Årsrapport 2000 · opprettelsen av byrå p4, gjorde det nødvendig å styrke redaksjonen i p4. nye...

Årsrapport 2000

Å r s r a p p o r t 2 0 0 0 P 4 - D e t D i g i t a l e M e d i e h u s2

Samfunnsregnskap 3Styrket posisjon og resultat 4P4 Det Digitale Mediehus 6P4 Programvirksomhet 9Lyttertall 12Distribusjon og kringkasting/Digital Radio 14Radioreklame 16Profilering av P4 Det Digitale Mediehus 17Programledere i P4 18P4s internasjonale satsning 19Styrets beretning 20RegnskapResultatregnskap 22Kontantstrømoppstilling 23Balanse 24Regnskapsprinsipper 26Noter til regnskapet 2000 28Revisjonsberetning 39

Innhold

Fakta om P4:15. januar 1993 fikk P4 Radio Hele Norge

konsesjon av Kulturdepartementet for etablering

og drift av riksdekkende reklamefinansiert radio.

Nå består P4 – Det Digitale Mediehus av

satsninger innen tradisjonell radiovirksomhet,

samt faste og mobile internett-tjenester. P4

Radio Hele Norge ASA har hovedkontor på

Lillehammer og avdelingskontorer i Oslo, Bergen,

Trondheim og Tromsø. P4 er den kanalen som

flest lytter til via internett. Konsernets betydelige

innholdsproduksjon er utgangspunktet for

satsingen på digital distribusjon av nyheter,

musikk, trafikkinformasjon og underholdning. P4

bidrar til utbyggingen av sendernett for digital

radio, DAB, og har tatt et nasjonalt ansvar ved å

gå inn i langsiktige avtaler om utbygging. P4 vil

synliggjøre, nasjonalt og internasjonalt, at

digitalisering er en strategisk riktig vei å gå også

for kommersielle radiostasjoner. P4 skal være en

nordisk medieaktør med utgangspunkt i radio-

virksomhet. Virksomheten skal konsentreres om

kommersielle, riksdekkende nummer én kanaler.

I Finland kontrollerer P4 og MTG 26 % av

aksjene i Radio Nova, Finlands eneste riks-

dekkende, kommersielle radio.

I 2000 oppnådde P4 en omsetning på 290,4 mill,

med et resultat før skatt på 93,5 mill. Dette er det

beste resultatet i konsernets historie.

Design&produksjon: Optimal as • Foto/illustrasjon omslag: Studio Isidor • Illustrasjoner: Ingjerd Melvær Antonsen • Foto programledere: Dag Thorenfeldt

P4 er en betydelig bidragsyter tilulike samfunnsformål og rettighets-havere. I 2000 gikk over 152millioner kroner fra P4 til slikeformål.

KulturEn viktig del av P4s redaksjonelleinnhold er musikk. Gjennom avtalermed vederlagsorganisasjoneneTono og Gramo, bidro P4 i 2000med over 27 millioner kroner tilartister, komponister, tekstforfattereog andre rettighetshavere i musikk-bransjen. P4 bidrar også med støttetil andre kulturelle, humanitære ogidrettslige formål (ref. kapitlet omP4s programvirksomhet).

Riksdekkende sendernett og nyteknologiP4 bruker hvert år store summer påå sikre en kvalitativ, riksdekkendedistribusjon via FM. Men P4 ønskerogså å ta et nasjonalt ansvar for åbringe radiomediet et skritt videre,inn i den digitale tidsalderen.Kostnadene med utbygging av etdigitalt bakkenett og distribusjonvia dette, kommer i tillegg til dekostnadene konsernet har på denanaloge distribusjonen. I 2000brukte P4 26 millioner kroner pådistribusjon og utbygging av analogog digital radio i Norge.

Skatter og avgifterP4 betalte i 2000 over 80 millionerkroner i skatter og avgifter. I tilleggbidro konsernets over 100 med-arbeidere med nesten 18 millionerkroner i inntektsskatt.

Mva

49 37

6

Stat

sskat

t 23

811

Forsk

.trek

k 17

985

Arb.g.

avgif

t 7 6

99

Norkr

ing

26 07

6

Tono

14 68

1

Gramo

12 50

0

Sum

152 1

28

Å r s r a p p o r t 2 0 0 0 P 4 - D e t D i g i t a l e M e d i e h u s 3

Samfunnsregnskap

(Alle ta

ll NOK 1

000)


Styrket posisjon og resultat

«Kampen om oppmerksomhet vil væreden viktigste utfordringen for ethvertmedieselskap i tiden fremover.» Hein Espen Hattestad, konsernsjef


og kunder, samt våre medarbeidere, har konsernet levert sitt beste resultat noengang. At P4 er blant de fem sterkeste medie-merkevarene, foran både Aftenposten ogDagbladet, viser at vi har flyttet oss et langtskritt i riktig retning. Kampen om opp-merksomheten vil ikke avta i årene somkommer, og da er det viktig at P4 har be-festet sin posisjon som et av de mest tone-angivende medieselskapene i Norge. Detteforplikter, og vi lover å strekke oss for fullt i2001.

Hein Espen Hattestad K o n s e r n s j e f

Dette betyr ikke at vi har fjernet oss fraradiovirksomheten. Snarere tvert imot. Menønsket var å være mer tilgjengelig for vårelyttere uansett hvor de var og i hvilkensituasjon de befant seg i. I dag kan man tadel av P4s produkter og tjenester via FM,DAB, WWW, SMS, mobilt internett ogTekst-TV. Vi er i ferd med å lykkes med et avvåre mål: Å gjøre lytterne til brukere ogkunder av våre produkter og tjenester.Samtidig med dette har P4 utarbeidet ennordisk strategi som medførte at vi valgte å avslutte vår tilstedeværelse i Sør-Afrika.Fokus ble konsentrert på det nordiskemarkedet, og på riksdekkendekommersielle radiokanaler. Derfor valgte viå gå ut av de to seminasjonale kanalene iFinland for å konsentrere vår aktivitet tilRadio Nova. Norden blir et viktig strategiskområde for å syndikere innhold ogproduktutvikling fra Det DigitaleMediehuset til nye markeder i fremtiden.

Året viste også hvilken kraft det ligger ikombinasjonen radio og internett. En avvåre internettaktiviteter ble kraftigpromotert på radiokanalen og dette førtetil at datasystemet brøt sammen. Tusenvisav våre lyttere forsøkte å delta i etlanseringsevent samtidig, praktisk talt isamme sekund. Vi beklager at dette ikkelyktes for mange av våre lyttere. Men detfortalte hvilken enorm markedskraft vi harover «øyeblikket» og som formidler avsanntidsinformasjon.

Som kommersiell allmennkringkaster er detikke uventet at man til tider får kritikk, hardkritikk. Norsk musikk sunget på norsk varden store radiodebatten i høst og spesieltvar det P4 som ble kritisert. Det er viktig at vi har redaksjonell frihet til selv å vurdereinnholdet i vårt produkt. Både fra eget stå-sted, men også gjennom debatt og innspillfra myndigheter, fagfolk, politikere og vårelyttere. I løpet av året har vi satset hardt på å videreutvikle vår redaksjonelle linje. For-håpentligvis har det blitt en mer innholdsrikradio enn tidligere, samtidig som vi er sværtopptatt av at radio også skal være megetgod underholdning. Vi har et ansvar for åoppfylle de konsesjonskravene vi er pålagt,samtidig har vi én million trofaste lyttere viikke ønsker å miste, ei heller å skuffe.Med hjelp av våre samarbeidspartnere

Året begynte med dataalderensførste og største hysteri; Y2K.

Vi hadde tatt våre forhåndsregler, og ingenproblemer oppstod. Vi var fortsatt på luftaog sendte informasjon, underholdning,nyheter og masse god musikk til våre énmillion lyttere over hele landet også pådenne første dagen i det 21. århundre.Men disse minuttene innledet for alvorfokuset og nærværet til den digitaletidsalderen, og ble året der P4 valgte åendre sin posisjon fra å være en rendyrketradiokanal til å bli et Digitalt Mediehus.

Ved å utnytte mulighetene i vår innholds-produksjon og det faktum at vi faktisk«eier» forbrukerens oppmerksomhet pådagtid, ble det viktig å satse multimedialt.Den største knapphetsressursen i informa-sjonssamfunnet er målgruppens oppmerk-somhet, derfor har vi etablert en strategisom var uavhengig av én enkelt distribu-sjonsform. I løpet av våren ble det etablerten egen utviklingsavdeling på Lillehammerfor å lage verktøyene og infrastrukturen forå få gjennomført denne strategien. Vårtnye multimediale arbeidsverktøy er blitt et av Nordens mest fremtidsrettedesystemer for produksjon og publisering avinnhold til ulike typer distribusjonskanaler.

P4 har tatt steget over i den digitaletidsalderen og utviklet seg fra en radiokanaltil et Digitalt Mediehus.

P4s strategi er å utvikle konsernet fra åvære en rendyrket radioaktør, til å bli etDigitalt Mediehus. I løpet av året la P4 om innholdsproduksjonen, slik at altredaksjonelt innhold nå digitaliseres ogtilrettelegges for multimedial distribusjon.

Endringene gjør at P4 tilbyr redaksjonelletjenester i flere medier enn tidligere, på enmeget effektiv og fremtidsrettet måte.

Byrå P4Som en konsekvens av strategien om åvidereutvikle P4 til et Digitalt Mediehus blealle innholdsproduserende avdelinger ogmedarbeidere samlet i en ny, intern enhet:Byrå P4.

Byrå P4 ble opprettet for å kunne utnytteog tilrettelegge stoffet til nye og egnedistribusjonskanaler, samt for videresalg.Nyheter, sport, trafikk og underholdninglages nå sentralt i denne avdelingen, og giren unik koordinering av produksjonen.Redaksjonen i Byrå P4 arbeider multi-medialt, og leverer i dag stoff til P4 Radioog P4.no, i tillegg til egne SMS, WAP ogPDA-baserte tjenester. Byrå P4 leverer ogsånyheter og sport til TV3s og Viasats Tekst-TV. I løpet av 2000 brukte avdelingen mye tid

på å lage en ny infrastruktur som ivaretararbeidsoppgavene i det nye mediehuset P4.Blant annet har avdelingen selv utviklet ogsatt i drift det avanserte produksjons- ogpubliseringssystemet som brukes av ByråP4. Produksjonsystemet ivaretar dessutennyheter på samisk til både radio og inter-nett. Systemet er også forberedt for om-fattende multimedial publisering; tekst, lyd,video og stillbilder. Den nye infrastrukturengjør P4 svært godt rustet til en betydeliginnholdsproduksjon og distribusjon ieksisterende og kommende medier.

Opprettelsen av Byrå P4, gjorde detnødvendig å styrke redaksjonen i P4. Nyemedarbeidere ble derfor ansatt ved sluttenav året.

IKT LillehammerFor å utvikle interne og eksterne systemerfor digital distribusjon av den omfattendeinnholdsproduksjonen i Byrå P4, er detopprettet en egen utviklingsavdeling forinformasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) ved hovedkontoret på Lillehammer.IKT-avdelingen innehar i dag en svært høykompetanse på digitale kommunikasjons-og distribusjonsløsninger, og er i stand til å lage omfattende systemer for et modernemediehus.


Byrå P4 er kjernen i P4s innholds-produksjon og produserer redaksjoneltinnhold til en rekke distribusjons-kanaler.

P4s IKT-avdeling på Lillehammer harselv utviklet arbeidsverktøyet som gjørmultimedial publisering til ulike distri-busjonskanaler hurtig og effektiv.

P4 – Det Digitale Mediehus

P4 Instant Media skal utvikle P4s lytteretil å bli lojale brukere på nett og betalendekunder på mobile terminaler.

P4 Instant MediaP4 skal ha en tydelig posisjon i markedetfor nye innholdstjenester og verdiøkendekonsepter. P4 Instant Media ble etablert i2000 og skal legge grunnlaget for øktinteraksjon og dialog på fast internettog mobile terminaler. P4 Instant Mediaarbeider strategisk innenfor tre sentralefokusområder:

– Sanntidsinformasjon: Skreddersyddinformasjon for individuelle behov

– Underholdning: Respons og interaktivitet basert på konsepter markedsført på P4

– E-handel/M-handel: Samarbeid med annonsører om tilretteleggelse for nye markedsplasser

Disse tilbudene er tilpasset brukerenssituasjon og tilgang til teknologi. Denviktige fellesnevneren er at P4 med énmillion daglige lyttere, vil være drivkraftenfor å engasjere til bruk av disse nyetjenestene.

