redd barna magasinet 1/2013

prinsesse på asyl-mottak

stor satsinG:

Vil Gi skole til De mest

sårBare Barna

FlyktninGer:

katastroFen i syria Øker

i omFanG

ny rapport:

VolD mot innVanDrer-

Barn oVerses

Redd Barna magasinet 1/2013

B l i fa d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e R R e d d B a R n a . n o

Fot

o: r

ebec

ca

jaFa

ri/

reD

D b

ar

Na

Bli med inn i asylbarnas hverdag.

2 redd barna magasinet

I kjølvannet av NRKs dokumentarserie om norsk bistandshistorie, «Den gode viljen», har det pågått en debatt om norsk bistand. Mange har skrevet gode innlegg, men dessverre er utgangspunktet ofte om man er for eller mot bistand.

Den viktige viljen

Bistanden, og debatten rundt den, må handle om hvordan vi kan gjøre mer av det som virker.Tove Romsaas wang gener alsekretær redd barna

Redd Barna mener at en viktigere og mer frukt-bar debatt er hvordan bistanden kan bli bedre. Hva som er bra bistand som vi må gjøre mer av, og hva som er dårlig bistand som vi må slutte med. Mer god bistand og god global utviklings-politikk gjør at vi raskere når det overordnede målet med bistanden: at den blir overflødig.

Mye bistand virker svært godt. Bistand er en av seks hovedårsaker til at barns velferd er bedret og at barnedødeligheten har sunket de siste 20 årene. Millioner av barn overlever nå takket være bistand og politisk vilje i utvi-klingsland til å fordele ressurser og satse på velferd for alle. Bistanden har gitt best resul-tater i land der den har støttet opp om nasjo-nale utviklingssatsinger. God bistand styrker sivilsamfunnet, og vi vet at uten sterkt sivil-samfunn vil framgang på rettighetsområdet gå sakte. Det har vi erfart også i Norge.

Investering i utdanning virker. Siden år 2000 er antall barn utenfor skole nesten halvert. Det skyldes heldigvis ikke bistand alene, men det skyldes også bistand. Fortsatt er 61 millio-ner barn i verden uten tilgang til skole. Vårt mål er at alle barn skal få oppfylt retten til å gå på skole og at de skal ha en trygg skoleh-verdag preget av trivsel, læring og utvikling. Altfor mange barn tilbringer tid i skolen uten å lære å lese, skrive og regne. En utdanning krever kvalifiserte lærere og trygge lærings-miljø. God utdanning er viktig for demokrati og deltakelse, arbeidsliv og næringsliv – for den enkelte og for samfunnet. For hvert år et barn går på skole, øker barnets fremtidi-ge inntekt. Utdanningsmuligheter for jenter bidrar til nedgang i barnedødelighet. Derfor

vil Redd Barna fortsatt satse på utdanning og læring for alle barn.

I dette nummeret av Magasinet kan du blant annet lese om vårt utdanningsarbeid i Afg-hanistan. Redd Barna har vært viktig for barn i Afghanistan de siste 30 årene. Vi har hjulpet fram en generasjon med utdannede afghanere som vil bedre framtiden for lan-det sitt. Under Taliban fikk ikke jenter utdan-ning. Nå begynner nye jenter på skolen hver eneste dag. Fulle av iver studerer de for å bli lærere og leger slik at de kan gi nye genera-sjoner afghanske jenter et bedre liv. Jentene er krystallklare i målet med skolegangen: Å få de nødvendige kunnskapene til å bidra til gjenoppbyggingen av Afghanistan. Her skal vi støtte dem slik at de kan nå sine mål og få sine rettigheter oppfylt.

Hver dag jobber Redd Barna sammen med partnere, myndigheter og barn i 120 land for at barn skal få det bedre. Redd Barna verken kan eller skal løse alle utviklingsproblemene i verden. Men vi kan og skal bidra til at arbeidet vi gjør for å realisere barns rettigheter er fag-lig sterkt, kunnskapsbasert og bygger på erfa-ringer om hva som virker og ikke virker. Vi er åpne for kritikk og innspill, vi lytter til kritiske røster her hjemme, til våre partnere og myn-dighetene i landene vi jobber i. Og viktigst av alt: vi lytter til barna vi jobber med og for.

Bistanden, og debatten rundt den, må handle om hvordan vi kan gjøre mer av det som vir-ker. Slik bidrar vi mest effektivt til det vi tror er mulig å få til: å avskaffe fattigdom i vår ge-nerasjon.

redd barna

mener

I 2011 hadde Redd Barna 625 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

n 87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barnn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

Slik bruker redd barna Sine inntekter

ForSidebildet: den lille prinsessen er først og fremst et barn, selv om hun bor på et asylmottak. Se rebecca Jafaris tankevekkende og vakre bilder på side 26-37.


stor satsinG:Vil Gi skole til De mest sårBare Barna

FlyktninGer:katastroFen i syria Øker

i omGanG

ny rapport:VolD mot

innVanDrer-Barn oVerses



Foto

: reb

ecc

a ja

Far

i/r

eDD

ba

rN

a



stor satsinG:

Vil Gi skole til De mest

sårBare Barna

FlyktninGer:

katastroFen i syria Øker

i omGanG

ny rapport:

VolD mot innVanDrer-

Barn oVerses



Fot

o: r

ebec

ca

jaFa

ri/

reD

D b

ar

Na



stor satsinG:Vil Gi skole til De mest sårBare BarnaFlyktninGer:katastroFen i syria Øker i omGanGny rapport:

VolD mot innVanDrer-Barn oVerses



Foto

: reb

ecc

a ja

Far

i/r

eDD

ba

rN

a


redd barna magasinet 3

▲ FoRlaTT: Chotti (6) ble forlatt av foreldrene på gaten i den indiske byen new delhi. nå bor hun under en trafikkbro sammen med andre bostedsløse. 50 000 barn er hjemløse i storbyen. ▼ PÅ sKolen: Gjennom redd barnas skole-

prosjekt får hun undervisning og skolemat, og muligheten til å hvile og leke. les mer om Chotti på side 8.

fOtO

: PR

ASH

AN

tH

VIS

HW

AN

At

HA

N/R

EDD

BA

RN

AfO

tO: P

RA

SHA

Nt

H V

ISH

WA

NA

tH

AN

/RED

D B

AR

NA


61 millioner barn får aldri begynne på skolen. 130 millioner elever går på skolen uten å lære det mest grunnleggende.


bild

ene

av

sko

leba

rn

a i

mo

ng

oli

as

ho

ved

sta

d U

lan

ba

tor

er

en

del

av

pro

sjek

tet

Ver

den

s Ta

Vler

ved

no

rd

ic s

ch

oo

l o

f ph

oto

gr

aph

y. b

ild

ene

er t

at

t a

v e

llen

ber

it d

alb

ak

k o

g m

ar

ian

ne

ov

era

a.

Redd Barna setter alt inn på å endre det dystre bildet UNESCOs siste rapport tegner for utviklingen i utdanning.


redd barnas Utdanningsteam i norgeGerd-Hanne

Fosen, seksjonsleder

gerd-hanne leder utdanningsarbei-det, og skal sikre

at redd barna har den nødvendige

faglige kompetanse og tyngde for å kunne utvikle,

planlegge og gjen-nomføre arbeidet.

sylvi Bratten, utviklingspolitisk

rådgiver

Sylvi jobber med utvikling av Redd Barnas politikk

og budskap innen utdanning. Oppføl-ging av statsbud-sjettet og kontakt med myndigheter,

politiske miljøer og interessentgrupper er en sentral del av

arbeidet.

Heidi Biseth, senior-

rådgiver

Heidis hovedfo-kus er måling og

evaluering av Redd Barnas utdannings-prosjekter. I tillegg har Heidi ansvar for Redd Barnas samarbeid med universitets- og

høgskolesektoren om utdannings-

spørsmål.

Tove romsaas Wang, general-

sekretær

Tove leder Inter-nasjonale Redd

Barnas utdannings-prosjekter, som har som mål å gi skole til de mest

sårbare og utsatte barna i verden.

