Årsrapport 2008 · 2013-10-18 · omlegging av 300 kv-linja bærheim-stølaheia. i forbindelse med...

strøm telefoni bredbånd naturgass varme

Årsrapport

2008

Årsberetning og regnskap 2008

2

Innholdsfortegnelse

LYSE

Kort om lyse 3

lyse - sentrale hendelser i 2008 4

ÅRSRAPPORT

nøkkeltall for lyse 6

årsberetning, forretningsåret 2008 7

resultatregnskap 15

balanse 16

Kontantstrømoppstilling 18

endringer i konsernets egenkapital 19

revisjonsberetning for 2008 20

erklæring 21

noter til regnskapet:

1. generell informasjon 22

2. sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 22

3. finansiell risikostyring 30

4. viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 39

5. segmentinformasjon 39

6. varige driftsmidler 42

7. immatrielle eiendeler 43

8. investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 44

9. finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 47

10. derivater 49

11. Kundefordringer og andre fordringer 51

12. varer 52

13. aksjer til virkelig verdi over resultatet 53

14. bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter 53

15. aksjekapital og overkurs 54

16. egenkapital 55

17. leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger 56

18. lån 56

19. utsatt skatt 58

20. Pensjoner 60

21. annen langsiktig gjeld og avsetninger 62

22. netto tap / (gevinster) til virkelig verdi 63

23. inntekter 64

24. andre driftskostnader 64

25. lønn 64

26. finansinntekter / kostnader 66

27. skattekostnad 67

28. netto valutagevinst / tap 68

29. Pantstillelser og garantier 68

30. Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 69

31. betingede utfall 69

32. foretaksintegrasjon 70

33. ikke balanseførte forpliktelser 71

34. nærstående parter 71

35. selskaper som inngår i konsolideringen 72

ViRkSOmhETSOmRÅdER

lyse energi as 73

lyse Produksjon as 76

lyse elnett as 80

lyse gass as 83

lyse Handel as 86

lyse as 89

lyse tele as 91

lyse infra as 93

noralarm as 96

STYRE OG LEdELSE

styrende organer våren 2009 98

Konsernledelse 99


3

lyse

Kort om Lyse

konsernets virksomhet lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og telekommunikasjon med tilhørende infrastruktur. lyse eies av 16 kommuner i sør-rogaland. virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Konsernet har sin hovedvirksomhet og sitt hovedmarked i sør-rogaland, men leverer også tjenester i et nasjonalt marked der lyse leverer bredbåndstjenester til samarbeidspartnere. lyses aksjonærer legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. lønnsomhet og avkastning fra virksomheten prioriteres høyt.

Posisjon og visjon lyse skal forenkle kundenes hverdag med nyttige, trygge og framtidsrettede produkter og tjenester. lyse skal være et nyskapende, samfunnsbevisst og kundeorientert energi- og telekommunikasjonsselskap. Konsernet skal sikre en sterk markedsposisjon gjennom en godt utbygd infrastruktur og et variert tilbud av produkter og tjenester.


4

lyse

Lyse - sentrale hendelser i 2008

Januar

Lyse bygger. lyse infra bygger nytt 145 kv kabelanlegg fra bærheim i sandnes kommune til sande i sola kommune. Hele kabeltraséen er 3300 meter lang.

Februar

Styr din egen TV-hverdag. altibox-kunder får muligheten til å styre sin egen tv-hverdag og se tv-programmer på tidspunkter de selv ønsker. tilbud om ny tv-dekoder med opptaksfunksjon (Pvr-funksjon – personal video recorder) lanseres.

LNG-anlegg i Risavika. byggingen av lng-anlegget i risavika er i full gang. anlegget blir et av landets aller mest spennende næringsprosjekter, som også inkluderer havn og energipark.

mars

Vågen Energisentral offisielt åpnet. fredag 29. februar klipper ordføreren i sandnes, norunn østråt Koksvik, snoren og markerer dermed den offisielle åpningen av vågen energisentral.

April

Nye gassbusser prøvefylles. fyllestasjonen på revheim kommer på plass og testes. bussene koples hver kveld til hvert sitt av de 35 uttakene for gassfylling for å ha tilstrekkelig med drivstoff for en dags kjøring. gassbussene erstatter de eldste bussene som kjører på diesel og dette betyr en stor reduksjon i utslipp.

Ny kabel får unna overskuddskraft. norned-kabelen testes fra likeretterstasjonen på feda i Kvinesdal. det estimeres med at kabelen kan ta unna 700 mW (millioner kilowatt) når snøsmeltingen i høyfjellet bryter løs for alvor.

mai

Greenbook – digitalforlaget AS: Norges første heldigitale forlag. universitetet i stavanger, lyse, sonans og ipark går sammen om å opprette greenbook, digital-forlaget as - landets første forlag som satser utelukkende på digital produksjon og distribusjon av læremidler.

Passerer 100 000 Altibox-kunder. onsdag den 14. mai koples altibox-kunde nummer 100 000 opp. en stor mile- pæl for lyse.

Juni

Alarm fra Altibox klar for lansering. alarm-produkter blir en del av tilbudet fra altibox. noralarm ble kjøpt opp av lyse i 2007 og var et av de ledende selskapene innen sikker - het i vår region. alarmtjenestene blir en integrert del av altibox-pakken.

FNs miljøkonferanse for barn i det grønne. miljø-konferansen i tunza 2008 åpnes av stavanger-ordfører leif Johan sevland. over 1000 deltagere fra rundt 100 forskjellige land deltar. det er stiftelsen ung agenda 21 som er arrangør på vegne av fns miljøprogram (uneP).

Juli

Lyse/Altibox kjøper fotballrettigheter. lyse erverver rett til å sende fotball på iP-tv i sesongene 2009 – 2011 gjennom en avtale med fotball media as. dette sikrer gamle og nye altibox-kunder det aller beste tv-tilbudet for fotball. altibox-produktet tilbys av 32 partnere i hele norge fra vesterålen i nord til Kragerø i sør.

August

Omlegging av 300 kV-linja Bærheim-Stølaheia.i forbindelse med utvikling av nye næringsarealer sør for solasplitten blir deler av 300 kv linja bærheim-stølaheia lagt om. oppdraget med omlegging utføres etter avtale med forus næringspark som bekoster prosjektet.

Risavika Gas Centre. olje- og energiminister terje riis-Johansen åpner risavika gas Centre. senteret etableres som et storskala gasstest-senter i risavika for å utvikle teknologi for mer miljøvennlig bruk av naturgass. risavika gas eies av iris, lyse, shell og statoilHydro.

The answer my friend... under ons fokuserte lyse på vind og naturgass og budskapet var at lyse bygger et fleksibelt og robust energisystem med ulike energialternativer i sam spill med hverandre. lyse fikk pris for nest beste stand.

September

Lyse et skritt nærmere havmøller på Utsira. lyse får tillatelse fra norges vassdrags- og energidirektorat (nve) om å utarbeide konsekvensutredning av havmøller ved utsira. utsira offshore vindpark vil kunne bli et stort prosjekt der lyse planlegger en utbygging med 60 vindturbiner med en samlet kapasitet på 300 megawatt (mW).

Jørpelandsutbygging i full gang. utbyggingen av kraftverkene i Jørpelandsvassdraget i full gang. det ble sprengt 500 – 600 meter inn i fjellet til det som skal bli Jøssang Kraftverk.


5

lyse

Oktober

Lyse gir lys til 500 buss-skur i hele Rogaland. lyse får i oppdrag av det franske reklame-firmaet JCdecaux å installere lys i over 500 buss-skur langs riks- og fylkes-veier i hele rogaland.

November

Nystartet taxisentral tar i bruk miljøvennlig drivstoff.den nyetablerte taxisentralen, miljøtaxi stavanger, starter opp sin virksomhet, hvor de kun benytter miljøvennlig drivstoff som naturgass eller biodrivstoff i bilene, eventuelt hybridbiler.

desember

Lederskifte i Lyse infra. visekonsernsjef/gassdirektør torbjørn Johnsen overtar fra 1. januar 2009 stillingen som administrerende direktør i lyse infra as.


6

årsraPPort

Nøkkeltall for Lyse

definisjoner:

( 1 ) netto driftsmargin driftsresultat i % av driftsinntekter( 2 ) totalrentabilitet driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital( 3 ) egenkapitalrentabilitet årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital( 4 ) avkastning sysselsatt kapital driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital( 5 ) resultat pr. aksje årsresultat / antall aksjer i selskapet( 6 ) sysselsatt kapital egenkapital + rentebærende gjeld( 7 ) egenkapitalandel samlet egenkapital + ansvarlig eierlån / totalkapital( 8 ) ebitda driftsresultat + ordinære avskrivninger( 9 ) likviditetsreserve frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer

( 10 ) Kontantstrøm fra driften midler tilført fra driften ( ref. kontantstrømanalyse )

2008 2007 2006 2005* 2004*

dRiFT

driftsinntekter mill. kr. 4 395 3 310 3 545 2 780 2 628

driftsresultat mill. kr. 2 445 1 201 1 752 985 922

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. 2 023 869 1 467 650 609

årsresultat mill. kr. 966 523 979 306 299

RENTABiLiTET

netto driftsmargin ( 1 ) % 55,6 % 36,3 % 49,4 % 35,4 % 35,1 %

totalrentabilitet ( 2 ) % 17,6 % 9,2 % 14,5 % 10,7 % 11,0 %

egenkapitalrentabilitet ( 3 ) % 28,1 % 16,4 % 40,5 % 16,8 % 17,4 %

avkastning sysselsatt kapital ( 4 ) % 26,1 % 14,3 % 22,2 % 12,4 % 11,9 %

EiERE

ansvarlig lån fra eiere mill. kr. 3 000 3 097 3 194 3 291 3 388

renter ansvarlig lån mill. kr. 243 229 170 144 137

utbytte / eieruttak mill. kr. 358 311 325 203 200

resultat pr. aksje ( 5 ) kr. 958 519 971 303 296

BALANSE

totalkapital mill. kr. 16 102 14 651 12 989 9 672 8 985

egenkapital mill. kr. 3 346 3 537 2 836 1 866 1 763

sysselsatt kapital ( 6 ) mill. kr. 9 575 9 167 7 592 8 174 7 722

egenkapitalandel ( 7 ) % 39,4 % 45,3 % 46,4 % 53,3 % 57,3 %

rentebærende gjeld mill. kr. 6 229 5 630 4 756 6 308 5 959

rentebærende gjeld / ebitda ( 8 ) 2,1 3,4 2,2 4,7 4,6

rentebærende gjeld - ansvarlig lån / ebitda ( 8 ) 1,1 1,6 0,8 2,2 2,0

LikVidiTET

likviditetsreserve ( 9 ) mill. kr. 2 372 1 620 1 412 1 324 1 061

Kontantstrøm fra driften ( 10 ) mill. kr. 1 449 648 1 461 845 870

iNVESTERiNGER mill. kr. 1 018 836 691 666 611

ANTALL ÅRSVERk 783 688 621 581 560

NøkkELTALL

energiproduksjon gWh 7 264 5 802 5 635 6 056 4 739

energisalg sluttbruker gWh 3 000 3 043 2 983 3 205 3 000

magasinkapasitet gWh 5 040 5 040 5 040 5 035 5 035

maskininstallasjon mW 1 561 1 561 1 561 1 547 1 547

levert volum naturgass/fjernvarme/kjøling gWh 601 526 467 407 169

solgte kontrakter telefoni 18 000 17 100 22 400 23 300 20 000

solgte kontrakter bredbånd 156 000 110 000 40 000 18 000 6 000

* Oppgitte tall for 2005 og 2004 er basert på norske regnskapsprisipper (NGAAP)


7

årsraPPort

Årsberetning, forretningsåret 2008

konsernets virksomhet

lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og tele-kommunikasjon.

virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Konsernet eier og driver en betydelig infra-struktur knyttet til forretningsområdene.

lyse selger energi- og telekomprodukter i så vel regionale som nasjonale markeder; til private og bedrifter. Hoved-markedet ligger i sør-rogaland. salgs- og markedsapparatet for alle lyses produkter ligger i et eget selskap slik at kunden har ett kontaktledd mot lyse-konsernet. det benyttes flere salgskanaler, og internett er valgt som strategisk salgs- og kommunikasjonskanal for alle standardiserte produkter og tjenester.

Kundene tilbys energiproduktene strøm, varme og naturgass. telekomproduktene og -tjenestene er superbredbåndet altibox® med internett, digital-tv, telefoni samt alarm og mobiltelefoni. lyse eies av 16 kommuner i sør-rogaland og hovedkontoret er i stavanger. selskapet har en sterk regional forankring. lyses eiere legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. lønnsomhet og langsiktig stabil avkastning fra virksomheten prioriteres høyt.

Posisjon og visjon

lyse skal forenkle kundenes hverdag med nyttige, trygge og framtidsrettede produkter og tjenester. lyse skal være et nyskapende, samfunnsbevisst og kunde-orientert energi- og telekommunikasjonsselskap. lyse skal sikre en sterk markedsposisjon gjennom en godt utbygd infrastruktur og et variert tilbud av produkter og tjenester.

Verdier

lyses kunder skal forbinde følgende verdier med selskapet:• Forenkling• Trygghet• Nytte

lyse skal i ord og handling oppfattes som serviceinnstilt, handlekraftig, ærlig og direkte.

Årsresultat

i 2008 ble årsresultat før skatter på 2 023 millioner kroner, mot 869 millioner kroner i 2007. etter skatter utgjorde årsresultatet 966 millioner kroner mot 523 millioner kroner året før.

urealiserte verdiendringer i konsernet utgjorde for 2008 618 millioner kroner før skatt og 445 millioner kroner etter skatt. årets resultat fra ordinær virksomhet før urealiserte verdiendringer ble dermed 1 405 millioner kroner før skatt og 521 millioner kroner etter skatt. tilsvarende var fjorårets resultat fra ordinær virksomhet på 952 millioner kroner før skatt og 479 millioner kroner etter skatt.

avkastning av driftsaktivitetene i 2008 målt ved sysselsatt kapital var 26,1%. sammenlignet med 2007 er dette en økning på 11,8 prosentpoeng som primært kommer av høy kraftproduksjon og bedrede markedspriser på kraft.

avkastning på egenkapitalen for ordinær virksomhet ble 15,1 % (15 %), og totalkapitalavkastningen fra ordinær virksomhet ble 14,7 % (9,6%).

lyse produserte 7,3 tWh vannkraft i 2008, noe som er produksjonsrekord for selskapet. dette, sammen med økte markedspriser, styrket konsernets inntekter og resultat-bidrag fra kraftproduksjonsvirksomheten vesentlig sammenlignet med fjoråret.

Kraftproduksjon, –handel og sluttbrukermarkedet, bidrar med vel 1 157 millioner av årsresultatet etter skatt, mens nettvirksomheten bidrar med 52 millioner kroner. gass-virksomheten viste en sterkere resultatutvikling i 2008 og leverte et årsresultat på -32 millioner kroner etter skatt. dette er en resultatforbedring på 9 % fra fjoråret.

televirksomheten fortsetter veksten i hjemmemarkedet og nasjonalt via partnersatsingen. omsetningen i virksom-heten økte fra 552 millioner kroner i 2007 til 719 millioner kroner i 2008. virksomhetens årsresultat etter skatter ble på -43 millioner kroner, mot 5 millioner kroner i 2007.

for lyse energi as, konsernets morselskap, er forretnings-året 2008 gjort opp med et årsresultat på 798 millioner kroner. av årsresultatet i lyse energi as foreslås 358 millioner kroner avsatt til utbytte og 440 millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital. selskapets frie egenkapital utgjør 1 147 millioner kroner ved årets utgang.

i samsvar med regnskapslovens § 5-3 bekrefter styret at konsernregnskapet og selskapsregnskapet for lyse energi as


8

årsraPPort

er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. styret vurderer konsernets finansielle stilling som god.

driftsresultat og virksomhet i forretningsområdene

Konsernet hadde i 2008 en brutto omsetning på 4 395 millioner kroner, mot 3 310 millioner kroner i 2007. dette representerer en økning på 33 %.

innen konsernets nyeste forretningsområder gass, bredbånd og telefoni ble omsetningen på 936 millioner kroner i 2008, noe som tilsvarer en økning på 31 %, eller 220 millioner kroner fra året før.

driftskostnadene ble totalt 2 568 millioner kroner i 2008, som er en økning på 542 millioner fra 2007. økningen i driftskostnadene kommer i hovedsak som følge av vekst innen tele- og gassvirksomheten, økt satsning på alternative fornybare energikilder og økte lønns- og pensjonskostnader. videre medfører lyses investeringsprogram at avskrivningene øker betydelig. i 2008 utgjør disse 477 millioner kroner, en økning på 44 millioner kroner sammenlignet med 2007.

Konsernets driftsresultat ble 2 445 millioner kroner mot 1 201 millioner kroner i 2007.

Forretningsområdet energi

Kraftproduksjon, -handel og sluttbrukermarkedet sto for en omsetning på 2 596 millioner kroner i 2008. dette er en omsetningsøkning på 834 millioner kroner fra i fjor. Produsert energimengde økte med 1 462 gWh. omsetningen i sluttbrukermarkedet for strøm ble på 1 126 millioner kroner, noe som er en bedring på 323 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

driftsresultatet fra kraftproduksjon, -handel og sluttbruker-marked ble 2 374 millioner kroner mot 1 057 millioner kroner i 2007. Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling, og rekordhøye produksjonsvolumer kombinert med tilfreds-stillende markedspriser forklarer resultatforbedringen. effekten av økt produksjonsvolum i 2008 og økte markeds-priser ble at inntektene fra spotsalget økte med vel 1 024 millioner kroner. sammenlignet med forrige år er kraft-produksjonen økt med 1 462 gWh, og gjennomsnittlig spotpris økte med 65,47 %. resultatene fra krafttrading har vært svake i 2008 og gir et negativt resultatbidrag. risiko-rammene for denne virksomheten ble som følge av resultat-utviklingen justert høsten 2008.

urealiserte verdiendringer for inngåtte kraftkontrakter og valutakontrakter var 616 millioner kroner i 2008 mot tilsvarende -83 millioner kroner i 2007. Positiv verdiendring skyldes i all hovedsak det betydelige fallet i markedspriser på kraft i perioden september til desember 2008.

Kraftmarkedet opplevde i 2008 store svingninger i likhet med verdensøkonomien og energimarkedene for øvrig.1. halvår var preget av rikelige nedbørsmengder som la et betydelig press på spotprisene. særlig sør-norge hadde et sterkt produksjonspress i begynnelsen av året. dette skyldes svært god magasinfylling samtidig som mye av utvekslingskapasiteten mot både sverige og danmark var ute på grunn av kabelfeil. i løpet av sommeren hadde en periodevis nærmest priskollaps med priser under 10 øre/kWh.

i løpet av ettersommeren normaliserte magasinsituasjonen seg og det ga seg utslag i raskt stigende spotpriser. da finanskrisen slo inn for fullt utover høsten og forplantet seg til øvrige energimarkeder, sank spotprisen igjen. for året sett under ett ble spotprisen i sør-norge ca 4 øre/kWh under gjennomsnittsprisen i norden på 36,9 øre/kWh.

andre energipriser som olje og kull hadde en svært sterk prisøkning i 1. halvår, noe som slo inn i framtidige kraftpris-forventninger. for eksempel steg markedets prisfor-ventninger til 2009 fra ca 40 øre/kWh i begynnelsen av året til 56 øre/kWh i juli. med en stadig tiltakende finanskrise falt prisforventningene dramatisk gjennom høsten. Pris-forventningene til år 2009 ble mer enn halvert gjennom høsten og var ved utgangen av året langt lavere enn ved begynnelsen av året.

gassprisen er knyttet opp mot alternative energibærere, og ble derfor relativt lav i 2008.

driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten ble på 24 mill. kroner mot -7 millioner kroner i 2007. Hovedårsakene til resultatforbedringen er høyere priser på salg av natur-gass og fjernvarme, samt høyere leveransevolumer for alle produktgrupper. i tillegg gir også salg av naturgass til transportmarkedet i form av Cng et positivt bidrag. ledningsbasert fremføring av naturgass til sluttbrukere er kapitalkrevende og resultatene må vurderes i et langsiktig perspektiv hvor markedet modnes over tid.

byggingen av lng-anlegget i risavika, sola kommune, følger tidsplanen. byggherre er skangass as som eies med en halvdel hver av henholdsvis lyse og det privat-eide Celsius invest as. det ble i første halvår reist kritikk for manglende kommunikasjon av konsekvenser, risiko m.v. knyttet til anlegget. styret er tilfreds med at forholdet


9

årsraPPort

til omgivelsene er klart bedret, blant annet i form av opp- rettelse av kontakt utvalg med berørte naboer, åpne møter og nyhets brev. skallet på tanken ble ferdigstilt første halvår, mens det utover høsten og vinteren 2008/2009 har pågått forberedende arbeider for installering av prosessanlegget.

lyse vil utvide tilbudet av naturgass i transportsektoren, blant annet med å bygge egne fyllestasjoner for biogass og Cng (compressed natural gas).

Forretningsområdet telekom

veksten på virksomhetsområdet fortsetter og medfører betydelige investeringer. årets investeringer i produksjons-plattform og infrastruktur i egen region ble på 310 millioner kroner. utviklingen i kundeporteføljen er god og etter-spørselen etter tilleggstjenester økende. de viktigste faktorene som har betydning for virksomhetens resultat-utvikling er kundevolum, gjennomsnittlig inntekt per kunde og investert beløp per kunde.

televirksomheten er en langsiktig industriell strategisk satsing for lyse-konsernet, og driftsresultatet på 44 millioner kroner må vurderes i lys av at virksomheten fremdeles er i en fase med sterk kundevekst og skalering av produksjons-plattformer for innholdsproduksjon.

lyse hadde i 2008 en betydelig nasjonal aktivitet, og hadde ved årets utgang avtale med 35 partnere som under merke-navnet altibox® leverer bredbåndstjenester på fibernett andre steder i landet, fra lyngdal i sør til Harstad i nord. i forretningsåret opprettet lyse selskapet altibox danmark as for å håndtere det danske markedet på tilsvarende måte som det norske. lyse ervervet også 22 prosent av aksjene i svenske fast tv ab som leverer ip-tv i svenske fibernett. innen selskapets partnervirksomhet har årets drift vært preget av økte innholdsleveranser til eksisterende samarbeidspartnere.

altibox-konseptet baserer seg på utbygging av ny fiber-infrastruktur inn til den enkelte husstand, og er utviklet av og forvaltes av lyse tele as, et heleid selskap i lyse-konsernet. basert på moderne fiberteknologi tilbys inter-nett, tv, telefoni samt mobiltelefoni og alarm, hovedsakelig i privatmarkedet.

ved utgangen av 2008 har selskapet tegnet nær 156 000 kontrakter på leveranse av fiberbasert bredbånd hvorav ca 125 000 var levert.

lyse ervervet gjennom avtale med fotball media as, rettighetene til å sende fotball på ip-tv i sesongene 2009 – 2011. det innebærer at landets altibox-kunder vil få tilgang til samtlige kamper i eliteserierunden, hjemmelandskamper, toppserien for kvinner, 1. divisjon og

cupen. lyse har vært opptatt av å sikre fotball rettig -hetene for å kunne tilby kampene til egne kunder. lyse er imidlertid ikke opptatt av eksklusivitet, og videresalg av rettighetene til andre distributører vurderes fortløpende.

det legges betydelig vekt på å styrke altibox® som et nasjonalt merke med regional og lokal forankring, noe som avspeiler seg både i salgsmetodikk og i tilbud på tv-portalen. det samarbeides med omkring 20 aviser som leverer lokale nyheter i en nyhetsstrøm. i tillegg ble det i 2008 introdusert 23 regionale tv-kanaler som er tilgjengelige i basispakken. utvikling av produkter og tjenester står sentralt, og i forretningsåret ble Pvr (personlig video-opptaker) introdusert, en nyhet som ble godt mottatt i markedet.

lyse eier bredbåndsalliansen as sammen med fem andre energiselskaper. bredbåndsalliansen eier på sin side 50 % av bane tele, og vil i løpet av 2009 erverve resten av aksjene etter at den norske stat ved nærings- og handelsdeparte-mentet valgte å nytte sin salgsrett. bredbåndsalliansen kjøpte i 2008 tjenesteleverandøren ventelo as, og dette kjøpet åpner muligheten for synergier med fiberstamnettet som bane tele besitter.

lyse ervervet 90 % av aksjene i det stavangerbaserte alarm-selskapet noralarm i 2007 med sikte på å utvikle nye fiber-baserte alarmtjenester. forretningsplanen for satsingen på altibox alarm ble vedtatt i løpet av våren 2008 og nye teknologiske plattformer ble etablert.

noralarms rolle i altibox alarm er å ivareta alarmmottak og rykkapparat for altibox-partnere. markedsmessig har salget av altibox alarm (foreløpig kun i lyseområdet) utviklet seg som planlagt. lyse har fra 2008 kunnet tilby altibox alarm for boliger, og dette produktet vil gradvis bli tilbudt partnerne. i bedriftsmarkedet er antall kunder økt med mer enn 10 % i 2008.

i lyse er it ikke utelukkende en støttefunksjon, men for telekomvirksomheten er it et særdeles viktig virkemiddel, hvor automatiserte ende til ende-prosesser er avgjørende for å lykkes som aktør innen dette markedet. i lyse teles leveranser til partnerne omfatter således prosesser og systemer en stor del av de totale leveransene.

Elnett og annen infrastruktur

en godt utbygd infrastruktur er basis og forutsetning for at lyse skal lykkes innen så vel energi- som tele-kommunikasjons delen av virksomheten. tilgjengelig og driftssikker infrastruktur er et strategisk konkurranse-fortrinn for selskapet og en vesentlig forutsetning for å nå eiernes mål om at stavanger-regionen innen 2020 skal være den storbyregionen i landet som har størst konkurransekraft og evne til verdiskaping.


10

årsraPPort

lyse har i 2008 levert totalt 435 km nye trasèer. i disse trasèene er det bygd 180 km elnettrasèer, 45 km gass-trasèer, 20 km fjernvarme/-kjøletrasèer og 190 km bredbånd-trasèer. det ble i 2008 koplet opp 3101 nye elnettskunder, 128 gasskunder, 141 kunder på fjernvarme/-kjøling og 6958 bredbåndskunder. 1611 nye gatelys ble satt opp.

Konsernets elnettvirksomhet fikk et driftsresultat på 114 millioner kroner i 2008, som er 55 millioner kroner svakere enn for 2007. endringen i driftsresultatet er primært for årsaket av at selskapets mindreinntekt har økt i 2008. etter ifrs reglene (international financial reporting standards) foretas først inntektsføring av mindreinntekt når beløpet faktureres kunde. virksomhetens inntekts-ramme er økt ved overgang til nytt inntektsrammesystem fastsatt av nve (norges vassdrags- og energidirektorat). selskapets nettdrift er av nve målt å være effektiv sammen-lignet med et bransjesnitt. videre er årets avbruddskostnader (Kile-kostnader) på 7,6 millioner kroner, et nivå som er blant de laveste i konsernets historie. nett virksomheten oppnådde en totalrentabilitet på 5,6 % mot 7,8 % i 2007.

målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre strøm avbrudd enn 7 timer ble oppnådd for hele 99,9 % av leveringspunktene og er på samme høye nivå som tidligere år. det er særlig i deler av distribusjonsnettet med lange avstander det er mange strømavbrudd.

fjernvarme og fjernkjøling har hatt god regularitet i 2008. det har vært noen utfordringer med å skaffe tilveie til strekkelig kjølekapasitet enkelte sommerdager ved utetemperaturer over dimensjoneringskriteriet.

gassdistribusjon har hatt god regularitet for kundene. det vært to avgravinger i 2008 med gassutslipp på til sammen 1700 sm3. avgravningene ble behandlet i tråd med prose-dyrer på en betryggende måte. maksimalbelastning på gass-nettet var 160 mW.

Netto finansposter

samlet for året ble konsernets netto finanskostnader 422 millioner kroner, noe som er en økning på nær 90 millioner kroner fra 2007. økte innlånsvolumer medfører en økning i netto rentekostnader sammenlignet med fjoråret. renter på ansvarlige lån til konsernets eiere ble 243 millioner kroner mot 229 millioner kroner i 2007. av konsernets samlede rentebærende gjeld på 6 229 millioner norske kroner, er 2,750 millioner kroner rentesikret ved rentebytteavtaler. Konsernets årsresultat endres bare i begrenset grad ved endringer i markedsrenten. aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg er nedskrevet med samlet 84,6 millioner kroner som følge av fall i markedsverdien på investeringene.

Skatter

årsregnskapet er belastet med en skattekostnad på 1 056 millioner kroner mot 345 millioner kroner i 2007. den effektive skattesatsen var 52 % i 2008 mot 40 % i 2007.

den økte skattekostnaden skyldes høyere skattbart resultat og høyere grunnrenteskatt som følge av økte resultater fra vannkraftproduksjonen. endring av regnskapsprinsipp for behandling av grunnrenteskatt medførte at lyse-konsernet i 2007 reduserte regnskapsmessige skatte-kostnader med 105 millioner kroner. Prinsippendringen som ble implementert i 2007 medfører at årets regnskaps-førte skattekostnad ikke er sammenlignbar med fjoråret.

grunnrenteskatten utgjør 491 millioner kroner i 2008, hvilket tilsvarer 47 % av konsernets skattekostnad. tilsvarende beløp i 2007 var 48 millioner og 14 % av skattekostnad. overligningsnemnda ved sentralskattekontoret for stor-bedrifter fattet i desember 2003 vedtak om at lyse energi as kun får skattefradrag for et risikopåslag på 1 prosentpoeng på de ansvarlige eierlånene, mens lånene har en avtalt risiko margin på 2 prosentpoeng. styret stevnet staten ved sentralskattekontoret for storbedrifter og saken var til behandling i borgarting lagmannsrett i desember 2008. lyse vant fram med sine anførsler og lagmannsdommen er rettskraftig. saken gjaldt ligningsåret 2001 og i avlagt regnskap er tidligere resultatført skattekostnad for dette året inntektsført. videre er skattekostnadene for 2008 beregnet basert på at selskapet får fradrag for en risiko-margin på 2 % i tråd med domsslutningen. for perioden 2002-2007 avventes endringsligning, og selskapets krav om tilbakebetaling av skattekostnader er i samsvar med god regnskapsskikk behandlet som en betinget eiendel og ikke inntektsført i årsregnskapet.

kontantstrøm og kapitalforhold

lyse har gjennom året hatt en positiv kontantstrøm fra driftsaktivitetene på 1 449 millioner kroner mot 657 millioner kroner i 2007. Konsernets likviditetsreserve er på 2 372 millioner kroner ved årets utgang.

lyse investerte 1 018 millioner kroner i 2008, en økning på 182 millioner kroner fra året før. investeringene knyttet til konsernets televirksomhet beløper seg til 310 millioner kroner. innen gass- og varmevirksomheten ble det investert for 171 millioner kroner. det ble foretatt investeringer tilknyttet vannkraft på 154 millioner kroner. innen nett-virksomheten ble det investert for 238 millioner kroner, primært for å bedre nettets leveringskapasitet. samlede investeringer i tilknyttede selskaper og andre selskaper


11

årsraPPort

beløper seg til 310 millioner kroner hvorav bredbånds-alliansen as er den vesentligste enkeltinvesteringen.

det er tatt opp ny langsiktig gjeld på 2 100 millioner kroner og nedbetalt langsiktig gjeld med 1 450 millioner kroner. lyses rentebærende gjeld er på 6 229 millioner kroner hvorav ansvarlige eierlån utgjør 3 000 millioner kroner. rentebærende gjeld er i sin helhet i norske kroner og er økt med 599 millioner kroner i 2008. rentebærende gjelds-grad var på 39 %, mot 38 % for 2007. utbetalt utbytte for regnskapsåret 2007 beløper seg til 311 millioner kroner. ved utgangen av 2008 hadde lyse-konsernet en egenkapital på 3 346 millioner kroner som tilsvarer en egenkapital-prosent er på 20,8 %, og inklusiv ansvarlige lån er den 39,4 %. nedgangen i egenkapitalprosent på 3,3 % sammenlignet med fjoråret skyldes at gjeldsandelen øker.

styret vurderer konsernets finansielle ressurser som tilfreds-stillende i lys av forventet kapitalbehov.

