respirasjonssvikt definisjoner - folk.uio.no · standards for the diagnosis and treatment of...
TRANSCRIPT
Page 1
Dyspnoe kommer fra gresk “dys”, dvs vanskelig + "pnoie", pusting
er brukt for å karakterisere en subjektiv opplevelse av pustebesvær som består i kvalitative, distinkte sensasjoner som varierer i intensitet:“Å d d"“Åndenød"
Ulf E. Kongsgaard
Aktuell respirasjonsfysiologi Aktuell respirasjonsfysiologi –– en kort innledningen kort innledning
RespirasjonsfysiologiRespirasjonsfysiologi
Respirasjonssvikt – definisjonerStatiske og dynamiske lungefysiologiske variablerGasstransport og Gasstransport og respirasjonsreguleringSirkulasjonVentilasjon / PerfusjonRespirasjonsmuskulatur / arbeid
RespirasjonssviktRespirasjonssviktDefinisjonerDefinisjoner
RespirasjonssviktRespirasjonssviktDefinisjonerDefinisjoner
OO22
COCO22
COCO22
Gassutveksling i lungenGassutveksling i lungen
TIDEVOLUM = 500 mlTIDEVOLUM = 500 mlDead space = 150 mlDead space = 150 ml Alveolær ventilasjon ~ 5lAlveolær ventilasjon ~ 5l
OO22
COCO22
OO22 Blod Flow ~ 5lBlod Flow ~ 5l
pOpO22 = 5,2 kPa= 5,2 kPapCOpCO22 = 6,0 kPa= 6,0 kPa
pOpO22 = 13,0 kPa= 13,0 kPapCOpCO22 = 5,2 kPa= 5,2 kPa
pOpO22 = 13,0 kPa= 13,0 kPa
– sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning ⇒ hypoxemi ± hyperkapni
• PaO2 < 8,0 kPa , PaCO2 > 6,3 kPa
– klinisk klassifikasjon:ak tt
RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJONRESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON
< 7 36< 7 36• akutt ~• kronisk ~
≥≥ 7,367,36
HCOHCO33--
< 7,36< 7,36pHpH
Page 2
RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJONRESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON
– sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning ⇒ hypoxemi ± hyperkapni
• PaO2 < 8 kPa , PaCO2 > 6,3 kPa
– klinisk klassifikasjon:• akutt ~
k i k• kronisk ~
– patofysiologisk klassifikasjon:• Diffusjonsforstyrrelser• Shunt• Inadekvat alveolær ventilasjon• Ubalanse mellom ventilasjon og perfusjon (V/Q forstyrrelse)
– Etiologisk klassifikasjon
••VentilasjonsbehovVentilasjonsbehov••InfeksjonInfeksjon••TraumeTraume••SmerteSmerte••VVDD/V/VTT
BELASTNINGBELASTNING
R i tR i t
••Respiratorisk driveRespiratorisk drive••SedativaSedativa••HjernestammelesjonHjernestammelesjon••Svær metabolsk alkaloseSvær metabolsk alkalose
KAPASITETKAPASITET
••Muskulære forstyrrelserMuskulære forstyrrelser••ResistansResistans
••BronkospasmeBronkospasme••LuftveissekretLuftveissekret
••Elastic load Elastic load ••Lunge complianceLunge compliance••Thorax complianceThorax compliance••PEEPPEEPii
••MalnutrisjonMalnutrisjon••HyperinflasjonHyperinflasjon••ElektrolyttforstyrrelserElektrolyttforstyrrelser
••Thorax skjelettet Thorax skjelettet ••Flail chestFlail chest
••Perifere neurologiske s.d.Perifere neurologiske s.d.••Cervical spinal skadeCervical spinal skade••Phrenicus skadePhrenicus skade••Critical care polyneuropathyCritical care polyneuropathy
Hypoksi klassifiseringHypoksi klassifisering
paO2 (kPa) SaO2 (%)
Normalt 13 (≥ 10,7) 97 (95 –100)
Hypoxemi < 10,7 < 95
Mild hypoksemi 8 – 10,5 90 - 94Moderat hypoksemi 5,3 – 7,9 75 - 89
Alvorlig hypoksemi < 5,3 < 75
CO2 transportCO2 transportVevVev
CO2CO2 CO2CO2
CAClCl -- CO2CO2
ALVEOLEALVEOLE
CAHH++
HbHb--
HCO3--CO2CO2
COCO22
HCO3-- COCO22
Dyspnoe hos palliative pasienter– ulike kliniske eksempler
Dyspnoe hos palliative pasienter– ulike kliniske eksempler
KOLSLungeødemBronchial obstruksjonV C S i dVena Cava Superior syndromLymfangitt Transøsofageal fistelALSHemoptyse
Dyspnoe hos palliative pasienter– ulike kliniske eksempler
Dyspnoe hos palliative pasienter– ulike kliniske eksempler
Hemoptyse
PleuravæskePericardvæske
Dyspnoe med normal oksygeneringRespiratoriske infeksjonerTerminal sekretstagnasjon
Dødsralling
Page 3
Normal pust vs dysnoeNormal pust vs dysnoe
Å puste er en spesiell vital funksjon som er automatisk, men som kan delvis være kontrollert for en kortere periode.
