100%Resirkulerbar

SAMFUNNSANSVAR I COOP

2016

2 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – INNHOLD

INNHOLD

Coops 1,5 millioner eiere er det nor­ske folk. De er opptatt av nærmiljøet sitt. Derfor vil Coop være en aktiv støttespiller for lokalsamfunnet, både på bygda og i byen.

Miljøarbeidet handler både om å ta ansvar for samfunnet vi er en del av og effektiv ressursbruk. Viktige temaer er transport, energi, matkasting, økologi og produktforbedringer.

SIDE 6

COOP VIL STØTTE LOKALSAMFUNNET

SIDE 9–14

COOP VIL MINIMERE SITT FOTAVTRYKK

Gjennomsnittsmannen beveger seg for lite og spiser for lite grove kornpro­dukter, grønnsaker, frukt og fisk. Coop vil bidra til at kundene velger sunn mat og er fysisk aktive.

Coop krever anstendige arbeidsfor­hold og ansvarlig miljøhåndtering både ved internasjonal handel og ved kjøp av varer og tjenester i Norge.

SIDE 7–8

COOP VIL GJØRE DET LETTERE Å LEVE SUNT

SIDE 15–17

COOP VIL HA BÆRE­KRAFTIGE VERDIKJEDER

SIDE 4

OM COOPEn rask innføring i Coop.

SIDE 5 SAMARBEIDSamfunnsansvar betyr samarbeid: Her er listen over viktige samarbeidspartnere.

SIDE 18

FORRETNINGSETIKKOm Coops arbeid for å sikre ansvarlig håndtering av personopplysninger, antikorrupsjon og Coops gavepolicy.

FORORD – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 3

COOP ER ANNERLEDES, OG DET SKAL MERKES

Nesten to tredjedeler av norske husstander, cirka 1,5 millioner mennesker, er Coop-eiere. Når vi tar beslutninger, er det viktigste for oss hva som er til eiernes beste, og hva de forventer av oss.

Da Coop utviklet sin nye forretningsstrategi, var det derfor selvfølgelig at samfunnsansvar skulle være et sentralt tema. Strategien ble vedtatt i 2016, og preges av vår 150 år lange historie basert på samarbeid og solidaritet. Coop er ikke etablert for å gjøre enkeltper­soner rikere. Coop er annerledes og vi skal utgjøre en forskjell som skal merkes.

Vi har definert lokal tilhørighet, klima og miljø, helse og sunnhet og bærekraftige verdikjeder som våre viktigste ansvarstemaer.

Dessuten vil vi være en god samarbeidspart­ner for bevisste forbrukere. Først og fremst ved å gjøre det lettere å velge sunne matvarer og miljøvennlige produkter. Men også ved at forbrukerne skal vite at vi gjør det vi kan for å verne om naturen, bidra til at Norges klima­gassutslipp reduseres, og at arbeidsforhol­dene i våre leverandørkjeder er anstendige.

For små lokalsamfunn er butikken et viktig samlingspunkt, og mange vil gå så langt som å si at hvis butikken forsvinner, forsvin­ner lokalsamfunnet. Coop er en støttespiller for slike lokalsamfunn, og mange steder har Coop den siste butikken. Coop er også opp­tatt av å bruke norske råvarer og utvikle nor­ske småprodusenter. Av dagligvarekjedene i Norge er det vi som tilbyr høyest andel norsk­produserte landbruksvarer.

I 2016 vedtok vi vår null­visjon for kasting av mat. For å nå dette målet må vi jobbe sys­tematisk i hele verdikjeden med å endre de

grunnleggende årsakene til at mat blir kas­tet. Derfor er vi i ferd med å rulle ut et stort prosjekt hvor målet er at butikkene tilpasser bestillingene sine til etterspørselen. Slik unn­går vi problemet med at mat hoper seg opp og går ut på dato i butikkhyllene. Varer som nærmer seg dato, men fremdeles er av fullgod kvalitet, blir priset ned. Vi ser også på hvordan emballasje kan bidra til å redusere sannsyn­ligheten for at mat blir kastet.

Coop har lange tradisjoner med å utvikle sunnere produkter, ta ansvar i lokalsamfun­net, forbedre våre miljøprestasjoner og bidra med forbedringer i leverandørkjeden. Hittil har dette arbeidet vært begrunnet med at det er en selvfølge at Coop tar ansvar. Slik er det fremdeles, men nå som vi har inkludert disse forventningene i vår forretningsstrategi må vi jobbe mer systematisk, sette oss tydeligere mål, og bli flinkere til å fortelle våre 1,5 milli­oner eiere hvordan vi lever opp til forventnin­gene de har til oss. 2017 blir derfor året hvor vi setter arbeidet vårt med samfunnsansvar enda bedre i system.

COOPS VERDIER

OMTANKE. I Coop viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider for en bærekraftig sam-funnsutvikling.

INNFLYTELSE. I Coop skal med-eiernes innflytelse, medarbeidernes synspunkter og en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vår virksomhet.

ÆRLIGHET. I Coop holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg.

NYTENKENDE. I Coop skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke utviklingen i overens-stemmelse med forbrukernes interesser.

Geir Inge Stokke,konsernsjef

4 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – DETTE ER COOP

COOP EIES AV FORBRUKERNE

Til sammen har Coop ca 28 000 ansatte

1229 28 000Samlet antall butikker

91SAMVIRKELAG. Samvirkelagene eier og driver Coops butikker i hele Norge

MEDBESTEMMELSE OG OVERSKUDDSDELINGHver medeier har én eierandel i et av samvirkelagene i Norge. Medeierne velger sine representanter gjennom årlige valg. De valgte representantene bestemmer hvem som skal sitte i samvirkelagenes styre og årsmøte, med ansvar for driften av samvirkelaget. Representan­ter fra samvirkelagene sitter i de styrende organene til Coop Norge SA, som er fellesorganisasjonen til de 91 samvirke lagene i Norge.

Coops mer enn 1,5 millioner medeiere bestemmer hvordan Coop skal drives og deler overskuddet mellom seg. Medeierne er tilknyttet samvirkelaget der de bor, som eier og driver butikkene i området.

COOP NORGE SASamvirkelagene har etablert Coop Norge SA for å ivareta fellesopp­gaver for samvirkelagene. Coop Norge SA eier Coop Norge Handel AS, som har ansvar for innkjøp, logistikk, kjededrift og markedsfø­ring for samvirkelagene. Les årsrapporten til Coop Norge SA 2016 for mer informasjon om forretningsdriften og arbeidet med temaer som sykefravær, HMS, likestilling og lignende.