Risiko og internkontroll

de sentrale risikofaktorene i lyse-konsernet er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter og rammebetingelser. risikostyringen følges opp innenfor de ulike forretningsområdene gjennom prosedyrer for risiko-overvåking opp mot de mål og rammer som fastsettes av styret. lyse er eksponert for endringer i både det fysiske og finansielle kraftmarkedet, valutamarkedet og rente-markedet. styret gjennomgår årlig identifiserte risikoområder av betydning innen konsernets virksomhetsområder og foretar en vurdering av om identifisert risiko er hensikts-messig ivaretatt. det er etablert interne fullmakter og rammer for all krafthandel, valutahandel og finansforvaltning.

for lyse er markedsrisiko primært knyttet til produksjon og handel med kraft. lyse har etablert systemer og rutiner for styring av risiko. Konsernets risikohåndtering omtales i note 3 til årsregnskapet.

i kraftmarkedet anvender konsernet en aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen hvor formålet er å oppnå maksimal avkastning med en akseptabel risiko. finansielle kraftkontrakter inngås for å avdempe prisrisikoen på kraftproduksjonen slik at inntektssikring oppnås. all fysisk og finansiell kraftomsetning på nord Pool asa er notert og omsatt i euro, noe som medfører at vesentlige deler av konsernets inntekter er valutaeksponert. Konsernets valutastrategi har som mål å redusere valutaeksponeringen betydelig. framtidige inntekter i euro valutasikres over en fastsatt periode frem mot leveringstidspunktet. sikrings-andelen er økende fram mot leveringstidspunktet.

en vesentlig del av lyses omsetning går mot kraftbørsen nord Pool asa. alle kraftkontrakter hvor det er mulig avregnes mot nord Pool asa. for den del av fordrings-

massen hvor nord Pool asa er juridisk motpart foreligger garanti for oppgjør. ved bruk av finansielle sikrings-instrumenter for styring av rente og valutarisiko inngås kun avtaler med motparter med meget god kredittrating.

Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar risikoen knyttet til renter og likviditet. lyses finansstrategi legger til grunn at renterisikoen skal begrenses og konsernets renterisiko styres ved at resultateffekten ved en økning i markedsrenten ikke skal overstige gitte nivåer for påfølgende 12 måneders periode. videre skal gjennom -snittlig rente bindingstid i låneporteføljen være innen fast-satte rammer. for å styre konsernets renterisiko anvendes standardiserte rentebytteavtaler hvor større forretnings-banker er motparter.

det er videre gitt rammer for likviditets og motpartsrisiko som rapporters til konsernledelsen og styret på jevnlig basis. lyse vektlegger å ha en betydelig beredskapskapital som kan stilles til disposisjon i løpet av få dager. dette inkluderer også kredittlinjer hos ulike finansforetak. dette, sammen med vedtatte rammer for stor andel av rentebærende gjeld som maksimalt kan forfalle påfølgende 6 måneders periode, medfører at konsernets likviditetsrisiko vurderes som lav.

operasjonell risiko håndteres i hovedsak ved hjelp av prose-dyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Konsernet har også etablert et kvalitetssystem hvor registrering av uønskede hendelser og skader rapporteres og følges opp.

Ytre miljø

lyse Produksjons energiproduksjon er i hovedsak basert på vannkraft som utslippsmessig er miljøgunstig, men som relatert til utbygging medfører inngrep i og påvirkning av naturen.

lyse Produksjon har gjennomført overordnede ros-analyser (risiko og sårbarhet) av alle våre anlegg i vassdrag. Herunder også miljøkonsekvens, iht. krav i internkontrollforskriften til vannressursloven.

for å imøtekomme pålegg er det satt ut 14 300 stk lakse-smolt i årdalselven med en gjennomsnittsvekt på 40 gram. etter særskilt avtale med fylkesmannen i rogaland er det i tillegg satt ut 6 500 stk sommerforet yngel i øvre tysdals-vatn/trodla tysdal. Produksjon av smolt er basert på fangst av stamfisk fra årdalselva iht. gjeldende pålegg. det ble satt ut nær 2 400 aure i lyngsvatn. På grunn av vanskelige fangst-forhold sist høst var dette ikke tilstrekkelig til å oppfylle gjeldende pålegg. dette vil bli kompensert ved utsettingen i 2009, i alt 550 stk aure.

lyse gass as utarbeider egne miljøregnskap for gass virk-som heten der utslippene dokumenteres. regn skapene oppdateres 2. hvert år. regnskapet for 2008 er ikke ferdigstilt.


12

årsraPPort

med utgangspunkt i levert volum i 2008 er følgende foreløpig beregnet: reduksjon i globalt utslipp av Co2, 50 000 tonn/år, reduksjon i globalt utslipp av nox 48 tonn/år, reduksjon i lokalt utslipp av so2 6 tonn /år.

Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet

ved utgangen av 2008 var det 802 medarbeidere i konsernet, fordelt på morselskap og heleide datterselskap. disse utgjorde 783 årsverk. det var 18 lærlinger innen energimontør-faget og iKt faget.

antall ansatte ved utgangen av 2007 var 729, og antall årsverk 688.

sykefraværet gikk i 2008 ytterligere ned, og endte på 3,68 %. i 2007 var sykefraværet 3,85 %. Korttidsfraværet var i 2008 på 1 %. lyse konsernet er ia bedrift (inkluderende arbeids- liv – intensjonsavtale mellom partene i arbeidslivet), og det arbeides kontinuerlig med å holde sykefraværet på et lavt nivå.

samlet hadde konsernet 3 fraværsskader i 2008, og disse medførte totalt 29 dagers fravær. ingen av skadene var alvorlige. H-verdien (antall fraværsskader pr. million arbeids-timer) endte på 2,2. H-verdien for 2007 var 1,6.

det har også i 2008 vært høy aktivitet knyttet til opplæring innen Hms området, og det er lagt særlig vekt på å øke kompetansen innen byggherreansvaret.

arbeidsmarkedet endret seg betydelig i løpet av 2008. turnover for 2008 var 4,5 %, men med synkende tendens i andre halvår. lyse vurderes som en attraktiv arbeidsgiver. Hvert år gjennomføres en undersøkelse blant studenter ved høyskoler og universiteter, og her framstår lyse blant de mest attraktive arbeidsgivere både innen iKt og energi-bransjen.

Kvinner og menn har lik mulighet for å kvalifisere seg til alle typer oppgaver og avansementsmulighetene er de samme. lønnssystemet reflekterer den enkeltes ansvarsområde og kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konsernet er 25,6 %. en av 10 i konsernledelsen er kvinner. 4 av 8 styremedlemmer er kvinner.

Selskapsstruktur

styret vedtok i 2008 å gjennomføre en endring av selskaps-strukturen innen telekom-virksomheten. lyses egenfiber infrastruktur skilles ut i selskapet lyse fibernett as, mens lyse tele as omdannes til innholds-, produkt- og teknologi-utviklingsselskapet altibox as som forsyner partnerne med innhold, teknologi og andre tjenester. det ble også

vedtatt å opprette selskapet lyse fiberinvest as som skal forestå investeringer i fibernett andre steder i landet.

Eierforhold – eierstyring og virksomhetsledelse

aksjonærene i lyse-konsernet er 16 kommuner i sør-rogaland med eierandeler mellom 43,6 % og 0,2 %. Konsernet styres etter bestemmelser i aksjelov og selskapets vedtekter. aksjonæravtale regulerer forhold knyttet til sammensetning av og representasjon i styrende organer, utbytteutbetaling, ivaretakelse av minoritetsinteresser m.v. det er én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme i generalforsamlingen.Konsernets retningslinjer for god eierstyring og selskaps-ledelse er ajourført i tråd med gjeldende ”norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” som igjen er tuftet på gjeldende lover og forskrifter.

også for 2008 har asplan viak utarbeidet samfunnsrapport med hovedvekt på sysselsettingseffekt og andre virkninger av lyses virksomhet. i alt har lyses virksomhet i 2008 skapt om lag 2900 årsverk i rogaland, og 5000 i landet som helhet. tilsvarende tall for fjoråret er 3000 og 4900.

i forhold til to aksjonærer er det uavklarte forhold knyttet til avviklede, rivningsklare kraftproduksjonsanlegg i henholdsvis lysefjorden og oltedal. for anlegget i oltedal er det søkt gjesdal kommune om rivetillatelse.

Rammebetingelser og framtidsutsikter

styret legger fortsatt vekst til grunn for konsernets videre utvikling. i lys av den globale økonomiske utviklingen med resesjon i industrien og nedgang i forbruket, vil imidlertid styret overvåke situasjonen nøye slik at virksomheten snarest mulig kan justeres i tråd med raskt skiftende konjunkturer. i hjemmemarkedet registreres en tydelig nedgang i investeringer knyttet til utbygging. styret for venter ikke vekst i antall sysselsatte i konsernet, men ser snarere for seg en viss reduksjon knyttet til naturlig avgang.

resultatene for de kommende årene er usikre, ikke minst sett i lys av kraftprisene som spiller en avgjørende rolle for konsernets resultatutvikling. i tillegg til utviklingen i råvare-markedene for olje og kull samt Co2, knytter det seg stor usikkerhet til hvor mye av industriproduksjonen som vil opprettholdes i norge og sverige. dersom større kraft-mengder frigis i sluttbrukermarkedet vil dette kunne resultere i lavere priser.

i tillegg til prisforhold, representerer statens politikk for skattlegging av vannkraftproduksjon en betydelig risiko mot utbyttegrunnlaget i selskapet. styret vil i samarbeid med eierne arbeide aktivt for å sikre større stabilitet for denne sentrale rammebetingelsen.


13

årsraPPort

energi, og i særdeleshet energi fra fornybare kilder, vil bli stadig mer ettertraktet i årene som kommer. europa-kommisjonen la i 2008 fram forslag til et direktiv for å fremme bruken av fornybar energi. direktivet er en oppfølging av det europeiske råds vedtak av mars 2007 om et bindende eu-mål på 20 prosent fornybarandel i energi-forbruket og 10 prosent fornybarandel i totalt driv stoffor-bruk i eu i 2020. direktivet gir et felles rammeverk for å stimulere til ny utbygging og oppgradering av anlegg som skal gi mer fornybar energi. det setter obligatoriske nasjonale måltall for andel fornybar energi av totalt energi-forbruk og for en bindende nasjonal 10-prosent andel fornybar energi i transportsektoren. det forventes at norge vil implementere direktivet, noe som gir lyse og selskapets eiere et godt grunnlag for økt verdiskaping.

styret mener at det i lyses konsesjonsområde er mulig å bygge ut 300 gWh ny kraft i de nærmeste fem årene. i 2008 startet arbeidene med å bygge nytt kraftverk i Jørpelandsvassdraget i strand kommune, noe som vil gi omkring 70 gWh ny fornybar kraft. lyse har også startet modningen av et nytt vannkraftprosjekt i årdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, som vil kunne gi 93 gWh ny forny bar kraft.

lyse søkte i 2008 om konsesjon for bygging av to vindparker i sør-rogaland hvorav ulvarudla alene vil kunne gi 830 gWh ny, klimavennlig kraft. Prosjektet har blant landets beste vind-forhold og ligger nær nett, og styret forventer at prosjektet i andre halvår vil få myndighetenes konsesjon. styret er tilfreds med de føringer miljøverndepartementet har lagt for vurdering av vindkraftsøknadene, noe som blant annet kommer til uttrykk i departementets godkjenning av rogaland fylkeskommunes fylkesdelplan for vind.

lyse ønsker å være en pådriver for å komme inn i en tidlig industriell fase for offshore vindkraft, og konsernets fou-virksomhet konsentreres om dette feltet.

statnett hadde i fjor omfattende feil på utenlandsfor-bindelsene. det innebærer begrensninger i handelskapa-siteten. fornybar, miljøvennlig kraft blir stengt inne, og prisene synker. lyse gikk glipp av ca 300 millioner kroner i 2008 på grunn av feil på utenlandskablene. nve varslet i desember 2008 tvangsmulkt og andre tiltak etter kabel-havarier i oslo-fjorden. en sentral del av problemet synes imidlertid å være at statnett ikke har incitamenter til å ut- bedre feilene. tvert imot. Jo større prisforskjeller det er mellom markedsområder, jo større inntekt gir dette statnett: statnett er eier av kablene og får dermed inntektene fra prisforskjellene mellom markedene. styret vil forfølge denne saken overfor statnett og myndighetene. i den forbindelse vil det bli reist krav om at produsentene selv må kunne

bygge kabelforbindelser til utlandet og dermed ta del i verdiskapingen handel på kablene gir.

lyse vil stimulere regionale og nasjonale initiativ for å bygge flere utenlandskabler. dette er en viktig forutsetning for å kunne tilby fornybar energi til europa til gode priser og for å legge et forretningsmessig markedsgrunnlag for utbygging av mer fornybar energi i norge.

styret vil i samarbeid med eierne finne gode samarbeids-løsninger knyttet til energi- og klimaplanlegging og operasjonell næringsutvikling med basis i fornybar energi-produksjon. styret har på denne bakgrunn gjennomført flere arbeidsmøter med det interkommunale selskapet stavanger-regionen næringsutvikling for å bidra til utvikling av en masterplan, en generalplan, for helhetlige løsninger for energibruk og energi-industri.

styrking og videreutvikling av forretningsområdet telekom er et viktig virkemiddel for å styrke konsernets totale økonomi og derigjennom vedlikeholde og utvikle grunnlaget for økonomisk utbytte til eierne. Kjøp av fibernett andre steder i landet er således et strategisk virkemiddel for å oppnå vekst i antall altibox-kunder.

etablering av høyhastighets fiberbredbånd vil sikre at norge forblir en moderne og ledende kunnskapsnasjon. fiberaksessnett til hele befolkningen er viktig for å unngå digitale klasseskiller, sikre bosetting og sysselsetting i distriktene, opprettholde og styrke norske bedrifters konkurranseevne, samt fornye offentlig sektor gjennom økt fokus på telemedisin og e-læring. styret mener det er viktig å stimulere til aktiv bruk av fiberbaserte tjenester, ikke minst sett i lys av den utfordring en aldrende befolkning innebærer: eldre mennesker vil bo hjemme så lenge som mulig, og tilpassede telekomløsninger kan bidra til helse- og trygghetsmessig trivsel.

miljøgevinsten vil dessuten være betydelig ettersom fiber-aksessnett muliggjør reell migrering fra møtevirksomhet som baserer seg på bruk av bil og fly til ”digitale møterom”.

i norge er det ikke etablert en overordnet politisk strategi med klare målsetninger for utbygging av neste generasjons bredbåndsnett. overgangen fra kobber til fiber er så vidt i gang. rogaland er det fylket som har kommet lengst i fiberutbygging med over 50 000 fibertilknytninger. en rask og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighets fiberaksessnett krever klare politiske ambisjoner, samt forutsigbare og ikke-diskriminerende rammebetingelser. virkemidlene bør innrettes slik at den markedsbaserte utbyggingen blir størst mulig. vi tror det er mulig å oppnå 70-80 % markedsbasert utbygging. samtidig må det


14

årsraPPort

etableres ordninger for målrettet offentlig støtte til fiber utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersielle tilbud. det bør være et politisk ansvar å sørge for at hele befolkningen, alle offentlige etater og institusjoner og alle landets bedrifter får tilgang til neste generasjons bredbåndsnett. myndighetene bør si noe om retning, rammebetingelser og mål for fiber -ut byggingen i norge.

styret ser store muligheter knyttet til å utvikle intelligent energistyring med styring og oppfølging ved at konsernets to forretningsområder møtes. dette vil være et viktig virke-middel for å nå regionale og nasjonale målsettinger knyttet til energibruk og energieffektivisering – smart bruk av energi.

Stavanger 2. april 2009

ivar rusdal Kristin r. Husebø Håkon anders rege odd Kristian reme Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

siri annette H. meling eli laland merete f. rosendahl svein Høyland Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant

eimund nygaard Adm. direktør/konsernsjef


15

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Resultatregnskap

NOTE 2008 2007 2006

salgsinntekter 23 4 394 601 3 309 783 3 545 272

energikjøp og varekostnad 1 025 279 729 236 689 388

lønnskostnad og andre personalkostnader 25 489 899 391 525 366 230

avskrivninger og nedskrivninger 6, 7 476 916 432 841 395 797

andre tap / (gevinster) - netto 22 -617 821 83 315 -124 164

resultatandel tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 8 28 478 9 447 4 067

Konsesjonsavgifter og eiendomsskatt 136 822 129 143 113 070

andre driftskostnader 24 410 441 333 083 348 539

driftsresultat 2 444 587 1 201 192 1 752 345

finansinntekter 22, 26 265 114 70 259 89 426

finanskostnader 26 602 388 400 996 371 987

nedskrivning av finansielle anleggsmidler 26 84 672 1 843 2 300

Resultat før skattekostnad 2 022 642 868 612 1 467 484

overskuddsskatt 27 564 852 296 799 414 186

grunnrenteskatt 27 491 344 48 384 73 994

Skattekostnad 1 056 196 345 183 488 180

Årsresultat 966 446 523 430 979 304

Tilordnet:

aksjonærer 966 917 523 450 979 741

minoriteter -471 -20 -437


16

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Balanse pr 31.12.

NOTE 31.12.08 31.12.07 31.12.06

EiENdELER

Anleggsmidler

fallrettigheter 7 91 721 91 721 91 721

andre immaterielle eiendeler 7 43 892 44 765 11 654

utsatt skattefordel grunnrente 19 459 479 544 027 357 183

varige driftsmidler 6 11 901 881 11 382 037 10 987 465

investeringer i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet 8 186 107 127 333 44 071

finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 9 610 566 779 098 167 477

derivater 3, 10 6 000 44 853 0

andre fordringer 198 139 89 985 92 760

Sum anleggsmidler 13 497 785 13 103 819 11 752 331

Omløpsmidler

varer 12 23 178 16 849 14 517

Kundefordringer og andre fordringer 11 1 681 060 1 143 006 826 791

derivater 3, 10 455 169 304 313 217 837

aksjer til virkelig verdi over resultatet 13 0 0 518

bankinnskudd, kontanter o.l. 14 444 336 82 887 177 193

Sum omløpsmidler 2 603 743 1 547 055 1 236 856

SUm EiENdELER 16 101 528 14 650 874 12 989 187


17

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)

NOTE 31.12.08 31.12.07 31.12.06

EGENkAPiTAL OG GJELd

Egenkapital

selskapskapital 15 1 008 983 1 008 983 1 008 983

overkursfond 15 266 608 266 608 266 608

opptjent egenkapital 16 2 608 424 1 924 067 1 619 076

annen egenkapital ikke resultatført 16 -542 307 331 953 -59 105

Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 3 341 708 3 531 611 2 835 562

minoritetsandel 4 553 5 024 705

Sum egenkapital 3 346 262 3 536 635 2 836 267

Gjeld

lån 18 4 476 401 4 048 397 3 467 500

utsatt skatt 19 400 206 392 273 376 522

utsatt skatt grunnrente 19 827 888 816 700 737 480

Pensjonsforpliktelser 20 303 821 282 020 274 948

derivater 3, 10 1 266 495 1 706 311 2 007 997

avsetninger 21 73 949 73 949 73 949

annen langsiktig gjeld 21 872 754 17 396 23 095

Sum langsiktig gjeld 8 221 514 7 337 045 6 961 491

lån 18 1 752 432 1 581 648 1 287 598

leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 17 1 193 081 958 701 831 555

betalbar skatt 27 735 252 437 267 657 336

derivater 3, 10 840 988 782 578 408 441

avsetninger 17 12 000 17 000 6 500

Sum kortsiktig gjeld 4 533 753 3 777 194 3 191 429

Sum gjeld 12 755 266 11 114 239 10 152 920

SUm EGENkAPiTAL OG GJELd 16 101 528 14 650 874 12 989 187

Balanse pr 31.12. fortsetter


ivar rusdal Kristin reitan Husebø Håkon anders rege odd Kristian reme

Styreleder Nestleder

siri annette H. meling eli laland merete f. rosendahl svein Høyland

Ansatte representant Ansatte representant

eimund nygaard

Adm. direktør/konsernsjef


18

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Kontantstrømoppstilling

2008 2007 2006

kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, note 30 2 314 605 1 640 768 2 041 180

betalte renter -447 334 -331 458 -261 848

betalte skatter -418 553 -652 211 -319 597

Netto kontantstrømmer fra driften 1 448 719 657 098 1 459 735

kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (note 6) -1 017 837 -835 930 -690 119

innbetaling ved salg av varige driftsmidler 14 631 49 570 12 672

utbetaling kjøp av datterselskap 0 -40 753 0

utbetalinger ved lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet -113 808 0 0

utbetaling kjøp av andeler tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet (note 8) -64 951 -103 234 -15 163

utbetaling kjøp av andeler investering tilgjengelig for salg (note 9) -244 454 -338 244 -129 105

innbetaling ved salg av aksjer og andeler i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 150 0 1 000

Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -1 426 269 -1 268 591 -820 715

kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

innbetaling av egenkapital 0 4 339 2 500

netto endring i kassekreditt 0 0 -68 572

opptak av lån 2 100 000 2 115 926 1 287 012

nedbetaling rentebærende gjeld -1 450 000 -1 278 078 -1 931 168

utbytte betalt til selskapets aksjonærer -311 000 -325 000 -203 000

Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter 339 000 517 187 -913 228

Endring i kontanter og kontantekvivalenter 361 449 -94 306 -274 208

Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar 82 887 177 193 451 401

kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember 444 336 82 887 177 193


19

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Endringer i konsernets egenkapital

Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærerer Summinoritets interesser

Sum egenkapital

aksje-kapital og

overkurs

annen egenkapital

ikke resultatførtopptjent

egenkapital

Egenkapital 1. januar 2006 1 275 591 -107 016 834 994 2 003 569 397 2 003 966

årsresultat 0 978 996 978 996 308 979 304

endringer ført direkte mot egenkapital, note 16 47 911 0 47 911 0 47 911

utbytte 0 -203 000 -203 000 0 -203 000

andre egenkapitaleffekter, note 16 0 8 086 8 086 0 8 086

Egenkapital 31. desember 2006 1 275 591 -59 105 1 619 076 2 835 562 705 2 836 267

Egenkapital 31. desember 2006 1 275 591 -59 105 1 619 076 2 835 562 705 2 836 267

Prinsippendring -1 042 -1 042 -1 042

Egenkapital 1. januar 2007 etter prinsippendring 1 275 591 -59 105 1 618 034 2 834 520 705 2 835 225

årsresultat 0 523 450 523 450 -20 523 430

endringer ført direkte mot egenkapital, note 16 391 058 0 391 058 0 391 058

utbytte 0 -325 000 -325 000 0 -325 000

Kjøp av datterselskap 0 -1 626 -1 626 0 -1 626

Kapitalutvidelse datterselskap 0 0 0 4 339 4 339

andre egenkapitaleffekter, note 16 0 455 455 0 455

gevinst ved utvanning tilknyttet selskap 0 108 753 108 753 0 108 753

Egenkapital 31. desember 2007 1 275 591 331 953 1 924 067 3 531 611 5 024 3 536 635

Egenkapital 31. desember 2007 1 275 591 331 953 1 924 067 3 531 611 5 024 3 536 635

årsresultat 0 966 917 966 917 -471 966 446

endringer ført direkte mot egenkapital (note 16) -874 551 0 -874 551 0 -874 551

utbytte 0 -311 000 -311 000 0 -311 000

omregningsdifferanse 292 0 292 0 292

andre endringer ført direkte mot egenkapital (note 16) 0 28 441 28 441 0 28 441

Egenkapital 31. desember 2008 1 275 591 -542 307 2 608 424 3 341 708 4 553 3 346 262


20

årsraPPort


21

årsraPPort

Erklæring

vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2008 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.


ivar rusdal Kristin reitan Husebø Håkon rege merete rosendahl Styreleder Nestleder

odd Kristian reme siri meling eli laland svein Høyland

eimund nygaard Adm. direktør/konsernsjef


22

årsraPPort

Note 1 - Generell informasjon

Note 2 - Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene

lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og tele-kommunikasjon med tilhørende infrastruktur. lyse eies av 16 kommuner i sør-rogaland. virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og teleprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Konsernet har sin virksomhet og sitt hovedmarked i sør-rogaland, men

leverer også tjenester i et nasjonalt marked der lyse leverer bredbåndstjenester til samarbeidspartnere.

Hovedkontoret er i breiflåtveien 18 i stavanger. Konsernets obligasjons- og sertifikatlån er notert på oslo børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 2. april 2009.

nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med international financial reporting standards (ifrs) som er fastsatt av eu. Konsernregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eien-deler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. utarbeidelse av regnskaper i samsvar med ifrs krever bruk av estimater. videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

a) konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standard ifrs 8, driftssegmenter. ifrs 8 erstatter ias 14. standarden er valgt for tidlig anvendelse fra og med 2007. den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. goodwill allokeres til grupper av kontantgenererende enheter basert på segmentnivå. b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse:

ias 23 (endret), låneutgifter (ikraftredelse fra 1.januar 2009). ias 23 krever at alle lånekostnader skal balanseføres som del av anskaffelseskost i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel. gjeldende valgmulighet for umiddelbar resultat-føring av slike lånekostnader faller bort. Konsernet anvender allerede disse prinsippene, slik at det ikke forventes noen konsekvenser for konsernet når denne endringen trer i kraft. ifrs 3 (revidert), virksomhetssammenslutninger (ikraft-tredelse fra 1 juli 2009). den reviderte standarden fortsetter å benytte oppkjøpsmetoden for virksomhets-sammenslutninger, men med noen vesentlige endringer. eksempelvis skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. alle transaksjons-kostnader skal kostnadsføres. Konsernet vil anvende ifrs 3 fremadrettet for alle virksomhetssammenslutninger fra 1 januar 2010.

ias 28 (endret), investeringer i tilknyttede foretak. en investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. en nedskrivning skal ikke allokeres til spesifikke eiendeler innenfor investeringen, eksempelvis goodwill. reversering av nedskrivning blir resultatført som en justering av balanse-ført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Konsernet vil anvende ias 28 (endret) ved test for nedskrivning relatert til investeringer i tilknyttede selskaper fra 1. januar 2009. ias 36 (endret), verdifall på eiendeler. når virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Konsernet vil anvende ias 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar 2009. ias 39 (endret), finansielle instrumenter - innregning og måling. endringen klargjør at det er mulig å reklassifisere ut av eller inn i kategorien til virkelig verdi over resultatet når et derivat kvalifiserer eller opphører å kvalifisere, som


23

årsraPPort

et sikringsinstrument i en kontantstrømsikring eller netto investeringssikring. definisjon av finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat er også endret. endringen klargjør at det er forholdet på tidspunkt for første gangs balanseføring som avgjør hvorvidt en finansiell eiendel eller forpliktelse er del av en portefølje hvor det er et mønster av kortsiktig profittaking. Konsernet vil anvende ias 39 (endret) fra 1. januar 2009. det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsernregnskapet vesentlig. 2.2 konsolideringsprinsipper

a) datterselskaper datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse, inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet, og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.

oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og overtatte forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritets-interesser. anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balanse-føres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultat-føres differansen på oppkjøpstidspunktet (se punkt 2.6). Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Transaksjoner med minoritetsinteresser transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. ved salg av aksjer i datter-selskap til minoritetsinteresser resultatføres konsernets gevinst eller tap. ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser kan det oppstå goodwill. goodwillen vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital i datterselskapet som kjøpes.

c) Tilknyttede selskaper tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. betydelig innflytelse foreligger

normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapital-metoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger (se punkt 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. der det har vært nødvendig, er regnskaps-prinsipper i de tilknyttede selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er regnskapsført mot egenkapitalen.

d) Felles kontrollert virksomhet

deleide kraftverkKonsernets andel i deleide kraftverk regnskapsføres etter bruttometoden iht. ias 31. Konsernet summerer sin andel av de deleide kraftverks resultat-, balanse- og kontantstrøm-poster med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. gevinst eller tap ved salg av eiendeler i deleide kraftverk resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i de deleide kraftverkene. ved kjøp av eiendeler fra deleide kraftverk vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler.

Felles kontrollert foretak Konsernets andel i felles kontrollert foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskaps-føres investering i felleskontrollert foretak til anskaffelses-kost. investeringer i felleskontrollert foretak inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger (se punkt 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i felles kontrollert foretak resultatføres og tillegges balanseført

Note 2 fortsetter


24

årsraPPort

verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultat-førte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felles kontrollerte foretakets forpliktelser.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets felles kontrollerte foretak elimineres. det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over-førte eiendelen. der det har vært nødvendig, er regnskaps-prinsipper i de felles kontrollerte foretak endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

2.3 Segmentinformasjon

et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder.

2.4 Omregning av utenlandsk valuta

a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregn-skapet er presentert i noK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

b) Transaksjoner og balansepostertransaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring er gevinster og tap regnskapsført direkte i egenkapitalen.

valutagevinster og tap som relaterer seg til låneopptak og kontanter og kontantekvivalenter blir presentert i resultatregnskapet som finansinntekter eller finans-kostnader. alle andre valutagevinster og tap blir presentert på linjen andre tap / (gevinster) - netto.

omregningsdifferanser på ikke-pengeposter (både eien-deler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. omregningsdifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi-vurdering. omregningsdifferanser på ikke-pengeposter, slik

som aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i egenkapitalen som ikke resultatført endring av virkelig verdi.

2.5 Varige driftsmidler

varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. låneutgifter som påløper under tilvirkning av varige drifts-midler balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk. anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap over-ført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

tomter avskrives ikke. andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelses-kost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid:

Kraftanlegg og reguleringer 10 - 75 år

nettanlegg 10 - 50 år

andre bygg 33 - 50 år

maskiner og inventar 3 - 12 år

anlegg gass og tele 3 - 50 år

driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. når balanse-ført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjen-vinn bart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 immaterielle eiendeler utgifter til forskning kostnadsføres når de påløper. utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utviklingen av en identifiserbar immateriell eiendel. andre utviklings-kostnader resultatføres når de påløper. utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder. balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært fra tidspunktet for kommersialisering over den periode det er forventet å gi økonomiske fordeler. balanseførte utviklings-kostnader testes årlig for verdifall etter ias 36.

