Hugvísindasvið

Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler

Ritgerð til BA prófs í norsku

Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen

Maí 2015

Háskóli Íslands

!Hugvísindasvið

!!!!!!!!!!

Róska og femínisminn

Femínískur myndheimur Rósku í karllægum heimi myndlistar

Ritgerð til BA-prófs í listfræði

Ástríður Magnúsdóttir

Maí 2013

II

Hugvísindasvið

Norska

Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler

Ritgerð til BA prófs í norsku

Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen

Kt.: 230378-4609

Leiðbeinandi: Gro-Tove Sandsmark

Maí 2015

III

Ritgerð þessi er lokaverkefni til BA-gráðu í norsku Óheimilt er að afrita ritgerðina á nokkurn hátt nema með leyfi höfundar.

© Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen

Reykjavík, Ísland 2015

Prentun: Svansprent.

IV

Útdráttur

Hér á eftir ætla ég að greina og bera saman norsku myndina Elling og íslensku

myndina Englar alheimsins. Báðar myndirnar fjalla um einstaklinga sem glíma við

geðveiki í einhverri mynd og hvernig þeim gengur að fóta sig í samfélaginu. Þær eru

einnig báðar byggðar á skáldsögum. Bæði verkin hafa verið sett upp á sviði í leikhúsi.

Þegar gerðar eru kvikmyndir eftir skáldsögum þá opnast fleiri möguleikar en á prenti

á því að koma tilfinningum og áhyggjum persónanna betur til skila. Til þess eru meðal

annars notuð fimm kvikmyndafræðileg atriði sem saman gera eina heild. Þetta eru

myndaúrtök, myndavélavinkill, ljós, hljóð og klipping. Ég styðst við þessi atriði þegar

ég ber myndirnar saman. Báðar myndirnar innihalda eitthvað af kaldhæðni og

kímnigáfu sem notaðar eru í erfiðum aðstæðum persónanna til að byggja upp

samhyggð með þeim hjá áhorfandanum. Hvað er eiginlega það að vera eðlilegur?

V

Innholdsfortegnelse

Útdráttur  .............................................................................................................................  IV  

Innledning  ...........................................................................................................................  1  

Teori  og  metoder  ...............................................................................................................  1  

1  Handlingsreferat  ............................................................................................................  2  

1.1  Elling  ........................................................................................................................................  2  1.2  Universets  engler  .................................................................................................................  3  

2  Analyse  ..............................................................................................................................  4  

2.1  Fem  viktige  elementer  i  film  ............................................................................................  5  2.1.1   Elling  første  kjernepunkt  ...................................................................................................  11  2.1.2   Universets  engler  første  kjernepunkt  ..........................................................................  13  2.1.3   Sammenligning  av  første  kjernepunkt  .........................................................................  15  2.1.4   Elling  andre  kjernepunkt  ...................................................................................................  15  2.1.5   Universets  engler  andre  kjernepunkt  ..........................................................................  17  2.1.6   Sammenligning  av  andre  kjernepunkt  .........................................................................  19  2.1.7   Elling  Tredje  kjernepunkt  ..................................................................................................  19  2.1.8   Universets  engler  Tredje  kjernepunkt  .........................................................................  21  2.1.9   Sammenligning  av  tredje  kjernepunkt  .........................................................................  24  

3  Konklusjon  .....................................................................................................................  24  

Kildehenvisning  ...............................................................................................................  27  

1

Innledning

I denne oppgaven skal jeg analysere den norske filmen Elling og den islandske filmen

Universets engler. Begge filmene handler om personer som er psykisk syke og deres

problemer med å etablere seg i samfunnet. Begge filmene bygger på romaner, som

både har blitt filmatisert, og satt opp som teater. Jeg vil fokusere på de mulighetene

som finnes i filmmediet for å få frem det som kanskje er vanskeligere å formidle i en

roman. Det er fem filmatiske elementer jeg oppfatter som spesielt viktige for å

formidle karakterenes følelser og bekymringer, elementer som samtidig gir oss empati

med karakterene. Det er bildeutsnitt, perspektiv, lyssetting, lyd og klipping. Til slutt

skal jeg sammenligne disse filmene med tanke på disse elementene i presentasjonen

av hovedpersonene og deres historie. Begge filmene inneholder en del ironi, der

humor er brukt i vanskelige situasjoner for å bygge opp mer empati med karakterene.

Jeg skal også prøve å finne ut hvordan manusforfatterne og regisørene bruker ironien,

og hvor viktig den egenlig er for vår menneskelighet? Er det så normalt å være

normal?

Teori og metoder

I denne oppgaven bruker jeg for det meste boken Intoduksjon til film. Historie, teori

og analyse av Lars Thomas Braaten, Stig Kulset og Ove Solum fra 2000. Jeg bruker

selve filmene, Elling og Universets engler. Jeg bruker også boken Fra bok til film.

Om adaptasjon av litterære tekster av Arne Engelstad fra 2013. Jeg bruker en artikkel

fra det Store norske leksikon på nettet etter Trond Olav Svendsen. En liten del bruker

jeg fra nettet.

Jeg begynner med å skrive et handlingsreferat på begge filmene og så tar jeg for meg

de fem elementene hver for seg. Så bruker jeg tre kjernepunkter fra hver sin film og

analyser med disse elementene. Deretter sammenligner jeg hvordan elementene

brukes i hver sin film.

2

1 Handlingsreferat

1.1 Elling

Elling er en norsk film fra 2001. Filmen bygger på Ingvar Ambjørnsens suksessroman

«Brødre i blodet», en rørende, morsom, varm og ettertenksom film. Elling er første

filmen av trilogien om Elling. Filmen er blanding av drama og komedie. Dette er en

typisk antiheltfilm, der begge hovedkarakterene sliter med angst og usikkerhet for det

meste, så det er vanskelig for dem å stå på egne bein. Det tar dem en stund for de tør å

gå alene ut i verden, og å dra i butikken og ta opp telefonen når den ringer krever stor

tapperhet av dem. De klarer det etter hvert og vi følger etter dem når de utvikler seg i

løpet av filmen. De, som antihelter, har egenskaper som vi godt kan kjenne igjen.

Filmen handler om Elling, en førti år gammel mann som har bodd sammen med mora

si hele livet. Elling er redd for alt, har en fryktelig livlig fantasi, og vanskeligheter

med å skille mellom fantasi og virkelighet. Mora hans har tatt vare på ham hele hans

liv, men nå har hun nettopp dødd og Elling må ta vare på seg selv. Det klarer ikke

Elling, og han blir flyttet på Brøynes behandlingshjem. Seeren får ikke vite diagnosen

til Elling, men får sett at han er mentalt ustabil. Hele livet har Elling levd uten en

eneste venn. Men på Brøynes behandlingshjem må han dele rom med Kjell Bjarne,

som kommer til å bli Ellings beste venn. Kjell Bjarne er en av livets enkle riddere,

som står veldig godt til Ellings kompliserte sammenskrudde vesen. Elling har egentlig

ikke kontroll over seg selv, men han har veldig behov for det å kontrollere Kjell

Bjarne. Og det gjør han jo veldig langt opp i historien. Etter at de to har hatt en

beskyttet tilværelse på Brøynes behandlingshjem i to år, må de klare seg alene i en

egen leilighet på Majorstuen i Oslo, med støtte fra sosialarbeideren Frank. De får et

krav om å sosialisere seg med andre mennesker, og vise at de kan bli selvstendige.

Dette er veldig vanskelig for dem, spesielt Elling. Kjell Bjarnes livsprosjekt har vært å

bli sammen med en dame. Han treffer Reidun Nordsletten, en gravid dame som bor i

etasjen over Elling og Kjell Bjarne. De oppstår en kjærlighetshistorie mellom de to.

Dette er veldig vanskelig for Elling.

Dramadelen bygger på følelsesmessige konflikter som disse karakterene må løse. De

vil forsøke å få til et liv blant oss andre og som oss andre. Fortellingen er en slags

3

dannelseshistorie der vi er med på Ellings utvikling. Fra når han blir funnet forskremt

i bunnen av et garderobeskap i filmens anslag, til han vandrer alene i en bygate i

visshet om at han rett og slett har debutert som dikter. Vi blir godt kjent med Elling

og Kjell Bjarne. Det er ironisk tone i filmen, ting er morsomme der de er sårest. På en

måte er det galgehumor når tingene er vanskelige. På grunn av dette blir seerene

veldig glad i både Elling og Kjell Bjarne.

1.2 Universets engler

Universets engler er en islandsk film fra 2000. Filmen som bygger på Einar Már

Guðmundssons succesroman Universets engler er både trist, tragisk og morsom. Den

gir tilskuerne virkelig noe å tenke på. Einar Már bygger romanen på sins brors kamp

mot sine psykiske lidelser. Filmen er som Elling en blanding av drama og komedie,

selv om kommedieaspektet er ikke like tydelig i Universets engler. Den har en tydelig

underliggende samfunnskrittisk tone og peker på at helsevesenet på Island er ikke bra

nok, og at personer med psykiske lidelser får ikke den hjelpen de trenger. De som har

psykiske lidelser blir sett ned på i samfunnet. Filmen har et slags sammenstøt mellom

to verdener som et overordnet tema sammenstøt mellom den gale og den normale

verden.