Coop Norge Handel har datterselskapene: < Coop Norge Industri AS, som eier Røra fabrikker og Gomanbakeren< Norsk Butikkdrift AS, som har ansvar for å drive og integrere butikkene

som tidligere var ICA­eid< Coop Norge Eiendom AS, som kjøper, utvikler og drifter eiendommer < Coop Norge Transport

Overskuddet deles mellom de 1 550 489 MEDEIERNE etter hvor mye de har handlet for. Det enkelte samvirkelag bestemmer hvor mange prosent av årlig kjøp den enkelte medeier skal få igjen som kjøpeutbytte. I tillegg kommer rabatter og fordelsavtaler.

1, 5MILLIONER

SAMARBEID – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 5

MEDBESTEMMELSE, SAMARBEID OG DIALOG

MEDEIERNES MEDBESTEMMELSESRETT Coops over 1,5 millioner medeiere påvirker arbeidet til Coop gjennom å velge represen­tanter til Coops styrende organer.

«KUNDEN FØRST» Coops nye forretningsstrategi sier «kunden først». Hva kundene og medeierne mener, er den viktigste informasjon for utviklingen av Coop, både for butikker, samvirkelag og fellesorganisasjonen.

< Coop gjennomfører årlige nettbaserte kunde undersøkelser, hvor det kommer inn mellom 80 – 90 000 svar.

< Medeierne blir regelmessig spurt om hva de synes om Coop, basert på sin siste handleopplevelse.

< Coops kundesenter svarer på cirka 1000 henvendelser daglig. Innspill, spørsmål og klager fra medeiere og andre kunder er ver­difull informasjon i prosessen med å gjøre Coop bedre.

< Medeiernes registrerte handel gir infor­masjon som Coop bruker til å forbedre kundeopplevelsen, men også til å gi hver enkelt eier tilbud og rabatter på varene de handler regelmessig.

ANSATTE Cirka 28 000 personer er ansatt i de 91 sam­virkelagene og deres butikker. Cirka 5400 er ansatt i Coop Norge SA med datterselskaper. Ansatte i samvirkelagene er representert i samvirkelagenes høyeste besluttende organ, som er årsmøtet. Både samvirkelagene og Coop Norge SA har representanter for de ansatte i sine styrer. Både Coop Norge SA og samvirkelagene er organisert i SAMFO, arbeidsgiverforeningen for samvirkeforetak

i Norge. Alle ansatte i Coop er omfattet av kollektive arbeidsavtaler.

Ansatte og ledere deltok aktivt da Coop utviklet sin nye forretningsstrategi, gjeldende fra 2016.

LEVERANDØRER Tett samarbeid med leverandørene er avgjø­rende for Coops ønske om å tilby kvalitets­produkter og bidra til lokal verdiskapning. Samarbeidet er også viktig for å nå mål om sunn mat, klima, miljø og etisk handel.

MYNDIGHETER Næringslivets aktive deltakelse og støtte er viktig for å realisere politiske målsettinger, og Coop skal være en samarbeidspartner for myndighetene. Coop har jevnlig både formell og uformell kontakt med norske myndigheter om ulike politikkområder. Vi opplever at vi har en viktig rolle i å bidra til at politikken blir utformet på en måte som lar seg gjen­nomføre i praksis. Eksempler er folkehelse, landbrukspolitikk, arbeidsmarkedstiltak og konkurransesituasjonen i dagligvare­markedet.

BRANSJESAMARBEID < Coop er ikke medlem i Virke, men deltar

som observatør i Virkes styre for daglig­varehandelen og deltar i felles initiativ.

< Coop har styreledervervet i Dagligvarehan­delens miljøforum, DMF, som koordinerer arbeidet med overordnede utfordringer knyttet til bærekraft og redusert miljøbe­lastning for dagligvarebransjen. Coop er aktivt representert i alle DMFs faggrupper.

< Coop er medlem av Grønt Punkt Norge og sitter i styret for Norsk Returkartong. Grønt Punkt er et non­profit selskap som forval­

ter bransjeavtalene for brukt emballasje i Norge. Grønt Punkt sørger for finansiering av returordningene for emballasjetypene glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp i Norge.

< Coop deltar i og rapporterer til Det norske initiativet for bærekraftig palmeolje (NISPO)

< Coop sitter i styret i Matmerk, en uavhen­gig stiftelse som blant annet har ansvar for nettstedet lokalmat.no og merket Nyt Norge.

< Coop sitter i styret for Merkur­programmet, et statlig eid utviklingsprogram for butikker i distrikts­Norge.

ORGANISASJONER < Coop støtter Kreftforeningen og søker

deres råd i helserelaterte spørsmål.< Coop har utstrakt uformell kontakt med

flere miljøorganisasjoner, og søker deres råd både i utvikling av strategier og i kon­krete saker.

< Coop er medlem i Nettverk for GMO­fri mat og fôr, som arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO­fri mat, fôr, frø og dyr.

< Coop er medlem av og sitter i styret i Initiativ for etisk handel, og har hatt styre­ledervervet i perioden 2011– april 2017.

INTERNASJONALT SAMARBEID < Coop er medlem av International Co­

operative Alliance (ICA) – en uavhengig interesseorganisasjon som forener koope­rative virksomheter over hele verden.

< EuroCoop er forbrukersamvirkenes inte­resseorganisasjon i Europa med sterke relasjoner inn i EU. Coop Norge SA er representert i styret, og deltar i Sustaina­bility Working Group.

Coops hverdag er preget av tett samarbeid med mange ulike aktører.

6 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – LOKAL TILHØRIGHET

COOP STØTTER LOKALSAMFUNNET

Coop har en sterk lokal tilknytning, og i mange lokalsamfunn er Coops butikk den eneste butikken. Vi støtter norsk matproduksjon, og bidrar til å utvikle små, lokale produsenter.

BUTIKKEN ER VIKTIG Butikken spiller en viktig rolle i alle nordmenns liv. Den er særlig viktig for mange små sam­funn, der det å legge ned butikken på mange måter betyr å legge ned bygda. På mange mindre steder holder Coop derfor stand som den siste butikken. I byen er Coop et viktig alternativ for forbrukere som vil handle i en butikk de eier selv, hvor de kan være med å bestemme kursen.

Å drive en dagligvarebutikk på en god måte er svært krevende. Samtidig har butikkene behov for å få utført oppgaver der høy for­mell kompetanse ikke alltid er avgjørende for å gjøre en god jobb. Det betyr at butikken er en viktig inkluderingsarena, både for innvandrere og andre som av ulike grunner sliter med å komme seg inn i arbeidslivet.