Note 2 fortsetter


25

årsraPPort

a) Vannfallrettigheter vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelses-kost. det foreligger ikke hjemfallsrett, og vannfallsrettigheter er derfor vurdert til å være en tidsubegrenset eiendel og avskrives ikke. b) Goodwill goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstids-punktet. goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. goodwill ved kjøp av andel i til knyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper, og testes for nedskrivning som del av balanseført verdi på investeringen. goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. nedskrivning på goodwill reverseres ikke. gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten. for senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.

c) merkevarenavn merkevarenavn testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. d) kundeporteføljer Kundeporteføljer er balanseført til historisk anskaffelses-kost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

e) driftsrettigheter Kjøpte rettigheter regnskapsføres til historisk anskaffelses-kost med fradrag for avskrivninger. driftsrettighetene har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, som for eksempel goodwill, avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelenes balanseført verdi. en nedskrivning resultat-føres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinn-bart beløp. gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det

laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) til virkelig verdi over resultatet, b) sikrings-instrumenter, c) lån og fordringer og d) eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eien-delen og foretas ved anskaffelsen.

a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. en finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. derivater klassifiseres som holdt for handels-formål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring (se kategorien under). eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler.

b) Sikringsinstrumenter et derivat som er utpekt som sikringsinstrument og som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring klassifiseres i denne kategorien. sikringsinstrumenter balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt som sikringskontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag. den etterfølgende regnskapsføringen av gevinster og tap avhenger av om derivatet inngår som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring eller i en virkelig verdi sikring (se note 2.9)

c) Lån og fordringerlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. disse klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. i så fall klassifiseres de som anleggsmidler. lån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (se note 2.11 og 2.12). d) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. de inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Regnskapsføring og måling vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet

Note 2 fortsetter


26

årsraPPort

forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultat-regnskapet under andre tap / (gevinster) – netto i den perioden de oppstår.

når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført mot egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter. utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskonterte kontantstrømmer og/eller opsjonsmodeller. teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst grad selskapsspesifikk informasjon.

På balansedagen vurderes det hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eien-deler eller grupper av finansielle eiendeler. for aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet – målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger – tatt ut av egenkapitalen og regnskapsført i resultat-regnskapet. verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultat-

regnskapet. nedskrivningstest på kundefordringer er beskrevet i punkt 2.11.

2.9 derivater og sikring

derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag. regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en regnskapsmessig sikring som:

a) en sikring av en svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømssikring)

b) en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel eller forpliktelse (virkelig verdisikring)

ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden.

virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 10. endring i egenkapitalen knyttet til derivater som anvendes i en regnskapsmessig sikring er vist i note 16. virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggs-middel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder, og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.

a) kontantstrømsikring den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer som sikringsinstrument i kontant-strømsikring, regnskapsføres direkte i egenkapitalen. tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som andre tap / (gevinster) – netto hva gjelder sikringsintrumenter for valuta, og under finans hva gjelder sikringsinstrumenter for renter.

beløp som føres direkte mot egenkapitalen, resultatføres som inntekt eller kostnad i den perioden som sikrings-objektet påvirker resultatregnskapet (for eksempel når den planlagte transkasjonen finner sted). når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel, tas gevinst og tap som tidligere er inn regnet mot egenkapitalen ut av egenkapitalen og inkluderes

Note 2 fortsetter


27

årsraPPort

i initiell balanseført verdi for eiendelen. akkumulert beløp regnskapsføres i resultatregnskapet som varekostnad for varelager eller som avskrivning for varige driftsmidler. når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikrings-bokføring, forblir samlet gevinst eller tap som tidligere er ført direkte mot egenkapitalen reversert over resultatet samtidig med resultatføringen av den planlagte transaksjonen. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennom ført reverseres bokført beløp i egenkapitalen umiddlerbart til resultatregnskapet som andre tap / (gevinster) - netto.

b) Virkelig verdisikring endringer i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer for virkelig verdisikring, og som er effektive, føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som andre tap/gevinster – netto. dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden fram til instrumentets forfall. c) derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som andre tap / (gevinster) – netto. dette vil også være aktuelt for konsernets avtaler om kjøp og salg av ikke finansielle gjenstander som gjøres opp finansielt. virkelig verdi av derivatene klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid er lenger enn 12 måneder, og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder.

2.10 Varer

varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. anskaffelseskost beregnes til veid gjennomsnitt.

2.11 kundefordringer

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metode, fratrukket avsetning for inntruffet tap. avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nå verdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente.

2.12 kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bank-innskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. i balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

2.13 Aksjekapital og overkurs

ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

2.14 Leverandørgjeld

leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metode. 2.15 Lån

lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. i etter-følgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det fore-ligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

2.16 Betalbar skatt og utsatt skatt

skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. skatt blir resultatført bortsett fra når den relaterer seg til poster som blir ført direkte mot egenkapitalen. i disse tilfellene regnskapeføres også skatten direkte mot egenkapitalen. det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av gjeld eller eiendel i en transaksjon som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet ikke påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. utsatt skatt fastsettes ved bruk av skatte-satser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. utsatt skatt beregnes på midlertidige

Note 2 fortsetter


28

årsraPPort

forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttete selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tids-punktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid.

Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjons-virksomheten med eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt grunnrenteskatt utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert kraftverk. grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korrespon-derende timen. for leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontrakt-pris. den beregnede inntekten reduseres med faktiske drifts-kostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til netto grunnrenteinntekt. friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente.

negativ grunnrenteinntekt oppstått i et kraftverk kan fra og med 2007 samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. tidligere års negative grunnrente kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller balanseføres for hvert kraftverk. utsatt skattefordel balanseføres dersom dette kan sannsynligjøres anvendt i løpet av en 10 års periode.

Naturressursskatt naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennom-snittlige produksjon de siste syv årene. skattesatsen er satt til 1,3 øre/kWh. overskuddsskatt kan avregnes mot betalbar naturressursskatt. den andelen av naturressurs skatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskudssbetalt skatt (fordring).

Eiendomsskatt eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. inntekts-siden i eiendomskatten beregnes ut fra samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen. eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, med fradrag av nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskiftning av driftsmidler. av eiendomsskatte-grunnlaget beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomskatt til den enkelte kommune. eiendomsskatt presenteres som driftskostnad.

2.17 Pensjonsforpliktelser

Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.

Ytelsesplanen ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjons-utbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimat-avvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid.

estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventete gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeids-takeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). i dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

innskuddsplan en innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inne-værende og tidligere perioder. ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalings-forpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. forskudds-betalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.

2.18 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige ut bedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge

Note 2 fortsetter


29

årsraPPort

av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

i tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere konsernet under ett. avsetning for konsernet regnskapsføres selv om sannsynlig-heten for oppgjør knyttet til konsernets enkeltelementer kan være lav.

avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad. 2.19 inntektsføring

inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. inntekter resultatføres som følger:

a) Salg av varer salg av kraft-,gass-,tele-og øvrig virksomhet resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert produktet til kunden. nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. mer-/mindreinntekt defineres etter ifrs som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en framtidig leveranse. inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (nve). tariffene styres ut fra formålet om at den årlige inntekten skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå. b) Salg av tjenester salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. c) inntekt fra utbytte utbytteinntekter resultatføres når rett til utbytte oppstår. 2.20 Leieavtaler

leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. leiebetaling ved operasjonelle avtaler kostnadsføres lineært over leieperioden.

2.21 Utbytte

utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

2.22 konsesjonskraft, konsesjonsavgift og erstatninger

Konsesjonskraft inntektsføres ved levering i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. Konsernet har pr. 31.12.2008 ingen konsesjonskraftavtaler som gjøres opp finansielt.

det betales årlig konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper.

Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruks-rett til vannfall og grunn. i tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn og lignende.

erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft/fristrøm. nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og erstatningskraft/fristrøm er klassifisert som avsetninger (se note 21). årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen.

2.23 Anleggskontrakter

for anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføring i takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregnings metode). fullførelsesgraden beregnes som hovedregel som påløpte kostnader på balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan estimeres pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. for anleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres det avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontraktsfestet produksjon.

2.24 Offentlige tilskudd

offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. der tilskudd er knyttet til aktiviteter som innregnes i resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten som tilskuddet er ment å skulle dekke. der tilskuddet er knyttet til prosjekter som innregnes i balansen, er tilskuddet behandlet som en reduksjon av beløp innregnet i balansen.

Note 2 fortsetter


30

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 3 - Finansiell risikostyring

Finansielle risikofaktorer

lysekonsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert prisrisiko, valutarisiko og rente-risiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. styring av risiko følger av mål og rammer som fastsettes av styret. Pris- og valuta-risikoen til de enkelte selskapene i konsernet håndteres av lyse Handel as. lyse energi as ivaretar styring av rente- og likviditetsrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko. Kredittrisiko knyttet til kundeporteføljen styres av lyse as, mens annen identifisert kredittrisiko i stor grad håndteres av det enkelte selskap.

(a) markedsrisiko

(i) PrisrisikoKonsernet er utsatt for risiko knyttet til utviklingen i råvarepriser da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen i betydelig grad påvirkes av utviklingen i elkraftprisen. for å avdempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. de finansielle kraftkontraktene defineres i en sikringsportefølje. sikringsporteføljen har en løpende tidshorisont på tre år utover inneværende år. i strategien ligger det at man sikrer et minimums innteksnivå fra produksjon, hensyntatt prisavhengige skatter og kostnader. netto produksjons inntekter skal være større enn et definert minimumsnivå gitt en ”worstcase”-pris. styret i lyse Handel as tar beslutningen om effektuering av rammen for netto produksjonsinntekt for det enkelte år.

i tillegg inngås finansielle kontrakter som defineres inn i tradingporteføljer. tradingporteføljen har en ramme for total risikoeksponering (resultat + risiko på løpende eksponering) og en ramme for fremtidig prisrisiko. rammen for fremtidig prisrisiko måles i var (value at risk) og begrenser den tillatte eksponeringen til enhver tid. resultat og fremtidig prisrisiko overvåkes og måles mot rammer kontinuerlig. tradingrammen fastsettes av styret i lyse Handel as. total risikoramme er på 9,40 millioner euro og rammen for fremtidig prisrisiko er 1,625 millioner euro.

i porteføljene, som begge er klassifisert i balansen som derivater til virkelig verdi over resultatet, handles i hovedsak finansielle prisderivater som futures, forwards, options og euas (Co2 utslippskvoter). Porteføljeverdien av inngåtte finansielle kraftkontrakter varierer med de til enhver tid gjeldende terminprisene i det nordiske kraftmarkedet.

Konsernet har også andre finansielle kraftavtaler som er utsatt for betydelig prisrisiko. disse avtalene er klassifisert som langsiktige derivater til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

i analysen under er det vist hvilken innvirkning en økning/nedgang i terminkursene for kommende år vil ha på konsernets resultat etter skatt. for endringer i kraftpris er analysen basert på at samtlige terminpriser på kraft beveger seg 30 % i hver retning. alle andre variabler er holdt konstant.

Resultatvirkning ved endring i kraftpris 31.12.08

Virkelig verdi +30% -30 %

finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje 123 374 -358 165 370 864

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje -127 954 11 052 -11 968

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -21 676 -2 239 2 239

øvrige finansielle kraftavtaler/forpliktelser -742 568 -351 084 351 084

Sum -768 824 -700 436 712 219


31

årsraPPort




finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje -524 110 -518 362 432 143

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 4 410 77 -5 761



Sum -2 222 863 -1 037 270 945 368




finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 37 389 -10 060 14 279

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -1 113 060 -238 354 238 354


Sum -2 115 080 -894 455 940 105

alle postene i tabellen balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.

(ii) Valutarisikolysekonsernet er gjennom dets virksomhet eksponert for valutarisiko i flere valutaer. risikoen er særlig relevant i forhold til euro gjennom deltakelse i det nordiske kraftmarkedet. valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser. i henhold til konsernets finansstrategi så skal lyses valutarisiko være lav.

da all omsetning av fysisk og finansiell kraft på den nordiske kraftbørsen er notert og omsatt i euro er lysekonsernet valutaeksponert. valutarisikoen knyttet til omsetning av den fysiske kraftproduksjonen er betydelig, men relativt begrenset sammenlignet med risikoen knyttet til kraftpris da kraftprisene normalt svinger mer enn valutakursene. for å avdempe valutarisikoen i konsernets kraftproduksjon har styret vedtatt en strategi for sikring av fremtidig valutakontantstrøm. til sikring av fremtidig valutakurs brukes i hovedsak terminkontrakter. det inngås terminkontrakter for inneværende år, samt de to neste kalenderår innenfor nærmere bestemte andeler for sikring av sannsynlig valutaeksponering. sikrings-graden er størst for den kontantstrømmen som ligger nærmest i tid. ved årsskifte skal minimum 70 % og maksimalt 100% av netto beregnet valutaeksponering knyttet til finansiell og fysisk omsetning av kraft for neste år være kurssikret.

salg av valuta på termin ligger i en egen portefølje. for handlene inngått i denne porteføljen oppfylles dokumentasjons-kravene og kravene til effektivitetsmåling for sikringsbokføring iht ias 39. i regnskapet klassifiseres denne porteføljen av valutaderivater som holdt for sikringsformål med verdiendring mot egenkapitalen. i 2008 er - 420 millioner kroner innregnet i egenkapitalen (37 millioner kroner i 2007 og - 44 millioner kroner i 2006).

foruten salg av valuta åpner også strategien for tilbakekjøp av valuta innenfor de gitte rammer for maksimums- og minimumsgrad av sikret fremtidig kontantstrøm. tilbakekjøpsaktiviteten ligger i en egen tradingportefølje som etter ifrs klassifiseres som derivater til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. dette innebærer at man innregner markedsverdien av kontraktene på balansedagen. Periodens verdiendring føres over resultatet.

Hovedstol på et lån på 41 millioner euro sikres med rullerende fX swap hvert halvår. i regnskapet klassifiseres denne som holdt for sikringsformål med verdiendringer over resultatet. sikringen er 100 % effektiv. i 2008 er 31 millioner kroner innregnet i resultatet (11 millioner kroner i 2007 og - 7,9 millioner kroner i 2006).

Konsernets bankinnskudd, fordringer og gjeld i valuta er eksponert for svingninger i valutakursen. det samme gjelder de ovenfor omtalte andre finansielle kraftavtaler, som følge av at kraftprisen er notert i euro. dersom kursen på noK i forhold til øvrig valuta var 10 % svakere/sterkere og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. endringen skyldes valutagevinst/tap i forbindelse med omregning av overnevnte poster.

Note 3 fortsetter


32

årsraPPort


Virkning på resultat ved endring i valuta 31.12.08


finansielle instrumenter valutaderivater -84 425 -44 093 44 190

finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje 123 374 8 883 -8 883

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje -127 954 -9 212 9 212

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -21 676 -746 746

øvrige finansielle instrumenter/forpliktelser -742 568 -53 408 53 408

bankinnskudd i valuta 239 129 17 217 -17 217

Kundefordringer i valuta 2 197 158 -158

langsiktig gjeld i valuta -410 980 -1 736 1 736

leverandørgjeld i valuta -35 388 -2 548 2 548

Sum -1 058 291 -85 484 85 581

Virkning på resultat ved endring i val uta 31.12.07


finansielle instrumenter valutaderivater 1 711 0 0


finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 4 410 262 -262






leverandørgjeld i valuta -7 449 -536 536

Sum -2 477 368 -155 657 155 657

Virkning på resultat ved endring i valuta 31.12.06


finansielle instrumenter valutaderivater - - -


finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 37 389 2 692 -2 692

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -1 113 060 -79 452 79 452





leverandørgjeld i valuta -8 155 -587 587

Sum -2 333 468 -144 088 144 088

fordringer, gjeld og bankinnskudd bokføres til amortisert kost. øvrige poster balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.

Virkning på egenkapital ved valutaendring


finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring 31.12.08 -583 931 -280 041 280 041

finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring 31.12.07 51 564 -163 718 163 718

finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring 31.12.06 -61 183 -183 990 183 990

de finansielle instrumentene i tabellen balanseføres til virkelig verdi med verdiendring over egenkapitalen da de er utpekt som effektive sikringsinstrumenter.

Note 3 fortsetter


33

årsraPPort


Nedenstående tabell spesifiserer utestående valutakontrakter på balansedato:

Gjennnomsnittlig sikringskurs

Utestående kontrakter med termin 31.12.08 31.12.07 31.12.06

2007 0 0 8,06

2008 0 8,18 8,15

2009 8,30 8,28 8,26

2010 8,43 8,39 0

2011 8,55 0 0

Sum 8,41 8,26 8,13

Sikret beløp Euro

31.12.08 31.12.07 31.12.06

2007 0 0 149 000

2008 0 144 000 105 000

2009 170 000 95 000 72 000

2010 128 000 63 000 0

2011 113 000 0 0

Sum 411 000 302 000 326 000

Virkelig verdi NOk

31.12.08 31.12.07 31.12.06

2007 0 0 -31 458

2008 0 23 840 -18 880

2009 -264 798 15 751 -10 845

2010 -176 300 11 973 0

2011 -142 833 0 0

Sum -583 931 51 564 -61 183

Oversikt forfall kortsiktige derivater 31.12.08

< 12mnd >12 mnd Sum

omløpsmidler 86 234 368 935 455 169

Kortsiktig gjeld 500 029 340 959 840 988

31.12.07

< 12mnd >12 mnd Sum

omløpsmidler 108 863 195 450 304 313


31.12.06

< 12mnd >12 mnd Sum

omløpsmidler 171 452 46 385 217 837


Note 3 fortsetter


34

årsraPPort


(iii) Flytende rente- og fastrenterisikoKonsernets renterisiko er i stor grad knyttet til langsiktig gjeld og sertifikatlån. lån med flytende rente medfører en risiko for økte finanskostnader i resultatet. lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke resultatføres. lyse benytter rentebytteavtaler for å styre den flytende renterisikoen. durasjonen økes ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. slike rentebytteavtaler innebærer en konvertering av flytenderente lån til fastrente lån. lyses forventninger til framtidig rentenivå er den viktigste vurderingsfaktoren når lengden på durasjonen skal fastsettes. rentebytteavtaler regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring mot egenkapitalen da de er utpekt som effektive sikringsinstrumenter. i 2008 er -132 millioner kroner innregnet i egenkapitalen (6 millioner kroner i 2007 og 38 millioner kroner i 2006). for informasjon om beløp og rentevilkår for rentebytteavtalene henvises til note 10.

lyses renterisiko uttrykt som veid gjennomsnittlig varighet (durasjon) skal i henhold til styregodkjent finansstrategi ligge mellom ett til fem år. Postene som inngår i beregningen av durasjon er samlet overskuddslikviditet, rentebærende gjeld samt avtaler som har renteeksponerende eller rentesikrende elementer innebygd i seg. ved vurdering av renterisiko hensyntas virksomhetens iboende sikring knyttet til nettvirksomhet og grunnrenteskatt.

i tillegg har lyse langsiktige finansielle kraftforpliktelser som påvirkes av renteendringer. endring i virkelig verdi på disse forpliktelsene føres til virkelig verdi over resultat.

oppfølging av at styrets rammer for finansstrategien overholdes i form av månedlig regnskapsrapportering og kvartalsvis finansrapportering.

Nøkkeltall fra finansstrategien måltall finansstrategi 31.12.08 31.12.07 31.12.06

beredskapskapital (som kan mobiliseres i løpet av en uke) minimum 600 mill.kroner (500 mill.kroner årene 2007/2006)

1 222 mill. kroner

690 mill. kroner

508 mill. kroner

gjennomsnittlig lengde på rentebinding finansiering (durasjon) mellom 1 - 5 år 2,4 år 2,8 år 4,3 år

Virkning på resultat ved endring i rentenivå

31.12.08

Virkelig verdi +50 bp -50 bp

finansielle instrumenter valutaderivater -84 425 155 -155

finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje 123 374 -794 802

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje -127 954 670 -670

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -21 676 1 997 -2 672

øvrige finansielle instrumenter/forpliktelser -742 567 13 489 -14 032

langsiktig gjeld og sertifikatlån med flytende rente -4 110 980 -14 800 14 800

Sum -4 964 228 717 -1 927


31.12.07


finansielle instrumenter valutaderivater 1 711 -10 10

finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje -524 110 3 122 -3 175

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 4 410 -10 10

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -881 003 72 849 -95 696



Sum -5 644 525 79 558 -103 149

Note 3 fortsetter


35

årsraPPort



31.12.06


finansielle instrumenter valutaderivater 0 0 0

finansielle instrumenter energikontrakter sikringsportefølje -227 122 2 765 -2 827

finansielle instrumenter energikontrakter tradingportefølje 37 389 -64 64

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -1 113 060 116 598 -163 820



Sum -5 646 856 127 091 -175 437

Virkning på egenkapital ved endring i rentenivå

Virkelig verdi + 50 bp -50 bp

finansielle instrumenter valuta og rentederivater - kontantstrømsikring 31.12.08 -767 049 12 926 -13 501

finansielle instrumenter valuta og rentederivater - kontantstrømsikring 31.12.07 59 424 23 769 -24 685

finansielle instrumenter valuta og rentederivater - kontantstrømsikring 31.12.06 -114 108 31 537 -32 772

de finansielle instrumentene i tabellen balanseføres til virkelig verdi med verdiendring over egenkapitalen da de er utpekt som effektive sikringsinstrumenter.

for kontantstrømsikringer er følgende beløp ført ut av egenkapitalen og inkludert i resultatet:

2008 2007

energisalg, overføringsinntekter og andre driftsinntekter 23 840 -31 458

netto finansposter 289 -13 952

Sum 24 129 -45 410

(b) kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel med derivater samt ved innskudd i banker og finansinstitusjoner. Konsernets kredittrisiko vurderes totalt sett som moderat. det har historisk ikke vært tap på andre poster enn kundefordringer.

kunderKonsernets omsetning til privat- og bedriftskunder er fordelt på en diversifisert kundeportefølje som består av mange og små kunder. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko. lyse har rutiner for hvilke produkter/kunder hvor kredittsjekking gjennomføres før salg. betaling skjer i hovedsak ved etterskuddsvis fakturering. betalingsevnen og -viljen til kundene har historisk vært god. en egen avdeling jobber med løpende oppfølging av kunde-fordringer. virkemidler som brukes er at det sendes ut betalingspurringer, det inngås avdragsordninger for kunder med betalingsvansker, inkassoselskaper benyttes og eventuelt stanses leveransene.

motpartsrisiko finansielle kraftkontrakterav finansielle kraftkontrakter inngått i 2008 cleares tilnærmet 100 % mot nord Pool Clearing asa. når handlene cleares på nord Pool trer dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir minimal. nord Pool har clearinglisens fra Kredittilsynet. for kontrakter som gjøres opp bilateralt, er motparten store, kjente norske/nordiske foretak, eller foretak som lyse har grundig kjennskap til.

kredittrisiko øvrige finansielle instrumenterlyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av motpartsrisiko ved bruk av sikrings-instrumenter som blant annet rentebytteavtaler, valutaterminer o.l. Kredittrisikoen er begrenset ved at kun førsteklasses banker og selskaper er motparter.

Note 3 fortsetter


36

årsraPPort


Tabellen nedenfor viser en oversikt over poster med kredittrisiko

maksimal kredittrisikoeksponering

31.12.08 31.12.07 31.12.06

Bokført verdi

kreditt-risiko

Bokført verdi

kreditt-risiko

Bokført verdi

kreditt-risiko

kunderlyse bruker, med fravikelser på noen områder, standard kundeavtaler som bransjeforeningen energibedriftenes landsforbund (ebl) og forbrukerombudet er enige om. Kundevilkårene inneholder bestemmelser om fakturering og betalingsfrister. størrelsen på kundefordringene følger normalt utviklingen i størrelsen på omsetningen. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. det er per 31.12.08 avsatt 10 millioner kroner til dekning på tap (2007:11 millioner kroner, 2006: 14 millioner kroner). dette utgjør omlag 0,8 prosent av kundefordringene (2007: en prosent, 2006: to prosent). viser også til note 11 om kunde-fordringer.

1 202 086 1 202 086 770 372 770 372 707 677 707 677

derivater: Finansielle kraftkontrakterbokført verdi på finansielle kraftkontrakter er ført opp som derivater under anleggsmidler og omløpsmidler. risikoen anses som lav da nord Pool asa og det vi vurderer som solide selskaper er motparter. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. viser også til note 10 om derivater.

388 999 388 999 267 927 267 927 217 837 217 837

derivater: Finansielle instrumenter valuta og rentederivaterbokført verdi på finansielle valuta- og rentekontrakter er ført opp som derivater under anleggsmidler og omløpsmidler. Kredittrisiko anses som lav da motparter er førsteklasses banker. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. viser også til note 10 om derivater.

66 170 66 170 75 239 75 239 0 0

Bankinnskudd, kontanter o.l.beløpene i tabellen gjelder innestående hos hoved-bankforbindelse. det er per 31.12.08, 31.12.07 og 31.12.06 ikke likviditetsplasseringer hos andre enn hovedbankforbindelse. Konsernet har ingen pant som sikkerhet.

444 335 444 335 82 887 82 887 177 193 177 193

FordringerPoster som inngår her er andre kortsiktiger fordringer, fordringer på nærstående parter, og andre langsiktige fordringer. Kredittrisiko vurderes som liten da større poster er mot solide motparter og øvrige poster er fordelt på mange motparter. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. forskjell mellom bokført verdi og kreditt-risiko skyldes at noen regnskapsposter ikke defineres som kredittrisiko i henhold til ifrs 7; eksempelvis forskuddsbetalte kostnader.

624 104 503 452 345 519 209 695 208 768 25 411

Sum 2 725 694 2 605 042 1 541 944 1 406 120 1 311 475 1 128 118

foruten at finansielle kraftkontrakter cleares mot nord Pool asa så foreligger det ingen øvrig sikkerhetsstillelse i konsernet.

Note 3 fortsetter


37

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 3 fortsetter

(c) Likviditetsrisiko

Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at lyse er finansiert slik at det til enhver tid finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser. finansavdelingen overvåker konsernets likviditet gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.

i tråd med konsernets finansstrategi opprettholder lyse en betydelig beredskapskapital som kan stilles til disposisjon i løpet av en uke. i tillegg er det etablert ytterligere kredittlinjer hos flere finansinstitusjoner.

videre skal innlån ha en diversifisert forfallstruktur. dette innebærer at maksimalt 1/3 av konsernets samlede fremmedlån (eksklusiv ansvarlig lån fra eierne) kan ha forfall innenfor en løpende seks måneders periode. Konsernets overskudds-likviditet skal også kunne realiseres umiddelbart.

de nevnte forhold, sammen med lyses høye kredittverdighet medfører at konsernets likviditetsrisiko vurderes som lav.

tabellene nedenfor spesifiserer forfall av finansielle forpliktelser. beløpene i tabellene er udiskonterte kontantstrømmer. i forfallsanalysen er fremtidige renter og avdrag inkludert. for estimerte renter er spotrenter benyttet.

Forfallsanalyse av finansielle forpliktelserRestløpetid per 31.12.08

1. halvår 2009

2. halvår 2009

20102011

- 2013Senere Sum

derivater:

finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring *) -937 175 -739 875 -1 252 855 -1 114 745 0 -4 044 650

finansielle instrumenter rentederivater - kontantstrømsikring -30 085 -30 085 -57 799 -56 340 -8 809 -183 118

finansielle instrumenter valutaderivater - virkelig verdi sikring 0

finansielle instrumenter valutaderivater -16 689 -16 689 -32 691 -30 113 0 -96 182

finansielle instumenter energikontrakter sikringsportefølje -36 132 -36 132 -68 282 -123 0 -140 668

finansielle instumenter energikontrakter tradingportefølje -36 092 -33 878 -36 161 -32 035 0 -138 166

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -390 -390 -783 -2 493 -66 709 -70 765

øvrige finansielle instrumenter/forpliktelser -37 408 -37 408 -71 313 -245 924 -655 767 -1 047 820

andre finansielle forpliktelser:

langsiktig gjeld og sertifikatlån -1 976 822 -170 003 -330 849 -2 319 420 -7 782 034 -12 579 128

leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -1 205 079 0 0 0 0 -1 205 079

Sum -4 275 872 -1 064 460 -1 850 733 -3 801 193 -8 513 319 -19 505 576

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 787 260 622 946 1 070 788 965 706 0 3 446 700


1. halvår 2008

2. halvår 2008 2009

2010 - 2012 Senere Sum

derivater:

finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring *) -612 997 -533 387 -756 295 -501 543 0 -2 404 222

finansielle instrumenter rentederivater - kontantstrømsikring

finansielle instrumenter valutaderivater - virkelig verdi sikring 0 0 0 0 0 0

finansielle instumenter energikontrakter sikringsportefølje -80 814 -88 820 -184 038 -227 694 0 -581 366

finansielle instumenter energikontrakter tradingportefølje 4 821 -1 213 38 0 0 3 646

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -16 969 -16 969 -35 475 -104 056 -2 601 484 -2 774 953



langsiktig gjeld og sertifikatlån -1 588 984 -512 701 -356 013 -2 016 136 -9 139 597 -13 613 431

leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -975 701 0 0 0 0 -975 701

Sum -3 307 822 -1 190 268 -1 417 644 -3 118 218 -12 481 825 -21 515 777

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 629 610 548 353 786 613 528 639 0 2 493 215


38

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 3 fortsetter


1. halvår 2007

2. halvår 2007 2008

2009 - 2011 Senere Sum

derivater:

finansielle instrumenter valutaderivater - kontantstrømsikring *) -708 468 -518 994 -864 990 -593 136 0 -2 685 588

finansielle instrumenter rentederivater - kontantstrømsikring -6 976 -6 976 -12 011 -20 071 -6 004 -52 038

finansielle instrumenter valutaderivater - virkelig verdi sikring -4 467 0 0 0 0 -4 467

finansielle instumenter energikontrakter sikringsportefølje 115 579 -57 276 -76 640 -110 277 -140 921 -269 535

finansielle instumenter energikontrakter tradingportefølje 24 153 12 801 -16 0 0 36 938

frikraftforpliktelser med finansielt oppgjør -13 425 -13 425 -30 936 -94 011 -3 187 337 -3 339 134



langsiktig gjeld og sertifikatlån -485 489 -1 025 200 -366 818 -905 096 -9 559 729 -12 342 332

leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -838 055 0 0 0 0 -838 055

Sum -1 950 743 -1 642 665 -1 431 926 -1 963 639 -13 734 338 -20 723 311

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 694 719 505 750 855 951 595 076 0 2 651 496

*) Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs

Risiko knyttet til kapitalforvaltningenKonsernets overordnede mål for kapitalforvaltningen er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne. videre skal konsernet opprettholde en hensiktsmessig kapitalstruktur som balanserer hensynene knyttet til minimering av kapitalkostnader og konsernets behov for betydelig finansiell handlefrihet.

aksjonærene i lyse legger til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. som en konsekvens av denne målsettingen har konsernet ikke finansielle plasseringer som forvaltes, i det konsernets rentebærende gjeld søkes minimert.

som et finansielt fundament for konsernets finansiering er det etablert ansvarlig lån på tre milliarder kroner hvor debitorene er aksjonærene i lyse energi as. låneavtalen sikrer konsernet langsiktig og forutsigbar finansiering og reduserer konsernets refinansieringsrisiko og renterisiko. avdragsstrukturen er tilpasset konsernets langsiktige industrielle mål. ansvarlig låne-kapital vektes som 100% egenkapital i forhold til eksterne låneopptak, noe som sikrer konsernet finansiell styrke. selskapets finansstrategi og kapitalkrav fra eksterne långivere er basert på dette finansielle fundamentet.

ytterligere finansieringsbehov hentes i kapitalmarkedet hvor finansieringsbehovet søkes dekket ved lavest mulige kapital-kostnader hensyntatt at vedtatte risikorammer i konsernets finansstrategi overholdes. for å sikre konsernets finansielle handlefrihet vektlegges det å ha kredittlinjer som sikrer at kapital er tilgjengelig på kort sikt.

for finansiering utover ansvarlig lån har lysekonsernet avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav fra långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. videre er det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15% av samlet bokførte eiendeler. Kapitalkravene overvåkes løpende og lysekonsernet tilfredsstiller disse.

