Regelverkssamling

27. september:

Opplæringsloven kapittel 9A – om

regelverket og de erfaringer

Fylkesmannen har gjort seg så langt

• Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017.

• Stor økning i saker som meldes til Fylkesmannen:

I 2017 fikk vi inn ca. 100 saker som ble tatt til behandling etter

det nye regelverket. Så langt i 2018 har vi fått inn ca. 200 saker

som er tatt til behandling.

• Vi har få saker fra friskolene.

Elevenes psykososiale skolemiljø – om

regelverket og de erfaringer

Fylkesmannen har gjort seg så langt

Dagens presentasjon:

• Om regelverket – aktivitetsplikten

- Tar for oss alle delpliktene, men med fokus på det vi har sett og

fått tilbakemeldinger om at er vanskelig

• Avklaring fra Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak om

skjerming og tvunget klassebytte

• Retten til å bli hørt og hensynet til barnets beste

Elevenes psykososiale skolemiljø – forts.

Aktivitetsplikten består av fem delplikter:

1) følge med

2) gripe inn

3) varsle rektor

4) undersøke all mistanke og kjennskap

5) sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

Aktivitetsplikten i oppll. § 9A-4, jf.

friskolelov. § 2-4 andre ledd

Plikten til å følge med

Det følger av forarbeidene til oppll. kapittel 9A at skolen

har et spesielt ansvar for å følge med på elever som er

særskilt sårbare.

- Fylkesmannen skal i våre vedtak vurdere om skolen

har fulgt ekstra godt med på disse elevene.

Plikten til å følge med – særskilt sårbare

elever

Plikten til å gripe inn

• Friskoleloven/opplæringsloven hjemler ikke bruk av tvang og

makt.

• Delplikten «å gripe inn» i oppll. § 9A-4 gir en plikt til å gripe inn i

situasjoner hvor en elev utgjør en fare for seg selv eller andre,

så fremt dette er trygt å gjøre for den som griper inn

- Ingen klare retningslinjer for hvor langt man kan gå i slike

tilfeller.

- Vurderingstemaet blir derfor om inngripen har vært

«forholdsmessig».

• Man kan i visse tilfeller benytte seg av nødrett/nødverge.

Plikten til å gripe inn – forholdsmessighet

To eksempler:

1) En elev som utagerer, slik at en som arbeider på

skolen holder eleven fast. Eleven opplever det

som krenkende å bli holdt fast.

2) Elev A krenker elev Y, og en som arbeider på

skolen stanser dette ved å gå i mellom og føre

med seg elev A bort. Elev A opplever dette som

krenkende.

Plikten til å gripe inn – når en elev

opplever seg krenket av en som arbeider

på skolen

Plikten til å varsle

• Elev/foreldre har aldri en plikt til å varsle skolen i

henhold til varslingsplikten i oppll. § 9A-4 og § 9A-5.

• De som arbeider på skolen har en plikt til å varsle

rektor i alle tilfeller hvor de har mistanke eller

kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på

skolen, uavhengig av årsak.

• Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige saker og i

saker hvor en ansatt har krenket en elev.

Plikten til å varsle – flere varianter

Plikten til å undersøke

• Skolen skal undersøke en sak ved mistanke eller kjennskap til

at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

• Undersøkelsen skal settes i gang så snart som mulig.

• Undersøkelsen har som formål å få frem fakta om den aktuelle

situasjonen, samt elevens opplevelse av den.

• Hvordan undersøker skolen en sak?

- start med eleven, bruk deretter andre verktøy

• Når det ikke er samsvar mellom elevens opplevelse og skolens

undersøkelser.

Plikten til å undersøke

Plikten til å sette inn tiltak

Skolen skal iverksette tiltak når:

• Eleven eller elevens foreldre gir uttrykk for at eleven

ikke har det trygt og godt på skolen.

• Når skolen selv oppfatter at eleven ikke har det trygt

og godt på skolen.

Når skal skolen iverksette tiltak?

Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l.

ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke

skolens aktivitetsplikt. Det avgjørende er at elevene opplever at

skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av

forhold utenfor skolen.

• Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der krenkelsene

typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan

eleven opplever at det er å være på skolen.

• Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser

tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

Når skal skolen iverksette tiltak? – forts.

Hva betyr egnede tiltak?

• Tiltakene må stå i direkte sammenheng med

problemet som skal løses. Elevens opplevelse og

skolens egne undersøkelser danner grunnlaget for

problembeskrivelsen.

• Tiltakene som iverksettes skal basere seg på

forskning som viser at de har effekt når det gjelder

det aktuelle problemet.

• Tiltakene skal i sum være egnet til å løse problemet.

Egnede tiltak

• På hvilken måte velger vi ut tiltak i skolemiljøsaker?

• Er tiltakene forankret i kunnskap/forskning og har de

dokumentert effekt?

• Har den eller de på skolen som skal gjennomføre

tiltakene kompetanse til dette?

• Vurderer vi alltid tiltakene i lys av andre større eller

mindre miljøutfordringer på skolen og tiltak som er

satt inn på systemnivå?

Prat med den som sitter ved din side ☺

• Planen skal være skriftlig og tilgjengelig for elev og

foresatte.

• Planen må ha en tydelig beskrivelse av hva som er

problemet i saken: Både elevens syn og resultatet av

skolens undersøkelser.

• Skal inneholde egnede tiltak som kan evalueres.

• Det er hensiktsmessig å synliggjøre tiltak på individ,

gruppe og trinn/skole-nivå i planen.

Aktivitetsplanen

Eks:

Tiltak – samtale med eleven

• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med kontaktlærer

hver morgen, 10 min. Gjennomgang av dagsplan,

samarbeidsgrupper, læringspartner, avtaler for overgang til

friminutt og styrt aktivitet i friminuttet, ansvarlig for oppfølgingen i

friminuttene.

• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med sosiallærer,

tirsdag og torsdag kl. 10.00. Bruk av sosiale historier. Tema

overgang til friminutt og deltakelse i styrt aktivitet.

Tiltaksbeskrivelsen – samtale med eleven

Eks:

Tiltak – økt tilsyn i friminutt

• Beskrivelse av tiltak – assistent møter X ved døra, følger til

avtalt TL-aktivitet. Hjelper til med forklaring av regler, turtaking

og oppstilling. Leder ut ved konflikt, prøver igjen etter pause.

• Beskrivelse av tiltak – Skjerme A fra B, synlig med vest, hjelpe B

i gang med aktivitet, kort tilbakemelding ved avslutning av

friminuttet, loggføring (hvem, hva hvordan).

• Beskrivelse av tiltak – synlig med vest, hjelpe til ved oppstart i

ballbingen og ved inndeling av lag, gripe inn ved stygg

munnbruk, gripe inn ved krangel, avslutte spillet når det ringer.

Tiltaksbeskrivelsen – økt tilsyn i friminutt

Tiltaksbeskrivelse – klassisk mobbing

Avklaring fra Kunnskapsdepartementet av 26. april

2018:

• Avklaringen handler i hovedsak om ulike former for

skjerming av elever og tvunget klassebytte.

• Viktig å huske at avklaringen kun handler om det

rettslige grunnlaget for tiltak i saker etter kapittel 9A.

• Både skoler, skoleeier, Fylkesmannen og UDIR kan

iverksette disse tiltakene.

Tiltak - skjerming av elever og tvunget

klassebytte

• Tiltak om skjerming av elever:

- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet og

eierrådighet

- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens

rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak

• Tiltak om tvunget klassebytte:

- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet

- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens

rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak

Tiltak – skjerming av elever og tvunget

klassebytte forts.

Presiseringer vedrørende bruk av disse tiltakene:

• Tiltakene må ikke bryte med andre rettigheter elevene har, f.eks.

klassetilhørighet etter friskolelov. § 3-4.

• Involverte elever skal høres.

• Skolen må gjøre en vurdering av om gjennomføring av denne

type tiltak vil være til elevens beste.

• Tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for

involverte elever.