Du kan kontrollere pusten, men ikke pulsen
PrevalensPrevalens
49,1% hos kreftpasienter generelt – (Dudgeon 2001)
Tungpustethet presentert hos 60%, og nesten 90% rett før død hos pasienter med lungekreft
– (Muers 1993).
Finnes ofte ved restriktiv og konstruktiv lungesykdom og ved hjertesvikt
KonsekvensKonsekvens
Dyspnoe kan være mer plagsomt for døende pasienter enn smerte
(I i f M di i 199 )– (Institute of Medicine 1997)
– (Weiss 2001)
– (Portenoy 1994).
Dyspnoe er assosiert med lav livskvalitet
ÅrsakerÅrsaker
Dyspnoe er ofte forårsaket av komplekse interaksjoner mellom fysiologiske, psykologiske og miljømessige faktorer
– (American Thoracic Society 1999).
BehandlingBehandling
Behandlingsmål for dyspnoe i palliasjon er å forbedre pasientens livskvalitet så mye som mulig:
– Miljø tiltak– Psykososiale tiltak – Rehabiltering– Farmakologisk
NevronerRespirasjonskontroll
NevronerRespirasjonskontroll
Det er 2 typer: I nevroner og E nevroner
lokalisert hjernestammen.
– I nevroner fyrer under inspirasjon
– E nevroner fyrer under ekspirasjon.
Page 4
Respiratoriske motor nevronerRespiratoriske motor nevroner
Nevroner fra n. frenicus er lokalisert i ventrahornene fra C3 til C5
Eksterne intercostal motor nevroner erEksterne intercostal motor nevroner er lokalisert i ventralhornene i hele thoracale del
Det samme gjelder for de interne intercostal nevronene
Stimuli Receptorer Lokalisering Kliniske forhold
Type dyspnoe
Kjemoreceptorer
Endringer i CSF pH Sentrale kjemoreceptorer
Hjernestamme (Medulla)
Etter stans Luft hunger
Endringer i pO2, pCO2 Perifere kjemoreceptorer
Carotis og aorta Hjertesvikt
Mekanoreceptorer
Lunge strekk-inflasjon
Lunge strekk reseptorer
y Alveoli __ ”Tranghet” i brystet. KvelningsforneTactil stimulering Lunge Bronchial epiteliu Astma gmmelser
Tactil stimuleringLufthastighetBronchialmuskel kontr.