Konsernets utbyttepolitikk er fastsatt i aksjonæravtale som ble inngått samtidig med etableringen av låneavtalen for ansvarlig lånekapital. nedfelt utbyttepolitikk er balansert mot vilkårene i låneavtalen for ansvarlig lånekapital slik at konsernet skal sikres et forsvarlig egenkapitalnivå i et langsiktig industrielt perspektiv. aksjonærene i lyse konsernet vektlegger en stabil og forutsigbar utbyttepolitikk.

Vurdering av virkelig verdivirkelig verdi av instrumenter som handles i aktive markeder er basert på omsetningskurs på balansedagen. for produkter i kraftmarkedet legges bid / ask priser til grunn. virkelig verdi på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes utfra spotkurs for aktuell valuta ved balansedagens slutt, justert for tidsverdi og rentedifferanser mellom de aktuelle valutaene.

virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelses-teknikker. disse verdsettes ved bruk av diskonterte fremtidige kontantstrømmer. i modellene legger man observerbare markedspriser på balansedagen til grunn så langt det er mulig. i avtaler hvor det er behov for priser utover observerbare markedsdata så justeres markedsdata med en antatt årlig vekstrate på 2 %.

Pålydende minus nedskrivninger for tap antas å tilsvare virkelig verdi for kundefordringer (se note 11).


39

årsraPPort

Note 4 - Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og baseres blant annet på historisk erfaring samt forventninger om framtidige hendelser. anvendte regnskapsestimater kan som følge av dette avvike fra det endelige utfallet. estimater og forutsetninger som anvendes for vesentlige balanseførte eiendels- og gjeldsposter vises nedenfor. Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter herunder aksjervirkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte derivater samt kraftkontrakter med finansielt oppgjør) fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. det henvises til note 3 hva gjelder en ytterligere beskrivelse av anvendte estimater samt til sensitivitetsberegninger. for mange finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg (for eksempel aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked) benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å estimere den virkelige verdien. det henvises til note 2.8.d for ytterligere beskrivelse av anvendte prinsipper for dette.

Pensjonsforpliktelsernåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere faktorer som må fastsettes ved bruk av en rekke estimerte antagelser. forutsetningene benyttet for å beregne pensjonskostnad inkluderer diskonteringsrenten, forventet avkastning på pensjons-midler, samt lønns- og g regulering. enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp på pensjons-forpliktelsen. det henvises til note 20 hva gjelder en ytterligere beskrivelse av anvendte estimater.

Utsatt skatt grunnrentebalanseføring av utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt til fremføring bygger på en prognose over fremtidig skattepliktig grunnrenteinntekt per kraftverk. negativ grunnrenteinntekt som kan sannsynligjøres anvendt i løpet av en 10 års periode balanseføres. Prognosen bygger blant annet på estimater over fremtidige produksjonsvolumer, kraftpriser, produksjonsrelaterte kostnader samt rentenivå. enhver endring i disse forutsetningene kan få betydning for hvor mye av den negative grunnrenteinntekten til fremføring som kan balanseføres. i tillegg kan fremtidige endringer i kraftverks-beskatningen medføre betydelige endringer i balanseført utsatt skattefordel.

Varige driftsmidlervarige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. dette danner grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet. forventet brukstid estimeres på bagrunn av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk. det gjennomføres endring i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene.

NedskrivningerKonsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. det gjennomføres nedskrivningstester for disse anleggsmidlene når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. i tillegg testes enkelte immaterielle eiendeler årlig for verdifall, se note 7. ved beregning av gjenvinnbart beløp gjøres det en rekke estimater hvor prisbaner, volumer og renter er de viktigste faktorene.

Note 5 - Segmentinformasjon

segmentinformasjon presenteres kun for primærsegment, som er forretningsområder basert på konsernets eksterne og interne rapporteringsstruktur og som videre i stor grad kan knyttes opp mot de legale enheter i lyse konsernet. i driftssegmentet kraft inngår kraftproduksjon, krafthandel / trading og kraftsalg til sluttbruker. driftssegmentet over-føring opererer innen distribusjon av kraft og er regulert av norges vassdrags- og energidirektorat. Produktene naturgass, fjernvarme og kjøling utgjør et naturlig driftssegment. driftssegmentet telekommunikasjon tilbyr produkter og løsninger innenfor bredbånd og telefoni. driftssegmentet utbygging og drift av infrastruktur leverer tjenester til de interne drifts-segment, i tillegg til at det i begrenset grad leverer tjenester eksternt. driftssegmentet servicetjenester og marked leverer markeds og service tjenester til interne driftssegment. i posten andre ligger blant annet konserntjenester innen økonomi-, personal-, iKt- og andre felles tjenester til andre driftsegment i konsernet. Konsernets virksomhet drives for det vesentligste i område rundt sør - rogaland, og har derfor ingen utskillbare geografiske segmenter.

transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. ingen ekstern enkelt kunde bidrar med mer enn ti prosent av foretakets driftsinntekter. sammenligningstall er omarbeidet.


40

årsraPPort

Note 5 fortsetter

Resultat

millioner kroner kraftOver-

føring

Naturgass, fjernvarme

og kjøling

Tele-kommu-nikasjon

Utbygging og drift

av infra-struktur

Service-tjenester

og marked

konsern-funksjoner

Elimi-neringer konsern

2008

brutto segmentinntekter 2 734 799 220 732 1 007 415 317 -1 829 4 395

salg mellom segmenter -138 -17 -3 -13 -871 -187 -154 1 381 0

Salgsinntekter 2 596 782 217 719 136 229 163 -449 4 395

andel resultat i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet -7 0 -5 -17 0 0 0 0 -28

driftsresultat 2 374 114 24 44 -16 5 -51 -49 2 445

finanskostnader -209 -69 -79 -93 -19 -5 -513 299 -687

finansinntekter 114 28 14 4 3 7 395 -299 265

resultat før skatt 2 278 74 -41 -45 -32 7 -169 -48 2 023

skattekostnad -1 121 -22 9 2 9 1 66 0 -1 056

Årsresultat 1 157 52 -32 -43 -24 7 -103 -48 967

Herunder:

avskrivinger anleggsmidler 128 127 49 126 5 1 39 0 475

avskrivinger immaterielle eiendeler 0 0 0 2 0 0 0 0 2

tap på fordringer 1 1 0 3 0 0 0 0 5

nedskrivning av finansielle anleggsmidler 0 0 3 13 0 0 69 0 85

2007

brutto segmentinntekter 1 838 731 166 554 772 175 141 -1 068 3 310

salg mellom segmenter -76 -24 -2 -2 -678 -154 -133 1 068 0

Salgsinntekter 1 762 707 164 552 95 21 9 0 3 310

andel resultat i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet -2 0 -3 -1 0 0 -4 0 -9

driftsresultat 1 057 169 -7 52 -12 -2 -33 -22 1 201

finanskostnader -216 -61 -52 -45 -9 -6 -408 394 -403

finansinntekter 91 14 3 0 1 5 332 -375 70

resultat før skatt 932 121 -55 7 -20 -4 -110 -3 869

skattekostnad -327 -36 20 -2 7 -1 -23 17 -345

Årsresultat 604 86 -35 5 -13 -5 -133 14 523

Herunder:

avskrivinger anleggsmidler 129 123 45 93 9 1 34 -2 431

avskrivinger immaterielle eiendeler 0 0 0 2 0 0 0 0 2

tap på fordringer 2 4 0 2 0 0 0 0 9



41

årsraPPort

Note 5 fortsetter


føring


og kjøling

Tele-kommu-nikasjon

Utbygging og drift

av infra-struktur

Service-tjenester

og marked

konsern-funksjoner

Elimi-neringer konsern

2006brutto segmentinntekter 2 409 709 157 345 358 119 123 -675 3 545salg mellom segmenter -134 -27 -2 0 -292 -104 -116 675 0Salgsinntekter 2 275 683 154 345 66 15 7 0 3 545

andel resultat i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 0 0 2 0 0 0 -6 0 -4

driftsresultat 1 651 155 11 -27 2 -2 -24 -13 1 752finanskostnader -213 -57 -27 -16 -1 -3 -116 58 -374finansinntekter 66 0 1 0 0 3 76 -58 89

resultat før skatt 1 504 98 -15 -42 1 -1 -64 -13 1 467skattekostnad -508 -24 5 12 -4 0 20 11 -488Årsresultat 996 74 -11 -31 -3 0 -44 -2 979

Herunder:avskrivinger anleggsmidler 131 129 38 65 4 1 29 -2 394avskrivinger immaterielle eiendeler 0 0 0 1 0 0 0 0 1tap på fordringer 2 3 0 1 0 0 0 0 6


Segmenteiendeler og gjeld


føring


og kjøling

Tele-kommu-nikasjon

Utbygging og drift

av infra-struktur

Service-tjenester

og marked

konsern-funksjoner

ikke allokert konsern

2008eiendeler 9 753 2 576 1 524 1 166 370 180 9 545 -9 198 15 916

tilknyttede selskap og felles-kontrollert virksomhet

2 0 100 73 1 0 11 0 186

Sum eiendeler 9 754 2 576 1 624 1 240 371 180 9 555 -9 198 16 102

Sum gjeld 8 504 1 953 1 300 1 044 361 121 6 859 -7 386 12 756

investeringsutgifter 154 238 171 310 15 1 110 17 1 017

2007eiendeler 9 003 2 504 1 426 1 273 558 775 7 719 -8 734 14 524


6 0 94 14 1 0 12 0 127

Sum eiendeler 9 010 2 504 1 521 1 287 559 775 7 730 -8 734 14 651

Sum gjeld 7 630 1 825 1 273 1 079 497 727 5 987 -7 903 11 114

investeringsutgifter 47 199 140 306 38 0 132 0 861

2006eiendeler 10 559 2 174 1 179 905 215 430 9 000 -11 518 12 945


1 0 20 0 1 0 23 0 44

Sum eiendeler 10 560 2 174 1 199 905 215 430 9 023 -11 518 12 989

Sum gjeld 9 230 1 551 894 776 248 419 6 921 -9 887 10 153

investeringsutgifter 76 148 117 282 3 2 78 -15 691


42

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 6 - Varige driftsmidler

maskiner og inventar

kraft-anlegg og

regul-eringer

Anlegg Nett

Anlegg Gass

Anlegg Tele

Andre bygg Tomter

Anlegg under

utførelse Sum

Balanse 1. januar 2006

anskaffelseskost 408 798 8 688 511 3 380 394 907 472 432 709 217 678 30 655 453 339 14 519 556akkumulerte avskrivninger 247 948 1 695 653 1 661 995 48 318 90 899 47 415 0 0 3 792 228

Balanseført verdi 01.01.06 160 850 6 992 858 1 718 399 859 154 341 810 170 263 30 655 453 339 10 727 328

Regnskapsåret 2006

balanseført verdi 01.01.06 160 850 6 992 858 1 718 399 859 154 341 810 170 263 30 655 453 339 10 727 328

tilgang 60 362 70 971 74 237 66 030 280 915 9 770 1 943 131 857 696 085overørt fra anlegg under utførelse 15 945 63 777 58 630 52 289 114 184 4 803 0 -309 628 0

avgang 21 684 8 0 0 0 0 0 19 950 41 642årets avskrivning 39 357 128 677 117 146 35 937 64 282 8 907 0 0 394 306


Balanse 31. desember 2006

anskaffelseskost 463 421 8 823 251 3 513 261 1 025 791 827 808 232 251 32 598 255 618 15 173 999akkumulerte avskrivninger 287 305 1 824 330 1 779 141 84 255 155 181 56 322 0 0 4 186 534


Regnskapsåret 2007

balanseført verdi 01.01.07 176 116 6 998 921 1 734 120 941 536 672 627 175 929 32 598 255 618 10 987 465tilgang driftsmidler ved oppkjøp datterselskap 89 952 0 0 0 1 124 0 0 0 91 076

tilgang 116 372 9 998 21 079 64 886 241 786 3 432 873 369 264 827 690overørt fra anlegg under utførelse 7 490 2 098 28 186 31 185 40 716 -1 200 1 200 -109 675 0

avgang 82 846 2 427 1 349 0 7 566 -1 122 0 0 93 066årets avskrivning 45 361 126 978 116 676 44 758 87 529 9 826 0 0 431 128



anskaffelseskost 594 389 8 832 920 3 561 177 1 121 862 1 103 868 235 605 34 671 515 207 15 999 699akkumulerte avskrivninger 332 666 1 951 308 1 895 817 129 013 242 710 66 148 0 0 4 617 662


Regnskapsåret 2008

balanseført verdi 01.01.08 261 723 6 881 612 1 665 360 992 849 861 158 169 457 34 671 515 207 11 382 037

tilgang 114 280 51 142 123 712 104 434 260 706 39 712 3 695 318 922 1 016 603overørt fra anlegg under utførelse 14 035 18 782 122 379 3 915 11 663 63 566 165 -234 505 0

avgang 1 574 575 0 0 2 248 0 0 17 553 21 950årets avskrivning 53 056 126 392 120 422 48 349 114 697 11 893 0 0 474 809

Balanseført verdi 31.12.08 335 408 6 824 569 1 791 029 1 052 849 1 016 582 260 842 38 531 582 071 11 901 881


anskaffelseskost 721 130 8 902 269 3 807 268 1 230 211 1 373 989 338 883 38 531 582 071 16 994 352akkumulerte avskrivninger 385 722 2 077 700 2 016 239 177 362 357 407 78 041 0 0 5 092 471

Balanseført verdi 31.12.08 335 408 6 824 569 1 791 029 1 052 849 1 016 582 260 842 38 531 582 071 11 901 881

levetid 3-12 år 10-75 år 10-50 år 3-50 år 3-25 år 33-50 år

lineær lineær lineær lineær lineær lineær

Kostnader knyttet til leieavtaler utgjør for maskiner etc. 7 176 (2008), 3 317 (2007), 3 134 (2006) og for eiendom/tomter 2 817 (2008), 2 394 (2007), 7 458 (2006). tilgang som vedrører aktivering av byggelånsrenter utgjør 28 851. benyttet rentesats er 6,0 %.


43

årsraPPort


Note 7 - Immaterielle eiendeler

Fallrettigheter Goodwillmerkevare

navn

Andre immaterielle

eiendeler Sum

Balanse 1. januar 2006

anskaffelseskost 91 721 2 548 0 9 670 103 939

akkumulerte av- og nedskrivninger 0 509 0 4 531 5 040

Balanseført verdi 01.01.06 91 721 2 039 5 139 98 899

Regnskapsåret 2006

balanseført verdi 01.01.06 91 721 2 039 0 5 139 98 899

tilgang 0 0 0 5 966 5 966

avgang 0

årets av- og nedskrivninger 0 254 0 1 236 1 490



anskaffelseskost 91 721 2 548 0 15 636 109 905

akkumulerte av- og nedskrivninger 0 763 0 5 767 6 530


Regnskapsåret 2007

balanseført verdi 01.01.07 91 721 1 785 0 9 869 103 375

tilgang 0 15 102 4 200 15 522 34 824


Balanseført verdi 31.12.07 91 721 16 887 4 200 23 678 136 486


anskaffelseskost 91 721 17 650 4 200 31 158 144 729

akkumulerte avskrivninger 0 763 0 7 480 8 243


Regnskapsåret 2008

balanseført verdi 01.01.08 91 721 16 887 4 200 23 678 136 486

tilgang 0 0 0 1 234 1 234

nedskrivninger 0 0 0 0 0




anskaffelseskost 91 721 17 650 4 200 32 392 145 963

akkumulerte avskrivninger 0 763 0 9 587 10 350


levetid 3-13 år

lineær

andre immaterielle eiendeler inkluderer merverdier kundeporteføljer samt kjøpte driftsrettigheter. goodwill, merkevarenavn og andre immaterielle eiendeler er allokert til konsernets forretningsområde telekommunikasjon. balanseførte fallrettigheter er relatert til kraftvirksomheten.

goodwill samt merkevarenavn avskrives ikke men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest. disse immaterielle


44

årsraPPort


eiendelene er i all hovedsak oppstått ved erverv av virksomhet pr. juni 2007 (se note 32). gjenvinnbart beløp er basert på den kontantstrømgenererende enheten, beregnet ut fra verdien av fremtidig kontantstrøm. det er anvendt et nominelt avkastningskrav før skatt på 7,4%. Pr. 31.12.08 foreligger det ingen indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelenes balanseførte verdier.

fallrettigheter har ubegrenset levetid og er klassifisert som immaterielle eiendeler. årlig gjennomføres en nedskrivnings-test for å bekrefte at bokført verdi kan forsvares. ved test for verdifall grupperes fallrettighetene sammen med de tilhørende kraftverkene som tilsammen utgjør de kontantstrømgenererende enhetene. nedskrivningstesten gjennomføres med utgangspunkt i en virkelig verdi vurdering. virkelig verdi fastsettes med utgangspunkt i de kontantstrøm-genererende enheters middelproduksjon multiplisert opp med en bransjenorm for omsetningsverdi. Kostnadsført fou i 2008 er 2,4 mill.

Note 8 - Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

følgende poster er nettoført i resultatregnskap og balanse:

2008 2007 2006

balanseført verdi investeringer i tilknyttede selskap 119 508 55 739 44 071

balanseført verdi investeringer i felleskontrollert virksomhet 66 599 71 594 0

Sum balanseført verdi investering i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 186 107 127 333 44 071

resultatandel investering i tilknyttet selskap -18 088 -5 491 -4 067

nedskrivning goodwill tilknyttet selskap -5 395 0 0

resultatandel felleskontrollert virksomhet -4 995 -3 956 0

Sum resultatandel i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet -28 478 -9 447 -4 067

Andeler i tilknyttede selskap

andeler i tilknyttede selskap innregnes etter egenkapitalmetoden.

2008 2007 2006

Balanseført verdi 01.01 55 739 44 071 34 976

tilgang 97 675 27 684 15 163

avgang -3 475 -10 526 0

nedskriving bokført verdi (note 26) -6 948 0 -2 000

andel av resultat -23 483 -5 491 -4 067


årets avskrivning mindreverdi 321 321 964

mindreverdi pr 31. desember 1 608 1 929 2 250

investeringer i tilknyttede selskaper per 31. desember 2008 inkluderer goodwill på noK 28 200 (2007: 0, 2006: noK 0).

Note 7 fortsetter


45

årsraPPort


Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld i de viktigste tilknyttede selskapene, hvorav ingen er børsnoterte, er følgende:

NavnAnskaffelses

tidspunkt Registrert iBokført

verdiEien-deler Gjeld inntekt

Års-resultat

Eierandel i %

2008

energiparken as 13.11.01 stavanger 9 781 25 359 16 661 1 536 -230 33,33 %

risavika gas Centre da 31.03.06 stavanger 9 310 10 071 1 104 1 801 -2 660 25,00 %

forus energigjenvinning Ks 01.05.01 stavanger 20 638 45 391 23 146 21 351 3 206 44,44 %

skagerak fibernett vestfold as 17.12.07 Porsgrunn 8 184 50 243 42 055 3 875 -6 008 51,00 %

viken fibernett as 31.03.08 oslo 61 857 100 889 72 028 16 976 -8 770 23 %

sum investeringer i andre tilknyttede selskap 9 738

Balanseført verdi investeringer i tilknyttede selskap 119 508

NavnAnskaffelses



Års-resultat

Eierandel i %

2007

risavika gas Centre da 31.03.06 stavanger 4 970 4 955 878 3 195 -1 126 25,00 %

forus energigjenvinning Ks 01.05.01 stavanger 17 111 48 309 29 270 20 117 2 539 44,44 %

energiparken as 13.11.01 stavanger 10 306 18 878 9 105 3 901 1 539 33,33 %

skagerak fibernett vestfold as 17.12.07 Porsgrunn 14 192 22 443 8 247 174 -1 108 51,00 %



NavnAnskaffelses



Års-resultat

Eierandel i %

2006

norwegian energy Company as 25.10.05 stavanger 15 026 25 633 12 661 0 -4 623 23,28 %

risavika gas Centre da 31.03.06 stavanger 2 397 2 051 261 15 -1 010 25,00 %

forus energigjenvinning Ks 01.05.01 stavanger 14 251 51 819 35 318 18 050 80 44,44 %

energiparken as 13.11.01 stavanger 8 767 0 0 0 0 33,33 %



lyse Produksjon as har kommitert 2,375 millioner kroner til kapitalinnskudd i norger as, hvorav 1,5 millioner kroner ikke er innbetalt. i norger Ks har lyse Produksjon as kommitert 21,375 millioner kroner til kapitalinnskudd, hvorav 13,5 millioner kroner ikke er innbetalt.

Note 8 fortsetter


46

årsraPPort


Andeler i felleskontrollert virksomhet andeler i felleskontrollert virksomhet som innregnes etter egenkapitalmetoden.

2008 2007 2006

Balanseført verdi 01.01 71 594 0 0

tilgang 0 75 550 0

andel av resultat * -4 995 -3 956 0

Balanseført verdi 31.12 66 599 71 594 0

Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld i de viktigste felleskontrollerte virksomhetene, hvorav ingen er børsnoterte, er følgende:

NavnAnskaffelses



Års-resultat

Eierandel i %

2008

skangass as ** 21.06.07 stavanger 64 429 356 088 285 431 0 -308 50,00 %

sum investeringer i annen felleskontrollert virksomhet 2 170

Balanseført verdi investeringer i felleskontrollert virksomhet 66 599

NavnAnskaffelses



Års-resultat

Eierandel i %

2007

skangass as 21.06.07 stavanger 70 203 148 443 77 477 0 -4 018 50,00 %

sum investeringer i annen felleskontrollert virksomhet 1 391

Balanseført verdi investeringer i felleskontrollert virksomhet 71 594

* Andel av resultat etter IFRS

** Årsresultat etter NGAAP

Andeler i deleide kraftverk

lyse Produksjon as har en eierandel på 41,1% i sira-Kvina kraftselskap da. lyse Produksjon har i tillegg en medeiendomsrett på 17,964% i ulle førre verkene, hvorav 7,8% er kompensasjon for fallretter som er avstått og 10,164% utgjør 80% av rogaland fylkeskommunes rettigheter som lyse Produksjon as har overtatt. utbygging av andel overført fra rogaland fylkeskommune er gjennomført og finansiert av lyse Produksjon as. deltakelse i ulla-førre verkene er basert på avtale med statkraft sf om såkalt medeiendomsrett. statkraft sf er konsesjons- og hjemmelinnehaver til eiendommene. andelene gir rett til å ta ut henholdsvis 41,1% og 17,964 % av vedkommende selskaps kraftproduksjon. det betales ikke vederlag for den kraften som tas ut, men lyse Produksjon as dekker en forholdsmessig andel av kostnadene. fysisk kraft uttak fra deleide kraftverk inngår som en del av ordinært kraftsalg og behandles på lik linje med kraft produsert ved egne verk. unntaket er pålagt salg av konsesjonskraft og driftsinntekter som fordeles på eierne gjennom løpende avregninger. nedenfor følger en oppstilling fordelt på hovedgrupper i resultatet som angir de resultatposter som er innarbeidet etter bruttometoden.

2008 2007 2006

Sira-kvina Ulla-Førre Sira-kvina Ulla-Førre Sira-kvina Ulla-Førre

andel driftsinntekter -39 940 -8 199 -35 618 -9 152 -33 590 -8 230

andel overføringskostnad 11 171 9 020 20 929 7 777 37 535 15 336

andel lønnskostnad 26 844 1 435 26 149 1 669 21 214 1 999

andel avgifter 22 370 7 651 21 855 7 548 21 823 7 404

andel ordinære avskrivninger 38 721 25 856 39 295 25 678 41 155 0

andel eiendomsskatt og andre driftskostnader 73 731 24 433 66 224 23 999 56 546 22 708

andel netto finansresultat -679 0 650 0 1 114 0

Resultatandel i deleide kraftverk (før skatt) 132 218 60 196 139 484 57 519 145 797 39 217

Note 8 fortsetter


47

årsraPPort


Ulla-Førre verkene

andelen av ulla-førre verkene på 17,964 % er aktivert som varige driftsmidler i lyse Produksjon as balanse. det er derfor ikke innarbeidet balanseposter for andelene i ulla-førre verkene. bokført verdi på varige driftsmidler i ulla-førre verkene var ved regnskapsårets utgang 1 023 millioner kroner, og bokført verdi på fallretter var på samme tidspunkt 6,4 millioner kroner.

Sira-kvina kraftselskap dA

andelen på 41,1 % av sira-Kvina kraftselskap das balanse er innarbeidet etter bruttometoden. lyses andeler av eiendeler og gjeld er i balansen tatt med linje for linje. det vises i denne forbindelse til spesifikasjon under.

2008 2007 2006

fallrettigheter 21 711 21 711 21 711

varige driftsmidler 1 486 448 1 491 686 1 524 179

andel pensjonsmidler 0 0 11 146

fordringer og omløpsmidler 23 079 15 826 4 975

bankinnskudd, kontanter, og lignende 5 698 7 182 20 136

andel aksjer i datterselskap 1 323 1 367 411

Pensjonsforpliktelser 6 217 7 294 811

annen langsiktig gjeld 7 394 11 097 14 796

leverandørgjeld 13 480 9 136 23 148

annen kortsiktig gjeld 20 219 22 164 13 566

det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andel i de deleide kraftverkene og ingen betingede forpliktelser i de deleide kraftverkene i seg selv.

Note 9 - Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

finansielle eiendeler tilgjengelige for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som er øremerket som tilgjengelige for salg eller ikke er klassifisert som utlån eller fordringer, investeringer som holdes til forfall eller finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. de klassifiseres som anleggsmidler så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, transaksjonstidspunktet er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. finansielle eiendeler tilgjengelige for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. endring i virkelig verdi innregnes i konsernets egenkapital.

virkelig verdi av andeler i selskaper klassifisert som tilgjengelige for salg er beregnet med utgangspunkt i verdijustert egenkapital. for andeler i børsnoterte selskaper er børskurs på balansedagen benyttet.

Note 8 fortsetter


48

årsraPPort


investeringer som klassifiseres som tilgjengelige for salg og som skal vurderes til virkelig verdi:

2008 2007 2006

balanseført verdi på aksjer og opsjoner tilgjengelig for salg 01.01 779 098 167 477 69 715

tilgang 244 454 353 270 129 105

avgang -56 600 -5 835 -1 000

nedskriving, jf note 26 -76 979 -1 844 -300

netto gevinst til virkelig verdi bokført direkte mot egenkapitalen, note 16 -279 406 266 029 -30 043

Balanseført verdi på aksjer og opsjoner tilgjengelig for salg 31.12 610 567 779 098 167 477

Herav klassifisert som anleggsmiddel 610 567 779 098 167 477

Herav klassifisert som omløpsmiddel 0 0 0

netto tap til virkelig verdi på 279 (2007: gevinst 36) millioner kroner skyldes i hovedsak investeringer i noreco as og Hitecvision iii as.

Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg består av:

2008 2007 2006

noterte aksjer norge 252 731 540 280 0

unoterte aksjer norge 357 835 237 751 164 567

unoterte aksjer danmark 0 1 066 2 910

Balanseført verdi på aksjer og opsjoner tilgjengelig for salg 31.12 610 567 779 098 167 477

network norway as, noreco og såkorn invest ii as ble nedskrevet med hhv 5,4 millioner, 66 millioner og 0,6 millioner kroner i 2008. mvb Content i danmark ble nedskrevet med 1,8 millioner kroner i 2007. ingen av de øvrige finansielle eiendelene er nedskrevet.

lyse energi as har kommittert kapital for totalt 50 millioner kroner til Hitecvision iii as. Pr. 31.12.08 er 34,7 millioner kroner av dette innbetalt og rest kommitert kapital er 15,3 milllioner kroner . tilbakebetalt kapital beløper seg til 27,4 millioner kroner. i 2008 ble det foretatt en fisjon og navneendring av Hitecvision Private equity iii as slik at eierskapet pr 31.12.08 er splittet i energy growth Holding as og Hitecvision iii as. total bokført verdi er 7,3 millioner kroner. lyse energi as har videre kommitert kapital for 15 millioner kroner til såkorn invest ii as. Pr 31.12.08 var 4,1 millioner kroner av dette innbetalt, og rest kommitert kapital beløper seg til 11,9 millioner kroner. bokført verdi aksjer er 0,8 millioner kroner. lyse Produksjon as har pr 31.12.08 kommitert kapital for 37,5 millioner kroner til sWay as, hvorav 18,4 millioner ikke er innbetalt pr 31.12.08.

finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg er bokført i noK. Sensitivitetsanalyse:

Virkning på egenkapital ved endring i virkelig verdi finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

31.12.08 31.12.07 31.12.06

Virkelig verdi + 10 % - 10 %



finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 610 567 61 057 -61 057 779 098 77 910 -77 910 167 477 16 748 -16 748

Note 9 fortsetter


49

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 10 - Derivater

derivater: Balanseført verdi 31.12.08

Anleggs-midler

Langsiktig gjeld

Omløps-midler

kortsiktiggjeld

finansielle kraftkontrakter - holdt for handelsformål 0 0 262 136 266 716

finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner 0 0 126 863 207 992

valutaterminkontrakter - kontantstrømsikring 0 319 133 0 264 798

valutaterminkontrakter - virkelig verdi sikring 0 0 54 413 0

valutaderivater - holdt for handelsformål 0 0 11 757 96 182

rentebytteavtaler - kontantstrømsikring 0 183 118 0 0

utstedt call opsjon aksjer 0 0 0 5 300

Kjøpt call opsjon aksjer 6 000 0 0 0

finansielle kraftkontrakter 0 764 244 0 0

Sum balanseførte derivater 6 000 1 266 495 455 169 840 988

Balanseført verdi 31.12.07

Anleggs-midler

Langsiktig gjeld

Omløps-midler

kortsiktiggjeld





valutaderivater - holdt for handelsformål 0 0 1 711 0

rentebytteavtaler - kontantstrømsikring 11 129 3 148 0 0

Kjøpt call opsjon aksjer 6 000 0 0 0

utstedt call opsjon aksjer 0 0 0 7 400

finansielle kraftkontrakter 0 1 703 163 0 0

Sum balanseførte derivater 44 853 1 706 311 304 313 782 578

Balanseført verdi 31.12.06

Anleggs-midler

Langsiktig gjeld

Omløps-midler

kortsiktiggjeld





valutaterminkontrakter - holdt for handelsformål 0 0 0 0

rentebytteavtaler - kontantstrømsikring 0 52 925 0 0

utstedt call opsjon aksjer 0 0 0 0

finansielle kraftkontrakter 0 1 925 347 0 0

Sum balanseførte derivater 0 2 007 997 217 837 408 441

derivater med handelsformål er klassifisert som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. derivater med formål kontantstrøm-sikring og virkelig verdisikring klassifiseres som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder og som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. langsiktige finansielle kraftforpliktelser er klassifisert som langsiktig gjeld.

ved gjennomført måling er det ingen ineffektivitet ved derivater til sikringsformål.

for opplysning om maksimal eksponering for kredittirisiko på rapporteringspunktet vises det til note 3.