(Se eget intervju side 24)

Ketil Vaas, seniorrådgiver

nødhjelp

Ketil arbeider med å gi utdanning til barn i nødhjelps-situasjoner, samt kapasitetsbyg-

ging for å styrke landenes egen

beredskap. Ketil representerer

Redd Barna i inter-nasjonale nettverk

om utdanning i nødhjelp.

sine Christensen, senior-

rådgiver

Sine jobber spesielt med å videreutvi-kle kvalitet i Redd

Barnas utdan-ningsprogrammer med fokus på gode læringsmiljø. Sine jobber også med faglig rådgivning til Redd Barnas samarbeidsland.

Kjersti Okkelmo, senior-

rådgiver

Kjersti har kontakt med myndigheter, FN og andre orga-nisasjoner i Norge og internasjonalt om utdanning.

Kjersti jobber også med utdanning i

konfliktområder og gir faglig rådgivning i programutvikling og strategiarbeid.

SKOLE


Altfor mange barn står fremdeles uten skole. Og altfor mange av barna som går på skole, lærer ikke nok. Dette dystre bildet setter Redd Barna alt inn på å endre.

Det er et velvoksent utdanningsteam i Redd Barna som gyver løs på en av verdens store utfordringer. Teamet teller nå sju personer, og er trolig det største fagmiljøet i Norge (ved siden av NORAD) som jobber med å gi verdens mest sårbare barn skole.

– Og den skolen skal være god, understre-ker Gerd-Hanne Fosen, som er nyansatt le-der for utdanningsseksjonen i Redd Barna.

– Vi kan ikke leve med at barn går på skole uten å lære noe. Hvor mange norske foreldre ville funnet seg i at barna ikke kunne lese ett ord når de er ferdige med 3. klasse?

Stor innflytelseDet er ingen liten oppgave Redd Barnas utdan-ningsteam har tatt fatt på: I følge UNESCOs siste globale rapport om utviklingen innen ut-danning, faller 60 millioner barn ut av skolen før de når 4. klasse. Og 130 millioner elever går på skolen uten å lære det mest grunnleggende.

– Jeg hadde aldri funnet meg i at barnet mitt ikke lærte noe på skolen. Da kan det ikke være

slik i utviklingsland heller. Alle barn er like mye verdt, og har et enormt potensiale som de må få lov å utvikle, sier Gerd-Hanne Fosen.

Internasjonale Redd Barna, som tidligere bestod av 29 nasjonale medlemsorganisasjo-ner, er blitt én organisasjon med én felles stra-tegi. Generalsekretær Tove R. Wang og norske Redd Barna leder hele det internasjonale ut-danningsarbeidet (se intervju med Tove Wang på side 24). Dette gir stor innflytelse som kan komme millioner av barn verden over til gode. Budsjettet for utdanningsbistand i Internasjo-nale Redd Barna er nesten like stort som hele det norske bistandsbudsjettet.

«Avstandsforelsket»Gerd-Hanne har i sine tidligere stillinger hatt en del kontakt med Redd Barna, og ble imponert over menneskene hun møtte. Hun røper at hun har vært «avstandsforelsket» i Redd Barna en stund på grunn av organisa-sjonens store engasjement for de aller fat-tigste og mest marginaliserte barna.

– Jeg fikk være med Redd Barna på feltbe-søk for noen år tilbake i Zambia, og ble veldig imponert. Det var interessant å se hvordan organisasjonen jobbet både på grasrotnivå med foreldre og lokalsamfunn, og samtidig var en politisk viktig aktør på nasjonalt nivå. Fra det tidligere arbeidet mitt i Kunnskaps-departementet har jeg også sett at Redd Bar-na er en tung internasjonal aktør.

– Hva tror den nye lederen for seksjonen at hun kan bidra med i organisasjonen?

– Jeg håper jeg vil bidra med strategisk

retning, smittende engasjement, nettverks-bygging og selvsagt teambygging internt. Ut-danning er jo det viktigste vi holder på med, og er grunnlaget for all utvikling. Samtidig er det er en rettighet hvert enkelt barn har.

Ingen quick fixHjertesaken hennes er rettferdig fordeling.

– Vi må presse fram en mer rettferdig for-deling av utdanningsgodet. Mange regjerin-ger investerer mer per barn i rike enn i fat-tige bydeler eller distrikter, noe som er på kanten til umoralsk. Derfor er det fantastisk at Redd Barna satser på å nå de mest margi-naliserte barna overalt hvor vi jobber, og at vi samtidig jobber for å påvirke myndighetene til å gjøre noe med den grelle urettferdighe-ten. Hvis barn ikke lærer, har skolen sviktet sitt mandat. Derfor er Gerd-Hanne glad for at Redd Bar-na nå utvikler et program som tar for seg læ-ring og betingelser for læring i bred forstand.

– Vi skal videreutvikle vårt program som skal sikre et helhetlig godt læringsmiljø og gode læ-ringsresultater. Det inkluderer blant annet læ-rerens kompetanse, deltakende undervisning, og samarbeid mellom skole og hjem. Redd Barna vil at barn skal være trygge og trives på skolen, det er en forutsetning for å lære.

– Det er innen quick fixes for utdanning – det krever langsiktig investering, og det er det verdt. Vi kan ikke skygge banen fordi om noe er komplekst og tar lang tid. Jeg våkner hver morgen med bildet av et barn som ikke går på skolen på netthinna – det motiverer.

REdd BARnA jOBBER fOR At:n tilgangen til skole økes for marginaliserte barn, med særlig vekt på

barn som bor i land i krig og konflikt. Vi fokuserer også på barn som er marginalisert fordi de er jenter, funksjonshemmede, tilhører en etnisk minoritet eller bor i fattige og underutviklede områder.

n Kvaliteten på skolene økes med vekt på å bedre leseopplæringen og skape gode og trygge læringsmiljøer. For eksempel jobber vi for at lærerne skal bruke læringsmetoder som gjør at barna deltar mer aktivt i læringsprosessen.

n fysisk avstraffelse fjernes fra skolene. I mange land er det fortsatt vanlig at lærerne slår barna.

n Utdanning er inkludert som en del av hjelpen som gis i krise- og nød-hjelpssituasjoner.

n God utvikling sikres når barna er små. God helseoppfølging og riktig ernæringsgrunnlag, samt stimulering av psykososial og kognitiv utvikling er svært viktig i barnas første leveår, og bidrar til at de er godt rustet til skolestart.

HvORfOR ER utdAnnInG vIKtIG?n Alle barn har rett til en utdanning. Dette er slått fast i barnekonvensjonen.

n God utdanning er en viktig investering for barnets og samfunnets utvik-ling og en viktig faktor til fattigdomsreduksjon.

n Utdanning er viktig for jenter og kvinners likestilling, for økonomisk vekst og for fred og demokratiutvikling.

n Læring og kunnskap er viktig for å sikre beskyttelse av miljøet og tilpas-ning til klimaendringer.

n I land i konflikt og i humanitære kriser kan utdanning bidra til å normalise-re og trygge hverdagen, og kan gi håp og muligheter for en bedre fremtid.

n Utdanning er en viktig forutsetning for å oppnå andre utviklingsmål som for eksempel mødre- og barnehelse.

n Utdanning bidrar til å sette barn og unge i stand til aktiv samfunns- deltakelse og fremtidig tilknytning til arbeidslivet.

n Land som har utviklet seg raskt de siste tiårene har hatt solide utdanningssystemer.

tEKSt: sylvi bratten og elin toft

fOtO: rebecca jafari

i front for god skole til alle

5 000 000 Redd Barna Norge når cirka 5 millioner barn med utdanningsprogrammer årlig


[ opplæring for gatebarn ]

fra søppel til skoleOm natten sover hun under en bro. På dagtid jobber hun. Midt i denne harde hverdagen har Chotti (6) fått skoleplass gjennom Redd Barna.

NEW DEHLI: I India driver Redd Barna opp-læringssentre for de aller mest sårbare og ut-satte barna. Prosjektet From street to school tilbyr barna pause fra et slitsomt gateliv, samt basiskunnskap og bevissthet rundt egen helse og rettigheter. Her nås barn som lever utenfor samfunnet i India og ellers kun er i kontakt med andre som lever på gata. Chotti er ett av barna som har fått skoleplass gjennom Redd Barnas prosjekt. Et av målene er å sørge for at hun blir klar over sine rettigheter.