Lunge (følsomme) receptorer
Bronchial epiteliu Astma
Pulmonalt interstitielt og capillær trykk
C fibers receptorer
Interstitium Capillærer
Hjertesvikt, KOLS, karsykdom, lunge-emgoli
Mekanisk (bevegelse, lengde- og tensjons-endringer)
Muskel spindler Intercostal muskler
KOLS, astma, neuromuskulær sykdom
Muskeltretthet, utmattehet, kraftløshet
Mekanisk (kontraksjonskraft)
Muskel/muskel-feste
Diafragma __
Mekanisk (brystvegg, bevegelse, synkronisering)
Proprioceptorer Ledd og senefeste
__
Vena cava
Luftveisobstruksjon
Luftveisobstruksjon
•Tumor•tyreoidea•bronchier•mesotheliom•lymfom•metastaser
•Ødem•Hematom
Luftveisobstruksjon
Luftveisobstruksjon – behandling generelt
Luftveisobstruksjon – behandling generelt
StrålebehandlingKjemoterapiKjemoterapiNSAIDS eller SteroiderStenterIntubasjonTracheostomi
Page 5
DyspnoeDyspnoe
Restriksjon
Årsaker
ObstruksjonNevromuskulær dysfunksjonPsykisk
Ventilasjon
Oksygenering
DyspnoeDyspnoe
TumorPl k
Restriksjon
PleuravæskePleurale forandringer
MetastaserMesotheliom
DyspnoeDyspnoe
Tumor
Obstruksjon
LungerBronchierEkstrapulmonalt
ØdemInfeksjon
DyspnoeDyspnoe
Nerveskade
Nevromuskulær dysfunksjon
N. phrenicusIntercostalnerverThoraxmuskulatur
KakeksiElektrolyttforstyrrelser
DyspnoeDyspnoe
Angst
Psykisk
AngstHyperventilasjonSubjektiv dyspnoe
Page 6
HypoxiHypoxi
Hypoventilasjon
Åsaker:
Perfusjon/ventilasjon mismatchRedusert gassutvekslingØket forbruk/metabolismeRedusert transport/avgift
HypoxiHypoxi
Oksygennesekateterbrillekateter
Behandling:
brillekatetermaske
CPAP / BIPAPRespirator (intubasjon/tracheostomi)Hyperbar behandlingTransfusjon
Dyspnoe - behandlingDyspnoe - behandling
MorfinParenteraltInhalasjon
AnxiolotyikaOksygenFysioterapi - pusteøvelserAkupunktur
Functional Dyspnea Scale 0 Not troubled with breathlessness except with strenuous exercise.
1 Troubled by shortness of breath when hurrying on the level or walking up a slight hill.
2Walks slower than people of the same age on the level because of breathlessness or has to stop for breath when walking at own pace on the level
Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?
level.
3 Stops for breath after walking about 100 meters or after a few minutes on the level.
4Too breathless to leave the house or breathless when dressing or undressing. Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Section 1.
Most terminally ill patients have dyspnea at rest or on minimal exertion (functional scale level 4).
Source: Bartolome R. Celli, M.D. Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). http://www.thoracic.org/temp_page/copd/section1.asp
Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?… enklere metode:
S i t å t ll i d å 60
TellingSpør pasienten å telle over en periode på 60 sekunder. Antall tall per pust er enkelt å registrere og praktisk og objektiv måte å måle tungpustenhet. (Wilcock 1999)
Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?… enklere metode:
Holde pustenSpør pasienten å holde pusten og noter tiden i sekunder.Også en enkelt og objektiv måte å måle dyspnoe/lungekapasitet hos pasienter med avansert sykdom (Taskar 1995)
Page 7
Andre symptomregistreringer som inneholder spørsmål om dyspnoeAndre symptomregistreringer som inneholder spørsmål om dyspnoe
ESASMSASKarnofskyECOG
Tenk KOLS og gjør en spirometri dersom en av disse indikatorene er tilstede. Indikatorene er ikke diagnostiske i seg selv, men tilstedeværelsen av flere indikatorer øker sannsynligheten for at diagnosen KOLS er korrekt. Spirometri er nødvendig for å diagnostisere KOLS Kronisk hoste: Intermitterende, eller hver dag. Ofte hele dagen , sjelden bare
om natten.Kronisk ekspektorat:
Kronisk økt spyttproduksjon3) indikerer KOLS
D P i f tid
Nøkkelindikatorer for å vurdere diagnosen KOLS
Dyspnoe: Progressiv: forverres over tidPersisterende: tilstede hver dagBeskrives som: "tungt å puste", "får ikke luft", "gisping etter pusten" ...mmForverres ved anstrengelserForverres i forbindelse med infeksjoner i luftveiene
Eksponering for : TobakkYrkesmessig belastning for støv og kjemikalier
Stadium: Karakteristika:
0: Risiko •normal spirometri •Kroniske symptomer (hoste, sekret)
I: Mild KOLS •FEV1/ FVC < 70% •FEV1 > 80% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)
II: Moderate COPD •FEV1 / FVC < 70% •50% = FEV1< 80% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)
III: Alvorlig KOLS •FEV1 / FVC < 70% •30% = FEV1< 50% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)
IV: Svært alvorlit KOLS •FEV1 / FVC < 70% •FEV1 < 30% forventet, eller •FEV1 < 50% forventet pluss kroniske symptomer (hoste, sekret) pluss respirasjonssvikt
Klassifisering basert på postbronchodilator FEV1.FEV1; forced expiratory volume in one second. FVC; forced vital capacity; respiratory failure; arterial partial pressure of oxygen (PaO2) less than 8.0 kPa (60 mm Hg) with or without arterial partial pressure of CO2 (PaCO2) greater than 6.7 kPa (50 mm Hg) while breathing air at sea level.