50

årsraPPort


Finansielle kraftkontrakter:av finansielle kraftkontrakter holdt for handelsformål utgjør kontrakter utpekt til sikring av fremtidig kraftproduksjon netto 124 millioner kroner. (31.12.07 -510 millioner kroner og 31.12.06 -222 millioner kroner) mens kontrakter utpekt til tradingformål utgjør netto -128 milloner kroner (31.12.07 en million kroner og 31.12.06 37 millioner kroner). Kontrakter til sikringsformål oppfyller imidlertid ikke kravene til sikringsbokføring iht ifrs. følgelig klassifiseres alle kraftkontrakter som holdt for handelsformål. Kontraktene balanseføres til virkelig verdi. verdiendringen hensyntatt skatt føres over resultatet.

finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner, er markedsverdi av finansielle kontrakter på nord Pool asa. dette relaterer seg til forvaltningskontrakter som er inngått på vegne av kunder. motposten til markedsverdien av kontraktene er kundefordringer og leverandørgjeld.

langsiktige finansielle kraftforpliktelser oppfyller ikke krav til sikringsbokføring iht ifrs. Postene balanseføres til virkelig verdi. verdiendringen hensyntatt skatt føres over resultatet.

Valutaterminkontrakter (kontantstrømsikring):nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter relatert til kontantstrømsikring er per 31.12.08 3 447 millioner kroner (31.12.07 2 493 millioner kroner og per 31.12.06 er 2 652 millioner kroner).de sikrede svært sannsynlige forventede eurokontantstrømmer forventes å finne sted i månedene januar til juni og september til desember hvert av de neste tre årene. gevinster og tap innregnet i egenkapitalen på valutatermin-kontrakter pr 31.12.08 vil bli resultatført i de samme periodene som de sikrede kontantstrømmene påvirker resultatet.

Rentebytteavtaler (kontantstrømsikring):nominelt beløp på utestående rentebytteavtaler per 31.12.08 er 3 150 millioner kroner (31.12.07 og 31.12.06 er 2 750 millioner kroner). den faste renten som lyse skal betale varierer fra 4,89 % til 6,01 %. den flytende renten som lyse skal motta er tre måneders nibor. rentebytteavtalene balanseføres til virkelig verdi. Krav til sikringsbokføring etter ifrs er oppfylt. urealiserte verdiendringer regnskapsføres direkte mot egenkapitalen hensyntatt skatt.

Finansielle kraftkontrakter:

kraft-forpliktelser

Forskudds-betalt kraftsalg Sum

1. januar 2006 991 540 774 554 1 766 094

resultatført i løpet av året: 0 0 0

- årets verdijustering, note 22 121 520 59 760 181 280

benyttet i løpet av året / nye avsetninger 0 -22 027 -22 027

31. desember 2006 1 113 060 812 287 1 925 347

1. januar 2007 1 113 060 812 287 1 925 347


- årets verdijustering, note 22 -232 057 34 696 -197 361


31. desember 2007 881 003 822 160 1 703 163

endring oppgjørsform av frikraftforpliktelser per 01.01.08 (se note 21) -861 060 0 -861 060

1. januar 2008 19 943 822 160 842 103


- årets verdijustering, note 22 1 733 -52 343 -50 610


31. desember 2008 21 676 742 568 764 244

Note 10 fortsetter


51

årsraPPort


kraftforpliktelser:Kraftforpliktelsene består per 31.12.08 av fristrømforpliktelser. fristrømforpliktelsene vurderes til virkelig verdi. verdivurderingsmetode er estimering av kontantstrømmer. Kontantstrømmene er beregnet med utgangspunkt i årlige mengder fristrøm multiplisert med framtidige markedspriser på kraft (nordpool). benyttet diskonteringsrente er beregnet med utgangspunkt i euro statsrenter (tyske statsrenter), hensyntatt markedsrisikopåslag samt et selskapsspesifikt kredittpåslag.

Forskuddsbetalt kraftsalg:denne posten inneholder forskuddsbetaling knyttet til kraftsalgsavtaler. avtalen er tidsbegrenset, gjøres opp finansielt og skal derfor vurderes til virkelig verdi. benyttet verdivurderingsmetode er estimering av kontantstrømmer. Kontant-strømmene er beregnet på grunnlag av framtidige markedspriser i henhold til parametre definert i kontrakten multiplisert med årsvolum. benyttet diskonteringsrente er beregnet med utgangspunkt i norske statsrenter, hensyntatt markeds-risikopåslag samt et selskapsspesifikt kredittpåslag.

Note 11 - Kundefordringer og andre fordringer

2008 2007 2006

kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer 1 213 005 781 932 721 851

nedskrivning til dekning av tap 10 919 11 560 14 174

kundefordringer netto 1 202 086 770 372 707 677

fordringer på nærstående parter (note 34) 281 045 274 156 13 702

andre kortsiktige fordringer 197 929 98 478 105 412

Sum kundefordringer og andre fordringer 1 681 060 1 143 006 826 791

Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer er som følger

Kundefordringer 1 202 086 770 372 707 677

fordringer på nærstående parter (note 34) 281 045 274 156 13 702

andre kortsiktige fordringer 197 929 98 478 105 412

Sum virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer 1 681 060 1 143 006 826 791

Pr 31. desember 2008 var kundefordingene på noK 10 919 (2007: 11 560, 2006: 14 174) nedskrevet. alle disse fordringer antas tapt. aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:

3 - 6 måneder 1 501 1 548 2 293

over 6 måneder 9 418 10 012 11 881

Sum nedskrivning kundefordringer 10 919 11 560 14 174

Pr. 31. desember 2008 var kundefordringer på noK 48 328 (2007 noK 32 461, 2006: noK 34 572) over forfall men ikke nedskrevet. disse relaterer seg til fordringer som det erfaringsmessig ikke har vært problemer med å inndrive.

1 - 2 måneder 48 328 32 461 34 572

Sum fordringer over forfall, ikke nedskrevet 48 328 32 461 34 572

Note 10 fortsetter


52

årsraPPort


Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:

2008 2007 2006

Pr. 1 januar 11 560 14 174 13 122

avsetning for nedskrivning av fordring (endring i avsetningen) (641) (2 614) 1 052

faktiske tap i løpet av året (direkte reskontroført) 6 907 9 993 6 735

reversering av ikke brukte beløp (direkte reskontroført) (915) (895) (545)

reskontroførte tap på krav elimineres (5 992) (9 098) (6 190)

Pr. 31. desember 10 919 11 560 14 174

nedskrivning og reversering av nedskrivning på kundefordringer er inkludert i andre driftskostnader. nedskriving til dekning av tap er foretatt når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter. andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.

den maksimale eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av kundefordringer angitt ovenfor. Konsernet har ingen pant som sikkerhet.

Kundefordringer er et finansiellt instrument og måling av kundefordringer skjer til amortisert kost, med videre nedskriving til dekning av tap. amortisert kost er lik bokført verdi.

Note 12 - Varer

2008 2007 2006

varer 23 178 16 849 14 517

Sum varer 23 178 16 849 14 517

varebeholdningen består av dekodere, hjemmesentraler, teknisk utstyr og gassbeholdning.varer er vurdert til anskaffelseskost. anskaffelseskosten er beregnet til veid gjennomsnitt.det er ikke gitt pant i varelageret.

Vannbeholdning i egne og felleskontrollerte kraftverk 2008 2007 2006

vannbeholdninger i gWh 3 827 4 162 3 409

magasinfylling i prosent 75 82 67

årets produksjon referert generator fratrukket energi til pumping i gWh 7 264 5 802 5 635

årlig middelproduksjon i perioden 1999 - 2008 utgjorde 5844 gWh.

Note 11 fortsetter


53

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 13 - Aksjer til virkelig verdi over resultatet

Børsnoterte verdipapirer - holdt for handelsformål: 2008 2007 2006

aksjer - norge 0 0 518

Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 0 0 518

finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i seksjonen om endringer i arbeidskapital i noten kontantstrømmer fra driften (note 30). virkelig verdi av alle egenkapitalinstrumentene er basert på kjøpskurs i et aktivt marked.

Note 14 - Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter

2008 2007 2006

bankinnskudd, kontanter og lignende. 444 336 82 887 177 193

Sum kontanter og kontantekvivalenter 444 336 82 887 177 193

av bankinnskudd på 444 millioner kroner (2007: 83 millioner kroner, 2006: 177 millioner kroner) utgjør bundne midler 222 millioner kroner (2007: 70 millioner kroner, 2006: 3,08 millioner kroner).

Konsernet har konsernkontosystem mot sparebank 1 sr-bank. et konsernkontosystem innebærer solidaransvar fra deltakende selskaper. lyse energi as sine konti utgjør eneste mellomværende med banken, mens innskudd og trekk på datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med lyse energi as. renter godskrives/belastes mellom lyse energi as og datterseskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti etter rentesatser i avtalen mellom lyse energi as og sparebank 1 sr-bank.

Ubenyttede trekkrettigheter 2008 2007 2006

Kassekreditt 300 000 107 000 137 959

trekkramme dnbnor 700 000 500 000 700 000

Sum ubenyttede trekkrettigheter 1 000 000 607 000 837 959


54

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 15 - Aksjekapital og overkurs

Antall aksjer

Ordinære aksjer Overkurs SUm

Pr 1. januar 2006 1 008 983 1 008 983 266 608 1 275 591

Pr 31. desember 2006 1 008 983 1 008 983 266 608 1 275 591

Pr 31. desember 2007 1 008 983 1 008 983 266 608 1 275 591

Pr 31. desember 2008 1 008 983 1 008 983 266 608 1 275 591

aksjenes pålydende er kr 1 000. bare kommuner og lyse Kraft da kan være aksjonær. erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke. ved salg eller annen avhendelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer hver aksje en stemme. vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt tilslutning fra minst 5 aksjonærer.

Eierandel direkte og indirekte gjennom Lyse kraft dA

EierkommunerAksjer

direkte eiet

Aksjer eiet gjennom

Lyse kraft dAAksjer totalt

Eier andel

Stemme andel

stavanger kommune 149 640 291 044 440 684 43,676 % 43,676 %

sandnes kommune 72 463 124 601 197 064 19,531 % 19,531 %

sola kommune 41 451 46 744 88 195 8,741 % 8,741 %

time kommune 20 729 38 115 58 844 5,832 % 5,832 %

Klepp kommune 4 488 38 182 42 670 4,229 % 4,229 %

Hå kommune 3 223 34 967 38 190 3,785 % 3,785 %

randaberg kommune 11 927 21 158 33 085 3,279 % 3,279 %

eigersund kommune 1 207 28 568 29 775 2,951 % 2,951 %

strand kommune 6 638 18 909 25 547 2,532 % 2,532 %

rennesøy kommune 4 009 7 594 11 603 1,150 % 1,150 %

Hjelmeland kommune 2 607 7 422 10 029 0,994 % 0,994 %

gjesdal kommune 9 414 - 9 414 0,933 % 0,933 %

finnøy kommune 2 383 6 789 9 172 0,909 % 0,909 %

lund kommune 294 6 900 7 194 0,713 % 0,713 %

bjerkreim kommune 233 4 933 5 166 0,512 % 0,512 %

Kvitsøy kommune 765 1 586 2 351 0,233 % 0,233 %

Totalt antall aksjer 331 471 677 512 1 008 983 100 % 100 %

lyse Kraft da eier 67,15 % av lyse energi as.


55

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 16 - Egenkapital

Annen egenkapital ikke resultatførtOmregnings

differanseinvesteringer

tilgjengelig for salg Sikring SUm

Balanse 1. januar 2006 0 53 096 -160 112 -107 016

revaluering (note 9 og 22) 0 -30 043 0 -30 043

Kontantstrømsikring (note 10 og 22) 0 0 108 269 108 269

skatt på kontantstrømsikring (note 10, 16 og 22) 0 0 -30 315 -30 315

Balanse 31. desember 2006 0 23 053 -82 158 -59 105

Balanse 1. januar 2007 0 23 053 -82 158 -59 105

revaluering (note 9 og 22) 0 266 029 0 266 029

Kontantstrømsikring (note 10 og 22) 0 0 173 652 173 652

skatt på kontantstrømsikring (note 10, 16 og 22) 0 0 -48 623 -48 623

Balanse 31. desember 2007 0 289 082 42 871 331 953

Balanse 1. januar 2008 0 289 082 42 871 331 953

revaluering (note 9 og 22) 0 -279 406 0 -279 406

Kontantstrømsikring (note 10 og 22) 0 0 -826 593 -826 593

skatt på kontantstrømsikring (note 10, 16 og 22) 0 0 231 447 231 447

valutaomregningsdifferanser 292 0 0 292

Balanse 31. desember 2008 292 9 676 -552 274 -542 307

Annen opptjent egenkapital

Balanse 1. januar 2006 834 994

årsresultat 979 741

utbytte for 2005 -203 000

Prinsippendring -3 808

andre egenkapitaleffekter 11 149

Balanse 31. desember 2006 1 619 076

Balanse 1. januar 2007 1 619 076

årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 523 450


Kjøp av datterselskap -1 626

Prinsippendring -1 042

gevinst ved utvanning tilknyttet selskap 108 753

andre egenkapitaleffekter 455


Balanse 1. januar 2008 1 924 067

årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 966 917


andre egenkapitaleffekter 28 440



56

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 17 - Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger

2008 2007 2006

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld:

leverandørgjeld 445 452 350 198 375 970

annen kortsiktig gjeld 410 659 276 997 153 084

skyldig offentlige avgifter 336 970 331 506 302 501

Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 1 193 081 958 701 831 555

Avsetninger:

fjerningsforpliktelser 12 000 12 000 4 500

andre avsetninger 0 5 000 2 000

Sum avsetninger 12 000 17 000 6 500

leverandørgjeld er et finansielt instrument og måling av leverandørgjeld skjer ved amortisert kost, ved videre test for verdifall. amortisert kost er lik bokført verdi.

Note 18 Lån

2008 2007 2006

Langsiktige lån:

obligasjonslån 1 115 421 717 746 29 875

ansvarlig lån 2 950 000 3 000 000 3 097 049

sikret lån euro 410 980 330 651 340 576

Sum langsiktige lån 4 476 401 4 048 397 3 467 500

kortsiktige lån:

sertifikatlån 1 700 000 1 250 000 1 100 000

trekkrettigheter dnb nor 0 200 000 0

Kassekreditt 10 22 482 62 041

første års avdrag ansvarlige lån reklassifisert fra langsiktige lån 50 000 97 049 97 049

første års avdrag andre lån 2 422 12 117 28 508

Sum kortsiktige lån 1 752 432 1 581 648 1 287 598

Obligasjonslån:obligasjonslån er en finansiell forpliktelse som enten måles til virkelig verdi over resultatet eller til amortisert kost. når lyse kjøpte tilbake obligasjonene var ikke formålet å kjøpe og selge tilbake på kort sikt for å utnytte rentesvingninger. Postene måles derfor til amortisert kost.


57

årsraPPort


den 18.02.08 ble det tatt opp et nytt obligasjonslån på 400 millioner kroner med rentebetingelser 3 måneders nibor + 35 punkter. lånet forfaller til betaling 18.02.11. det er ingen avdrag på lånet, dette medfører at kostnaden blir den samme ved å benytte linær metode som ved amortisert kost metode. virkelig verdi er lik bokført verdi.

samtidig med lånet ble det inngått en rentebytteavtale på samme beløp. denne avtalen innebærer at lånet for lyse i praksis løper til fast rente. sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen er bokført mot egenkapital, ref note 10 og 16.

Ansvarlige lån:i forbindelse med etableringen av lyse energi as ble tre milliarder kroner besluttet omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra eierne. lånet er avdragsfritt til og med år 2008, deretter nedbetales lånet over 60 år med like store avdrag. lånet forrentes med tre måneders nibor + 2 %. det er ikke stillet sikkerhet for lånet. ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse og måles til amortisert kost. virkelig verdi er lik bokført verdi.

Konsernet har inngått 2 750 millioner kroner i renteswaper for å sikre rentebetaling på de ansvarlige lånene. sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen er bokført mot egenkapital, ref note 10 og 16.

Sikret lån EURO:lån i utenlandsk valuta er en finansiell forpliktelse som måles til amortisert kost. forskjellen mellom effektiv rente og fix-rente på balansedagen resultatføres, ref note 22. virkelig verdi er 411 millioner kroner (2007 / 2006: 331 / 341 millioner kroner).

valutarisikoen er sikret ved en rullerende fX-swap. sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring. sikringen er en virkelig verdisikring, og verdiendringer resultatføres, ref note 22.

Sertifikatlån (kortsiktig lån):sertifikatlån rulleres og har løpetid på normalt 1 år (3 til 12 mnd). lånene klassifiseres som kortsiktig gjeld fra 2008, mot tidligere år som langsiktig gjeld. sammenligningstall er endret for årene 2007 og 2006. renten er etterskuddsvis på et fast beløp i perioden og betales ved forfall.

sertifikatlån er en finansiell forpliktelse som måles til amortisert kost. forskjellen mellom pålydene og amortisert kost anses som uvesentlig og blir ikke resultatført. balanseført verdi på lånene er per 31.12.08 er 1.700 millioner kroner og virkelig verdi er 1 714 millioner kroner.

Avdragsprofil rentebærende gjeld:

År 2009 2010 2011 2012 2013 deretter Sum

beløp 1 761 485 56 367 450 000 1 160 980 50 000 2 750 000 6 228 832

Ubenyttede trekkrettigheter: 2008 2007 2006

trekkrettigheter dnb nor 700 000 500 000 700 000

Kassekreditt sparebank 1 sr-bank 300 000 107 000 137 959

ubenyttet trekk sertifikatlån 0 200 000 400 000

ubenyttet trekk obligasjonslån 1 150 000 800 000 0

Sum ubenyttede trekkrettigheter 2 150 000 1 607 000 1 237 959

Note 18 fortsetter


58

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 19 - Utsatt skatt

utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. følgende beløp er blitt nettoført:

2008 2007 2006

utsatt skattefordel overskuddsskatt 511 471 459 385 448 581

utsatt skatt overskuddsskatt 911 676 851 658 825 102

Netto utsatt overskuddsskatt 400 206 392 273 376 522

2008 2007 2006

Utsatt skattefordel overskuddsskatt:

utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 226 471 413 385 404 581

utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 285 000 46 000 44 000

Utsatt skattefordel overskuddsskatt 511 471 459 385 448 581

Utsatt skatt overskuddsskatt:

utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 861 176 828 658 803 102

utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder 50 500 23 000 22 000

Utsatt skatt overskuddsskatt 911 676 851 658 825 102

Utsatt skattefordel grunnrenteskatt:

utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 409 479 521 027 335 183

utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 50 000 23 000 22 000

Utsatt skattefordel grunnrenteskatt 459 479 544 027 357 183

Utsatt skatt grunnrenteskatt:

utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 797 388 805 700 726 480

utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder 30 500 11 000 11 000

Utsatt skatt grunnrenteskatt 827 888 816 700 737 480

Netto utsatt skatt 768 615 664 946 756 819

Endring i balanseført utsatt skatt:

Overskuddsskatt 2008 2007 2006


Kjøp av datterselskap (note 32) 0 3 723 0

resultatført i perioden (note 27) 239 380 54 122 -19 477

skatt ført direkte mot egenkapital overskuddsskatt -231 447 -42 094 30 315


Grunnrenteskatt 2008 2007 2006


Kjøp av datterselskap (note 32) 0 0 0

resultatført i perioden (note 27) 101 719 -104 755 -249 169

skatt ført direkte mot egenkapital -5 983 -2 869 0


Utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen i året er som følger: 2008 2007 2006

Kontantstrømsikring (note 16) -231 447 48 623 30 315

Prinsippendring investering i tilknyttede selskap 0 -1 350 0

Prinsippendring pensjoner 0 -89 367 0

for lite avsatt utsatt skatt grunnrente tidligere år -5 983 -2 869 0

Utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen -237 430 -44 963 30 315


59

årsraPPort


Utsatt skattimmaterielle

eiendelerdrifts-midler

Omløps-midler Annet SUm

1. januar 2006 0 796 478 5 589 0 802 067

resultatført i perioden 0 27 129 -4 094 23 035

ført direkte mot egenkapital 0 0 0 0

31. desember 2006 0 823 607 1 495 0 825 102

resultatført i perioden -57 25 678 -1 495 56 24 182

ført direkte mot egenkapital 0 0 0 -1 350 -1 350

oppkjøp av datterselskap 2 444 1 280 0 3 723

31. desember 2007 2 387 850 565 0 -1 294 851 658

resultatført i perioden 353 53 313 5 059 1 294 60 019

31. desember 2008 2 740 903 878 5 059 0 911 676

Utsatt skattefordelLån og

forpliktelser Pensjoner derivater

Under-skudd til

fremføringOmløps-

midler

ikke balanse-ført utsatt

skattefordel SUm

1. januar 2006 147 758 72 049 220 310 43 0 -3 777 436 383

resultatført i perioden 114 065 5 661 -78 676 21 0 1 442 42 513

ført direkte mot egenkapital 0 0 -30 315 0 0 0 -30 315

31. desember 2006 261 823 77 710 111 319 64 0 -2 335 448 581

resultatført i perioden -3 473 -116 201 74 307 4 358 8 871 2 197 -29 940

ført direkte mot egenkapital 0 89 367 -48 623 0 0 0 40 744

oppkjøp av datterselskap 0 0 0 0 0 0 0

31. desember 2007 258 350 50 876 137 003 4 422 8 871 -138 459 385

resultatført i perioden -44 613 18 545 -144 146 3 275 -8 871 -3 551 -179 361

ført direkte mot egenkapital 0 0 231 447 0 0 0 231 447

31. desember 2008 213 737 69 421 224 304 7 697 0 -3 689 511 471

Utsatt skatt grunnrenteskatt derivaterdrifts-midler Pensjoner

Gevinst- og tapskonto

Grunn-renteskatt til

fremføring SUm

1. januar 2006 0 747 493 3 020 237 0 750 750

resultatført i perioden 0 -13 102 -144 -24 0 -13 270

31. desember 2006 0 734 391 2 876 213 0 737 480

resultatført i perioden 0 85 178 -2 876 -213 0 82 089

ført direkte mot egenkapital 0 -2 869 0 0 0 -2 869

31. desember 2007 0 816 700 0 0 0 816 700

resultatført i perioden -520 33 054 -3 099 -13 -12 251 17 171

ført direkte mot egenkapital -5 983 0 0 0 0 -5 983

31. desember 2008 -6 503 849 754 -3 099 -13 -12 251 827 888

Note 19 fortsetter


60

årsraPPort


Utsatt skattefordel grunnrenteskatt

drifts-midler Pensjoner

Gevinst- og tapskonto

Grunn-renteskatt til

fremføring

ikke balanse-ført utsatt

skattefordel SUm

1. januar 2006 3 767 0 10 813 106 704 0 121 284

resultatført i perioden 6 683 0 -2 103 231 320 0 235 899

31. desember 2006 10 449 0 8 710 338 024 0 357 183

resultatført i perioden 20 308 9 054 -968 159 401 -952 186 844

31. desember 2007 30 758 9 054 7 742 497 425 -952 544 027

resultatført i perioden -64 851 -7 149 -1 725 9 741 -20 564 -84 548

31. desember 2008 -34 093 1 905 6 017 507 166 -21 516 459 479

Note 20 - Pensjoner

lysekonsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

innskudsbasert ordninglyse innførte 01.04.2008 en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte. totalt 48 ansatte valgte å gå over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. nyansatte etter 01.04.2008 blir automatisk inkludert i innskuddsordningen.

selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 127 personer.

Ytelsesbasert ordninglyse har en ytelsesbasert pensjonsordning i henhold til tariffavtale for kommunalt ansatte. innenfor denne pensjons-ordningen gjelder lov om obligatorisk tjenestepensjon så langt den passer. Konsernets ytelsesbaserte pensjons-ordninger omfatter i alt 1 040 personer, herav 653 aktive og 387 pensjonister. de fleste ansatte er omfattet av avtale-festet ordning for førtidspensjonering som er en ytelsesplan som ligger under lo-nHo ordningen om avtalefestet pensjon (afP).

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjons-ytelsene på balansedagen justert for fremtidig lønnsvekst) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger på balansedagen. de aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. forutsetningene for lønnsøkninger, pensjonsregulering og g-regulering er sammenholdt mot historiske observasjoner, inngåtte tariff-avtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger.

ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. lyse er økonomisk forpliktet til å justere fripolisene i takt med folketrygdens grunnbeløp. midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripolisene og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og midler.

Note 19 fortsetter


61

årsraPPort


Balanseført forpliktelse er fastsatt som følger: 31.12.08 31.12.07 31.12.06

nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger 892 115 818 733 694 413

virkelig verdi på pensjonsmidler -520 380 -542 320 -462 700

Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger 371 735 276 413 231 713

nåverdi av forpliktelse for ikke fondsbaserte ordninger 29 021 22 659 20 439

ikke resultatførte estimatavvik -96 935 -17 053 22 796

Netto pensjonsforpliktelse i balansen (etter arbeidsgiveravgift) 303 821 282 020 274 948

* Arbeidsgiveravgift inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.

Endringene i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen fondsbaserte ordninger i løpet av året:

Pensjonsforpliktelse 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift) 818 733 694 413 651 836

nåverdien av årets pensjonsopptjening 54 456 43 363 40 223

rentekostnad 37 002 29 460 27 623

estimatendringer 7 378 73 544 -12 088

arbeidsgiveravgift på tilskudd -5 975 -5 251 0

utbetalte ytelser -19 479 -16 796 -13 180

Pensjonsforpliktelse 31. desember (etter arbeidsgiveravgift) 892 115 818 733 694 413

Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi:

virkelig verdi på pensjonsmidler per 1. januar 542 320 462 700 421 041

forventet avkastning på pensjonsmidlene 32 014 25 726 22 548

estimatendringer -66 865 35 230 10 327

totalt tilskudd 29 833 37 238 27 262

totale utbetalinger fra fond -16 923 -18 574 -18 479

Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember 520 380 542 320 462 700

Endringene i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen ikke fondsbaserte ordninger i løpet av året:

Pensjonsforpliktelse 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift) 22 660 20 439 19 750

nåverdien av årets pensjonsopptjening 2 411 1 596 1 480

rentekostnad 999 876 823

estimatendringer 5 378 1 267 -381

utbetalte ytelser -2 427 -1 518 -1 234

Pensjonsforpliktelse 31. desember (etter arbeidsgiveravgift) 29 021 22 660 20 439

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: 2008 2007 2006

diskonteringsrente 3,80 % 4,40 % 4,45 %

fonventet avkastning på pensjonsmidler 5,80 % 5,40 % 5,45 %

lønnsregulering 4,00 % 4,50 % 4,25 %

Pensjonsregulering 3,75 % 4,25 % 4,25 %

g-regulering 3,75 % 4,25 % 4,25 %

frivillig avgang 2 % inntil 45 år 2 % inntil 45 år 2 % inntil 45 år

0% etter 45 år 0% etter 45 år 0% etter 45 år

som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. forutsetninger om dødlighet er basert på publiserte statistikker.

Note 20 fortsetter


62

årsraPPort


den samlede pensjonskostnaden innregnet i resultatet: 2008 2007 2006

nåverdi av årets pensjonsopptjening 56 867 44 959 41 703rentekostnad 38 001 30 336 28 445forventet avkastning på pensjonsmidlene -32 014 -25 726 -22 548amortisering av estimeringstap / (-gevinst) 236 -268 0

Pensjonskostnad, ytelsesplaner (note 25) 63 090 49 302 47 600

Pensjonskostnad, innskuddsordningarbeidsgivers tilskudd (note 25) 1 767 271 0

Totale pensjonskostnader 64 857 49 573 47 600

Pensjonsmidler består av: 2008 2007 2006

egenkapitalinstrumenter 13 530 141 003 129 556rentebærende instrumenter 386 122 298 276 286 874annet 120 728 103 041 46 270

Virkelig verdi pensjonsmidler 520 380 542 320 462 700

Faktisk avkastning på pensjonsmidler -37 168 60 956 32 875

Note 21 - Annen langsiktig gjeld og avsetninger

2008 2007 2006

Pengebeløpserstatninger 29 909 29 909 29 909 fysisk fristrøm 13 460 13 460 13 460 erstatningskraft sira Kvina 30 580 30 580 30 580

Sum avsetninger 73 949 73 949 73 949

frikraftforpliktelse 861 060 0 0annen langsiktig gjeld felles kontrollert virksomhet 7 394 11 097 14 796 annen langsiktig gjeld 4 300 6 300 8 299

Sum annen langsiktig gjeld 872 754 17 396 23 095

Pengebeløpserstatninger er avtaler om å utbetale årlige erstatninger over en tidsubegrenset periode. erstatningene likestilles med kjøp, og er en finansiell forpliktelse som skal måles og innregnes til amortisert kost.

som en del av vederlaget til grunneiere har lyse i enkelte tilfeller inngått avtaler om å avstå en viss årlig mengde kraft til grunneier [fristrøm/erstatningskraft]. dette er kontrakter om leveranse av kraft, og kontrakten vurderes på lik linje med andre kraftkontrakter. det legges til grunn at unntaket for normalt kjøp og salg i ias 39.5 kan benyttes. det foreligger ikke innebygde derivater, da det her kun er snakk om en mengde strøm multiplisert med markedspriser.

lyse konsernet har inngått avtaler om levering av 81,1 gWh frikraft. Kontraktene har som følge av etablert praksis med netto kontantoppgjør tilfredstillt derivatdefinisjonen etter ias 39.9. etter ifrs er disse kraftkontrakene frem til 31.12.2007 regnskapsført som en finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet.