Forsiden.noForsiden.no var P4s første betydelige satsingpå en egen «nyhetsportal» på internett, oggikk i balanse allerede etter første driftsår.Den strategiske prioriteringen av P4 sommerkevare, kombinert med behovet for fokusi nettsatsingen, gjorde imidlertid at man valgteå legge ned Forsiden. Dette ble erstattet aven betydelig satsing på P4.no som redaksjo-nell innfallsport til P4. De positive erfaringenemed kommersielle nettaktiviteter på Forsidenvil foredles videre på P4.no og i Nyby.no.Nyby gir mer fremtidsorienterte muligheterfor markedsføring på nettet enn det en re-daksjonell side med bannerannonser tillater.

P4 Desktop RadioP4 er Norges største radiokanal på internett,og i 2000 ble «P4 Desktop Radio» lansert.Dette er et av de første skreddersydde data-programmene for mottak av multimedia-radio via internett.

P4.noArbeidet med å videreutvikle P4.no startethøsten 2000, og nettstedet gir i dag etkontinuerlig oppdatert nyhetsbilde, der inn-holdet er spesielt tilrettelagt for internettmed utfyllende tekst, bilder, lydfiler, video-klipp og andre interaktive tjenester. Opp-gradert innhold innen kategoriene musikk


Utvikling av innholdstjenester og verdi-økende konsepter er fokusområdene til P4 Instant Media, der Kristian Bye erdaglig leder.

P4.no ble betydeligopprustet i 2000.Nyby ble lansertsom P4s virituelle”by”for handel og under-holdning

og trafikk er under utarbeidelse, ogforventes å styrke den strategiske posisjon-eringen av sidene i forhold til andre nyhets-sider. Som annonsemedie blir P4.no etnaturlig førstevalg for P4s annonsører, sompå denne måten følger sin målgruppe fra enveis kommunikasjon på lufta, til dialog og interaksjon på internett.

Nyby.noMed bakgrunn i økende e-handel og nyekrav til kommunikasjonsmuligheter på nett,har P4 Instant Media etablert Nyby som eninteraktiv møteplass mellom lyttere og an-nonsører. Nyby er en virtuell by på internett.Besøkende blir presentert for ulike markeds-aktører i form av butikker, rollefigurer ogspill eller konkurranser. Aktivitetene i Nybymarkedsføres i form av egne radioreklamerfra «Radio Nyby». Disse utnytter ledig kapa-sitet i reklameblokker på P4. Avtalevilkårenemed annonsører i Nyby er basert på enkombinasjon av fast «husleie» pluss en vari-abel forpliktelse knyttet til besøk, klikk elleromsetning i de enkelte butikker.

P4 – Det Digitale Mediehus

meldinger som er relevante for den planlag-te reiseruten. Denne informasjonen blirogså publisert på egne trafikksider påP4.no. I mars var P4 Helikopteret i lufta medrapporter fra trafikken for første gang. I rushtiden og ved store utfartsdager følgermediehusets flygende reporter trafikkenpå de største inn- og utfartsveiene, og girdirekte rapporter til P4s studio og trafikk-sentral på Lillehammer.

IKT i veitrafikkenP4 er deltaker i et omfattende prosjekt somser detaljert på hvordan dynamiske data kanbrukes i vegtrafikken sammen med TelenorMobil, Sintef, Statens Vegvesen og BravidaGeomatikk. Prosjektet har fokus på hvordaninformasjon kan håndteres på en trafikk-sikker måte i førermiljøet, og hvordantjenester kan utvikles og tilpassesforskjellige systemer og standarder.

kommer det også nye måter å bringe uttrafikkinformasjon. P4 har derfor tatt enstrategisk beslutning om å levere trafikk-informasjon i alle relevante distribusjons-kanaler. I tillegg til navigasjonssystemer i bil,vil håndholdte, portable terminaler kunnehåndtere denne type informasjon sammenmed geografiske data og kart. For åkvalitetssikre produksjonen av trafikk-meldinger ble det i 2000 satset ytterligerepå P4s Trafikksentral i form av økt be-manning og strukturering. P4s Trafikksentralmottar og formidler tips om trafikken fralyttere over hele landet, i tillegg til informa-sjon fra blant annet Statens Vegvesen, NSBog flyselskapene. I samarbeid med TelenorMobil og Statens Vegvesen er det utviklettjenester som gjør at mobiltelefonbrukereautomatisk kan varsles med trafikk-


Mobile innholdstjenesterDen eksplosive veksten i bruk av mobileinnholdstjenester gir P4 unike muligheter til å utvikle og presentere nye konsepterfor markedet. Innhold produsert av detredaksjonelle miljøet i Byrå P4 er godt egnetfor leveranse til mobile terminaler «hvorsom helst, når som helst». Foreløpig erSMS-tjenester den mest utbredtedistribusjonsformen, men penetrasjonen avny teknologi vil snart åpne for mer avanser-te tjenester rettet mot lytterne. P4 har inn-gått et samarbeid med Telenor Mobil omproduksjon og levering av informasjon ogunderholdningstjenester til mobiltelefoner. I2000 lanserte P4 tjenestene «Nyhetsbrudd»og «Sportsbrudd», der brukere kanabonnere på viktige nyheter i form av tekst-meldinger. Dette er de første eksempleneblant mange nye inn-holdstjenester fra P4Instant Media. Viderejobber P4 InstantMedia tett medledende aktører innenmobile underholdnings-tjenester og vil, nårmarkedet er rede fordet, også tilbykonsepter medhandelsløsninger viamobile terminaler.

P4 Trafikk Sanntidsinformasjoner et kjerneområde i P4 – Det DigitaleMediehus. Radio er i dag den viktigstekanalen for å bringevegtrafikkinformasjontil bilister, og P4 er denradiokanalen flestlytter til når de kjørerbil. Kommunikasjon viaradio, med tusenvis avbilister til enhver tid,gir P4 et godt tilfangav trafikkmeldinger.Med nye medier

André Folkestad er redaktør i Byrå P4,den sentrale produksjonsenheten i P4 – Det Digitale Mediehus.

Sanntidsinformasjon er kjerneområdefor P4 – Det Digitale Mediehus. P4 Helikopteret gir kontinuerligoppdatering av trafikksituasjonentil lytterene.

Byrå P4 leverer redaksjonelt innhold

til mobile terminaler, hvor som helst

og når som helst.


P4s programpolitikk har som utgangspunktå oppfylle konsesjonsvilkårene ogforpliktelsen P4 har som kommersiell allmennkringkaster. Dette ligger til grunnfor kanalens programprofil.

På ettersommeren 2000 meislet P4 ut enstrategi for hvordan kanalen skulle økeden redaksjonelle innholdsproduksjonenog dermed gi lytterne et bredere og dypereprogramtilbud.

Bedre innhold – flere lyttereP4 mener økt fokus på enda bedre innhold,er veien til bedre radio og flere lyttere. Forytterligere å styrke kanalens posisjon, ut-videt P4 den redaksjonelle staben med flerenye medarbeidere i 2000. P4 har presentertet bedre redaksjonelt innhold og en mervariert programmeny, med økt sjanger- ogtemabredde. Satsingen er godt mottatt avlytterne, og lyttertallene viser en økning isiste kvartal av 2000.

P4 har helt siden starten bygget opp sende-flatene annerledes enn en del av konkur-rentene. P4s profil er sammensatte sende-flater, med variert programinnhold. Dennemåten å presentere det redaksjonelleproduktet på, gir P4 en egen identitet og ermed på positivt å skille P4 fra andre kanaler.P4s oppfatning er at kanalen har en godblanding av verbale innslag og musikk, enfordeling som plasserer P4 i midten av detsom er vanlig i både norske og inter-nasjonale radiokanaler. Det er P4s opp-fatning at denne fordelingen skal tuftes påkanalens redaksjonelle vurderinger.

Variert programP4 har en rekke faste programflater til-passet de ulike tidene på døgnet. Dagenstarter med P4s Radiofrokost som har over500 000 lyttere hver dag. Dennesendingen er sammensatt av nyheter,reportasjer, morgengjest, debatter, musikk,sport, kultur og underholdning.

Deretter overtar Fem Høns med en lettereog livsstilsorientert profil, for å bli avløst avdiskusjonsprogrammet Tvert i Mot. I TorsDag får lytterne anledning til å få svar påsine spørsmål fra ulike fagpersoner, møteaktuelle personer og delta i konkurranser.Evens Etermiddag leverer velrettede spark til kjente personer fra makt, kultur- og

kjendismiljøet. Midt iTrafikken overtar hverettermiddag medoppdateringer om detsom skjer på veiene, ikollektivtrafikken ogannet trafikkrelatertstoff. I tilleggpresenterer dennesendingen ulikelytteraktiviteter ogdagsaktuelle intervjuerog reportasjer.

Hver ukedag gåraktualitetsmagasinetSytten Tretti som run-des av med ensamisk nyhetssending.Etter dette sender P4programmer som varierer i løpet avuken, med vekt påprogram for barn ogungdom, hilsnings-program, musikk-program og uliketemaprogram.

Helgen har et annetmønster enn uke-dagene, med størrevekt på temaprogram-mer, musikkdokumen-tarer, portretter,kulturmagasiner, ogsportssendinger ogunderholdning.

P4-NyheteneHovedtyngden av nyhetsavdelingenligger på Lillehammer, der også alle nyhets-sendingene blir avviklet. I tillegg har nyhets-avdelingen journalister i Oslo, Tromsø,Trondheim, Bergen, Stavanger ogKristiansand.

Aktualitetsmagasinet Sytten Tretti har opp-nådd stor respekt langt inn i maktenskorridorer. Programmet har tre ganger såmange lyttere som konkurrenten Dagsnytt18 i NRK. Nyhetsavdelingen utvidet sittutenriksnett i 2000, som nå omfatterkorrespondenter i Köln, Berlin/Praha, Paris,Jerusalem,

P4s programvirksomhetP4 mener økt fokus på enda bedre innhold

er veien til bedre radio og flere lyttere.

P4 styrket det redaksjonelle innholdeti 2000 med en økt sjanger- og tema-bredde, sier ansvarlig redaktør AnneJortveit og programsjef Morten ScottJanssen.


London, New York, Hong Kong og New Zealand. Utenriksdekningen er viktig for P4,og utenriksstoffet utgjorde cirka 30 prosent av nyhetene på P4 i 2000.

P4-SportenP4-Sportens profil er å gi lytterne alle norskehøydepunkter direkte. I 2000 dekket sports-redaksjonen en rekke store arrangementer,deriblant fotball-EM i Nederland/Belgia,sommer-OL i Sydney og håndball-EM i Romania. Alle med daglige direktesendinger.P4 samarbeider med NRK Radio om sende-rettigheter til mesterskap. I år 2000 haddeP4 rettigheter sammen med NRK under fot-ball-EM, sommer-OL og håndball-EM. P4inngikk i 1999 en avtale med Norges Fot-ballforbund og Serieforeningen som sikrerrettighetene til å sende fra Tippeligaen tilog med sesongen 2001. Sendingene fraTippeligaen fortsatte sin sterke utvikling iår 2000.

P4s engasjement for norsk idrett synlig-gjøres gjennom samarbeidsavtaler medFotball-, Håndball- og Ishockeyforbundet.Formålet er å skaffe flest mulig tilskuere tilulike arrangementer. Samarbeidet foregårbåde på det redaksjonelle og kommersielleplan, og skaper engasjement over hele landet.

BreddeidrettP4-Sporten støtter breddeidretten i Norge.Gjennom aktiviteten «Det ordner seg…»kan alle norske idrettslag og klubber søkeom støtte til nødvendige ting som de tren-ger. Hver uke plukkes det ut en søknad somfår tildelt det de søker støtte til. I 2000 mot-tok P4 600 søknader fra idrettslag over heleNorge.

