rød prinsipprogramdebatt

Revisjon av Rødts prinsipprogram – kapittel 2 (om sosialisme)

Opplegg for lagsdiskusjoner fram mot landsmøtet 2014

Første forslag fra prinsipprogramkomiteen

Desember 2013

Rød prinsipprogramdebatt

2 – Programdebatt 2014

Første frist: 20. februar

Prinsipprogramkomiteen skal lage sitt forslag nr. 2 etter at partilaga har be-handla det første forslaget som sendes ut her.

Hvis komiteen skal behandle forslagene fra laga, må de være komiteen i hende innen 20. februar. Rett etter det må komiteen lage innstilling på forslag nr. 2, med eventuelle flertall og mindretall. Forslag 2 sendes ut i partiet.

Det går an å levere forslag etter 20. februar også, men de blir ikke behandla av komiteen. Fristen vil da være ca. 9. april. De forslaga blir sendt ut i partiet, og blir behandla i en ny komite som velges på og av landsmøtet. (Datoen 9. april er ikke hundre prosent nøyaktig, det blir gitt beskjed.)

Rødts vedtekter § 9 pkt. 2: «Innkalling, framlegg til dagsorden, delegatnøkkel og oversyn over forslagsfrister for landsmøtet skal vere ute i laga minst 12 veker før møtet. Sakspapir irekna alle innsendte framlegg skal vere sendt delegatane seinast tre veker før landsmøtet.»

Fristene blir altså bestemt ut fra hva som står i vedtektene, og en må ta hensyn til ferier som påske. Landsmøtet er fra 8. til 11. mai.

Forslag sendes til: [email protected]

Det vil si til Marielle Leraand, nestleder i Rødt og medlem av prinsipprogram-komiteen. Hun sender forslagene raskt til hele komiteen.

Redaksjonen er avslutta 2. desember 2013.Heftet er utgitt av Forlaget Rødt!, postboks 1203, 3254 Larvik

www.marxisme.no

Forsideillustrasjon fra openclipart.orgTrykt hos Prinfo Unique AS, Larvik

ISBN 978-82-91778-72-3

Programdebatt 2014 – 3

Bli med på diskusjonen!

Dette heftet er gitt ut av Rødts prinsipprogramkomite. Heftet inne-holder eksisterende kapittel 2 og forslag til et nytt. Det er laget noen korte tekster og spørsmål, som vi håper til sammen vil bidra til gode diskusjoner i laga fram til landsmøtet. Om dere vil ha innleder til et møte, vil komiteen forsøke å stille opp.

Tekster på Rødts nettstedNå blir det mulig å finne interessante tekster om sosialisme og kom-munisme på Rødts nettsted! Det er ikke et debattforum, med en last-ned-tjeneste som er åpen for alle. Vi håper mange får glede av dis-se tekstene til diskusjonene i partiet. Se Rødts nettsted www.raudt.no, LANDSMØTE 2014.

Bli med på diskusjonslista!De lokale partilaga er sjølsagt de viktigste stedene for behandling. Men i tillegg kan det være smart å skrive innlegg på Rødts debattliste for medlemmer. Smått eller stort, spørsmål, meninger, bare skriv. Eller kanskje du mest vil lese hva andre skriver? Er du ikke med på denne lista? Gi beskjed til Brage, [email protected], og han setter deg på. Bli med!

Ronny Kjelsberg (leder)

Marielle LeraandArne H. Rolijordet

Ingeborg SteinholtTorstein Dahle

Liv GulbrandsenJorun Gulbrandsen

Reza RezaeeTurid Thomassen

Runa Fjellanger (RU)

Prinsipprogramkomiteen

InnholdsfortegnelsePartidiskusjon om prinsipprogrammet ..............................................4Fra gjeldende program (Kapittel 2: Hvorfor sosialisme?) ...................6Komiteens første forslag til nytt kapittel 2 med dissenser ................10Noen prinsipielle spørsmål – en generell kommentar til forslagene .20Sosialisme på norsk ........................................................................21Notat om motsetninger og utfordringer under sosialismen .............25Notat om demokratiet under sosialismen .......................................28Natur og kapital .............................................................................29Spørsmål til lagsdiskusjonene .........................................................32


Partidiskusjon om prinsipprogrammet

Rødt har vedtatt å diskutere kapitel 2 i prinsipprogramet fram mot landsmøtet i 2014. Det er formuleringer her som er omstridt i partiet. I tillegg kan programmet trenge en gjennom-gang for å gjøre språket bedre og mer ensartet hele dokumen-tet igjennom. Rødts landsstyre har nedsatt en programkomite for å forberede denne diskusjo-nen.

Prinsipprogrammets bærebjelker – en introduksjonSom alle andre partier har Rødt et prinsipprogram som forklarer hva som er vårt mål for samfunnsutvik-lingen, hvilke prinsipper vi bygger på og hva slags menneskesyn vi har. Det-te er vårt ideologiske fundament.

Enkelt sagt er Rødt et parti som øns-ker å erstatte dagens samfunnssystem med sosialismen. Det er et grunn-leggende element i programmet at vi er mot utbytting og undertrykking. Vi slåss mot kvinneunder trykking, rasisme, imperialisme og alle former for diskriminering og meningstvang. Partiets medlemmer deltar i fagbeve-gelsen og andre organisasjoner som er

opprettet i forbindelse med aktuelle saker, for eksempel innenfor interna-sjonalt solidaritetsarbeid. Mange nye medlemmer blir med i Rødt etter å ha møtt oss i ulike aksjoner.

Historisk har revolusjonære partier oppstått ut fra arbeiderklassens kamp og forsøkene på å erstatte det kapita-listiske samfunnet med et sosialistisk system. Karl Marx avdekket i sin tid at arbeiderne blir utbyttet: De produ-serer større verdier enn det de betales for. Denne merverdien havner i kapi-talistenes hender og settes inn i vare-sirkulasjonen, der stadig større verdier blir eid av det lille mindretallet på toppen av samfunnsstigen. Sosialis-men opphever dette utbyttingsforhol-det gjennom å gjøre produksjonsmid-lene til samfunnets felles eiendom. Fordelingen av verdiskapningen blir dermed et felles anliggende og under-lagt demokratisk styring.

Den siste tidas nye kunnskap om na-turens bæreevne og grensene for det private forbruket har gjort det nød-vendig å legge til en ny bærebjelke i prinsipprogrammet. Vi må komme fram til en samfunnsform der pro-duksjonen av mat, forbruksvarer og

Det er landsmøtet som gjennom debatt og avstemning gjør endelig vedtak om partiets program. Bildet er fra landsmøtet i 2010.


fellesgoder ikke går ut over naturens tålegrenser. Dette må bli en ny form for sosialistisk samfunn i forhold til det vi har sett tidligere. Det er også andre som snakker om å løse miljø-problemene, men Rødt er alene om å mene at dette bare er mulig under sosialismen.

Vi mener altså at sosialismen leg-ger grunnlaget for å løse mange av de problemene menneskeheten står overfor, som krig, nød og økologisk krise. Samtidig gjør erfaringene fra de tidligere sosialistiske landene at mange oppfatter sosialisme som noe negativt. Det er derfor nødvendig at vi også legger fram i programmet vårt hvilket menneskesyn vi bygger på, og gir en troverdig forklaring på hvordan vi vil at sosialismen skal fungere som et demokratisk samfunn. Dette må være den fjerde stolpen eller bærebjel-ken i vårt prinsipprogram.

Enhet og balanseRødt ble stiftet av medlemmer som kom fra forskjellige sosialistiske og

kommunistiske retninger. Det nåvæ-rende prinsipprogrammet preges en del av dette. Noen av formuleringene er uttrykk for kompromisser mellom ulike syn. I dag har partiet mange nye medlemmer som ikke har deltatt i diskusjonene om disse spørsmålene tidligere.

Når vi nå skal i gang med å revidere kapittel 2 er det viktig å ha dette i bakhodet. Prinsipprogramkomiteens intensjon med dette dokumentet er å anspore til en levende diskusjon som fornyer programmet samtidig som vi bevarer enheten mellom ulike «fløy-er» i partiet. Rødt må fortsatt være et bredt og sammensatt parti som gir rom for ulike syn. Samtidig må målet være at programmet kan bli alles fel-les eiendom.

Programkomiteen håper at dette dokumentet er utformet slik at det bidrar til et slikt mål!

Fagforeningskamerater samla for å støtte den oppsagte klubblederen Monica Okpe. Solidaritet og samhold gav seier.


Fra gjeldende program Kapittel 2: Hvorfor sosialisme?

Dette er programmets kapittel 2 slik det ble vedtatt på landsmø-tet i 2010. Avsnitta er i denne utgaven nummerert (tall i pa-rentes) for å gjøre det lettere å henvise til steder i teksten.

(1) Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen, flertallet av folket, sjøl overtar styringa av samfunnet ut i fra sine interesser. Sosialismen innebærer demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping. De menneskelige behovene og naturen sine tålegrenser, ikke profitten, skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse.