Per 01.01.2008 er oppgjørsformen endret ved at kontraktene stiller krav til fysisk levering av frikraften. endringen medfører at kontraktene ikke lenger tilfredstiller definisjonen på et finansielt instrument etter ias 32.11. Kontraktene går derfor fra å være et finansielt instrument til å bli kontrakter på salg av ikke-finansielle gjenstander. Hovedregelen for slike kontrakter er at de ikke omfattes av virkeområdet til ias 39.

da kontraktene ikke lenger omfattes av ias 39 foreligger det ikke grunnlag for ny verdimåling av forpliktelsen pr. 31.12.2008. virkelig verdi av kontraktene på tidspunktet for endring av oppgjørsformen er etablert som ny kostpris på forpliktelsene tilknyttet de fremtidige frikraftleveransene. fra og med regnskapsåret 2008 beregnes en årlig inntektsføring samt en årlig rentekostnad på 40,4 millioner kroner. dette er basert på virkelig verdi av forpliktelsen på tidspunktet for endring av opp-gjørsformen til kontraktene.

Note 20 fortsetter


63

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 22 - Netto tap / (gevinster) til virkelig verdi

2008 2007 2006

Netto tap / (gevinster) til virkelig verdi over resultatet:

- opsjoner -2 100 0 -253- finansielle kraftkontrakter - holdt for handelsformål -651 247 282 387 -298 932- finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi mot kunder 0 0 -6 259- valuta derivater - holdt for handelsformål 86 136 -1 711 0- langsiktige finansielle kraftkontrakter, note 10 -50 610 -197 361 181 280

Andre tap / (gevinster) netto klassifisert som drift -617 821 83 315 -124 164

- aksjer til virkelig verdi over resultatet 0 0 -227- valutaterminkontrakter til virkelig verdi over resultatet (sikring valutalån), note 26 2 844 -448 -2 155- valutalån målt til amortisert kost, note 26 2 283 1 429 986

Andre tap / (gevinster) netto klassifisert som finans 5 127 981 -1 396

Netto tap / (gevinst) til virkelig verdi over resultatet -612 694 84 296 -125 560

Netto tap / (gevinster) til virkelig verdi bokført som endring i egenkapital:

- finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, note 9 og 16 279 406 -266 029 30 043- Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter, note 10 og 16 457 556 -81 265 40 049- Kontantstrømsikring rentebytteavtaler, note 10 og 16 137 591 -43 765 -118 003

Netto tap / (gevinst) til virkelig verdi bokført som endring i egenkapital, note 16 874 552 -391 059 -47 911

Netto tap / (gevinst) pr målekategori:

netto tap / (gevinst) på eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi, bokført mot resultat -614 977 82 867 -126 546netto tap / (gevinst) på forpliktelser målt til amortisert kost, bokført mot resultat 2 283 1 429 986netto tap / (gevinst) på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, bokført mot egenkapital 279 406 -266 029 30 043netto tap / (gevinst) på derivater som inngår i regnskapsmessig sikring, bokført mot egenkapital 595 146 -125 030 -77 954

Balanseført verdi pr målekategori:

finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, note 9 610 566 779 098 167 477

Sum balanseført verdi finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 610 566 779 098 167 477

- finansielle eiendeler kraftkontrakter - holdt for handelsformål, note 10 262 136 204 677 175 624- finansielle forpliktelser kraftkontrakter - holdt for handelsformål, note 10 -266 716 -727 835 -365 356- finansielle eiendeler kraftkontrakter - virkelig verdi mot kunder, note 10 126 863 63 250 42 213- finansielle forpliktelser kraftkontrakter - virkelig verdi mot kunder, note 10 -207 992 -47 343 -7 160- valuta derivater eiendeler - holdt for handelsformål, note 10 11 757 1 711 0- valuta derivater forpliktelser - holdt for handelsformål, note 10 -96 182 0 0- langsiktige finansielle forpliktelser kraftkontrakter, note 10 -764 244 -1 703 163 -1 925 347- virkelig verdi call opsjon, note 10 6 000 0 0- virkelig verdi call opsjon, note 10 -5 300 -7 400 0- aksjer til virkelig verdi over resultatet, note 13 0 0 517

Sum balanseført verdi eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet -933 678 -2 216 103 -2 079 509

- valutalån målt til amortisert kost, note 18 -410 980 -330 651 -340 576- Pengebeløpserstatninger kraft, note 21 -29 909 -29 909 -29 909

Sum balanseført verdi lån og forpliktelser til amortisert kost -440 889 -360 560 -370 485

- valutaterminkontrakter til virkelig verdi over resultatet (sikring valutalån), note 10 54 413 10 835 -4 467- Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter, note 10 -583 931 51 564 -61 183- Kontantstrømsikring rentebytteavtaler, note 10 0 11 129 0- Kontantstrømsikring rentebytteavtaler, note 10 -183 118 -3 148 -52 925

Sum balanseført verdi derivater som inngår i regnskapsmessig sikring -712 636 70 380 -118 575


64

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 23 - Inntekter

2008 2007 2006

energisalg 2 596 162 1 762 448 2 275 378

overføringsinntekter 781 963 706 608 682 929

bredbånds- og telefoniinntekter 719 037 552 479 344 848

andre inntekter 297 439 288 248 242 117

Sum salgsinntekter 4 394 601 3 309 783 3 545 272

Note 24 - Andre driftskostnader

2008 2007 2006

fremmedytelser 97 726 66 429 88 912

Kontorkostnader 13 201 16 385 27 621

andre driftskostnader deleide verk 38 651 31 267 29 650

reparasjon og vedlikehold 56 103 45 183 69 463

Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie 29 737 8 073 24 805

salgs- og reklamekostnader 26 676 24 262 14 471

andre driftskostnader 148 347 141 484 93 617

Sum andre driftskostnader 410 441 333 083 348 539

herav revisjonskostnader 2008 2007 2006

lovpålagt revisjon 1 701 1 091 1 190

andre attestasjonstjenester 258 0 55

skatterådgivning 222 -5 69

andre tjenester 134 75 649

2 315 1 161 1 963

Note 25 - Lønn

2008 2007 2006

lønn 377 458 335 849 275 680

arbeidsgiveravgift 57 242 49 473 43 106

Pensjonskostnader - ytelsesplaner (note 20) 63 090 49 302 47 600

Pensjonskostnader - tilskuddsplaner (note 20) 1 767 271 0

lønn til investering -113 395 -118 388 -69 143

andre personalkostnader 103 737 75 018 68 987

Sum lønnskostnad og andre personalkostnader 489 899 391 525 366 230

antall årsverk 783 688 621


65

årsraPPort


Ytelser til ledende personer

Navn StillingLønn /

honorar

Naturalytelserog andre

skattepliktige godtgjørelser

Samlet godtgjørelse

eimund nygaard Konsernsjef/administrerende direktør 1 537 104 1 641

torbjørn Johnsen visekonsernsjef/gassdirektør 1 171 146 1 317

leiv ingve ørke økonomidirektør 1 048 89 1 137

odd andré Hedemand organisasjons- og sikkerhetsdirektør 903 113 1 016

asbjørn Høivik teknologidirektør 1 039 110 1 149

ove otterbech Jølbo Kommunikasjonsdirektør 953 106 1 059

grethe Høiland markedsdirektør 1 089 91 1 180

ole gabrielsen Handelsdirektør 1 008 111 1 119

arne aamodt Produksjonsdirektør 1 079 113 1 192

eirik gundegjerde telekomdirektør 1 187 111 1 298

bjørn torkildsen ubyggings- og driftsdirektør 1 113 82 1 195

lars ander myhre styreleder ( t.o.m. 30.04.2008 ) 72 72

ivar rusdal styreleder (f.o.m. 01.05.2008 ) 88 88

ivar rusdal nestleder ( t.o.m. 30.04.2008 ) 52 52

Kristin reitan Husebø nestleder ( f.o.m. 01.05.2008 ) 80 80

terje Handeland styremedlem ( t.o.m. 30.04.2008 ) 27 27

odd Kristian reme styremedlem ( f.o.m. 01.05.2008 ) 53 53

ellinor grude styremedlem ( t.o.m. 30.04.2008 ) 27 27

siri meling styremedlem ( f.o.m. 01.05.2008 ) 53 53

brit nilsson edland styremedlem ( t.o.m. 30.04.2008 ) 27 27

eli laland styremedlem ( f.o.m. 01.05.2008 ) 53 53

Håkon rege styremedlem 80 80

alf egil solvang ansattes representant ( t.o.m. 30.04.2008 ) 27 27

svein Høyland ansattes representant ( f.o.m. 01.05.2008 ) 51 51

gro vetnes ansattes representant ( t.o.m. 30.04.2008 ) 27 27

merthe rosendahl ansattes representant ( f.o.m. 01.05.2008 ) 53 53

Pensjonskostnader til ledergruppen inngår i ordinær kollektivordning for selskapet/konsernet. ingen i ledergruppen eller konsernstyret har avtale om lønn/godtgjørelse etter opphør av ansettelsesforhold/verv.

Konsernets handelsdirektør har en resultatbasert godtgjørelse ut i fra oppnådde resultater på deler av konsernets virksomhet. Han deltar i ordningen på samme vilkår som øvrige ansatte som er omfattet av ordningen, blant annet med et tak på årlig resultatbasert godtgjørelse. ordningen ble innført fra og med 2007 for å gi incentiver til å optimalisere resultatene innenfor tradingvirksomhet og porteføljeforvaltning.

ledende ansatte har ikke avtale om aksjebasert avlønning. det foreligger ingen opsjoner/rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer. det er gitt lån til et styremedlem og et varamedlem i datter-selskap ( ansattes representant ) i forbindelse med kjøp av tjenestebolig i lysebotn. utover dette er det ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

Note 25 fortsetter


66

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 26 - Finansinntekter / kostnader

2008 2007 2006

Rentekostnader:

- ansvarlig lån 243 355 228 714 170 053

- sikring ansvarlig lån 4 582 2 892 59 586

- obligasjonslån 66 690 29 863 15 041

- rentekostnader kraftsalgsavtaler og frikraft 67 449 52 101 60 545

- andre rentekostnader 180 485 78 278 50 349

Sum rentekostnader 562 561 391 848 355 574

agiotap (note 28) 23 749 6 729 14 469

nedskrivning finansielle eiendeler tilgjengelig for salg (note 9) 76 979 1 844 300

nedskrivning investering i tilknyttet selskap (note 8) 6 947 0 2000

nedskrivning lån til tilknyttet selskap 746 0 0

valutalån målt til amortisert kost (note 22) 2 283 1 429 986

valutaterminkontraker til virkelig verdi over resultatet (note 22) 2 844 0 0

andre finanskostnader 10 951 989 958

Finanskostnader 687 060 402 839 374 287

renteinntekter obligasjonslån 4 066 6 857 10 584

andre renteinntekter 157 698 21 155 40

utbytte 32 283 18 707 52 538

agiovinning (note 28) 66 022 5 802 13 163

verdijustering aksjer til virkelig verdi over resultatet (note 13) 0 0 227

valutaterminkontrakter til virkelig verdi over resultatet (note 22) 0 448 2 155

andre finansinntekter 5 045 17 290 10 719

Finansinntekter 265 114 70 259 89 426

Netto finanskostnader 421 946 332 580 284 861


67

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 27 - Skattekostnad

2008 2007 2006

Skattekostnad:

betalbar skatt 356 244 276 258 379 635

endring utsatt skatt (note 19) 239 380 15 752 10 846

betalbar skatt på grunnrente 379 008 161 009 301 611

endring utsatt skatt grunnrente (note 19) 101 719 -107 624 -249 169

for mye / lite avsatt tidligere år grunnrente 0 -5 000 0

for mye/ lite avsatt tidligere år -26 897 25 15 207

andre poster 6 742 4 761 30 050

Sum skattekostnad 1 056 196 345 183 488 180

betalbar overskuddsskatt 283 277 206 715 283 890

betalbar naturressursskatt 72 967 69 543 71 835

betalbar grunnrenteskatt 379 008 161 009 301 611

Sum betalbar skatt i balansen 735 252 437 267 657 336

skattekostnad på ordinært resultat inneholder skatt vedrørende marginsak tilknyttet lånerenter på ansvarlig eierlån.beløp er medtatt under andre poster.

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats:skatten på resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. differansen er forklart som følger:

ordinært resultat før skattekostnad 2 022 642 868 612 1 467 484

forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (28 %) 566 340 243 211 410 896

Skatteeffekten av følgende poster:

ikke fradragsberettigete kostnader 35 654 6 848 1 631

ikke skattepliktige inntekter -1 572 -6 172 -585

utbytteeffekt -8 984 -19 600 -51 047

naturressursskatt 72 967 69 902 72 346

utlignet naturressursskatt -72 967 -68 865 -71 835

grunnrenteskatt (30 %) 480 727 53 386 73 994

for mye / lite avsatt tidligere år -26 897 -4 975 15 207

andre poster 10 928 71 448 37 573

Skattekostnad på ordinært resultat 1 056 196 345 183 488 180

effektiv skattesats 52 % 40 % 33 %


68

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 28 - Netto valutagevinst / tap

valutadifferanser kostnadsført / inntektsført i resultatregnskapet er som følger:

2008 2007 2006

agiotap (note 26) 23 749 6 729 14 469

agiogevinst (note 26) (66 022) (5 802) (13 163)

Sum valutatap / (gevinst) (42 273) 927 1 306

Note 29 - Pantstillelser og garantier m.v. lyse Produksjon as og lyse elnett as er solidarisk meddebitor for betalingsforpliktelser som lyse energi as har på obligasjonslån, størrelse 17,8 millioner noK per 31.12.2008 (29,8 mill for 2007 og 58,4 mill for 2006). dette er rente–reguleringslån som ble tatt opp på 1980 tallet. det er stillet pantsikkerhet i anleggene til lyse Produksjon as og til lyse elnett as for disse obligasjonslånene.

sparebank 1 sr-bank og dnb nor har stillet en garanti på henholdsvis 600 millioner noK og 400 millioner noK overfor nord Pool Clearing asa. Hoveddebitorer er lyse energi as. sikkerhetsstillelsen gjelder de forpliktelser lyse Produksjon as har eller måtte få i forbindelse med handel i terminmarkedet administrert av nord Pool asa.

lyse Produksjon as og lyse Handel as har pantsatte konti i sparebank 1 sr-bank for handel i regulerkraftmarkedet. det er statnett sf som administrerer regulerkraftmarkedet og som følgelig har rett til beholdning på pantsatt konto hvis situasjonen skulle tilsi det. bundet innskudd på pantsatte konti var per 31.12.08 på 47,7 millioner noK.

dnb nor har stillet garanti på 932 millioner dKK ovenfor statkraft sf knyttet til forskuddsinnbetalte inntekter under avtale som løper frem til 2020. lyse energi as er garantidebitor.

sparebank 1 sr-bank har stillet en garantiramme på 25 millioner noK som dekker skattetrekk for alle selskaper i konsernet.

lyse energi as er fellesregistrert i merverdiavgiftsmanntallet sammen med øvrige datterselskap der selskapet har bestemmende innflytelse. selskapene er derav solidarisk medansvarlige for den til enhver tid foreliggende merverdiavgiftsgjeld i lyse.

i forbindelse med bygging av lng fabrikken i risavika er det inngått en låneavtale mellom skangass as og Handels-banken på 800 millioner noK. skangass as eies av lyse gass as og Celsius as med 50 % på hver aksjonær. aksjonærne i skangass as er solidarisk medansvarlig ovenfor Handelsbanken for de økonomiske konsekvenser av brudd på låne-avtalen. Per 31.12.2008 er 200 millioner noK av lånet disponibelt. ytterligere opplåning vil bli gjennomført i takt med prosjektets fremdrift. lyse gass as har også stillet en garanti på 5,2 millioner eur som sikkerhet for at skangass as oppfyller sine forpliktelser etter inngått byggekontrakt med linde.

i forbindelse med bygging av nye kraftverk har lyse infra as stillet en garanti på 40,5 millioner noK samt 5,4 millioner eur som sikkerhet for at Jørpeland Kraft as oppfyller sine forpliktelser etter inngått leveranse fra alstom vannkraft as.

lyse gass as har inngått en samarbeidsavtale med en lokal bussaktør om et fremtidig samarbeid om gassbusser. i denne avtalen har lyse gass as påtatt seg en plikt til gjenkjøp av gassbusser til en minstepris betinget av at motparten ikke selv ønsker å overta disse bussene.


69

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 30 - Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Note 2008 2007 2006

Resultat før skattekostnad 2 022 642 868 612 1 467 484

Justert for:

- avskrivinger 6,7 479 023 432 841 395 797

- gevinst salg driftsmidler 6 -999 -478 -1 175

- andre tap / gevinster netto klassifisert som drift 22 -617 821 83 315 -124 164

- endringer i pensjonsforpliktelser 20 21 801 7 072 17 629

- netto finanskostnader 26 421 946 332 580 284 861

- resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 8 28 478 9 447 4 067

Endringer i arbeidskapital:

- kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 11 -538 054 -316 215 14 907

- leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 17 234 380 263 203 -98 296

- endringer i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter -6 329 -5 256 9 758

endringer i andre tidsavgrensninger 269 539 -34 353 70 312

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2 314 605 1 640 768 2 041 180

Note 31 - Betingede utfall

ansvarlige eierlån i lyse energi as har en avtalefestet rente på 3 måneders nibor tillagt 2%. ligningsmyndighetene har i perioden 2001 til 2007 innrømmet selskapet et fradrag for 3 måneders nibor tillagt 1 %. våren 2004 stevnet lyse energi as staten ved sentralskattekontoret for storbedrifter (sfs) i saken om rentefradrag på ansvarlig lånekapital. ved behandling i lagmanssretten vant lyse energi as frem med sine anførsler. rettssaken gjaldt konkret ligningen for 2001. i regnskapet for 2008 er som følge av rettsavgjørelsen inntektsført tidligere kostnadnadsført og innbetalt skatt på 5,2 millioner kroner vedrørende regnskapsåret 2001. videre er det lagt til grunn at selskapet får skattefradrag for avtalte rentevilkår i regnskapsåret 2008. for peridoen 2002 til 2007 vil lyse energi as fremme krav om endringsligning i tråd med prinsippene i domsslutningen. endringsligning vil medføre krav om tilbakebetaling av skatt, og dette kravet er vurdert som betinget eiendel og ikke balanseført i årsregnskapet. en endringsligning vil medføre krav om tilbakebetaling av tidligere innbetalt og kostnadsført skatt på 8,4 millioner kroner årlig tillagt renter.

det foreligger en avtale mellom stavanger Kommune og lyse Produksjon as som gir stavanger Kommune rett til å overta en del anleggsmidler ved gamle flørli kraftstasjon. selskapet har ved denne avtalen forpliktet seg til å betale stavanger Kommune et beløp tilsvarende rive- og ryddekostnader eller et nærmere omforent beløp, dersom stavanger Kommune skulle velge å benytte seg av sin rett til overtakelse av anleggene.

lyse Produksjon as har mottatt pålegg fra nve, med hjemmel i ”forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg”. for mottatte pålegg er totalkostnaden anslått til 50 millioner. Påleggene vil bli aktivert som påkostning på anleggene etterhvert som utbedringene gjennomføres.

et vedtak fra nve i 2003 er anket av sira-Kvina Kraftselskap da. anken er fortsatt ikke sluttbehandlet. utfallet kan påvirke avregnet pris på konsesjonskraft og kan også få tilbakevirkende kraft. vinner ikke kraftselskapet frem med sin anke, vil selskapet vurdere å anlegge sak. lyse Produksjon as eier 41,1% av sira Kvina Kraftselskap da.


70

årsraPPort


lyse gass as har sammen med Celsius invest as stiftet skangass as med formål å etablere, eie og drive et lng anlegg og tilhørende virksomhet. skangass as er eiet i felleskap mellom partene, og det er inngått en aksjonæravtale som regulerer sentrale forhold i eiersamarbeidet. etter aksjonæravtalen er Celsius invest as gitt en opsjon til å selge samtlige av sine aksjer i skangass as til lyse gass as 7 år eller 10 år etter 21.06.2007. vederlaget lyse gass as skal betale dersom opsjonen utøves er markedsverdien for aksjene på tidspunktet for utøvelse fastsatt som om samtlige aksjer i skangass as var gjenstand for salg.

lyse tele as eier 16,67% av aksjene i bredbåndsalliansen as. bredbåndsalliansen as eier 50% av bane tele as, hvor staten eier de resterende 50% pr 31.12.2008. etter avtale er eierne av bredbåndsalliansen as forpliktet til å kjøpe statens eier-andel i bane tele as til en avtalt pris. staten signaliserte sent i 2008 at de ønsket å benytte seg av deres rett til å selge. lyse tele as har estimert sin andel av kjøp av bane tele as til å beløpe seg til 120 mill kroner.

Note 32 - Foretaksintegrasjon

det er ikke gjennomført vesentlige virksomhetssammenslutninger i konsernet i løpet av 2008.

Nor-Alarm1. juni 2007 kjøpte lyse energi as samtlige aksjer i det stavangerbaserte sikkerhetsselskapet noralarm as. lyse energi as eier 90,3% av aksjene i selskapet pr. 31. desember 2008.

noralarm as oppnådde en omsetning på 26,0 millioner kroner og et resultat etter skatt på 1,1 million kroner i perioden fra 1. juni til 31. desember 2007. i perioden 1. januar til 31.mai 2007 omsatte selskapet for 15,6 millioner kroner og hadde et negativt resultat etter skatt på 2,3 millioner kroner.

anskaffelseskost

- Kontantbeløp 40 518

- direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpet 235

Total anskaffelseskost 40 753

virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler (25 651)

Goodwill (note 7) 15 102

goodwill er relatert til de ansatte i den oppkjøpte virksomheten samt til forventede synergier og videre vekst.

Note 31 fortsetter


71

årsraPPort

(alle beløp i hele tusen kroner)Note 33 - Ikke balanseførte forpliktelser

inngåtte kontrakter hvor konsernet er forpliktet til å gjennomføre investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet:

investeringsforpliktelser 2008 2007 2006

varige driftsmidler 345 818 248 100 290 300

finansielle investeringer 201 120 78 800 33 500

bygging av lng fabrikk * 487 000 413 580 0

utbygging kraftverk ** 450 000 0 0

1 483 938 740 480 323 800

* Gjelder Lyses andel av ikke balanseførte forpliktelser i felleskontrollert virksomhet som tas inn i konsernregnskapet i henhold til egenkapitalmetoden

** I henhold til inngått avtale yter Lyse Produksjon AS byggelån (estimert til 450 mill) til Jørpeland Kraft AS i forbindelse med utbyggingen av nye kraftverk.Lyse Produksjon AS eier 66,67 % av aksjene i Jørpeland Kraft AS. Etter gjeldende avtale skal Lyse Infra AS levere et nøkkelferdig prosjekt til Jørpeland Kraft AS. Etter overlevering av kraftverk skal Jørpeland Kraft AS etablere finansiering og gjennomføre tilbakebetaling av byggelånet.

lyse gass as har påtatt seg en forpliktelse til å fjerne et gassanlegg og kostnader dette vil medføre. fjerningsforpliktelsene oppstår tidligst i år 2016. et estimat på dette vil bli aktivert og avskrevet sammen med anlegget når anlegget blir ferdigstillt.

Note 34 - Nærstående parter

etter ias 24 defineres stavanger kommune (eierandel 43,68%) som en nærstående part. øvrige aksjonærer har hver for seg en eierandel på under 20% og vil etter gjeldende prinsipper i ias 24 ikke være å anse som nærstående parter. utover dette defineres tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter spesifisert i note 8 som nærstående parter. det vises til note 35 for en oversikt over hvilke selskap som inngår i konsolideringen.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter.

Salg av varer og tjenester 2008 2007 2006

tilknyttede selskaper 54 824 929 1 870

felleskontrollert virksomhet 56 713 2 172 0

stavanger Kommune 56 157 44 512 45 493

Sum salg av varer og tjenester 167 694 47 613 47 363

kjøp av varer og tjenester 2008 2007 2006


felleskontrollert virksomhet 3 371 383 896


Sum kjøp av varer og tjenester 18 977 12 955 9 610

Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester

Langsiktige fordringer på nærstående parter 2008 2007 2006

lån til tilknyttede selskaper 40 000 0 0

lån til felleskontrollert virksomhet 52 751 0 0

Sum langsiktige fordringer på nærstående parter 92 751 0 0


72

årsraPPort


kundefordringer og andre fordringer på nærstående parter 2008 2007 2006


felleskontrollert virksomhet 213 079 251 227 2 917


Sum kundefordringer og andre fordringer på nærstående parter 281 045 274 156 13 702

Leverandørgjeld til nærstående parter 2008 2007 2006

tilknyttede selskaper 2 005 4 865 1 196

felleskontrollert virksomhet 3 174 1 932 2 214

stavanger Kommune 327 703 1 217

Sum leverandørgjeld til nærstående parter 5 506 7 500 4 627

fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra lån, salg av varer og tjenester samt utlegg ovenfor felleskontrollert virksomhet. lån er rentebærende, mens andre fordringer er ikke rentebærende. Kortsiktig gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. gjelden er ikke rentebærende.

Ansvarlig lån 2008 2007 2006

stavanger Kommune balanseført verdi 01.01 1 353 956 1 397 632 1 441 308

lån tilbakebetalt i løpet av året -43 676 -43 676 -43 676

rentekostnader 106 365 100 054 74 456

betalte renter -106 365 -100 054 -74 456

Balanseført verdi 31.12 1 310 280 1 353 956 1 397 632

Note 35 - Selskaper som inngår i konsolideringen

Selskapets navn Forretningskontor Eierandel

lyse elnett as stavanger 100,00 %

lyse as stavanger 100,00 %

lyse Handel as stavanger 100,00 %

lyse Produksjon as stavanger 100,00 %

lyse gass as stavanger 100,00 %

lyse tele as stavanger 100,00 %

altibox danmark a/s skanderborg, danmark 100,00 %

lyse infra as stavanger 100,00 %

noralarm as stavanger 90,30 %

forus energigjenvinning as stavanger 100,00 %

Jørpeland Kraft as stavanger 66,67 %

Note 34 fortsetter


73

virKsomHetsområder

Lyse Energi AS

Antall ansatte: 95

driftsinntekter: 173 millioner kroner

Resultat etter skatt: 798 millioner kroner

Styre: styreleder ivar rusdal, nestleder Kristin reitan Husebø, Håkon rege, odd Kristian reme, siri meling, eli laland, svein Høyland, merete rosendahl

Administrerende direktør: eimund nygaard

Selskapets virksomhetlyse energi as er morselskap i lyse-konsernet og har som viktigste oppgave å ivareta eierrollen i hel- og deleide datter-selskaper. lyse energi as organiserer på vegne av konsernet felles funksjoner knyttet til økonomi og finans, organisasjon og sikkerhet, teknologi samt informasjon og samfunns-kontakt. sentrale staber yter tjenester til andre selskaper i konsernet basert på interne, forretningsmessige avtaler.

forretningsåret 2008 er gjort opp med et negativt drifts-resultat på -40 millioner kroner, mot -30 millioner kroner året før.

sykefraværet var i 2008 3,25 % mot 5,1 %, i 2007. reduksjonen skyldes blant annet et aktivt ia-arbeid (inkluderende arbeids- liv). Korttidsfraværet var 1 % i 2008. selskapet hadde ingen fraværsskader i 2008. selskapet hadde ved utgangen av året 95 ansatte. disse utgjorde 91 årsverk. lyse energi anses, sammen med resten av konsernet, som en attraktiv arbeidsgiver.

selskapet hadde i 2008 en organisasjonsgjennomgang som blant annet førte til at sentral iKt stab nå er skilt ut som egen enhet. denne enheten vil bli organisert som et eget aksjeselskap. det er i 2008 igangsatt et omfattende arbeid for ytterligere å styrke konsernets helhetlige styringssystem.

Teknologiutviklingi lyse er it ikke utelukkende en støttefunksjon, men for den fiberbaserte telekomvirksomheten er it selve virksomheten. automatiserte ende til ende-prosesser er avgjørende for å lykkes som aktør innen dette markedet. i lyse teles leveranser til altibox-partnerne omfatter prosesser og systemer 55 – 60 % av de totale leveranser. å benytte moderne tjeneste-basert systemarkitektur (soa) kombinert med markedets beste systemer og høy intern kompetanse, er en forutsetning for å lykkes med de raske endringer som kreves i telekom-markedet.

det nye selskapet lyse it vil ha hovedfokus på drift og utvikling primært bestående av systemapplikasjoner eller egne løsninger. it-strategi ivaretas fortsatt på konsernnivå.

Eiere, myndigheter, samfunni lyse-konsernet legges det vekt på å ha en tett dialog med aksjonærene, og ansvaret for eierkontakt er lagt til lyse energi as. i tillegg til møter i bedriftsforsamling og generalforsamling, har administrasjonen minst en gang i året møter med representanter fra ledelsen i eierkommunene. lyse ønsker å bidra til å realisere regionale planer av betydning for selskapet. det ble i 2008 gjennomført samtaler med stavangerregionen næringsutvikling (srn) der lyse ga innspill på hvilken rolle selskapet kan spille for å nå de mål strategisk næringsplan trekker opp. regionen har nå en unik mulighet til å ta brobygger-rollen under-veis mot en framtid der fornybar energi vil bli enda viktigere. utbygging av ny fornybar energi krever også forsterkning av elnettet i norge og bygging av nye utenlandsforbindelser i form av kabler til kontinentet. eu har satt seg ambisiøse mål om å bygge ut mer vindkraft for å erstatte forurensende kullfyrte kraftverk. med det store innslaget av vindkraft er systemet avhengig av rask og sikker tilgang på kraft når vinden uteblir. i dag må tyskerne ty til forurensende varme-kraftverk for å sikre egen kraftbalanse. om noen år kan ren norsk vannkraft fylle deler av det europeiske behovet.


74

virKsomHetsområder

Aksjonæroversikt:

lyses aksjonærer har siden etableringen av konsernet i 1998 bestått av 16 kommuner som eier selskapet med eierandel som angitt:

Aksjonærene i LyseAndel aksjer

i prosent

stavanger 43,676

sandnes 19,531

sola 8,741

time 5,832

Klepp 4,229

Hå 3,785

randaberg 3,279

eigersund 2,951

strand 2,532

rennesøy 1,150

Hjelmeland 0,994

gjesdal 0,933

finnøy 0,909

lund 0,713

bjerkreim 0,512

Kvitsøy 0,233

norger a/s, som eies av energiselskapene agder energi, lyse og sveitsiske egl, har på nyåret 2009 sendt søknad til olje og energidepartementet (oed) og eu-kommisjonen om å bygge og drive strømkabelforbindelse mellom norge og tyskland.

selskapet utarbeider hvert år en verdiskapings- og syssel-settingsrapport. denne viser at hver arbeidsplass i lyse genererer ytterligere tre arbeidsplasser i regionen.