Páll er en vanlig gutt som bor hjemme hos foreldrene sine og to yngre søsken. De er

alle glade og lykkelige i begynnelsen av filmen. Páll er ganske mye eldre enn sine

søsken og han har en beste venn, Rögnvald. Páll har en kjæreste, Dagný. Hun er fra

overklassen og mye „finere“ enn Páll. Rögnvald har fortalt Páll at hun kommer til å

svike ham, gå frå ham, fordi han er ikke fin nok. Det tror Páll ikke noe på, helt til det

viser seg til å være sant. Etter denne avvisningen fra damen han elsket over alt

begynner han å agere veldig annerledes. Han får hodepine, blir sinna hele tiden og til

slutt blir han diagnostisert med scizofreni og må gå inn på Klepp, en institusjon for

mennesker med psykiske lidelser. Der treffer han tre gutter og de blir venner. Alle har

sine egne problemer, som er triste, men skaper noen humoristiske øyeblikk, spesielt

for seeren. Vi følger kampen til disse menneskene, som har en dårlig ende for to av

dem. De klarer ikke å leve med smerten og tar sitt eget liv. Bestevennen til Páll begår

selvmord, selv om det ser ut som han er vellykket i livet.

4

Elling og Universets engler er begge filmer som handler om psykisk syke mennesker

som prøver å få tilhørighet i samfunnet. Men selv om filmenes emne er det samme da

er de ganske ulike. Elling er en veldig vakker film mens Universets engler er ikke helt

så vakker. De er på en måte kontrast til hverandre. Den ene har en god ending, der

hovedpersonen utvikler seg og ser ut til å klare seg ganske bra ut i det vanlige

samfunnet. Mens hovedpersonen i den andre klarer det slett ikke og begår selvmord.

2 Analyse

Anslag er begrepet som begynner om filmens begynnelse og det beskriver ofte miljøet

og presenterer hovedpersonen. Anslag blir brukt for å gripe fatt i tilskueren. Jeg skal

analyse anslaget i begge filmene og fortsette noen få minutter videre ut fra de fem

elementene som jeg nevnte tidligere: Bildeutsnitt, perspektiv, lys og farge, lyd og til

slutt klipping.

Det er noen hovedelementer som må beholdes når man skal skrive om filmadaptasjon,

roman som har blitt adaptet til en film. Kjernepunkt er en av disse elementene, og er

viktig for handlingen i filmen, noe man ikke kan forandre. Det er et punkt i

fortellingen som leder fortellingen videre til neste punkt. Hvis man hopper over et

kjernepunkt man glipp av logikken i fortellingen.1 Jeg har har valgt ut tre

kjernepunkter i begge filmene, men jeg vil ikke analysere de i fra et sånn

adaptasjonsfokus fordi det er nok å sammenligne de to filmene til hverandre.

Begge filmene har et kjernepunkt der hovedpersonene går og spiser på restaurant.

Selv om disse kjernepunktene er ganske ulike, viser de begge hvor syke personene

egentlig er. I filmen Elling er dette et slags et slags vendepunkt for Elling fordi han

sprenger grensene sine og gjør ting han altid har vært redd for. Dette er litt annerledes

i Universets engler. Vennene går ut og spiser på den fineste restauranten i Reykjavik,

og selv om de er litt rare får de den beste servisen. De har latt kelneren tro at de har

masse penger og derfor får de alt det de trenger. Det siste avsnittet jeg skal analyse er

siste kjernepunktet i begge filmene. Avsnittet i Elling bærer glede med seg for både

Elling og Kjell Bjarne. Kjell Bjarne får en jenteunge og liten familie, mens Elling blir

1 Engelstad, (2013), s. 52-53.

5

oppdaget av Alfons som den mystiske undergrunnspoeten E. Dette gir ham mye mer

selvtillit enn han har hatt før. Begge guttene får relativt god ending. I Universets

engler er dette helt omvent. Páll tåler ikke situasjonen som han er i, og gir opp for

sykdommen og dermed sitt liv.

2.1 Fem viktige elementer i film

Bildeutsnitt og perspektiv

Bildeutsnitt og perspektiv er ganske viktig for fimens helhet. Fotografen arbeider med

flere forskjellige objektiver og dette påvirker hvordan motivet formidles. Det spiller

en stor rolle hvordan kamerabevegelsene, vinkelen og perspektivet er for å støtte opp

om skuespillerne. De kan gjengis i supertotal, total, halvtotal, nærbilde og ultranært

bilde. Med dette får seeren bedre oversikt over omgivelsene, personene og deres

følelser i filmen.2 Perspektivet handler om fra hvilken vinkel scenene er filmet. Det er

også dette perspektivet som seeren ser scenene fra. Der spiller kameraets høyde og

vinkel i forhold til det som er filmet en stor rolle. Et høyt kamera gir et godt overblikk

over hele situasjonen og man får med seg alle følelser som muligens kan være knyttet

til den. Derfor er perspektivet, med å forme seernes inntrykk av filmen. Når det

brukes lavt kamera få man en helt annen opplevelse av samme situasjonen selv om

det dreier seg også om overblikk. Kameraet kan beveges på mange forskjellige måter

som får betydning for filmens uttrykk. Det er f.eks. stor forskjell på om kameraet står

helt stille eller om det er i bevegelse hele tiden. Kamerabevegelsene gjør at filmen

oppleves som rolig, urolig, hurtig eller langsom, og det bestemmer hvilken stemning

publikum blir satt i. Bevegelser med stasjonært kamera som er på stativ, og

bevegelser med selve kameraet er de to hovedformene for kamerabevegelser.

Forskjellige opplevelser kan man oppnå med disse formene. Det kalles for panorering

når kamera står stille, men beveger seg vannrett langs sin egen akse, akkurat som når

man beveger hodet til siden. Dette er det mest vanlige teknikken og brukes når det

skal vises et rom eller et langskap. Når seeren skal følge en person som går eller

kjører bil brukes også denne teknikken. Derimot når kameraet står stille, men beveger

seg loddrett langs sin egen akse, akkurat som når man beveger hodet opp og ned

kalles for tilting. Det brukes f.eks. for å vise en person nedenfra og opp. Det går også

2 Svendsen, Trond Olav, Store norske leksikon.

6

an å bruke kombinasjon av både panorering og tilting. Med dette kan man få en

mangfoldig opplevelse. Det kalles for kjøring når kameraet kjøres på skinner parallelt

med motivet. Det følger f.eks. en person som går. Denne teknikken er mye brukt. Når

kameraet kjøres på skinner mot eller bort fra noe, gir det gjerne seeren en følelse av å

være til stede i rommet. Denne teknikken kalles for tracking. Når kameramannen

bærer selv rundt på kameraet kalles det for håndholdt kamera. Dette gir bildet et

urolig og realistisk inntrykk, og teknikken er med på å gjøre seeren oppmerksom på

kameraet. Stillbilde er når kameraet står på et bestemt sted og beveger seg ikke. Dette

gir inntrykk av at filmen er „et øye“ som bare registrerer det som skjer. Det kalles for

zoom når kameraet zoomer ut eller inn på motivet. Zoom inn brukes for å fokusere på

noe bestemt mens zoom ut brukes ofte for å sette noe i et større perspektiv.

Normalperspektiv er når motivet filmes tett på. Dette er en relativt nøytral måte å

fremstille motivet på. Froskeperspektiv er når motivet filmes nedenfra. Dette gjør at

motivet virker stort og viktig for seeren. Fugleperspektiv er når motivet filmes

ovenfra. Dette gjør at motivet virket lite og kanskje sårbart. Det kalles for nakkeskudd

når motivet filmes bakfra. Dette gjør at motivet virket mystisk og fjernt. Når kamera

filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, enten ved å la kameraet „være“ personen,

eller ved å filme „over skulderen på“ personen. På den måten inntar seeren den

samme synsvinkelen som karakteren, og seerne vil kunne identifisere seg med

karakteren.3

Bildeutsnitt handler om hvor mye seeren ser av motivet og hvor mye kameraet er

zoomet. Dette har betydning for hva seeren legger merke til, og hvilket forhold seerne

får til en person/en ting/et sted. Hva det er som er i bildet og hva det er som er utenfor

rammen. Man nevner vanligvis ulike utsnitt etter hva av motivet er gjengitt. Til å

skille mellom det motivet man ser kan man nevne supertotal, total, halvtotal,

nærbilde og ultranært. Supertotal viser så mye som mulig, f.eks. en hel by eller et helt

landskap. Dette kan brukes når filmen skifter scene. Supertotal gjør også at seeren får

overblikk over hvor vi befinner oss rent geografisk. Total viser hele personen eller

tingen og omgivelsene. Dette setter motivet i relasjon til omgivelsene og peker

dermed på noe mer enn bare personen eller tingen. Halvtotal viser store deler av en

person eller ting, men ikke hele. Dette er en relativt nøytral fremstilling av motivet.

