renessanse for en ny opplysningstid - senter for global …€¦ · mangfoldet som forsvant 304...

Dag Herbjørnsrud

GlobalkunnskapRenessanse for en ny opplysningstid

Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid© Spartacus forlag AS / Scandinavian Academic Press, 2016

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord ogLærebokutvalget for høyere utdanning, Universitets- og høgskole-rådet.

Omslagsdesign: Steffen Kørner LudvigsenSats: Punktum forlagstjenesterSatt med Garamond Premier Pro 11/13Papir: Trykk: Printed in

ISBN 978-82-304-0192-7

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

Scandinavian Academic PressC/O SPARTACUS FORLAG ASP.B. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLOspartacus.no

Innhold

I. VÅRE MYTOLOGISKE VERDENSBILDER

Verden etter Pangaia 11Sjøkartet som forvrenger Google-kartet 16Bokens struktur, mål og mening 28Barn av den moderne europeiske kulturverden 53

II. GLOBAL OG KOMPARATIV. ÅRSAK OG INNVENDING

Kulturelt etterslep. Verdens rikeste kvinne 81Sammenlignende kulturforskning, metodologisk eurosentrisme 92Norges internasjonale strateger: Fra Snorre til Rabinowitz 100Røttene til vårt demokrati: Fra Zenobia til Holberg 133Metode og reorientering: Kontakt, komparasjon, kompleksitet 178Innvending I: Kjenn deg selv. Zenon forstått gjennom Huizi 187Innvending II: Kulturmisbruket. Om Himmler og Mao 194

III. DE EKSTREME. HISTORIEN SOM KAMPARENA

Krigsretorikken: Slaget om 1683-slaget 205Heliosentrismen: Den kopernikanske evolusjon 220Raseteoriene: Herodots, Faxians og Khalduns verden 238

*

Når et menneske tenker, da kan mennesket vite. Den som ikke vet, kan ikke tale sant: Kjenn kunnskapens natur.

Sanatkumara, i samtale med Narada. Fra den eldre upanishaden Chandogya, skrevet senest ca. år 600 fvt. Oversatt fra sanskrit.1

*

Ved å utvide ens tenkesett, kan man gå inn i alle ting i verden.Chang Tsai (1020–1077), filosof, født i Changqu. Fra Cheng-meng

(1076), Korreksjon av ungdommelig uvitenhet. Oversatt fra kinesisk.2

*

Forlat alle de tekniske fremgangsmåtene og ta tilflukt i den naturlige evnen til å tenke som du er født med! Sett foten der de største tenkerne før deg

satte sine!Ibn Khaldun (1332–1406), historiker og sosiologigrunnlegger, født i

Tunis. Fra Al-Muqaddam (Introduksjonen) (1377). Oversatt fra arabisk.3

*

Be a Columbus to whole new continents and worlds within you,opening new channels, not of trade, but of thought.

Henry D. Thoreau (1817–1862), forfatter og filosof, født i Concord, Massachusetts. Fra Walden, or, Life in the Woods (1854).4

*

Bak den rikt skiftende mangfoldighet som nåtidens nasjonale kulturer frembyr, skimter man nå en opprinnelig enhet eller en likeartet utviklings-

gang; bak det individuelle eller det nasjonalt særpregede dukker det all-mennmenneskelige opp.

Fredrik Stang, Gerhard Gran og Bredo Morgenstierne, desember 1918.Fra utredning for opprettelsen av Instituttet for sammenlignende

kulturforskning (ISKF).5

*

Vi kan ikke lenger være likegyldige ved å si at det ikke vedkommer oss hva som foregår i Kina eller Japan. Verden utgjør i dag en eneste kjede, og

denne er ikke sterkere enn det enkelte ledd.Moritz Rabinowitz (1887–1942), født i Rajgrod, virket i Haugesund, død

i Sachsenhausen. Fra Verdenskrisen og vi (1933).6

IV. FORVRENGTE VERDENSBILDER, SKJULT MANGFOLD

Staten og akademia: En ode fra Kina 261Universitetenes univers: Europa som kulturfellesskap 270Mangfoldet som forsvant 304Kulturmøtenes æra: Fra Solvognen til Egypt 352

V. FREMOVER. UT AV SIMULASJONEN

Rekonstruksjonen: Mot en gjenfunnet globalkunnskap 373Avslutningen: Vannplaneten Pani 392

Etterord 403Noter 404Litteraturliste 470Personregister 493

Slik presenteres verden i dag. Denne projeksjonen ble i 1569 utarbeidet av den flamske kartografen Gerhard Mercator, da som et kart kun til bruk for navigasjon på havene. Dette er nemlig en vinkelkorrekt projeksjon som gir riktige retninger, men feil areal når land sammenlignes. Grønland fremstilles her som like stort som Afrika, selv om det afrikanske kontinentet er 14 ganger større. Mercators sjøkartprojeksjon vant frem som

den foretrukne måten å fremstille verden på, også i skolebøker og atlas. Google Maps har siden lanseringen i 2005 brukt denne projeksjonen. Ill.: Mercator Projection. World Map – Mercator Projection – from 1569. This version produced by Mark Lane and MapLink. ©2005 ODT, Inc., Amherst, MA, USA. ManyWaysToSeeTheWorld.org

Slik ser verden ut i henhold til den vitenskapelige Hobo-Dyer-projeksjonen. Kartet er basert på The Blue Marble-bildet og fotografier tatt fra verdensrommet, og det viser tilnærmet korrekt landareal. Denne projeksjonen er dog ikke spesielt egnet til havseilaser. Brukt i Jimmy Carters pressemateriale da han mottok Nobels fredspris i Oslo i 2002. Ill.: Hobo-Dyer Projection. © 2002, 2007, 2014 ODT, Inc. ManyWaysToSeeTheWorld.org.

126 127

globalkunnskap NORGES INTERNASJONALE STRATEGER: FRA SNORRE TIL RABINOWITZ

Kristiania under vårsemesteret 1915. Han fikk så en visjon om Tron-fjellet i Øster dalen, dit han reiste kort tid senere. Baral bosatte seg på en seter på Tronsvangen, et sted han kalte «Gaurisankarseter» – oppkalt etter et av de høyeste fjellene i Himalaya – der han skulle leve resten av sitt liv.229

Hit opp til Tronfjellet inviterte Baral Nordens intellektuelle. Den mest kjente forfatteren som tok imot invitasjonen, var den sentrale nynorskmannen Arne Garborg – som videreførte Ivar Aasens ar-beid. Garborg og forfatterektefelle Hulda Garborg hadde i flere år hatt tilhold i østerdalsstuen Kolbotn på Savalen, ikke langt unna Tronfjellet. Og slik gikk det til at Baral og Arne Garborg ble nærmest naboer. De to møttes oppunder fjellet og begynte å oversette tekster fra sanskrit sammen.230

I 1919 utkom Baral med diktsamlingen Snøfuglar (Himsuparna) på Gyldendal Norsk Forlag, i oversettelse til nynorsk ved Garborg. Og så, i 1922, hadde de ferdig en oversettelse av det indiske helteeposet

Ramayana («Ramas vandring»). Ramayana er beregnet ferdig ned-tegnet på sanskrit senest rundt år 100 fvt., men ifølge tradisjonen er dette kvadet diktet av den legendariske Valmiki seks århundrer tidligere. Baral og Garborg kalte oversettelsen for Rama-kvædet. Eit gamalindisk dikt, kreditert Valmiki. Dette sanskrit-nynorske sam-arbeidet ser ut til å være en praksis i ånden fra Stang og Instituttet for sammenlignende kulturforskning i mellomkrigstiden – som gjensidig kulturutveksling mellom litterater.231

Tidsånden var en annen den gang. Samme år, 1922, sendte Tarjei Vesaas (1897–1970) inn sin første diktsamling til forlaget. Manuset ble ikke utgitt, men han omtaler tekstene som «stutte prosadikt, slik som den store Tagore borte i India gjorde dei, og med vendingar som avguden Knut Hamsun brukte, og med romantikk som hos avgudinna Selma Lagerlöf».232

Hvordan kunne Vesaas fra Vinje i det indre av Telemark få en slik inspirasjon fra Rabindranath Tagore (1861–1941), nobelprisvinneren fra 1913, som i likhet med Baral kom fra kulturbyen Kolkata? Jo, Vesaas forteller at han vokste opp i Vinje i Telemark, der han leste dikt av den persiske poeten Omar Khayyam (1048–1131), i Alexander Seippels nynorske oversetting, samt Rudyard Kiplings indiske fortel-linger. Høsten 1917 dro han som 20-åring over fjellet for å begynne på Voss folkehøgskule, der Lars Eskeland var rektor og norsklærer. Eskeland var også ledende i Norge med å oversette Tagore. Vesaas forteller:

Akkurat da var han som så mange andre opptatt av den indiske diktaren Rabindranath Tagore. Han skreiv diktsamlinga om til nynorsk just da, og på festar las han opp for oss av dette. Dei rim-lause, framandslege Tagore-dikta var vedunderlege, fann vi ut, dei fleste av oss.233

Hele opptakten til telemarkingen Vesaas’ forfattergjerning på ny-norsk var slik preget av Tagore. Den første prisen han fikk, mottok han etter å ha sendt inn «eit høgtråvande prosadikt i Tagore-stil», «Til mi Solmøy», til det nynorske heftet Jolehøgtid. Med pris-pengene på 300 kroner for det Tagore-inspirerte diktet gikk han i gang, det var forfatter han skulle bli. Vesaas skrev så en samling

Arne Garborg fra Jæren og Sri Ananda Acharya (Baral) fra Kolkata arbeider her sammen om å oversette det klassiske indiske eposet Ramayana, som utkom på Aschehoug forlag i 1922. Bildet er tatt på Gaurisankarvangen ved Tronfjellet sommeren 1921 eller 1922. Foto: Shantibu/Bjørn Pettersen.