Sammen med de andre dagligvareaktørene gir Coop norske myndigheter råd om hvordan ulike integreringstiltak best bør innrettes for å fungere godt i butikkene. Coops mål er at alle skal kunne utvikle seg og påta seg mer ansvar og stadig mer krevende arbeidsopp­gaver. Coops opplæringsprogrammer rommer derfor tilbud for alle kategorier ansatte i alle samvirkelag. Det er samvirkelagene som har arbeidsgiveransvaret for de butikkansatte, og er i direkte kontakt med NAV og andre om arbeidsmarkedstiltak.

NORSK MAT, LOKALE PRODUSENTERCoop vil at kundene skal kunne velge norske lokale kvalitetsprodukter og spesialiteter. Vi handler lokalt og bruker norske råvarer så langt det er mulig. Blant dagligvareaktørene har vi den største andelen av norske grønn­saker, og er også den som tilbyr mest norsk kjøtt. Vi er den nest største brukeren av Nyt Norge, et informasjonsmerke for norsk mat.

Vi samarbeider med småprodusenter i hele Norge om utvikling, markedsføring og salg av lokalprodusert mat, slik at produsentene kan vokse og tilby arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

Produkter fra lokale produsenter er også inklu­dert i Coops Smak forskjellen­serie. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt på bakgrunn av råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidings­prosess og kvaliteten på sluttproduktet.

Coop samarbeider med Lokalmat.no, som er det viktigste bindeleddet mellom lokalmat­produsenter og innkjøpere i dagligvare­ og restaurantmarkedet.

Å støtte opp om norsk matkultur er også en del av Coops sponsorstrategi. Det betyr blant annet at vi gir småprodusentene vi samarbei­der med mulighet til å presentere produktene sine på matfestivaler i hele Norge og er selv tilstede for å fremme Coops egne produkter.

Coops 1,5 millioner medeiere er det norske folk. De er opptatt av nær­miljøet sitt. Derfor skal Coop være en aktiv støttespiller for lokalsamfunnet, både på bygda og i byen.

LOKALTILHØRIGHET

Innbyggerne i vestlandsbygda Skjolden slo ring om butikken sin og sikret fortsatt drift ved å reise et nytt butikkbygg. Coop Marked Skjolden er en viktig møteplass i bygda.FOTO: JOHN TERJE PEDERSEN

HELSE OG SUNNHET – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 7

COOP VIL GJØRE DET LETTERE Å LEVE SUNT

Gjennomsnittsmannen beveger seg for lite og spiser for lite fisk, grove kornprodukter, frukt og grønt. Coop vil bidra til at kundene kan velge sunn mat og være fysisk aktive.

KONTINUERLIG FORBEDRING AV PRODUKTERCoop arbeider målrettet både for å utvikle sun­nere produkter og forbedre våre eksisterende produkter. For eksempel har vi økt kjøttinnhol­det i Coops grillpølser, og i 2016 har vi arbeidet systematisk med å øke fiskeinnholdet i alle våre egne fiskematprodukter. Coop ønsker å gi allergikere og matintolerante et bredest mulig utvalg ved å gjøre våre ordinære produkter tilgjengelig for alle. Et stort utvalg pølser og panerte produkter er eksempler på våre egne varer som er helt uten laktose og gluten. Disse produktene er merket «Mat uten».

Coop har signert Intensjonsavtalen om tilrette­legging for et sunnere kosthold, et samarbeid mellom bransjen og helsemyndighetene. For­målet er å bedre folkehelsen gjennom blant annet å redusere tilsatt salt i maten. Coop har i 2016 gjort en kartlegging av alle egne produkter og lagt en plan for saltreduksjon av 140 produkter.

NYE PRODUKTER< Coop­serien Gullbygg består av en rekke

produkter hvor hovedingrediensen er byggkorn. Gullbygg er dokumentert koles­terolsenkende grunnet sitt høye innhold av betaglukan. En lignende produktserie er Havregull som er basert på havre. Det har et noe lavere innhold av betaglukan, men havren har de samme kolesterolsenkende egenskapene som Gullbygg.

< Som første norske aktør lanserte vi somme­ren 2016 en egen serie av vegan og vege­tarprodukter, Coop Vegetardag. Dette har vært en formidabel suksess, og gjennom sommeren solgte vegetarburgerne mer enn oksekjøttburgerne i Extra­kjeden.

< Coop Änglamark er Norges største produkt­serie med økologiske, miljø­ og allergivenn­lige varer. Gjennom 2016 har omsetningen økt med hele 49 prosent.

< Coop Smak forskjellen­produktene er nøye utvalgt med tanke på råvare, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvalitet. I 2016 lan­serte vi vår egne serie med kyllingprodukter av ypperste kvalitet. Kyllingen lever lengre, har bedre plass og får spesialfôr, og vi tror at kyllinger som har hatt det godt smaker litt bedre.

TRYGG MATForbrukerne skal kjenne seg trygge når de handler mat hos Coop. Vi gir full informasjon om hvor våre egne merkevarer er produsert, og alle egne merkevarer har detaljert innholds­deklarasjon.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre rutiner for trygg mat i hele verdikjeden – fra jord til bord. I 2017 vil Coop ha en enda tettere og mer systematisk oppfølging av at rutiner for Trygg Mat blir fulgt i butikkene.

Å sørge for god opplæring i rutiner og regel­verk er viktig og utfordrende. I 2016 lanserte

Coop vil fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. Vi legger til rette for gode valg i butikken.

HELSE OG SUNNHET

8 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – HELSE OG SUNNHET

Coop derfor et nytt, forbedret kursopplegg for Trygg mat. Kurset er interaktivt og bruker film og praktiske eksempler for å få frem viktig­heten av å arbeide med Trygg Mat på en enkel måte. I opplæringen legges det særlig vekt på risikoområder som korrekt allergenmerking, riktig temperatur for oppbevaring av matvarer og rutiner for tilbaketrekking. I løpet av 2017 vil det bli utviklet nye kurs knyttet til roller i butikk. I kjedeskolens opplæring vil Trygg Mat stå sentralt. FYSISK AKTIVITETFor en vanlig husholdning kan innkjøp av utstyr store og små trenger for å være fysisk aktive gjennom skiftende årstider gjøre inn­hugg i budsjettet. Coop legger derfor vekt på å tilby rimelig sports­ og fritidsutstyr av god kvalitet.

Coop ønsker også å inspirere til mer fysisk aktivitet gjennom sponsorstøtte på alle nivåer.

< Coop er en av landets største bidragsytere til barne­ og breddeidretten, både gjennom den årlige draktkampanjen, hvor Coop støt­ter 500 lag fra hele landet med nye drakter, og gjennom samvirkelagenes mange lokale sponsorater.