Chotti kom sammen med søsteren sin til New Dehli fra Rajasthan.

– Jeg jobber som søppelplukker og leter etter skrapmetall, fortalte Chotti til Redd

Barnas ansatte da de møtte henne første gang. – Foreldrene våre satte oss igjen her, og dro

for å bygge hus på landet der vi er fra. Jeg bor under en T-bane-bro, og sover på noen steiner. Om morgenen står jeg opp, drikker en kopp te, fester magneten min til en pinne og går ut for å finne metall. Arbeidsdagen min begynner klokken fem om morgenen, også bruker jeg å ta en pause rundt ett.

Chotti beskriver en hverdag som deles av mange gatebarn i New Dehli. Etter å vært med i «From street to school», har hun nå blitt tatt opp på en statlig barneskole. Prosjektets mål er å sikre grunnleggende rettigheter for 200 barn i Nehru Place-området. Chotti bor frem-deles på gaten, men er i daglig kontakt med Redd Barnas ansatte på opplæringssenteret, der hun følges opp.

SKOLE

fAKtA Om utdAnnInGn Fortsatt får 61 millioner barn verden over

ikke skolegang. n På tross av dette har det vært en impone-

rende økning de siste årene i tallet på barn som får gå på skole: bare 10 % av barn i grunnskolealder er nå utenfor skolen. Men utfordringene med å nå de siste 10 % er enorme og fremgangen har stagnert.

n Rundt 60 millioner barn faller ut av skolen før de når fjerde klassetrinn.

n I tillegg lærer 130 millioner barn ikke å lese, skrive og regne mens de er i skolen.

n Det er fortsatt 3,6 millioner færre jenter i grunnskolen globalt enn det som ville være tilfelle hvis jenter hadde samme tilgang på skole som gutter.

n Nesten halvparten av barna som står uten-for skolen bor i land som er, eller har vært, rammet av krig og konflikt. Redd Barna job-ber med utdanning i mange av disse landene.

n Det mangler 5.4 millioner grunnskole-lære-re i til sammen 112 land for at alle barn skal få tilbud om skolegang innen 2015.

Kilder: ending Poverty in Our Generation, save the Children 2013 og education for all Global

Monitoring report, UnesCO 2012.

LEKE OG LæRE: chotti (6) gleder seg over å lære å telle på fingrene ved et av redd barnas «fra gate til skole»-sentre i new delhi.

tEKSt: jess cromby

fOtO: prashanth vishWanathan/redd barna


LIvEt PÅ GAtA: dette er chottis hjem. etter at

foreldrene hennes dumpet den vesle jenta på gata i new

delhi, har hun livnært seg av å plukke søppel som hun

selger. om natten sover hun under den vesle kvisthaugen som hun har laget seg, med noen tøystykker over for å

holde kulden unna.


SKOLE

«For mange fattige barn er det førsteprioritet rett og slett å overleve eller å bidra til familiens økonomi. Derfor tilrettelegger Redd Barna skoletilbudene sine med utgangs- punkt i barnas situasjon slik at barn som Chotti kan kombinere arbeidet sitt på gaten med å komme på et Redd Barna-senter der de blant annet får undervisning.»

KEtIL vAAS, redd barna utdanningsekspert

Redd Barna i new dehli Det bor mer en 50 000 barn på gata i New Dehli. De fleste bruker dagene til å samle søppel for salg, tigging og diverse strøjob-ber. Disse barna er ofte illegale innflyttere fra andre deler av India, og er i en svært sår-bar situasjon. De er sosialt avskåret fra stor-samfunnet i New Dehli, og mange havner i rusmisbruk der de også kan bli utsatt for overgrep av eldre i gategjengene.

De ansatte på Chottis opplæringssen-ter forteller om voksne som gir barna sprit å drikke og lim å sniffe, for at de ikke skal kjenne sulten.

Redd Barna i India driver også en mobil hel-seklinikk som gir mer en 600 000 av New Dehlis fattigste tilgang til grunnleggende og livsviktig helsetjenester. Mange bor i slum-områder, og det er vanskelig for helsearbei-derne å nå dem uten selv å flytte seg rundt. De fattige plages av mange sykdommer. I til-legg jobbes det aktivt med informasjonskam-panjer blant voksne på gata, og butikkansatte som bruker barn til billig arbeidskraft.

Lærer likestillingFør jul ble en 23 år gammel kvinne utsatt for en brutal gjengvoldtekt på bussen i New

Dehli. Hendelsen har satt situasjonen for in-diske kvinner på dagsorden, og ført til vold-somme protester i India.

Shireen Vakil Miller, kommunikasjonsdi-rektør i Redd Barna India, er overbevist om at indiske barn må lære om likestilling fra de er 8-10 år gamle, og at de må lære om det på skolen.

– Hele det indiske samfunnet er preget av en utbredt diskriminering. Redd Barna dri-ver derfor målrettet arbeid for å lære barna om jenters og kvinners rettigheter. Men det må også bli pensum på skolen, understreker Shireen Vakil Miller.

næRInGSRIKt: For gatebarna ved Redd Barnas «Fra gate til skole»-senter er skolelunsjen svært viktig. For mange er dette dagens mest næringsrike måltid. 200 barn som jobber på gata har plass ved dette senteret, og Chotti kommer hver dag. Målet til senteret er at barna skal få utvikle seg ved både å lære og leke.


3 600 000 flere jenter enn gutter mangler i skolen verden over

MAZAR-E-SHARIF: Vi sitter i et klasserom i en skole i Mazar-e-Sharif, en av de største byene i Afghanistan. En flokk elever fra ulike klassetrinn samt noen lærere er samlet for en prat med Redd Barna, og elevene er forbløf-fende åpenhjertige. Asila og de andre elevene forteller historier som ville vakt stor oppsikt i Norge. Men i Afghanistan letter ingen på et øyebryn. Hver dag blir mange barn i Afgha-nistan mishandlet, slått og ydmyket. Lærere har faktisk tillatelse til å straffe elevene sine, og det er en utbredt oppfatning at barn ikke lærer dersom de ikke blir slått. I 2005 ble det innført forbud mot vold i skolene, men dette ble ikke fulgt opp med lover som kan fore-bygge fysisk og psykisk avstraffelse. En lærer som slår kan for eksempel ikke miste jobben.

Slått av medelever– Den første gangen jeg ble slått av en lærer var i fjerde klasse. Jeg gråt veldig, for linja-len gjorde vondt, forteller Asila. Hun er en av flere jenter som raskt reiser seg når vi spør om noen har blitt slått, og er modig nok til å for-telle foran rektor og lærere. – Den andre gan-gen var mye verre. Jeg og to andre jenter som ikke var særlige gode til å lese poesi, måtte stå foran klassen mens de tre beste elevene slo oss. Det var så nedverdigende og ydmykende at jeg løp hjem fra skolen og tenkte at jeg aldri ville komme tilbake. Men jeg kom tilbake, for jeg vil bli noe – jeg vil ha en utdannelse.

OverfyltRedd Barna påbegynte i 2008 prosjektet for voldsfrie skoler ved 20 skoler i Mazar-e-Sha-rif nord i landet og ved 10 skoler i Jalalabad i sør. Lærere og skoleadministrasjon får faglig

støtte og opplæring, slik at de kan utvikle re-gler og prosedyrer som kan beskytte barn mot alle former for vold og overgrep.

I den store jenteskolen Roshan-e-Balkhi er hvert klasserom fylt til randen, og elevene går i flere skift. Ute i skolegården er det satt opp store telt som fungerer som ekstra klasserom. Det er 3100 elever på denne skolen, og bare 97 lærere.

– Prosjektet er veldig bra for elevene. Både lærere og andre ansatte får økt kompetanse og nye ideer – elevene også, sier rektor Afghani Sharaf, som lytter interessert til hva elevene sier. Hun må ta imot tøffe historier og til dels beinhard kritikk fra jentene, som alle er kledd i hvite hijaber og fotside svarte kapper og kjoler.

mye å lære– Lærerne ved skolen har først og fremst en-dret holdninger. De har lært om barns ret-tigheter og barns deltakelse. Det viktigste er

kanskje at de har lært å håndtere disiplinpro-blemer uten å måtte ty til vold, sier rektor.