174 175

globalkunnskap RØTTENE TIL VÅRT DEMOKRATI: FRA ZENOBIA TIL HOLBERG

reiste Douglass seg opp. Han argumenterte høyt og tydelig for dette det mest kontroversielle og radikale punktet – kvinners stemmerett. Talen ble avgjørende. Stanton sikret seg de 100 underskriftene hun trengte for å begynne kampen for kvinners demokratideltagelse.335

Afrikansk-amerikanske Douglass var på denne tiden redaktør av avisen The North Star, som hadde det feminist-flerfargede mang-foldsmottoet «Rettigheter har intet kjønn, sannhet har ingen far-ge».336 Han var også forfatter av en bestselgende selvbiografi om sin slavetid og rømming. I årene som fulgte ble Douglass avgjørende for de europeisk-amerikanske kvinnenes frigjøringskamp. Kampen mot undertrykkelsen av fargede og kvinner og av urbefolkningen hadde slik et felles utspring fra midten av 1800-tallet. Her er vi ved en ny kjerne for å forstå opprinnelsen til vårt moderne demokrati og våre moderne samfunn.

Stanton skulle på senere kvinnekonferanser vise til hvordan iroke-siske kvinner og menn levde mer likestilt. Støtten til euro kvinnenes likestillingskamp kom for eksempel fra irokeser- og Cayuga- lederen Wa-o-wo-wa-no-onk, eller doktor Peter Wilson. I en tale til New York Historical Society i 1866, etter borgerkrigens og slaveriets slutt, oppfordret Wilson de euroamerikanske mennene til å gi universell stemmerett «til kvinner, som i mitt samfunn».337

Feministen Matilda Joslyn Cage levde med irokeserne så lenge at hun ble tatt opp i deres såkalte ulveklan. Hun fikk navnet Ka-ron-ien-ha-wi, «Himmelbæreren». Cage skrev på 1870-tallet en rekke begeistrede artikler om irokeserne i New York Evening Post. Hun skriver der at «delingen av makt mellom kjønnene i den indianske republikken var nesten lik».338 Mens den irokesiske familiestruk-turen «demonstrerte kvinnens overlegenhet når det gjaldt makt».

Kunnskapen om kvinneforkjempernes langvarige irokeserinspi-rasjon var også velkjent i mannlige, europeisk-amerikanske kretser, helt frem til det nasjonale gjennombruddet for allmenn stemmegiv-ning. I mai 1914 ble de tre suffragettene Anthony, Shaw og Stanton tegnet sammen under fanen «Woman Suffrage» i satiremagasinet Puck – med indianerkvinner skuende skrått ned på dem. Til illustra-sjonen står det et dikt med tittelen «Vi, kvinner av irokeserne» (We, the women of the Iroquois). Oversatt til norsk vil teksten lyde noe slikt som dette:

Eier landet, boligen, barna.Vår rett er å kunne adoptere, til liv eller død;Vår rett er å oppdra og å avsette høvdinger;Vår rett er å være representert i alle råd;Vår rett er å lage og å oppheve avtaler;Vårt tilsyn er over hjemlig politikk og utenrikspolitikk;Vårt formynderskap er over stammens eiendom;Vårt liv er verdsatt like høyt som mannens liv.339

Bildeteksten lyder profetisk når den siterer indianerkvinnene på at de «nådde for flere hundre år siden det målet dere nå nærmer dere». I 1889 hadde amerikanske kvinner oppnådd full stemmerett i staten Wyoming. Men først seks år etter diktet i Puck, i 1920, fikk alle amerikanske kvinner stemmerett til Kongressen i Washington D.C.

Vi har tidligere sett at antikkens demokrati har en noe annen opprinnelse enn dagens rådende versjon, i det minste dersom vi skal tro Aristoteles’ og John Adams’ komparative perspektiv på Kartagos

En illustrasjon i magasinet Puck, 16. mai 1914, viser euroamerikanske kvinner i demonstrasjonstog for kvinnefrigjøring i USA. Deres krav settes opp mot irokeserkvinnenes praksis. Et dikt følger med illustrasjon. Ill.: Puck.

244 245

globalkunnskap RASETEORIENE: HERODOTS, FAXIANS OG KHALDUNS VERDEN

Deretter ser Herodot på utseendet. Han bemerker at flere i Kol-chis ved Svartehavet har «svart hud og ullent hår».480 Før han så legger til i en bisetning, ofte i dag gjengitt som en parentes i overset-telsene: «ikke at det teller så mye, da andre land har det samme». Og ordet «samme» innebærer her altså en befolkning med svart hud og ullent hår.

Tidsånden var en annen den gang, da grekerne betraktet svarte etiopiere som verdens vakreste og lengstlevende. Det var i Herodots samfunn tydeligvis en annen forståelse av «det afrikanske» og svart hud enn den Khaldun møtte og måtte ta et oppgjør med.

Noe av det samme ser vi under Romerriket. Nyere funn viser at en rekke afrikanere ikke bare var ledere av romerske hæravdelinger i dagens England, helt opp til Hadrians mur ved Skottland. En afri-kansk kvinne ble gravlagt i York på 300-tallet med såpass forseggjort elfenben og med så fornemme parfymeglass at arkeologene fastslår at hun tilhørte overklassen. Så bodde det da også flere afrikanere i York under Romerriket enn i dag.481

Årsaken til den store afrikanske tilstedeværelsen i York, eller Ebora-cum som romerne kalte byen da de grunnla den, kan spesielt tilbake-føres til den romerske keiseren Septimius Severus (146–211). Han overtok styringen av Romerriket i år 193, grunnla det severanske dynasti og ble den siste av de mektigste romerske keisere.

Severus var født i dagens Libya og omtales som å stamme fra en amazigh-familie på farssiden, hans mor muligens av europeisk ætt, og han skal ha behersket det nord-afrikanske språket punisk.482 Han ble av antikke historikere omtalt som mørkhudet og med krøllet hår, noe også fargelagte portretter av ham indikerer.483

I 208 reiste keiser Severus til Eboracum med sine styrker for å forsvare Hadrians mur, noe sør for dagens Skottland, og for å få økt kontroll med det britiske øyriket. Med seg hadde han sin andre kone, som på latin går under navnet Julia Domna – fra det arabiske ordet dumayna, svart. Domna stammet fra en ikke-romersk familie i dagens Homs i Syria, som da var sterkt arabisk, og hun behersket arameisk.484 Dette syrisk-libyske ekteparet styrte det romerske riket fra York i de siste tre årene av Severus’ liv. Omtrent 20 prosent av befolkningen i York-regionen var da innflyttere.485

På 2000-tallet ble det fornyet interesse for det mangfoldige Ro-merrikets britiske fortid. Da Yorkshire museum i 2001 åpnet en ut-stilling med nye funn fra den romerske tiden, kunne forskerne fra Reading-universitet konkludere med at det på 200-tallet ble mote for folk i det romerske Britannia å krølle håret sitt. Årsaken var at befolkningen i dagens England ville etterligne sin keiser Severus og keiserinne Domna, som hadde kommet til dem fra Nord-Afrika og Vest-Asia.486 Ingen europeisk statsleder i moderne tid har da heller vært så mørkhudet som keiser Severus for 1800 år siden.