• Tiltak(ene) må inn i elevens aktivitetsplan.

Tiltak – skjerming av elever og tvunget

klassebytte forts

Oppll. § 9A-4 syvende ledd:

«Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å

oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.»

- Delpliktene: Følge med, gripe inn, varsle, undersøke

saken, sette inn egnede tiltak (1. – 4. ledd)

- Hvordan involverte elever har blitt hørt og hvordan

skolen har vurdert elevenes beste. (5. ledd)

Dokumentasjonsplikten

• Et omfattende dokumentasjonskrav:

- krever at skolen skriver en redegjørelse av hvordan

den har fulgt opp aktivitetsplikten sin i henhold til den

enkelte elev

- krever at skolen legger ved nødvendig

dokumentasjon i saken, som e-poster, relevante

referater etc.

Dokumentasjonsplikten – forts.

Retten til å bli hørt

• Retten til å bli hørt innebærer også en rett for barn til

å få vite hvordan synspunktene deres har blitt tolket

og brukt, og hvordan deres deltakelse har påvirket

utfallet.

• Skolen må sikre at eleven må få mulighet til å uttale

seg om hele prosessen – under alle delpliktene, også

valg av tiltak. Dette forutsetter at prosessen med å

høre eleven er tilrettelagt. Skolen må synliggjøre hva

eleven mener, og hvordan meningen er tillagt vekt i

begrunnelsen av tiltak.

Retten til å bli hørt

• Følge med: Skolen må synliggjøre at den har hørt

eleven i forhold til det aktuelle skolemiljøet.

• Gripe inn: Alle elever som omfattes av situasjonen

skal høres – også mobberen (eller den/de som har

krenket).

• Varsle: Informasjon til eleven om varsling på skolen

og videre oppfølging.

• Undersøke: Hva er elevens opplevelse? (Denne må

dokumenteres.)

• Tiltak og evaluering: Har eleven selv tanker om

tiltak som kan hjelpe? Hva tenker eleven om tiltakene

skolen setter inn? Kan de justeres?

Retten til å bli hørt – de ulike delpliktene

• Spørsmålet til eleven som har blitt holdt fram som

eksempel i veiledningene til dette punktet er; Hva har

eleven uttalt om saken? Hvis eleven har synspunkter

om hvilke tiltak som bør settes inn, hva mener eleven

at er egnede tiltak?

• Spørsmålet må også omfatte synspunkter fra eleven

om hva han eller hun trenger at

skolen/læreren/medelever endrer, til hjelp for eleven.

Hva trenger du at jeg endrer for å hjelpe deg?

Spørsmål til eleven

Hensynet til barnets beste

• Vurdere (Her skal vi trekke inn alle relevante sider

ved barnets situasjon og behov og vi kan hente

informasjon fra eleven selv, medelev, foreldre, andre

og fagfolk)

• Vekte (Er det mulig å harmonisere barnets beste og

andre hensyn?)

• Vise (I begrunnelsen skal vi synliggjøre barnets

beste-vurderingen og vektingen av dette hensynet i

saken.)

Barnets beste-vurdering i tre trinn

• For å vise at barnets rett til å få sitt beste vurdert og

ansett som et grunnleggende hensyn er blitt

respektert, må enhver beslutning om barnet eller

barna være begrunnet og forklart.

• Begrunnelsen bør eksplisitt stadfeste alle de faktiske

forhold vedrørende barnet, hvilke elementer som er

blitt funnet relevant i vurderingen av barnets beste,

innholdet av elementene i den enkelte saken, og

hvordan de har blitt vektlagt for å bestemme barnets

beste.

Hensynet til barnets beste

• Dersom aktivitetsplanen avviker fra synspunktene til

barnet om hva som er dets eget beste, må årsaken til

det fremgå klart.

• Hvis den valgte løsningen unntaksvis ikke er til det

beste for barnet, må begrunnelsen for dette

fastsettes for å vise at barnets beste var et

grunnleggende hensyn til tross for resultatet.

Hensynet til barnets beste – forts.

Takk for oppmerksomheten!