3 Braaten, (2000), s. 27-28.

7

Nærbilde viser f.eks. bare et ansikt. Dette gjør at filmen fokuserer på noe helt bestemt,

og understreker at motivet er viktig. Ultranært viser f.eks. kun et øye eller en liten

gjenstand. Dette er ofte tegn på at filmen vil ha seeren til å tenke på noe helt bestemt

ved motivet. Ultranært bilde kan dessuten gjøre at seerne får et nytt blikk på motivet

siden vi vanligvis ikke ser det så tett på. Derfor har valg av ulike utsnitt en stor

betydning, de favoriserer og karakteriserer motivet.4

Lyssetting

Det kan være vanskelig å fatt på lyssetting i film. Ofte tror vi at lyskilden i film er

naturlig, men den er det sjelden. Vanligvis har både natt og dag i film blitt lyssatt på

en eller annen måte. Det brukes lyskastere, filtere og reflektorer for å la det se ut som

det er en natulig belysning i et rom på dagtid eller kveldstid. Bruk av lys er veldig

viktig for å skape en viss stemning og sette liv i kulisser, kostymer, ansikter og peke

på viktige detaljer. Det kan være vanskelig å skille mellom lysets kvalitet, retning,

kilde og farge, men det må man gjøre. Lyset kan være hardt eller mykt, men kvalitetet

på lyset kommer helt alt an på dets intensitet. Hardt lys skaper klare, skarpe og tunge

skygger, og kan kanskje best beskrives som middagssol om sommeren. Mykt lys vil

dempe kontrasten mellom lys og skygge. Det skaper mykhet i overganger og

overflater, og kan kanskje best beskrives som lyset er når det er overskyet vær midt på

dagen. Hvis det brukes hardt lys kan det skape følelsen av uro og fare, mens mykt lys

gir følelsen av harmoni og hverdagslivet. Det er fem forskjellige hovedformer som er

mulig å bruke for å skille mellom de forskjellige lysretningene. Vanlig opptrer disse

fem hovedformer i en eller annen kombinasjon med hverandre. Men hvis vi skal

beskrive hver for seg kan man si at frontal belysning gir et relativt flatt bilde, mens

hvis vi vil få mer skulpturell effekt av dybde og knytte objektet til omgivelsene i langt

større grad, bruker vi sidelys. Hvis det brukes motlys kommer det altid til å gi et

silhuettpreget bilde der motivet står klart ut fra bakrunnen. Underlys kan brukes for å

skape skrekkeffekter med tilhørende uro og ubehag. Ved bruken av overlys klarer

man å skille ut et motiv som er mer betydningsfullt enn det som ikke har slikt lys.

Med dette kan man gi et inntrykk av autoritet i både positiv og negativ forstand. Hvis

vi ser et lys som kommer fra f.eks. sollys, bordlamper, lys fra vindu, ildsteder, gatelys

4 Braaten, (2000), s. 20-23.

8

og så videre, er det nesten sikkert at det kommer ikke fra synlige eller naturlige

lyskilder, selv om det blir motivert av de. De er med til å gi lyssetningen et «naturlig»

preg. De to mest vanlige beskrivelsene av lyssetting er high key og low key. De er

lyssetting som bruker kombinasjon av tre av disse fem hovedformene for å få den

rette lyseffekten som motivet og scenen trenger. High key bruker et frontalt hovedlys

og utfyllingslyset kommer fra siden. Disse tre punktene forsynnes med mykt lys.

Denne kombinasjonen gjør detaljer mer synlige selv om de er i skyggefulle områder

pågrunn av lave kontraster mellom lys og skygge. Med denne kombinasjonen er det

mulig å illudere de fleste lysforholdene enten det dag eller natt. Så selv om det er natt

og mørkt går det an å se detaljene i de mørkeste områdene, de er bare ikke helt så

synlige som på dagtid. Hardt eller intenst hovedlys som kommer gjerne litt fra siden

er low key-lyssetting. Her spiller utfyllingslys og motlys mindre rolle enn ved high key

og det går an å fjerne det helt i enkelte tilfeller. Med dette skapes det sterke kontraster

mellom lys og skygge. Med denne lyssettingen oppnår man en visuell uro seeren

forbinder nesten umiddelbart med skrekk og mystikk. Dette kan også understreke

ubehaget i f.eks. en emosjonell konfrontasjon. Lyssetting er som sagt veldig viktig for

filmen og det som skal oppnås for å få formiddlet budskapet til seeren.5

Lyd

Lydene i film spiller ofte en stor rolle fordi de påvirker publikums følelser. Hvis man

skal fokusere på lyden i en film skal man være oppmerksom på de etterfølgende

faktorene. Den interne lyden er den lyden som kommer fra scenene. Det finnes to

typer intern lyd, diegetisk lyd og effektlyd. Diegetisk lyd er den lyden som tas opp

sammen med filmen, det vil si „den virkelige“ lyden av mennesker som snakker, biler

som kjører, vinden som suser, musikk som spilles osv. Den diegetiske lyden er med på

å gi filmen et realistisk preg. Effektlyd er den lyden som er lagt til de enkelte scenene

etter opptak, og som filmen forsøker å få publikum til å tro er diegetisk lyd. Det kan

være slag i en slåsskamp, bildekk som hviner osv. Effektlydene skaper stemning ved å

forsterke visse lyder. De fremhever ofte det dramatiske ved en situasjon.

Ekstern lyd (ikke diagetisk lyd) er den ekstra lyden som er lagt til ut over lyden fra

selve scenen (diegetiske lyden og effektlyden). Det finnes flere former for ekstern lyd

5 Braaten, (2000), s. 17-20.

9

som f.eks. underlagsmusikk og voice over (fortellerstemme). Underlagsmusikk er

musikk som ikke kommer fra scenene men skaper gjerne en bestemt stemning og

påvirker puplikums følelser. En scene kan f.eks. gjøres uhyggelig med dyster musikk

eller følelsesladet med romantisk musikk. Musikk er også med å skape bestemte

forventninger hos puplikum. Hvis en kvinne går i mørk skog, vil dyster musikk gjøre

at puplikum forventer at det skjer noe uhyggelig med henne, selv om det kanskje ikke

gjør det. På den måten skaper musikk spenning i filmen. Voice over er en stemme som

er lagt til filmen etter opptakene. Dette er ofte en stemme som forteller noe om

begivenheter og personer, og dermed fungerer som en forteller i en roman.6 Dette

brukes i begge filmene hvor hovedpersonene forteller litt mer enn det vi ser på

skjermen, en slags forklaring eller utvidelse. I Elling brukes det ganske mye voice

over der hovedpersonen beskriver sine bekymringer, ofte med humor og ironi. I

Universets engler derimot er det mye mindre bruk av voice over. Det brukes bare i

begynnelsen og slutten av filmen, som enslags forklaring. Dette er også en slags

ramme rundt historien.

Det kalles Lydbro når musikk eller andre lyder i en scene blir en overgang til en

annen scene, selv om den handler om helt forskjellige ting. Det er en måte for å lage

koplinger mellom scener, og gir dem en myk overgang.

Klipping

Filmklipping handler om å klippe de enkelte innstillingene sammen til scener, og de

enkelte scenene sammen til sekvenser. Til slutt skal de enkelte sekvensene utgjøre

hele filmen. Klippingen kan ha stor betydning for det uttrykket som filmen får og

hvordan den virker på puplikum.

Skafti Gudmundsson: „Det kan sies at et filmmanus […] skrives tre ganger: første

gang i skriveprossen, andre gang under opptak og tredje og siste gang i

klippeprosessen“7

6 Braaten, (2000), s. 29-33. 7 Bjørneboe (2001) i Engelstad (2007), s. 119

10

Det er for eksempel stor forskjell på om klippingen er rask eller langsom. Med rask

klipping klippes det forholdsvis mange ganger. Det går kanskje maks. fem sekunder

mellom hver klipping. Dette gir dynamikk og et høyt tempo i filmen. Denne

teknikken er mye brukt i for eksempel actionfilmer og komedier. Med Langsom

klipping klippes det forholdsvis få ganger. Dette gir filmen ro, og publikum kan leve

seg inn i et bestemt situasjon eller person. Denne teknikken er mye brukt i f.eks.

dramaer og thrillere. Kontinuitetsklipping (usynlig klipping) gir sammenheng i filmen

ved at de enkelte klippene blir til scener som henger sammen på en naturlig måte. Her

sørger klippingen for at handlingen i filmen henger sammen akkurat som i

virkeligheten. Denne klippingen føles så naturlig at puplikum nesten ikke legger

merke til den. Derfor kalles den også usynlig klipping.