Norsk musikkP4 definerer norsk musikk som musikkfremført av norske artister, uavhengig avhvilket språk teksten fremføres på. P4 harspilt mer norsk musikk i 2000 og her meden norsk andel på 20 %. Dette er en økningpå 25 % fra 1999.

Det var offentlig debatt i 2000 hvor P4 blekritisert for å spille lite norskspråklig musikk.Dette har kanalen tatt til etterretning, og harsiden høsten 2000 også spilt vesentlig mermusikk med norskspråklige tekster. P4 har

også lagt ned mye arbeid i et nytt program;På Scenekanten. Dette er et ukentlig to-timers program om og med norsk musikk,med hovedvekt på norskspråklige artister.Programmet sendes også i reprise for å gi

tilbudet til flere lyttere.

Høsten 2000 arrangerte P4 et samar-beidsmøte med sentrale aktører i norsk pla-tebransje. Hensikten var å invitere til dialogom norsk musikk og informere om de nyesatsingene. P4 vil ta initiativ til flere slikemøter i 2001.

SamiskOmleggingen til å være et Digitalt Medie-hus har ført til at de samiske nyhetene nåogså er tilgjengelige på internett. P4 har et løpende samarbeid med KautokeinoNærradio om samiske nyheter. Disse sendesi forbindelse med P4s aktualitetsmagasin Sytten Tretti.

Barneprogram og barnenyheterI 2000 innførte P4 barneprogrammeneSånn Sirkus og Badeanda, som sendeshenholdsvis i helg og på ukedager. En storsuksess i Badeanda er programmets egne«barnenyheter», hvor programlederenpresenterer dagens nyheter som angårbarn, på en pedagogisk tilpasset måte.

Lokalt kulturblikkLandet Rundt er et samarbeid med over 20 lokalradioer. Alle lokalradioer i Norge ble høsten 2000 invitert til å levere stoff.«Landet Rundt» har hovedvekt på kultur-begivenheter og kulturpersonligheter i hele landet, samt arrangementer som kanha nasjonal interesse. P4 ser på dette sam-arbeidet som en potensiell rekrutterings-kanal.

P4 på turnéFor sjette året på rad var P4s rullende radio-studio på besøk rundt i landet. Staben på20 personer tilbakela hele 25 000 kilometerog 50 000–70 000 mennesker deltok iaktivitetene. P4s Vinter- og Sommerleker erblitt en tradisjon mange steder i distriktene.P4s trafikkturné «Trygg Midt i Trafikken»,skaper stort engasjement blant P4s mangebil-lyttere i høstmørket.

Aktualitetsmagasinet «Sytten Tretti»har tre ganger større lytteroppslutningenn NRK-konkurrenten «Dagsnytt 18».Svein Tore Tynning Bergestuen er pro-gramleder for sendingen.

P4 har blant annet satset på å øke innholdet av natur og vitenskap. Tor Andersen i «Tors Dag» formidlersvar på spørsmål fra lyttere innenfordette stoffområdet.

P4s programvirksomhet


RiksteateretP4 ønsker å trekke frem kanalens samarbeidmed Riksteateret i 2000 om familie-musikalen «Pippi». Dette ga gode radioinn-slag og bidro til økt publikumsoppslutningfor Riksteateret. Samarbeidet videreføres i2001.

SOS-BarnebyerGjennom ulike radioaktiviteter samler P4inn penger til SOS-Barnebyer for å bygge en barneby i Ipiales i Colombia. Planen er at denne skal stå ferdig om 3 år. Prosjekteter et samarbeid med Hakon-gruppen.

Prosentvis programinndeling, verbalstoff 2000

KLASSIFISERINGSKATEGORIER 1998 1999 2000 ENDRING 99-00

Underholdning 18,1 10,2 8,6 - 15,7 %Drama (ny kategori) 0,4Religion, livsfilosofi 1,1 1,4 2,0 + 48,2 %Nyheter 16,3 16,2 15,6 - 3,8 %Sport 9,5 10,5 10,3 - 1,8 %Samfunnsspørsmål 8,6 9,9 9,3 - 6,1 %Hjem/fritid 6,9 14,8 16,5 + 11,6 %Natur/Vitenskap 1,3 2,2 + 67,2 %Kultur 4,4 5,2 8,1 + 55,8 %Programinformasjon 8,1 2,9 1,3 - 55,2 %Samiske nyheter (ny kategori) 0,5Barneprogram 6,2 5,1 7,8 + 52,9 %Kilde: Observer Norge

P4 startet opp flere programmer forbarn i 2000. Åsmund Johannes Slet-ten og Iren Medhus er programle-dere for «Sånn Sirkus» og AndersTangen for «Badeanda».

I 2000 har P4 økt andelen

norsk musikk med 25%.

Lyttertall

I 2000 lyttet 70 % av Norges befolkningdaglig til radio. Radiolyttingen har vært meget stabil de siste årene, såvel total lytting som forholdet kanalene mellom. Én million nordmenn hører daglig på P4.Dette utgjør en lytteroppslutning på 25 %. I gjennomsnitt lyttet disse rundt 3 timer perdag til P4.

I aldersgruppen 20–50 år er P4 Norges største radiokanal med en markedsandel på44 %. Kanalen har opplevd en stabil økningi markedsandel de siste årene. NRK P1, somer landets nest største kanal i aldersgruppen20–50 år, hadde en markedsandel på 31 %i 2000.

I en vanlig uke i 2000 lyttet 64 % av Norgesbefolkning mellom 20 og 50 år til P4. I løpet av en måned har dette økt til 72 %.Til sammenligning hadde P1 en ukesopp-slutning på 49 % og en månedsoppslutningpå 55 % i denne aldersgruppen.

P4s Radiofrokost hadde hele 514 000 lyttere i gjennomsnitt i 2000. Programmeter med dette kanalens mest hørte program.Lyttingen er stabil og høy gjennom hele dagen, og når en ny topp i forbindelse medMidt i Trafikken på ettermiddagen. En delav dette kan forklares med at P4 er denradiokanalen flest lytter til mens man kjørerbil.

Størst blant ungdomI løpet av 2000 ble P4 den største radio-kanalen blant ungdom (15–25 år). P4 pas-serte dermed NRK Petre som den radio-kanalen flest ungdom lytter til. 29 % idenne aldersgruppen lytter nå daglig til P4mot 28 % for P3. P4 har noe flere mannligeenn kvinnelige lyttere, 53 % av lytterne ermenn. Med tanke på alder, er den størsteandelen av P4s lyttere i 30-årene. I forholdtil Norges befolkning er P4s lyttere over-representert blant de mellom 20 og 50 år.

Mange av de som bruker internett lyttersamtidig til radio. Denne formen for radio-lytting øker relativt raskt, og undersøkelserviser at P4 er Norges største radiokanal påinternett. I løpet av en uke lytter omtrent 42 000 personer til P4 via internett.


P4

43,69

%

NRK P1

31,10

%

Loka

lradio

15,24

%

NRK Petre

11

,03 %

NRK P2

3,25

%

Markedsandel i aldersgruppen 20-50 år

P4

42 00

0

Radio

1 31

000

NRK P1

28 00

0

NRK Petre

25

000

NRK P2

14 00

0

Ukentlig lytting via internett

5

10

15

20

25

30

35

40

214-24 98

02-13 9841-50 97

27-40 9713-26 97

01-12 9741-50 96

27-40 9613-26 96

1-12 9641-50 95

27-40 9513-26 95

1-12 9548-50 94

42-46 9438-41 94

33-37 9426-32 94

24 94 (streik)21-23 94

16-19 9411-15 94

6-9 941-4 94

47-50 9342-46 93

38-41 93

%

Utviklingen i radiomarkedet 1993-2000 1%=39.330

Kilder: Norsk Gallup Institutt AS, Radioundersøkelsen 2000.Norsk Gallup Institutt AS, Tids- og mediebruksundersøkelsen 2000.

Å r s r a p p o r t 2 0 0 0 P 4 - D e t D i g i t a l e M e d i e h u s

Én million lytter daglig til P4

og kanalen er Norges største

i aldersgruppen 20 til 50 år.

10

20

30

40

50

60

70

80

P4NRK P1

Loka

lradio

NRK Petre

NRK P2

Dag Uke Mnd

%%

10

20

30

40

50

60

70

80

Radio

TVAvis

er

Inter

nett

kl. 6.00 kl. 24.00

%

13

Mediebruk gjennom døgnet

50 000

100 000

150 000

Sytte

n Tre

tti, P

4 15

1 000

Dagsn

ytt Atte

n, NRK 4

8 000

Daglig, ukentlig og månedliglytteroppslutning i aldersgruppen 20-50 år1%=19 820

Sytten Tretti vs NRK Dagsnytt 18(Gjennomsnittelig antall lyttere)

45-49 0040-44 00

35-39 0026-34 00

22-25 0018-21 00

13-17 0009-12 00

05-08 0001-04 00

47-49 9943-46 99

40-42 9935-39 99

26-34 9922-25 99

18-21 9914-17 99

09-12 9905-08 99

01.04 9938-50 98

25-37 9814-24 98

98

P1

P4

Lokalradio

P3P2

5

10

15

20

25

30

P4

28,83

%

NRK Petre

28

,00 %

Radio

1 10

,65 %

NRK P1

10,53

%

NRK P2

1,81

%

Daglig lytting i aldersgruppen 15-25 år,hverdager 1%=6 190

Distribusjon – kringkasting

P4s FM-nett dekker mer enn 94 % avlandets befolkning. Nettet gir dessutensvært god dekning for portabel og mobilbruk. Meget god vegdekning, inkludert destørst vegtunnelene, er medvirkende til atP4 er den kanalen som brukes mest avbilister.

P4s program distribueres også via satellitt,slik at det kan tas ned på vanlige satellitt-mottakere som benyttes til TV. Programmetblir også distribuert via nye, digitale satellitt-systemer.

Internett benyttes mer og mer til distribu-sjon av radio, men representerer fremdelesen brøkdel av lytting i forhold til FM-nettet.

Digital radio – DABDigital radio åpner for en helt ny verden for lytterne. I dag gir en DAB-mottaker nyekanaler med høy lydkvalitet samtidig mednye programrelaterte tilleggstjenester somlytterene ikke har sett på radio før. Nårlytterne hører på P4 får de informasjon itekstruta i radioen om hva som spillesakkurat nå, og hva de snart får høre. Tele-fonnummer for å delta i debatten de hørerpå, og mer informasjon om det somdiskuteres kan sendes som tekst. Nye tingvil dukke opp fortløpende i tiden somkommer. Bruker lytterne PC med DAB-mot-taker kan de snart surfe gratis på radio-stasjonens web sider, uten at man ertilkoblet internett. Her vil du finne merinformasjon om det du hører på stasjonen,og om programmer som har vært ellerkommer. DAB har få begrensninger medtanke på hvordan systemet vil utviklesvidere. Etter hvert kommer mottakere somer integrert i mobilterminalen eller mobil-telefonen. Lytterne vil kunne lytte på radiomed topp lyd via sin stereo handsfree.Samtidig vil lytterne kunne respondere påkonkurranser og bestille varer som blirpresentert via mobile terminaler. Hører demusikk de liker kan de bestille den forlevering. DAB forventes å få en betydeligrolle i distribusjon av trafikk og reise-informasjon til mobile brukere, noe som eri tråd med P4s satsning på innhold knyttettil dette stoffområdet.

P4 har i løpet av år 2000 rendyrket sittdigitale produksjonsmiljø slik at kanalen kanjobbe med alle formater, for alle medier.

Det vil si både lyd, tekst, bilde og video.P4s mål er å være en betydelig innholds-leverandør i flere medier. Et av de nyemediene er digital radio – DAB, som gjør atradiomediet også blir multimedialt. DAB eret overlegent system for overføring av bådelyd med topp kvalitet og annen digital


Digital radio åpner for en helt nyverden for lytterne. I tillegg til digitallydkvalitet, vil lytterne snart kunnebestille musikk de hører på radioen ogbenytte seg av andre spennende inter-aktive tjenester, sier teknisk direktørHans Petter Danielsen.

P4 har tatt et nasjonalt ansvar ved å gå inn

i langsiktige avtaler om utbygging av sendernett

for digital radio.


informasjon, og vil gi lytterne mange fleremuligheter. Det er bare DAB som kan tilbyoverføring av store datamengder til mangesamtidige, mobile brukere, uten kostnad forbrukerne.

