Barne- og familiedepartementet

Presselunsj 29.04.

Statlige skjønnsmidler til

kommunene og likebehandlingav kommunale og private

barnehager

Roland Fürst

Fürst og Høverstad ANS

Forutsatte endringer i finansiering av barnehager iht. barnehagereformen

• Foreldrebetaling: Reduksjon av foreldrebetaling til gj.snittlig 2.750/md fra 1.08.03 og maks. 2.750/md fra 1.05.04.

• Statstilskudd: Økning av tilskudd til både kommunale og ikke kommunale barnehager fra 1.08.03.

• Kommunene får et ansvar for å sikre at kommunale og ikke- kommunale barnehager likebehandles i forhold til offentlige tilskudd fra 1.05.04.

• Kommunesektorens samlede bidrag til finansiering av barnehagene skal opprettholdes på nominelt uendret nivå.

• Skjønnsmidler avsettes for å ”smøre” gjennomføring av reformen ift. merkostnader i de enkelte kommunene.

Fürst og Høverstad ANS

Skjønnspotten i barnehagereformen- Forutsetninger

Skjønnsmidlene skal brukes til å kompensere for netto økning i kommunenes utgifter som følge av:

1. Økte netto kostnader i kommunale og private barnehager som følge av redusert foreldrebetaling og prinsippet om ”økonomisk likeverdig behandling” av private og kommunale barnehager.

Netto merkostnader i eksisterende barnehager = Redusert foreldrebetaling- Økt statstilskudd

2. Etablering av nye barnehageplasser.

Fürst og Høverstad ANS

Dagens situasjon: Store forskjeller i kommunenes bruk av midler

Kommunenes netto driftsutgifter til barnehager pr. innb. 1-5 åri 2002

Fürst og Høverstad ANS

Netto driftsutgifter i 2002 til barnehager pr. innb. 1-5 år, 401 kommuner

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

min: 4 723 kroner/innb. 1-5 år

maks: 57 667 kroner/innb. 1-5 år

Hva skyldes forskjellene i kommunenes netto driftsutgifter til barnehager i dag?1. Ulikt omfang av barnehagetilbudet (dekningsgrad) og

sammensetning av barn etter alder og oppholdstid.

2. Ulik sammensetning av barnehagetilbudet:- Kommunale barnehager- Private barnehager med tilskudd (og obs: også ulikt nivå på de kommunale tilskuddene)- Private barnehager uten kommunalt tilskudd

3. Ulikt nivå for foreldrebetaling i de kommunale barnehagene.

4. Ulike kostnader pr. barn eller pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene.

Fürst og Høverstad ANS

Hva skal skjønnsmidlene kompensere for?

Dagens forskjeller i kommunale netto driftsutgifter er i stor grad”frivillige”.

Spørsmål om ”rettferdighet”: Skal staten kompensere for frivillige kostnadsforskjeller?

vs. Målrettet bruk av skjønnsmidlene: Hva trengs for å sikre at kommunene kan oppfylle barnehagereformens mål?

Ett konkret eksempel: Kommune A ift. landsgj.snitt

Fürst og Høverstad ANS

Antall barn i barnehage ift. antall

innbyggere 1-5 år

40,362,3

0

20

40

60

80

Kommune A Landet

Netto driftsutgifter til barnehager pr.

innbygger 1-5 år

10 695

12 303

9000

10000

11000

12000

13000

Kommune A Landet

Netto driftsresultat iprosent av brutto driftsinntekter

0,24

1,90

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

Kommune A Landet

Endringer i statstilskudd og foreldre-betaling - kommunale barnehager

Fra 1.1.2002 til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning):- 16 prosent foreldrebetaling = + 2,95 kroner/oppholdstime+ 31 prosent statstilskudd

Fürst og Høverstad ANS

Konsekvenser av økt statstilskudd og redusert foreldrebetaling (anslag) i kroner pr. oppholdstime kommunale barnehager

(kommuner sortert etter stigende merinntekt)

-10,00

-5,00

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

30,00

Gjennomsnittlig netto merinntekt: 2,95 kroner pr. oppholdstime

Endringer i statstilskudd og foreldre-betaling - private barnehager

Fra 1.1.2002 til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning):- 24 prosent foreldrebetaling = + 2,26 kroner/oppholdstime+ 47 prosent statstilskudd

Fürst og Høverstad ANS

Konsekvenser av økt statstilskudd og redusert foreldrebetaling (anslag) i kroner pr. oppholdstime i private barnehager (256 barnehager, sortert etter stigende merinntekt)

-5,00

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

Gjennomsnittlig netto merinntekt: 2,26 kroner pr. oppholdstime

Kravet om likebehandling som forut-setning for fordeling av skjønnspotten

I fase I innebærer kravet om likebehandling av kommunale og private barnehager at

alle barnehager får inntekter som sikrer at det etablerte kostnadsnivået kan videreføres - uten fare for ned-leggelse eller reduksjon av standard.