Kryssklipping er en teknikk hvor kameravinklene krysser hverandre. Det kan f.eks.

være en samtale mellom to personer hvor kameravinklene skifter fra den ene personen

til den andre. Klippingen krysser altså mellom to synsvinkler. Dette er mye brukt for å

vise flere personers ansikter i en samtale. Parallelklipping er en måte å vise ulike

begivenheter som foregår på samme tid. Det er også mye brukt for å bygge opp

spenningen i en scene. F.eks. kan det klippes mellom „en gammel dame med gåstol

går langsomt over en vei“ og „en bil nærmer seg i stor fart“. Man klipper altså mellom

to parallelle handlinger. Montasjeklipping brukes for å binde sammen veldig ulike

klipp. Det klippes f.eks. mellom „landsby-gammel mann renser pipen sin-kuer på en

eng-travel storby-folk som sitter og spiser.“ Denne klippingen kan få slike klipp til å

bli en historie, selv om de ikke henger sammen på en naturlig måte. Ved bruk av

montasjeklipping lager man en slags bro mellom instillinger. Overblending er en

spesiell form for overgang fra en scene til en annen, og det klippes ikke på vanlig

måte. Derimot fader det ene bildet ut, mens det neste bildet trer frem på skjermen eller

lerretet. Innstillingen kan også avsluttes ved å gå gradvis ned i svart (uttoning) og

neste innstilling starter ved å gå gradvis opp igjen (inntoning). Denne teknikken kan

gi filmen et drømmende preg og brukes ofte i tilbakeblikk, hvor en person tenker på

sin fortid. Overtoning (dissolve) er en annen sånn myk overgang. Den fungerer på

samme måte som overblending, men i steden for å avslutte gradvis i svart, tones det

gradvis en ny innstilling inn over slutten av den forrige. Midt i overgangen er begge

11

innstillingene til stede samtidig, før den første gradvis forsvinner, og den andre

overtar helt.8

2.1.1 Elling første kjernepunkt

I begynnelsen av filmen Elling brukes det håndholdt kamera. Det vil si at

kameramannen bærer selv rundt på kameraet. Dette gir bildet et urolig og realistisk

inntrykk. I anslaget på Elling trekker kamera seerne forsiktig og undersøkende med

inn i leiligheten der Elling blir funnet. Leiligheten er rotete, og vi får straks inntrykk

av det at det er noe galt med denne mannen som blir funnet på bunnen av et skap.

Leiligheten er like rotete som følelsene til Elling. Ved å bruke et håndholdt kamera

som undersøker leiligheten forsiktig, gis seeren en følelse av at det er han/hun som

undersøker dette, at han/hun er en del av filmen og går rundt omkring i leiligheten.

Eller at man følger etter politiene og sosionomen. Det brukes subjektiv perspektiv der

kameraet filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, der kamera „er“ personen. Det

er to politimenn inn i leiligheten og en man kan tenke seg kommer fra sosialen. Med

ett sånt håndholdt kamera ser det ut som det er en til i leiligheten, den som ser på

filmen. Elling nekter når mannen fra sosialen prøver å få ham til å bli med ham. Han

er redd og helt fortvila. Her brukes det fugleperspektiv, der kamera er litt høyere enn

før. Med dette får vi se at Elling er veldig syk og maktesløs. Politiet må dra ham ut av

skapet og leie han med seg ut av leiligheten. Når Elling har kommet i en stående

stilling zoomer kameraet inn på ham. Med dette fokuserer kamera på følelsene til

Elling, og hvor vanskelig han har det. Hele denne scenen i leiligheten filmes med low

key lyssetting og skaper med det en følelse av uro og det ubehaget som Elling selv

opplever og vi ser hvor syk han egentlig er, at han selv mangler oversikt i sitt liv.

Denne scenen har bare eksterne lyder. Det er underlagsmusikk, en rolig gitarsang som

på en måte er både litt trist og fortellende. Den skaper en trist stemning og forteller

seeren på en måte hvordan Elling har det. Her brukes det også voice over der Elling

snakker om denne hendelsen i sitt liv der alt forandret seg. Voice over og

underlagsmusikken blir også brukt som lydbro til neste scene. Ved bruk av lydbro blir

overgangen til neste scene myk og effektiv. Når Elling kommer ut av bilen på

handlingsenteret Brøynes viser kamera et totalbilde der hele omgivelsene blir vist og

8 Braaten, (2000), s. 34-36.

12

dermed setter Elling i relasjon til omgivelsene. I tillegg ser vi dette i et fugleperspektiv

som igjen viser oss hvor maktesløs Elling egentlig er. Kamera zoomer litt inn på

handlingen og når Elling går inn i huset blir kamera kjørt opp og vi får sett Elling i et

fugleperspektiv igjen. Her brukes det mykt lys som skaper mykhet i scenen og viser

oss Ellings ømfintlige tilstand. I denne scenen brukes det både diegetisk lyd, effektlyd,

voice over og underlagsmusikk. Den diegetiske lyden vi hører, er når psykologen

snakker med Elling, men det er dempet nesten helt ned. Effektlyden som brukes er

fuglesang, fottrinn, hvin og knirk i døren når den åpnes. Voice over og samme sangen

som i forrige scene brukes igjen som underlagsmusikk, og det hører vi mye bedre enn

den diegetiske lyden og effektlydene. Igjen brukes voice over og sangen som lydbro

over til neste scene. Inne på Brøynes handlingshjem ser vi fem pasienter og en

psykolog sitte sammen i ring og snakke om sine følelser. Nå plasseres kamera som

den syvende personen i rommet. Igjen får tilskueren følelse av å være inn i rommet

sammen med de andre. Her vises det også et totalbilde. Vi ser alle som er i rommet.

Her brukes det også mykt lys som peker på at dette nå er Ellings hverdag. I tillegg

brukes det sidelys her og vi får frem dypdten i rommet og det understreker at denne

situasjonen er vanskelig for Elling. Han er ikke vant med å snakke om følelsene sine,

men på Brøynes må han gjøre det. Ting skal fram i lyset. I denne scenen er lyden helt

lik lyden fra i forrige scene, og Ellings stemme i voice over og sangen binder scenene

sammen med lydbro. Elling må dele rom med Kjell Bjarne, og når de ligger i senga

og snakker sammen da beveger kamera sakte over rommet med totalbilde, og engang

til får seeren en følelse av å være med i scenen. Her brukes det low key lyssetting der

vi igjen får en sånn trist og litt dramatisk følelse av situasjonen disse guttene er i,

samtidig som det viser oss at det er natt og mørkt ute. Nå får vi bare høre diegetisk

lyd, samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne. Mellom denne og neste scene får vi

igjen en lydbro med Ellings stemme og gitarsangen. Når Elling forteller Kjell Bjarne

fra sine erobringer da får vi nærbilde av ham, og dermed skal vi fokusere på Elling og

følelsenes hans. Der er brukt overlys på Ellings ansikt for å sette sterkere fokus på hva

det er som Elling tenker. Ellings løgner blir avslørt. Igjen hører vi diegetisk lyd når

Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, etterfulgt av samme lydbroen som før

mellom scener. Vi får vite at alt som Elling har fortalt til Kjell Bjarne har vært løgn,

og når Kjell Bjarne konfronterer Elling med det, er kameravinkelen på Kjell Bjarne i

froskeperspektiv. Da filmes motivet, Kjell Bjarne, nedenfra og det gir ham en viss

makt. Mens Elling blir filmet i fugleperspektiv og igjen ser vi hvor maktesløs og syk

13

han er. Her er lyssettingen i high key, så vi får sett detaljene i mennenes uttrykk og

deres fortvilelse, når Kjell Bjarne oppdager at alt Elling har fortalt er løgn, og hvor

vanskelig det er for Elling å innrømme at han har løyet. Til slutt får vi et halvtotal

bilde av Elling og Kjell Bjarne der de snakker med hverandre i senga. Dette er et

relativt nøytral fremstilling av de to, som viser oss at de er likestilte og venner. Her

brukes det mykt sidelys som gir harmoni og viser oss at de to er gode venner som

stoler på hverandre. Lyden er akkurat som i forrige scene utenom at lydbroen til neste

scene i filmen har forandret seg fra en trist gitarsang til en munter pianomusikk i

tillegg til Ellings stemme. Med dette skapes det håp og optimisme for forsettelsen av

disse guttenes liv, at de kommer til å få det bedre.

Klippingen i dette første kjernepunktet er ganske langsom, og det klippes forholdsvis

få ganger. Dette gir ro, og seeren lever seg inn i situasjonen som Elling er i. Det

brukes kryssklipping noen ganger der Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, så vi

får sett synsvinklene til begge to. Men det som er mest påfallende med klippingen i

dette kjernepunktet er overblendingen. Det vil si at det brukes uttoning og inntoning.

Det gir handlingen et drømmende preg, og man kan forestille seg at dette er Ellings

tilbakeblikk til fortiden. Det passer egentlig ganske bra fordi her brukes det

overblending sammen med voice over der vi hører Elling formidle sine egne tanker

om det som skjer. Han snakker i preteritum, noe som han bare gjør i dette

kjernepunktet.