Utbygging av DAB-sendernettetInnføring av ny teknologi er avhengig av at alle berørte parter er villige til å satse. P4 har tatt et nasjonalt ansvar ved å gå inn i langsiktige avtaler om utbygging avsendernett for digital radio. P4 ønsker åsynliggjøre nasjonalt og internasjonalt atdette er en strategisk riktig vei å gå også for kommersielle radiostasjoner. Arbeidet i Norge er basert på politiske beslutningerog et gjensidig samarbeid med de andreDAB-aktørene. Internasjonalt deltar P4i blant annet WorldDab Forum ogtilknyttede arbeidsgrupper.

Det er inngått avtaler mellom Norkring ogkringkasterne om utbyggingen av det riks-dekkende sendernettet. Dekningen er 50 %av befolkningen ved utgangen av 2000.

Billigere DAB-mottakereDAB er nå i en fase der flere og fleremottakere blir lansert med pris og ytelsesom gjør dem markedsmessig interessante.Norge representerer i denne sammenhenget lite marked, noe som betyr at det måselges store volum i store markeder førprisen går ned. Dette er nå i ferd med åskje. En del problemer angående frekvens-politikk i Europa er løst, noe som betyr atstore markeder utvikler seg fortløpendeetterhvert som nettene bygges ut. Samtidighar flere aktører lansert konsepter somkombinerer digital kringkasting med inter-aktive tjenester i mobilnettene på nye måter.Dette åpner for en rekke nye muligheter ogtjenester. Mobiltelefoner og internett harutviklet seg gjennom flere ti-år fra å værebegrenset til de enkleste funksjoner ogtjenester, til å bli stadig mer omfattende oginteressante for brukerne. En tilsvarendeutvikling er i full gang for radio, men mednye tjenester og funksjoner som bare kanleveres via digital radio – DAB.

P4 deltok på «Lyd&Bilde»-messenhøsten 2000 sammen med NRK ogNorkring. På en felles stand ble mulig-hetene til digital radio demonstrertovenfor publikum.

Radioreklame

I 2000 solgte P4 radioreklame for273 millioner kroner, en økning på 6,3 %sammenlignet med 1999.

2000 ble året hvor P4 gjennom omfattendeundersøkelser dokumenterte effekten av radio-reklame overfor såvel kunder som medierådgi-vere. Gjennom dette arbeidet har radio inntatten naturlig posisjon i merkevareannonsørenesmediamiks, og vurderes nå som et annonse-medie på linje med de store avisene og TV-kanalene. Den neste utfordringen er å over-bevise reklamebyråene om at produksjon avradioreklame er like prestisjefylt som pro-duksjon av annen reklame.

Det ble avviklet nærmere 1100 reklame-kampanjer i løpet av året, og aktørene med størst økning var innentelekommunikasjon og bank/forsikring.

Radio og TV i kombinasjonUndersøkelser foretatt for P4s kunder viserat radioreklame kombinert med kampanjerpå TV gir en vesentlig bedre effekt enn TV-annonsering alene. Dette har P4s lojalekunder erfart i en årrekke, og nå er detogså dokumentert i markedsundersøkelser.En annen unik kombinasjon er radio-annonsering for internett-tjenester.Erfaringene fra 2000 viser at radiokombinert med internett gir høye besøk-stall, fordi man treffer målgruppen i bruker-situasjonen. Slike radiokampanjer har slåttmeget godt an i store radiomarkeder iEuropa og USA.

«Eier dagen»P4s sterke posisjon på dagtid gjør at annon-sører som ønsker tilstedeværelse gjennomhele døgnet, er nødt til å vurdere radio somen del av mediemiksen. Kanalens 10 størsteannonsører er nesten uforandret fra år til år,en god attest på at P4s kunder er fornøydemed sin investering. P4 har av kvalitets-hensyn en selvpålagt politikk på å sendevesentlig mindre reklame enn konsesjonentillater.


Radioreklame vurderes nå som et

annonsemedie på linje med de store

avisene og TV-kanalene.

P4s største kunder:1. Norsk Tipping2. Telenor Media3. If...4. Verdens Gang5. Telenor Mobil6. AS Norske Shell 7. KappAhl8. Byggmakker9. Bosch

10. Eilag Expert

Radioreklame står alene om å skapebilder i folks hoder. Undersøkelserviser at kampanjer der radio og TV erkombinert, gir en vesentlig bedreeffekt enn ved TV-annonsering alene,sier Trond Killingstad, salgsdirektør i P4.

Reklamemarkedet 2000(andel av brutto reklameandel)

Avis

44 %

TV

36 %

Ukebla

d

7 %

Fagb

lad

5 %

Radio

5 %

Plaka

t

2 %

Kino

1 %

P4

87 %

Radio

1 Oslo

10

%

Bynet

tet

3 %Bransjeomsetning 2000 Prosent av omsetning

1. Telekommunikasjon/-tjenester 15,7%2. Dagligvarer 14,9%3. Bil/Bilrekvisita 9,9%4. Pengespill/Underholdning 7,1%5. Hus/Hage/Eiendom 6,5%6. Bank/Forsikring 5,8%7. Katalog/Forlag 5,5%8. Transport/Reiseliv 5,4%9. Hvite-/Brunevarer 4,8%

10. Legemidler/Egenpleie 4,4%11. Oljeselskaper 4,0%12. Media 3,5%13. Sko/Klær 3,0%14. Interesseorganisasjoner 2,8%15. Gaver/Diverse 2,5%16. Statlig Info 1,6%17. Musikk 1,2%18. Data/Kontorutstyr 0,6%19. Elektronikk/Ur/Optikk/Foto 0,5%20. Sport 0,3%21. Skole/utdanning 0,1%

Å r s r a p p o r t 2 0 0 0 P 4 - D e t D i g i t a l e M e d i e h u s

Profilering av P4– Det Digitale Mediehus

Norges sterkeste merkevarer blant medier 2000 Indeksverdi

1. NRK1 77,52. TV 2 77,43. NRK P1 69,04. VG 68,95. P4 63,56. TV Norge 60,87. Dagbladet 58,98. Aftenposten 57,69. Se og Hør 56,5

10. Hjemmet 55,811. NRK2 54,712. TV 3 54,713. Norsk Ukeblad 51,714. Donald Duck & Co 51,615. NRK P2 51,616. NRK Petre 51,517. Vi Menn 50,218. Allers 49,719. Illustrert Vitenskap 48,720. Kvinner og Klær 44,0

Norsk Gallup har rangert 1500 merkevareretter to parametere; kjennskap og prefe-ranse. Disse faktorene teller 50 % hver. 7 712 mennesker fra 13 år og oppover deltok i undersøkelsen.

17

Et viktig tiltak for å lykkes med etableringenav et Digitalt Mediehus, er å ivareta P4 sommerkevare. Radioselskapet, og de verdienesom gjennom mange år er bygget inn imerkevaren, er selve dynamoen i medie-huset. Et viktig mål i 2000 var derfor åforedle merkevaren og tydeliggjøre P4sposisjon i folks bevissthet.

I 2000 investerte P4 for første gang i størreeksterne markedsføringskampanjer.Reklamekonseptet «Slipp verden inn» bleutviklet på bakgrunn av P4s absoluttefortrinn: Direkte sendinger med høy grad avlytterdialog til én million nordmenn daglig,fra tidlig morgen til kveld.Resultatet blereklamefilmer på TV2 og TV3, samtkampanjer i riksdekkende aviser som VGog Dagbladet.

Noe av resultatet kan gjenspeiles iNorsk Gallups Merkevareundersøkelse hvorP4 rangeres som den femte sterkestemediemerkevaren i Norge, foran medieinstitusjoner som Aftenposten og Dagbladet. I løpet av året ble det byggetopp en markedsavdeling som besitterkonsernets kompetanse innen marketing,markedsanalyse, grafisk design og promotion.

«Slipp verden inn» blir grunnkonseptetfor merkevarebyggingen også i 2001 forsåvel radiovirksomheten, som P4s digitaletjenester, men dramatisert og tydeliggjortsom «Hva tror du skjer nå?»

For første gang investerte P4 i størreeksterne markedsføringskampanjer i 2000. Politikerne Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen deltok i en avreklamefilmene som ble vist på flereriksdekkende TV-kanaler.


Anders Høglund Anders Tangen Bjørn Faarlund Even Rognlien Gerd Johansen

Hans Olav Thyvold Iren Medhus Jan Normann Jørgen Slips Kariannne Kvisten

Madeleine Cederström Michael Andreassen Ole Petter Westereng Øyvind Knutsen

Siv Stubsveen Ståle Fossberg Svein Tore Tynning Bergestuen Tor Andersen Åsmund Johannes Sletten

Programledere i P4

Leif-Erik Forberg

P4 har et bredt spekter av

programledere i alle aldre,

fra hele landet.

P4s internasjonale satsning

P4 skal være en nordisk medieaktør med ut-gangspunkt i radiovirksomhet. Virksomhe-ten skal konsentreres om kommersielle riks-dekkende nummer én kanaler. Konsernethar derfor hatt som mål å avslutte allvirksomhet utenfor Norden. P4 avventeren godkjennelse fra de Sør-Afrikanskemyndigheter av avtalen med de nye eierne,NAM. Denne prosessen skal forhåpentligvisvære avklart i løpet av våren 2001. P4 harikke noe løpende drifts- eller finansierings-ansvar for stasjonene i påvente av ICASAs(tidl. IBA) godkjennelse.

P4s mediekompetanse ligger hovedsakeliginnenfor utvikling og drift av riksdekkenderadiokanaler med et bredt format. Enmulighet for å skape vekst i selskapet liggeri å kunne eksportere denne kunnskapentil markeder som ligner vårt eget, og somkonkurrerer om reklameinntekter franasjonale og internasjonale annonsører.

NordenI Finland har selskapet i løpet av 2000 solgtde to semi-nasjonale radiokanalene Star FMog Groove FM. Samtidig tok P4 en posisjoni Radio Nova, Finlands motstykke til P4, og kontrollerer nå 26 % av aksjene i detteselskapet sammen med MTG. Radio Nova erFinlands eneste riksdekkende kommersielleradiokanal, med et public service-innholdog bredt musikkformat. Kanalen harimidlertid ikke klart å oppnå lønnsomhetsiden etableringen i 1997. Målet er å økeeierandel og innflytelse i Radio Nova ogderetter foreta operasjonelle grep for å økelønnsomheten.

Mediesituasjonen og reklamemarkedet i Finland har mange likhetstrekk med detnorske, både i størrelse og struktur. Radio-markedet er imidlertid mindre utnyttet meden andel på drøye 3 % av det totalereklamemarkedet, mot 5 % i Norge.

P4 konsentrerer seg om det nordiskemarkedet. Muligheten for å skape vekster å eksportere P4s kunnskap til marke-der som ligner vårt eget, sier direktør for P4 International, Ole Johan Sjaastad.

P4s videre satsning i Norden avhenger avhvilke muligheter som åpner seg. Foreløpiger Danmark det mest aktuelle, hvor to riks-dekkende radiolisenser legges ut i 2001.Det danske mediemarked har også storelikhetstrekk med det norske, men somi Finland har radio foreløpig en svakereposisjon enn i Norge.


P4 skal være en nordisk

medieaktør med utgangspunkt

i radiovirksomhet.

Styrets beretning P4 Radio Hele Norge ASA

Konsernet foretok i løpet av 2000 etstrategisk skifte fra å være en ren radio-kanal til å bli et digitalt mediehus. Dettesom en konsekvens av at medienekonvergerer og at selskapet ønsker åfokusere på multimedial innholds-produksjon. Konsernet ønsker med detteå forsterke sin posisjon som leverandørav nyheter, musikk og underholdning i alle digitale distribusjons-kanaler.

Omsetningen i P4-konsernet økte med4,6 % fra 277,5 mill til 290,4 mill, mensresultat før skatt økte med 46,3 % fra 63,9 mill til 93,5 mill.

Konsernet hadde pr 31.12.2000 ingenrentebærende gjeld (0,7 mill) menslikvide midler utgjorde 85,9 mill (73,0 mill).Aktiverte utviklingskostnader var på sammetidspunkt 3,4 mill (7,0 mill). Totalbalansen i konsernet er økt fra 201,0 mill til 212,5 mill.

