rettskjelder til fots avslutning - uio.no file© det juridiske fakultet universitetet i oslo kva kan...
TRANSCRIPT
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Rettskjelder til fots
Avslutning 22. januar 2010
Ola MestadProfessor dr. juris
Senter for europarett og Avdeling for petroleums- og energirett
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Utgangspunkt for Rettskjelder til fots
• Innhaldet:
• Frå målet med rettsstudiet:– ”Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille,
analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett.”
– ”evnen til kritisk å vurdere hvordan rettsspørsmål bør løses”
• Arbeidsmåten denne veka:– Individuell førebuing
– Kollokvering
– Deltaking i diskusjon med lærar og medstudentar
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Tre tema i dag
• Litt systematisk rettskjeldelære
• Litt oppgåveløysingsmetode
• Sjølve oppgåveløysinga
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Kva for rettskjelder har vi sett på?
• Lover og lovtekst
• Lovforarbeid
• Høgsterettsdommar
• Litteratur (lærebøker)
• Eigne vurderingar
• Er alt dette rettskjelder?– Def.: Det vi byggjer på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål.
• Finst det andre rettskjelder?
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Lov og lovtekst
• Lover er generelt avgjerande for løysinga på lovregulerte område
• Forholdet til avtalar (kontraktar)– Lova går føre eller den vik til side
• Forbrukarkjøpslova er tvingande (preseptorisk) i favør av kjøpar, jf § 3 første ledd
• Sameigelova er fråvikeleg (deklaratorisk), jf § 1 andre ledd
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
System i og oppbygging av lover
• Verkeområdet og definisjonar gjerne i dei første paragrafane
• Lover kan vere komplekse tekstar der regelen (eller løysinga) må finnast ved å lese mange paragrafar i samanheng
– T.d. forbrukarkjøpslova § 26, jf § 17, jf § 16 bokstav c) og §18, § 33 , jf. § 52 og § 54
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Lovtolking
• Utgangspunkt: fastleggje meininga med ord og uttrykk ut frå vanleg språkbruk
• Men lovtekst er omhyggeleg gjennomarbeidd
• Tolking av ord– Døme: ”opplysninger” i fkjøpsl. § 16 første ledd bokstav c)
– Døme: ”det økonomiske tapet” i fkjøpsl. § 52
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Lovforarbeid
• Kva finst?– Komiteutgreiing (NOU)
» Ikkje alltid
– Odelstingsproposisjon (Ot.prp.), No (frå 1. oktober 2009): Prop. L.
– Komiteinnstilling til Odelstinget i Stortinget (Innst.O.) No: Innst. L.
• Kva er viktigast?– Stort sett proposisjonen
• Lovforarbeid gir rettleiing til og grunnlag for lovtolkinga
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Lovforarbeid i praksis
• Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukarkjøpslova
• ”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Til § 17, s. 173 sp. 1)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Høgsterettsdommar
• Nest viktigaste rettskjelde på lovregulerte område– Då gjeld dei lovtolkinga
• Døme: Rt. 1992 s. 1469 Leigebil– Tolkinga av ”økonomiske tap” i skadeserstatningsl. § 4-1
• Viktigaste rettskjelde på ulovregulerte område– Sjølvstendig grunnlag for rettsreglane
• Døme: hovudreglane om skyldansvar i skadebotretten (altså utanfor kontrakt)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Oppbygning av høgsterettsdommar
• Problemstilling– Døme: “Saken gjelder en forbrukerkjøpers krav om retting av
en mangel ved en videospiller.”
• Prosessuell historikk
• Anførslar frå ankande part
• Anførslar frå ankemotparten
• Dommarens (førstvoterandes) syn
• Votering frå dei andre dommarane
• Domsslutning
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Kva kan vi byggje på i ein dom?
• Rettsoppfatninga hos den dommaren som dei andre dommarane sluttar seg til
• Skal faktum vere likt med vår sak?
• Er det nok å finne ei generelt formulert rettssetning?
• Kva kan vi bruke anførslane til?
• Korfor er det riktig å leggje vekt på ein dom i etterfølgjande saker?
• Ein høgsterettsdom om ei liknande sak er svært tungtvegande
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Samspel mellom rettskjelder i rettsutviklinga• I Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukarkjøpslova er
det vist til Rt. 1998 s. 774 Videospelar (s. 165 sp. 2)
• Til § 15 andre ledd om normalforventning: lovfesting av det som Høgsterett uttalte i videospelardommen
• Om den vidare tolkinga av den nye lovteksten: – ”I tråd med det Høyesterett uttaler i Rt. 1998 s. 774 på s. 781-
782, vil departementet fremheve at også svikt som er påregnelig, vil kunne være selgerens risiko.”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Er lærebøker (rettsvitskapen) rettskjelder?• Ja, ei rettleiande rettskjelde
• Men særleg viktig som hjelpemiddel til å finne fram i og forstå det som framgår av dei viktigaste rettskjeldene: lov, forarbeid, høgsterettsdom, folkerettslege plikter
• Viktig konsekvens for studieteknikken: gå inn i dei viktigaste rettskjeldene
– Og gjer det med energi
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Vurderingar i rettsbruken
• Kan ein leggje vekt på kva som er rimeleg?
• Ja, innanfor det som dei bindande og tungtvegande rettskjeldene tilseier.