< Coop sponser også mange av Norges mest kjente idrettsutøvere og rekrutteringsarenaer

< Petter Northug: Verdens beste skiløper.

< Alexander Kristoff: Blant verdens beste sykkelspurtere

< Team Coop: Gir unge ryttere sjansen til å utvikle seg både sportslig og personlig.

< Team Coop Talent: Lillehammer Skiklubs elitesatsing

Coop Mega serverte vegetar­burgerne fra Coop Vegetardag på Øyafestivalen 2016.FOTO: REDINK / COOP

KLIMA OG MILJØ – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 9

KLIMAOG MILJØ

Coops nye forretningsstrategi understreker at klima- og miljøvennlige løsninger skal være en integrert del av virksomheten.

Miljøarbeidet handler både om å ta ansvar for samfunnet vi er en del av, og effektiv ressursbruk. Global oppvarming er en av vår tids største utfordringer, og noe som på sikt vil påvirke Coops virksomhet gjennom eksempelvis økte råvarepriser, mangel på produkter eller andre krav til transportløs-ninger. Coop vil bidra aktivt til Norges mål om å redusere innenlands klimagassut-slipp, i tråd med Paris-avtalen.

Coop ønsker også å gjøre det enkelt for kundene å være miljøbevisste, både ved å ha et bredt utvalg av varer med god miljø profil, og ved å sørge for lett tilgjen-gelig informasjon om miljøegenskapene til varene vi selger.

< Vi søker klimavennlige transport-løsninger

< Vi jobber systematisk med energi-effektivisering og reduksjon av klima-skadelige utslipp fra kuldemedier

< Vi har vedtatt en nullvisjon for kasting av mat og vil øke gjenvinningsandelen av brukt emballasje

< Vi arbeider kontinuerlig for å forbedre tilbudet av økologiske varer og produkter med dokumentert gode miljøegenskaper

10 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – KLIMA OG MILJØ / TRANSPORT

ANSVARLIG TRANSPORT

Klimapåvirkning, trafikksikkerhet og anstendige arbeidsforhold for sjåførene er viktige temaer i Coops arbeid med ansvarlig transport.

Årlig fraktes 2,7 millioner kubikk varer fra Coops lagre i Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, på Gardermoen og Langhus til de om lag 1200 butikkene i Coop. All transport fore­går med innleide transportører, med unntak for transport i Oslo og Akershus som gjøres av Coops eget transportselskap.

Fra faghandelslageret på Langhus sendes det 240 tusen kubikk med varer. 70 % av dette foregår på jernbane.

Daglig er 600 biler i sving for å sikre god trans­port inn til dagligvarelagrene med 225 tusen årlige leveranser til butikk.

Uten gode logistikkløsninger er det ikke mulig å drive som dagligvareaktør. Maten må ras­kest mulig ut i butikk, ankomme til rett tid, og transporteres ved rett temperatur, med ubrutte kjølekjeder.

ARBEIDSFORHOLD OG TRAFIKK SIKKERHETAndre hensyn spiller også inn. Ved innkjøp av transporttjenester stiller Coop krav om at sjåføren skal ha forsvarlige arbeidsforhold. Coop kontrollerer at sjåførene får tarifflønn, og rutene legges opp slik at sjåførens kjøre­ og hviletid overholdes. I 2016 ble det verken avdekket noen brudd på kjøre­ og hviletids­bestemmelser for sjåfører som kjører for Coop, eller mangelfulle lønnsutbetalinger. Coop stiller også krav om sikker kjøring. Alle faste biler som kjører for Coop fra lager til butikk har installert alkolås, og biler som leve­

rer varer til Coops lagre blir kontrollert: Har de gode nok dekk? Har de riktig antall akslin­ger? Har de kjetting? Det avdekkes svært få mangler, men hvis det oppdages avvik som innebærer trafikkfare, blir Vegvesenet varslet.

TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA TRANSPORTCoop skal i 2017 inngå nye transport avtaler. Klimavennlige transportløsninger vil være et sentralt krav i den nye transportavtalen. I 2016 var utslipp fra transport fra lagre til butikk beregnet til 20,84 tonn CO2.

I dag dreier Coops tiltak knyttet til redusert klimabelastning fra transport seg om:

< Avansert ruteplanleggingssystem for å opti­malisere lass og turer for mest mulig effektiv transport.

< Eget prosjekt for å øke fyllingsgrad per pall og lass.

< Bruk av såkalte modulvogntog, det vil si ekstra lange vogntog som kan frakte i over­kant av 54 prosent mer varer per tur enn et vanlig vogntog.

< Sjåførene skal ha gjennomført kurs i øko­nomisk kjøring, og tomgangskjøring skal begrenses.

< Gods med jernbane benyttes i størst mulig utstrekning der det er naturlig og hvor kvaliteten ved jernbanen er god nok.

< Alle nye biler skal ha EURO­6 klassifisering på motoren.

Daglig er 600 lass på vei til Coops lagre og butikker. Coops transport­avtaler har krav om miljøvennlige transportløsninger, som innebærer miljøvennlige motorer, begrenset tomgangskjøring, økokjøring, fulle lass og bruk av jernbane.

600

KLIMA OG MILJØ / ENERGIØKONOMISERING – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 11

REDUSERTENERGIFORBRUK

Energiøkonomisering er bra for miljøet og kutter kostnader. Coop er i verdenstoppen når det gjelder å bruke miljøvennlig kjøleteknologi.

EFFEKTIV ENEGIBRUKFor dagligvarebutikkene er det særlig kjøle­ og frysedisker som trekker energi. Opp­varmingsbehovet blir i stor grad dekket av overskuddsvarme fra kjøleanleggene, og de fleste butikker bruker mer energi om som­meren enn om vinteren. Kjølemediene som brukes i gamle anlegg har dessuten en svært negativ klimaeffekt hvis de lekker ut.

Coop Norge Handel bistår samvirkelagene med å realisere enøk­potensialet i de eksis­terende butikkene og bytte gamle kjøle­anlegg. Nye butikker og anlegg følger Coops konseptkrav, hvor energieffektivt utstyr er et viktig element. Coop har siden 2006 hatt energi prosjekter delfinansiert av det statlige energifondet Enova, og samvirkelag som gjennomfører tiltak får deler av energiinves­teringene refundert. Coop bistår butikkene og samvirkelagene med den praktiske gjen­nomføringen av enøktiltak.

VI FØLGER ENERGIFORBRUKETCoops energioppfølgingssystem (EOS) leverer data, analyser og rapporter på utviklingen i energibruk og kostnader til butikker, samvirke­lag og eksterne samarbeidspartnere. Systemet identifiserer avvik i energiforbruket tidlig, noe som gir mulighet for rask feilretting. Flere nye funksjoner i EOS skal lanseres i 2017.