– Vi har vært liten plass her. 3100 elever er presset inn i dårlige klasserom – mange får undervisning i telt som koker om sommeren og er iskalde om vinteren. Av Redd Barna har vi lært å kontrollere den store elevmassen uten å ty til slag og lugging, skriking og spy-digheter. Men vi har fremdeles mye å lære.

Asila synes det går framover, selv om det går seint:

– Lærernes holdninger til oss elever har endret seg de siste tre årene, men fremdeles finnes det lærere som kan være veldig tøffe mot enkelte barn. Gjennom Redd Barna-prosjektet har vi fått på plass retningslinjer for hvordan vi kan klage på en lærer uten at det slår tilbake på oss. En lærer som slår el-ler plager elever kan ikke sies opp fra jobben. Derfor må den som klager være forsiktig, slik at læreren ikke tar hevn.

[ vold i skolen ]

slag, skrik og spydigheter– Det verste var ikke å bli slått, for-teller 18 år gamle Asila. – Det verste var ydmykelsen: at jeg ble straffet foran klassekameratene mine.

tEKSt: elin toft fOtO: mats lignell

«Mange lærere og foreldre tror at barna lærer bedre når de blir slått, og at vold er nødvendig for å skape disiplin. Men det barna lærer, er at vold er greit og akseptert. I neste omgang er det de selv som slår. Dette er en vond spiral som Redd Barna forsøker å snu med programmene våre på skolene.»

KjERStI OKKELmO, redd barnas utdanningsekspert

EndRInG: Asila og de andre jentene forteller om vold og ydmykelser i skolen. Redd Barnas prosjekt har endret både elevers og læreres holdninger.


FOTO: PAUL HANSeN, DAGeNS NyHeTeR

vIKtIG OPPdRAGDa Taliban styrte i Afghanistan for ti år siden, fikk bare noen hundre tusen barn gå på skole i Afghanistan. Alle

var gutter. I dag går over 8 millioner barn på skole i det krigsherjede landet, og av dem er 40 prosent jenter.

Fremdeles står altfor mange barn utenfor skolen, både i Afghanistan og i andre land som er herjet av krig,

konflikt og fattigdom. Redd Barna har tatt på seg det viktige oppdraget med å gi god skole til alle.


KONGO: – Jeg gikk på skole i landsbyen der jeg vokste opp i provinsen Nord-Kivu. Jeg trivdes kjempegodt på skolen! Jeg elsket å ta på meg skoleuniformen min og å lese i skole-bøkene. Den dagen kampene startet, var jeg på skolen. Jeg løp da krigingen ble veldig ille. Læreren min ba oss alle sammen om å flykte fra skolen og lete etter familiene våre. Jeg og skolekameratene mine løp alle sammen. Vi kom oss til en annen landsby, hvor vi gjemte oss under et tre. Min venn Pascale var der. Han sa at han skulle på do og gikk over til toalettene. Der var det soldater som ba ham

om penger. Da han sa at han ikke hadde noen penger, stakk de ham med knivene sine. Jeg så det skjedde. Han var 14 år gammel. Vi flyktet alle sammen. Vi var redde for at de ville drepe oss også.

Kun Gud kan redde oss nå– Jeg løp hjem, hvor jeg møtte familien min. De bevæpnede gruppene kjempet mot hver-andre. De drepte folk. Landsbylederen sa at hvis vi ble værende, ville vi alle bli drept. Jeg var så lei meg – det var slikt et sjokk. Jeg hørte skyting og så folk dø. De hadde alle mulige typer våpen. Jeg så hvordan de drepte folk og var voldelige. Jeg så en kvinne som nektet å ha sex med en soldat. De voldtok og drepte henne. En hadde pistol og en hadde kniv. Hun var naboen min. En annen av vennene mine ble truffet og drept av en løpsk kule.

– Da flyktet familien min og jeg. Vi tok ikke med oss noe. Hele familien min kom hit sammen med meg: mamma, søstrene mine og stefaren min. Det tok oss to dager å kom-me hit; vi gikk gjennom skogen. Jeg tenkte at «kun Gud kan redde oss nå». Vi snakket

mye sammen om tingene vi hadde sett og om hvordan vi fremdeles var i live mens så mange andre var døde. Jeg var så redd for bomber – de kan sende avgårde en bombe og den kan lande hvor som helst.

Skole er så viktig– Nå har jeg vært her i landsbyen en stund. Jeg gikk rundt lenge uten å kunne gå på skolen, for vi hadde ikke råd til skolepengene. Men nylig sendte en venn av familien som bor i Goma oss noen penger, så nå er jeg tilbake på skolen.

– Tusen takk til Redd Barna for dette skole-utstyret! Nå er jeg tilbake på skolen. Vær så snill å fortsette å dele ut skoleutstyr til andre barn som også har måttet flykte. Før hadde jeg sko-lebøker og annet skoleutstyr, men de væpnede gruppene stjal alt vi eide. Det var et stort pro-blem for meg. – Skole er så viktig. Hvis jeg stu-derer og gjør det bra på skolen, kan jeg få en bra jobb så jeg kan tjene penger til familien min.

– Lederne her må skape fred så barna ikke trenger å flykte, men kan fortsette på skolen. Bare slik kan vi skape en god fremtid her i Nord-Kivu.

[ krig og katastrofer ]

barna Vil tilbake pÅ skolebenken– Skole er så viktig. Hvis jeg studerer og gjør det bra på skolen, kan jeg få en bra jobb så jeg kan tjene penger til familien min. Motema (15) måtte flykte fra krigen i Kongo. Her er hans historie.

tEKSt: katie seabornen

fOtO: daniel mccabe/redd barna

SKOLE

fØLGER mEd: Sekker med skoleutstyr blir lastet ned fra lastebiler og båret inn i klasserommene. Så blir utstyret delt ut til skolebarna.

vIKtIG: – Skole er så viktig! Vær så snill og forsett med å dele ut skoleutstyr og holde åpne skolene, sier et av barna.

«Altfor mange barn får skolegangen avbrutt eller avsluttet på grunn av krig og konflikt. Redd Barna jobber for å sikre at skoler skal kunne fortsette under og etter en konflikt og at barn er beskyttet og kan føle seg trygge på skolen. Utdanning skal være en funda-mental del av all nødhjelpsrespons slik at barn skal kunne fullføre utdanningen sin.»

SInE CHRIStEnSEn, redd barnas utdanningsekspert


GLEdE: Redd Barnas utdanningsleder i det uro-lige distriktet deler ut nye skolesekker med bøker og

skriveutstyr til barna.


SRI LANKA: Tre år er gått siden lankesiske myndigheter knuste opprørsgruppen LTTE, også kjent som Tamiltigrene, etter nesten 30 års borgerkrig. Sri Lanka er også i ferd med å komme seg etter at landet i 2004 ble hardt rammet av tsunami.

Barna som bor i det lille øyriket har måt-tet leve med krig og naturkatastrofer. I dag skal landet bygges opp igjen. Det gjelder også for skolene, og det er her Redd Barnas spe-sialrådgiver på utdanning i krisesituasjoner, Bente Sandal-Aasen, kommer inn i bildet. Hun har over 20 års erfaring fra arbeid med barn og unge, og lang internasjonal felterfa-ring fra arbeid med utdanning for barn. Det er tredje gang hun er i Sri Lanka for å arbeide. Et land i post-konflikt– Forrige gang du var her for å jobbe, var i 2005 – et år etter tsunamien – og du ble til 2007. Er mye forandret siden sist?

– Ja, det er blitt fred. Landet har fått et velfungerende søppelsystem, og det er rent i gatene. Og så merker vi at folk har bedre tid. Noen sier at Sri Lanka er blitt et mid-

delklassesamfunn, andre hevder at forskjel-lene fortsatt er store. I følge opposisjonen er presidentens myndighet blitt veldig utvidet. Men den kritikken møtes med argumentet om at Sri Lanka er i en stabiliseringsfase.

– Landet er i en tilstand av post-konflikt. Hvorfor er det så viktig at barn som rammes av krise og konflikt får fortsette skolegangen sin?