Egenkapitalen i konsernet utgjorde ved årsskiftet 83,8 mill (68,2 mill), noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 39,4 %(33,9 %). Styret foreslår et utbytte påkroner 1,50 pr aksje (1,25), noe som totaltutgjør 48,4 mill.kroner (40,3 mill).

Fortsatt driftForutsetningen om fortsatt drift er til stedeog årsregnskapet for 2000 er satt oppunder denne forutsetningen.

P4 Radio Hele Norge ASAP4 Radio Hele Norge ASA driver Norgeseneste analoge landsomfattendekommersielle radiokanal. Inntektenekommer hovedsaklig fra salg av radio-reklame. Selskapets hovedkontor ligger påLillehammer.

Driftsresultatet for radiovirksomheten i Norge ble 104,0 mill (96,2 mill) + 8,2 %,med en omsetning på 272,9 mill (256,7mill) +6,3 %. Dette gir en driftsmargin på38,1 % (37,5 %).

Radioens andel av det totale reklamemar-kedet har vært stabil i 2000, 5,6 % (5,7 %).

Det totale lyttermarkedet viste stor grad avstabilitet i 2000 med kun små justeringer.

avsluttet i løpet av april 2001. P4 haringen løpende drifts- eller finansierings-forpliktelser for stasjonene i påvente avICASAs godkjennelse. De sør-afrikanskestasjonenes totale gjeld til P4 og NORAD erca 53,8 mill, hvorav 25 mill ble skrevet nedi regnskapet for 1999. Denne nedskriving-en står fremdeles, slik at total regnskaps-messig eksponering sammen med garanti-ansvar overfor NORAD nå er 28,8 mill.Avtalen med NAM inkluderer garantier fortilbakebetaling av all gjeld til P4 og NORAD.

P4 Instant Media AS P4 Instant Media (tidl. Forsiden Internett-portal AS) driver med forretningsutviklingog verdiøkende tjenester innen fastog mobilt internett, samt mobile innholds-tjenester tilrettelagt for dagensSMS-teknologi. Enheten har hovedansvarfor kommersialiseringen av P4.no, samtnysatsningen Nyby.no – en virtuell by/møteplass mellom kanalens lyttere ogannonsører på nett. Som deltager i alliansen«Innholdsnett» vil P4 Instant Mediasammen med andre ledende innholds-leverandører til mobilt internett være en på-driver i å etablere solide forretningsmodellerfor omsetning av slikt innhold ved morgen-dagens tekniske løsninger.

P4s erfaringer med denne formen for verdi-økende konsepter var positive i år 2000,hvor Internettportalen Forsiden.no sammenmed SMS-omsetning bidro med en omset-ning på 7,4 mill. og et resultat før skatt på–0,3 mill. Inneværende år vil Forsiden.no fases ut til fordel for en økt satsing påP4.no, som merkevaremessig har en langtsterkere posisjon i forhold til lyttermassen.

Stig & Stein Radiobyrå ASSelskapets virksomhet er hovedsaklig å pro-dusere radioreklame.

Selskapet hadde i 2000 en omsetning på10,6 mill (9,7 mill) og et resultat før skatt på 0,3 mill (0,4 mill).

Hunderfossen Familiepark ASHunderfossen Familiepark AS driver en av Norges største familieparker like utenforLillehammer.

P4 hadde en dagsoppslutning på 25 %(24,7 %) og beholdt sin klare posisjon somNorges nest største kanal. Dette betyr atkanalen har en dagsoppslutning på ca 1 million lyttere. I aldersgruppen 20–50 årer P4 den klart markedsledende med endags-oppslutning på 36 %.

KonsesjonP4 ble i 1993 tildelt konsesjon fra Kultur-departementet for å drive riksdekkendekommersiell radio. P4s nåværendekonsesjon utløper 31.12.03. Det hargjennom hele 2000 blitt arbeidet etter derammebetingelser som ligger i konsesjonenbåde når det gjelder redaksjonelt innholdog kommersiell drift. P4 har også tatt påseg et nasjonalt ansvar ved å delta i finans-ieringen av utbyggingen av et digitalt riks-dekkende nett. Disse forpliktelsene går heltfrem til 2013.

P4 Radio International ASP4 Radio International AS har i 2000 hattvirksomhet i Finland, samt fortsatt avvik-lingen av engasjementet i Sør Afrika. Sel-skapet hadde ingen driftsinntekter i 2000,og hadde et resultat før skatt på –11,1 millinkludert tap ved salg av OY P4 Finland AB.

OY P4 Finland AB har drevet de to finskeseminasjonale radiokanalene Star FM ogGroove FM. For å konsentrere virksomhetenom riksdekkende radio også i Finland harselskapet, sammen med MTG Radio AB, kjøpt aksjersom tilsammen kontrollerer 26 % av RadioNova – Finlands motstykke til P4. I årets fjerde kvartal ble derfor OY P4 Finland ABsolgt til amerikanske Metromedia. Resultat-effekten av dette salget ble -7,6 mill i P4Radio Internationals regnskap.

Som konsekvens av selskapets strategiskebeslutning om å være en nordisk medie-aktør har målet i 2000 vært å avslutte allvirksomhet i Sør Afrika. Det er derfor inn-gått en avtale med det lokale selskapet NewAfrica Media (NAM) som refinansierer virk-somhetene, og P4 trekker seg ut. Ved ut-gangen av året venter P4 på en godkjen-nelse fra de Sør Afrikanske myndigheter(ICASA) for endelig sluttføring av avtalenmed de nye eierene. Prosessen forventes


Kampen om oppmerksomhet vil ikke blimindre i årene som kommer og det er der-for viktig å bygge merkevaren P4 samt ska-pe økt lojalitet til kanalens 1 million dagligelyttere. P4 Radio ønsker å øke lytteroppslut-ningen for 2001 ved en ytterligere satsningpå innholdsproduksjonen. En av hovedut-fordringene for 2001 blir å tilby nye pro-dukter på grunnlag av innholdsproduksjo-nen i Byrå P4 og dermed skape verdiøkendetjenester på den produksjonen som til enhver tid foregår i konsernet. Hovedmål-settingen med dette er å gjøre P4s lyttere til brukere og kunder av våre innholds-tjenester, uansett distribusjonskanal.

Radio som medium står også foran megetspennende muligheter ved introduksjonenav digital radio (DAB). Radios innovasjons-kurve har gjennom mange år vært megetbegrenset, men med de spennende mulig-hetene som ligger i den digitale teknologienmener P4 at radio vil forsterke sin posisjonsom annonsemedium.

AksjonærstrukturPr 31.12.2000 var de tre største aksjo-nærene– Modern Times Group (33,1 %)– Endre Røsjø ( 12,3 % direkte og indirekte)– State Street Bank & Trust Co. (11,8 %)Administrerende direktør Hein Espen Hatte-stad eide på samme tidspunkt 7 000 aksjerog innehar rett til 300 000 tegningsretter.Jfr. note 4.

Selskapet hadde pr.31.12.2000 706 aksjo-nærer og 51,8 % av aksjene var registrert på utenlandske eiere.

FremtidKonsernet har gjennom hele 2000 styrketsin posisjon i markedet og arbeidet med ågjennomføre den langsiktige strategien vilfortsette i 2001. Som multimedial innholds-leverandør vil fokus være på å strukturereinnholdet på en slik måte at konsernet ut-nytter selskapets ressurser optimalt. Kom-mersialisering av P4s innhold i nye distribu-sjonskanaler vil være en prioritert oppgave i fremtiden.


Lillehammer, 27. mars 2001

Paul A. Rabl (Styreformann)

Endre Røsjø Lars Uno Thulin Pelle Tørnberg

Vigo Carlund Tor Andersen Line Fuglehaug

Hein Espen Hattestad (Konsernsjef)

P4 eier 34,0 % av Hunderfossen Familie-park. Hunderfossen fikk et resultat før skattpå 2,1 mill (9,0 mill) og en omsetning på40,3 mill. (35,4 mill). P4s andel av resultatetter goodwillavskrivninger utgjør– 0,4 mill. (1,5).

Organisasjon og miljøVed utgangen av 2000 var det 96 fastansatte i morselskapet og 112 ansatte ikonsernet (inkluderer heleide datter-selskaper). Arbeidsmiljøet i P4 er godt ogselskapet forurenser ikke det ytre miljøet.

Selskapet har generelt sett et lavt sykefra-vær. I år 2000 utgjorde det gjennomsnittligesykefraværet ca 2,5 % av arbeidsstokken.Det var ingen ansatte som ble rammet avulykker eller skader i jobbsammenheng i2000.

Årets overskuddStyret foreslår årets overskudd på kroner 74 051’ disponert på følgende måte:

Avsatt til utbytte kr 48 387’ – utbytte kr 1,50 pr aksjeOverført til annen egenkapital kr 25 664’

Sum disponert overskudd kr 74 051’

Etter dette har morselskapet fri egenkapitalpå 57 950’ mill. kr.

P 4 R A D I O H E L E N O R G E A S A K O N S E R N

1998 1999 2000 Note 2000 1999 1998

234 101 256 696 272 900 Reklameinntekt 2, 3 278 104 256 096 232 101– – Salgsinntekt varer og tjenester 12 300 21 421 23 264– – Annen driftsinntekt – – 1 755

234 101 256 696 272 900 Driftsinntekter 290 404 277 517 257 120

18 985 21 606 22 117 Distribusjonskostnad 22 117 21 606 18 98537 375 40 816 45 566 Programkostnad 45 442 40 816 36 899

– – – Forbruk av varer og tjenester 2 060 4 939 7 26958 917 58 624 55 906 Lønnskostnad 4, 22 65 814 69 153 71 1026 271 5 969 6 617 Avskrivning 19, 20 8 903 8 380 9 152

– – – Nedskrivn. varige dr.midl. og immatr.eiendeler – – 20 94946 727 33 496 38 660 Annen driftskostnad 2, 5, 6 47 537 44 193 56 928

168 275 160 511 168 866 Driftskostnader 191 873 189 087 221 284

65 826 96 185 104 034 DRIFTSRESULTAT 98 531 88 430 35 836

-6 486 -2 948 – Inntekt/tap (-) på inv. i datterselskap 641 – –-658 1 464 -431 Inntekt/tap (-) på inv. i tilknyttet selskap 15 -8 017 -23 536 -659

2 907 3 469 5 484 Annen finansinntekt 2, 7 5 585 3 614 4 393-2 422 – – Nedskrivning av finansielle anleggsmidler – -1 482 –-3 300 -3 004 -2 598 Annen finanskostnad 7, 12 -3 218 -3 106 -3 471

-9 959 -1 019 2 455 Finansinntekter/kostnader(-) -5 009 -24 510 263

55 867 95 166 106 489 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 93 522 63 920 36 099

9 938 27 910 32 438 Skattekostnad på ordinært resultat 10 29 145 18 711 11 969

45 929 67 256 74 051 ÅRSRESULTAT 64 377 45 209 24 130

– – – Resultat pr. aksje 8 2,00 1,40 0,75

OPPLYSNINGER OM:

18 772 14 983 10 479 Avgitt konsernbidrag (etter skatt) – – –24 194 40 323 48 387 Foreslått utbytte – – –

Resultatregnskap(Alle tall i hele NOK 1000)



1998 1999 2000 Note 2000 1999 1998

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter:55 867 95 166 106 489 Resultat før skattekostnad 93 522 63 919 36 099

-19 358 -15 205 -23 811 Periodens betalte skatter 10 -24 030 -21 980 -19 5386 271 5 969 6 617 Ordinære avskrivninger 19, 20 8 903 8 380 9 152-320 46 -36 Gevinst/tap på salg av driftsmidler -36 85 -320

– -952 – Gevinst/tap på salg av aksjer – -932 –2 943 1 508 – Nedskrivning finansielle omløpsmidler – – 2 9439 508 – – Nedskrivn. varige dr.midl. og immatr. eiendeler – – 20 949

– – 1 906 Nedskrivning finansielle anleggsmidler 1 906 1 482 –– – – Inntekt på investering i datterselskap -641 – –– 1 484 431 Inntekt på investering i tilkn. og felleskontr.selskap 15 8 017 23 536 –