Et annet økonomisk system(2) Under kapitalismen blir varer og tjenester produsert og solgt i marke-det til høyest mulig profitt. Kapita-listene, de som eier eller kontrollerer kapital, tilegner seg det overskuddet som arbeidsfolk skaper gjennom produksjonsprosessen. En vare har to egenskaper: Den er nyttig for kjøpe-ren (bruksverdi), og ved at den selges i markedet gir den penger (byttever-di) til kapitalisten. En del av disse pengene går inn igjen i produksjons-prosessen. Hensikten for kapitalisten er å få kapitalen til å vokse for hver nye runde.

(3) Konkurransen mellom kapitaliste-ne gjør at kapitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst. Hvilke behov som dekkes gjennom produk-sjonen, styres av hva som tjener dette målet. Hva folk flest virkelig har bruk for eller som naturen har bæreevne til å tåle, blir ikke tillagt vesentlig vekt.

(4) Dette systemet gir et lite mindre-tall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere. Det er deres interesser, profittjakten og kapita-lismens innebygde behov for stadig vekst som styrer utviklingen av sam-funnet.

(5) Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig og fritt, som produserer de varer og tje-nester vi til en hver tid har bruk for og som naturen er bærekraftig nok til å håndtere. Det vil være en pro-duksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet. Profitt er ikke lenger hensiktsmessig som driv-kraft og målestokk. Skillet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, vil etter hvert viskes bort. I et slikt samfunn vil enkeltpersoners mulighet til å eie andres arbeidsplas-ser forsvinne. Dermed forsvinner utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, og muligheten for likeverd mellom individene åpner seg. Det er dette Karl Marx kalte kommu-nisme, og som er Rødts langsiktige mål.

(6) Kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta

Gjeldende program


direkte i styringa av samfunnet og over sitt eget liv.

(7) Å komme frem til et slikt felles-skap vil ta lang tid, men kimen til dette fellesskapet finnes allerede i dag. Den norske allemannsretten med fri rett til ferdsel og ulike naturopplevel-ser er et eksempel på dette. Det sam-me gjelder lufta vi puster i og vannet vi drikker. Dette er fellesverdier og rettigheter vi nå tar mer eller mindre for gitt. Velferdsstaten, som er et re-sultat av arbeiderklassens kamp gjen-nom hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tjenester som bl.a skole, helsevesen og veier til gratis disposi-sjon for befolkningen.

(8) I dag strider dette mot kapita-lens behov for å utvide markedet. Velferdsgodene privatiseres og egen-andelene øker. Motsatt av dette vil Rødt at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av det kapitalistiske mar-kedet og gjøres til gratis velferdstil-bud: eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, advokathjelp, kunst og kultur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Gjennom utvikling av det so-sialistiske samfunnet, vil en slik om-legging av samfunnets verdiskaping føre til både opphør av rovdriften på naturressursene og og økt fritid og livskvalitet, en frigjøring av mennes-kenes skapende evner.

Revolusjon er nødvendig (9) Arbeiderklassen kan ikke styre samfunnet etter sine egne interesser innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten. Derfor må det skje en revolusjon der arbeiderklassen gjør staten til sitt redskap for grunnleggende systemendringer, og tar styringa over

bankene, de store selskapene og de sentrale institusjonene i samfunnet. Dette vil kunne skje som en forlen-gelse av politisk kamp om reformer eller under en grunnleggende krise i kapitalismen.

(10) Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolk-ningen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet om samfunnsmakta på dagsorden. Historisk har maktha-verne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militær-makten. Rødt vil arbeide for at mak-tovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler.

Samfunnsstyring under sosialismen (11) Historien viser at de gamle makthaverne vil prøve å gjenerobre makta si ved bruk av udemokratiske midler. Derfor er det avgjørende med sterk folkelig organisering og repre-sentative, demokratiske organer som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre dette.

(12) Rødt mener at ytringsfrihet, or-ganisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garan-terer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosia-listisk samfunn. Et eventuelt mindre-tall må sikres mot overgrep fra den sosialistiske staten, og sosialismens framtid er tjent med at interessemot-setninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg.

(13) Det må fortsatt være ulike par-tier og frie valg til representative organer. I motsetning til i dag, da kapitalinteresser bestemmer rammene

Gjeldende program


for samfunnsutviklinga, vil oppgaven være å styre samfunnsutvikling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt.

(14) Rødt mener at sosialismen også må utvikle helt nye former for del-taking og styring, som flytter makt fra det representative statssystemet til direkte styring for dem avgjørelsene angår. Dette forutsetter en fri og uav-hengig fagbevegelse, og at arbeiderne organiserer seg for å ta kontrollen over og ledelsen av produksjonen. Det forutsetter også rotasjon av valgte verv både i arbeidsliv og politikk, slik at ikke noen få eller en elite monopo-liserer maktposisjonene. Gamle makt-strukturer forsvinner ikke over natta. Også under sosialismen vil det for eksempel være nødvendig med egen kvinneorganisering for å motarbeide patriarkalske strukturer.

(15) Sosialisme betyr at produksjo-nen skal styres gjennom planer som vedtas etter demokratiske diskusjoner. Dette forutsetter direkte deltakelse og reell innflytelse på arbeidsplassen og i lokalmiljøet. Informasjonsteknologi gjør det enklere både med desentrali-sert styring og å lage sentralt fastsatte planer for produksjonen gjennom slike demokratiske prosesser Dermed får arbeiderne stadig større makt og mulighet til å ta avgjørelser, det samme vil gjelde folk i nærmiljøer og lokalsamfunn.

(16) Hensikten med sosialismen er å bryte ned arbeidsdelinga og den ulike verdifastsettinga mellom manuelt og intellektuelt arbeid og å fjerne skillet mellom styrende og styrte. Kortere arbeidstid vil være en forutsetning for dette, samtidig som det fremmer kvinnefrigjøring, som er avgjørende for å videreutvikle sosialismen.

(17) Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religi-onsfrihet. Den må videre også motar-beide alle former for diskriminering og rasisme.

(18) Utenrikspolitisk bygger den sosialistiske staten på respekt, gjen-sidighet og likerett. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og na-sjoner som kjemper for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn ut i fra egne forutsetninger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk, og ikke omfavne alle som kaller seg revolusjo-nære eller sosialister uten en vurde-ring av den politikken de står for.

Historiske erfaringer med sosialismen (19) Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme sprang ut av sam-funnsforhold med langt svakere de-mokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i kjølvannet av kriger og unntakstil-stand. Disse forsøkene ble isolert internasjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati van-skelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halv-føydale og kapitalistiske forhold, sjøl om sosialismen gikk tapt.

(20) Mange goder vi i Norge kjen-ner som deler av velferdsstaten, som pensjon, sjukelønn, gratis utdanning og helsevesen, full barnehagedekning og sjølbestemt abort er inspirert av lignende framganger tidlig i de sosia-listiske forsøkenes historie.

(21) Men disse forsøkene ble preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket, og at den kunne

Gjeldende program


spres med militærmakt. De endte opp som totalitære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte sam-funn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn.

(22) Historia viser at nye herskerklasser kan vokse fram, eller at den gamle her-skerklassen kan vinne tilbake makta under sosialismen. Kampen mellom klassene er ikke over før klassene i seg sjøl er avskaffa.

(23) De revolusjonære kreftene i dag prøver å utvikle en strategi for «en sosia-

lisme for det 21. århundret» som trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferds-stat. Den må videreutvikle de demokra-tiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Tilbud på tidsskriftet Rødt!

99 kroner for ett års abonnement. Minst fire nummer, vanligvis seks.Vanlig pris: 295 kroner

Dette er innholdet i julenummeret 2013:

• Jørn Magdahl: Foran 200-årsjubileet• Judith Mirkinson: Grunnlova i USA

– myter og verkelegheit• Åsmund Egge: 1814 – borgerlig revolusjon?

Det marxistiske begrep om den borgerlige revolusjon

• Torgeir Salih Holgersen Forsvar mot hvem – med hva?• Fredrik V. Sand: Et forsvar for venstre populismen• Fredrik V. Sand: marx2013 i Stockholm

• Debatt:* Ottar Flatland: Om å bruka naturen* Elin Volder Rutle: Ingen produksjon

uten levende natur* Per-Gunnar Skotåm: Skal vi ha gruvedrift i Norge?

• Fem bokomtaler

Bestill fra [email protected]

99

Gjeldende program


Kapittel 2: Hvorfor sosialisme?

(24) Rødt jobber for et samfunn som er mer demo-kratisk enn dagens. Et samfunn hvor du kan være med og demokratisk påvirke alle avgjørelser som påvirker deg – også de som foregår på arbeidsplassen din. Et samfunn hvor du kan ha et ord med i laget også i de store økonomiske beslutningene som tas. Vi vil ha et samfunn hvor store beslutningene blir styrt demokratisk, og hvor store deler av de viktigste avgjørelsene ikke blir tatt av et fåtall rike og mek-tige enkeltpersoner som har sin posisjon på grunn av eierskap og privat rikdom heller enn gjennom et demokratisk mandat. Vi kaller dette samfunnet sosi-alistisk.

Dissens A (1) Sosialismen er et samfunn der arbeider-klassen, flertallet av folket, sjøl overtar styringa av samfunnet ut i fra sine interesser. Sosia-lismen innebærer demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping. De menneskelige behovene og naturen sine tålegrenser, ikke pro-fitten, skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse.