MILJØVENNLIG KJØL OG FRYSI dag benyttes CO2 som standard kulde­medium. Før 2010 benyttet de fleste daglig­varebutikkene isvannsanlegg med R404 eller

R507 som kuldemedium. Dette er kuldeme­dier med potensielt svært negativ miljøeffekt, som myndighetene har besluttet å fase ut fra markedet. F­gass direktivet forbyr installasjon og bruk av enkelte gasser etter 2020. Coop har i mange år vært i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk ny, miljøvennlig kjøletekno­logi. Likevel bruker mange butikker frem deles gammeldagse anlegg med F­gasser som R404 eller R507. Derfor er det satt i gang store oppgraderingsprosjekter, og utskifting av samtlige anlegg er målet.

Gamle anlegg er i tillegg betydelig mer ener­gikrevende enn nye . Det er gjort flere målinger og sammenligninger av butikker med samme utstyrsnivå, beliggenhet og omsetning, men ulik anleggstype. Butikker med nye løsninger har 35 – 40 prosent lavere energiforbruk enn de som fremdeles bruker de gamle isvanns­anleggene. Optimalisering av eksisterende anlegg er derfor et viktig tiltak.

I 2016 ble enøk­arbeidet preget av en kon­solidering og reorganisering som en følge av oppkjøpet av ICA Norge. I 2017 avsluttes Enova­prosjektet som startet i 2010, og Coop vil evaluere enøkarbeidet og legge en plan for videre arbeid.

Hvis 1 kg gammeldags kjøle­medium (R404a) lekker ut betyr det samme negative klimapå­virkning som å kjøre en vanlig personbil ti ganger mellom Lindesnes og Nordkapp.

10

Over 220 Coop­butikker har i dag kjøleanlegg med miljø­vennlig CO2 som kuldemedium.

220

12 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – KLIMA OG MILJØ / MATKASTING

NULL­VISJON FOR KASTING AV MAT

Å kaste mat er uetisk, miljøbelastende og meget ulønnsomt, både for produsent, butikk og forbruker. Dette er bakgrunnen for at Coop i 2016 vedtok en null-visjon for kasting av mat.

For Coop dreier null­visjonen seg først og fremst om at Coops butikker ikke lenger skal kaste mat. For butikkene er det viktig å gjøre presise bestillinger, slik at varer ikke hoper seg opp, usolgt. For å sikre rett bestilling fra butikk har Coop derfor startet prosjektet «optimal bestilling». Dette er et stort prosjekt som vil gi betydelig redusert svinn i årene fremover. I tillegg gjennomfører vi tiltak for å sørge for at alle varer selges innen utløpt holdbarhetsdato. Varer som nærmer seg siste salgsdag prises ned med 40 prosent, og plakater i butikkene gjør kundene oppmerksom på at det går an å gjøre skikkelige varp.

EMBALLASJEHvordan matvarene emballeres, innvirker på svinnet: For ømtålige varer reduserer beskyt­tende emballasje svinnet betydelig. Store forpakninger øker sannsynligheten for at kundene kjøper mer enn de egentlig trenger, og ender med å kaste mat. Emballasje­design er derfor en viktig del av Coops arbeid med å redusere matsvinn.

Butikkene står for cirka 20 prosent av mat­svinnet i Norge. Likevel er det hjemme hos kundene at mat virkelig går i søpla: 60 prosent kastes av forbrukerne. Det betyr at Coops visjon om null matkasting også inkluderer kundene. Coop skal gi kunnskap om hvor­dan mat best bør oppbevares, for å sikre god holdbarhet, og hvordan man vurderer mat­varenes kvalitet, uavhengig av datomerking. Coop vil også dele spennende oppskrifter som gir inspirasjon til å bruke maten man har, før man kjøper ny.

ORGANISASJONERMange av Coops butikker leverer mat som er spiselig, men ikke kan selges, til veldedige organisasjoner. Coop leverer også til Matsen­tralen i Oslo, en mottakssentral for overskudds­mat. Maten blir formidlet til organisasjoner som deler ut maten til vanskeligstilte. Mat som ver­ken kan selges eller gis til veldedige formål, skal enten brukes til dyrefôr eller resirkuleres til biogass. Coop støtter arbeidet med å etablere Mat sentraler flere steder i Norge.

GOD KILDESORTERING GIR MINST MULIG RESTAVFALLKildesortering er nødvendig for å sikre utnyttelse av verdifulle råvarer. I 2016 inngikk Coop og Norsk Gjenvinning derfor en avtale som sikrer at matavfall fra Coop omdannes til biogass og gjødsel. Avtalen er den største i sitt slag i Norge. Avtalen skal også bidra til enda bedre gjenvinningsgrad for andre typer avfall. I tillegg til kildesortering har Coop 100 prosent retur fra butikk til Coops bakeri Goman av overskuddsbrød. Dette går til dyremat.

Mange av Coops butikker leverer mat som er spiselig, men ikke kan selges til veldedige organisasjoner.FOTO: JOHN TERJE PEDERSEN

KLIMA OG MILJØ / ØKOLOGI – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 13

STERK ØKOLOGI­VEKST

Coop mener økologisk produksjon er et miljømessig, helsemessig og dyreetisk bedre alternativ enn konvensjonell produksjon. Derfor arbeider vi aktivt med å øke salget av økologiske produkter.

Allerede i 1993 var økologiske varer å finne i Coops butikker, men det er først i de siste årene at norske forbrukere for alvor har fått smaken på økologi. Det totale markedet for økologiske varer hadde en omsetningsvekst i 2016 på cirka 1,4 millioner kroner, og Coop sto for nesten hele veksten i det norske øko­logi­markedet.

Coop omsatte økologiske varer for over 630 millioner kroner i 2016, noe som betyr en økning på 46 prosent fra 2015. Av Coops kjeder er det særlig Extra og Coop Mega som har sørget for at markedet for økologiske pro­dukter vokser sterkt, og tilfredsstiller norske forbrukeres økte etterspørsel etter økologiske produkter.

Veksten er sterkest for barnemat, hvor ande­len økologi nærmer seg 50 prosent i flere av Coops kjeder. Sannsynligvis vil Coop snart selge mer økologisk barnemat enn konven­sjonell. Andre varekategorier kan også skilte med sterke tall: Melk og egg hadde i 2016 en øko­andel på cirka 10 prosent i Coop Mega og Extra.