6 525 -6 795 7 342 Endring i kunder, varelager og leverandørgjeld 6 682 -2 537 4 97513 027 -789 -6 874 Endring i andre tidsavgrensningsposter -7 490 -8 216 12 704

74 463 80 432 92 064 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 86 833 63 737 66 964

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter:-6 786 -3 768 -9 759 Utbet. ved kjøp av varige dr.midler og immatr. eiend. 19, 20 -13 481 -11 599 -8 424

– 202 36 Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 36 358 –-3 220 – – Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler – – -3 22020 328 1 743 540 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 540 2 577 324

Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskaper– -1 608 -317 og tilknyttede selskaper -11 905 -5 208 -1 564– 544 2 107 Innbetalinger vedrørende andre investeringer 3 497 544 20 004

-13 989 – -2 118 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer -9 643 -11 663 -30 939– – – Kontanteffekt utfisjonering/salg av datterselskap -2 002 – -1 260

-29 970 -28 381 -33 461 Utbetalinger til finansiering av datterselskap – – –

-33 637 -31 268 -42 972 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -32 958 -24 991 -25 079

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter:– – – Inn-/utbetalt ny langsiktig gjeld -683 7 157 1 280

-32 258 -24 194 -40 323 Utbetalt utbytte -40 323 -24 194 -32 258

-32 258 -24 194 -40 323 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -41 006 -17 037 -30 978

8 568 24 970 8 769 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 12 869 21 709 10 90735 422 43 990 68 960 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 72 998 51 289 40 382

43 990 68 960 77 729 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 9 85 867 72 998 51 289

Kontantstrømoppstilling(Alle tall i hele NOK 1000)



1998 1999 2000 Note 2000 1999 1998

EIENDELER:– – – Utviklingskostnader 19 3 388 7 029 106– – – Goodwill 19 763 12 141 4 722

6 125 7 644 6 259 Utsatt skattefordel 10 15 704 17 692 10 539

6 125 7 644 6 259 Sum immaterielle eiendeler 19 855 36 862 15 367

3 428 2 631 4 584 Påkostning leide lokaler 20 5 326 3 428 4 6007 867 6 216 7 405 Driftsløsøre, inventar, utstyr m.m. 20 8 029 8 432 9 720

11 295 8 847 11 989 Sum varige driftsmidler 13 355 11 860 14 320

8 200 16 694 26 843 Investeringer i datterselskap 13 – – –35 920 48 548 67 456 Lån til foretak i samme konsern 18 – – –8 382 9 562 9 131 Investeringer i tilknyttede selskaper 14, 15 9 131 9 562 8 382

– – – Investering i felleskontrollert virks. 14, 15 6 941 – –1 071 785 500 Lån til tilknyttet selskap 25 179 21 417 35 496

377 227 227 Investeringer i aksjer 12 227 227 3776 526 6 155 4 333 Andre fordringer 16, 22 4 651 5 512 6 694

60 476 81 971 108 490 Sum finansielle anleggsmidler 46 129 36 718 50 949

77 896 98 462 126 738 Sum anleggsmidler 79 339 85 440 80 636

30 320 33 247 30 924 Kundefordringer 11 32 419 35 163 37 3132 829 1 753 3 747 Andre fordringer 17 14 619 3 761 4 193

33 149 35 000 34 671 Sum fordringer 47 038 38 924 41 506

– 3 641 213 Markedsbaserte aksjer 12 213 3 641 –

43 990 68 960 77 729 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 85 867 72 998 51 289

77 139 107 601 112 613 Sum omløpsmidler 133 118 115 563 92 795

155 035 206 063 239 351 SUM EIENDELER 212 457 201 003 173 431

Balanse(Alle tall i hele NOK 1000)



1998 1999 2000 Note 2000 1999 1998

GJELD OG EGENKAPITAL:32 258 32 258 32 258 Aksjekapital 32 258 32 258 32 258 19 117 19 117 19 117 Overkursfond 19 117 19 117 19 117

51 375 51 375 51 375 Sum innskutt egenkapital 51 375 51 375 51 375

11 611 38 544 64 209 Annen egenkapital 32 411 16 780 12 421

62 986 89 919 115 584 Sum egenkapital 25, 26 83 786 68 155 63 796

2 930 – – Pensjonsforpliktelser 22 – – 2 930

– – – Øvrig langsiktig gjeld – 8 437 1 280

12 454 8 586 13 605 Leverandørgjeld 14 906 11 275 14 91215 387 23 786 26 952 Betalbar skatt 10 27 209 24 642 22 08611 744 12 689 12 556 Skyldige offentlige avgifter 13 343 14 253 13 90824 194 40 323 48 387 Utbytte 48 387 40 323 24 19425 340 30 760 22 267 Annen kortsiktig gjeld 21 24 826 33 918 30 325

89 119 116 144 123 767 Sum kortsiktig gjeld 128 671 124 411 105 425

92 049 116 144 123 767 Sum gjeld 128 671 132 848 109 635

155 035 206 063 239 351 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 212 457 201 003 173 431

Balanse(Alle tall i hele NOK 1000)


Oslo, 27. mars 2001P4 Radio Hele Norge ASA

Paul A. Rabl (Styreformann)

Endre Røsjø Lars Uno Thulin Pelle Tørnberg

Vigo Carlund Tor Andersen Line Fuglehaug

Hein Espen Hattestad (Konsernsjef)

KONSOLIDERINGSPRINSIPPERKonsoliderte selskaperKonsernregnskapet er utarbeidet som omkonsernet var en enhet. Regnskapet omfat-ter morselskapet P4 Radio Hele Norge ASAog datterselskaper der P4 Radio Hele NorgeASA, direkte eller indirekte, eier mer enn 50 prosent av aksjene eller gjennom avtalehar bestemmende innflytelse i selskapet.

Datterselskaper tilkommet gjennom åretinngår i sin helhet i balansen pr. 31.12, og resultatet i perioden fra kjøpstidspunkttil 31.12 inngår i resultatregnskapet. Fordatterselskaper solgt i løpet av året er trans-aksjoner fra 01.01. og frem til salgstids-punktet inkludert i resultatregnskapet.

Investeringer i tilknyttede selskaper hvorkonsernet eier mellom 20 og 50 prosent av aksjene og hvor konsernet også harbetydelig innflytelse, er behandlet etteregenkapitalmetoden.

Eliminering av aksjer i datterselskaper/goodwillAksjer i datterselskaper er eliminert motdatterselskapets egenkapital på kjøpstids-punktet. Eventuelle mer-/mindreverdi vedoppkjøpstidspunktet er henført til de aktu-elle eiendeler, og avskrives senere i taktmed disse. Merverdi som ikke kan henførestil eiendeler er oppført i konsernbalansensom finansiell goodwill og avskrives over 5 år.

Omregning av utenlandske datterselskaperAlle balanseposter for utenlandske datter-selskaper er omregnet til NOK etter dags-kurs pr. 31.12. Ved omregning av resultat-regnskap er det benytte gjennomsnittskurserfor regnskapsåret.

De omregningsdifferanser som oppstår vedkonsolidering inngår i konsernbalansenunder annen egenkapital.

Tilknyttede selskaperSom tilknyttede selskaper regnes investe-ringer der konsernet eier 20 % eller meruten at selskapet har bestemmende inn-flytelse. Eierandeler i tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i kon-sernregnskapet. I samsvar med god regn-skapsskikk regnes ikke midlertidige investe-ringer som tilknyttet selskap.

Eliminering av interne transaksjonerI konsernregnskapet er alle vesentligemellomværender og transaksjoner gjennomåret mellom konsoliderte datterselskapereliminert.

VURDERINGS- OG KLASSIFISERINGS-PRINSIPPERGenereltÅrsregnskapet er satt opp i samsvar medRegnskapsloven av 17. juli 1998 og godregnskapsskikk, og bygger på de grunnleg-gende regnskapsprinsipper som er definert i regnskapsloven.

Hovedregel for vurdering og klassifi-sering av eiendeler og gjeldEiendeler og gjeld knyttet til virksomhetenstjenestekretsløp er klassifisert som hen-holdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld.Andre fordringer og annen kortsiktig gjelder klassifisert som kortsiktige poster dersomde forfaller innen ett år etter tidspunktet forregnskapsavslutning. Øvrige eiendeler oggjeld er klassifisert som henholdsvis anleggs-midler og langsiktig gjeld.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost,men nedskrives til virkelig verdi når verdi-fallet forventes ikke å være forbigående.Anleggsmidler med begrenset økonomisklevetid avskrives planmessig. Langsiktiggjeld balanseføres til nominelt mottatt be-løp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaf-felseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeldbalanseføres til nominelt mottatt beløp påetableringstidspunktet.

KundefordringerKundefordringer er vurdert til antatt virkeligverdi pr. 31.12. og fremkommer i balansenetter fradrag for avsetninger til dekning avpåregnelige tap.

Aksjer i datterselskaperAksjer i datterselskaper er i morselskapetsregnskap vurdert etter de generelle vurde-ringsregler i regnskapsloven i henhold til § 9-3 i overgangsbestemmelsene. Aksjer i datterselskaper er etter dette vurdert tilanskaffelseskost med tillegg for mottattkonsernbidrag (netto konsernbidrag etter at skattevirkningen er hensyntatt).

Aksjer i tilknyttede selskaperAksjer og andeler i tilknyttede selskaper er i morselskapets regnskap vurdert etteregenkapitalmetoden. Merverdier knyttet tilinvestering i tilknyttede selskaper avskrivesover fem år.

Aksjer i andre selskaperLangsiktige investeringer i aksjer i selskapsom ikke er datterselskap eller tilknyttet selskap er balanseført til kostpris.

Varige driftsmidler/avskrivningerVarige driftsmidler er vurdert til historiskkost med fradrag for akkumulerte ordinæreavskrivninger. Ordinære avskrivninger foretas i henhold til fastsatt avskrivningsplan og er beregnetlineært over forventet økonomisk levetid.

Påkostning leide lokaler avskrives over for-ventet gjenværende leieperiode.

Gevinst og tap ved salg av driftsmidler erresultatført som ordinære driftsinntekter/driftskostnader.

Balanseførte utviklingskostnaderInnen konsernet er det kontinuerlig forret-ningsmessige prosjekter under utvikling.Normalt tar det tid fra et prosjekt initieres til det er i operativ drift. Initialkostnadervedrørende slike prosjekter blir balanseførtdersom en nærmere vurdering av det kom-mersielle potensialet viser at prosjektet harvarig verdi for virksomheten.

Regnskapsprinsipper


Prosjektkostnader balanseføres til kostpris.Når prosjektene etterhvert kommer overi regulær drift, blir balanseførte utviklings-kostnader avskrevet i takt med opptjenteinntekter. Hensikten med dette er å oppnåen best mulig sammenstilling av investerin-gens inntekter og kostnader.

Hvis virkelig verdi er vesentlig lavereenn regnskapsført verdi, og dette skyldesårsaker som ikke er forbigående, blirbalanseførte kostnader nedskrevet tilvirkelig verdi.

Andre immaterielle eiendelerAndre immaterielle eiendeler balanseføres iden utstrekning kriteriene for balanseføringer oppfylt.

PensjonerVed regnskapsføring av pensjon er lineæropptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn.Estimatavvik og planendringer amortiseresover forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av denstørste av pensjonsforpliktelse og pensjons-midlene (korridor). Arbeidsgiveravgift erinkludert i beløpene.

Grunnlaget for regnskapsføring avpensjoner er beregninger foretatt av aktuar.

SalgsinntekterReklameinntekter anses opptjent idet de aktuelle reklameinnslag er kringkastet, og inntektsføres derfor i takt med sending.

Inntekter fra salg av andre varer ogtjenester inntektsføres i den periodesalget skjer. Andre inntekter inntektsføresi den periode de er opptjent. Inntekt somikke er opptjent blir balanseført som ikkeopptjent inntekt.

LeasingavtalerAvtaler om leasing av studioutstyr, biler mv. behandles i regnskapet som ordinæreleieavtaler. Leien klassifiseres som ordinærdriftskostnad. Eventuell forskuddsbetalt leieperiodiseres over leieperioden.

SkatterSkatter kostnadsføres når de påløper, det vilsi at skattekostnaden er knyttet til det regn-skapsmessige resultat før skatt.