2.1.2 Universets engler første kjernepunkt

Universets engler begynner med et halvtotalt bilde av varme kilder og tåke. Her

brukes det underlagsmusikk. Sangen begynner ganske dystert men går over til mer

trist musikk med en dyster undertone. Det peker på at denne filmen kan handle om et

litt tungt emne. Så ser vi et supertotalt bilde av en by, Reykjavik. Med dette får vi vite

at handlingen skjer i en større by. Kamera svever over byen en stund før det snur og

zoomer ned på et bestemt hus. Dette skjer i high key lyssetting. Vi ser en dame i et

halvtotalt bilde der hun sitter i en stol, røyker og ser på et gammelt bilde av en liten

gutt. Dette kjernepunktet filmes i low key for å vise seeren at denne damen kjemper

med noe. Vi skjønner at hun har mistet denne gutten på en eller annen måte, hun

tenker tilbake. Kamera zoomer på dette bildet, og vi aner at filmen handler om denne

14

gutten. Bildet av gutten blir vist i high key. Her er det ikke noe diegetisk lyd men

underlagsmusikken spilles, samtidig som det brukes voice over. Det er stemmen til

Páll, hovedpersonen, som forteller oss litt mer enn vi ser. Vi får et totalt bilde av fire

hester som løper i vann mot kamera. Her brukes det panorering, som egner seg godt

for å vise landskapet der hestene løper. Underlagsmusikken fortsetter her og brukes

også som lydbro mellom scener. Her får vi også inn diegetiske og effektlyder i form

av vannlyder når hestene løper i vannet. Vi hører også deres fottrinn når de løper på

stranden, og når den ene hesten faller ned. Sangen i underlagsmusikken går over til

trommeslag og lager en lydbro til neste scene, der den forandres fra underlagsmusikk

til diegetisk lyd der en gutt sitter og spiller på trommer. Vi får sett hovedpersonen Páll

og Rögnvald, bestevennen hans, sitte inne i et rom. Kamera viser et halvnært bilde.

Søsteren til Páll kommer inn, og fortsatt har vi et halvnært bilde. Her brukes det bare

diegetisk lyd når personene snakker sammen. Kamera kjøres sakte på skinner mot Páll

og hans familie når de sitter og spiser, dette kalles for tracking og gir gjerne seeren

følelsen av å være til stede i rommet. Kamera går tett inn på Páll når han forteller en

vits, men når han begynner å fortelle en annen vits, kjører kameraet bort igjen. Páll

står opp fra bordet og går inn på rommet sitt, mot kamera. Kamera kjører fortere fra

Páll. I denne scenen brukes det både effektlyd og diegetisk lyd. Vi hører samtalen

mellom familiemedlemer og lydene som høres vanligvis når folk spiser, f.eks. i

bestikk og tallerkener. Vi hører også fotrinnene til Páll når han går inn på rommet sitt.

Samme kamerateknikk brukes når Páll og Dagný er på biblioteket. Med denne

teknikken får vi vite at de er forelsket og tenker på hverandre. Her brukes det igjen

samme sangen som i første scene som underlagsmusikk. Det brukes også effektlyd der

Páll går over til Dagný og hvisker noe til henne. Vi hører hva han hvisker, derfor er

dette effektlyd. Underlagsmusikken fortsetter og lager en lydbro til neste scene. Det

vises et nært bilde av de to der de ligger i senga og snakker sammen. Avstanden

mellom de er veldig liten og det understreker at de er forelsket og lykkelige. Alt dette

blir filmet i high key, og vi hører dem snakke sammen, altså diegetisk lyd. Vi skjønner

at hovedpersonen er glad og lykkelig. Underlagsmusikken fortsetter. Klippingen i

dette kjernepunktet er for det meste kryssklipping, men det brukes også overtoning

(dissolve) to ganger. Den ene innstillingen toner ut og inn i den andre. Det gir et litt

gjennomsiktig prek.

15

2.1.3 Sammenligning av første kjernepunkt

Det er veldig forskjellig hvordan tilskuerne blir kjent med personene i disse

kjernepunktene. Vi kommer tettere inn på Elling på grunn av bruk av bildeutsnitt,

perspektiv og lyssetting. Kanskje er det litt fordi Elling har det veldig vanskelig i

begynnelsen av filmen, og derfor blir bruk av kamera og lys annerledes enn hos Páll

som ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av Universets engler. Derimot kan man

finne ganske like trekk når det gjelder lyden. Begge filmene lar hovedpersonen

snakke til seeren gjennom voice over, og begge filmene har en første scene der vi bare

hører voice over og underlagsmusikk. Den musikken brukes som lydbro i begge

filmene. Først har musikken litt sånn urovekkende tone men går over til mer tristhet.

Så selv om Páll ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av filmen, da peker musikken i

en annen retning. Seeren kan godt tenke seg at dette bare er begynnelsen, og at det er

en stor sjanse at dette utvikler seg til noe tungt og trist. Begge filmene har

kryssklipping og myke overganger. Det brukes oveblending klipping i Elling, mens

det brukes overtoning klipping i Universets engler.

2.1.4 Elling andre kjernepunkt

Neste kjernepunkt i Elling er på restauranten der Elling og Kjell Bjarne kommer inn

og setter seg. Her brukes det tracking der kamera kjører foran de to vennene, og de

følger etter. Når de skal finne et sete snur kamera seg og søker etter et sted for de å

sitte. Det oppleves som om kameraet er en kelner som viser dem til bords.

Lyssettingen er mykt sidelys, og det viser oss at det er en varm og koselig restaurant.

Når Kjell Bjarne og Elling har satt seg, blir det filmet i halvtotal. De får menyen og

oppdager at restauranten ikke har flesk og duppe. Med engang de oppdager det, vises

et nærbilde av Kjell Bjarne for å understreke fortvilelsen han føler på grunn av dette.

Her brukes det også high key lyssetting for å vise oss hvor viktig denne enkle tingen

er for disse to vennene. Kelneren kommer tilbake for å ta bestillingen deres, og da

vises alle tre i et halvtotalt bilde. Her har vi diegetisk lyd. Vi hører de vanlige lydene

som er på restauranter, folk som spiser og snakker sammen og rolig musikk. Dette er

litt neddempet, og fokus er på samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne og når

kelneren snakker med dem. Når hun kommer tilbake, brukes det tracking og hun er i

halvtotal bilde. Hun har to porsjoner med flesk og duppe. Som Elling sier: „Det

16

eneste Kjell Bjarne tenker på i livet er mat og damer.“ (Vi vet jo at han også har

ganske stor omsorg for Elling!) Nå kommer det en vakker dame med maten hans, og

hans fornøyelse vises i et nærbilde. Deretter kommer det et supernært bilde av disse

to porsjonene med flesk og duppe, og mellom dem er puppene til dama. Akkurat dette

øyeblikket ser vi sakte, og det understreker hvor viktig dette er for Kjell Bjarne. Her

hører vi bare restaurantmusikken som har blitt høyere. Dette er en drømmaktig

musikk, og i tillegg til perspektiv, utsnitt og lyssetting, samtidig dette er vist i sakte

film, får vi en følelse at for Kjell Bjarne er dette akkurat som en uvirkelig drøm, alt

han har noen sinne ønsket seg. Det er noe nesten hellig eller helteaktig over denne

måten å presentere noe på, det er f.eks. slik vi ser idrettshelter eller soldater triumfere.

Men hos Kjell Bjarne handler dette om mat, som er et ironisk grep som gjør scenen

litt komisk. Deretter følger et nærbilde av Kjell Bjarne igjen, og så av tallerkenen

hans, full av mat. I neste klipp får vi se Elling og Kjell Bjarne i et halvtotal bilde der

de er skikkelig fornøyde. Nærbildet viser de to når de spiser, mest Kjell Bjarne, som

tydeligvis ser på puppene til dama. Her er det også brukt en high key. Seeren får

følelsen av at akkurat nå er denne dama helten til Kjell Bjarne. Her har vi igjen

diegetiske lyder som før. Musikken har blitt dempet og vi hører de vanlige lydene fra

restauranten. Vi hører også en del effektlyder når lyder fra bestikk og tallerkener er litt

høyrere enn vanlig. Det vises en tracking der kamera begynner å vise en mann i

restauranten men forlater så denne mannen for å vise andre kunder på restauranten,

helt til den stopper i halvtotal hos Elling og Kjell Bjarne. Seeren får med seg denne

nydelsen som Elling og Kjell Bjarne har av å spise denne maten, og at de har klart å

gå ut og spise som „vanlige“ mennesker. Diegetiske lyd brukes likt som før. Vi får et

nærbilde av Elling, der vi ser at han er veldig nervøs. Han oppdager at han må på do,

noe han bare gjør hjemme. Når han står opp og skal krysse restaurantgulvet, venter

kamera helt stille på andre siden av restaurantgulvet. Her brukes det ennå high key

lyssetting. Nå brukes det voice over samtidig som de diegetiske effektlydene som

f.eks. fottrinn og musikk har blitt forhøyet. Det forsterker inntrykket av å være på

stedet og peker på at dette er veldig vanskelig for Elling. Kamera følger etter Elling

når han går inn på toalettet. Inne på toalettet følger kamera Elling i halvtotalbilde

samtidig som den undersøker baderommet, akkurat når Elling gjør det. Vi får et

nærbilde av Ellings ansikt når han venter på å tisse, og har vanskeligheter med det. En

mann kommer inn og knipser med fingrene, og Elling får det til. Nærbildet viser oss

hvor overrasket Elling blir når han får det til. Alle diegetiske effektlyder er forhøyet i

17

denne scenen. Dette viser en slags klaustrofobi hos Elling. Det setter også fokus på

det som skjer utenfor billedrammen, altså selve tissingen. Når Elling er ferdig, følger

kamera mannen som knipset med fingrene, men snur så seg så til Elling i et halvtotal

bilde. Han knipser med fingrene og bestemmer seg for å ringe til Frank, en annen ting

Elling har hatt vanskeligheter med. Nærbildet av Elling der vi ser at han er veldig glad

og fornøyd med seg selv, understrekes med high key. Her hører vi først forhøyete

diegetiske effektlyder, som tyder på at dette er en skikkelig oppfordring for Elling. Når

han har snakket litt med Frank, dempes både musikken og andre effektlyder til vi bare

hører stemmene til Elling og Kjell Bjarne. Vi skjønner at Elling har overvunnet den

klaustrofobien han hadde i forhold til dette. Han har seiret over sin frykt på tre

områder, å gå ut av leiligheten, å gå på et offentlig toalett og å bruke telefonen. I dette

kjernepunktet er det bare brukt kryssklipping. Den viser oss forskjellige synsvinkler

og gir oss noen ganger følelsen av å være sammen med guttene på restauranten.