Basert på GOLD guidelines3)
KOLS: •Starter midt i livet •Langsomt progredierende •Lang røykeanamnese •Dyspnoe ved anstrengelser •I alt vesentlig irreversibel luftveisobstruksjon
Astma: •Starter i unge år ( barneårene) •Symptomene varierer fra dag til dag •Symptomer natt og tidlig morgen •Allergi, rhinitis og eller eksem ofte tilstede •Familieanamnese med astma •I alt vesentlig reversibel luftveisobstruksjon
Hjertesvikt, •Fine blærer ved auskultasjon Rt f t t hj t
j ,stuvning: •Rtg cor: forstørret hjerte
•Spirometri kan ofte vise volumrestriksjon, ikke luftstrømsreduksjon
Bronkieektasier: •Store mengder purulent spytt •Bakterieinfeksjon? •Grove blærer ved auskultasjon •Rtg thorax kan vise bronkial dillatasjon, og bronkial veggfortykkelse
Tuberkulose: •Starter i alle aldre •Rtg viser lunge infiltrater •Mikrobiologisk verifisering av diagnose •Høy prevalens av tuberkulose?
Astma er ofte det første man tenker på ved tung pust og hoste, men det er viktig å tenke andre tilstander som kan gi tilsvarendesymptomer.
Problem Medikamentell behandling
Bronchie konstriksjon Beta-stimulator, parenteralt og/eller inhalasjon
Lungeødem Diuretika, nitro, morfin
Hoste Anti-tussives og opioider
KOLS Steroider, beta-stimulator, etc
Vena cava superior obstr. Steroider, evt stenting
Dyspnoe – behandling - noen eksempler:
Lymphangitt carcinomatose
Steroider
Hjertsvikt Diuretika, ACE-hemmer, etc
Angst og depresjon Anxiolytika, SSRI, etc, pusteøvelser, fysioterapi
Angst, panikk Benzodiasepiner, SSRI, etc, pusteøvelser, kognitiv terapi
Pneumonia eller andre infeksjoner
Antibiotika
Terminal pneumoni Individuell vurdering
Hvordan vurderer vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?Hvordan vurderer vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?
Gjør en grundig medisinsk undersøkelseTenk systematiskVurdere alle alternativerBehandle ”hele pasienten”Forsøk følgende algoritme:
Page 8
SykehistorieUndersøkelse
Ev. skåring v/ dyspnoeVurdering av andre forhold som angst og depresjon
Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe
Underliggende årsak
Etiologi: Kreft Etiologi: Ikke-kreft
Aktuelt med kjemoterapi?Konferer med onkolog
Aktuelt med strålebehandling?Konferer med onkolog
Prosedyrer / intervensjonerKonferer med radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege
Medisinsk behandling.Konferer med indremedisiner eller lungemedisiner elleranestesilege
Pasienten er fremdeles dyspnoisk ©Kongsgaard
Aktuelt med kjemoterapi?Konferer med onkolog
Aktuelt med strålebehandling?Konferer med onkolog
Prosedyrer / intervensjonerKonferer med radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege
Medisinsk behandling.Konferer med indremedisiner eller lungemedisiner elleranestesilege
Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe
Kurativ kjemoterapiPalliativ kjermoterapiKonferer med onkolog!
StrålebehandlingKurativ, ajduvant, palliativ eller profylaktisk
CAPA, BIPAP, respirator, pleuratapping, pleurodesePericardtappingThoraxdren for empyem eller pneumothorax
Optimaliser medisinsk behandling av underliggende årsak: Hjertevsikt, KOLS, restriktiv lungesykdom etc
Palliativ kirurgiPalliativ endoskopi med stenting
Pasienten er fremdeles dyspnoisk ©Kongsgaard
Hvilken type dyspnoe
Episodisk dyspnoe:V d
Kronisk dyspnoe:V d
Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe
Pasienten er fremdeles dyspnoisk
Vurder:Bronchodilaterende medikamenterKortvirkende opioider v.bIkke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etcOksygen
Vurder:Bronchodilaterende medikamenterDepot opioiderIkke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etcOksygen
Pasienten er fremdeles dyspnoisk ©Kongsgaard
Er pasienten engstelig eller deprimert?
Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe
Pasienten er fremdeles dyspnoisk
Vurder ikke-farmakologisk behandling som fysioterapi, avspenning, kognitiv terapi, musikk osv.1) Angst: anxiolotyika 2) Depresjon: antidepressiva3) Panikk: kombinasjon av anxiolytika og SSRI, ev. pregabalin
Pasienten er fremdeles dyspnoisk ©Kongsgaard
Er pasienten kandidat for lindrende sedering
Terminal pneumoni med øket sekresjon
Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe
Pasienten er fremdeles dyspnoisk
Pasient og pårørende informeres Vurderingselementer:
1. Antibiotika2. Væsketilførsel3. Anxiolytika / opioider4. Sekretbehandling
1. Scopolamin2. glycopyrron
Indikasjon og gjennomføring av lindrende sedering diskuteres tverrfaglig etter nasjonale og lokale retninglinsjer
©Kongsgaard
Hvordan behandler vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?Hvordan behandler vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?
Gjør en grundig medisinsk vurdering basert på prinsipper so e t o esom nevnt overBehandle ”hele pasienten”Forsøk følgende algoritme:
Page 9
Behandlingsalgoritme for dyspnoe
Nøyaktig vurdering av årsak og muligheter er nøkkelen til suksess
Kan kreftsykdommen bli behandlet?
E d t ibl å k ?
Er det stridor? (pga malign obstruksjon)1Steroider, f.eks dexamethason 16 mg i.v. over 1 time. Videre steroider etter vurdering
Er det reversible årsaker? F.eksHjertesvikt InfeksjonAnemi LungeemboliArytmi PneumothoraxPleuravæske Bronchospasme
=> tiltak i forhold til årsak
2 Palliative tiltak av ulik slag3 Søk råd fra onkolog / lungelege / kirurg med tanke på strålebehandling, laserablasjon, stent, tracheostomi etc.
Hvis svaret er nei, instituer palliative tiltak trinnvis 1 til 8:©Kongsgaard
1) Ikke-farmakologiske tiltak
• Berolige, vær tilstede.• Forklar (pasient, pårørende og pleiepersonell).• Råd om leie endring – ev med hjelp fra fysioterapeut.• Avledning, avspenning, mestring.• Nebulisert 0,9 % NaCl.• Oksygen.
2) Ved seigt sekret •Ikke-farmakologiske tiltak, leieendring, hosteøvelser, fysioterapi.•Nebulisert 0,9 % NaCl.
3) Vurder inhalasjon med bronchodilatator
•Hvis stridor / vesing /KOLS: Salbutamol eller terbutalin.•Hvis stridor /obstruksjon: Racemisk adrenalin. •Steroider.
4) Vurder opioider •Hvis opioidnaiv, start med hurtigvirkende opioid. Titrer til effekt. Hvis ikke mulig å ta per os, start med opioid infusjon, s.c. eller i.v. Titrer til effekt.
•Acetylcystein, inhalasjon, ev brusetabletter.
©Kongsgaard
5) Vurder oksygen •Spesielt ved hypoksi. 3 l O2 på nesekater, 4-5 l på brillekateter, eller 10 l på maske.•Kan også hjelpe når pasienten ikke har hypoksi, men vær klar over placebo avhengighet.•Kan være til hjelp å måle O2 saturasjon vha pulsoximeter.
6) Vurder anxiolytika •Spesielt ved angst: Midazolam eller benzodiazepiner pr os, s.c. eller i.v. avhengig av praktiske forhold og graden av akutt dyspnoe•NB: ikke som substitutt for andre tiltak, spesielt punkt 1
8) Vurder lindrende sedering
•Iverksettes etter diskusjon med pasient, pårørende, tverrfaglig og i samsvar med avdelingens retningslinjer.
7) Surklende respirasjon, ”dødsralling”
•Stillingsendring kan hjelpe. •Vurder scopolamin plaster eller glycopyrron s.c., ev morfin-scoppolamin s.c. eller i.v. •Informasjon til pårørende og helsepersonell.
©Kongsgaard
MorfinBest dokumentert effekt mot dyspnoe
MorfinBest dokumentert effekt mot dyspnoe
Peroralt– Titrer– Hurtigvirkende –slow release
Parenteralt– Titrer– Subcutant eller i.v.