– Det blir sagt at «The school might stop, but the children do not stop growing». Sko-legang er viktig for at barna skal få en så nor-mal hverdag som mulig. Et godt skoletilbud er også avgjørende for at barna skal få bear-beidet påførte traumer, sier Bente.

trener lærereRedd Barna støtter myndighetene i det krigsherjede landet med å bygge opp på nytt et godt skolemiljø for elever og lærere.

– Det viktig med beskyttelse og psykoso-siale tiltak for at barna skal få et læringsmiljø som er fri for vold, ydmykelse og utnyttelse. Lærerne trenes i å ha en adferd som er re-spektfull og ikke-diskriminerende. I tillegg trenes de opp i selv å se tegn på at barna har

Alle barn har rett til skolegang. Men hva hvis det er – eller har vært – krig og krise? Bente Sandal-Aasen er Redd Barnas ekspert på feltet.

tEKSt: kristine grønhaUg

fOtO: karin beate nøsterUd/redd barna

SKOLE

[ når krigen er over ]

pÅ plass for Å bygge opp igjen skolen

RASK: Redd Barna er raskt på plass både under og etter kriger og katastrofer, slik som etter tsunamien som rammet Sri Lanka i 2004.


BEntE SAndAL-AASEnBente er for tiden stasjonert på Sri-Lanka og jobber i samarbeid med myndigheten med å utvikle beredskap rundt utdanning i nødhjelp. Bente representerer Redd Barna i arbeidet med FNs globale koordinering av utdanning i nødhjelp.

vært utsatt for vold og overgrep. Vi må sikre at skolen ikke er et sted der det kriges eller er konflikt.

– Har du et konkret eksempel?– Jeg husker da jeg i 1998 kom ut til en

landsby utenfor byen Batticaloa, vest i lan-det. Skolebygningen var lang og smal, og vin-duene på begge sider av huset var plassert lavt – slik at elevene var godt synlig utenfra. Mødrene spurte meg om ikke Redd Barna kunne sørge for at det ble gjort noe med vin-duene; at de enten ble murt igjen eller flyttet. «Men det er vel dumt, for da kan ikke barna se ut», sa jeg. «Men slik det er nå, blir barna skutt», svarte mødrene. Og vi fikk selvfølge-lig flyttet på vinduene! I tillegg fikk vi i stand en avtale om at det ikke skulle skytes i de ti-mene som barna var på skolen.

fortsatt store utfordringer– Hvordan kan Redd Barna bedre skolehver-dagen?

– Generelt handler vårt arbeid om å be-skytte utdanningen; «Protecting Educati-on.» Uenigheten ligger gjerne i hvordan man

skal gå frem for å beskytte den. Vi ønsker å bidra til å skape et best mulig læringsmiljø, ved blant annet å inspirere skolen til å legge vekt på at foreldre og lokalsamfunnet deltar på en positiv måte.

– Fortsatt er det store utfordringer i den nordlige delen av Sri Lanka. Hvordan kan ut-danning bidra til å skape fred og demokrati i land med konflikt eller post-konflikt?

– Når skolebarn lærer om demokratise-ring, deltagelse og ansvar, tar de med seg denne kunnskapen hjem til sine foreldre.

– Hvordan sikre at resultatene blir langsik-tige?

– Ved å bidra til at lærerne får gode meto-der og relevante pedagogiske hjelpemidler. De må være til stede i klasserommet. Stille individuelle spørsmål og samhandle med barna. Læringen må være tilpasset barnas behov – også når det gjelder dem som har spesielle behov. Lærerne må vite hvordan de skal kunne måle hva ungene har lært. Og sist, men ikke minst: lærerne må vite at alle barn har rett til skolegang, sier Bente Sandal-Aasen.

StØttE: Barn trenger nødhjelp etter kriger og katastrofer, men også å få leke trygt og komme i gang igjen med skolegang.

FOTO

: AN

DeR

S B

eRG

eRSe

N


1 Som leder for Internasjonale Redd Barnas utdanningsprosjekter har du

et budsjett som er like stort som den norske stats bistandsbudsjett for utdan-ning: 1.6 milliarder kroner. Hvordan kom du i førersetet for dette arbeidet? – Redd Barna Norge har lenge hatt fokus på utdanning. Så da internasjonale Redd Barna valgte utdanning som hovedsak i 2004 og startet kampanjen «Rewrite the Future», ble jeg spurt om jeg hadde lyst til å lede arbeidet med å gi skole til de mest sårbare av verdens barn.

2 Hvorfor er du så engasjert i skole – du er jo selv utdannet innen helse?

– Barn gjør kloke valg for livene sine. De vil lære, og de vil gå på skole. De vet at utdan-ning gir dem en framtid.

3 Hva betyr det for et barn å få gå på skole?

– Alt! Utdanning står på toppen av ønskelista deres. Dette er kanskje vanskelig for norske barn å forstå, men de barna som ikke tar det for gitt at de kan få lære å lese og skrive, øn-sker seg skole mest av alt.

4 Hvorfor driver Redd Barna på med skole for barn i krig og katastrofer –

er det ikke andre ting som er viktigere i slike situasjoner? – Krig og katastrofer rammer millioner av barn hvert år. Utdanning i krisesituasjoner gir barn kunnskap og ferdigheter som hjel-per dem igjennom krisen og gir dem håp for framtiden.

– Skolen er med å normalisere en ellers kaotisk og vanskelig hverdag. Alle barn har rett til å gå på skolen og til å lære.

10 spørsmål:

– hvorfor skole når barn har det som verst?Tove Romsaas Wang er general-sekretær i Redd Barna. Hun leder også Internasjonale Redd Barnas utdanningsprogrammer.

SKOLE GIR HÅP: – Når barn i krise får skole, gir det dem håp for framtiden, sier Tove Wang. Her besøker lederen for Internasjonale Redd Barnas skolesatsing et Redd Barna-prosjekt i Zataari-leiren i Jordan, der det i vinter bor tusenvis av syriske flyktninger.

FOTO

: JeN

Ny

BLO

xH

AM

/ReD

D B

AR

NA

5 Redd Barna hadde nRKs tv-aksjon for snart 10 år siden, der det ble samlet

inn 159 millioner kroner til skole for utsatte og sårbare barn. Hva er pengene brukt til? – TV-aksjonen ble starten på noe stort. Pen-gene fra innsamlingen har vært utrolig vik-tige byggesteiner for Redd Barnas store sko-lekampanje «Rewrite the Future», som vi startet i 2004. Denne kampanjen har fått enorm internasjonal betydning, blant annet nådde den 10 millioner barn i 20 land.

6 Er det noen resultater av denne kampanjen som gleder deg spesielt?

– Ja, «Rewrite the Future» har fått det inter-nasjonale samfunnet til å erkjenne at barn som lever i krig, konflikt og katastrofer har samme rett til utdanning som andre barn. Og også det at vi nådde fram til så mange barn.

7 Har du noen gode minner?– Jeg har et veldig sterkt minne fra et

skolebesøk i Afghanistan der et tjuetalls jen-ter satt på gulvet hjemme hos læreren. De var intenst konsentrert og du kunne boksta-velig talt se at læring foregikk.

8 Kommer verdenssamfunnet til å nå fns tusenårsmål om å gi utdanning

til alle barn innen 2015?– Nei. Det så lenge lovende ut, men mange viktige giverland har ikke lenger utdanning på programmet sitt. På den positive siden: Mange fattige land prioriterer nå selv å gi mer av sitt budsjett til utdanning. De tren-ger støtte!

9 I 2013 jobber Redd Barna ikke bare for å gi alle barn skole, men også for

å få kvalitet inn i skolen – hvorfor?– Barn går på skolen for å lære, og mange barn gjør ikke det. Vi vet at 130 millioner barn går ut av skolen uten å kunne lese og skrive. Det holder ikke!