Hver generasjon sies å skrive historien på ny. Eksemplene med Herodot, York og Severus viser at det samme i tilfelle kan gjøres med verdensbildenes historie. Men det blir uansett vanskelig i overskuelig fremtid å endre de rådende tankemønstre om hudfarge. Årsaken er blant annet det moderne, transatlantiske slaveriet som begynte for fire hundre år siden og den påvirkning dette har hatt på ettertiden, inkludert dagens forestillinger. I første omgang vil det være utfor-dring nok å endre vår forståelse av antikkens syn på hudfarge. Som en større forskergruppe konkluderer:

Illustrasjonen viser gravleggelsen av en afrikanskættet kvinne på 300-tallet i York. Rekonstruksjonen er basert på skjelettrestene av en overklassekvinne fra Nord-Afrika («Ivory Bangle Lady»), funnet i Sycamore Terrace i 1901, samt på de gjenstander hun hadde med seg i graven. Ill.: Aaron Watson/University of Reading.

250 251


spraglete i gult, lilla, blått og grønt – et mønster som er gjennomgå-ende i hele «one-piece»-drakten. Ved hjelp av laserteknologi finner dagens forskere at fortiden ser helt annerledes ut enn hva man i 1811 kunne se da den over to tusen år gamle Paris-figuren ble hentet ut fra Afaia-tempelet på den greske øya Egina.492

Fargene hadde en dypere symbolsk betydning i gresk kultur, som i persisk og egyptisk kultur. Både Platon og Aristoteles utarbeidet sine egne fargeteorier. Sokrates forteller i Platons dialog Staten at malerne «holder seg til farvene og formene».493 Han viser til hvordan folket «elsket og beundret skjønne toner og farver».494 Fargene hadde en spesiell status. Kun fattigfolket gikk i ufargede klær.

Spesielt ulike fargekombinasjoner ble viktige for å signalisere kunstnerens budskap og uttrykk. Forskeren Hannelore Hägele har i et nytt verk vist hvordan greske kunstnere i den såkalt arkaiske periode – frem til rundt år 500 fvt. – hadde rødt og blått som det

viktigste i sin fargepalett.495 En annen avgjørende fargekombinasjon skulle bli blått og grønt, eventuelt blått og gult.

Bruken av farger utviklet seg i takt med motetrendene. Mens bronse og gull opprinnelig var ettertraktede farger som symboli-serte makt, skulle etter hvert disse fargene bli erstattet av gult. Fra 400-tallet fvt. og fremover ble de mer «avanserte» fargene rosa, lilla og gul tatt mer i bruk innen gresk kunst. De antikke grekerne hadde det man i dag ofte kaller en «barnslig glede av glorete farger».496

Kunsten var til for å imponere visuelt. I den romerske antikken var lilla fargen som symboliserte makt.497 Samtidig var fargene med på å skape dybde og liv til skulpturene og byggverkene.

Fortiden er altså ikke lenger hva den en gang var. De senere års funn, forskning og fremstillinger har likevel i begrenset grad en-dret hvordan for eksempel statlige nasjonalgallerier fremstiller den klassiske kunsten. Både i lærebøker, leksikon og i museer blir Paris og de andre antikke kunstverkene gjengitt i hvitgrå marmor og som fargeløse versjoner. Og det må de jo være, siden det moderne men-nesket er blitt lært opp til å tro at det fargeløse ikke er livløst, men vakkert. Statuene er blitt avkledd, men vi tror de er bekledd slik de skal være. Vi lar oss ennå imponere av keiserens nye klær. Ingen hører den fargede mannen som står og roper.498

Allerede på 1880-tallet tok direktøren for Leipzig-museet, Georg Treu, til orde for å vise frem antikkens kunstverk slik de opprinnelig ble laget. Arkeolog Treu protesterte mot manipuleringen av de gres-ke og romerske skulpturene, der man lot publikum kun få se statuer og vaser hvor man hadde vasket vekk de originale fargene.

«Skal vi male våre statuer?» var tittelen på en artikkel og et fore-drag han holdt i 1884.499 Svaret ble i praksis et stille nei. Folk flest mislikte nemlig å se antikken slik den egentlig var. Både leg og lærd syntes de antikke statuene ble glorete og billige med de originale fargene. Den opprinnelige klassiske kunsten brøt slik med de idealer man siden renessansen hadde ment var riktig. Dermed fortsatte man å fremstille den antikke fortiden på en kunstig og fargeløs måte. Idealet på slutten av 1800-tallet var da også Victoria-tidens anemiske fremstillinger.

Verden vil ofte bedras. I praksis forestiller vi oss en antikk verden som aldri har funnet sted, annet enn i våre egne hoder. Den forestilte

De antikke greske skulpturene var fargerike. En skulptur av guden Paris er her vist med de originale fargene, basert på funn gjort av statuen fra Afaia-tempelet på den greske øya Egina i 1811. Rekonstruert på 2000-tallet av universitetet i München. Ill.: WikiCommons.

254 255


marmor skapt. Og dersom ikke fargen var godt nok gnagd av tidens tann, hjalp ettertidens konservatorer og forskere til. Etter at den britiske lord Elgin klarte å skipe ut klassiske statuer fra Parthenon i Athen på begynnelsen av 1800-tallet, gikk de engelske konserva-torene i gang med å fjerne de fargene de tross alt ennå oppdaget på skulpturene. Idealet, den tidsånden Michelangelo hadde skapt, var jo det fargeløse – den hvite, rene marmor.

De restene man fant av gule, røde, grønne og lilla farger ble ansett som stygge og glorete. Da var det bedre å fjerne dem, eller ikke vise dem for folk flest. Man kan jo ikke presentere antikken som smakløs og kitsch, når den snarere skal være stilfull og klassisk.

Slik gikk det til at verdens mektigste nå bor i Det hvite hus og at tusener på tusener av hvite doriske søyler og fargeløse marmorstatuer preger den såkalte vestlige verden og Vestens forestillingsverden. Folk flest synes å tro at det var slik verden, altså den antikke greske og romerske verden, egentlig var.

Heller ikke Athens Parthenon – opprinnelig et tempel for byens beskytter, gudinnen Athene – var slik den i dag fremstilles. I no-vember 2015 gjenskapte et japansk tv-selskap for første gang hvordan Parthenon egentlig ser ut, ved å bruke en over hundre år gammel replika av byggverket i Nashville, Tennessee. Ved hjelp av lasertek-nologi kunne man for første gang på over to tusen år se de originale fargene i freskene: Gult, rødt, grønt og blått. Historien må ikke bare skrives om, den må males over.

Gammel vane er vond å vende. Selv om forskningen har fått frem hvordan antikken egentlig var, fortsetter hvitvaskede marmorstatuer å bli vist frem i våre museer – uten informasjon om at disse figurene er fargemanipulert. Det er mer behagelig å bevare troen på at gre-kerne og romerne skapte sine kunstverk i hvit marmor. Vi kan ikke endre en fem hundre år gammel forestilling over natten, selv om det blankvaskede idealet er basert på en misforståelse aldri så mye.

Med dagens rådende etnosentriske paradigmer synes fortiden å bli manipulert, enten bevisst eller ubevisst, innenfor akademia, media og populærkulturen. Vi preges alle av vår tids pågående syns-justering – disse små risp i våre øyne. Dette er den nye kulturindus-trien – det som skal døyve vår kjedsomhet til daglig og skape innbilte fellesskap basert tro, hud og kultur. Kulturindustrien produserer imaginære behov som gir reelle, samfunnsmessige konsekvenser.503

Dermed får det heller ikke konsekvenser når det oppstår blaff av oppmerksomhet rundt endringen av fortiden. «Rasespørsmålet» kom opp som et tema i engelskspråklige medier høsten 2015, da pro-duksjonsselskapet bak storfilmen Gods of Egypt (2016) allerede før premieren gikk ut og beklaget sin egen hvitvasking i fremstillingen av egyptisk historie. Som i De ti bud seks tiår tidligere har regissøren i denne 2016-filmen kun valgt bleke skuespillere til å spille mektige egyptere. Dermed får danske Nikolaj Coster-Waldau, født i Rud-købing på Sjælland og kjent fra Nattevakten, en hovedrolle i Gods of Egypt. Han spiller den egyptiske guden Horus, sønn av gudinnen Isis.

Mens man på 1800-tallet malte hvite skuespillere inn med sko-krem når de skulle spille svarte roller, er dette nå ikke lenger nødven-dig. Effekten av et århundre med eurosentrisk ideologi har gitt oss verdensbilder som aksepterer at det afrikanske blir europeisk, at svart blir hvitt. Den dag det skulle bli vanlig at ikke-hvite skuespillere

Parthenon i Athen ble ikke fremstilt i hvit marmor da den sto ferdig på 430-tallet fvt. Både blått, gult, rødt og grønt var fremtredende farger. Bildet viser en rekonstruksjon av originalen foretatt under et lasershow på en replika i Nashville, Tennessee, i november 2015. Ikke alle de originale fargene ble da vist, kun de man var sikre på etter funn og bruk av laserteknologi. Ill: Shelley Mays/The Tennessean.