Coops strategi for vekst er basert på å ha et bredt tilbud av økologiske hverdagsprodukter godt presentert i butikkene. I 2016 omsatte Coop over 700 økologiske varer, og 10 pro­sent av Coops nylanseringer var økologiske. Coop Änglamark er Norges største økologiske varemerke og 20 nye produkter i serien kom på markedet i 2016. Coops salg av Ängla­mark­produkter økte med 49 prosent i 2016.

NOEN GRUNNPRINSIPPER I ØKOLOGISK LANDBRUK< Bruk av husdyrgjødsel og kompost i stedet for kunstgjødsel< Vekstkifte i planteproduksjon for å ta vare på og utvikle jordas fruktbarhet< Husdyrhold som tar hensyn til dyrenes behov for naturlig utfoldelse< Kyr presses ikke til å melke unaturlig mye og kalvene får være sammen med

kua lenger enn i annen produksjon< Kjøttfe presses ikke til å vokse unaturlig fort< Høns er frittgående, har plass til sandbad, vaglepinner, verpeplasser og skal

kunne være utendørs< Medisinbruk er strengt regulert

Salget av økologiske varer økte med 46 prosent fra 2015 til 2016.FOTO: COOP

I 2016 omsatte Coop over 700 økologiske varer, og 10 prosent av Coops ny­ lanseringer var økologiske produkter.

700

14 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – KLIMA OG MILJØ / MILJØFORBEDRINGER PRODUKT

MILJØFORBEDRING AV PRODUKTER

Coop arbeider kontinuerlig med å forbedre miljøegen-skapene til våre produkter. Vi gir bevisste forbrukere som ønsker å gjøre bedre miljøvalg lett tilgjengelig informasjon om produktenes miljøegenskaper.

I tillegg til Coops satsing på økologi og ulike miljømerkede produkter, er vår ambisjon å arbeide systematisk med å forbedre mil­jøegenskapene til alle varer i våre butikker. Eksempler kan være mer bærekraftige pro­duksjonsmetoder, redusert innhold av skade­lige kjemikalier og bedre emballasjeløsninger.

MILJØMERKERFor mange varegrupper er sertifiseringer veien å gå for å dokumentere gode miljøegenska­per. Bak sertifiseringsordningene som Coop benytter, ligger omfattende internasjonalt samarbeid mellom bedrifter og organisasjo­ner, ambisiøse krav og åpenhet om metodene som brukes. Dette er ikke prosesser Coop kunne ha gjennomført alene. Coop bruker slike ordninger aktivt, med to mål for øyet: Vi bidrar til å forbedre varenes miljøegenskaper, og vi gir kundene informasjonen de trenger for å ta bevisste valg.

Vi stiller krav til merkevareleverandører om miljøsertifisering, og vi sertifiserer våre egne merkevarer. Coops Änglamark­serie er pro­dukter som er sertifisert som økologiske, allergivennlige og best i klassen når det gjel­der miljø. Dette garanteres av ulike relevante merkeordninger.

EGNE FORBUD OG KRAVEksterne merkeordninger dekker ikke alle våre behov. Vi har derfor vedtatt en egen rød­liste for truede fiskearter, som vi ikke selger. Vi vel­ger fisk og sjømat fra bærekraftige fiskerier og oppdrett, slik at kundene skal kunne gjøre

informerte valg. Vi selger heller ikke gåselever (fois gras), og stiller krav til dyrehelse og mil­jøforvaltning i våre etiske retningslinjer, som er inkludert i alle leverandørkontrakter. Coop er ikke prinsipiell motstander av genteknologi eller GMO, men legger føre­var prinsippet til grunn og ønsker mer uavhengig forskning på mulige langsiktige konsekvenser av GMO før vi tillater GMO­produkter i butikkene våre, i tråd med plattformen i Nettverk for GMO fri mat og fôr, hvor Coop er deltaker.

Coops merkevarer innen kosmetikk og hygiene inneholder ikke mikroplast.

PALMEOLJECoops policy for palmeolje forplikter oss til å redusere innholdet av palmeolje i alle egne merkevarer og erstatte palmeolje med mer helse­ og miljøvennlige alternativer. For pro­dukter hvor det på grunn av holdbarhet og kvalitet ikke er teknisk mulig å fjerne palme­olje, skal vi i løpet av 2017 kun bruke pal­meolje som er sertifisert etter Roundtable for Sustainable Palm Oil (RSPO) Det betyr at produksjonen ikke bidrar til avskoging og er produsert med respekt for arbeids­ og menneskerettigheter. Fra 2015 til 2016 sank Coops forbruk av usertifisert palmeolje i mat­varer fra 27 til 10 prosent.

Coops merkevarer innen kosmetikk og hygiene inneholder ikke mikroplast. Alle hygiene­ og vaskeprodukter i Coop Änglamark­serien er svanemerket.FOTO: COOP

Coop bruker flere merkeordninger for miljøvennlig og bærekraftig produksjon.

Økologisk produksjon

Svanen

Blomsten (EUs miljømerke)

FSC (Forest Stewardship Council)

MSC (Marin Stewardship Council)

Fairtrade

ANSVARLIG HANDEL – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 15

BÆREKRAFTIGE VERDIKJEDER I COOP

Alt vi selger i Coops butikker skal være produsert på en bærekraftig måte, av mennesker som har rettferdige arbeidsvilkår. Ansvarlig handel er et sentralt punkt i Coops nye forretningsstrategi, som ble vedtatt i 2016.

Coop har cirka 1750 leverandører over nær sagt hele verden, innen et svært bredt spekter av varer, fra snøfresere til ananas. Coop Norge Handel og Coop Faghandel gjør innkjøp på vegne av samvirkelagene, både direkte fra produsent, via agenter i Norge og utlandet samt gjennom Coop Trading, vårt innkjøps­samarbeid med Coop i Sverige, Danmark og Finland. Coops avdeling for konserninnkjøp handler utstyr til Coops butikker, og kjøper tjenester på vegne av samvirkelagene, for eksempel renhold. Fordi ansvarlig handel nå er et tema med enda høyere prioritet i den nye konsernstrategien, vil vi i 2017 gjøre en systematisk gjennomgang av arbeidsmåten vår, for å se etter forbedringspunkter.

FORPLIKTELSERCoops etiske retningslinjer stiller krav til leve­randørene om standarder for arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø og dyrevelferd, samt forbud mot korrupsjon. Disse følger alle Coops leverandørkontrakter. Du finner retningslinjene på våre nettsider.

Coop er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), som Coop var med å stifte i 2000. Med­lemskapet forplikter til åpenhet og kontinuerlig forbedringsarbeid, og sikrer Coop tilgang på kurs, verktøy og nettverk. Coop har hatt sty­reledervervet i perioden april 2011 – april 2017, og som stifter har Coop rett til plass i styret.