Komiteens første forslag til nytt kapittel 2 med dissenser

Dette forslaget til nytt kapittel 2 er i utgangspunktet skrevet av Ronny Kjells-berg i komiteen. Komiteens medlem-mer er enige om å legge det til grunn for diskusjonene videre. Samtidig har enkeltmedlemmer i komiteen (Arne R og Jorun G) laget forslag til alterna-tive formuleringer ved noen avsnitt, altså dissenser. Noen ganger bare ved å opprettholde formuleringer fra det

eksisterende kapittelet. Dissenser vises typografisk i teksten. Ved å gjøre det på denne måten, håper vi at medlemmer og lag lettere kan ta fatt i problemstil-linger som vi har oppfattet, i tillegg til sine egne. Programforslaget blir sikkert endret underveis, hvis medlemmer og lag er aktive og lager forslag. Lykke til med diskusjonene! Vi håper det kommer mange forslag!

Kommentarer til teksten

Komiteen foreslår nytt avsnitt i stedet for gjeldende avsnitt 1.

Dissens ABeholde avsnitt 1 slik det er i gjeldende program. Altså ikke ha med avsnitt 24.

Program-forslag


Veksttvang og natur

(25) I dagens økonomiske system – kapitalismen – skjer det meste av produksjonen gjennom at velstå-ende enkeltmennesker, eller i økende grad grupper av rike investorer, kjøper og eier de bedriftene som produserer varer og tjenester. Denne gruppen er det vi kaller kapitalister.

(26) Kapitalistene investerer ressurser i produksjonen for å tjene penger. Det gjør de gjennom at de ansatte arbeiderne, arbeiderklassen, som skaper verdiene i virksomheten skaper større verdier enn de selv får ut i lønn. Dette kaller vi profitt, og det er dette en kapitalist kan ta ut i utbytte. Denne profitten må deretter reinvesteres, enten i samme virksomhet, eller i annen, og det er denne mekanismen som gir økt produksjon og vekst i økonomien. Dersom kapita-lismen ikke er i stadig vekst er den i krise, noe som jevnlig har skjedd i kapitalismens historie.

(27) Den mest presserende utfordringen menneske-heten står overfor i dag er at vårt samfunns pro-duksjon og forbruk overskriver naturens bæreevne. Den innebygde veksttvangen i kapitalismen er den grunnleggende årsaken til dette problemet, og de globale menneskeskapte klimaendringene den mest alvorlige konsekvensen. For å ta et endelig oppgjør med veksstvangen må vi derfor ta et oppgjør med kapitalismen.

(28) Rødt jobber for en sosialistisk økonomi som ikke ødelegger livsgrunnlaget for verken oss eller kommende generasjoner. Økonomisk vekst har all-tid blitt fulgt av omfattende miljøødeleggelser, både under kapitalismen og under tidligere sosialistiske forsøk. En økonomi som ikke vokser, der vi reduse-rer klimagassutslippene og stanser det akselererende tapet av biologisk mangfold krever at kapitalismens veksttvang stanses og at økonomien styres demokra-tisk. Å sikre at vi produserer det vi trenger, at det er gode arbeidsvilkår og rettferdig fordeling av ressurser og goder er nødvendige forutsetninger for en sosi-alistisk økonomi, og det vil være mer krevende å få til i en økonomi som ikke vokser. I en sosialistisk og økologisk bærekraftig økonomi må vi redusere for-

Komiteen foreslår ny tekst i stedet for avsnitt 2–8 i gjelden-de program. Dette gjelder fra avsnitt 25 og heilt fram til og med avsnitt 39.

Dissens BIkke ha med dette avsnittet (25).

Program-forslag


bruket vårt, vi må reise mindre og med mindre ut-slipp. Samtidig skal sosialismen sikre at vi får bedre liv og livskvalitet.

Menneskers behov

(29) Konkurransen mellom kapitalistene gjør at ka-pitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst. Hvilke behov som dekkes gjennom produksjonen, styres av hva som tjener dette målet. Luksusbehov for velstående mennesker vil dermed prioriteres over mer basale behov for fattige. Hva folk flest virkelig har bruk for eller hva naturen har bæreevne til å tåle, blir ikke tillagt vesentlig vekt.

(30) Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsi-dig og fritt, som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for innenfor naturens gren-ser. Det vil være en produksjon til beste for fellesska-pet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet.

(31) Profitt er ikke lenger hensiktsmessig som driv-kraft og målestokk. Rødt vil jobbe for en verden der skillet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, viskes bort. Her vil ikke noen kontrollere og eie andres arbeidsplasser, og grunnlaget for mange av de sosiale ulikhetene vi ser i dagens samfunn vil forsvinne. Rødts langsiktige mål er å jobbe for et samfunn uten sosiale klasseskiller.

Sosialistiske modeller

(32) Det finnes ikke en ferdig definert sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer i kontinu-erlig dialog og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialis-tisk Norge.

Dissens C (5) Dermed forsvinner utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, og mulighe-ten for likeverd mellom individene åpner seg. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme, og som er Rødts langsiktige mål.

(Ny tekst fortsetter)

Alternativ til setning i feit kur-siv, se dissens C.

Dissens COpprettholder gjeldende for-mulering sist i avsnitt 5 og hei-le avsnitt 6 i stedet for foreslått ny tekst i feit kursiv (i avsnitt 31 og 32).

Program-forslag


(6) Kommunismen forutsetter at alle mennes-ker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta direkte i styringa av sam-funnet og over sitt eget liv.

(33) Kimen til et slikt framtidig fellesskap finnes i dag. Den norske allemannsretten med fri rett til ferdsel og ulike naturopplevelser er et eksempel på dette. Det samme gjelder lufta vi puster i og vannet vi drikker. Dette er fellesverdier og rettigheter vi nå tar mer eller mindre for gitt. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderbevegelsens kamp gjennom hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tje-nester som bl.a skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkningen.

(34) Samtidig har andre deler av norsk økonomi vært basert på forhandlinger mellom staten og de-mokratiske organisasjoner for ulike grupper. Land-bruksforhandlingene er et eksempel på dette. Utvik-lingen av nasjonalbudsjettet var et planøkonomisk grep.

(35) I dag strider dette mot kapitalens behov for å utvide markedet. Velferdsgoder privatiseres og egen-andeler øker. Rødt at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres til gratis velferdstil-bud: eksempler på dette er offentlig kollektivtrans-port, tannlegetjenester, advokathjelp, kunst og kul-tur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne.

(36) Et sosialistisk samfunn må, i større grad enn under kapitalismen, beskytte personlig eiendom som er et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats, på bekostning av eiendomsrettigheter som har blitt til gjennom politiske kontakter i nær eller fjern fortid, gjennom spekulasjon eller manipulasjon av marke-der, utbytting av naturressurser eller andres arbeid.

Dissens D(36) Kapitalismen blir gjerne markedsført som en samfunnsform som ivaretar personlig initia-tiv og eiendom. I praksis fører den frie konkur-


Dissens på avsnitt 36, se under.

Dissens DAlternativ ny tekst til avsnitt 36.

Program-forslag


ransen til at de mindre, selvstendige nærings-drivende blir utkonkurrert eller overkjørt av spekulasjon og maktmisbruk. Både innenfor landbruk, fiske, IT-bransjen og håndverk ser vi en slik utvikling. I en lang overgangsperiode før behovet for privat eiendomsrett til produk-sjonsmidler forsvinner, vil sosialismen beskytte personlig eiendom som er et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats.

(37) Virksomheter som er så store at de er sentrale for hele landets økonomi, må styres demokratisk av det samme fellesskapet. Viktige eksempler på dette er store banker og finansinstitusjoner og store indus-triforetak knyttet til utnyttelsen av norske energires-surser.

(38) I andre tilfeller kan ressursene best styres lokalt. Rødt vil for eksempel tilbakeføre eierskapet til fiske-ri- og oppdrettsnæringene til kystbefolkningen. Kon-sesjoner og kvoter fordeles etter distrikt, og vil ikke kunne være gjenstand for kjøp og salg.

(39) Rødt ønsker også å bidra til å utvikle et mang-fold av sosialistiske organisasjonsformer, gjennom arbeiderstyrte bedrifter og økt makt og innflytelse for arbeidere også i andre bedrifter, deltagende bud-sjettering og andre elementer fra deltagerøkonomi. Sammen med mer tradisjonelle forhandlingsmodel-ler og planelementer kan dette danne grunnlaget for en fleksibel og tilpasningsdyktig økonomi som setter folks behov først og som opererer innenfor naturens bæreevne.

Dissens E(39 ...) Med samfunnsmessig styring av inves-teringer og produksjonsmål der en beveger seg vekk fra pengeøkonomien og bytteverdipro-duksjonen vil privat eierskap over tid bli om-dannet til fellesskapets kollektive eiendom.

Grunnleggende samfunnsendring

(40) Vi kan altså ikke ha en demokratisk styring av hele samfunnet innenfor rammene av kapitalismen. Derfor må det skje grunnleggende systemendringer. En systemending som den beskrevet over, vil være en demokratirevolusjon like stor som innføringen av all menn stemmerett og oppbyggingen av velferdssta-ten.

(Dissens D fortsetter)


Dissens EDette foreslås som tillegg til avsnitt 39.

