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.”

Se forskrift til opplæringsloven kap 6 for mer detaljerte

regler.

Rett til to års ekstra videregående

opplæring

• Et vedtak om rett til særskilt språkopplæring i offentlig videregående opplæring etter oppll. § 3-12 utløser rett til inntil to års ekstra videregående opplæring ved behov for slik utvidet opplærings- tid, jf. oppll. 3-1 femte ledd, dvs et 4. o/e 5. år i tillegg

• Retten var tidligere hjemlet i oppll. § 5-1

• Krever sakkyndig vurdering fra PP-tjensten om hvilket behov eleven har for mer tid i videregående opplæring

• Tilsvarende rett for privatskolene, jf. rev.nasjonalbudsjett og brev fra Utdanningsdirektoratet

Tilrettelagt treårig løp for elever i vgo med

vedtak etter oppll. § 3-12

• Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag studieforberedende utdannings- programmene.

• Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

• Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket)

- fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1,og at vedkommende i tillegg har

- mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet

- en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette

- forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

Tilrettelagt treårig løp for elever fra

språklige minoriteter, forts

• I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt nytte en privatistordning som er etablert i en lang rekke språk som det ikke gis opplæring i og som innebærer at – elever som ønsker det kan, i stedet for å følge

opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene.

Rett til videregående opplæring,

forts.

• Har rett til å komme inn på ett av tre

prioriterte utdanningsprogram på

videregående trinn 1.

• Det må være et av de 12 utdannings-

programmene i tilbudsstrukturen. - Alternative utdanningsprogram (AOL-kodene)

• Har rett til tre års heltids videregående

opplæring (fire eller fem for blant annet

minoritetsspråklige elever og elever med

spesialundervisning).

Vilkår for inntak til vgo

Generelle vilkår for inntak:

Forskriften § 6-9

• Søkeren må ha lovlig opphold i landet - opphold i påvente av vedtak om oppholdstillatelse

- mindreårige asylsøkere

Vilkår for inntak til Vg1

Forskrift til opplæringsloven § 6-10 : Norsk vitnemål eller bekreftelse på at søkeren fyller ett

av disse vilkårene:

a) har gjennomgått norsk grunnskole

b) har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller ar kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole

c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd

d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27.

Ungdom som har gjennomgått

grunnskolen

a har gjennomgått norsk grunnskole

Hva betyr ”har gjennomgått norsk grunnskole”?

– Vitnemål fra norsk grunnskole

– Ikke krav om bestått

– Ikke krav til varighet av opplæringen

Tilsvarende opplæring

b har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole

c er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd

d har tilsvarende realkompetanse, jf. forskriften § 6-27

Se rundskriv Udir-7-2009