10 Hvorfor tar Redd Barna på seg så vanskelige oppgaver? Å gi god skole

til alle barn er litt av en utfordring!– Vi gjør det som er viktig og riktig. Redd Barnas hovedoppgave er å nå de barna som trenger det mest – og det er ofte de barna det er vanskeligst å nå fram til. Men som sagt: alle har like rettigheter …

SKOLE

tEKSt: elin toft


en slutt kan bli en begynnelse

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Bouvet Reklam

ebyrå BB

F 1

1 Foto: O

le Musken / Palookaville

Testamentariske gaver

helside_215x297.indd 2 6/12/12 11:07 AM


syriakrisen

14. mars er det to år siden de første kampene brøt løs i Syria. I løpet av denne tiden har minst 820 000 mennesker flyktet til nabolandene Li-banon, Jordan, Tyrkia, Irak og Egypt.

– I virkeligheten er tallet mye høyere. Mange flyktninger er redde for å registrere seg fordi de frykter det kan få konsekvenser for fami-liemedlemmer som er igjen i Syria. I tillegg til de som har flyktet til utlandet, er 2,5 millio-ner mennesker internt fordrevet inne i Syria, forteller Ingrid Lund, som er utstasjonert for Redd Barna i Libanon.

– Hvordan overlever de som er på flukt?– Inne i selve Syria bor det store flertallet som er på flukt hjemme hos andre familier. Resten bor stort sett i evakueringssentre; i midten av januar ble mer enn 2100 skoler og 626 andre of-fentlige bygninger brukt som evakueringssen-tre, ifølge tall fra FN. I tillegg bor rundt 80 000 mennesker mer eller mindre utendørs, sier FN. De søker ly i parker, huler, låver og tilsvarende steder som kan gi dem litt beskyttelse.

I nabolandene er det også mange som bor hos vertsfamilier. Både i Jordan, Irak og Tyrkia er det dessuten store flyktningleirer der det bor mange tusen mennesker. – Hvordan har vinteren vært så langt?– Både våt og kald. Mange steder kryper tem-peraturene under null grader om natten. Det er helseskadelig for familier som bor i telt uten skikkelig vinterklær eller tepper til å holde seg varme. Da jeg var i Irak før jul, så vi at mange av barna som hadde flyktet om sommeren ikke hadde andre klær enn de som de sto og gikk i – og det var ofte shorts og t-skjorte og enkle plast-sandaler. Derfor har Redd Barna og de andre humanitære organisasjonene fokusert så veldig på behovet for vinterklær og varme tepper.

– Hva er barna spesielt opptatt av?– Mange barn er veldig redde for hvordan det går med familiemedlemmer og venner som fremdeles befinner seg i Syria, som de ikke har hørt fra på lenge fordi telefonnettet ikke funge-rer. Når Redd Barna snakker med flyktningbar-na i Libanon, Jordan og Irak, nevner de veldig ofte skole som den store drømmen. Mange av barna kommer til aktivitetssentrene våre med ransler fordi de så veldig gjerne ønsker å kom-me i gang med skole igjen.

Barnevennlige områder er Redd Barnas sto-re spesialitet i nødhjelpsoperasjoner. Det kan kanskje virke litt rart at trygge lekeområder er så viktig under en nødhjelpsoperasjon der folk har et desperat behov for helt grunnleggende ting som tak over hodet, mat, rent vann og var-me klær. Men at barn i overfylte flyktningleirer har et trygt sted å gå til på dagtid, er faktisk helt avgjørende. Der får de den psykososiale hjel-pen de sårt trenger.

– Hvordan fungerer de barnevennlige, trygge lekeområdene? – Våre eksperter på barns beskyttelse forteller om hvordan barna gjerne er innesluttede og med helt følelsesløse ansikter når de kommer til sentrene våre første gangen. De leker ikke

med noen, involverer seg ikke i aktivitetene og sier veldig lite. Etter en stund skjer det en tyde-lig endring med flertallet av barna. De begyn-ner å delta i leken og aktivitetene, de forholder seg både til andre barn og til våre ansatte og fri-villige, og de begynner å smile og le igjen.

– Hva gjør Redd Barna for å møte behovene til flyktningene?– Redd Barna jobber for å hjelpe syriske barn og deres familier i Libanon, Jordan, Irak og Sy-ria. Mange bor i telt, og i Jordan og Irak er leve-kårene vanskelige i de store flyktningleirene. Vi deler ut hygieniske artikler, kjøkkenutstyr, tep-per og varme klær. Vi deler også ut pakker med spebarns-utstyr til nybakte mødre. I Jordan deler vi ut mat til mer enn 73 700 mennesker i flyktningleiren Za’atari sammen med Verdens matvareprogram. Og i Libanon samarbeider vi med 425 skoler for å sikre at flyktningbarna skal få fortsette utdanningen sin. Og i alle tre landene har vi startet opp barnevennlige, tryg-ge lekeområder, der barna får hjelp til å takle traumene og alle de dramatiske opplevelsene de har hatt før de flyktet fra Syria.

Vi jobber også med lokalsamfunnene i Jor-dan og Libanon som tar imot syriske flyktnin-ger, der stadig flere mennesker nå deler på de få ressursene som finnes.

– Hva betyr Redd Barnas innsats i denne krisen?– Som alltid i nødhjelpsoperasjoner, har vi som mål å nå 20 prosent av den rammede befolk-ningen der vi jobber. Det betyr at etter hvert som det kommer flere flyktninger til Libanon, Jordan og Irak, trapper vi opp nødhjelpen. Det-te gjør Redd Barna til en stor aktør i den syriske flyktningkrisen.

redd barnas medarbeider ingrid Lund har det siste halve året arbeidet tett på strømmen av syriske flyktninger. Før jul jobbet hun i nord-irak, mens hun nå er stasjonert i Libanon. Her forteller hun om flyktningetragedien som utspiller seg i kjølvannet av borgerkrigen i syria.

Våt og kald vinter for flyktningeneRedd Barna ber verdenssamfunnet ta et krafttak for barna som står midt i den syriske borgerkrigen. Mange barn fryser seg igjennom vinteren i t-skjorte og sandaler.

n Redd Barna har jobbet i Midtøsten i over 60 år.n Totalt antall registrerte flyktninger i regionen

(Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak, Egypt) er 820 000, men antallet er betydelig større, kanskje dobbelt så høyt.

n 52 prosent barn av flyktningene er barn.n Vår nødhjelpsaksjon omfatter så langt 170 000

mennesker, av dem er over halvparten barn. n Målet er å nå 230 000 i løpet av vinteren og våren. n Vi arbeider i Jordan, Libanon og Irak, og er nå

også inne i Syria.

FakTa


barna Fryser: Tvillingene Mizra og Yousef (6) bor i et sauefjøs i nordlige Libanon, og har laget et bål som de varmer seg på. Mange av flyktningbarna fra Syria mangler livsviktig utstyr som varme klær, vintersko, tak over hodet, tepper, mat og skole. Redd Barna arbeider for å hjelpe barna gjennom den harde vinteren.ALLE FOTO: SAM TARLING/REDD BARNA


syriakrisen

– Innsatsen til Redd Barnas lokalt ansatte har virkelig imponert meg. Jeg kan ta Irak som eksempel. Her driver Redd Barna humanitært arbeid i flyktningleirene i Al Qaem i provinsen Anbar – høyborgen til Al Qaeda i Irak.

Byen ligger ute i ørkenen 450 kilometer fra Bagdad. For å komme dit, må du kjøre gjennom svært mange militære sjekkpunk-ter, som er en risiko i seg selv. Det er også mange veibomber og militære trefninger langs veien. Utlendinger kan ikke kjøre der, blant annet på grunn av kidnappingsfaren, og få hjelpeorganisasjoner våger å være i

Al Qaem. Redd Barna har likevel valgt å jobbe der fordi flyktningene akkurat der har svært tøffe leveforhold og trenger nød-hjelpen mest. Våre lokalt ansatte setter sin egen sikkerhet i fare og reiser frem og til-bake langs den farlige veien mellom Bagdad og Al Qaem med nødhjelp. Mange har også flyttet til Al Qaem by for å kunne gi flyktnin-gene best mulig hjelp.

Kvinnen som leder arbeidet vårt med de barnevennlige lekeområdene i flyktninglei-rene i Al Qaem er i midten av 20-årene. Hun er oppvokst i Bagdad, har god utdanning og var den aller første irakiske kvinnen som jobbet i flyktningleirene for noen organisa-sjon. Hennes engasjement og stå-på-vilje er inspirerende og imponerende. Det samme er resultatene hun oppnår. Hun og kolle-gene hennes i Al Qaem gjør meg stolt av å jobbe i Redd Barna.