2.1.5 Universets engler andre kjernepunkt

Det andre kjernepunktet som brukes i denne analysen av Universets engler begynner

med at Páll, Viktor og Óli kommer inn på restauranten. Kamera filmer i stillbilde og

viser totalbilde i normalperspektiv når de tre kompisene kommer inn. Stillbilde er når

kamera står på et bestemt sted og ikke beveger seg. Med dette får seeren inntrykk av

at kamera er ”et øye” som bare regestrerer det som skjer. Viktor går ut av bildet, og

Páll og Óli står og venter på ham. Vi ser på Viktor i totalbilde når han står og snakker

med kelneren i baren. En annen kelner kommer med whisky til Páll og Óli. Kelneren

går inn og ut av bildet. Viktor kommer tilbake til guttene, og vi får sett et

halvtotalbilde. Viktor blir visst i fugleperspektiv, noe som egentlig er tvert imot

handlingen, for Viktor har fortalt kelneren at han er eiendomsmegler, og later som han

er mektig. Men kanskje er det akkurat det, at han spiller mektig, som avsløres på

denne måten. Her brukes det både diegetisk lyd og effektlyd. De diegetiske lydene er

samtaler mellom personene og støy fra andre mennesker som spiser på restauranten.

Musikken er også diegetisk, en munter sang. Vi får totalbilde av restauranten der

guttene setter seg ned. Her brukes det fortsatt et stillbilde, og guttene er vist i

halvtotalbilde. De er også vist i litt fugleperspektiv. Vi får et nærbilde av Viktor, men

halvtotal av Páll og Óli. Dette viser oss at det er Viktor som bestemmer. Han vet hva

han driver med, eller ser ihvertfall ut til å vite det. (Diagnosen hans er jo også

18

stormannsgalskap!) Páll og Óli derimot er litt usikre og vises i svakt fugleperspektiv.

Når kelneren kommer blir han visst i froskeperspektiv, han er mektig. Etter at Viktor

har bestillt maten, blir både Páll og Óli vist i nærbilde, der vi får det med oss at de er

fornøyde med Viktors valg. Vi får et nærbilde av maten og straks etterpå et nærbilde,

av Páll når han oppdager hvor god denne fine maten egentlig er. Disse guttene er vant

til institusjonmat, så vi ser hvordan de nyter delikatessene. Guttene sitter og skåler for

Pétur, deres venn som har dødd og skal begraves. Det er deres måte å minnes ham. Vi

ser et nærbilde av dem alle. Når Viktor skal betale og kelneren oppfatter at de ikke

har penger, blir både kelneren og Viktor vist i froskeperspektiv. I dette avsnittet

brukes de samme lydeffektene som før, men nå spilles det en eller annen lekende

symfoni som peker litt på hvordan personene føler seg. Alt er lett og lekende, selv om

de egentlig sørger over sin venn. De er glade. En del effektlyder brukes her, fottrinn

hos kelneren, og spesielt når Viktor behandler papiret som han så gir til kelneren som

betaling. Det rasler mye i dette papiret. Det er mye humor i dette, for Viktor er veldig

klar over at han ikke kan betale med dette. Dette har vært hans plan hele tiden. Viktor

har lurt kelneren, og denne vinkelen viser hvor fornøyd Viktor er. Når kelneren går

sint bort, følger kamera ham med panorering men står ennå på samme sted, som om

vi står og følger ham med øynene. Nå er sangen ferdig, og det kommer ikke en ny

sang med engang. Her blir det brukt effektlyd, og vi hører at kelneren beveger seg i

den andre enden av restauranten. Seeren skjønner at nå blir det bråk for

hovedpersonene. Vi ser på Páll, Viktor og Óli i nærbilde der de sitter fornøyde og

glade over denne lille skøyerstreken. Nå spilles det en ny sang på restauranten, og

denne gangen er tonen i sangen litt sint. Det vil si at vi skjønner at nå må de ta

konsekvensene av dette eventyret. Når politiet kommer for å hente dem, vises først

politiet, der etter brukes det panorering til bordet og guttene når de reiser seg opp.

Her brukes det litt tilting, akkurat når de reiser seg men så følger kamera guttene med

panoering til de har kommet til politiet. Alt her er blitt filmet i high key lyssetting for

det er viktig for seeren å få sett hva hovedpersoner føler og reagerer. Lydsettingen i

dette kjernepunktet er ganske enkel og lik gjennom det hele. Alt i hovedpersonenes

liv er vanskelig, det er ikke mye som er enkelt. Derfor er det de gjør i denne scenen

veldig viktig for dem, og noe de trenger. Her brukes det bare kryssklipping så vi får

sett synsvinkler fra flere steder i denne handlingen. Alle disse elementene hjelper

hverandre for å forsterke fortellingen. Alle er viktige.

19

2.1.6 Sammenligning av andre kjernepunkt

Som tidligere nevnt er disse kjernepunktene ganske ulike, og bildeutsnitt og

perspektiv blir brukt veldig forskjellig i Elling og Universets engler. For det meste

brukes det stillbilde for dette kjernepunktet i Universets engler, så man får følelsen av

å å være „flue på veggen“ og følge med på det som skjer. I Elling har man derimot

følesen av at man er med i scenen fordi kamera følger med Elling og Kjell Bjarne

akkurat som om seeren sitter overfor dem ved bordet. Lyden er også ganske ulik, selv

om f.eks. valg av musikk og sang er veldig viktig i begge filmene. Derimot er

lyssettingen i begge filmene ganske lik. Det er lagt hovedvekt på følesene og nytelsen

av maten og situasjonen hos hovedpersonene. Det brukes bare kryssklipping i begge

filmene.

2.1.7 Elling Tredje kjernepunkt

Elling og Kjell Bjarne sitter på puben og drikker vin, noe de aldri gjør. De er der for å

feire at nå Reidun, kjæresten til Kjell Bjarne, skal føde. De klarer ikke å bare vente

hjemme, så de går på puben istedenfor. Når de snakker sammen, vises de i

halvtotalbilde. Her har vi diegetisk lyd, og litt effektlyd. Det spilles rolig musikk for å

skape stemning og vi hører Elling og Kjell Bjarne snakke sammen. Kamera gir oss en

oversikt over puben før det stopper hos Kjell Bjarne og Elling, som har blitt ganske

fulle. Vi får et nærbilde i normalperspektiv av Elling og et nærbilde i froskeperspektiv

av Kjell Bjarne. Dette viser hvordan selvbildet deres er i beruset tilstand i forhold til

ellers. Her har musikken og effektlydene blitt forhøyet for å vise at det har gått en

stund, og det er flere mennesker på puben ettersom det har kommet kveld. Kjell

Bjarne står og er full, og det demonstreres med å vise han i froskeperspektiv. Vi ser

ham også fra Ellings synsvinkel som sitter ved bordet. Vi ser totalbilde når han går

bort til telefonen der han skal ringe på sykehuset og få nyheter om Reidun som ligger

og føder, nærbilde av Elling når han knipser med fingrene og kaller på kelneren og

halvtotal når kelneren setter seg ned for å snakke med Elling, og han forteller

kelneren at Kjell Bjarne skal bli pappa. Når kelneren står opp og snakker med alle på

puben vises det i et totalbilde. Elling står opp og kamera følger ham med tilting. Dette

følges av totalbilde av Kjell Bjarne og Elling, og kamera zoomer inn på begge to. Her

skrues musikken helt ned og alt er helt stille. På denne måten vises utryggheten og

forventningen hos Elling og sjokket som Kjell Bjarne får når han får vite at Reidun

20

har fått en nesten fem kilos jente. Lyden fra pubgjestene forhøyes på nytt og vi får en

underlagsmusikk. Det er den samme sangen som ble brukt som lydbro mellom de to

scenene når Elling og Kjell Bjarne reiste fra behandlingshemmet på Brøynes og ut i

den virkelige verden. Dette er derfor en lydbro tilbake til tiden da disse guttene skulle

forsøke å stå på egne bein. I mellomtiden har de hatt mange forskjellige problemer,

men nå ser det ut som at de får det til. Kjell Bjarne slår kollbøtte og da vises det sakte

og i totalbilde, men når han gir Elling en klem og de feirer, får vi se de to i

halvtotalbilde. For å vise seeren gleden hos disse to vennene, og hvor mye de egentlig

har utviklet seg begge to i løpet av filmen, brukes det high key. Her forhøyes

underlagsmusikken, og brukes sammen med voice over som lydbro til neste scene.