Komiteen foreslår å erstatte gjeldende tekst under «Revo-lusjon er nødvendig» (avsnitt 9 og 10) med nytt 40–42. Se også dissens F på neste side.

Program-forslag


(41) Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolknin-gen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet på dagsorden, samtidig som en slik bevegelse selvsagt vil endre den poltiske sammensetningen av Stortinget.

(42) Rødts revolusjon er demokratisk og fredelig. Vi har mange eksempler på at større samfunnsendringer kommer som en konsekvens av kriser og i mange land har det skjedd at udemokratiske krefter har kommet til makten, enten under dekke av å skulle gjennomføre systemendringer, eller gjennom at kon-servative krefter har tydd til statskupp for å hindre dem. For å hindre en slik utvikling er det viktig både at man har et godt utviklet demokratisk sinnelag i befolkningen, og å sikre at det er sterk demokratisk kontroll over militæret.

Dissens FRevolusjon er nødvendig (9) Arbeiderklassen kan ikke styre samfun-net etter sine egne, men innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten. Derfor må det skje en revolusjon der arbeider-klassen gjør staten til sitt redskap for grunn-leggende systemendringer, og tar styringa over bankene, de store selskapene, militæret og de sentrale institusjonene i samfunnet. Dette vil kunne skje som en forlengelse av politisk kamp om reformer eller under en grunnleggende kri-se i kapitalismen.

(10) Et slikt radikalt brudd med dagens øko-nomiske og politiske system krever at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet om samfunnsmakta på dagsorden. Historisk har makthaverne brukt alle tilgjen-gelige midler for å holde på sine privilegier. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kon-troll over militærmakten. Rødt vil arbeide for at maktovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler.

Dissens FHer foreslås det å beholde gjel-dende tekst (avsnitt 9 og 10) i stedet for det nye forslaget (avsnitt 40–42), men med to mindre endringer.

Sette inn ordet «militæret».

Stryke ei setning.

Program-forslag


Samfunnsstyring under sosialismen

Dissens G(11) Historien viser at de gamle makthaverne vil prøve å gjenerobre makta si ved bruk av udemokratiske midler. Derfor er det avgjøren-de med sterk folkelig organisering og represen-tative, demokratiske organer som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre dette.

(43) Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Mindre-tall må sikres mot overgrep fra den sosialistiske sta-ten, og sosialismens framtid er tjent med at interes-semotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg.

(44) Det må fortsatt være ulike partier og frie valg til representative organer. I motsetning til i dag, da kapitalinteresser bestemmer rammene for samfunns-utviklinga, vil oppgaven være å styre samfunnsutvik-ling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjo-nalt.

(45) Sosialismen forutsetter en fri og uavhengig fag-bevegelse, og et levende og uavhengig sivilsamfunn. Gamle maktstrukturer forsvinner ikke over natta, og også under sosialismen vil det være nødvendig med f.eks. egen kvinneorganisering og andre former for organisering og kamp for å motarbeide diskrimine-ring og skjevfordeling av makt.

(46) Hensikten med sosialismen er å fjerne skillet mellom styrende og styrte. Kortere arbeidstid vil være en forutsetning for dette. Samtidig som mindre produksjon og forbruk og mer fritid vil være bra for mennesker og miljø, vil det i dagens samfunn også fremme kvinnefrigjøring.

Dissens HKlassesamfunnets maktforhold må oppløses(H1) Sosialisme innebærer at arbeiderklassen har makta i stedet for overklassen. Arbeider-klassen er den eneste samfunnskrafta som har egeninteresse av at motsetningene mellom samfunnsklassene forsvinner. Arbeiderklassens

Dissens GDet foreslås å beholde avsnitt 11 fra gjeldende program. Det-te er foreslått strøket i komi-teens forslag.

Her foreslår komiteen å bruke omtrent samme tekst som av-snitt 12 i gjeldende program.

Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 13 i gjeldende program.

Her foreslår komiteen å erstatte avsnitt 14 og 15 i gjeldende program. Se også dissens H på neste side.

Her foreslår komiteen å om-arbeide avsnitt 16 i gjeldende program. Se også dissens H nedafor.

Dissens HForeslår å sette inn fire nyskrev-ne avsnitt i stedet for avsnitt 45 og 46 i komiteens forslag.

Program-forslag


oppgave under sosialismen er derfor å oppheve klassene.

(H2) Også de andre store motsetningene som gjennomsyrer klassesamfunnet, må systematisk bygges ned. Dette gjelder forholdet mellom arbeid og kapital, der utbytting og lønnsarbeid avløses av frie mennesker i samarbeid. Det gjelder arbeidsdelinga mellom manuelt og in-tellektuelt arbeid, som avløses av likeverd og like muligheter for alle. Det gjelder forholdet mellom by og land, der byene i dag tapper landsbygda for ressurser. Byene må i stedet nedbygges og distriktene bygges opp. Det er naturens evne til å tåle menneskenes bruk som må bestemme samfunnets forhold til naturen og ikke økonomisk fortjeneste for et fåtall.

(H3) Det gjelder videre notsetningen mellom styrende og styrte, der kapitalmakt og såkalt ekspertvelde avløses av arbeidende menneskers virkelige makt over både leveforholda, de lange utviklingslinjene i samfunnet og definisjonen av hva som er et godt liv. Det sosialistiske sam-funnet må ha en bevisst plan og holdning for å bygge ned maktforholdet mellom kvinner og menn på alle områder. Dette forutsetter kor-tere arbeidstid og fortsatt kvinneorganisering og kvinnekamp under sosialismen.

(H4) Organisering og kamp gjelder arbeider-klassen som helhet. Det som forandrer makt forhold, er aktive mennesker. Under sosia lismen er det fortsatt nødvendig med fagforeninger og miljøorganisasjoner, en an-ti-rasistisk bevegelse og alle mulige interesse-organisasjoner. De som vil forandre noe og skape en bedre samfunnsutvikling, må ha rett til å organisere seg. Et virkelig demokrati betyr at alle får samle styrke til å snakke og bli hørt. Ethvert individ er like mye verdt, uansett opp-hav, funksjonshemming, legning eller tro. Alle må respektere sine medmenneskers ønsker og behov. Det er menneskenes frigjøring som er målet.

(47) Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. Den må også mot-arbeide alle former for diskriminering og rasisme.

(Dissens H fortsetter)


Program-forslag


(48) Utenrikspolitisk bygger den sosialistiske staten på respekt, gjensidighet og likerett. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og nasjoner som kjem-per for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn ut i fra egne forutsetnin-ger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk, og ikke omfavne alle som kaller seg revolusjonære eller sosialister uten en vurdering av den politikken de står for.

Historiske erfaringer med sosialismen(49) Det forrige århundrets forsøk på å bygge so-sialisme sprang ut av samfunnsforhold med langt svakere demokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i kjølvannet av kriger og unntakstilstand. Disse forsøkene ble isolert interna-sjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati vanskelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halv-føydale og kapitalistiske forhold, men sosialismen gikk tapt.

(50) Mange goder vi i Norge kjenner som deler av velferdsstaten, som pensjon, sjukelønn, gratis utdan-ning og helsevesen, full barnehagedekning og sjølbe-stemt abort er inspirert av lignende framganger tidlig i de sosialistiske forsøkenes historie.

(51) Men disse forsøkene ble preget av feilaktige ide-er om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialis-men på vegne av folket, og at den kunne spres med militærmakt. De endte tidlig opp som totalitære sta-ter styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn.

(52) For Rødt er en sosialisme uten demokrati over-hodet ingen sosialisme.

(53) De revolusjonære kreftene som i dag prøver å utvikle en strategi for «en sosialisme for det 21. år-hundret», trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie




Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 21 i gjeldende program. Ordet «tidlig» er lagt til.

Ny setning fra komiteen.


Program-forslag


med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organi-sasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssik-kerhet.

Rødt!s nettbutikkBøker og hefter fra Forlaget Rødt!

Erling Folkvord: Byråden mot hjelpepleierenTerje Skog (red): Faglig debattbok 2013Erik Skare: Palestina – ei politisk reisehandbokTorstein Dahle m.fl: Ødeleggelsens økonomiMarx og Engels: Det kommunistiske manifest

Nyopptrykk

Peder Martin Lysestøl: PalestinerneEllen Aanesen: Ikke send meg til en «kone», doktorKjersti Ercisson: Den flerstemmige revolusjonenKjersti Ericsson: Søstre, kamerater!

En del bøker fra andre forlag selges også.

http://marxisme.no/index.php/nettbutikk


Som en ser er det til flere av avsnit-tene fremmet alternative forslag til formuleringer. Det er kanskje fire mer prinsipielle spørsmål som peker seg ut til den videre diskusjonen:

1. I dagens program står det formule-ringer rundt begrepene bytteverdi- og bruksverdi-produksjon. Dette knytter Rødts program til den marxistiske økonomi- og samfunnsanalysen. Bak-grunnen for slike formuleringer var å bygge opp tankegangen om et helt nytt økonomisk system til erstatning for kapitalismen.

Ønsker vi å fortsatt bruke slike be-greper i vårt program? Hvor viktig er dette for å plassere Rødt i det norske politiske landskapet?