328 329

globalkunnskap MANGFOLDET SOM FORSVANT

Apostlenes g jerninger døper en etiopier. Dersom det var hedninger Dante ville omtale, ville han nok vist til et annet land enn Etio-pia, et av de få afrikanske land som på hans tid var kristent. All-mennkunnskapen på 1300-tallet var også slik at Dante nok var klar over at Aksum-riket og etiopierne ble kristnet over et århundre før hans eget Roma. Uansett konkluderer Komedien med at det er etio-pieren som skal dømme «slike kristne», de hissig rettroende, på dommedag.

Persere skal på sin side få bla opp i svarteboken og lese om de europeiske kongers synder. Og dette blir ikke lystig lesning med tanke på de ugjerningene det i «Paradiset» kommer frem at disse kongene står for.673 Dante begynner nemlig så en gjennomgang av de han mener er de verste av samtidens herskere. Han ble ikke ferdig med synderne i «Inferno», han har utarbeidet en oppdatert liste i «Paradiset». Engelskmenn og skotter er blant de første som fordøm-mes, siden de på grunn av sin erobringstrang ikke klarer å holde seg innenfor sine grenser.

Så omtales den eneste nordiske kongen i Dantes Komedien, en norsk konge. I sang nummer XIX har Dante steget til Jupiterhimme-len med sin elskede Beatrice. Derfra er det han kan se ned på de verste konger – de som får sine ugjerninger omtalt i den dommedagsboken som perserne skal få lese på menneskenes siste dag. I samme setning som fortellerstemmen fordømmer en balkansk konges falskmyntne-ri, er det at det i Dantes verk står om den nordiske representanten:

Og han frå Portugal og han frå Noreg vil kunne kjennast der.674

Hvilken norsk konge Dante her kan ha ment, og hvilke synder han har begått, presiseres ikke. Denne delen av Komedien er begrenset kommentert i de norske oversettelsene, men både svenske og engelske oversettere skriver at Dante må ha ment hans samtidige kong Håkon V Magnusson (regjerte 1299–1319).675

Hvorfor Dante skulle peke ut Håkon V på denne måten, er imid-lertid noe uklart – han er en konge som omtales i rosende ordelag i norsk historieskrivning. For et århundre siden sto det i Harvards klassikerserie at utpekingen av norskekongen, fortolket som Håkon V, skyldes at de som skal ha drept danskekongen, fikk opphold i

Norge. Men dette er i tilfelle ikke noe Håkon V kan lastes for, sna-rere hans forgjenger Erik II Magnusson (regjerte 1280–1299), med tilnavnet «Erik Prestehater». Erik II allierte seg med de adelsmenn som ble anklaget for å ha drept danskenes konge Erik Klipping i 1286. Han ga de drapsanklagede tilflukt i Norge, for så å føre en rekke kriger mot Danmark over en syvårsperiode. Erik II havnet også i konflikt med hanseatene. Det virker mer sannsynlig at det er ham Dante viser til.

Viktigere enn hvilken norskekonge som Dante bar nag overfor, er likevel hans universelle perspektiv og hans multikulturelle univers. I «Paradiset» møter han nemlig både ikke-kristne og ikke-europeere. Han gir i Komedien rettskafne og ikke-kristne indere, etiopiere og persere plass i himmelen med den kristne Gud. Mens den kristne

Utsnitt fra Rafaels (1483–1520) maleri Kunnskap om årsakene (Causarum cognitio), i dag kjent som Skolen i Athen. I midten ser man en skrivende Pythagoras. Til venstre for ham titter den arabiske Cordoba-filosofen Averroes (Ibn Rushd, 1126–1198) over hans skulder. En pytagoreisk elev holder en tavle frem for ham. Utenfor dette utsnittet vises blant andre Aristoteles og Platon. Fresken er malt på veggen i Vatikanets bibliotek og ble ferdigstilt i 1511. Ill: WikipediaCommons.

492 493

globalkunnskap

Wergeland, Henrik 1962. Henrik Wergelands skrifter. (Bind 8.) Oslo: Cappelen Forlag

Wergeland, Henrik Arnold 1854 [1845]: Samlede skrifter. Oslo: Norske Studentersamfund

Whitmarsh, Tim og Stuart Thomson (red.) 2013. The Romance between Greece and the East. Cambridge: Cambridge University Press

Wiredu, Kwasi (red.) 2005. A Companion to African Philosophy. Malden, MA: Blackwell Companions to Philosophy

Wolfram, Stephen 2002. A New Kind of Science. Champaign, IL: Wolfram Media

Wood, David og Robert Bernasconi 1988. Derrida and Différance. Evanston, IL: Northwestern University Press

Xenophon 2001. The Education of Cyrus. (Oversatt av Wayne Ambler.) New York: Cornell University Press

Xu, Xiaoqun 2014. Cosmopolitanism, Nationalism, and Individualism in Modern China: The Chenbao and the New Culture Era, 1918–1928. Lanham, MD: Lexington Books

Yates, Francis Amelia 1964: Giordano Bruno and the Hermetic Tradition. Chicago: Chicago University Press.

Ystad, Vigdis 2007. «Ord- og sakkommentarer til Brand og Peer Gynt», i Henrik Ibsens skrifter. Bind 5. Kommentarbind. Oslo: Aschehoug

Zhang, Xianglong 1982. «Heidegger and Taoism on Humanism» i Breaking Barriers: Essays in Asian and Comparative Philosophy av Frank J. Hoffman og Godabarisha Mishra (red.). New Delhi: Jain Publishing Company.

Zhao, Dingxin 2008. The Power of Tiananmen: State-Society Relations and the 1989 Beijing Student. Chicago: University of Chicago Press

Ziolkowski, Jan M. (red.) 2014. Dante and Islam. Historicizing Dante. New York: Fordham University Press

Zitrin, Adi mfl. 2016. «Lyman-alpha Emission from a Luminous z=8.68 Galaxy: Implications for Galaxies as Tracers of Cosmic Reionization.» arXiv:1507.02679. Astrophysics of Galaxies (astro-ph.GA). New York: Cornell University Library

Abramms, Bob 406Abu Bakr II (Abubakri/Mansa

Qu) 367–368Abu-Longhod, Janet 408Adams, John 167, 172, 175, 434Adorno, Theodor W. 446Agathangelos 450Aiskhylos 184, 435Ajatashatru (Ajātaśatru) 45–46Akbar (Abu’l-Fath Jalal ud-din

Muhammad Akbar/Akbar-e-Azam) 83, 137, 276

Akhenaten (Amonhotep IV) 256, 395

Al-Annuri, Muhammad (Mo-hammed Anoun/نب دحاولا دبع ‎نونع دمحم نب دوعسم ‎) 332–333

Al-Arabi, Abu Abd-Allah Mu-hammad Ibn/دمحم هللا دبع وبأ يبرع نب دمحم نب يلع نب‎يئاطلا يمتاحلا ‎ ) 129

Al-Battani, Muhammad ibn Jābir (Albatanius/Albategnius/دمحم ( يناتبلا نانس نب رباج نب227–229, 442

Al-Bitruji, Nur ad-Din (Alpetra-gius/229 (يجورطبلا قحسإ وبأ, 442

Al-Bukhari, Shams ad-Din 231Al-Farghani, Ahmad ibn Mu-

hammad ibn Kathir (Alfraga-nus/يناغرفلا ريثك نب دمحأ) 369

Al-Ghazali, Abu Hamid Mu-hammad ibn Muhammad (Algazel/يلازغلا دماح وبأ ) 40, 427

Al-Hakam II 445Al-Idrisi, Muhammad (دبع وبأ

,110 ,20 (يسيردإلا دمحم هللا422

Al-Iraki, Magid 444Al-Khwarizmi, Muḥammad ibn

Mūsā/يمزراوخ ىسوم نب دمحم) 454

Al-Mustakfi, Wallada bint (ةدالو 293 (يفكتسملا تنب

Al-Nafis, Ibn (al-Qarshi al-Dimas-hqi, 417 ( سيفنلا نبا

Al-Shatir, Ibn (Ash-Shatir/نبا 232 ( طاشلا

Al-Shirazi, Qutb al-din 228Al-Umari, Chihab (Shihab Faḍl

Allāh al-’Umarī) 367, 465Al-Urdi, Muayyad 231–232Al-Zarkhali, Abu (Arzachel/Arsa-

kel) 229, 442Alberuni (Abu Raihan al-Biruni/

‎ينوريبلا ‎ ) 441Aleksander den store (Aleksander

III av Makedonia/Megas Ale-xandros/Μεγας Ἀλεξανδρος) 31, 146, 225, 234, 247, 314, 359–365, 369–370, 464

Aleranshahri (Abu-Al-Abbas) 441

Personregister

494 495

globalkunnskap personregister

Ali, Zine El Abidine Ben (Ben Ali) 166

Alkibiades 159Allan, Sarah 268, 448Amasis (Ahmose, Khenemibra)

315, 321Ambrosius, St. (Aurelius Ambro-

sius) 282, 285, 287, 386Ames, Roger 69Amin, Samir 184Anaximander 43–44Andersen, Hans Christian (H. C.)