NYE LEVERANDØRERVi vurderer alle nye leverandører med produk­sjon i, eller råvarer fra land med høy risiko for

dårlige arbeidsforhold, miljøforvaltning eller korrupsjon før vi inngår kontrakt. Hvis det fremgår at arbeidsforholdene betyr fare for arbeidernes liv og helse, skal kontrakt ikke inngås. Hvis det er mindre alvorlige ting som avdekkes, godtar vi at leverandøren forplikter seg til å rette opp forholdene.

Det hender at godkjente produsenter setter ut deler av produksjonen til en annen fabrikk enn den avtalte. Det kan bety utfordringer både med kvalitet og etisk handel. Coop har der­for kontraktsmessig innskrenket mulighetene for uønsket kontraktørvirksomhet. Dersom en kontraktør skal benyttes, skal fabrikken være godkjent på samme måte som produsenten som opprinnelig fikk oppdraget.

2016 ble tre prosent av nye leverandører til Coop Faghandel vurdert som risikoutsatte, og godkjent på denne måten. For dagligvare ble alle nye riskoleverandører vurdert ved hjelp av egenerklæringsskjema og oppfølging av dette.

FØLGE OPP KRAVCoop inspiserer flere av stedene som produ­serer varer til Coop selv, og gjennomgår rap­porter fra frittstående kontrollører. Avdekkes uakseptable brudd på våre krav til anstendige arbeidsforhold og miljøforvaltning, må leveran­døren gi oss en forpliktende plan for hvordan og når forbedringer skal skje, og vi kontrollerer at planen gjennomføres. Coop har nulltole­ranse for forhold som kan bety fare for de ansattes liv og helse. Produksjonen til Coop blir stanset med øyeblikkelig virkning hvis vi for

Coop krever anstendige arbeids­forhold og ansvarlig miljøhåndtering både ved internasjonal handel og ved kjøp av varer og tjenester i Norge.

ANSVARLIG HANDEL

Coops varer kommer fra nesten hele verden.ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK

16 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – ANSVARLIG HANDEL

ETISK HANDEL ER BRA FOR BUSINESS– Vi oppfordrer våre norske leverandører til å melde seg inn i Initiativ for etisk handel (IEH). Vi vil at alle våre nasjonale leverandører skal ta etisk handel på alvor, og ha kunnskap om risikoen knyttet til å handle internasjonalt. Erfaringer viser at leverandører som jobber aktivt med etisk handel, også har et bevisst forhold til produktsikkerhet og kvalitet. Vi ser det samme internasjonalt. Produsenter som bryr seg om forholdene på arbeidsplassen, og som behandler sine ansatte på en god måte, er de som leverer best kvalitet, og som vi gjennomgående har færrest problemer med på andre områder.

eksempel oppdager at det mangler rømnings­veier. Kundeforholdet blir ikke gjenopptatt før forbedringer er grundig dokumentert.

I 2016 bidro vi da Coop Trading gjennomførte risikoevaluering av samtlige leverandører med produksjon i risikoland. Coop arbeider med å forbedre metodene for risikovurdering av leverandørene, slik at vi setter inn ressurser der det er størst fare for at det skjer alvorlige brudd på våre retningslinjer.

I 2016 fulgte Coop Faghandel opp 10 leve­randører fordi rapporter viste at forbedrin­ger var påkrevet. Ingen alvorlige tilfeller ble avdekket. I samarbeid med Coop Trading ble det gjennomført oppfølging av 70 dagligvare­leverandører. Disse hadde enten produksjon i

risikoland1), eller leverte risikoråvare. Et mindre antall av disse blir fulgt opp videre.

Coop etiske retningslinjer skal revideres i 2017. Her vil vi blant annet vurdere behovet for tredjepartsrevisjon av risikoleverandører og sertifisering av risikoråvarer.

Også i Norge er det en risiko for uakseptable arbeidsforhold. Coop stiller derfor også krav til leverandører i Norge. I 2016 kontrollerte vi om kravene ble etterlevet for vasketjenester og transport. Det ble det ikke avdekket mangel fulle lønnsutbetalinger. For sjåførene ble det heller ikke avdekket brudd på kjøre­ og hviletidsbestemmelsene.

Kai Enger, General Manager Global Sourcing – Private Brands & CSR.

Coop er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), som Coop var med å stifte i 2000.FOTO: IEH / TERJE KALHEIM

1) I henhold til BSCIs definisjon. Se www.bsci­intl.org/

ANSVARLIG HANDEL – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 17

RYDDIG RENGJØRINGCoop Norge Handel kjøper renholdstjenester for 100 millioner kroner i året, og inngikk i 2016 en stor avtale med ISS og AB Solution. Avtalen krever at de som vasker våre butikker skal ha minimum tarifflønn og skikkelige arbeidsavtaler. Coop har i flere år stilt krav om at butikkene kun skal vaskes med Svanemerkede produkter. I tillegg til å unngå miljøbelastende utslipp, er renhold uten unødvendig bruk av kjemikalier viktig for renholderne og ansatte i butikken.

KOMPETANSE Kunnskap er nødvendig for å oppnå resultater i arbeidet med etisk handel.

Alle nyansatte i relevante funksjoner får opp­læring i etisk handel. Nøkkelpersonell føl­ger kurs hos Initiativ for etisk handel, IEH. I 2016 har Coop deltatt i prosjektet Human Rights Due Diligence, i regi av det norske OECD­kontaktpunktet.

Norske leverandørerEtisk handel og Coops krav står på program­met på Coops leverandørsamlinger. Vi opp­fordrer alle norske leverandører til å melde seg inn i IEH, slik at de kan nyte godt av IEHs ressurser.

Produsenter i risikoutsatte landVi oppfordrer våre leverandører til å delta på kurs som IEH arrangerer i utvalgte asiatiske land. Vår hovedagent i Asia gjennomfører kurs for sine produsenter, blant annet i brannsik­kerhet. Når vi er på fabrikkbesøk legger vi vekt på å gi råd om forbedringstiltak.

SAMARBEID Uten at produsenten tar ansvar for arbeids­forholdene i egen bedrift, og har kunnskap til å gjennomføre tiltak, er det umulig å oppnå forbedringer. Coop legger derfor vekt på å ha langsiktige relasjoner med gode leverandører. Sammen med kriterier som kvalitet og leve­ringsdyktighet er en aktiv og positiv holdning til etisk handel et viktig vurderingskriterium. Vi søker også å konsentrere kjøpene våre til et mindre antall leverandører. Dette gjør det lettere for oss å følge opp, og gir oss økt påvirkningsmulighet fordi vi er en større kunde enn tidligere.