2. Det samme spørsmålet kan anføres rundt det nye tekstforslagets nedto-ning av klassespørsmålet. Skal Rødt gå mer over til å bruke betegnelser som «sosiale klasseforskjeller» i stedet for den klassiske marxistiske defini-sjonen av forskjellige samfunnsklas-ser?

Et synspunkt her kan være at Rødts eksistensberettigelse er at vi jobber for det vi kaller oppheving av kapitalfor-holdet (avskaffe klasseforskjeller og løse motsetningen mellom arbeid og kapital). Dette er vårt revolusjonære

grunnlag som skiller Rødt fra den sosialdemokratiske og reformistiske tradisjonen som aksepterer kapitalist-klassens makt i samfunnet.

3. Skal Rødts langsiktige mål fortsatt være kommunismen, dvs. det klas-seløse samfunn? Eller er dette et så befengt uttrykk at vi må omformulere hvilken retning vi ønsker at det sosia-listiske samfunnet skal utvikle seg?

4. Tilsvarende gjelder bruken av be-grepet «revolusjon». På den ene siden er det lenge siden noen i vårt parti gikk inn for det belastede uttrykket «væpnet revolusjon». Samtidig er det ikke til å komme utenom at en overgang til et sosialistisk samfunn vil være en form for samfunnsomvelt-ning som de som sitter med makta i dag kommer til å motsette seg. I hvor stor grad de vil ty til vold, er et åpent spørsmål. Det kommer nok til å hen-ge sammen med hvor godt organisert de sosialistiske kreftene vil være og viljen og evnen til å sette flertallets ønsker og demokratisk fattede beslut-ninger ut i live.

Men hvordan skal vi formulere disse problemstillingene programmessig?

Arne R.

Noen prinsipielle spørsmål – en generell kommentar til forslagene

Les også Rød Ungdoms prinsipprogram: http://rødungdom.no/ prinsipprogram


Det følgende noen korte utdrag av den lengre teksten Sosialisme på norsk. Hele teksten finner du ved å gå på Rødts nettsted og klikke på Landsmøte 2014.

Teksten tar for seg hvordan man kan skissere en modell som både er passe konkret og passe fleksibel, samt hvor-dan man kan ha flere ulike demokra-tiske strukturer innad i økonomien som kan både fungere supplerende og konkurrerende for å sikre distribusjon av makt, og ikke en maktkonsentra-sjon.

Artikkelen tar for seg blant annet statens rolle, forhandlingsøkonomi, planøkonomi, ParEcon og deltakende budsjettering, arbeiderstyrte bedrifter og arbeiderråd, statsbedrifter, infra-struktur, helse, skole, bolig, samfunn-slønn, dugnad, overflodsøkonomi – hva kan gjøres gratis og tilgjengelig for alle, og en oppsummering.

Artikkelen har fotnoter med forkla-ringer og pekere, for den som vil lese enda mer.

---- oo000oo ----

Forhandlingsøkonomi

Et element som fremdeles finnes i norsk økonomi, er det hvor øko-nomiske aktører organiserer seg de-mokratisk og driver forhandlinger med hverandre, og også med staten. Landbruket er et eksempel på dette, hvor melkesamvirket (Norske Mei-erier, Tine), kjøttsamvirket (Gilde, nå Nortura) og eggsamvirket (Prior, nå Nortura), som i utgangspunktet er demokratiske organisasjoner av pro-dusentene – sjøleiende bønder. Bøn-

dene er igjen organiserte i Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget, som forhandler med Staten om regulerte priser og tilskudd som skal sikre både et levende norsk landbruk og relativt lave matvarepriser. Dette er selvsagt et slags planøkonomisk element, og man kan stille spørsmål rundt hvor reelle forhandlingene er og hva slags sanksjoner bøndene egentlig har, men det gir politiske muligheter for å oppnå politiske mål rundt matsikker-het, sysselsetting, distriktspolitikk og matpriser som en rendyrket kapitalis-tisk modell ikke gir. Det at sittende regjeringer ikke benytter seg av disse mulighetene, i hvert fall i tilstrekke-lig grad, må sies å i større grad være et problem med politikken til disse regjeringene, enn med forhandlings-systemet.

Samtidig har vi i Norge hatt ganske store forbrukersamvirker. Det største er selvsagt Coop – sammenslutningen av de gamle samvirkelagene, men du har også andre lokale samvirkelag, og samvirker i f.eks. landbruket som Felleskjøpet. Man kunne absolutt tenke seg et system hvor demokratisk organiserte produsentsamvirker for-handlet med demokratisk organiserte forbrukersamvirker om priser og øko-nomiske løsninger innen sin sektor. I tillegg må også de ansatte i samvirke-bedriftene, etter mitt syn ha en større innflytelse i disse enn de har i dag.

*** Planøkonomi

Planøkonomi var også et sentralt element i Arbeiderpartistaten som ble bygget opp i Norge etter krigen. Det burde være et paradoks for libe-

Sosialisme på norsk


rale økonomer at den økonomiske veksten i den regulerte etterkrigstida, med stor omfordeling og sosial utjev-ning og strammere rammer for privat kapital i et system med sterke både Keynesianske og planøkonomiske innslag, er betraktelig større enn i den nyliberale perioden fra 80-tallet og utover. Det samme ser vi om vi kikker på andre land, og sammenlig-ner land. (Og om Sovjetunionen var i krise på 70- og 80-tallet var det for ingenting å regne mot den totale kol-laps som kom i russisk økonomi når den ble hurtig liberalisert på 90-tal-let.) Det finnes altså ikke noe empi-risk belegg for at innslag av planøko-nomi og styring gir en svakere økono-misk utvikling – heller omvendt.

Einar Gerhardsen skriver om den norske planøkonomien at «Om det første nasjonalbudsjettet i 1947 ble det sagt at dette ville føre til statsdi-rigering av det økonomiske liv, gå ut over den personlige friheten og ta bort livsvilkårene for et demokratisk samfunn. ... Da de borgerlige fikk flertall og regjeringsmakt i 1965, fortsatte de med nasjonalbudsjettene og langtidsprogrammene som om de aldri skulle ha kjempet mot dem.»

***

ParEcon – deltakende budsjettering

En desentralisert demokratisk økono-mimodell er den såkalte ParEcon som bl.a. er utviklet av Michael Albert, kjent fra Z Magazine, og Robin Hah-nel, økonomiprofessor ved American University i Washington. Hovedar-gumentet mot ParEcon, er kanskje det som ofte er formulert på nynorsk gjennom de tre ordene «too many meetings».

Reelt eksisterende forsøk har vi sett med deltagende budsjettering. År-saken til at det første World Social Forum ble lagt til Porto Alegre var at denne brasilianske staten var blitt styrt av PT (Lulas sosialistparti) og hadde oppnådd stor popularitet blant annet på grunn av at de hadde gjen-nomført deltakende budsjettering, hvor beboere i ulike bydeler på allmøter kunne delta og diskutere hvordan ulike midler kunne brukes på en best mulig måte i deres lokalområde. Det-te var før PT tok makta i Brasil, og selv om det nok var mange flere gode grunner til at PT og Lula tok regje-ringsmakten i Brasil i 2003, og har beholdt den siden, var den deltaken-de budsjetteringen såpass populær at den ble videreført også når PT mistet makten i delstaten.

I Norge har det vært gjort små forsøk med deltakende budsjettering i bydel St. Hanshaugen i Oslo i et samarbeid mellom Ap, SV og Rødt.

***

Arbeiderstyrte bedrifter

Arbeiderstyrte bedrifter betyr rett og slett at de ansatte selv, demokratisk, bestemmer hvordan bedriftene styres. Noen av de tidligste forsøkene fra ar-beiderbevegelsen på å ta makta hand-let om opprettelsen av arbeiderråd.

I Norge har vi kanskje ikke sterke og lange tradisjoner for arbeiderstyrte bedrifter, men ansatterepresentasjon i styrene er en konsekvens av denne måten å tenke demokratisk innflytel-se på, selv om de med dagens svake representasjon ofte blir beskyldt for å bli «gisler» for et styreflertall. Utover i etterkrigstiden lekte Arbeiderpar-tiet også med tanken på å utvide


denne representasjonen, men ideen strandet, og Arbeiderpartiets tydelige høyredreining på 80-tallet sørget for å begrave den for godt.

Helt fram til i dag har derimot de ansatte og studenter på norske uni-versiteter og høgskoler kunnet velge sine ledere. Fram til innføringen av statsutpekte såkalte «eksterne styre-representanter» var også den øverste ledelsen på institusjonene helt i deres makt. Denne demokratiformen er under press i dag, men gir en modell for hvordan noen av våre viktigste in-stitusjoner helt siden starten har vært «arbeiderstyrte» (selv om professorer først på 1900-tallet neppe så på seg selv som arbeidere).

Vi har likevel en del gode eksempler på kooperative, arbeiderstyrte be-drifter. I boken Deltakerne, beskriver daværende SV-nestleder Audun Lys-bakken sammen med Ingvar Skjerve blant annet den trondheimsbaserte IT-bedriften Kantega, det spanske Mondragon-konsernet (Spanias 7. største bedrift) og flere vellykkede eksempler på arbeiderstyrte bedrifter. Boken beskriver også noen av utfor-dringene med modellen, som når Heismontørenes fagforening forsøkte å drive egen bedrift, men opplevde å havne i en dobbeltrolle.