445–446Anderson, Benedict 183Anderson, Thomas A. (Neo) 392,

394Anthony, Susan B. 173–174Antonius, den store/hellige (An-

toni, Ⲁⲃⲃⲁ Ⲁⲛⲧⲱⲛⲓ) 285, 287Appiah, Kwame Anthony 37, 434Aquinas, Thomas (Thomas av

Aquino) 40, 142, 199, 211, 222–223, 279, 293

Aristofanes 158–159, 431Aristoteles 41–42, 92, 140,

142–147, 149–156, 163–167, 175, 177, 182, 184, 187, 189, 193, 223, 225, 240, 247, 250, 276, 278–279, 293–294, 305, 310, 312–313, 317, 320, 322–325, 329–331, 347, 359, 363, 377–379, 393, 428–430, 455, 458

Armitage, David 179Arrian (Lucius Flavius Arrianus)

364Aryabhata (आरयभट) 228, 236Asante, Molefi Kete 416

Asbjørnsen, Peter Chr. 123–124Augustin av Hippo, St. (Aurelius

Augustinus Hipponensis) 39, 41, 48, 142, 222, 278–288, 293, 305, 327, 377–378, 386, 449–451

Augustus (Octavian) 83, 153, 201Aukrust, Knut 440Aurelius, Marcus (Marc Aurel)

135, 201Austen, Jane 301Averroes (se Ibn Rushd) 229,

278–279, 323–325, 329, 331, 436, 449, 458

Avicenna (se Ibn Sina) 241, 323, 324–325, 456, 457

Baardsen, Gjest (Sogndalsfjærn) 31, 123–125, 400, 424–425

Bachmann, Lutz 217Bale, Christian 248Ball, Philip 382Balto, Samuel Johannesen 108–

109, 422Ban Zhao (Huiban/班昭) 293Bangstad, Sindre 403Baral (Sri Ananda Acharya)

125–128, 425Barthes, Roland 336Baudhayana 309. 311Baudrillard, Jean 364, 393, 394,

401, 469Baxter, Anne 247Beauvoir, Simone de 31, 293–294Beer, Einar 128Behrens, Johan Diederich (J. D.)

423Berg, Mads 119Bernal, Martin 445

Bhargava, Manju 311Bhaskara II (Bhaskaracharya) 310,

453–454Bhattacharya, Ramkrishna 403,

410, 442Bjørnson, Bjørnstjerne 31, 111–123,

130–132, 138, 177, 181, 190, 202, 330, 378, 418, 422–424

Blank, Karin 22, 406Bloom, Harold 58–59, 157, 322–

323, 326, 332, 334–339, 341–342, 459

Boabdil av Granada (Abdallah Muhammad XII/هللا دبع وبأ ‎رشع يناثلا دمحم ‎ ) 68

Bopp, Franz 73Bouazizi, Mohamed 166Boupacha, Djamila 294Bourdieu, Pierre 161, 409Bower, Walter 358–359Braadland, Birger 426Braarvig, Jens 404Bradley, Andrew Cecil 334, 335,

344, 459, Brahe, Tycho (Tyge Ottesen

Brahe) 221, 226, 228Brahmagupta, Sri Viracita 38, 228,

441, 453–454Braudel, Fernand 433Breivik, Anders Behring 30, 33,

205–209, 218, 238, 413, 417, 438Bresjnev, Leonid 405Brigham, Anne Margrethe 66Brinkmann, Vinzenz 445–446Bronstein, Howard 406Brunner, Yul 247, 256–257Bruno, Giordano (Filippo)

225–226, 229, 296, 331Brøndlund, Jørgen 109Buber, Martin 347–349, 461Buffet, Warren 83Bull, Francis 120–121Cage, Matilda Joslyn (Ka-ron-ien-

ha-wi) 173–174Calvin, Jean (Jehan Cauvin) 65,

74, 417Can, Mustafa 425Canassatego 170–171Cantoni, Davide 417Capcasa 456Carnegie, Andrew 83Carter, Jimmy 23, 26, 407Cecil, Robert (Edgar Algernon)

426Cernan, Eugene 406Cervantes, Miguel de (Saavedra)

31, 38, 71, 301, 304, 338–342, 353, 377, 393

Chamberlain, John 130, 333Chan, Wing-Tsit (陳榮捷) 266,

437, 448Chanda, Nayan 408Chandragupta Maurya (Sandro-

kottos/Androcottus) 361, 363Chang, Chung-yuan 349–350 Chatterjee, Partha 460Cheung, Chiu-yee 351Choniades, Gregor (Chioniades)

231Chronuphis av Memfis 321Chu, Yang (Yang Zhu/Yangzi/楊朱) 268, 448

Cicero, Marcus Tullius 142, 171, 279, 282, 355

496 497

globalkunnskap person register

Colbjørnsen, Ole 426Collett, Camilla 113Columbus, Kristoffer (Cristoforo

Colombo/Cristóbal Colón) 31, 67, 68–69, 359, 365–370, 415, 464–465

Cossin, Jean 17Coster-Waldau, Nikolaj 255–256Dandi (Dandimis/Svami-Dandi/

Mandanes) 359–360, 362–363, 365

Dante Alighieri 31, 92, 184, 304, 322–332, 342, 377–378, 393, 436, 456–458

Dareios I (Dārayava) 359Dareios III (Artashata) 360Dareios II (Dārayavahuš, شويراد

154 (مودDarwin, Charles 23, 231Demosthenes 171Derrida, Jacques (Jackie Elié) 183,

298, 300, 336, 343, 381–388, 412, 432–433, 435, 467

Descartes, René 293Desideri, Ippolito 461Dewey, John 193Dido (Elissa) 142, 146–149,

165–166, 282Diogenes fra Sinope 362–363Diogenes Laertios 317Dionysios I av Syrakus 158Dolce, Lodovico 456Dolu, Charles Francois 461Domna, Julia 245–246, 444Douglas, Mary 93, 420Douglass, Frederick Augustus

Washington Bailey 173–174,

176, 434Droysen, Johann Gustav 224Du Bois, William Edward Burg-

hardt (W. E. B.) 413, 416Durkheim, Émile 66, 239–240,

413Dyer, Mike 23, 26, 28, 252, 378,

406, 407Ebadi, Shirin (ىدابع نيريش) 40Eckardt, Hella 444Eckhart (Mester, Eckhart von

Hochheim) 40Edgerton, Noel 248Egner, Thorbjørn 191, 393, 436Einar Tambarskjelve (Einarr Þam-

barskelfir) 107Einstein, Albert 223Eirik II Magnusson («Erik Preste-

hater») 458Ekelöf, Gunnar 128–129, 425Ekelöf, Ingrid 129Elgin, Thomas (Thomas Bruce, 7.

jarl av Elgin) 254Eliot, T. S. (Thomas Stearns) 377Ellingsen, Mark 287Elpidius 285Enebakk, Vidar 235, 237, 290,

291–292, 403, 440, 442–443, 451

Englert, Uwe 422Enheduanna (En-Hedu-Anna) 9,

31, 136, 293, 404Erdogan, Recep Tayyip 67–69,

415Erik V Klipping (Glipping) 329Eriksen, Thomas Hylland 407,

419

Eriksen, Trond Berg 216–218, 425, 440

Eskeland, Lars 127Eudoksus fra Knidos (Eudoxus)

321–322Euklid (Eukleides) 305–306,

310–311, 324Evangeliou, Christos C. 319–320,

456Evans, Ronald 406Evripides 253, 428, 446Ezana av Aksum 284, 450Fan Ye (Weizong, 蔚宗) 201Fangen, Katrine 407Fao Munji (Fao Moun-Dji) 231Faxian (Fa-Hsien/法顯) 238,

242–243Ferrier, James Frederick 408Filip (evangelist, Filipo mwinjilis-

ti) 283–284, 327Filip II (konge) 145Finkel, Irving 428Fishburne, Lawrence 392Fjordman (Peder Are Nøstvold

Jensen) 33, 206–207, 216, 218, 233, 238, 272, 288, 440

Forbes, Jack D. 465Fordun, John 358Frank, Andre Gunder 408Franklin, Benjamin 60, 64–65,