• Og på område der det er lite rettleiing å finne frå ”objektive” rettskjelder
• Men vurderinga av kva som er rimeleg må høve med verdivurderingar som ligg i rettssystemet
• I tillegg: Bruk vurderingar for å teste om det resultatet du har kome fram til er godt
– Og ta eventuelt ein ny runde
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Litt oppgåveløysingsmetode ved praktiske oppgåver• Rydde opp i faktum
• Systematisere framstillinga etter– Partar
– Krav
– Anførslar/grunnlag
» Her kjem drøftinga
– Konklusjon
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Heilt praktisk til drøftinga
• Ta først det som logisk eller kronologisk kjem først
– Ein struktur bør vere enkel
• Tenk at du er advokat for den eine sida, så for den andre sida, så dommar
• Prøv å bruke alle faktiske opplysningar
• Er du i tvil, så sei det (men systematiser og ordn først)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Oppgåva
• Kva for tvistar?
• Hallvard og Tina – Gabriel
• Hallvard – Tina
• Hallvard og Tina – Guten (og foreldra?)
• Tina (og Hallvard?) - Mor
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Kva er partsforholdet?– Hallvard og Tina er sameigarar 50/50
– Sameigelova § 2 første ledd ”like stor part kvar”
• Krava mot Gabriel– Betal for kretskortet (2.500)
– Betal Falken-rekninga (1.200)
– Betal flybillettane (6.000)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Kva slags krav?– Erstatning (skadebot) / retting?
• Kva slags kontrakt– Kjøp
– Forbrukarkjøpslova nr 34 2002
• Vilkåra for erstatning/retting
• § 26?– ”Dersom det foreligger en mangel …, kan forbrukeren …”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Så blir det vanskeleg
• Mangelsreglane
• Tidspunktet for vurderinga: § 18, jf § 14– Levering, pluss 6 månader (bevisbyrderegel)
• Så, for å finne kva som utgjer ein mangel: § 15, §16 eller § 17? Eller avtalen og det som elles blir sagt?
• Lese nøye innleiinga til kvar paragraf og halde det saman med faktum
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Det avtalte og situasjonen verkar saman med lovreglane
• § 17 om ting seld ”som den er”– § 17 a) ”dårligere stand … med rimelighet hadde grunn til å
forvente … forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene elles,”
– § 17 b), jf § 16 første ledd b eller c
• § 16 første ledd c– ”ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring
eller elles har gitt om tingen og dens bruk, … ha innvirket..”
– Selvig, Kjøpsrett om opplysninger: ”noenlunde konkretiserte uttalelser” (s. 244)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Er det ein mangel?
– ”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Proposisjonen til § 17, s. 173 sp. 1)
• Smln med Rt. 1998 s. 774 Videospelar. 5 år for nytt utstyr
• Brukt bil, låg pris
• Burde Hallvard og Tina fått ein garanti inn i avtalen?
• Har Gabriel ved å reparere gratis innrømt at det er mangel?
• Konklusjon usikker - etter mitt syn ikkje mangel
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Dersom mangel (subsidiær drøfting):
• Krav på dekning av kretskortet?
• Retting § 29 – objektivt krav
• § 30 ”Avhjelp skal skje uten kostnad …”
• Men Hallvard har alt betalt? Men med atterhald.
• Gabriel må erstatte kostnaden ved kretskortet.
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Falken-rekninga
• Det er ein annan type kostnad enn sjølve rettingskostnaden
• Men § 30 ”uten kostnad” må nok tolkast slik at den òg omfattar denne typen kostnad. Det følgjer av forarbeida at lova skal takast på ordet.
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Flybilletten
• Erstatning
• § 33 objektivt ansvarsgrunnlag (ikkje krav om skyld hos Gabriel)
• § 52 ”det økonomiske tapet”
– ”påført ved kontraktsbruddet”
• Kva er økonomisk tap
– Rt. 1992 s. 1469 Leigebil
– Selvig, Kjøpsrett s. 136 også ”kostnader for å unngå …ergrelser, bryderi og ulemper av ikke-økonomisk art” kan tenkjast dekka.
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard og Tina - Gabriel
• Tap som ein ”med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet”, jf § 52 første ledd andre punktum
• Tapsavgrensingsplikt, jf § 54 første ledd– Billige flybillettar
• Nettotapet– Sparte bensinkostnader
• Konklusjon: fell vel utanfor det ein kunne føresett?
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard - Tina
• Krav: Hallvard skal betale 40.000 og få bilen
• Følgjer det av sameigelova eller avtale? Nei
• Kva har Tina krav på?
• Dekning av skaden på bilen?
• Dersom ikkje guten eller foreldra betaler (eller betaler delvis)
• Hallvard er ansvarleg på ulovfesta grunnlag dersom han har vore aktlaus
– Å la nøkkelen stå i bilen
– ”skal fara fint med sameigetingen”, sameigel. § 8 første ledd
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard - Tina
• Konklusjon: Hallvard må bøte hennar tap– Reparere bilen
– Eller dekkje hennar tap om dei sel bilen
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Hallvard - Tina
• Flybilletten (3.000)
• Heilt grunnlaust krav
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Andre spørsmål
• Guten– Skjønnsmessig ansvar etter skadeserstatningsl. § 1-1
– Bør han selje mopeden?
– Ikkje reduksjon på grunn av medverknad frå Hallvard
• Foreldra – Ansvar for 5.000 etter § 1-2 nr. 2
• Forholdet Hallvard - Tinas mor– Kan ho krevje han for 20.000?
– Fullmakt for Tina
– Sjølve situasjonen
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avslutning
• Oppgåver til eksamen vil ikkje vere heilt utforma som dette
• Les bøkene heretter med rettskjeldeinnfallsvinkel
• Fokusér på gode spørsmålsstillingar og analysar av spørsmåla
• Då kjem svara ganske lett
• Lykke til med resten av første avdeling