Begge to har på en måte blitt gjenfødt. Dagen etter sitter Frank hos Elling når han

ligger fyllesyk på sofaen. Kamera filmer i stillbilde, og Elling vises i fugleperspektiv.

Han har det dårlig og tror at de har gjort en stor feil og vil bli sent til Brøynes

handlingshjem igjen. Frank vises i halvnærbilde. Han låner Elling to diktbøker av

Alfons Jørgensen, Ellings venn. Vi ser et nærbilde av disse bøkene og vi forstår at

Alfons er en kjent forfatter. Det forstår Elling også, og det er veldig viktig for ham. Et

totalbilde viser at Frank går. Hele kjernepunktet er filmet i high key. Dette viser oss at

det er høylys dag. Lyset er avslørende slik Ellings tilbakeskuende anger er det. Her

brukes det diegetisk lyd og effektlyd. Vi hører et ganske høyt sus, det er trafikken fra

gata. Med dette får vi litt blikk på Ellings følelser, han er skykkelig fyllesyk. Når

Frank går, begynner det med underlagsmusikk, det brukes som lydbro til neste scene

sammen med voice over av Ellings stemme. Der han sier, «Alt går over. Eller for å si

det på en annen måte, alt går over til noe annet».9 Igjen er underlagsmusikken den

samme sangen som da de dro fra Brøynes behandlingshjem for å begynne et nytt liv.

Dette er derfor en lydbro mellom disse to scenene, i begge disse scenene skjer det en

radikal forandring for hovedpersonene. I begge tilfeller gis det et håp om et bedre liv.

Kjell Bjarne og hans lille familie blir vist i fugleperspektiv, og vi skjønner at Elling

ser ut av vinduet. Elling står og snakker med Alfons, og begge filmes i nærbilde.

Vi ser ned på en bygate, og Elling går inn i bildet forbi kamera. Elling forlater

skjermen og kamera går litt opp så Elling blir vist i fugleperspektiv. High key

lyssetting er brukt her. Det gjør at vi får med oss alt det som er viktig, selv om det

9 Næss, Petter. Elling.(2001).

21

begynner å bli mørkt ute. Her brukes det voice over og underlagsmusikk.

Underlagsmusikken skrus opp, og vi hører endelig at sangeren begynner å synge, «se

på meg her er jeg». Sangen handler om en som har det bra, selv om ingen vet hvor

han kommer fra, og hva han har gjennomgått.10 Seeren får en følelse av at Elling har

mulighet til å klare seg i livet selv om han ikke er helt „normal“.

Her brukes også for det meste kryssklipping bortsett fra to ganger der det brukes

uttoning. Kryssklippingen gjør det at vi får med oss synsvinkelen fra personene når de

snakker sammen. På denne måten kommer vi tetter på de. Det brukes uttoning engang

i begynnelsen på pubscenen, mellom det når Elling og Kjell Bjarne sitter og drikker

og snakker. Dette viser at tiden har gått og i mellomtiden har de blitt fulle. Igjen får vi

uttoning mellom pubscenen og scenen der Elling ligger fyllesyk på sofaen.

2.1.8 Universets engler Tredje kjernepunkt

Det siste kjernepunktet jeg skal beskrive fra Universets engler, er avsluttningen av

filmen. Der ser vi Páll gå langs gata i Reykjavik i halvtotal bilde der kamera kjøres på

skinner parallet med Páll. Vi følger ham og ser to menn som forfølger ham. Først går

Páll ut av bildet og disse mennene etter ham. Her brukes det for det meste effektlyd.

Vi hører fottrinn, lyden av byen og til å med lyden fra noen fluorlys som blinker i

noen vinduer, innenfor. Vi hører susingen fra lysene. Disse lydene brukes for å

forsterke de syke følelsene og håpløsheten hos Páll. Vi ser Páll sitte inne på kafé og

spise burger og drikke cola. Her brukes effektlyden igjen. Selv om vi ser Páll gjennom

vinduet, hører vi alle lyder som kommer fra ham når han spiser. I tilleg hører vi en

veldig irriterende lyd fra lys som suser. Igjen brukes det kjøring parallelt på skinner,

men nå ser vi på Páll gjennom vinduet der disse to mennene kommer inn og spiser

burgeren hans og stjeler de siste pengene han har igjen fra sosialen. Her kommer det

inn en underlagsmusikk. Melodien vi hører gir den islandske seeren et hint om at nå er

alt snart over hos Páll. Denne melodien har i mange år blitt brukt som

kjenningsmelodi for opplesning av dødsannonser i radioen. Derfor er det

sannsynligvis bare islendinger eller noen som har bodd på Island i flere år, som

skjønner dette. Kamera stopper i stillbilde når tyvene har dratt, og vi ser fortvilelsen

hos Páll. Her er det brukt high key lyssetting. Det er viktig, for selv om det er mørkt 10 Stenberg. Se på meg.(2001).

22

ute, må vi få med oss alt som skjer. Det er her tilskueren begynner å skjønne at det er

ikke noen vei tilbake for Páll. Musikken stiger, og den irriterende og susende lyden

høres igjen. Dermed får scenen en sterk ubehagelig effekt. Páll kommer ikke til å bli

bedre. Alt blir håpløst for ham. Her blir underlagsmusikken brukt som lydbro til neste

scene.

Det er mørkt ute og Páll har en lang frakke på seg. Han går hjem helt nedbrutt.

Kamera følger ham og vi ser bak ham i froskeperspektiv. Igjen er det helt på tvers av

handlingen i filmen, for Páll er helt nedbrutt. Men det peker på at omstendighetene og

livet er større enn han klarer. De har vunnet over ham. Kamera stopper i stillbilde

mens Páll går inn i blokka si. Han bor i øverste etasje, og her blir det brukt tilting opp

langs blokka for å vise oss det. Seeren hører først og fremst underlagsmusikken, men

også vinden og fottrinnene til Páll. Vi får først et nærbilde av radioen hans og

telefonen, kamera stopper på Páll der han ligger i senga og snakker i telefonen. Her

brukes det low key for å understreke uroen og ubehagligheten som er inne i Páll,

uroen som er i livet hans og som han ikke klarer å overvinne. Underlagsmusikken

forandres til diegetisk lyd og spilles nå på radioen til Páll. Den har blitt dempet ned,

og vi hører Páll snakke med radiomannen. Det skjønner vi fordi når Páll snakker i

telefonen, hører vi radiomannens svar på radioen. Vi hører også når vinden hyler

utenfor, det lyder som når noen gråter, eller skriker! Dette skaper en veldig trist og

ubehagelig følelse. Musikken stiger, og har blitt en underlagsmusikk igjen. Den blir

en lydbro til neste scene. Kamera svever over blokka og viser den som trist, grå og

tung. Seeren forstår at nå kommer det til å gå galt. Páll ligger i senga og kamera følger

etter ham i halvtotal bilde når han står opp. Vi hører ennå dødsannonsmelodien som

underlagsmusikk, vinden som suser utenfor, og vi hører tydelig alle bevegelser hos

Páll. Lyden av en gardin som banker mot veggen hele tiden, høres også ganske

tydelig. Alt dette er effektlyder som brukes til å forsterke følelsene til Páll. Han tar

opp en stol og går ut av bildet. Nå brukes det tracking mot en åpen dør ut på

balkongen og kamera stopper og bruker tilting når det peker over gjerdet og ned fra

balkongen på Páll der han ligger på asfalten langt nede. Så overtar et stillbilde når

sykebilen kommer og henter liket. Musikken dempes litt ned og vi hører balkongdøra

banke i veggen hele tiden. Man kan tenke seg noen som banker hodet i en vegg flere

ganger når man hører denne lyden, det blir lyden av Pálls sinnsykdom. Til slutt

stopper bankingen, det høres et lite hvin i den før den stopper helt, slik livet til Páll

23

nettop har gjort, han svevde ned mot asfalten like før alt var slutt. En effektlyd til er

brukt her, en hysterisk fuglesang, den lyden som fuglene lager når de er redde for

ungene sine, en følelse som man kan tenke seg at foreldrene til Páll har hatt siden de

oppdaget at han var syk.

Foreldrene hans kommer ganske riktig til leiligheten, og kamera følger etter dem. Et

halvtotal stillbilde filmer mora hans når hun leser i en bok. Faren hans står lammet av

sorg bak henne. Her brukes det diegetisk lyd, når mora hans snakker til faren, og når

hun leser opp fra en bok. Seeren skjønner at nå husker hun den drømmen hun hadde

når hun var gravid med Páll for lenge siden. Underlagsmusikk begynner, en gammel

voggevise. Dette peker på morsfølelsen hun fikk da hun ventet på at hennes første

barn skulle fødes. Sangen er en lydbro til neste scene. Vi ser det samme klippet som

vi så i begynnelsen av filmen, der fire hester løper og den ene faller ned død. Vi har

skjønt at denne hesten er metafor for Páll. Hesten prøver å stå opp igjen før den dør,

akkurat som Páll hele tiden prøvde å fote seg i tilværelsen. Men ingen av dem kunne

stå opp igjen, begge dør. Foreldrene begriper ikke hva som har hendt og trøster

hverandre, kamera viser de i et halvt bilde og følger dem rundt i leiligheten. Det vil si

at kamera er ikke helt stille. Man får en følelse av sorgen de har. Nå hører vi bare

vuggevisen som er underlagsmusikken, den blir en lydbro til neste scene. Kamera

svever over og rundt kirkegården og vi ser på en begravelse i uklar totalbilde. Vi ser

barndomshjemmet til Páll i stillbilde. Vi ser en gjennomsiktig skikkelse av Páll når

han kommer inn i bildet og går barbeint inn i huset gjennom en stengt dør. Her er det

også brukt high key lyssetting. Sangen spilles ennå som underlagsmusikk, og vi hører

vinden ule. Páll snakker i voice over. Sammen med underlagsmusikken skaper dette

en lydbro til neste scene. Det brukes stillbilde når foreldrene hans ligger i senga og

sover, men når mora hans våkner og reiser seg, zoomer kamera litt ut. Mora står opp

og går mot døra, helt til kamera, så nå er hun i halvtotalt bilde. Her er lyssettingen i

low key helt til hun kommer opp til kamera, da brukes det overlys på ansiktet hennes.