75, 167–171, 176, 413–415, 433Fukuyama, Francis 374Galen (Klaudios Galenos) 239–

241, 243, 246, 324Galilei, Galileo 226, 296Gall, James 406Gama, Vasco da 164

Gandhi, Indira 462Gandhi, Mohandas Karamchand

(Mahatma) 137, 181–182, 375, 410, 426–427

Gangesa Upadhyaya 408–409Garborg, Arne 31, 122, 125–128,

131–132, 216, 292, 357, 425Gargi (Vacaknavi, गारगी) 44, 293Gates, Bill 85Gauguin, Paul 401, 469Gautama, Siddharta (Buddha) 39,

45–46, 138, 153Gelasius I 285Gellner, Ernest 240, 443Gent, Justus van 310Gilje, Nils 461Giorgione (Giorgio Barbarelli da

Castelfranco) 458Giraldi, Giovanni Battista (Cint-

hio) 332, 334Gjessing, Guttorm 138–139, 177,

374Glaukon 157Glissant, Édouard 390–391, 468Godrej, Farah 390Goethe, Johann Wolfgang von 93,

302, 355, 425Goody, Jack 212Gopnik, Alison 460, 461Gorbatsjov, Mikhail 14, 405Gosala, Makkhali (Gosala Mank-

haliputta) 46Gran, Gerhard 7, 97–99, 420Grotius, Hugo (Huig de Groot)

199–200, 438Gudrød Ljome 107Guha, Ranajit 460

498 499


Gundersen, Karin 432–433, 467Guru Nanak (ਗ ਰ ਨਾਨਕ) 299Hafez (Shams al-din Hafiz/ظفاح)

425Hagen, Arnulf 439Hajib, Ibn Amir 465Hajime, Tanabe (田辺元) 348, Hall, Davis 69, 416Hallström, Lasse 436Halvdan Hålegg 107Hammarskjöld, Dag 427Han Huandi (漢桓帝, Xiàohuán)

201Han Yü (韓愈/Han Yu) 196, 437Harald Blåtann (Harald den

Gode) 353Harald Hårfagre (Halvdansson)

106–107Harvey, William 417Hatshepsut 84Haugen, Hans Morten 403, 451Hedeager, Lotte 103, 419Hegel, Georg Wilhelm Friedrich

48, 60–61, 63–64, 72, 182–183, 222, 224, 247, 257, 263, 279, 288, 319, 325, 376, 467

Heidegger, Martin 294, 304, 347–350, 412, 261–462

Henrik VII av Det tysk-romerske rike 325, 457

Heraklit 396Herbjørnsrud, Hans 403Hermansen, Benjamin 33, 206Herodot (Hēródotos) 31, 61, 71,

147, 155, 164–166, 188, 238, 243–247, 256, 311, 315–318, 320–321, 326, 356, 375, 377, 433, 436

Heston, Charles 247Heyerdahl, Thor 421Himmler, Heinrich 71, 194, 202Hindenburg, von Paul 130Hitler, Adolf 71, 94–95, 99, 130–

131, 160, 194–195, 236Hjelde, Ida 415, 417, 419–420Hobbes, Thomas 427Hobson, John 408Hodgson, Marshall G.S. 408Holst, Cathrine 461Homer (Hómēros) 71, 143, 158,

211, 282, 313, 315, 317, 324Hondius, Hendrik 17Horkheimer, Max 446Hourani, Albert Habib 427–428Hsiao, Paul Shih-yi 348–349Hsü Kan (Xu Gan/徐幹) 437Huizi (Hui Shi/惠施) 187, 192–

193, 196, 349, 351, 378, 397Hume, David 71, 461Hund, Tore 107Huntington, Samuel P. 13–14, 53,

59, 64, 86, 182, 215, 218, 377, 405Hägele, Hannelore 250Håkon V Magnusson (den eldre)

328–329Ibn Khaldun (Muḥammad ibn

Khaldūn al-Ḥaḍramī/نبا 242 ,238 ,203 ,70 ,31 ,7 (نودلخ

Ibn Qurra, Thabit (نب تباث 442 ,229 (ةرق

Ibn Rushd (Averroes/دشر نبا‎ ‎) 223, 229, 278, 324, 329, 331

Ibn Sina (Avicenna/انیس نبا) 241, 324

Ibsen, Henrik 11–12, 92, 110–114,

118, 122, 130–132, 402, 422, 451Innocens XI (Benedetto Odescal-

chi) 210, 212Isabella av Castilla (Isabel I) 84,

365, 369Isokrates 430Izutsu, Toshihiko 383, 467Jacobs, Harriet Ann (Linda Brent)

434Jaeger, Werner Wilhelm 63–64,

72, 93, 98, 161, 183, 224, 263, 279, 292, 319, 377, 414

Jahn, Gunnar 426Jakobsen, Kjetil 36, 278, 469Jakobsen, Thorkild 435Jamblikos (Iamblikhos Khalki-

densis) 306–307, 318–319, 322Janaka av Mithila (जनक) 236Jesus (Jeshu’a/עושי) av Nasareth

65, 153, 219, 248, 283–284, 287, 324, 326, 366, 426

Jinping, Xi (習近平) 263–264Jobs, Steve 246Johan av England («John

Lackland») 176John av Fordun 358Johnson, Samuel 459Josef II av Det tysk-romerske rike

346Josefus (Flavius Josephus) 308, 318Jönsson, Reidar 436Kaccayana, Pakudha 46, 315Kafka, Josef 71Kant, Immanuel 40, 183, 197–198,

200, 202, 207, 435, 437Kaplan, Robert 454Karl XV (Karl IV) 114

Kassapa, Purana 46Katako (Daini no Sanmi/大弐三

位) 452Katarina den store (Sophie

Augusta av Anhalt-Zerbst) 84, 137

Kautilya (Chanakya, Vishnu Gup-ta) 41, 363

Kearney, Falmouth 246Keating, Geoffrey (Seathrún

Céitinn) 358–359Kennedy, John F. 169Kepler, Johannes 221–222, 232Kerr, Laurie 440Kesakambali, Ajita (無勝髮褐)

44–46Khrusjtsjov, Nikita 405Kierkegaard, Søren 181, 222Kipling, Rudyard 127, 184, 191,

304, 344, 390Kittelsen, Erling 404Kjærstad, Jan 419Klemens av Alexandria (Titus

Flavius Clemens) 63–64, 278, 287, 307, 318, 414

Kleopatra (Kleopatra VII Filopa-tor/Qlwpdrt) 84, 135

Klubien, Anton 422Kocka, Jürgen 407Konfucius (Konfutse, Kongzi/孔子) 44, 176, 193, 195, 259, 263–268, 296, 345–348

Kopernikus, Nikolaus (Nikolai Copernici) 31, 38, 221, 223–238, 240, 278, 331, 377–378, 395, 403, 441–443

Krag, Claus 420

500 501


Kristiansen, Kristian 354–355Kritias (Κριτίας) 155, 159, 322Krøsus (Kroisos) 315–316Kublai Khan (Khubilai-khan,

Shizu/元世祖) 231Kuhn, Thomas Samuel 223–225,

227, 232, 263, 296, 447Kyros den store (Kurus/Kourosh-

e-Bozorg) 141, 155, 315–316, 359, 428, 453

Laffer, Arthur B. 240Lama, Dalai (Tenzin Gyatso) 137Lambert, Johann 17Lange, Johann Joachim 449Langslet, Lars Roar 291Laozi (Lao-Tsu/老子) 23, 43–44,

188, 195, 347, 349–350, 383, 462Larsson, Annika 104, 421Larsson, Thomas B. 354–355Las Casas, Bartolomé de 415Legge, James 266–267Leibniz, Gottfried Wilhelm 262,

345, 460, 467Leonor de Cortinas 341Leopold I av Det tyske-romerske

rike 210Lessing, Gotthold E. 195Lévinas, Emmanuel 189, 343, 436Lewis, Bernard 13–14, 48, 64, 86,

138, 405, 435Lilavati (Līlāvatī/लीलावती) 310Lindkvist, Thomas 128Lipset, Seymour Martin 188Littman, Gisèle (Bat Y’eor) 206Locke, John 167, 222Logan (John, Tah-gah-jute) 171Lovejoy, Arthur 51, 412

Ludvig XIV (Solkongen) 17, 210, 405

Ludvig XV 346Lykurg (Lykoûrgos) 321Ma, Lin 350Machiavelli, Niccolò 142, 279Magga, Ole Henrik 40Mahavira (Vardahama/Nigantha

Nataputta/ 24. Tirthankara/महावीर) 46

Maimonides, Moses (Moshe ben Maymon/Mūsā bin Maymūn) 223, 279

Maitreyi (Sulabha) 44, 236, 293, 411

Malala Yousafzai (هلالم 137 (ۍزفسوی

Mandela, Rolihlahla (Nelson) 137, 435

Mani (Mānī ḥayyā) 153, 281, 386Mannering, Ulla 357, 463Mansa Musa av Mali (Kankan

Musa/Musa I/ىسوم اسنام‎ ‎) 83Manuel, Don Juan (prins av Ville-

na) 445Mao Tse-Tung (Zedong/毛澤東)

50, 89, 141, 161–162, 194–196, 202, 263, 267, 351, 379, 387, 412

Martineau, Harriet 413Martins, Herminio 87, 92Marx, Karl 48, 60, 195, 197, 239,

351, 413Matilal, Bimal Krishna (B. K.)