Mange av problemene som gir dårlige arbeidsforhold er så store og har så sammen­

satte årsaker at bedrifter, fagforeninger og myndigheter må samarbeide for å oppnå resultater. Coop har siden 2014 samarbei­det med IEH, Fellesforbundet, REMA 1000, NorgesGruppen og Bama, samt Dansk Initia­tiv for etisk handel og Ethical Trading Initiative i Storbritannia om et prosjekt rettet mot bedre arbeidsforhold for tomatplukkere i Sør­Italia. Prosjektet har etablert samarbeid med ita­liensk fagbevegelse og produsentorganisa­sjoner i tomatindustrien, og har bidratt til å framskynde endringer i lovverket knyttet til landbruksarbeideres rettigheter i Italia. Dette er langsiktig og komplekst arbeid, hvor for­bedringer tar tid.

MERKEORDNINGERFor mange råvarer innen dagligvaresekto­ren er det stor risiko for at arbeidsforhold og miljøhåndtering er svært dårlig, samtidig som det er praktisk nesten umulig for Coop å påvirke forholdene direkte. Et eksempel er kakao. Coop vil derfor øke bruken av ser­tifiseringsordninger som sikrer sporbarhet, god miljøkvalitet og bedre arbeidsforhold i produksjonen. Coop Trading skal vedta en strategi for sertifisering av risikoråvarer i løpet av 2017.

DYREVELFERDCoop krever at leverandøren skal sikre god dyrevelferd. Pels og skinn kan bare brukes hvis det er biprodukt fra dyr som ikke er oppdrettet for pelsen eller skinnets skyld. Coop selger ikke gåselever (foie gras). Coop aksepterer ikke dun plukket fra levende fugl eller kosmetikk eller husholdningsprodukter fra leverandører som tester produkter eller ingredienser på dyr. Coop aksepterer ikke ullprodukter hvor mulesing er gjennomført. Mulesing gjøres for å bekjempe angrep av en flueparasitt, og innebærer fjerning av hudstyk­ker rundt sauens haleparti, uten bedøvelse.

Ayaan Mahamed Hussein er ansatt i ISS, som er en av Coops hovedleverandører innen renhold.

«COOPS ETISKE RETNINGSLINJER STILLER KRAV TIL LEVERANDØRENE OM STANDARDER FOR ARBEIDSFORHOLD, MENNESKE­RETTIGHETER, MILJØ OG DYREVELFERD, OG FORBUD MOT KORRUPSJON.»

18 SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 – FORRETNINGSETIKK

ANSVARLIG FORRETNINGSPRAKSIS

Ansvarlig behandling av personopplysninger er svært viktig for Coop. Coops gavepolicy skal sikre at beslutninger tas på grunnlag av sak, ikke personlige bånd.

Coop behandler personopplysningene til medeiere og ansatte i samsvar med norsk lov og grunnleggende personvernhensyn, det vil si behovet for personlig integritet, privatli­vets fred og tilstrekkelig kvalitet på de lagrede personopplysningene. Vilkåret for Coops behandling av personopplysninger er blant annet basert på samtykke eller oppfyllelse av avtale som er inngått.

Opplysninger om medeierne er nødvendige for å beregne kjøpeutbytte, medlemsbonus og rabatter, og håndtere medeierens medlems­konto i Coop på en forsvarlig måte, i henhold til lover og regler. I tillegg er det nødvendig for å gi medeierne annen medlemsservice, hvis de har bedt om og samtykket til det. Forutsatt at medeierne har samtykket, regis­trerer Coop medeierens kjøpsadferd ned på produktnivå for å kunne tilpasse medlemstil­bud og tjenester. Det er enkelt for medeiere å endre samtykke og reservere seg mot slik markedsføring.

Personopplysningene blir ikke lagret lengre enn nødvendig og det er lett for ansatte og medeiere å be om innsyn i registrerte per­sonopplysninger. Coop har ikke mottatt noen klage på behandlingen av personopplysnin­gene i 2016.

Coop vil sikre ansvarlig behandling av personopplysninger og har null­toleranse for korrupsjon.

FORRETNINGS­ETIKK

Opplysninger om medeierne er nødvendige for å beregne kjøpeutbytte, medlems­bonus og rabatter, og håndtere medeier ens medlemskonto i Coop på en forsvarlig måte, i henhold til lover og regler.FOTO: ESPEN SOLLI

BEHANDLINGSANSVARLIG FOR PERSONOPPLYSNINGENECoop Norge Handel AS har ansvaret for drif­ten av medlemssystemet og Coop Norge SA er overordnet behandlingsansvarlig for Coops medlemsopplysninger. Det samvirkelaget man er medeier i behandler til en viss grad med­eierens personopplysninger. Behandlingsan­svarlig for personopplysninger for ansatte er det juridiske selskapet de er ansatt i.

PLANERI løpet av 2017 vil Coop etablere et Person­vernombud. Coop arbeider med å tilpasse seg de nye personvernreglene, som trer i kraft i mai 2018.

KORRUPSJON OG GAVERCoops etiske retningslinjer forbyr alle former for bestikkelser, direkte og indirekte.

Coops gavepolicy sier at ingen ansatte kan motta gaver i forbindelse med arbeidet.

OM RAPPORTEN – SAMFUNNSANSVAR I COOP 2016 19

ANSVARLIG FORRETNINGSPRAKSIS

OM RAPPORTENDenne rapporten er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporterings­standard G4/ Core. Den omhandler temaer som Coop Norge SA og datterselskapene har ansvar for, og flere forhold som Coop Norge SA og samvirkelagene samarbeider om. Sam­

virkelagene er selvstendige juridiske enheter. Vi henviser til samvirkelagenes respektive årsrap­porter for lovpålagt rapportering, herunder finansiell informasjon, arbeidsgiverspørsmål og miljø. En oversikt over GRI­indikatorene som er brukt, er tilgjengelig på Coops nettsider: coop.no/samfunnsansvar

Coop Marked Skjolden.FOTO: JOHN TERJE PEDERSEN

UTGITT AVCoop Norge SAPostboks 21 Haugenstua 0915 OSLOTlf. 24 17 40 00 www.coop.no ANSVARLIG REDAKTØRKnut Lutnæs, miljøsjefknut.lutnaes@coop.no

TEKSTwww.stakeholder.no / Kristin Holter DESIGN/LAYOUT/ILLUSTRASJONFete typer + Savant

PRODUKSJONRK Grafisk

OPPLAG400

Rapporten finnes også i sin helhet på coop.no

April 2017

«DET SKAL LØNNE SEG Å VELGE COOP, FORDI VI ER EN ANSVARLIG SAMFUNNSAKTØR SOM SKAL UTGJØRE EN FORSKJELL.»