Inhalasjon– Morfin 10-40 mg/dose– Fentanyl: 25-50 ug/dose
Kirurgiske / anestesiologiske tiltakKirurgiske / anestesiologiske tiltak
Intubering og respiratorbehandling sjelden aktuelt i en palliativ situasjon men kan være aktuelt:
– hvis situasjonen ikke er avklart mht prognose– for å vinne tid til andre viktige prosedyrerg p y
Tracheostomi– kan være god palliativ behandling bed luftveisobstruksjon– i samråd med pasient (ev pårørende)– som del av totalbehandling
Page 10
CPAP / BIPAPnon-invasiv respirasjonsstøtte
CPAP / BIPAPnon-invasiv respirasjonsstøtte
OksygenbehandlingOksygenbehandling
Oksygen må betraktes som et medikament som skal ha en klar indikasjon for bruk.Hensikten med oksygenterapi er å motvirke dyspné som er direkte forårsaket av hypoksi. Det er mange grunner til å advare mot liberal bruk av oksygen til kreftpasienter:pEffekten av oksygenterapi ved langtkommen kreftsykdom er dårlig dokumentertPasientens bevegelsesfrihet reduseresLangvarig oksygenbruk kan gi lungeskader og redusert lungefunksjonEn forutsetning for start av oksygenterapi er derfor at det er påvist kronisk eller anstrengelsesutløst hypoksi, og at oksygentilførsel reverserer hypoksien.
BehandlingsalternativerBehandlingsalternativer
”Short burst”-terapi, dvs. kortvarig inhalasjon av oksygen på maske eller nesekateter før og/eller etter større anstrengelser · Nytten av kontinuerlig oksygenterapi (>15 timer/døgn) er ikke dokumentert hos kreftpasienter og bør derfor unngåsp g g
Frisk luft er et godt alternativ til oksygen
Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspné og er spesielt egnet ved dyspné uten samtidig alvorlig hypoksi.
Kan også lindre ved alvorlig hypoksi der oksygentilførsel ikke har noen sikker effekt.
BronkolytikaBronkolytika
Ingen evidens for generell nytte hos lungekreftpasienterIntensivert behandling anbefales hos KOLS-pasienter med samtidig lungekreftpasienter med samtidig lungekreftKan ha effekt ved bronkospasme utløst av sykdom eller nødvendige medikamenter, og gisev i forkant av opioidinhalasjonDosering som ved KOLS
MukolytikaMukolytika
Generelt dårlig dokumentasjon
Kan forverre slimproblemer, men angis å ha nytte ved samtidig KOLS
Kan prøves ved plagsomt, seigt slim
Page 11
Mukostatisk behandlingMukostatisk behandlingAntikolinergika (f eks skopolamin, glykopyrron) anbefales mot ”hypersalivasjon” hos pasienter med ALSStrålebehandling av spyttkjertler kan være effektivtK ttig i t i lf f å d Kan være nyttig i terminalfasen for å redusere dødsrallingSaltvannsinhalasjoner, fukting av inhalasjonsluftFukting ved oksygentilførsel har ingen sikker nytteIntermitterende saltvannsinhalasjoner kan benyttes som slimløsende behandling sammen med fysioterapi. Ingen sikker evidens hos kreftpasienter, men nytte er vist ved KOLS
Dyspnoe – en oppsummeringDyspnoe – en oppsummering
Dyspnoe er veldig vanlig symptom hos pasienter med avansert sykdom Det er dårlig korrelasjon mellom oksygen metning og opplevelsen av dyspnoe Forsøk å identifiere ev reversible årsak og gbehadle adekvatIntervensjoner må vurderes helhetlig i overordnede mål for pasienten Ikke-farmakologiske tiltak er ofte nyttige, raskt tilgjengelig og billige
Dyspnoe – en oppsummeringDyspnoe – en oppsummering
Morfin er viktigste medikament for dyspnoe hos terminae pasienterOpioid titrering krever repeterte vurderingenr for å få maks effekt og for å ungå bivirkningerRespirasjonsdepresjon forekommer sjelden når p j p j jopioider blir titrert opp gradvis Dokumenter indikasjon for doseøkning av opioiderEnhver endring i intensitet eller kvalitet av dyspnoe krever revurdering av terapi og ev justering av medisinering