75

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Energi AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 173 141 123 137 278

driftsresultat mill. kr. -40 -30 -18 -1 138

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. 999 730 957 165 528

årsresultat mill. kr. 798 492 729 110 381

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % -23 % -21 % -15 % -1 % 49 %

totalrentabilitet (2) % 16 % 13 % 15 % 6 % 11 %

egenkapitalrentabilitet (3) % 36 % 26 % 45 % 7 % 27 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 9 475 8 355 9 034 8 041 7 762

egenkapital mill. kr. 2 422 1 973 1 811 1 424 1 517

sysselsatt kapital (4) mill. kr. 8 645 7 688 8 320 7 641 7 288

egenkapitalandel (5) % 57 % 61 % 55 % 59 % 63 %

rentebærende gjeld mill. kr. 6 222 5 715 6 509 6 217 5 770

Likviditet

likviditetsreserve (6) mill. kr. 2 409 1 505 902 1 134 728

Kontantstrøm fra driften (7) mill. kr. -249 -298 -71 -138 217

investeringer mill. kr. 110 133 78 41 32

Antall årsverk 91 86 79 78 77

definisjoner(1) netto driftsmargin driftsresultat i % av driftsinntekter(2) totalrentabilitet driftsresultat + finansinntekter i % av gjenomsnittlig totalkapital(3) egenkapitalrentabilitet årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital(4) sysselsatt kapital egenkapital + rentebærende gjeld(5) egenkapitalandel samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital(6) likviditetsreserve frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer(7) Kontantstrøm fra driften netto kontantstrøm fra driften (ref. kontanstrømanalyse)


76

virKsomHetsområder

Lyse Produksjon AS

Antall ansatte: 22

driftsinntekter: 2.493 millioner kroner


Styre: eimund nygaard, leder, ole gabrielsen, agnar gravdal, leif nesse, tron bjerkreim, oddvar njå

Administrerende direktør: arne aamodt

Selskapets virksomhet lyse Produksjon as er et heleid datterselskap av lyse energi as. selskapets forretningskontor er i stavanger kommune.

selskapet eier kraftverk og har ansvar for vannhusholdningen og produksjonsstyringen. Ca 35 % av selskapets krafttilgang kommer fra 12 heleide kraftverk i sør-rogaland hvor selskapet også står for den tekniske drift og vedlikehold av anleggene. øvrig krafttilgang kommer fra 41,1 % eier-andel i sira-Kvina kraftselskap, 18,0 % i ulla-førre verkene og 66,7 % i Jørpeland Kraft as. i tillegg er lyse Produksjon as eier og konsesjonshaver for distribusjonsnettet i lysebotn.

selskapets kraftproduksjon selges til spotpris utenom den andel som dekker selskapets konsesjonskraft-forpliktelser. selskapet har også andel i kraftutvekslingsavtale med det danske selskapet dong. lyse Produksjon as har en finansiell kraftportefølje for risikostyring av produksjonsinntektene. selskapet har inngått en forvaltningsavtale med lyse Handel as.

lyse Produksjon as har som mål å realisere 300 gWh ny vannkraft frem til 2013, og selskapet skal ha fokus på anlegg som fortrinnsvis er større enn 1 mW.

selskapet har som mål innen 2010 å sikre seg grunneier–avtaler for vindparker på land med en produksjonsevne på 1 500 gWh, og har som mål å oppnå konsesjon for vindparker på land med produksjonskapasitet på 800 gWh.

videre skal en vurdere å kjøpe opp hele eller deler av lønnsomme vindpark-prosjekter i fylket. i 2007 inngikk lyse en avtale om rett til å tre inn i skinnansfjellet vindpark.

vindkraft til havs kan bli den viktigste kilden for ny fornybar krafttilgang i norge og for andre kystnasjoner. lyse ønsker å sikre seg rettigheter og posisjoner som sikrer parkarealer til havs. norsk maritim- og olje/gass-teknologi kan være et konkurransefortrinn, som gir mulighet for å utvikle produkter og tjenester til havparker.

Finansielle forhold forretningsåret 2008 er gjort opp med et resultat på 1.716 millioner kroner før skatt mot 991 millioner kroner året før. selskapets resultat er i stor grad påvirket av markedsprisen på kraft samt variasjoner i hydrologi og tilsigsforhold det enkelte år. selskapet er dermed utsatt for vesentlig risiko knyttet til utviklingen i markedsprisene på kraft. deler av eksponeringen sikres via finansielle kraftkontrakter.

selskapets driftsinntekter for 2008 ble 2.493 millioner kroner mot 1.654 millioner kroner i 2007. markedsprisene på kraft har vært vesentlig bedre i 2008 i forhold til i 2007. i tillegg er det produsert 1,5 tWh mer i 2008 enn i 2007.

selskapets driftsresultat ble 1.793 millioner kroner mot 1.113 millioner kroner i 2007. årets skattekostnad er beregnet til 972 millioner kroner. På grunn av prinsipp–endring med hensyn til balanseføring av utsatt skattefordel, er den samlede skattekostnaden i 2007 betydelig lavere enn i 2008. bokført skattekostnad for 2008 og 2007 kan derfor ikke sammenlignes.

markedsforhold og produksjon Kraftmarkedet opplevde i 2008 store svingninger i likhet med verdensøkonomien og energimarkedene for øvrig.

første halvår var preget av svært god hydrologi som la et betydelig press på spotprisene. særlig sør-norge hadde et sterkt produksjonspress i begynnelsen av året. dette skyldes svært god magasinfylling samtidig som mye av utveklslingskapasiteten mot både sverige, danmark


77

virKsomHetsområder

og nederland var ute pga. kabelfeil. i løpet av mai og juni hadde en periodevis nærmest priskollaps med priser under 10 øre/kWh. i løpet av sommeren normaliserte magasin-situasjonen seg. samtidig steg kullprisen kraftig. dette førte til raskt stigende spotpriser og områdeprisene fulgte med. når finanskrisen slo inn for fullt utover høsten og forplantet seg til øvrige energimarkeder, sank prisene igjen.

for året sett under ett ble områdeprisen i sør-norge ca. 4 øre/kWh under gjennomsnittsprisen i norden på 36 øre/kWh. andre energipriser som olje og kull hadde en svært sterk prisøkning 1. halvår som slo inn i framtidige kraftpris-forventninger. for eksempel steg markedets prisforventninger til 2009 fra ca 40 øre/kWh i begynnelsen av året til 56 øre/kWh i juli.

med en stadig tiltakende finanskrise falt prisforventningene dramatisk gjennom høsten. Prisforventningene til år 2009 ble mer enn halvert gjennom høsten og var ved utgangen av året langt lavere enn ved begynnelsen av året.

lyse Produksjon as hadde en samlet netto produksjon gjennom året på 7,3 tWh. dette er ny rekord. i 2007 var årsproduksjonen 5,8 tWh som var litt over forventet middelproduksjon.

selskapet fikk 6,9 tWh vanntilsig i 2008. dette er likt med 2007 og 1,4 tWh mer enn normalt. fyllingsgraden i selskapets magasiner ved årets slutt var 75 % mot 82 % ved utgangen av 2007. lyse Produksjon as går inn i år 2008 med normale magasinvolum.

Vannkraft tillatelse til kraftutbygging i Jørpelandsvassdraget ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 15.12. 2006. beslutning om utbygging ble tatt i august 2008. utbyggingen er igangsatt og går som planlagt. idriftssettelse av Jøssang kraftverk er planlagt i 1. kvartal 2011.

lyse har sendt melding til nve med forslag til utrednings–program for utbygging av vannfallet mellom sandvatn og nes i årdal i Hjelmeland kommune. Prosjektet har som mål å gi mer lønnsom energiproduksjon samtidig som en oppnår mer vann til årdalselva og nytter forventet minste-vanntapping. energipotensialet er 90-100 gWh.

lyse vurderer også bygging av nytt kraftverk i lysebotn, i stedet for dagens lysebotn kraftverk. nytt lysebotn kraftverk vil gi en netto produksjonsøkning på ca 170 gWh/år hovedsakelig på grunn av økt fallhøyde, økt virkningsgrad og reduserte vanntap. større effektinstallasjon vil øke fleksibiliteten slik at en større del av produksjonen kan legges til høyprisperioder. Prosjektet er oppdatert kostnadsmessig og det er bragt på det rene at en kun trenger elektrisk konsesjon.

Vindkraft lyse har søkt om konsesjon for vindparkene ulvarudla (830 gWh) og brusali-Karten (290 gWh). det er videre søkt konsesjon for steinsland/eikeland vindpark, og i denne eier lyse 13,5 %. Høringsrunden ble avsluttet i 2008 og nve har varslet innstilling på konsesjonssøknadene høsten 2009.

lyse har forhåndsmeldt utsira vindpark på ca 300 mW basert på flytende vindmøller (sWay-teknologi) og fikk i 2008 konsekvensutredningsprogrammet. Konsesjons-søknad forventes sendt 2. kvartal 2009.

Oversikt over Lyses produksjon i perioden 1999– 2008:

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

GWh

5911

6873

53665895

44494739

60565635

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008

5803

7264

2007

Produksjonen er referert generator og fratrukket energi til pumping.


78

virKsomHetsområder

Oversikt over kraftstasjoner

kraftstasjon maskin- magasin- Utbyggings- Årlig middelprod. Årsprod.installasjon i mW kapasitet i GWh periode i perioden 1999 - 2008 2008 i GWh

sira-Kvina kraftselskap (1) 724 2329 1965 - 1989 2 792 3 481

ulla-førre verkene (1) 370 1473 1974 - 1987 890 1 176

lysebotn kraftverk 210 818 1947 - 1964 1 321 1 574

tjodan kraftverk 110 209 1981 - 1985 336 427

flørli kraftverk (2) 80 150 1917 / 1999 249 320

maudal kraftverk 25 42 1929 / 1949 103 120

Hjelmeland kraftverk 6 0,5 1992 - 1993 17 20

oltesvik kraftverk 5 0,2 1934 - 1935 19 23

oltedal kraftverk (3) 9 7,9 1909 / 1994 30 35

sviland kraftverk (4) 2 1,2 1909 / 1997 9 10

Hauskje kraftverk 0,6 0,4 1988 - 1990 3 3

Hetland kraftverk 1,5 2 1914 - 1930 /82 7 5

Jørpeland kraft (1) 0,5 1 4 4

bærheim varmekraftverk (5) 3 0 2002 12 12

breiava Kraftverk (6) 14,4 5,75 2005 - 2006 53 54

Sum 1 561 5 040 5 844 7 264

* Produksjonstallene er referert generator og fratrukket energi til pumping

(1) lyse Produksjon as sin andel (2) gammel kraftstasjon fra 1917 erstattet med ny i 1999. installert effekt økt med 53 mW. magasinkapasiteten økt med 56 gWh i 2000(3) gammel kraftstasjon fra 1909 erstattet med ny i 1994(4) gammel kraftstasjon fra 1909 erstattet med ny i 1997(5) første hele driftsår var 2003, middelproduksjon regnet for perioden 2003 – 2008.(6) Kraftverket ble idriftsatt høsten 2006. middelproduksjon regnet for perioden 2007-2008.


79

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Produksjon AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 2 492,6 1 654,3 2 149,7 1 768,3 1 576,5

driftsresultat mill. kr. 1 792,5 1 112,9 1 483,7 984,4 698,2

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. 1 715,8 990,5 1 339,9 812,1 482,6

årsresultat mill. kr. 744,2 733,4 662,3 431,2 247,0

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % 71,9 % 67,3 % 69,0 % 55,7 % 44,3 %

totalrentabilitet (2) % 33,1 % 19,7 % 24,0 % 16,9 % 12,2 %

egenkapitalrentabilitet (3) % 64,5 % 72,8 % 78,8 % 56,1 % 34,1 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % 47,4 % 25,2 % 29,5 % 19,8 % 14,1 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 5 892,0 5 378,8 6 805,4 6 105,8 5 866,3

egenkapital mill. kr. 1 109,2 1 197,4 818,2 862,1 675,8

sysselsatt kapital (5) mill. kr. 3 724,2 3 843,5 4 992,8 5 062,6 4 898,1

egenkapitalandel (6) % 18,8 % 22,3 % 12,0 % 14,1 % 11,5 %

rentebærende gjeld mill. kr. 2 615,0 2 646,1 4 174,6 4 200,5 4 222,3

Herunder lån fra lyse energi as mill. kr. 1 800,0 1 800,0 3 300,0 3 300,0 3 300,0

Likviditet

likviditetsreserve (7) mill. kr. 732,9 270,0 2 222,1 907,2 1 094,0

Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. 1 502,0 660,1 1 348,4 778,2 586,0

investeringer mill. kr. 72,0 32,0 76,0 75,0 20,0


Nøkkeltall

energiproduksjon gWh 7 264 5 802 5 635 6 056 4 739

magasinkapasitet gWh 5 040 5 040 5 040 5 035 5 035

maskininstallasjon mW 1 561 1 561 1 561 1 547 1 547

definisjoner:(1) netto driftsmargin driftsresultat i % av driftsinntekter(2) totalrentabilitet driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital(3) egenkapitalrentabilitet årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital(4) avkastning sysselsatt kapital driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital(5) sysselsatt kapital egenkapital + rentebærende gjeld(6) egenkapitalandel samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital(7) likviditetsreserve frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer(8) Kontantstrøm fra driften netto kontantstrøm fra driften ( ref. kontantstrømanalyse )


80

virKsomHetsområder

Lyse Elnett AS

Antall ansatte: 13



Styre: leder leiv ingve ørke, arild syvertsen, tormod våland, gro Holmebakken

Administrerende direktør: åshild Helland

Selskapets virksomhetlyse elnett as er et selskap i lyse-konsernet. lyse elnett eier og har overordnet driftsansvar for all elnettvirksomhet i lyses konsesjonsområde. elnettvirksomheten er en monopol-basert tjeneste, og er derfor underlagt særskilt myndighets-kontroll av norges vassdrags- og energidirektorat som har fastsatt nærmere rammer for virksomheten. selskapet har forretningsadresse i sandnes kommune og ledes av nettsjef åshild Helland. selskapet er heleid av lyse energi as.

lyse elnetts hovedutfordring innen elnettvirksomheten er å tilby kundene sikker energiforsyning innenfor gitte økonomiske rammer. i tillegg skal lyse elnett oppfylle eiernes forventninger til avkasting på elnettkapitalen samtidig som effektiviseringskravene fra norges vassdrags- og energidirektorat (nve) skal imøtekommes. lyse kan vise til overføringstariffer som er blant landets laveste.

lyse elnett har 125 000 elnettkunder og ca 12 000 km linjer og kabler. Konsesjonsområdet omfatter 11 kommuner i ryfylke og Jæren: stavanger, sandnes, sola, randaberg, rennesøy, Kvitsøy, time, gjesdal, strand, Hjelmeland og finnøy. disse kommunene har et samlet landareal på 2 548 kvadratkilometer, og området omfatter så vel sentrale byområder som grisgrendte landdistrikter. lyse elnett har i tillegg anleggskonsesjoner i kommunene forsand, Hå, Klepp, eigersund, flekkefjord, sirdal, bjerkreim og sokndal.

i sør-rogaland økte elforbruket med 1,8 % i forhold til fjoråret. forbruket i regionen i 2008 var på 4 780 gWh mens det året før var 4 694 gWh. i konsesjonsområdet til lyse elnett økte elforbruket med 1,4 %.

Finansielle forholdforretningsåret 2008 er gjort opp med et driftsresultat på 287 millioner kroner, som er 69 millioner kroner bedre enn i 2007. det økte driftsresultatet er i hovedsak forårsaket av økt innteksramme.

netto finanskostnader er 40 millioner kroner i 2008, mot 47 millioner i 2007. resultatet før skatt er 247 millioner kroner i 2008 mot 170 millioner kroner i 2007. resultat etter skatter er 177 millioner kroner i 2008 mot 121 millioner kroner i 2007.

Kontantstrømmen fra driften er 143 millioner kroner.

lyse elnetts totalbalanse er økt fra 2.483 millioner kroner til 2.679 millioner kroner i løpet av 2008. egenkapitalprosenten er økt fra 26,5 til 27.

samlede investeringer er 238 millioner kroner i 2008 mot 199 millioner kroner i 2007. investeringene refererer seg til nyanlegg for boliger og næringsbygg, og forsterkning og fornyelse av nettet. investeringene avspeiler i stor grad den store byggeaktiviteten i deler av lyse elnetts konsesjons-område.

avkastningen på elnettvirksomheten er 15,1 % for 2008, mot 11,9 % i 2007. avkastningen er økt grunnet implementerings-effekt av pensjon som ble implementert i 2008.

El – overføringlyse elnett ønsker å forsterke forsyningssikkerheten på nord-Jæren. det er søkt om konsesjon på ny 300 kv- forbindelse inn mot stølaheia i stavanger, denne ligger til behandling hos nve.


81

virKsomHetsområder

oppgradering av skeiane transformatorstasjon til 132 kv har startet og skal etter planen sluttføres i 2009. samfunnets høye krav til leveringssikkerhet medfører at det planlegges en betydelig oppbygging av sterke stammer på 22 kv mellom transformatorstasjonene, slik at de kan være gjensidig reserve for hverandre. ombyggingen av skeiane er starten på en standardisering av 132/22 kv stasjonsoppbygging for store regionalnettstasjoner.

meget høy anleggsaktivitet i området, både av eksterne og andre selskap i konsernet, har gitt elnettet en mulighet til å reinvestere og forsterke nettet i betydelig grad ved å utnytte felles grøftetraséer.

Utbygging av elnettet i 2008lyse elnett as har fått bygd 180 km nye elnettrasèer i 2008, og tilknyttet 3101 nye nettkunder.

drift og vedlikeholddet var få større driftsforstyrrelser i 2008. de største feilene var alle kabelfeil i tettbebygde områder med mye last. i tillegg var det noen planlagte utkoblinger i områder med redusert reserveforsyning som ga Kile-kostnader på over 0,1 mill. kroner. de totale Kile-kostnadene for året ble 7,7 mill. kroner. ikke levert energi tilsvarer under 0,01 % av total energimengde.

målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre stømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for hele 99,9 % av leveringspunktene.

målsettingen om at 95 % av kundene ikke skal oppleve flere enn 5 avbrudd pr år ble kun oppnådd for 90,5 % av kundene. Her telles både kortvarige og langvarige feil, samt planlagte avbrudd. det er spesielt i noen områder med mye luftnett, hvor det har vært mange avbrudd.

Framtidsutsikterlyse elnett as ble etablert 01.01.07. all virksomhet knyttet til utbygging, drift og vedlikehold ble samlet i et nytt selskap, lyse infra as, mens eierskapet til nettanleggene er beholdt i lyse elnett.

monopolvirksomheten lyse elnett er fra 2007 underlagt nytt inntektsreguleringsregime fra nve. foreløpig varsel om rammer for 2009 gir indikasjoner på at distribusjons-nettet er målt 123,9 % effektivt og regional/sentralnettet er målt 83,3 % effektivt.

den store utbyggingstakten i området, medfører at investerings- og reinvesteringsnivået i elnettet vil være høyt også de kommende årene.


82

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Elnett AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 952,2 779,8 1 054,3 1 048,5 1 034,3

driftsresultat mill. kr. 286,9 217,7 149,1 76,6 123,4

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. 246,6 170,2 90,8 18,3 52,0

årsresultat mill. kr. 176,7 121,0 65,1 12,9 37,3

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % 30 % 28 % 14 % 7 % 12 %

totalrentabilitet (2) % 12 % 10 % 6 % 3 % 5 %

egenkapitalrentabilitet (3) % 26 % 18 % 10 % 2 % 6 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % 14 % 11 % 7 % 3 % 5 %

Balanse


egenkapital mill. kr. 726,0 659,0 656,0 652,5 650,9

sysselsatt kapital (5) mill. kr. 2 026,0 1 959,0 1 987,0 2 353,5 2 314,1


rentebærende gjeld mill. kr. 1 300,0 1 300,0 1 331,0 1 701,0 1 663,2

Likviditet

likviditetsreserve (7) mill. kr. 236,6 339,2 0,0 0,0 0,0

Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. 128,3 614,4 536,5 102,0 91,2





83

virKsomHetsområder

Lyse Gass AS

Antall ansatte: 15

driftsinntekter: 220,6 millioner kroner

Resultat etter skatt: -31,8 millioner kroner

Styre: eimund nygaard, leder, bjørn torkildsen, asbjørn Høivik, lars anders myhre, arne aamodt, Johnny fredvik

Administrerende direktør: arne rannestad

Selskapets virksomhetlyse gass as ble stiftet høsten 2000 og er et heleid datter-selskap av lyse energi as. selskapets forretningskontor er i stavanger.

selskapets hovedformål er å eie og å utvikle transport- og distribusjonsanlegg for gass i sør- rogaland, samt å kjøpe og selge naturgass. i tillegg eier og driver selskapet anlegg for produksjon og distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. utbyggingen og markedsaktivitetene vil skje i samordning med flere andre selskaper i lyse-konsernet.

Finansielle forhold selskapets driftsinntekter for 2008 ble 220,6 millioner kroner mot 166,4 millioner kroner i 2007. inntektene gjelder i all hovedsak energisalg til kunder i form av naturgass, fjern-varme og fjernkjøling.

driftsresultatet for 2008 er 28,7 millioner kroner mot -3,7 millioner kroner i 2007. Hovedårsakene til resultat-forbedringen er høyere priser på salg av naturgass og fjernvarme, samt høyere volumer i alle produktgrupper. i tillegg gir også salg av naturgass til transportmarkedet i form av Cng et positivt bidrag.

regnskapet viser et underskudd etter skatt i 2008 på 31,8 millioner kroner mot et underskudd på 32,8 millioner kroner i 2007. rentekostnadene var i 2008 betydelig høyere enn

i 2007 som følge av et generelt høyt rentenivå. i 2008 er det foretatt en nedskrivning på eierposten i risavika gas Centre (rgC) på 8,0 millioner kroner. i 2007 var det ingen nedskrivninger.

selskapet kjøper naturgassen på Kårstø. innkjøpsprisen på naturgass er knyttet til prisutviklingen på olje. Høye oljepriser har bare i begrenset grad økt innkjøpsprisen. salgsprisen på naturgass er for en stor del av kundene knyttet opp til kundens alternative energikostnad som kan være elektrisitet, propan eller olje. selskapets resultat er i stor grad påvirket av endringer i markedsprisen på naturgass, samt prisutviklingen på alternative energi-bærere. selskapet har vesentlig risiko knyttet til utviklingen i disse. På grunn periodevis og vekselvis lave strømpriser og lave propanpriser i året 2008 er den realiserte salgsprisen på naturgass fortsatt noe lav i 2008. selskapet vurderer behovet og muligheten for sikring via finansielle kontrakter løpende.

selskapet gjennomførte investeringer i varige driftsmidler for samlet 170,7 millioner kroner i 2008 mot 139,6 millioner kroner i 2007. i 2008 har selskapet i tillegg investert til sammen 13,3 millioner kroner finansielt i risavika gas Centre (rgC) og forus energigjenvinning as 2.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er positiv med 16,2 millioner kroner. lyse gass as har liten evne til å finansiere investeringer med egen kontantstrøm. alle investeringer i varige driftsmidler er volum- eller kapasitetsøkende investeringer.

totalkapitalen ved utgangen av 2008 er på 1 701,6 millioner kroner. selskapet har anleggsmidler for 1 466,2 millioner kroner. egenkapitalandelen er 19,16 %.

selskapets aksjekapital utgjør 102 millioner kroner, og bokført egenkapital ved årets utgang var 326,1 millioner kroner. Kapitalen er således inntakt, og styret legger fortsatt drift til grunn.


84

virKsomHetsområder

Prisene som oppnås på naturgass har stor betydning for resultatutviklingen i selskapet. Prisen for store deler av volumet er knyttet opp mot utviklingen i prisene på elektrisitet, propan og olje.

Bygging og driftvirksomheten begynner å komme opp på nivåer med bra volum. det er totalt sett levert 602,5 gWh energi i 2008 sammenlignet med 526,4 gWh i 2007. driften har vært stabil og uten større avbrudd.

i tillegg har virksomheten i 2008 hatt stor videre utbygging av distribusjonsanlegg for gass, bygging av varme- og kjøle-sentraler, samt bygging av fjernvarme- og fjernkjølenett.

det er i 2008 idriftsatt 38 kilometer distribusjonsnett for gass. inklusiv nett som er idriftsatt tidligere år blir total lengde 452 kilometer for gassnettet. i tillegg er det bygget noe gassnett som ikke er idriftsatt da prosjektene ikke er ferdig-stilte. det er videre bygget 10,5 kilometer fjernvarmenett og 5,1 kilometer fjernkjølenett slik at total lengde nå er henholdsvis 55 og 19 kilometer.

lyse gass as får utarbeidet et miljøregnskap annet hvert år. miljøregnskapet for året 2008 vil være klart i løpet av våren 2009. miljøregnskapet for 2006 viser at salg av 400 gWh naturgass substituerer andre energikilder. substitusjonen fører til en reduksjon av de globale utslippene med cirka 40 000 tonn Co2/år. lokalt vil substitusjonen redusere utslippene med cirka 5 tonn so2/år, 39 tonn nox/år og 600 kg støv/år.

Rammebetingelser og fremtidsutsikter ledningsbasert fremføring av naturgass til sluttbrukere er kapitalkrevende og resultatene må vurderes i et langsiktig perspektiv. det er derfor av sentral betydning at selskapet oppnår akseptable rammebetingelser for sin virksomhet. norge har minimum 10 års unntak fra innføring av 3. parts adgang i gassnettet.

naturgass er et konkurransedyktig alternativ som energi-løsning for kundene. til nå har selskapet vært i stor vekst og dagens inntekter kommer i stor grad fra kontrakter fra nysalg. i tiden som kommer vil disse reforhandles og en vil forsøke å hente ut en bedre pris i markedet. i enkelte segmenter er en trolig langt fra å hente ut den betalings-villigheten som finnes. naturgass er i dag ikke belagt med særavgifter. eventuell fremtidig Co2-avgift kan ha en viss betydning for naturgassens fremtidige konkurransekraft.

transport av naturgass i rør frem til sluttbrukerne er et nytt virksomhetsområde i norge. styret er opptatt av at det under arbeidet med å tilpasse norsk lovgiving til eu-direktivet blir tatt tilstrekkelige hensyn til landbasert nedstrøms-virksomhet som befinner seg i en oppbyggingsfase.

fremdrift på planlegging og utbygging er så langt i overens-stemmelse med forretningsplanen. også på markedssiden er fremdriften tilfredsstillende.

det er inngått nye leveranseavtaler for naturgass, fjern-varme og kjøling som tilsier økte leveranser også i 2009. selv om prisbildet for energi generelt ikke ser spesielt godt ut i 2009 forventer en at prisnivået for våre produkter bare vil ligge marginalt under prisene for 2008. det er vanligvis betydelig usikkerhet angående den fremtidige prisutvikling. På den andre siden har lavere forventet rente fremover et betydelig positivt bidrag på forventet resultatutvikling i selskapet. videre vil lyse gass as i større grad enn tidligere, drive fortetningssalg som gir god lønnsomhet og forholds vis lave investeringer. man forventer med bakgrunn i dette en bedring i selskapets resultat de kommende år.

lyse gass as samarbeider med en gruppe lokale investorer og et rederi, om å realisere en lng-kjede for forsyning av flytende naturgass til kunder i norden. Kjeden vil bestå av et anlegg for nedkjøling av naturgass til flytende natur-gass for å muliggjøre transport med bil og båt fram til tank-anlegg hos kundene. anlegget vil produsere 300 000 tonn lng årlig. investeringsbeslutning ble tatt i 2007 og både byggingen av lng-fabrikken i risavika og salgsarbeidet er godt i gang. lng-fabrikken forventes å være ferdigstilt rundt årsskiftet 2010/2011.

som en tilpasning til blant annet nye byggeforskrifter og fremtidige rammebetingelser er selskapet blant annet involvert i to biogassprosjekt; sentralrenseanlegg nord-Jæren (snJ) og Hå biopark. den første biogassen forventes levert på nettet i løpet av 2009. selskapet ønsker å delta i utforming av hensiktsmessige rammebetingelser for å kunne realisere flere biogassprosjekter og øke andelen klimanøytral gass.

i tillegg jobbes det med å øke kapasiteten i forbrennings-anlegget for restavfall på forus, noe som vil gi økte volumer av spillvarme som igjen kan benyttes som fjernvarme.

lyse gass as satser på å øke salget av Compressed natural gass (Cng) til transportsektoren. satsingen på Cng er en satsing på biogass og naturgass som drivstoff. selskapet kommer til å øke antall fyllestasjoner de kommende år, samtidig som en vil jobbe for at avgiftsnivået på nye gass-baserte kjøretøyer skal tilpasses de lave utslippene slike kjøretøy har.


85

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Gass AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 220,6 166,4 156,7 114,5 51,2

driftsresultat mill. kr. 28,7 -3,7 9,5 -2,2 -24,7

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -41,1 -51,9 -16,5 -21,4 -34,2

årsresultat mill. kr. -31,8 -32,8 -12,0 -14,1 -25,9

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % 13,0 % -2,2 % 6,1 % -1,9 % -48,2 %

totalrentabilitet (2) % 2,6 % 0,0 % 0,9 % -0,2 % -2,7 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -9,8 % -10,3 % -4,0 % -5,1 % -11,1 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % 2,0 % -0,3 % 0,9 % -0,2 % -3,3 %

Balanse



sysselsatt kapital (5) mill. kr. 1 500,5 1 425,8 1 060,0 1 040,7 873,3


rentebærende gjeld mill. kr. 1 174,4 1 100,0 750,0 750,0 609,0

Likviditet


Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. 11,8 -119,5 46,6 -50,5 -55,9



Nøkkeltall

levert volum naturgass/fjernvarme/kjøling gWh 600,7 526,0 467,3 407,0 169,0



86

virKsomHetsområder

Lyse Handel AS

Antall ansatte: 13



Styre: eimund nygaard, leder, arild marvik, leif nesse, dag engelsvoll, anne-margrethe Jensen

Administrerende direktør: ole gabrielsen

Selskapets virksomhetlyse Handel as er et heleid datterselskap av lyse energi as og er lyse-konsernets redskap i engrosmarkedet for kraft og valuta. lyse-konsernet har samlet all krafthandelsaktivitet i et eget selskap for å rendyrke kompetansen på området og for å samle håndteringen av kraftpris- og valutarisiko på et sted.

selskapet drives fra stavanger. selskapets oppgave er å optimalisere verdien av konsernets produksjonsportefølje gjennom handel i engrosmarkedet, samtidig som risikoen holdes på et akseptabelt nivå. disse oppgavene er organisert som forvaltningsoppdrag hvor handelen skjer for porte-føljeeiers regning og risiko, men utføres av lyse Handel as innenfor vide fullmakter og med avtalte risikorammer.

lyse Handel as har eierskapet til sluttbrukersalget for el. dette innebærer at lyse Handel har resultatansvaret for sluttbrukersalget innenfor el, mens alle tjenester vedrørende kundehåndtering utføres av lyse as.

selskapet driver også tradingvirksomhet i egen regi og forvalter eksterne kraftporteføljer.

selskapet utfører anmeldings- og avregningsfunksjonene på engrosnivå for hele konsernet og for noen få eksterne kunder.