Skattekostnaden består av betalbarskatt (skatt på årets skattepliktige inntekt)og endring i netto utsatt skatt. Skatte-kostnaden fordeles på ordinært resultat ogresultat av ekstraordinære poster i henholdtil skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsattskattefordel er presentert netto i balansen.

Avsetning til utsatt skatt er gjennomført etter gjeldsmetoden uten diskontering. Utsatt skatt i balansen er basert påutligningsmetoden. Dette innebærer ateventuell balanseført skattefordel/skatte-forpliktelse er en nettostørrelse.

Regnskapsprinsipper



Noter(Alle tall i hele NOK 1000 med mindre annet er angitt)

1 Kjøp og salg av virksomheter

2000:• Oy P4 Finland Ab ble i 1999 regnskapsmessig behandlet som et datterselskap, mens det i 2000 har blitt behandlet som et tilknyttet

selskap frem til P4 Radio International vedtok å selge alle sine aksjer i selskapet. Siden egenkapitalmeoden har blitt benyttet har løpende underskudd i selskapet på tilsammen 5 646 blitt registrert i konsernregnskapet. I tillegg ble det i tilknytning til salg av aksjene foretatt en nedskrivning av en fordring på selskapet med 1 941. Jfr. note 15.

• Høsten 2000 solgte P4 Radio International 50% av aksjene i Finland Radio Investment AS til MTG AB.

Finland Radio Investment AS kjøpte i 2000 100% av aksjene i det finske selskapet Special-Hopea Oy Suomi, samt 63,6 % av aksjene i Suomen Radioviestintia Oy. Disse selskapene eier 13 % hver av aksjene i Suomen Uutisradio Oy som driver den finske riksdekkende radiostasjonen NOVA.

• Selskapene eid i Ungarn og Tsjekkia er avviklet i år 2000.

• P4 vedtok i 2000 å avvikle sitt engasjement i Sør-Afrika. Aksjeinvesteringen på 913 anses som tapt. Langsiktige fordringer i selskapenei Sør-Afrika ble nedskrevet med 25 MNOK i 1999.

• Med virkning fra 1.1.2000 solgte P4 100 % av aksjene i P4 Event til ledende ansatte i selskapet. Da selskapets aktivitet er uvesentligi forhold til P4 konsern er det ikke utarbeidet proforma tall.

1999:• I mars 1999 ervervet P4 Radio International AS Oy P4 Finland Ab. Oppkjøpet skjedde gjennom flere transaksjoner. P4 Radio

International AS eide 66 % av aksjene pr. 31.12.1999. Kostpris for 85 % av aksjene var 7 328. Høsten 1999 solgte P4 Radio International 29 % av aksjene slik at bokført verdi er 66 % av aksjene er 5 646.

Goodwill ved ervervet ble beregnet til 9 062 og avskrives over 7 år. Avskrivningstiden tilsvarer varigheten av tildelte lisenser i Finland. 1999 var et oppstartsår for det finske selskapet og på bakgrunn av dette ble medgåtte kostnader aktivert med 6 274.

• 23.7.1999 solgte P4 Radio International AS alle aksjene i P4 Polska Sp. Zo.o. Salgsprisen var 0. Det ble rernskapsmessig tatt høyde for avviklingskostnadene i 1998.

2 Elimineringer

I driftsinntekter for konsernet er det eliminert for interne leveranser mellom konsernselskaper med 567. Under finans er det eliminert for intern rentebelastning mellom konsernselskap med 235.



3 Virksomhetsområder

Konsernet har tre forretningsområder; radio, radioreklameproduksjon og internettportaler, som h.h.v. knytter seg til P4 Radio Hele NorgeASA, Stig og Stein Radiobyrå AS og Forsiden Internettportal AS. Datterselskapet P4 Radio International fungerer som et holdingselskap forsatsningen utenfor Norden. Alle transaksjoner mellom forretningsområdene gjennomføres til normale forretningsmessige vilkår.

Alle driftsinntekter i konsernet kommer fra virksomhet utøvd i Norge.

P4 Radio P4 Radio Stig og Stein ForsidenHele Norge International Radiobyrå Internett-

(konsern) portal

Resultatregnskap 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999

Driftsinntekter 272 900 256 696 – – 10 648 9 742 7 423 –Driftskostnader 168 866 160 511 4 256 4 038 10 358 9 274 7 652 14

Driftsresultat 104 034 96 185 -4 256 -4 038 290 468 -229 -14

Resultat i tilkn selskaper -431 1 464 – – – – – –Netto finansposter 2 887 -2 483 -6 881 -27 323 47 -40 -114

Resultat før skattekostnad 106 489 95 166 -11 137 -31 361 337 427 -342 -14

Skattekostnad -32 438 -27 910 3 399 8 764 -199 -131 94 5

Resultat etter skattekostnad 74 051 67 256 -7 738 -22 596 138 296 -249 -9

Balanse

Anleggsmidler 126 738 98 462 41 365 39 454 1 066 1 260 3 716 975Omløpsmidler 112 613 107 601 14 435 391 2 873 2 833 2 978 252

Sum eiendeler 239 351 206 063 55 800 39 845 3 939 4 093 6 694 1 227

Egenkapital 115 584 89 919 -8 326 -10 774 2 266 2 128 136 91Langsiktig gjeld – – 63 002 47 923 – 713 4 287 575Kortsiktig gjeld 123 767 116 144 1 124 2 696 1 673 1 252 2 271 561

Sum gjeld & EK 239 351 206 063 55 800 39 845 3 939 4 093 6 694 1 227



4 Lønn og andre godtgjørelser

Morselskap KonsernLønnskostnader 2000 1999 2000 1999

Lønn 46 707 52 380 55 380 61 137Folketrygdavgift 7 833 7 848 8 664 9 093Pensjonskostnader 636 -2 202 684 -2 202Andre ytelser 729 598 1 087 1 125

Sum 55 906 58 624 65 814 69 153

Gjennomsnittlig antall ansatte 96 96 112 114

Ytelser til ledende personer Adm.dir. Styre

Lønn 1 299 607Pensjonskostnader 22 –Andre ytelser 6 –

Det foreligger ingen avtale om sluttvederlag til administrerende direktør eller til styremedlemmene.

Pr 31. desember 2000 hadde administrerende direktør og konsernledergruppen bonusavtaler for måloppnåelse etter nærmere angitte kriterier. I tillegg har generalforsamlingen vedtatt et opsjonsprogram for ledende ansatte og for 2 av styremedlemmene. Det er besluttet utstedt 1.800.000 tegningsretter, som gir de tegningsberettigede rett til å kreve utstedt aksjer i morselskapet. Tegningsrettene kan utøves tidligst 2. mai 2001 ogtegningsretter som ikke er utøvd innen 1. november 2003 bortfaller. Som vederlag for utstedelse av de nye aksjene skal de tegningsberettigedebetale NOK 60,– pr. utstedt aksje pålydende NOK 1,–.

Revisor Morselskap Konsern

Revisjonshonorar 255 364Bistand 395 488

5 Annen driftskostnad

Morselskap KonsernAnnen driftskostnad 2000 1999 2000 1999

Kostnader lokaler 4 972 4 574 5 675 5 333Inventar, utstyr, vedlikehold 2 186 2 345 3 152 3 618Honorarer 1 870 1 376 8 178 8 093Rekvisita, telefon, kommunikasjon 5 577 5 494 6 256 6 162Reisekostnader 3 213 3 759 3 609 6 782Markedsføring, representasjon 15 368 8 001 15 947 9 352Tap på fordringer 56 782 -39 1 225Annen driftskostnad 5 419 7 165 4 759 3 628

Sum annen driftskostnad 38 660 33 496 47 537 44 193



6 Vesentlige leieavtaler

Selskapet har inngått avtale om leie av lokaler på Lillehammer, Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Avtalen om leie av lokaler på Lillehammer utløper 01.04.2003, men P4 har en opsjon på forlengelse av avtalen. Kostnadsført leie i 2000 vedrørende lokalene på Lillehammer utgjør 714.

Selskapets leieavtale vedrørende lokaler i Oslo utløper 31.12.2006. Kostnadsført leie utgjør 1.511 000 kroner I hht. avtalen har P4 opsjon påforlengelse i 5+5 år.

Andre leieavtaler er kostnadsført med tilsammen 1.996. Dette inkluderer også leasing av datautstyr og biler, samt leie av Mediasenteret ved Hunderfossen Familiepark.

7 Sammenslåtte poster

Morselskap KonsernAnnen finansinntekt 2000 1999 2000 1999

Renteinntekt 4 051 2 447 4 062 2 592Gevinst ved salg av verdipapirer 952 952Annen finansinntekt 1 433 70 1 523 70

Sum annen finansinntekt 5 484 3 469 5 585 3 614

Morselskap KonsernAnnen finanskostnad 2000 1999 2000 1999

Rentekostnad 205 89 291 182Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler 1 906 1 508 1 906 1 508Annen finanskostnad 487 1 407 1 021 1 416

Sum annen finanskostnad 2 598 3 004 3 218 3 106

8 Resultat pr. aksje

2000 1999 1998

Resultat pr. aksje (kroner) 2,00 1,40 0,75Årsoverskudd (1 000 kroner) 64 377 45 209 24 130Tidsveid antall ordinære aksjer 32 258 080 32 258 080 32 258 073Antall ordinære aksjer pr. 31.12 32 258 080 32 258 080 32 258 080

Forskjellen mellom tidsveid antall ordinære aksjer og antall ordinære aksjer pr. 31.12.98 skyldesen rettet emisjon gjennomført i løpet av året. Selskapet har ikke hatt potensielle ordinære aksjerutestående i noen av periodene. Resultat pr. aksje og utvannet resultat pr aksje er dermed identiske.

9 Bankinnskudd, kontanter og lignende

Av bankinnskudd utgjør bundne skattetrekksmidler kr 3 812 i morselskapet og kr 4 683 i konsernet.



10 Skattekostnad

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Morselskap Konsern

Betalbar skatt 31 028 27 209Endring i utsatt skatt 1 385 1 910For lite avsatt skatt tidligere år 25 26

Skattekostnad ordinært resultat 32 438 29 145

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats:

Ordinært årsresultat før skatt 106 489 93 518

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (28 %) 29 817 26 185Skatteeffekten av følgende poster:Ikke fradragberettigede kostnader 1 410 1 517For lite avsatt skatt tidligere år 25 26Ikke skattepliktige inntekter – -8Andre poster 1 185 1 425

Beregnet skattekostnad 32 438 29 145

Faktisk skattesats 30,5 % 31,2 %

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller:

Morselskap KonsernFordel Forpl. Fordel Forpl.

Varige driftsmidler 2 005 – 2 017 8Fordringer 777 – 9 960 7Aksjer 3 576 – 3 841 –Pensjonsmidler – 240 0 240Kortsiktig gjeld 140 – 140 –

Sum 6 499 240 15 959 254

Netto balanseført utsatt skattefordel 6 259 15 704

Utsatt skattefordel er sannsynliggjort i fremtidig inntjening

11 Kundefordringer

Morselskap Konsern2000 1999 2000 1999

Kundefordringer 32 254 35 247 33 809 37 658 -Avsetning for mulige tap -1 330 -2 000 -1 390 -2 495

Netto kundefordringer 30 924 33 247 32 419 35 163



12 Aksjer

Ansk.- BokførtOmløpsmidler Eierandel kost verdi

CoShopper 1 % 2 118 213

Sum – 2 118 213

Aksjene i CoShopper er bokført til markedsverdien pr 31. desember 2000

Anleggsmidler

Hit Company Management AS 1) 22 % 200 200Andre aksjer – 27 27

Sum – 227 227

1) Aktiviteten i foretaket er uvesentlig og eierandelen er derfor presentert etter kostmetoden.

13 Aksjer i datterselskaper

Forretnings- Eier- Stemme-Aksjer eid av P4 Radio Hele Norge ASA: kontor andel andel

Nordic Radio Investments Ltd. London 100 % 100 %P4 Radio International AS Lillehammer 100 % 100 %Forsiden Internettportal AS Oslo 100 % 100 %Stig og Stein Radiobyrå AS Oslo 100 % 100 %P4 Instant Media AS Oslo 100 % 100 %Nyby Internettportal AS1) Lillehammer 100 % 100 %

Aksjer eid av datterselskaper:

P4 Radio AS (Danmark) København 100 % 100 %

1) Selskapet ble stiftet 15. desember 2000 og har ikke hatt virksomhet pr. 31.12.00.