Det etablerte kostnadsnivået har derfor betydning for tilskuddenesom kommunen må gi til ikke-kommunale barnehager

og for hvor mye den enkelte kommunen trenger i skjønnsmidlerfor å kunne innfri barnehagereformens forutsetninger - i forholdtil både kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Fürst og Høverstad ANS

Kostnadsnivået i barnehageneUtvalgsundersøkelse 2002

Utvalgsundersøkelsen omfattet 50 kommuner og 318 ikke-kommu-nale barnehager i disse kommunene.

Gjennomsnittskostnader pr. oppholdstime i barnehager (ekskl.særskilt tilrettelegging for barn med særlige behov):

• Bemanning (antall oppholdstimer pr. årsverk)• Personalkostnader (lønn og sosiale utgifter pr. årsverk)

forklarer det aller meste av kostnadsforskjellene mellom barnehagene.

Fürst og Høverstad ANS

Kommunale barnehagerOrdinære private

barnehagerPrivate

familiebarnehager31,67 kroner 28,00 kroner 23,73 kroner

Kompensasjon for nye plasser (etablert i 2003 og 2004)

Kommunenes netto kostnader pr. plass:

Fürst og Høverstad ANS

Kommunale barnehager

0-2 år 3-6 år

Ordinære ikke-kommunale barnehager 0-2 år 3-6 år

Ikke-kommunalefamiliebarnehager

0-2 år 3-6 år

Kostnader ordinær driftpr. oppholdstime 2002

63,34 31,67 56,00 28,00 47,46 23,73

Kostnader pr.heldagsplass 2002

136 814 68 407 120 960 60 480 102 514 51 257

Kostnader pr.heldagsplass 2004(prisjustert)

146 558 73 279 129 575 64 787 109 815 54 907

- Foreldrebetaling -28 980 -28 980 -28 980 -28 980 -28 980 -28 980

- Statlig driftstilskudd -67 550 -34 290 -75 820 -38 500 -75 820 -38 500

= Behov for kommu-nal finansiering pr.plass (helår 2004)

50 028 10 009 24 775 -2 692 5 015 -12 572

Økonomisk likeverdig behandling- Drøfting av to prinsipper

• Forskriftenes minimumskrav for likebehandling i 2004:Private barnehager skal få dekket sine faktiske kostnadertil ordinær drift gjennom ordinært statstilskudd, foreldre-betaling og kommunalt driftstilskudd.

Forutsetter en individuell beregning av kostnaderog finansieringsbehov for hver barnehage.

• Maksimumskravet i forhold til kommunale tilskudd: Kommunene skal ikke være nødt til å tildele kommunale

driftstilskudd som fører til at summen av statlig og kommunalt driftstilskudd ligger høyere enn tilsvarende finansiering av kommunale barnehager i kommunen.

Maksimumskravet kan beregnes som en sats pr. oppholdstime som gjelder for alle ikke-kommunalebarnehager i kommunen

Fürst og Høverstad ANS

Økonomisk likeverdig behandling• Alle barnehager skal sikres at de får dekket sine kostnader til ”ordinær drift” (ekskl. tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov) gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og (ev.) et kommunalt driftstilskudd.

• Det kommunale driftstilskuddet kan ”avkortes”, dersom:- summen av statstilskudd og kommunalt tilskudd ville ligge høyere enn for kommunale barnehager (”taket”).- barnehagen viser en kostnadsøkning fra 2003 til 2004 som ligger over ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren.- barnehagen har lavere bemanning og/eller lavere personalkostnader pr. årsverk og samtidig høyt overskudd eller høy godtgjørelse til barnehagens eier.

Spesielle regler for studentbarnehager, helseforetakenesbarnehager og (i praksis) familiebarnehager.Fürst og Høverstad ANS

Likeverdig behandling - beregning av tilskudd som sikrer kostnadsdekning (1)

2003 2004Personalkostnader … ...Varer og tjenester … ...Inventar/utstyr … ...Drift av lokaler … ...Netto kapitalkostnader … ...Overskudd … ...+ ”Skjulte” kostnader … ...- Kostnader til særskilt tilrettelegging … ...Sum kostnader … ...

- Statstilskudd ...- Foreldrebetaling (iht. maksprisforskrift og satser i kommunale barnehager) ...= Kommunalt driftstilskudd (foreløpig, ikke korrigert) ...Fürst og Høverstad ANS

Likeverdig behandling - beregning av tilskudd som sikrer kostnadsdekning (2)

Korrigeringer av tilskuddet ift. barnehagenesbudsjettforutsetninger:

• Kontroll og ev. korrigering av barnehagens inntektsforutsetninger.

• Kostnadsvekst fra 2003-2004 (korrigert for mva-komp i 2004) som overstiger 3,25 prosent regnes ikke med i grunnlaget for beregning av kommunalt driftstilskudd.

• For barnehager med lavere bemanning (flere oppholdstimer pr. årsverk) og/eller lavere lønns- og sosiale utgifter pr. årsverk og samtidig et urimelig høyt overskudd eller urimelig høy arbeids- godtgjørelse til eieren, kan det kommunale tilskuddet avkortes.

Fürst og Høverstad ANS