Finansielle forholdforretningsåret 2008 er gjort opp med et driftsresultat på minus 57,9 millioner kroner mot et positivt resultat på 75,3 millioner kroner i 2007.

sluttbrukersalget ga et positivt bidrag i 2008 samtidig som prisene var svært konkurransedyktige. lyses markedsandel innenfor sluttbrukersalg el opprettholdes på et høyt nivå. tradingvirksomheten hadde i 2008 et meget svakt resultat i et særdeles turbulent marked.

forretningsområdet ekstern porteføljeforvaltning fortsatte veksten i 2008 og har nådd et betydelig omfang både målt i antall kunder og forvaltningsvolum.

årsregnskapet viser en netto finansresultat på pluss 21,4 millioner kroner mot minus 2,5 mill. kroner i år 2007. årsresultat etter skatt ble minus 26,2 mill. kroner mot et positivt resultat på 53,7 mill. kroner året før. Kontantstrøm fra årets operasjonelle aktiviteter ble 45,1 mill. kroner. selskapet har ved utgangen av året en samlet egenkapital på 25 mill. kroner. Hele egen kapitalen er innskutt.

selskapet er hovedsakelig eksponert for risiko knyttet til kraftprisutvikling og valutakurs noK/eur. selskapet har etablert rutiner og fastsatt rammer for å styre risikoen.

På grunn av at nesten all handel blir clearet mot kraftbørsen nord Pool er kredittrisikoen tilnærmet eliminiert. styret anser også kredittrisikoen knyttet til selskapets sluttbruker-omsetning som liten.

selskapet vurderer likviditeten i selskapet som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko da dette håndteres av morselskapet lyse energi as.


87

virKsomHetsområder

markedsmessige forholdKraftmarkedet opplevde i 2008 store svingninger i likhet med verdensøkonomien og energimarkedene for øvrig.

første halvår var preget av svært god hydrologi som la et betydelig press på spotprisene. særlig sør-norge hadde et sterkt produksjonspress i begynnelsen av året. dette skyldes svært god magasinfylling samtidig som mye av utveklslings-kapasiteten mot både sverige og danmark var ute pga kabelfeil. i løpet av sommeren hadde en periodevis nærmest priskollaps med priser under 10 øre/kWh.

i løpet av ettersommeren normaliserte magasinsituasjonen seg og det ga seg utslag i raskt stigende spotpriser. når finanskrisen slo inn for fullt utover høsten og forplantet seg til øvrige energimarkeder, sank spotprisen igjen.

for året sett under ett ble spotprisen i sør-norge ca 4 øre/kWh under gjennomsnittsprisen i norden på 36 øre/kWh.

andre energipriser som olje og kull hadde en svært sterk prisøkning 1. halvår som slo inn i framtidige kraftpris-forventninger. for eksempel steg markedets prisforventninger til 2009 fra fra ca 40 øre/kWh i begynnelsen av året til 56 øre/kWh i juli.

med en stadig tiltakende finanskrise falt prisforventningene dramatisk gjennom høsten. Prisforventningene til år 2009 ble mer enn halvert gjennom høsten og var ved utgangen av året langt lavere enn ved begynnelsen av året.


88

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Handel AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 1 243,7 968,9 1 443,0 8,9 78,2

driftsresultat mill. kr. -57,9 75,3 84,2 -16,2 52,8

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -36,4 72,7 82,1 -16,6 48,3

årsresultat mill. kr. -26,2 53,7 59,0 -12,2 36,4

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % -4,7 % 7,8 % 5,8 % -182,0 % 67,5 %

totalrentabilitet (2) % -5,0 % 36,6 % 78,5 % -22,3 % 21,1 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -105,1 % 233,4 % 390,7 % -83,8 % 109,5 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % -28,2 % 120,2 % 557,4 % -111,3 % 35,3 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 521,2 234,7 192,1 30,5 102,1


sysselsatt kapital (5) mill. kr. 306,8 104,2 21,1 9,1 20,0


rentebærende gjeld mill. kr. 281,8 79,3 0 0 0

Likviditet


Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. 39,5 -85,5 1,3 -1,0 -60,8



Nøkkeltall

energisalg sluttbruker gWh 3 000 3 043 0 0 0



89

virKsomHetsområder

Lyse AS

Antall ansatte: 162



Styre: eimund nygaard, leder, eirik gundegjerde, åse linda Hillestad, ove Jølbo, asbjørn Høivik, torbjørn Johnsen, ole børge gabrielsen, Pål terje løhre

Administrerende direktør: grethe Høiland

Selskapets virksomhetlyse as er et heleid datterselskap av lyse energi as. selskapets forretningskontor er i stavanger kommune. selskapet har hovedtyngden av sitt marked i sør-rogaland. lyse as er konsernets ansikt ut mot kundene. lyse as inngår alle avtaler med kundene og ivaretar kundekontakt og fakturering. gjennom kontakt med lyse as skal kunden enkelt få tilgang til de ulike tjenester og produkter som leveres gjennom infrastrukturen til lyse-konsernet.

Finansielle forholdi 2008 hadde lyse as et negativt driftsresultat på -4,9 millioner kroner, mot et resultat på -2,2 millioner kroner året før. resultat før skatt ble negativt med -3,2 millioner kroner og etter skatt -2,6 millioner kroner.

Virksomheten i 2008 Kraftselskapet har kunder over hele norge og leverte i 2008 kraft til ca 110 000 kunder. omsatt kraftmengde i 2008 var 3 tWh, tilsvarende som i 2007. lyse har konkurransedyktige priser over tid. de siste 5 årene har avstanden til billigste leverandør vært mellom 25-46 kr i måneden for en gjennom snitts husholdning. dette var en maksimal mulig besparelse som kunden kunne hatt forutsatt at kunden i forkant av det enkelte år hadde valgt den leverandør som ble billigst året sett under ett.

Gassgass utgjør nå ca 15 % av lyses samlede energisalg. lyse as har vektlagt salg til industri og områder i umiddelbar nærhet til allerede etablert infrastruktur. i 2008 har utviklingen av et konsept for salg av gass til nye utbyggingsområder vært et satsingsområde. salg til utbyggere gjennom dette konseptet vil være hovedsatsingen mot privatmarkedet fremover.

Bredbåndlyse leverer nå bredbåndstjenester til en betydelig andel av husstandene i eget nettområde. i 2008 har det vært fokusert på å øke kvaliteten på kundekommunikasjonen og leveransene av bredbåndtjenester. opplevd leveranse-kvalitet, som nå blir målt hver måned, har hatt en positiv utvikling gjennom hele året. Prosessen med å øke kvaliteten på leveransene og tjenestene vil også prioriteres i 2009. bredbånd til bedriftsmarkedet har vist en positiv utvikling gjennom hele året.

Mobiltelefonilyse har økt antall mobilkunder i løpet av året. Hoved-utfordringen har vært, og er fortsatt å beholde kunden over tid.

Merkevarebyggingmed unntak av å være hovedsponsor for viking, har stavanger 2008 vært en hovedsatsing i forhold til kultur-sponsing. lyse mener at sponsorater er en effektiv måte og knytte positive assosiasjoner til lyse som attraktiv arbeids -plass i tillegg til å bygge kjennskap til merkenavnet. i 2009 fortsetter lyse kultursponsingen gjennom å være hoved-sponsor for rogaland teater. avtale med fotball media om visnings rettigheter for tippeligafotball for de neste tre årene på ip-tv skaffet lyse medieoppmerksomhet som har gitt en sterk økning av kjennskapen til både lyse og altibox som merkenavn.


90

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 228,9 174,6 1 294,4 898,1 851,4

driftsresultat mill. kr. -4,9 -2,2 18,8 29,8 -0,6

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -3,2 -3,8 19,7 30,5 3,1

årsresultat mill. kr. -2,6 -4,6 14,1 21,7 2,1

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % -2,1 % -1,3 % 1,5 % 3,3 % -0,1 %

totalrentabilitet (2) % 0,4 % 0,5 % 2,8 % 5,4 % 0,9 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -4,8 % -6,8 % 16,1 % 26,1 % 2,6 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % -9,0 % -3,3 % 21,5 % 35,8 % -0,8 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 447,1 434,6 701,2 866,1 447,0


sysselsatt kapital (5) mill. kr. 60,0 48,5 86,2 88,8 77,8


Likviditet


Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. -22,0 -45,4 -373,5 109,8 0,7


Nøkkeltall

energisalg sluttbruker gWh 0 0 2 983 3 205 3 000



91

virKsomHetsområder

Lyse Tele AS

Antall ansatte: 81


Resultat etter skatt: -25 millioner kroner

Styre: eimund nygaard, leder, grethe Høiland, asbjørn Høivik, terje Handeland, leif ims, arne Harstad

Administrerende direktør: eirik gundegjerde

Selskapets virksomhetlyse tele er et heleid datterselskap av lyse energi as. selskapets forretningskontor er i stavanger kommune. lyse tele skal utvikle, levere og drifte infrastruktur og tele-kommunikasjonstjenester til lyses kunder. selskapet skal bygge et tjenestetilbud som gir verdiskapning for kundene og derved økt omsetning og inntjening. målgruppen er privatpersoner samt små og mellomstore bedrifter, og tjenestene er primært telefoni, mobiltelefoni, internett, ip-tv og alarm. lyse tele deltar også i næringsvirksomhet med relevans til kjernevirksomheten, enten selv eller i samarbeid med andre, gjennom etablering, aksjekjøp, eller annet.

Finansielle forholdforretningsåret 2008 er gjort opp med et driftsresultat på 58 millioner kroner. ordinært resultat før skatt ble -24 millioner kroner og etter skatt -25 millioner kroner. resultatutviklingen er i tråd med forventningene i vedtatte forretningsplaner.

Virksomheten i 2008lyses telesatsning ble lansert i 2002, med fokus på leveranse av tjenester via fiberoptisk nett. i 2003 startet lyse tele også opp en nasjonal televirksomhet - altibox, med leveranse av telekommunikasjonstjenester til andre kraftselskaper og kommuner som bygger fibernett. i 2008 har selskapet hatt

betydelig nasjonal aktivitet, og ved årets utgang hadde selskapet samarbeidsavtaler med 35 partnere på leveranse av bredbåndstjenester på fibernett, fra lyngdal i sør til Harstad i nord. selskapet har i 2008 også etablert altibox danmark as for å håndtere det danske markedet på samme vis som i norge.

i alle deler av landet legges det vekt på å selge i tråd med den regionale styrke og identitet. en tv-portal med blant annet lokale nyheter er lansert i samarbeid med ca 20 aviser landet over – hvor hver representerer sin region. Kompetanse på internasjonalt nivå skal kombineres med en sterk lokal forankring. lyse teles løsninger har blitt svært godt mottatt av kundene. i alle områder der selskapet har bygget ut bredbånd har over 60 % av husstandene i området takket ja til tjenesten. ved utgangen av 2008 har altibox-konseptet tegnet nær 156 000 kontrakter på leveranse av fiberbasert bredbånd, samt 15 000 mobilkunder. nær 30 000 kunder står på venteliste for å få bredbånd gjennom altibox.

sommeren 2008 inngikk lyse tele en avtale med fotball media om visning av tippeligaen på ip-tv. lyse tele har frem til sesongstart 2009 arbeidet med å utvikle en ny fotballportal som tar i bruk de teknologiske mulighetene som ligger i ip-tv.

lyse tele eier, sammen med fem andre energiselskaper, bredbåndsalliansen as. dette selskapet eier 50 % av banetele as, og vil i løpet av 2009 kjøpe de resterende 50 % av banetele as fra den norske stat. bredbåndsalliansen kjøpte i 2008 ventelo as som er en stor tjenesteleverandør i bedriftsmarkedet landet over. banetele as og ventelo as har store synergier i forhold til nettinfrastruktur og salgs-apparat. lyse tele har også en eierandel i mobiltelefoni-selskapet network norway as med 2 %. network norway as innehar den tredje gsm/umts lisensen i norge og er den største mobilutfordreren til telenor og netcom. lyse tele har en eierandel på 22,3 % i det svenske selskapet fasttv ab, som leverer ip-tv i svenske fibernett. lyse tele eier 25 % i greenbook digitalforlaget as sammen med iris, uis og sonans.


92

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Tele AS

2008 2007 2006 2005 2004

drift

driftsinntekter mill. kr. 688,0 528,3 345,2 228,2 113,3

driftsresultat mill. kr. 58,0 51,6 -27,1 -45,4 -79,9

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -24,5 7,5 -42,8 -51,9 -82,0

årsresultat mill. kr. -24,9 4,6 -31,0 -37,5 -59,1

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % 8,4 % 9,8 % -7,9 % -19,9 % -70,6 %

totalrentabilitet (2) % 4,1 % 4,5 % -3,0 % -7,9 % -21,5 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -12,5 % 2,8 % -24,8 % -34,3 % -58,0 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % 4,7 % 5,9 % -4,5 % -14,2 % -36,0 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 1 773,0 1 229,6 1 063,3 723,2 430,5


sysselsatt kapital (5) mill. kr. 1 510,5 953,7 783,6 415,2 223,7


rentebærende gjeld mill. kr. 1 311,0 756,5 649,2 300,0 120,0

Likviditet


Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. 30,0 74,1 -32,5 60,5 69,5





93

virKsomHetsområder

Lyse Infra AS

Antall ansatte: 358

driftsinntekter: 1.036 millioner kroner

Resultat etter skatt: -4 millioner kroner

Styre: eimund nygaard, leder, torbjørn Johnsen, asbjørn Høivik, odd a. Hedemand, oddvar b. våge, ole-Per myrvang og arne nygaard.

Administrerende direktør: torbjørn Johnsen

Selskapets virksomhetlyse infra as er et heleid datterselskap av lyse energi as. lyse infra ble etablert 1. januar 2007. selskapet har forretningsadresse i sandnes kommune.

lyse infra skal ta seg av all virksomhet knyttet til utbygging, drift og vedlikehold i konsernet. selskapet bygger og drifter infrastruktur og prosessanlegg for el, gass, varme, kjøling, bredbånd, telekommunikasjon og kraftproduksjon på oppdrag fra lyse-konsernets datterselskaper. selskapet er også ansvarlig for utbygging og drift av veilysanlegg i sør-rogaland.

innen utbygging og drift av annen infrastruktur og prosess-anlegg, er målsettingen å tilfredsstille de konserninterne oppdragsgivernes forventninger til kvalitet, konkurranse-dyktige priser og leveringstidspunkt.

det har vært høy produktivitet og leveranse i 2008. i 2009 vil fokus bli rettet mot økonomisk og prosessmessig optimalisering for å bedre selskapets resultater.

aktivitetene innen drift ser ut til å ligge på et noen -lunde stabilt nivå framover. det er forventet en reduksjon i aktivitetsnivå totalt sett med lavere aktivitet på infra-strukturbygging som følge av finanskrisen.

det er i gang utredninger om bygging av ny 300 kv linje, nye vannkraftutbygginger, vindkraftprosjekter til havs og til lands og mulige eksterne prosjekter. en realisering av de nye prosjektene vil føre til økt aktivitet.

Finansielle forholdforretningsåret 2008 er gjort opp med et driftsresultat på 11 millioner kroner. i tillegg kommer netto finans-kostnader på -16 millioner kroner i 2008. resultatet før skatt blir derfor negativt med 5 millioner kroner. Hensyntatt skatteinntekt blir årsresultat for selskapets andre driftsår negativt med 4 millioner kroner.

Kontantstrømmen fra driften er – 28 millioner kroner, av dette utgjør utestående for utførte oppdrag -35 millioner kroner. dette skyldes økende omsetning gjennom året.

lyse infras totalbalanse er på 623 millioner kroner ved utgangen av 2008. egenkapitalprosenten er 13,1. selskapet har ikke fri egenkapital pr 31.12.08, som kan utdeles som utbytte. samlede investeringer i 2008 er 15 millioner kroner.

Bygge- og anleggsprosjekterlyse infra as er involvert i de fleste bygge- og anleggs-prosjekter med leveranse av strøm, gass, fjernvarme/-kjøling, bredbånd eller gatebelysning.

lyse infra as har i 2008 levert totalt 435 km nye trasèer.

det er bygd:• 180kmelnettrasèer• 45kmgasstrasèer• 20kmfjernvarme/-kjøletrasèer• 190kmbredbåndtrasèer

det ble i 2008 koplet opp:• 3101nyeelnettskunder• 128gasskunder• 141kunderpåfjernvarme/-kjøling• 6958bredbåndskunder• 1611nyegatelysblesattopp.


94

virKsomHetsområder

utbygging av infrastruktur til el, gass, fjernvarme/- kjøling og bredbånd for henholdsvis lyse elnett, lyse gass og lyse tele er levert etter bestilling. utbygging av infrastruktur i konsernet er basert på rammeavtaler mellom selskapene.

lyse infra står for prosjektledelsen i to større prosjekter. bygging av lng-anlegget i risavika for skangass as er det største prosjektet. anlegget skal være driftsklart i 2010. utbyggingen av Jørpelandsvassdraget med to kraftverk for Jørpeland Kraft as er et stort vannkraftprosjekt som skal stå ferdig i 2011. lyse infra har i 2008 også gjennomført et forprosjekt for sira-Kvina kraftselskap på utvidelse av tjørhom kraftverk.

drift og vedlikeholdlyse infra har ansvar for drift og vedlikehold av anleggene til lyse elnett, lyse Produksjon, lyse gass og fibernettet til lyse tele. gjennom året har det viktigste vært å få på plass tydelige og sikre driftsrutiner og bemyndigelser slik at jobber utføres effektivt og uten uønskede hendelser.

alle lyses heleide kraftverk har hatt god drift i 2008. det ble satt rekord relatert til elektrisk produksjon i 2008. totalproduksjonen ble 7 260 gWh (millioner kWh), 400 gWh mer enn tidligere rekord. gjennomsnitts-produksjonen er 5 600 gWh.

i 2008 ble det registrert totalt 24 driftsforstyrrelser i 300, 132 og 50 kv overføringsnettet i lyse-området mot 27 året før. totalt tap på grunn av feil i sentral/regionalnett var 23 mWh, det vil si 0,0045 ‰ av totalforbruket på 5 148 gWh. det er særlig i deler av distribusjonsnettet med utstrakt linjenett det er mange strømavbrudd.

Kompensasjon for ikke levert energi (Kile) ble 6,76 millioner kroner. målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre strømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for hele 99,9 % av kundene og er på samme høye nivå som tidligere år. mål -settingen om at kundene ikke skal oppleve mer enn fem strømavbrudd pr år ble oppnådd for 90,5 % av kundene mens måltallet her er 95 %. fjernvarme og fjernkjøling har hatt god regularitet i 2008. det har vært noen utfordringer med å skaffe tilveie tilstrekkelig kjølekapasitet enkelte sommer-dager ved utetemperaturer over dimensjoneringskriteriet.

gassdistribusjon har hatt god regularitet for kundene. det har vært to avgravinger i fjor med gassutslipp på til sammen 1 700 sm3. avgravningene ble behandlet i tråd med retnings linjene og på en betryggende måte.


95

virKsomHetsområder

Hovedtall for Lyse Infra AS

2008 2007 2006

drift

driftsinntekter mill. kr. 1 035,8 773,3 0,0

driftsresultat mill. kr. 11,2 -12,5 0,0

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -4,8 -20,3 0,0

årsresultat mill. kr. -3,7 -12,8 0,0

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % 1,1 % -1,6 % 0,0 %

totalrentabilitet (2) % 2,3 % -3,9 % 0,0 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -4,4 % -29,8 % 0,0 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % 3,1 % -6,9 % 0,0 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 623,0 600,5 1,0

egenkapital mill. kr. 81,3 85,0 1,0

sysselsatt kapital (5) mill. kr. 368,7 359,3 1,0

egenkapitalandel (6) % 13,1 % 14,2 % 99,9 %

rentebærende gjeld mill. kr. 287,3 274,3 0,0

Likviditet

likviditetsreserve (7) mill. kr. 0,0 0,0 0,0

Kontantstrøm fra driften (8) mill. kr. -28,1 -316,2 0,0

investeringer mill. kr. 15,4 37,9 0,0

Antall årsverk 348 323 0



96

virKsomHetsområder

NorAlarm AS

Antall ansatte: 40



Styre: leder asbjørn Høivik, eirik gundegjerde, Kenneth Høyby granly, terje moi nilsen.

Administrerende direktør: terje Knag

Selskapets virksomhetnoralarm as, som ble stiftet 27.10.97 ble i juni 2007 en del av lysekonsernet. selskapet er et deleid (90 %) datter-selskap av lyse energi as. selskapets forretningskontor er i stavanger. selskapets formål er å selge, installere/levere og drifte alarm- og sikkerhetstjenester i privatmarkedet og bedriftsmarkedet. selskapet driver den eneste fg- godkjente alarmstasjonen i rogaland.

lyse ervervet aksjene i noralarm med sikte på å utvikle nye fiberbaserte alarmtjenester. forretningsplanen for satsingen på altibox alarm ble vedtatt i løpet av våren 2008 og nye teknologiske plattformer ble etablert.

noralarms rolle i altibox alarm er å ivareta alarmmottak og rykkapparat for altibox-partnere. markedsmessig har salget av altibox alarm (foreløpig kun i lyseområdet) utviklet seg som planlagt. lyse har fra 2008 kunnet tilby altibox alarm for boliger, og dette produktet vil gradvis bli tilbudt partnerne. i bedriftsmarkedet er antall kunder økt med mer enn 10 % i 2008.

Finansielle forholdforretningsåret 2008 ble gjort opp med et driftsresultat på -9,6 millioner kroner. resultat før skattekostnad ble -11,3 millioner kroner og årsresultat etter skatt ble - 8,2 millioner kroner.

Fremtidsutsikterselskapet har i 2008 styrket sin posisjon i markedet som leverandør av alarmstasjontjenester til altibox alarm gjennom lyse teles partnersatsning. som leverandør til altibox alarm kan noralarm kapitalisere på de investeringer som er gjort teknologisk og rent utviklingsmessig – slik at selskapet med tilpasning av systemer og produkter kan forbedre sin stilling betydelig framover.


97

virKsomHetsområder

Hovedtall for NorAlarm AS

2008 2007 2006

drift

driftsinntekter mill. kr. 44,1 41,6 41,8

driftsresultat mill. kr. -9,6 -1,4 0,3

ordinært resultat før skattekostnad mill. kr. -11,3 -2,6 -0,9

årsresultat mill. kr. -8,2 -2,0 -0,7

Rentabilitet

netto driftsmargin (1) % -21,7 % -3,4 % 0,7 %

totalrentabilitet (2) % -14,3 % -2,3 % 0,6 %

egenkapitalrentabilitet (3) % -52,1 % -10,7 % -3,9 %

avkastning sysselsatt kapital (4) % -20,6 % -3,4 % 0,7 %

Balanse

totalkapital mill. kr. 73,2 59,2 56,1

egenkapital mill. kr. 11,6 19,9 17,5

sysselsatt kapital (5) mill. kr. 50,2 42,4 39,1

egenkapitalandel (6) % 15,8 % 33,6 % 31,2 %

rentebærende gjeld mill. kr. 38,6 22,5 21,6

Likviditet

Kontantstrøm fra driften (7) mill. kr. 1,1 6,2 8,8

investeringer mill. kr. 22,1 6,9 4,2

Antall årsverk 43 38 40

definisjoner:(1) netto driftsmargin driftsresultat i % av driftsinntekter(2) totalrentabilitet driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital(3) egenkapitalrentabilitet årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital(4) avkastning sysselsatt kapital driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital(5) sysselsatt kapital egenkapital + rentebærende gjeld(6) egenkapitalandel samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital(7) Kontantstrøm fra driften netto kontantstrøm fra driften ( ref. kontantstrømanalyse )


98

st yre og ledelse

Styrende organer våren 2009

Generalforsamlingselskapets generalforsamling utgjøres av ordførerne i aksjonærkommunenesom stemmer i henhold til det antall aksjer den enkelte eier besitter. Bedriftsforsamlingbedriftsforsamlingen ble 27. mars 2008 valgt for fire år.lars a. myhre, lederreinert Kverneland, nestleder

mEdLEmmER VARAmEdLEmmER ANSATTES VARA-

REPRESENTANTER REPRESENTANTER

odd Jo forsell stavanger anne rettedal stavanger yngve garpestad gulay øzturkHelge gabrielsen stavanger erlend Jordal stavanger Johnny fredvik elisabeth Hagen

sigurd vik stavanger marit r. sirevåg stavanger arild gulliksen olgeir rognli

olav t. laake stavanger Hilde f. fjellså stavanger Håvard Håland arne sele

lars anders myhre stavanger Kåre Walvik stavanger åse linda Hillestad vilborg røkke

bjørg Hermansen stavanger greta bryne stavanger Jan m. mathisen tone iren skår

trond birkedal stavanger arshad mubarek stavanger terje sætre geir aga

leif arne moi nilsen stavanger olaug t. Pedersen stavanger bjørnar gloppen gustav aukland

marit amundsen stavanger berta veggeberg stavanger anne-margrethe Jensen aud bjerga sigurdsen

mimi skadberg stavanger atle simonsen stavanger oddvar våge Hans stenberg

gro elise Christiansen stavanger Kjell tjosevik stavanger bodil tveit Homayoon iranpour

iselin nybø stavanger turid Haaland Wiersholm stavanger alf egil solvang lisbeth sjursen

bjørg tysdal moe stavanger thomas Hillestad stavanger Hilde Hoff øyvind ediassen

nordal torstensen stavanger lill Qvigstad stavanger ole-Per myrvang torleif Pedersen

Per a. thorbjørnsen stavanger Kolbein lund stavanger terje aarhus Kjersti Kvam

Per endre bjørnevik stavanger ruth vihovde stavanger Jan rydell rolf elstad

bjarne Kvadsheim stavanger Kjetil Clemetsen stavanger siri Heggelund

Henny mauritzen sandnes bjarne bjelland stavanger Jon olav bertelsen

sigbjørn flørli sandnes Kate elin norland stavanger tom bruarøy

arne buchholdt espedal sandnes tor-Kristian rønneberg stavanger Johnny lunde

Karen irene stangeland sandnes Jan løndalen stavanger veronica veastad

ragnvald nilsen sandnes ingvar omdal stavanger marianne bjerga

Harald solbakken sandnes ingunn trones sandnes

tove frantzen sandnes annvor elin tjelta sandnes

nina eltervåg sandnes Per skarung sandnes

tor Kåre Jordbrekk sola bente guddal sandnes

Preben inge Jørgensen sola Jannicke Haugen vikse sandnes

Jess milter sola brit elin fuglestad sandnes

anne brit ree time Knut o. eldhuset sandnes

reinert Kverneland time martin s. Håland sandnes

elfin lea Klepp margit garvik sola

sigmund rolfsen Klepp terje skretting sola

terje mjåtveit Hå siv-len strandskog sola

mindor Jelsa Hå Jon laland time

tone tvedt nybø randaberg Hilde fosså time

terje Jørgensen eigersund magnar mattingsdal Hå

laila steinsvik strand Paul skretting Hå

ivar finnesand rennesøy rita Charlotte thu Klepp

sigbjørn schmidt Hjelmeland Hilde Kraggerud Klepp

olaug v. bollestad gjesdal Per inge Kvindesland randaberg

Kjell nes finnøy solveig ege tengesdal eigersund

olaf Hafstad lund einar berge strand

asbjørn ramsli bjerkreim Jan mikal Hanasand rennesøy

ole olsen Kvitsøy gunhild b. ask Hjelmeland

torill idland gjesdal

nils Petter fjelså finnøy

magnhild eia lund

marthon skårland bjerkreim

leif ydstebø Kvitsøy


99

st yre og ledelse

konsernsjef Eimund Nygaard

født 1959leder lyses samlede virksomhetnygaard som er revisor, har økonomisk utdannelse fra Høgskolen i stavanger.

Konsernledelse

Utbyggings- og driftsdirektør/visekonsernsjef Torbjørn Johnsen

født 1954leder lyse infra assivilingeniør elkraft, ntH, trondheim

handelsdirektør Ole Gabrielsen

født 1957leder lyse Handel assiviløkonom fra norges Handelshøyskole, bergen

Teknologidirektør Asbjørn høivik

født 1949ansvar for å styre utviklingen av totalintegrerte forretningssystemer og -prosesser i konsernet sivilingeniør elkrafteknikk, ntH, trondheim.

Organisasjons- og sikkerhetsdirektør Odd hedemand

født 1954ansvar for personal, organisasjon og administrasjonadministrativ utdannelse fra agder dH

kommunikasjonsdirektør Ove Jølbo

født 1957ansvar for informasjon, eier- og samfunnskontaktJurist, universitetet i oslo

Produksjonsdirektør Arne Aamodt

født 1961 leder lyse Produksjon assivilingeniør bygg, ntH, trondheim

markedsdirektør Grethe høiland

født 1956leder lyse assivilingeniør elkraftteknikk ntH, trondheim og bedriftsøkonom, bi

økonomidirektør Leiv ingve ørke

født 1962Har ansvar for økonomi og finans utdannet revisor fra Handelshøyskolen i bergen

Telekomdirektør Eirik Gundegjerde

født 1961leder lyse tele assivilingeniør informatikk fra Høyskolesenteret i rogaland


100

st yre og ledelse

konsernstyretivar rusdal, lederKristin reitan Husebø, nestlederHåkon regeodd Kristian remesiri melingeli lalandmerethe rosendahl, ansattes representantsvein Høyland, ansattes representant

leif sigbjørn rage, observatør, oppnevnt av de ansattefylkesordfører tom tvedt, observatør, representerer fylkeskommunenlars anders myhre, observatør, representerer bedriftsforsamlingen

Styret Lyse Elnett ASleiv ingve ørke, ledertormod t. vålandarild syvertsengro Holmebakken, ansattes representant

Styret Lyse infra ASeimund nygaard, lederasbjørn Høivikodd Hedemandoddvar våge, ansattes representantole-Per myrvang, ansattes representantarne nygaard, ansattes representant

Styret Lyse Produksjon ASeimund nygaard, lederole gabrielsen, nestlederleif nesseagnar gravdaloddvar njå, ansattes representanttron bjerkreim, ansattes representant

Styret Lyse ASeimund nygaard, lederove Jølbotorbjørn Johnsenole gabrielseneirik gundegjerdeasbjørn Høivikåse linda Hillestad, ansattes representantPål terje løhre, ansattes representant

Styret Lyse handel ASeimund nygaard, lederarild marvikleif nessedag engelsvollanne-margrethe Jensen, ansattes representant

Styret Lyse Tele ASeimund nygaard, ledergrethe Høilandasbjørn Høivikterje Handelandleif imsarne Harstad, ansattes representant

Styret Lyse Gass ASeimund nygaard, lederarne aamodtasbjørn Høivikbjørn torkildsenlars anders myhreJohnny fredvik, ansattes representant

Styret NorAlarm ASasbjørn Høivik, ledereirik gundegjerdeKenneth Høyby granlyterje moi nilsen

Årsrapport 2008 · 2013-10-18 · omlegging av 300 kv-linja bærheim-stølaheia. i forbindelse med...

Documents