resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften
DESCRIPTION
Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften. Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle. Urenset kommunalt utslipp - eksempel. Foto: Gjermund Bahr. Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann. Næringssalter og organisk materiale - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
![Page 1: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/1.jpg)
1
Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften
Saariselka 27 - 28 april 2006
Sivilingeniør Tobias Dahle
![Page 2: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/2.jpg)
2
Urenset kommunalt utslipp - eksempel
Foto: Gjermund Bahr
![Page 3: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/3.jpg)
3
Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann
Næringssalter og organisk materiale Økt vekst av planteplankton og alger Økt forekomst av skadelige alger/massiv
forekomst av grønnalger Effekter ved nedbrytning av plantemateriale Økt begroing Økt forbruk av oksygen Endring i bunnfauna
Bakteriell forurensning Hygieniske problemer ved bading og ved
vannforsyning Forurenser skalldyr
![Page 4: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/4.jpg)
4
Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann
Miljøgifter i kommunalt avløpsvann Organiske miljøgifter (PCB, PAH
m.m.) Metaller Kroniske eller akutte giftvirkninger Kostholdsråd og omsetningsforbud
for marine organismer Partikulært materiale
Nedslamming av bunn og strender Skader bunnflora og –fauna Estetisk skjemmende
![Page 5: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/5.jpg)
5
Virkning av urenset kommunalt avløpsvann
Upåvirket fauna Sterkt belastetfauna
Oksygenfri,død bunn
Foto: B. Holte
Pearson & Rosenberg 1978
Hvite svovelbakterier (marint miljø)
![Page 6: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/6.jpg)
6
Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger
Ulike typer Åpen skjærgård Fjorder uten terskler Terskelfjorder med en eller flere
terskeldannelser innover (vanlig vestlandet) Poller
Resipientkapasitet Strømforhold Vannutskifting Størrelse, både som vannareal og som
vannvolum Bunntopografi Sjiktning av vannmassen
![Page 7: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/7.jpg)
7
Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger
Utslippsdyp og innlagringsdyp for avløpsvannet har stor betydning for virkningen i resipienten.
Innlagring under overflata og stor fortynning er en miljømessig fordel
Beregning av utslippsdyp for optimal innlagring, spredning av avløpsvannet ved hjelp av modellering
Modellen beregner for strømdata, hydrografidata (sjiktningsforhold) og utslippsdata (vannmengde, rørdiameter osv)
Viktig i avløpsplanleggingen
![Page 8: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/8.jpg)
8
Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger
Egenvekt
Dyp
Strømretning
Overflate
Dyputslipp uten innlagring av avløpsvannet
Egenvekt
Dyp
Strømretning
Overflate
Innlagringsdyp
Dyputslipp med innlagring av avløpsvannet
![Page 9: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/9.jpg)
9
Områdeinndeling
Fastsatt av MD Revideres hvert
4. år
300 0 300 600 Kilometers
Normalområder
Nedbørfelt til følsomme områder
Mindre følsomme områder
Følsomme områder
Grimstadfjorden,Bergen
![Page 10: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/10.jpg)
10
Tettbebyggelse og rensekrav – marine resipienter
OMRÅDE-INNDELING
STØRRELSE PÅ TETTBEBYGGELSEN
2.000 - 10.000 PE, med utslipp til
> 10.000 PE, med utslipp til
Ferskvann og
elvemunning
Kystfarvann
Ferskvann og
elvemunning
Kystfarvann
Følsomt område og nedbørsfelt til følsomt område
Sekundærrensing
og fosforfjerning
Passende rensing
Sekundærrensing
fosforfjerning (+ ev. N)
Sekundærrensing
og eventuelt tertiærrensing
Mindre følsomt område
Sekundærrensing, eventuelt primærrens.1
Passende rensing
Sekundærrensing1
Sekundærr.el even.
primærrens.
Fas
tsat
t av
SF
T
(TA
-189
0/20
05)
1)Gjelder kun utslipp til elvemunning, siden ferskvannsforekomster ikke kan defineres som et mindre følsomt område.
![Page 11: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/11.jpg)
11
ELVEMUNNING
Vertikal saltholdighet tilrås for fastsettelse av yttergrensen:
Alt. AGjennomsnittlig 95 % av sjøens salth.på stedet angir yttergrensen
Alt. BAvløpet innlagres dypt, i sjøvannslaget.Ingen spredning av avløp til brakkvann-slaget mot overflaten
Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ?
?
2 m 20 o/oo
72 m
32 o/oo, gj.snitt
10 o/oo,gj.snitt
33 o/oo
Eksempel på yttergrensemed 95 % gj.snittlig salth.Se veileder.
![Page 12: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/12.jpg)
12
Fjord med veldefinert munning?
Elvemunning? Typisk lang fjord?
ELVEMUNNING
![Page 13: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/13.jpg)
13
ATSKILTE RESIPIENTER
Atskilte resipienter: To avløp fra éntettbebyggelse kan betraktes som totettbebyggelser dersom avløpeneikke påvirker hverandre.
God dokumentasjon kreves.
Tarmbakterier (TKB) < 20 / ml vannNæringssalter, tilstandsklasse I og II.
Oksygenregime: Vær obs på at utslippfra to tettbebyggelser som belastersamme dypvann betraktes som éntettbebyggelse dersom O2 er i tilstands-klasse III, IV eller V.
1 tettbebyggelse ?
3 tettbebyggelser ?
NIVA
NIVA
![Page 14: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/14.jpg)
14
![Page 15: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/15.jpg)
15
![Page 16: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/16.jpg)
16
Flere typer undersøkelser
Fem situasjoner (tilfeller) med behov for resipientundersøkelser:
1. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre
2. Undersøkelser av et utslipps beliggenhet i forhold til en elvemunning
3. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder
4. Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet i mindre følsomme områder
5. Overvåking for å revidere oversikten over følsomme og mindre følsomme områder hvert 4. år.
Tilstanden skal beskrives med bruk av det norske klassifiseringssystem for miljøtilstand (SFT 1997)
![Page 17: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/17.jpg)
17
Resipientundersøkelser – typer og faglige momenter
Faglige tema Kap./Hensikt
Tilførs-ler
Vannut-skiftning
Vann-kvalitet
Gruntvanns-samfunn
Bløtbunns-samfunn Sedimenter
Miljø-gifter
Model-ler
4.1 Påvirker utslipp fra samme tettbe-byggelse hverandre ?
X X X Vurderes Vurderes Vurderes X
4.2 Går utslippet til elvemunning ?
X X1) X1) Vurderes Vurderes Vurderes X1)
4.3 Skadevirkninger på miljøet ?
X X X X X X Vurderes
4.4 Miljøgevinst ved sekundærrensing ?
X X X X X X X
4.5 Overvåking for revisjon av følsomhet
X Vurderes X X X Vurderes Vurderes
1)Med vannutskiftning og vannkvalitet menes undersøkelser som er knyttet til lagdeling, saltholdighet og strømsystem. Bruk av modeller kan være beregning av innlagringsdyp for avløpsvannet.
![Page 18: Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften](https://reader035.vdocuments.site/reader035/viewer/2022081516/56813a0a550346895da1d9b1/html5/thumbnails/18.jpg)
18
Oppsummering Bakgrunn for resipientundersøkelser vil ofte være
sjekke hvorvidt 2 eller flere utslipp går til samme resipient
undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning
i forbindelse med søknad om unntak fra de generelle kravene til sekundærrensing i elvemunningsområder og mindre følsomme sjøområder
ta kontakt med kompetent fagpersonell slik at eventuell resipientundersøking blir utformet på beste måte