Vi får på følelsen at hun skjønner at nå har hennes sønn dratt videre til den åndelige

tilværelsen. Akkurat da begynner sangeren å synge sangen «Bíum bíum bambaló» og

peker på morsinnsikten, at hun hele tiden hatt denne følelsen av at noe galt ville

komme til å hende sønnen hennes. Igjen får vi sett barndomshjemmet hans utenfra i

stillbilde, men nå filmes det i litt froskeperspektiv. Her brukes det high key og veldig

hardt sidelys. En hvit due kommer flyvende gjennom den stengte døra og ut av bildet.

24

Seeren skjønner at Páll har funnet fred. Dette er en allusjon til duene i Brødrene

Løvehjerte der den døde storebroren, Jonatan, kommer tilbake som en hvit due og

besøker sin lillebror Karl. De fleste islandske tilskuerne er trolig kjent med at

forfatteren Einar Már Guðmundsson har skrevet romanen Universets engler til minne

om sin døde bror, som er et uttalt forbilde for Páll.

I dette kjernepunktet er det ganske langsom klipping, veldig få klipp. Dette gjør det at

publikum kan leve seg godt inn i denne handlingen, og det gir et dyp uttrykk.

Langsom klipping i ubehagelige situasjoner øker ubehaget. Det brukes også overgang

klipping her, noe som igjen forsterker denne roen som en langsom klipping har.

Kontinutetsklipping (usynlig klipping) brukes også der tiden som går forkortes på en

måte. Klippingen, sammen med de andre fire elementene, gjør denne handlingen

veldig sterk.

2.1.9 Sammenligning av tredje kjernepunkt

Igjen har vi helt ulike avsnitt i disse filmene, der den ene er glad, lykkelig og oppnår

en viss sosialisering. Endingen i Elling er god, og tyder på at selv om Elling og Kjell

Bjarne ikke er „normale“, kommer de til å klare seg bra. Mens for Páll i Universets

engler ender det med at han begår selvmord, som flere av hans venner. Han kunne

ikke behandle denne sykdommen han hadde, og han kunne ikke leve med den. En kan

likevel tenke at når man ser denne skikkelsen av duen komme ut av huset, at nå har

Páll endelig funnet fred og ro uten sykdommen, selv om han ikke er i vår vanlige

verden.

Disse fem viktige elementene har mye å si for å oppnå det som skal formiddles i

filmene. Hver for seg er bare en del av flere som gjør en helhet til slutt og de

forsterkerker hverandre. Først når alle tinga har blitt satt sammen kommer budskapet

frem.

3 Konklusjon

I begynnelsen av oppgaven snakket jeg om at det var fem elementer som jeg

oppfattet som spesielt viktige for å formidle karaktenes følelser og bekymringer.

Disse elementene, bildeutsnitt, perspektiv, lyssetting, lyd, og klipping, kan gi oss

25

empati med karakterene. Selv om den norske filmen Elling og den islandske filmen

Universets engler begge handler om psykisk syke personer og deres historier, er de

ganske forskjellige. Personene i Elling utvikler seg i en god retning, mens

hovedpersonen i Universets engler går frå å være lykkelig til å begå selvmord fordi

han ikke klarer å leve med sinnsyken sin. I begynnelsen av Elling er hovedpersonen

helt på bunnen, bokstavlig talt, for han blir funnet i bunnen av et skap. Han er veldig

syk og det ser ut som at han ikke har stor sjanse på livet. I Universets engler er dette

helt omvendt. Hovedpersonen er lykkelig i begynnelsen men blir veldig syk og synker

til slutt ned på bunnen. Disse motsatte prosessene blir beskrevet med like virkemidler

i begge filmene. Bildeutsnitt og perspektiv er veldig viktig for å komme inn på

karakterene, se følelsene dere og deres selvbilde. I Elling blir hovedpersonen f.eks.

ofte vist i fugleperspektiv, noe som viser oss hvor makteløs han er. I Universets

engler brukes fugleperspektiv på viktige punkt i flere deler av filmen. Det viser oss at

fortelleren (Páll) er i „himmelen“ og ser ned på det som har skjedd. Lyset brukes for å

forsterke vårt inntrykk av personene og skape følelser, samtidig som det viser oss

omstendighetene og gir den rette stemningen. Lyden gir seeren noe ekstra, den

understreker det som skjer i filmen og antyder hvordan personene føler seg.

Fortelleren (Elling) i Elling snakker med voice over i nåtid med unntak fra i anslaget.

Han forteller oss ikke hva han gjør, men hva han opplever. Voice over er også brukt

som fortellerstemme i Universets engler men der er det altid i preteritum. Klippingen

setter så scenene sammen til en helhet på perfekt måte. Den gir også oversikt over det

som skal formidles. Ved bruk av alle disse elementene samtidig blir opplevelsen for

seeren ganske sterk.

Humor er viktig i begge filmene. Det er mye humor i Elling, mest i kontrasten mellom

det som vi hører i voice over og det som faktisk skjer. Både Elling og Kjell Bjarne er

på hver sin måte sosialt utrenede, men vi skal le med dem og ikke av dem. De skal tas

på alvor, vi skal ikke gjøre narr av dem, og vi skal gi dem tillit.

I Universets engler brukes humoren på en veldig forskjellig måte. Det er kanskje fordi

at filmen er ganske tung, mye mer alvorlig enn Elling. Mens Elling på mange måter

kan beskrives som en komedie, er Universets engler en tragedie. Der er humoren

delvis brukt til å gjøre den tragiske handlingen utholdelig, og delvis som en kontrast

26

til det tragiske. I den tidligere nevnte restaurantscenen får hovedpersonene og seerne

en humoristisk hevn over maktovergriperne i psykiatrien.

Livet handler veldig mye om det vi drømmer om. Det vil si avstanden mellom det vi

drømmer om og frykten vi har i oss, at vi setter oss store mål og ønsker, og så er det

frykten som holder oss igjen. Det som er et stort problem for den ene kan være et lite

problem for den andre. Så det er kanskje ikke så veldig mye bragdens størrelse det

kommer an på, men hvem som utfører dem. Noen ting i livet er et mysterium for oss

selv, og det er ens egne erfaringer som hjelper en til å løse dette mysteriet. Hva er en

vennskap, hva er det å få venn, hva er det å miste venn. Hva er det å føle seg utrygg, å

ikke våge å gå ut på gaten. Hvilken irrationale krefter er det som virker når man ikke

tørr å ta en telefon. Og så er det den distansen, man kan ha disse problemene selv. Og

når vi ser på det i ettertid da er det morsomt, det er humoristisk. Man må finne den

blandingen av å ta problemet på alvor samtidig som man kan gå lite grann tilbake og

se at vi er jo rare, vi mennesker. På mange måter ler man av sine egne problemer. Det

er veldig viktig for våres menneskelighet. Det er ikke så normalt å være normal!

27

Kildehenvisning

Arne Løvland. Fra bok til film. Hentet 18. mai 2015 fra

http://issuu.com/arnelov/docs/arne_engelstad_-

_adaptasjon_av_litter_re_tekster

Braaten, Lars Thomas, Kulset, Stig & Solum, Ove. Introduksjon til film. Historie,

theori og analyse. (2002). Gyldendal Norsk Forlag AS, 2002.

Elling. Regissør. Petter Næss. Skuesp. Per Christian Ellefssen, Sven Nording, Marit

Pia Jacobsen, Jørgen Langhelle, Per Christensen. Maipo. 2001. DVD.

Engelstad, Arne. Fra bok til film. Om adaptasjon av litterære tekster. (2013). 2.

utgave, 1. opplag. Oslo.

Englar alheimsins. Leikstj. Friðrik Þór Friðriksson. Flytj. Ingvar E. Sigurðsson,

Baltasar Kormákur, Björn J. Friðbjörnsson, Hilmir Snær Guðnason. Íslenska

kvikmyndasamsteypan, 2000. DVD.

Lillo-Stenberg, Lars. Se på meg. Universal Music Publishing, 2001. CD.

Svendsen, Trond Olav. (2011, 20. desember). Film: filmens uttrykksmidler. I Store

norske leksikon. Hentet 2. mai 2015 fra

https://snl.no/film%2Ffilmens_uttrykksmidler