408–409Matteus (evangelisten, Levi) 283Maximus av Madaura 285–286McEvilley, Thomas 313–315, 375

Megasthenes (Μεγασθενης) 360–362, 364

Mehmet II (Erobreren/Fatih, Meḥmet-i s ānī) 211

Mehmet IV (Jegeren/Avci) 210Melve, Leidulf 417, 419Mencius (Mengzi/孟子) 195, 262,

264–266, 268, 296, 447Menocal, Maria Rosa 440Mercator, Gerardus (Geert de Kre-

mer) 16–20, 23–24–25, 28–29, 85, 182, 208, 312, 393

Michelangelo (di Lodovico Buo-narroti Simoni) 249, 253–254

Miltiades (pave Melchiades/Ο Άγιος Μιλτιάδης) 285

Milton, John 315Moe, Jørgen 123Moe, Moltke 89, 122–123, 130–131,

138. 177Monica av Hippo (Timaniket)

281Montaigne, Michel Eyquem de

211, 439Montesquieu, Charles (Char-

les-Louis de Secondat) 167Morgenstierne, Bredo Henrik von

Munthe af 7, 97–99, 420Morgenstierne, Georg Valentin

von Munthe af 73, 89Morrison, Toni (Chloe Ardelia

Wofford) 337Moses, Jonathon 66Mott, Lucretia Coffin 173Moyn, Samuel 408, 435, 466Mozi (Mo-ze/Mo Di/Me Tse/Mi-

cius/墨子) 38, 138, 195–197, 202,

268, 378, 437Mumford, Lewis 138Murasaki Shikibu (紫式部,

evt. Fujiwara Takako) 38, 293, 301–302, 338, 378, 452

Murty, Rohan (Murthy) 466Mussolini, Benito 148–149, 430Mustafa, Kara (Merzifonlu Pasha)

209–210Mørk-Eidem, Alexander 113, 422Nakamura, Hajime 37, 375, 388Nansen, Fridtjof 89, 108–110, 132,

319, 378, 422Napoleon (Napoleone di Buona-

parte) 211, 324, 335Narada (नारद) 7Nebridius 285Necho II (Neku/Νεχώ Β) 164Nefertiti (Neferneferuaten-Nefer-

titi) 247, 256Nehru, Jawaharlal 37, 374–375,

378, 382, 389, 461–482Nektanebo I (Nectanebo/Kheper-

kare Nakhtnebef) 358Neruda, Pablo (Ricardo Eliécer

Neftalí Reyes Basoalto) 192, 337Neugebauer, Otto 352Neurath, Otto 95Newton, Isaac 38, 93, 222, 378,

440Nietzsche, Elisabeth Förster 351Nietzsche, Friedrich 222, 345,

350–351, 463Nigantha Nataputta (Mahavira)

46Nilsen, Torbjørn Tumyr 403Nordenskiöld, Erik (Nils Adolf)

502 503


108, 422Nordraak, Rikard 117–120, 423Næss, Arne Dekke Eide 31, 34, 37,

39–50, 53, 78, 93, 97–98, 138, 141, 161, 181, 183–185, 187, 192, 196, 216, 234, 270–271, 273, 279, 291, 295–296, 3116, 325, 362–364, 375, 378–379, 382, 385, 389, 394–395, 409–412, 419, 436–437, 467

Næss, Hans Erik 403, 417, 419Næss, Kit-Fai 410–411Obama II, Barack Hussein 246,

445Obenga, Théophile 415Obstfelder, Sigbjørn 19, 393Oenuphis av Heliopolis 307, 321Ogburn, William Fielding 82,

90, 418Okri, Ben 341, 460Onesikritos (Onesicritus) 362–363Orwell, George (Eric Arthur

Blair) 296Ossietzky, Carl von 94Pahlavi (Muhammed Reza Sjah)

428Pakhuda Kaccayana 315Palladius av Galatia (Helenopolis)

464Panini (पाणिनि:) 383Paulus apostelen (Saulus fra Tar-

sus) 138, 291, 451Pelagius 286–287Peter den store (Peter 1 Alekseje-

vitsj, Пётр Вели кий) 137Peters, Arno 406 Petrarca, Francesco (Petrarch)

436

Pettersen, Bjørn 126, 425Phereides av Syros 308Pius II (Enea Silvio Bartolomeo

Piccolomini) 211, 366–367, 464–465

Platon (Πλάτων) 31, 38,–39, 41, 48, 59, 69, 93, 145, 151, 154–163, 166, 184, 189, 222, 250, 253,

276, 291, 306, 320–322, 325, 329, 330–331, 349, 379, 387, 393–394, 409, 415,

431–433, 441, 445–446, 468Plutark (Lucius Mestrius Plutar-

chus) 135, 137–138, 189, 234, 307, 319, 321–322, 361–362, 431

Pollock, Sheldon I. 466Polybios (Polybius) 152, 163, 374Ponticianus 285Popper, Karl 160–161, 432Proklos (Proclus Lycaeus) 306Promenia (oraklet ved Dodona)

436Psattiq, apostelen 153Punch, John 246Pynchon, Thomas 432Pyrrhon (Pyrrho) 364Pythagoras av Samos 48, 225–226,

304–312, 318–319, 321, 329–331, 353, 362, 377, 383, 453–454

Qisti-Marduk 428Quatremère de Quincy, Antoine

Chrysostome 446 Quesnay, Francois 345,Rabia Basri (Rabia al- Adawiyya/

‎ةيسيقلا ةيودعلا ةعبار ‎) 293Rabinowitz, Moritz Moses 7, 31,

100, 129–131, 138, 177, 404, 426

Rackman, Harris 429Ragnvald Rettelbeine 107Ramses II (Rameses den store)

247–248, 354Ramses III (Usimare Rameses)

256Ranke, Leopold 133Rashid, Star 403Reeves, Keanu Charles 392Reifler, Erwin 267, 448Rem, Tore 419Rembrandt (Harmenszoon van

Rijn) 461Rhazes (Abu Bakr Muhammad

ibn Zakariya ar-Razi/یایرکز 235 (یزار

Ricæur, Paul 412Rockefeller, John Davison 83Roger II av Sicilia (Ruggero il

normanno/كلم يناثلا رجور 110 ,20 (ةيلقص

Rosen, Edward 230, 442, 476Rufus, Alan (Alan den røde) 83Runeberg, Johan Ludvig 121Rushton, J. Philippe 444Russell, Bertrand 50Sachau, Edward C. (Carl Eduard

Sachau) 441Said, Edward Wadie 47–48, 184,

301, 413, 435–436Saladin (Salah al-Din Yūsuf

ibn Ayyūb/ینیدەحالەس ,324–323 ,219 ,137 (یبووییەئ445, 456

Saliba, George 232, 443San Michele av Murano 449Sanatkumara 7, 314, 330

Sandmo, Erling 407Sanjaya Belatthiputta (Sanja fra

Belattha-klanen) 46Sarashina (Sugawara no Takasue

no Musume/更級) 452–453, 488

Sargon I – konge av Akkad (Sar-rukin/Sargon den store) 9, 136

Sartori, Andrew 408, 435, 466Sataspes fra Kartago 164Saussure, Ferdinand de 383Saxo Grammaticus (Sakse) 102–

103, 105, 125, 278, 353, 359, 421Schmitt, Jack 406Schopenhauer, Arthur 346–348,

350, 461Schurman, Anna Maria van 293Scortese, Christopher 405Scott, Ridley 247–248, 445Seip, Jens Arup 426Seippel, Heinrich Julius Manfred