Andre eksempler på kooperativer kjenner mange kanskje fra Naomi Kleins dokumentar The Take, hvor hun viser hvordan arbeidere på be-drifter i Argentina under den forrige økonomiske krisa rundt årtusenskif-tet, tok over bedrifter hvor eieren hadde «tatt pengene og stukket av» for å slippe unna krisa, og jobbet po-litisk for å få lov til å beholde dem, noe delyktes med da Nestor Kirchner ble valgt som president. Også her skal man altså slite med åpåstå at arbei-

derstyrte bedrifter fungerer dårligere økonomisk enn den tradisjonelle pri-vateide kapitalistiske modellen. Det finnes tvert imot mange eksempler på det motsatte.

***

Oppsummering

Jeg har nå forsøkt å skissere en del ulike løsninger som kan inngå som elementer i et økonomisk system som kan danne et mer demokratisk og bærekraftig alternativ til dagens kapitalisme. Hvor stor plass de ulike delene skal få, og på hvilke områder av samfunnet og økonomien de ulike delene skal operere, er spørsmål som i stor grad må avgjøres etter hvert som man gjør seg praktiske erfaringer med dem.

Man må selvsagt også være villig til å se på helt andre og nye forslag til løs-ninger på både økonomiske og andre samfunnsspørsmål. Det viktigste er at de er demokratiske, og ikke bidrar til framveksten av skjevheter hva an-går makt og innflytelse og økonomi, slik både dagens kapitalistiske system og fortidens østblokkommunisme gjorde. Men ingen ting er bedre enn demokratiske strukturer og løsninger som gror fram organisk nedenfra og oppover.

Når det er sagt må selvsagt ulike problemstillinger løses på ulikt nivå. Et planelement i økonomien må ha tilstrekkelig oversikt til å hindre det som kapitalismen ikke makter – at skjevheter i det økonomiske systemet over tid kan føre til store kriser. En forhandlingsøkonomi krever at det finnes (eller utvikles) demokratiske organisasjoner som man kan forhand-le med, eller som kan forhandle med hverandre på de områdene av økono-


mien det er snakk om. Det er åpen-bart også en grunnleggende forskjell på arbeidersamvirker (arbeidereide bedrifter) og kundesamvirker (som f.eks. Coop og Felleskjøpet).

En mer deltagende økonomi med deltagende budsjettering krever at de områdene den brukes på er av en slik art at det er mulig for de folkene som deltar å ha god oversikt. Den er kan-skje mer aktuell på et lokalt nivå (hvor det finnes gode erfaringer), mens øko nomi på det nasjonale området i større grad må være basert på et repre-sentativt demokrati.

Når det gjelder statsbedrifter vs. arbei-derstyrte bedrifter, tror jeg den beste løsningen er en fleksibel hybridmodell hvor arbeidere kan styre små bedrifter sjøl, mens valgte representanter for storsamfunnet på ulike nivå må ha innflytelse der hvor samfunnsinteres-ser kommer i spill.

For den som ser på vår nære historie er kanskje det mest overraskende å se hvor mange av de skjevhetene og pro-blemene vi har i dagens økonomi, fra byråkratisering og markedsløsninger i offentlig sektor, til frislipp av finans-markedene og bankene, som har sin opprinnelse i fremdeles relativt nylig gjennomførte reformer. Å reversere disse er jobb nummer en.

Hvilken plass markedet må ha i over-skuelig framtid, og hva som kan tas ut av dette markedet er også et spørsmål som må være opp til prøving og fei-ling. Markedsmekanismer kan ikke være mer omfattende enn at man kan holde de problemene Lebowitz (og for den del Dahle) peker på stangen. Samtidig må man altså jobbe for å flytte stadig flere produkter og tjenes-ter ut av markedet etter hvert som den teknologiske utviklingen tillater det.

Med framtidig teknologisk utvikling og naturens bæreevne i minne, tror jeg det er en både klok og nødvendig strategi at den tiden som mennesker bruker på nødvendig men ikke frivil-lig arbeid blir stadig mindre. En lavere vekst i produksjon sammen med en stor vekst i fritid og frivillig aktivitet, vil være et stort pre for samfunnet og peker i retning en helt annen økono-misk logikk.

Til sammen tror jeg alle disse ele-mentene kan danne grunnlaget for et alternativ til dagens kapitalistiske system. Et system som muliggjør pri-oritering av menneskers og naturens behov, foran dagens økonomis «pat-hological persuit of profit», for å låne Joel Bakans ord. Det er bare å brette opp ermene. De beste blant dere er kalt.

Ronny K


Opphev de fem viktige maktforhol-da, tenk lokalt og la deg inspirere av de skreddersydde skoene!

I marxismen er det vanlig å beskrive noen bestemte motsigelser, som er kapitalismen. Du kan kalle det øko-nomiske og politiske maktforhold eller konfliktområder. Motsigelsene er med inn i sosialismen. De må opphe-ves for at menneskene skal komme til et klasseløst samfunn. Spørsmål: Vil de nye produktivkreftene gjøre det lettere å oppheve dem? Det er snakk om:

• Arbeid – kapital• Ånd – hånd • Styrende – styrt• By – land • Kvinne – mann • Menneske – natur (denne siste

ble lagt til av medlemmer av Rød Ungdom på leir sist sommer. Den handler ikke om maktforhold mellom grupper av mennesker, men er bra å ha med for å tenke i samme gate som for de andre).

Arbeid – kapital. Opphevinga starter med den sosialistiske revolusjonen, når den private eiendomsretten til produksjonsmidlene oppheves og blir statens eiendom. Det arbeidende folket lager nye styringsorganer. Men det må ikke stoppe der. Sosialismen må ha en retning for å skape virkelig frihet. Arbeiderklassens oppgave er å oppheve (fjerne) klassene. Det betyr fortsatt klassekamp og kvinnekamp under sosialismen.

Åndens – håndens arbeid. I klasse-samfunnet bruker noen dagen og li-

vet sitt på å vaske gulv eller kjøre to-get. Mens andre bruker dagen og livet sitt på å lese, forske, finne opp. Både vaskeren, togføreren og forskeren trengs. Men når vaskeren og togføre-ren ønsker å lese, male bilde, forske, fotografere, så er det en time i ny og ne eller kanskje aldri. Menneskesam-funnet blir rikere på krefter og glede når alles fulle kapasitet kan bli brukt. En virkelig frigjøring. At alle skal kunne gjøre alt – det handler også om å oppheve motsigelsen styrende og styrt. Hvordan kan automasjon av produksjon være til nytte her? Hva vil lokal produksjon ha å si?

Styrende – styrt. Under kapitalismen styrer kapitalistklassen. Å snu opp ned på dette forholdet, slik at de som er blitt styrt over skal klare å holde på makt, utvide makt og lage et virkelig demokrati, er en formidabel oppgave. Både fordi det kreves nye styrings-organer, daglig tid – og utvikling av sjøltilliten til de menneskene som har vært herska over.

By – land. Hva er vitsen med byer? Hvordan kan forskjellene mellom by og land oppheves? I byene er konsert-hus, universiteter, store medier, uni-versitetssjukehus, overklasse, makta, pengevesenet. (Og støy, forurensing, køer, ensomhet). Hva skjer hvis det nesten ikke blir fabrikker og lagre, og administrasjoner kan ligge hvor som helst? Hva om det utvikles pro-duksjonsutstyr som egner seg flott til lokal produksjon? Hva hvis de viktige produktivkreftene er digitale? Blir det da mulig å slippe to timers bilkø inn til byen og to timer ut igjen? Kan byer nedbygges og landet oppbygges?

Notat om motsetninger og utfordringer under sosialismen


Kvinne – mann. (Se beskrivelsen i prinsipprogrammet, kapittel 3). Kvinners gratisarbeid er innbakt i den kapitalistiske økonomien, og kvinner betales med lav lønn og deltidsarbeid, gjør gratis omsorgsarbeid og tjenerar-beid i familien. Menn som samfunns-gruppe har mer makt, penger og fri tid enn kvinner som samfunnsgrup-pe. Mannsvold er en del av kulturen. Mann–kvinne-motsigelsen går gjen-nom alle klasser og folks hudfarge.

I et fellessamfunn kan arbeidsopp-gavene fordeles etter alder og ikke etter kjønn eller hudfarge. Kan den lokale organiseringa og produksjonen der folk bor og samarbeider, gjøre det lettere å diskutere og bekjempe undertrykkende holdninger? Hva kan sterkt redusert nødvendig arbeidstid bidra med?

Karl Marx beskriver fint hva arbeids-delingene handler om i Den tyske ideologi: «Så snart arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområde som blir påtvunget ham, og som han ikke kommer ut av, han er jeger eller fisker eller kritisk kritiker og må fortsette å være det hvis han ikke vil miste mid-lene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhets-område, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den al-mene produksjon og gjør det netopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag, noe annet i morgen, å drive jakt om morge-nen, å fiske om ettermiddagen, å

stelle fe om kvelden, og etter måltidet kritisere så meget jeg lyster - uten at jeg noen gang blir jeger, fisker, gjeter eller kritiker.»