– Jeg er stolt av kollegaene mine!Ingrid Lund (bildet) forteller om lokale medarbeidere i Midtøsten som gjør en formidabel innsats for de syriske flyktningene.

Over 400 000 barn er på flukt i nabolandene etter krigen i syria. Vi har hjulpet mange barn allerede, men trenger din hjelp til å nå enda flere! De mest sårbare barna er de som er tilbake i Syria, og som ikke har flyktet over grensene til nabolandene. Behovene for nødhjelp inne i Syria er enorme, og Redd Barna prioriterer høyt å bidra med hjelp til syriske barn og familiene deres. Vi leverer i dag livs-nødvendig nødhjelp inne i syria gjennom vårt kontaktnett. Varme klær: To syriske jenter viser fram genserene de har fått av Redd Barna.

du kan hjelpe barna!

FOTO

: RED

D B

AR

NA

støtt vårt katastrofefond på www.reddbarna.noeller på kontonummer: 7050.06.35280.


VannDet er viktig at forholdene for de syriske flyktningene blir bedret når det gjelder vann, sanitær og hygiene, først og fremst for å unngå spredning av sykdommer. n Vi distribuerer pakker med basisvarer innen

hygiene til flyktningene. n I Al Qaem-leiren i Irak har vi hjulpet flykt-

ningene til å få bedre orden på de hygieniske forholdene.

beskyttelsebarn har et desperat behov for omsorg og beskyttelse, og for å få bearbeidet de ek-streme psykiske påkjennelsene de har vært utsatt for i borgerkrigen. n Vi driver over 50 barnevennlige områder. Her

har mange tusen barn har funnet trygghet. n Vi driver en rekke aktiviteter for barns beskyt-

telse: Lekeområder, foreldre-barn-sentre samt deler ut informasjonsmateriell til foreldre.

n Vi etablerer, lærer opp og støtter lokale komi-teer for barns beskyttelse.

helse og ernæringMangel på medisinsk tilsyn og næringsrik mat gjør barna sårbare for sykdommer og underernæring. n Redd Barna har sammen med Verdens Mat-

vareprogram hovedansvar for matutdeling til barn i den største av flyktningleirene, Za’atari-leiren i Jordan.

n Vi starter om kort tid opp et helseprosjekt i Libanon, hvis vi klarer å skaffe midler til det.

Dette gjør reDD barna for syriske flyktningbarn

– Jeg er stolt av kollegaene mine!

FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

FOTO

: RED

D b

AR

nA

FOTO

: RED

D b

AR

nA

FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

FOTO

: RED

D b

AR

nA

skolebarna som har flyktet fra syria har fått livet snudd opp-ned, og trenger umiddelbart den tryggheten og stabiliteten som et godt og positivt miljø kan gi dem. n Vi har satt i gang en massiv «tilbake til

skolen»-operasjon over hele regionen for syriske flyktningbarn, særlig i de store leirene.

n I Libanon arbeider vi i 425 skoler. Vi har sikret mer enn 1000 syriske barn skoleplass.

n Vi utstyrer barn med skolesekker, uniformer og annet viktig skolemateriell, og betaler skolepenger som familier ikke har penger til selv.

MatDet er betydelig mangel på mat og andre viktige dagligvarer blant de syriske flykt-ningene, noe som redd barna er svært bekymret for. n Vi deler ut mat i stor skala i Jordan. Blant annet

deler vi daglig ut 330 000 runde leiver av det lokale brødet i Za’atari-leiren i samarbeid med Verdens matvareprogram.

n Vi planlegger utdeling av matkuponger i Libanon og Irak.

n Nord i Libanon og i Bekaa-dalen lever de sy-riske flyktningene nå på et minimum. Vi ønsker å gå inn med mer nødhjelp i disse områdene.

tak oVer hoDetDet er midtvinters i regionen, og mange flyktninger har ikke noe å beskytte seg og familiene sine med mot kulden. De mangler vinterklær, tepper og skikkelig tak over hodet. n Vi deler ut vinterklær til barn i Libanon, Jordan

og Irak.n I Libanon deler vi ut kuponger som familier

kan kjøpe vinterklær, madrasser, tepper, olje til oppvarming og varmeovner for.

n I Libanon deler vi ut redskap slik at familier kan reparere og isolere boliger som de har tatt i bruk, men som er for dårlige til å holde kulden ute.


nå er hun endelig jordmor!En stolt Nilofar (22) tok nylig imot eksamensbevis etter å ha fullført Redd Barnas jordmorskole nord i Afghanistan. Nå er hun og de andre nyutdannede jordmødrene i full gang med sitt livsviktige arbeid.

AFGHANISTAN: Siden Nilofars far er død, er den eldste onkelen nå familiens overhode og bestemmer alt som har med familien å gjøre, inkludert utdanning og giftemål. Onkelen sa først blankt nei til Nilofars ønske om å bli jord-mor, men snudde. Nilofar fikk likevel begynne på utdannelsen, som ble avsluttet i januar i år.

Stolt og glad– Jeg er stolt og glad over å ha klart alle eksa-mener. Nå er jeg en ordentlig jordmor, smiler Nilofar.

– De to årene med studier, laboratorie-øvel-ser og praktisk arbeid på fødeklinikk har lært meg utrolig mye. Jeg føler meg trygg på at jeg kan takle de aller fleste vanskelige situasjoner som jeg måtte komme i på den lokale klinikken og ved hjemmefødsler.

I Afghanistan blir mange gravide nektet av sine menn både medisinsk hjelp og å få føde i trygge omgivelser på en føde- og helseklinikk. For Nilofars tante, som er gift med familiens

overhode, fikk denne holdningen katastrofale følger. For to-tre år siden mistet hun et barn og holdt selv på å dø under en komplisert hjemmefødsel der det bare var «kloke koner» tilstede. Det var etter denne episoden at Nilo-fars onkel snudde og ga henne tillatelse til å bli jordmor. I fjor ble Nilofars tante gravid på nytt. Nok en gang ble hun nektet å føde på helsekli-nikken. Nilofar stråler når hun forteller hvor-dan det gikk denne gangen.

– Nå var det jeg, som var nesten ferdig ut-dannet jordmor, som tok imot barnet. Fødse-len var helt uten komplikasjoner. Jeg kunne legge en frisk og fin gutt til tantes bryst. Hun var kjempeglad, og det var onkel også. Han kom med gaver til meg etterpå.

Nilofar har allerede gjort mye for å hjelpe kvin-ner og barn når hun har vært hjemme på ferie. Men nå er hun ferdig utdannet, og skal over i en meget krevende jobb som jordmor ute i distrik-tet. Hvordan ser hun på å måtte være disponi-bel for de fødende til alle døgnets tider?

– Jeg vet at studenttilværelsen er over, og at det blir hektisk og travelt framover. Men jeg el-sker utfordringer! Når jeg hører et nyfødt barn skrike, er alle bekymringer og all slitenhet som visket bort. Da vet jeg at forløsningen har gått fint, at barnet er friskt og at jeg har hjulpet et nytt liv til verden.

Vil vise at kvinner kan gjøre en innsatsJordmorskolen har ført til store endringer i Jawzjan-provinsen. Blant annet har dødelig-heten blant fødende og nyfødte gått kraftig ned. Fram til Redd Barna startet jordmor-skole i 2004 var det bare 6 jordmødre på over 300 000 innbyggere. Nå er 130 nye jordmødre utdannet, og Nilofar gleder seg til å arbeide for fullt som jordmor.

– Jeg vil arbeide hjemme fordi behovet er så stort, men også fordi jeg vil vise folket mitt – særlig mennene - at kvinner kan gjøre en viktig innsats for lokalsamfunnet. At jeg nå er ferdig utdannet har vært til stor inspirasjon for andre jenter i landsbyen. Nå snakker flere om å ta ut-dannelse, både innen helse og skole.

– Dessuten ble jeg valgt av landsbyen min til å ta jordmorutdannelsen. De ga meg tillit, og jeg skal ikke skuffe dem!

Nilofar i afghaNistaN:

UTFORDRINGER: De nyutdannede jordmødrene får tøffe utfordringer på den afghanske landsbygda.