Alexander 110, 127Seland, Eivind Heldaas 407, 417,

419, 435Selevkos I Nikator 234–236, 296,

303, 361Sen, Amartya Kumar 37, 41,

182–184, 187, 218, 302–303, 325, 379, 382, 389

Sensuret III (Senuseret/Sesostris) 153, 243

Severus, Septimus (Lucius Septi-mius Severus Augustus) 245–246, 333, 444

Sewali, Amina 113, 422Shah Jahan (دمحم نیدلا باہش

461 (ںاہجہاش

504 505


Shakespeare, William 157, 301, 304, 323, 332–336, 338, 342, 344, 377–378, 459

Shang Gao 309–310Shankara (Ādi Sankaracarya) 40,

192Shaw, Anne Howard 173–174Shenzong av Song (Zhao Xu, 宋神宗) 83

Shklovsky, Viktor Boriso-vich (Ви ктор Бори сович Шкло вский) (ingen treff)

Shotoku Taishi (prins Umayado, 聖徳太子) 176–177

Shun, Yú (keiser Shun/帝舜) 268, 448

Shunzei, Fujiwara no (Shakua, 藤原俊成) 301

Sigurd Haraldsson Rise 107Sigurd I Magnusson (Sigurd Jors-

alfare) 20–208, 438, Simonsen, Anne Hege 419Simonsen, Dorte Gert 418Singh, Gurmail Pandher 425Singh, Narpinder 403, 425Singh, Nikky-Guninder Kaur 452Skard, Eiliv 291–292Skard, Sigmund 456, 457, 458Skorgen, Torgeir 444Skulstad, Dorte 440Skylaks av Karyanda (Scylax/

Σκύλαξ) 165Slaatta, Tore 439, 440Slagstad, Rune 43, 87–88, 410,

419Snorre Sturlason (Snorri Sturlu-

son) 30, 101–110, 125, 131–132,

133, 216, 219, 223, 278, 342–343, 353, 357–359, 377, 420, 421

Snow, C. P. (Charles Percy) 292Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður

Svásadóttir) 106–107Sobieski III av Polen, Jan 209,

212–213Sokrates (Σωκράτης) 137, 145–

146, 150–151, 155–160, 162–163, 176, 188, 250, 291, 320, 322, 325, 362, 409, 430, 431, 432, 445

Solon (Σόλων) 145, 155–156, 315, 317, 321–322, 431, 455

Somayaji, Nilakantha 228Sonchis av Sais (Sō gkhis o Saḯtēs)

321, 431Sophines (Sofines/Kalanos)

362–363, 365Spencer, Robert 206–207, 233Spengler, Oswald Arnold Gott-

fried 62–63, 98, 217–218, 292, 337, 377, 405, 414

Spinoza, Baruch ( Bento de Espi-nosa) 48, 412

Spivak, Gayatri Chakravorty 37, 342, 371, 380–381, 387, 390, 460, 466, 467, 468

Stalin, Josef (Ioseb Besarionis dze Jughashvili) 14, 160, 195, 405

Stang, Fredrik 7, 31, 73, 94–99, 127–128, 131, 181–183, 185, 187, 216, 291–292, 296, 375, 378, 382, 389, 404, 416, 419, 420

Stanton, Elizabeth Cady 173–174, 176

Stefan I av Ungarn (St. Stefan/Szent István király) 79, 418

Steinsvik, Martha 425Stigen, Arnfinn 48, 279Strabon (Strabo) 200, 234, 321,

322, 456, 464Strømmen, Øyvind 438Stråth, Bo 86, 88, 90–93, 178–179,

276, 296, 373, 376, 379–381, 409, 418, 419

Suiko (Suiko-tennō/推古天皇) 176

Suleiman I den store (ناميلس) 439

Sundt, Eilert 124, 425Suu Kyi, Aung San 137Svendsen, Lars Fredrik Händler

(Fr. H.) 436Svendsen, Paulus 291–292Svetaketu Aruneya 314–315Sørensen, Øystein 423, 424Tagore, Rabindranath (Ravīn-

dranātha Thākura/রব ীনদরনাথ ঠাকর ) 127–128, 192, 198, 302, 453

Tametoki, Fujiwara no (藤原為

時) 452Tashlultum (taš-LUL-tum/Ašlul-

tum) 9Thales fra Milet (Θαλῆς) 43, 56,

69, 77, 94, 304, 306, 308, 312–321, 348, 353, 377, 379, 415, 455

Thomas, St. (Tomas/Didymus) 366

Thoreau, Henry David 7, 404Thököly, Imre 209–210Tiridates III (Trdat) 450Tolstoj, Leo (Lev/Лев

Николаевич Толстой) 222

Torres, Luis de (Torre) 68–69Toynbee, Arnold Joseph 239, 405,

443Tranberg, Anna 403, 424, 425Tranmæl, Martin 426Treu, Georg 251Tuorda, Pava-Lars 421Tusi, Nasir al-Din (دمحم نب دمحم

‎یسوط نسحلا نب ‎) 38, 230–232, 303, 443

Tutu, Desmond Mpilo 137, 281Tuya (Tuy/Mut-Tuya) 248Tzu, Sun (Sun Wu/Sunzi/孫子)

191, 386, 436Tønnesson, Øystein 426, 427Uddalaka Aruni (उददाल) 314–

315, 344Ulleland, Magnus 457, 458Vacaspati Misra (वाचसपति

मिशर) 408Vedeler, Marianne 104, 419, 421Vergil (Publius Vergilius Maro)

147–148, 324Vesaas, Tarjei 127–128, 132, 198,

425Villstrand, Nils Erik 418Vitruvius (Marcus Vitruvius Pol-

lio/Vitruv) 252Voltaire, Francois-Marie Arout

304, 345–346, 353Vorren, Ørnulv 421, 422Vytautas den store av Litauen

(Vytautas Didysis) 212Wachowski, Andy (Lilly) og Larry

(Lana) 392, 394, 401Wagner, Sally Roesch 173, 434Warring, Anette Elisabeth 418

506


Washington, George 168, 433Weaver, Sigourney (Susan Alexan-

dra) 248, 256Weber, Helene Fallenstein 74Weber, Max (Karl Emil Maxi-

milian) 53–58, 60–66, 70, 72, 74–77, 93, 98, 163, 169, 182–183, 218, 224, 239, 242, 263, 279, 289, 292, 295, 319, 322, 377, 405, 412, 413, 414, 415, 417, 418

Wegener, Alfred 12–13, 405Welhaven, Johan Sebastian 89,

100–101, 110–111, 122, 131–132, 420, 426

Wells, H.G. (Herbert George) 375Wen Wang (Kong Wen av Zhou/周文王) 264, 266

Werböczi, Istvan (István Werbőc-zy) 418

Wergeland, Henrik Arnold 110–111, 122, 130–132, 137, 181, 296, 378, 422, 427

Wergeland, Nicolai (Niels Verge-land Lassesen) 110

Wheatley, Phillis (سيليف 293 (يلتيو

Whitehead, Alfred North (A.N.) 160, 193, 432

Willumsen, Frederik 352Wilson, Peter (Wa-o-wo-wa-no-

onk) 174Winsnes, Andreas Hofgard

(A.H.) 290–292, 295Wiredu, Kwasi 415Wolfram, Stephen 454, 468, 469Woolf, Virginia (Adeline Virginia

Stephen) 300–301

Worm-Müller, Jacob S. 426Wu Zetian av Zhong (Tian Hou, 武則天) 84

Wyller, Egil Anders (A.) 432, 441Xenofon av Athen (Xenophon)

155, 359, 431Xerxes I av Persia (Khashâyârshâ)

164Yajnavalkya 44, 236, 411Yamasaki, Minoru 219Yat-Sen, Sun (Sun Wen, 孫逸仙)

265Yates, Frances Amelia 225, 441Yiping, Zhang 351Yongle-keiseren (Zhu Di/永樂)

197Ystad, Vigdis 422, 423Zarader, Marlène 412Zarathustra (Zoroaster/Za-

raθuštra) 153, 330Zenobia (Bat-Zabbai”/יבז תב/

426 ,276 ,137–133 (ايبونزZenon fra Elea (Ζήνων) 187, 193,

349, 437Zhang Qian (Chang Ch’ien/張騫) 201

Zhang Zai (Chang Tsai/張載) 196, 437

Zheng He (San Bao/鄭和, Hajji Mahmu/197 (/دومحم يجح

Zhou av Shang (Shāng Zhòu, Di Xin/紂王) 447

Zhou Gongdan (hertug Dàn av Zhou/周公旦) 309

Zhou Guangxu 198Zhuangzi (Zhuang Zhou/莊周)

22, 347–349, 364, 378, 383, 393,

401, 406, 461Zitkala-Ša (Gertrude Simmons

Bonnin) 293Zitrin, Adi 399, 469Aasen, Ivar Andreas 113, 126

renessanse for en ny opplysningstid - senter for global …€¦ · mangfoldet som forsvant 304...

Documents