Kjersti Ericsson skriver i Søstre! Kamerater! at «Sosialismen må ikke ses på som en ’ferdig’ samfunnsdannelse, men som en prosess, et overgangs-samfunn, en vei fra det gamle til det nye. Det endelige målet er ikke sosialisme, men en klasseløst, kom-munistisk samfunn. Forestillinga om sosialismen som et ’ferdig’ samfunns-system har gjort mye skade i den kommunistiske bevegelsen. Sosialis-men er et kompromiss, eller snarere en kamp mellom motsetninger». Job-ben til arbeiderklassen under sosia-lismen er å få klassene til å forsvinne, også sin egen.

Menneske – natur. Kapitalismen er farlig. Kapitalistenes utemmelige strev etter kortsiktig, maksimal profitt ødelegger livsgrunnlaget på jorda. Menneskene lever av naturen. Et sosi-alistisk samfunn må uopphørlig jobbe for at menneskelig aktivitet samarbei-der med den.

Hvordan skal folk skjønne naturen, uten å ha noe med den å gjøre? Når byene nedbygges, når det blir mulig å produsere en lang rekke bruksverdier

En liten gutt har fått ei ny, skreddersydd hand fra en 3Dprinter.

Foto: http://www.psfk.com/2013/05/robohand3dprintedprosthetic.html


lokalt, kan ikke også mat inngå i pro-duksjonen? Hva kan folk fra byene lære av folk i primærnæringene?

De skreddersydde skoene – :)Jeg tror vi må tenke mye mer lokalt om moderne sosialisme og kommu-nisme. Informasjonsteknologien er et nytt redskap som kan få det til. Det er inspirerende med tanke på produk-sjon av bruksverdier og muligheten for å oppheve arbeidsdelingene. For eksempel utvikles det en lag-på-lag-produksjon som gjør det mulig å skreddersy produkter som skal dekke helt bestemte behov, lokalt, helt til individnivå. Sko, klær, maskindeler, proteser. Det kryr av bilder og film-snutter på Youtube. Søk på 3D-prin-ting, som er navnet som brukes. Det vi ser, blir annerledes siden. Men prinsippet gjelder: Det er programva-ren som fraktes, ikke varen.

Og i Norge, et av landa med mest IT-bruk! Automatisering kan frigjøre tid. Vi vil at alle mennesker skal delta i vitenskap, produksjon, kultur, – alle steder, ikke fordi de bor i by eller har akademiske jobber. Vi vil at folk skal leve sammen med naturen, som blant annet betyr produksjon av mat,

gjenstander, kultur og læring nærmest menneskene («kortreist»).

Vi blir hjernevaska til å tro at vi lever i verdens ypperste samfunn. Men det er nå vi lever i et merkelig samfunn: Noen få beriker seg på at flertallet er tvunget til å jobbe for dem, det er sentralisering med stress, bilkøer og forurensing, vi skal shoppe elektro-ner, telefonkabler og pensjoner, vi sorteres mellom verdige produktive og byrdefulle kastbare, vi gjøres frem-mede overfor naturen, flaks er håpet mot maktesløshet, og landets penger brukes på å bombe mennesker i and-re land. Det at vi mennesker godtar dette, er det merkelige, ikke at vi ser hvordan alt kunne vært annerledes.

Sosialisme og kommunisme er smart! Begrepet «kortreist» kan fylles med et virkelig innhold, alle mennesker kan få oppgaver og være viktige for felles-skapet. Folk i alle aldre kan få tid til å lage, forske, samarbeide, utvikle, spil-le, danse, lese, ta seg av hverandre. Et slikt samfunn er mulig. Det er bare en viktig forutsetning: Den klassen som har makta i dag, må miste den.

Jorun G

Kjersti Ericssons bøker Søstre, kamerater! og Den flerstemmige revolusjonen kan leses på nettet.

Se www.akp.no/hefter.


En sosialistisk revolusjon innebærer et voldsomt brudd med den måten vi har vært vant til å tenke samfunns-styring på. Ser vi på erfaringene fra de revolusjonene som har skjedd opp igjennom historia, ble mange druknet i blod av den tidligere overklassen som ikke kunne akseptere å miste makta. De som seiret utviklet seg over tid til nye overklassediktaturer. Nord-Korea er vel i dag det mest ekstreme utslaget av dette.

Det hefter derfor mye negativt ved alle partier som fortsatt sier at målet vårt er en sosialistisk revolusjon. Så lenge vi ikke greier å gi et troverdig svar på hvorfor vi ikke kommer til å gjenta fortidens feil, blir det umulig å få flertallet av arbeiderklassen til å slåss for sosialismen. Det er derfor nødvendig for et revolusjonært parti i vår tid å ha høy bevissthet om hva det marxistiske menneskesynet egentlig går ut på og innebærer.

For marxistene er menneskenes tan-ker og ideer en avspeiling av de ma-terielle forholdene vi lever under. I utgangspunktet er mennesket verken godt eller ondt, men vi er født avhen-gige av omgivelsene. Ingen greier seg uten omsorg, anerkjennelse og felles-skap. Samtidig er det enkelte mennes-ket unikt og ukrenkelig. Det har rett til å leve og utvikle sine kreative evner i fellesskap med sine medmennesker. Vi har dermed også et moralsk ansvar overfor virkningen av våre egne tan-ker og handlinger.

Det er denne dialektikken mellom in-divid og kollektiv den kommunistiske bevegelsen ikke har taklet riktig. En mulig forklaring på dette kan være at inndelingen av individene etter klasse

førte til et funksjonalistisk mennes-kesyn der det enkelte menneskets rolle ble bestemt av hvilken klasse de tilhørte. Partiet forvaltet de kollektive interessene og individene ble under-ordnet dette. I høyden ble det enkelte mennesket målet for politikken. I stedet må det være samspillet mellom menneskene som må være målet for vårt arbeid.

Kulturrevolusjonen i Kina på slutten av 1960-tallet var riktignok et forsøk under sosialismen på å bryte ned den nye samfunnspyramiden som var skapt i de sosialistiske landene. Intensjonen var å komme nærmere det kommunistiske samfunnet der forskjellen mellom styrende og styrte er opphevet. I stedet for en pyramide er målet at vi får en sirkel der ledelse og ansvar går på omgang eller deles av alle. Kommunisme betyr at kokke-ne skal styre statssakene, som Lenin formulerte det. Kulturrevolusjonen utartet imidlertid nettopp fordi det grunnleggende menneskesynet hadde store mangler.

Internasjonalt kan en si at hele den revolusjonære bevegelsen sliter med disse problemstillingene etter at både Øst-Europa og Kina har gitt opp de sosialistiske eksperimentene. Det rå-der stor usikkerhet over hvordan en skal utvikle et troverdig alternativ til en ødeleggende kapitalisme som nå truer heler menneskehetens framtid pga. de miljøpolitiske utfordringe-ne. Hvordan unngår vi å bli en ny overklasse etter en revolusjon? De som kan gi gode svar på disse utfor-dringene kommer til å få stor påvirk-ningskraft på den fortsatte historiske utviklingen.

Notat om demokratiet under sosialismen


Spørsmål til diskusjon:Er det mulig å la «kokkene styre statssakene»? Eller vil oppdelingen av befolkningen i forskjellige sjikt, som intellektuelle og kroppsarbeidere, fortsatt gjøre det nødvendig at det

finnes en elite, som har ansvaret for å lede virksonhetene og samfunnet som helhet? Hvordan skal vi i så fall sikre at dette ikke blir en ny overklasse?

Arne R

Innledning

Et økonomisk system basert på evig økonomisk vekst på en klode med absolutte begrensninger vil aldri kun-ne være bærekraftig. Kapitalismen er et slikt økonomisk system, og selv om det finnes mange måter å begrense miljøødeleggelsene innenfor systemet på, så vil behovet for kortsiktig profitt alltid være viktigere enn hensynet til miljøet og menneskers livsgrunnlag. Derfor er et annet samfunnssystem en forutsetning for å sikre bærekraftig

bruk av naturressursene, slik at natu-rens tålegrense og hensynet til framti-dige generasjoner setter rammene for menneskelig aktivitet.

Kapitalismens første hovedmotsigelse er forholdet mellom arbeid og kapi-tal, den andre hovedmotsigelsen er forholdet mellom natur og kapital; hvordan kapitalismen er avhengig av å utbytte naturressursene for å skape økonomisk vekst. Å høste av natu-ren har menneskene alltid gjort, og bruk av naturressursene er ikke i seg

Natur og kapital

Jordkloden sett fra Apollo 17Foto: Astronautene Harrison Schmitt

og Ron Evans, NASA

(Wikimedia Commons)


selv utbytting. Men når økonomien er utenfor demokratisk kontroll, og hensynet til kortsiktig profitt får styre samfunnsutviklingen, blir ikke bru-ken forvaltet på en bærekraftig måte. Naturødeleggelser har fulgt i kapita-lismens fotspor, ødeleggelser som ikke kun skaper problemer her og nå. De mest alvorlige og irreversible ødeleg-gelsene er klimaendringer, utryddel-sen av biologisk mangfold, utslipp av miljøgifter og forsuring av havene.