14 Aksjer i tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet

Forretnings- Eier- Stemme-Aksjer eid av P4 Radio Hele Norge ASA: kontor andel andel

Hunderfossen Familiepark AS Lillehammer 34 % 34 %

Aksjer eid av datterselskaper:

Finland Radio Investment AS Lillehammer 50 % 50 %P4 Radio Durban (Pty.) Ltd. Durban 20 % 20 %P4 Radio Cape Town (Pty.) Ltd. Cape Town 20 % 20 %



15 Investeringer og tap på investeringer i tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet

Hunder- Finlandfossen P4 Radio P4 Radio Radio

Familie- Cape Town Durban Investment Oy P4park AS (Pty.) Ltd. (Pty.) Ltd. AS Finland Ab Sum

Eierandel 34 % 20 % 20 % 50 % 100 % –

Anskaffelseskost 9 200 913 0,3 6 940 5 646 22 699Balanseført EK på kjøpstidspunkt 2 918 913 0,3 6 940 – 10 771Henførbar merverdi 6 282 – – – – 6 282

Inngående balanse 1.1.2000 9 562 – – – 5 646 15 208Avgang i perioden – – – – -5 646 -5 646Tilgang i perioden – – – 6 940 – 6 940Andel årets resultat 499 – – 1 – 500Avskrivning henførbar merverdi -1 256 – – – – -1 256Korrigering andel 1999-resultatet 326 – – – – 326

Invest. i TS og FKV pr 31.12. 9 131 – – 6 941 – 16 072

Herav uavskrevet henførbar merverdi 1 889 – – – – 1 889

Andel årets resultat 499 – – 1 -5 646 -5 146Avskrivning henførbar merverdi -1 256 – – – – -1 256Nedskrivning fordring – – – – -1 941 -1 941Korrigering andel 1999-resultatet 326 – – – – 326

Tap på investering i TS og FKV -431 – – 1 -7 587 -8 017

16 Fordringer med forfall senere enn ett år


Lån til ansatte 685 708 685 708Netto pensjonsmidler 856 242 856 242Andre langsiktige fordringer 2 792 5 205 3 110 4 562

Sum andre langsiktige fordringer 4 333 6 155 4 651 5 512

Lån til ansatte renteberegnes med 7 %.

17 Nærstående parter

Modern Times Group AB, som er morselskapets største aksjonær, kjøpte høsten år 2000 50 % av aksjene i Finland Radio Investment ASfor 6 940, noe som tilsvarer antatt markedsverdi. Salgssummen forfaller til betaling våren 2001.



18 Konsernmellomværende

P4 Radio Stig & Stein Forsiden Intl. Radiobyrå Internettp. Diverse Sum

Gjeld til morselskap 63 002 171 4 272 11 67 456

19 Immaterielle eiendeler i konsernet

Aktivertutv. kostnad Goodwill Sum

Anskaffelseskost pr. 01.01. 7 029 17 278 24 307Tilgang 2000 2 928 2 928Avgang anskaffelsesverdi 6 274 10 743 17 017Anskaffelsesverdi pr. 31.12. 3 683 6 535 10 218

Akk. ordinære avskrivninger 01.01. 5 137 5 137Avgang akkumulerte ordinære avskrivninger 672 672Årets avskrivninger 295 1 307 1 603

Akk.ordinære avskrivninger 31.12. 295 5 772 6 067

Bokført verdi pr. 31.12. 3 388 763 4 151

Ordinære lineære avskrivningssatser 20 % 20 %

Utviklingskostnadene knytter seg til utviklingen av internettpotalene www.nyby.no og www.p4.no. Det er forventet at inntjeningen fra internettportalene skal dekke de medgåtte samlede utgiftene godt innenfor den estimerte avskrivningstiden.

20 Varige driftsmidler

Dr.løsøre, Påkostninginventar leide

Morselskap utstyr mm. lokaler Sum

Anskaffelseskost pr. 01.01. 21 717 7 823 29 540Tilgang 2000 6 571 3 188 9 759Avgang anskaffelsesverdi 74 74Anskaffelsesverdi pr. 31.12. 28 214 11 011 39 225

Akk. ordinære avskrivninger 01.01. 15 501 5 192 20 693Avgang akkumulerte ordinære avskrivninger 74 74Årets avskrivninger 5 382 1 236 6 617

Akk.ordinære avskrivninger 31.12. 20 809 6 428 27 237

Bokført verdi pr. 31.12. 7 405 4 584 11 989

Ordinære lineære avskrivningssatser 20–33,33 % 20 %



Dr.løsøre, Påkostninginventar leide

Konsern utstyr mm. lokaler Sum

Anskaffelseskost pr. 01.01. 26 839 9 087 35 926Tilgang 2000 7 279 3 274 10 553Avgang anskaffelsesverdi 3 437 3 437Anskaffelsesverdi pr. 31.12. 30 681 12 361 43 042

Akk. ordinære avskrivninger 01.01. 16 802 5 659 22 461Avgang akkumulerte ordinære avskrivninger 74 74Årets avskrivninger 5 924 1 376 7 300

Akk. ordinære avskrivninger 31.12. 22 652 7 035 29 687

Bokført verdi pr. 31.12. 8 029 5 326 13 355

Ordinære lineære avskrivningssatser 20–33,33 % 10–20 %

21 Annen kortsiktig gjeld


Konsernbidrag 5 057 5 057Lønn, feriepenger mm. 7 133 7 230 7 558 7 940Forskudd fra kunder 8 354 5 460 8 354 5 466Påløpte kostnader 6 034 7 339 7 686 7 729Annen kortsiktig gjeld 747 5 674 1 228 7 726

Sum annen kortsiktig gjeld 22 267 30 760 24 826 33 918

22 Pensjoner

Pensjonskostnad 2000 1999 1998

Årets opptjening av pensjonsrettigheter 1 117 809 784Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 182 93 51Arbeidsgiveravgift 157 106 91

Pensjonskostnad (brutto) 1 456 1 008 926

Forventet avkastning på pensjonsmidlene -235 -128 -42Resultatførte estimatendringer og avvik 47 -24 -144

Pensjonskostnad (netto) 1 268 856 740

Pensjonsforpliktelse - balanse pr. 31.12. 2000 1999 1998

Nåverdi av forpliktelser -3 905 -2 230 -3 669Pensjonsmidler 3 994 2 442 1 101Utsatt forpliktelse ved tap 661Periodisert arbeidsgiveravgift 106 30 -362

Netto pensjonsmidler/forpliktelse (-) 856 242 -2 930

P4 Radio Hele Norge ASA har inngått avtale om kollektiv pensjonsforsikringsordning for sineansatte med et livforsikringsselskap. Pensjonsordningen omfatter 96 personer.

37Å r s r a p p o r t 2 0 0 0 P 4 - D e t D i g i t a l e M e d i e h u s


Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til Norsk RegnskapsStandard forpensjonskostnader.

Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte forpliktelser pr. 31.12.2000. De påløpte pensjonsforpliktelsene er beregnet av aktuar.

Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn:Diskonteringsrente ved beregning av forpliktelsene 7,00 %Fremtidig lønnsutvikling 3,30 %Regulering grunnbeløp i folketrygden 2,50 %Forventet avkastning av midlene 8,00 %Stigning i løpende pensjon 2,50 %Arbeidsgiveravgift 14,10 %Turnover ansatte 5,00 %

23 Konsernets garantiansvar

2000 1999 1998

Kausjonsansvar, begrenset oppad til 5 399 9 028 14 972

24 Tvister

Scandinavian Games AS varslet i 1998 et krav mot P4 Radio Hele Norge ASA. Denne saken ble høsten 2000 løst med et forlik. P4 har utbetalt NOK 0,5 mill., noe som det er gjort en avsetning for pr 31.desember 2000.

P4 Radio Hele Norge ASA har saksøkt Staten v/Finansdepartementet, da selskapet bestrider konklusjonen og kravet som fremkom i en bokettersynsrapport fra 1996. Uenigheten knytter seg til den avgiftsmessige behandlingen av konkurranser som avholdes over radioen og premier som P4s samarbeidspartnere gir bort i konkurransene. Det er ikke foretatt regnskapsmessige avsetninger knyttet til denne saken.Saken gikk for Oslo Byrett 19. og 20. mars 2001. Dom er ventet i månedsskiftet april/mai 2001.

25 Endring i egenkapital

Aksje- Overkurs- Annen Års- SumMorselskap kapital fond EK resultat egenkapital

Balanseverdi pr. 01.01. 32 258 19 117 38 544 89 919Årsresultat 74 051 74 051Anvendelse av årets resultat 25 665 -25 665Utbytte -48 387 -48 387

Balanse pr. 31.12. 32 258 19 117 64 209 115 584

Aksje- Overkurs- Annen Års- SumKonsern kapital fond EK resultat egenkapital

Balanseverdi pr. 01.01. 32 258 19 117 16 780 68 155Årsresultat 64 377 64 377Anvendelse av årets resultat 15 990 -15 990Utbytte -48 387 -48 387Elimineringsdifferanser -11 -11Utgang minoritetsinteresse -348 -348

Balanse pr. 31.12. 32 258 19 117 32 411 83 786



26 Aksjonærer/eierstruktur

Aksjekapitalen i P4 Radio Hele Norge ASA pr. 31.12.2000 består av følgende aksjeklasser:

Antall Pålydende Balanseført

A-aksjer 32 258 080 1,- 32 258 080

Hver aksje har samme rett i selskapet. Styret kan nekte transport av aksjer dersom transport vil innebære overtredelse av konsesjonsbetingelsene.

Pr. 31. desember 2000 fantes det ingen rettigheter med henblikk på utstedelse av nye aksjer.

I henhold til P4s konsesjon er det ikke tillatt for noen investor å eie mer enn 33,3 % av selskapet. Pr. 31. desember 2000 var det 654 norske aksjonærer i selskapet. Det var totalt registrert 52 utenlandske eiere som til sammen eide 51,83 %. I tillegg eier det svenske medieselskapet Modern Times Group AB 33,1 % av P4 gjennom sine norske medieselskaper.

Pr. 31. desember 2000 var de tre største aksjonærene i selskapet Modern Times Group (33,1 %), Endre Røsjø (12,3 %)og State Street Bank & Trust Co (11,8 %).

Administrerende direktør Hein Espen Hattestad eide 7.000 aksjer pr 31. desember 2000. Av styremedlemmene kontrollerte Endre Røsjø3.983.620 aksjer og Tor Andersen eide 3.000 aksjer ved utgangen av året. Se forøvrig note 4.

De største aksjonærene i P4 Radio Hele Norge ASA pr. 31.12.2000 var:

A-aksjer Eierandel

Modern Times Group 10 022 366 31,1 %State Street Bank & Trust Co. 3 811 696 11,8 %Endre Røsjø* 3 000 000 9,3 %Chase Manhattan Bank – klientkonto GBR 2 302 130 7,1 %Fidelity Funds 1 240 400 3,8 %Clydesdale Bank – Fidelity Investment 1 070 800 3,3 %Centennial ASA* 983 620 3,0 %Aksjefondet K-Vekst 894 010 2,8 %Lazard International Fund 724 800 2,2 %Boston Safe Dep. & Trust 664 100 2,1 %Metro Norge AS 651 142 2,0 %Chase Manhattan Bank – Omnibus Account 584 906 1,8 %Braganza AS 500 000 1,5 %Storebrand Livsforsikring 485 021 1,5 %Aksjefondet K-Avkastning 472 500 1,5 %Brown Brothers Harriman & Co. 450 000 1,4 %

Sum største aksjonærer > 1 % eierandel 27 857 491 86,4 %Sum øvrige 4 400 589 13,6 %

Totalt antall aksjer 32 258 080 100,0 %

* kontrolleres av styremedlem Endre Røsjø

P4 Radio Hele Norge ASAServiceboks

2626 Lillehammer

Telefon: + 47 61 24 84 44Telefaks: + 47 61 24 84 45

Organisasjonsnummer: 963789505 mva

Årsrapport 2000 · opprettelsen av byrå p4, gjorde det nødvendig å styrke redaksjonen i p4. nye...

Documents