Klimaendringer

Økonomisk vekst og utslipp av kli-magasser har de siste hundre årene vært tett forbundet, og til tross for bred internasjonal enighet om å kutte utslipp nærmer vi oss nå vippepunk-tet for katastrofale endringer i klo-dens klima.

I september 2013 kom FNs klima-panel (IPCC) med del 1 av sin femte hovedrapport, som viser det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringene. Rapporten bekref-ter i stor grad tidligere rapporter, men forskerne er nå enda sikrere på at endringene er menneskeskapte. Rapporten viser også at de framtidige konsekvensene er verre enn man tidli-gere har trodd.

Vi trenger ikke mer kunnskap om kli-maendringene og årsakene til dem. Vi trenger heller ikke mer kunnskap om tiltakene. Vi trenger at tiltakene gjen-nomføres. Klimaendringene har lenge stått på den globale dagsorden, men får ikke praktiske konsekvenser for de rike landenes politikk. Det skyldes at kapitalismens veksttvang også er avhengig av de fossile brennstoffene som har gitt mulighet til stor profitt uten at man betaler kostnadene for ødeleggelsene de skaper.

Utryddelse av biologisk mangfold

Mennesker er ansvarlig for den største masseødeleggelsen av det biologiske mangfoldet på mange tusen år. At arter dør ut er i utgangspunktet en nødvendig del av evolusjonen, men i dag forsvinner artene 100–1000 gan-ger raskere enn det som er naturlig.

Menneskeskapte artstap skyldes areal-bruk, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og beskatning. Det er mange årsaker til at dette er pro-blematisk. Intakt natur med funge-rende økosystemer har en absolutt og uerstattelig verdi både for oss og våre etterkommere, de gir oss rent vann og ren luft, vi er avhengige av bienes pollinering for å få mat på bordet. Alle organismer i naturen er en del av et komplisert samspill i naturen, og er avhengige av hverandre i nærings-kjeder og næringsnett. Vi vet ikke når balansen forrykkes slik at hele økosys-tem kan falle sammen.

Den reparerende evnen naturen har når katastrofer inntreffer, eller når klimaendringene slår til ligger i stor grad i artsmangfoldet. Det samme gjelder for matplantenes muligheter til å tilpasse seg, den forringes hvis vi ikke har stort genetisk mangfold å basere oss på. Artene som nå utryddes kommer aldri tilbake, og det vil ta flere hundre millioner år før naturen greier å lage like mange nye arter som det vi hadde på det meste. Biologisk mangfold betyr sikkerhet, valgmulig-heter og livskvalitet som kommende generasjoner vil miste mye av hvis vi fortsetter slik som nå.

Nullvekst under kapitalismen

Økonomisk vekst er en nødvendig-het for at det kapitalistiske systemet


skal kunne bevare sin stabilitet. Uten vekst blir det hele et nullsumspill, der «den enes brød blir den andres død». I dag er det nullvekst og nega-tiv vekst i store deler av Europa. De sosiale konsekvensene av dette under kapitalistiske forhold er tydelige: Massearbeidsløshet, raknende sosiale sikkehetsnett, hjemløshet, økte etnis-ke motsetninger – og økt oppslutning om fascistiske grupperinger. Null-vekst og «motvekst» (degrowth) under kapitalismen skyver store deler av befolkningen ut i fattigdom.

Hvis fravær av vekst ikke skal føre til at de fattige blir ennå fattigere, er det nødvendig med sterk samfunnsmessig styring av fordelingen av verdier. Tid-ligere har svaret på fattigdomskrisen fra den delen av venstresiden som ikke mener kapitalismen må avskaf-fes, vært å innføre en keynesiansk, vekst-stimulerende motkonjunktur-politikk. Problemet er at også den legger opp til vekst som igjen fører til store miljøødeleggelser. Vi må bryte med kapitalismen for å ivareta både folks og naturens behov.

Sosialisme er en forutsetning, men ikke svaret på miljøproblemene

Naturen, økosystemene og verdens fattige er taperne i dagens økono-miske system. En rettferdig miljø- og klimapolitikk må både krympe øko-nomien og samtidig sikre rettferdig fordeling. Dette vil ikke være mulig uten demokratisk kontroll også over økonomien.

Men reell demokratisk styring over økonomien i et sosialistisk samfunns-system gir ikke automatisk bærekraf-tig forvalting av naturressursene. Alle de problemene sosialismen skal løse blir enda vanskeligere å løse i en øko-nomi som ikke vokser. Det gjør at en

sentral del av å skape vår sosialisme-visjon er å sikre at den har økologisk bærekraftige rammer som gjør at vi ikke lager enkle løsninger for proble-mene her og nå, som i konsekvens forverrer livsgrunnlaget vårt.

Dette perspektivet kommer blant an-net fram i de viktige premissene som ligger til grunn for Rødts klimapoli-tikk. For det første må kuttene være reelle og innenlands. Vi støtter verken kvotekjøp eller tiltak som flytter ut-slippene til fattige land. For det andre må tiltakene føre til bedre livskvalitet og trygghet her og nå og gagne vanli-ge folk. Da kommer vi ikke utenom de grønne arbeidsplassene. Vi må lage løsninger som vanlige arbeidsfolk kjenner seg igjen i og er med å skape. For det tredje øker utslippene som et resultat av kapitalismens veksttvang. Tiltakene må ikke bare redusere ut-slipp, men også bidra til å bane vei mot en sosialistisk og demokratisk økonomi innenfor rammene av natu-rens tåleevne.

På vegne av Klima- og næringspolitisk utvalg

Elin Volder Rutle Marie Sneve Martinussen

Spørsmål til diskusjon

1. Kan man snakke om andre for-mer for vekst i et samfunn enn rent økonomisk vekst? Kan et sosialistisk samfunn vokse i vel-ferd og verdi uten at økonomien vokser?

2. Hvilke fornybare ressurser vil Norge kunne basere verdiskap-ning på når oljevirksomheten utfases?

3. I et sosialistisk samfunn; hvem eier naturen og hvordan skal ver-dien av ikke-fornybare ressurser fordeles over generasjoner?


Vi har laget forslag til diskusjons-spørsmål for å gjøre det lettere å komme i gang. Det er sjølsagt opp til laget å velge hva det vil priorite-re.

1Sammenlikn kapitalismen og sosialismen. Hva kan folk få til under

sosialismen, som de ikke kan få til under kapitalismen?

2Klimaet og framtida. Rødt mener kapitalismen står i veien for å

kunne løse klimakrisa. Sosialismen er nødvendig. Rødt har laget et hefte/dokument: Rødts plan for ei fornybar framtid (2011). Her viser Rødt at det finnes muligheter for gode klimatiltak som teoretisk kan gjennomføres un-der kapitalismen i Norge. Heftet gir ikke minst en sterk pekepinn på hva som kan utvikles i et Norge uten ka-pitalisme: Nye lokale arbeidsplasser, utnytte vann og sol, lokal matpro-duksjon og lokal foredling og bruk. Hvordan ser dere på muligheten for lokal produksjon og kortreiste pro-dukter under sosialismen? Bruk lokal-kunnskapen dere har. Se dessuten side 31. Der er det tre spørsmål til diskusjon.

3 Kvinnene og sosialismen. Se kapit-tel 3 i prinsipprogrammet, avsnit-

tet «Kvinneundertrykking er innvevd i kapitalismen». Hvis kvinneunder-trykkinga er vevd inn i kapitalismen: Vil sosialismen føre til frigjøring? Hvor mye automatikk er det i det? Hva kan gjøres under sosialismen, med det kapittel 3 beskriver? Hva kan kvinner gjøre? Hva betyr kvinnefri-gjøring? Hva skal stå i kapittel 2?

4Ny teknologi (endring i produktiv-kreftene) har alltid forandra sam-

funnet og forholdet mellom folk. I dag påvirker informasjonsteknologien samfunnet stadig raskere og på stadig flere områder. Hvordan kan den virke positivt i et sosialistisk samfunn?

5En oppgave for sosialismen er å bryte ned de store motsigelsene

(maktforholda) i samfunnet (arbeid – kapital, hånd – ånd, styrende – styrt, by – land, kvinne – mann – og vi leg-ger til menneske – natur). Er det noe som er spesielt viktig for å klare det?

6Skal Rødts langsiktige mål fort-satt være kommunismen, dvs. det

klasse løse samfunnet? Eller er dette et så befengt uttrykk at vi må omformu-lere hvilken retning vi ønsker at det sosialistiske samfunnet skal utvikle seg?

7Hva blir rollen til de folkevalgte organene (kommunestyrer og

storting) under sosialismen? Ser en for seg at formen blir omtrent som i dag, men at innholdet, dvs. hva disse organene behandler, blir annerledes? Hvordan sikrer vi innbyggernes retts-sikkerhet og mindretallets rettigheter?

8I artikkelen på side 20 vises det til noen prinsippielle spørsmål som

skiller de to programtekstene. Hva mener partilaget om disse spørsmåle-ne?

9Har partilaget på bakgrunn av diskusjonen om disse spørsmålene

forslag til nye formuleringer i kapittel 2 i prinsipprogrammet?

Spørsmål til lagsdiskusjonene

rød prinsipprogramdebatt

Documents