TEKST: NasrUllah sUltaNi og EliN toftFOTO: zUbair shairzay/rEDD barNa

Når jeg hører et nyfødt barn skrike, er alle bekymringer og all slitenhet som visket bort. Da vet jeg at forløsnin-gen har gått fint, at barnet er friskt og at jeg har hjul-pet et nytt liv til verden.NIlOFaR (22)

«OPPGaVEN mIN BlIR Å REDDE lIVET TIl BaRN»

BaRNaS VOKTERE:mINISTER OG BaRNEOmBUDSNaKKER UTFÅ BRYR SEG:maNGE UNGE BlIR BORTE FRa aSYlmOTTaK

EKSTRa:EGET BIlaG Om BaRNS RETTIGHETER!

redd barna magasinet 4/2012

b L i Fa d d e r PÅ t e L e F O n 2 2 9 9 0 9 0 0 e L L e r r e d d b a r n a . n O

FOTO

: MA

TS

LIG

NEL

L/R

EDD

BA

RN

A

JORDmORSTUDENT NIlOFaR I aFGHaNISTaN:

«OPPGaVEN mIN BlIR Å

REDDE lIVET TIl BaRN»

BaRNaS VOKTERE:

mINISTER OG BaRNEOmBUDSNaKKER UT

FÅ BRYR SEG:

maNGE UNGE BlIR BORTE FRa aSYlmOTTaK

EKSTRa:

EGET BIlaG Om BaRNS RETTIGHETER!



FOT

O: M

AT

S LI

GN

ELL/

RED

D B

AR

NA

JORDmORSTUDENT NIlOFaR I aFGHaNISTaN:«OPPGaVEN mIN BlIR Å REDDE lIVET TIl BaRN»

BaRNaS VOKTERE:mINISTER OG BaRNEOmBUDSNaKKER UTFÅ BRYR SEG:maNGE UNGE BlIR BORTE FRa aSYlmOTTaK

EKSTRa:EGET BIlaG Om BaRNS RETTIGHETER!



FOTO

: MA

TS

LIG

NEL

L/R

EDD

BA

RN

A

JORDmORSTUDENT NIlOFaR I aFGHaNISTaN:

lES mER: historien om Nilofar stod å lese i redd barna-magasinet nummer 4/2012 (www.redd-barna.no/magasinet)


INNSaTS: Nilofar med eksamensbeviset som viser at hun er utdannet jordmor. hun vil jobbe hjemme i sitt eget distrikt, der behovet for utdannede jordmødre er stort. – Dessuten vil jeg vise at kvinner kan gjøre en viktig innsats for lokalsamfunnet, sier den unge afghanske kvinnen.


Først og fremst barn4000 barn. Så mange barn bor det rundt omkring på norske asylmottak. Mange bor

her i flere år. Noen er her med foreldrene sine, mens andre kommer alene. Hva vet vi om dem? Gjennom utstillingen «Først og fremst barn – et portrett av en barndom

i asylmottak» får du et innblikk i asylbarnas hverdag.

TEKST og foTo: rebecca jafari


«Hva er det du savner i livet? Frihet. Jeg savner frihet. At jeg ikke trenger å bo her. At alt liksom er fint.»


«Jeg vil gå på videregående skole og vinne olympiske leker. Det skal jeg gjøre. Hvis jeg får oppholdstillatelse.»


«Jeg vil bli en astronaut når jeg blir stor, og så vil jeg reise til månen. Og så vil jeg se hvordan det er på månen. Jeg har lyst til å stå på den liksom og kjenne hvordan den er. Jeg ser ikke så bra månen fra jorda, da. Jeg vil se den litte grann nærmere.»


«Å vente. Jeg føler at det er hverdagen min.»


«Når jeg er lei meg så får jeg ganske mye vondt i hjertet. Da drikker jeg noe kaldt.»

«Jeg er ikke født i noe sted. Jeg ble født i Etiopia, så tok mamma meg i magen igjen. Så kom jeg til Italia. Så ble jeg født i Italia. Så tok hun meg i magen igjen når jeg

var ni år, så ble jeg født i Norge. Så jeg er fra Norge.»


«Jeg husker fra landet mitt at hver gang når jeg sov, så hørte jeg bomber og pistoler og sånt. Jeg ble veldig redd av det. Faren min og hele familien min var redd for at det skulle komme bomber til oss. Så vi flytta til Norge fordi vi synes at det er bedre i Norge.»


«Jeg vil bli prinsesse! Da vil jeg ha på meg kjole og da vil jeg ha på meg krone. Og

da vil jeg være hvit. Jeg liker prinsesser fordi de har alle

ting. Jeg vil ha alle ting.»


«Og så jeg glemte å si at jeg har en venn også som er den beste vennen min som heter Ilham. Og han er den beste bestevennen min. Vi pleier å være hos hverandre.»


tett på asylbarn– Det som gjorde mest inntrykk på meg var å se den åpenheten barna vise meg. Jeg ble ofte slått i bakken av deres ærlighet og evne til å sette ord på følelsene sine.

Rebecca Jafari (bildet) er fotograf og informasjonsrådgiver i Redd Barna. Hun har siden høsten 2012 fulgt en gruppe barn ved tre asyl-mottak, og har fotografert og intervjuet barn om deres situasjon og deres hverdag. Resultatet er utstillingen «Først og fremst barn - et portrett av en barndom i asylmottak». Fotoprosjektet er en del av Redd Barnas kampanje for barn i asylmottak.

– På den ene siden er barna på asylmottak ett hundre prosent barn, så glade og lekne som barn kan være. Så like norske barn, så like mine egne barn. På den andre siden har de tanker som er langt fra en «vanlig» barndom. Den dobbeltheten i barndommen er vond å være vitne til, sier Rebecca.

Stilles ut i flere byer– Barn på flukt er en sårbar gruppe. Av hensyn til sikkerheten er alle barna i prosjektet anonymiserte. Det vil derfor ikke bli infor-mert om navn eller alder på barna eller navn på asylmottakene vi har vært på. Alle barna har foreldrenes samtykke til å være med på prosjektet. Bildene skal stilles ut i Oslo i mars, og skal videre til de store byene i Norge i løpet av våren.

Still opp for barna på mottaketEn viktig del av Redd Barnas arbeid for bedre ivaretakelse av ret-tighetene til asyl- og flyktningbarn gjøres av våre medlemmer, som på frivillig basis organiserer fritidsaktiviteter for og med barn og familier i asylmottak over hele landet. Slik kan du bidra til å skape en mer meningsfull og normalisert hverdag for barn i en sårbar si-tuasjon.

«Først og fremst barn» er Redd Barnas kampanje for å øke forstå-elsen for situasjonen til barn som søker asyl i Norge. Gjennom ulike aktiviteter vil Redd Barna formidle at dette er barn, med de samme rettighetene og behovene som alle andre barn, og at så lenge de er i Norge så skal de ha det bra. Det skulle bare mangle, de er jo først og fremst barn. Les mer: http://www.reddbarna.no/forstogfremstbarn.

«For tre måneder siden så fikk vi en lillebror. Og han var veldig søt og vi var veldig glade når vi fikk han. Vi så på babyen veldig lenge og ville bære den hele tiden. Mamma var litt redd for at vi ikke klarte å holde han, for han var jo en nyfødt baby, da.»

Velkommen til utstillingsåpning på cafeteatret i Oslo den 11. mars klokka 12. følg med på facebook eller redd barnas nettside for mer informasjon om de andre utstillingsstedene.

foTouTSTilling

tett på asylbarn

faKTa om barn i moTTaKn Over 42,5 millioner mennesker er

på flukt i verden.n i 2012 søkte 9 785 personer om

asyl i Norge.n 980 personer har hittil i 2013 søkt

asyl i Norge, 83 av dem er enslige mindreårige asylsøkere.

n Det bor i dag om lag 3700 barn i norske mottak. Halvparten av dem er under 5 år og alle andre er i skolepliktig alder.

n Per november 2012 hadde 392 barn bodd mer enn 4 år i mottak.

n 676 barn i mottak har fått opphold og venter på å bli bosatt.

fOTO

: Pr

iVa

T

redd barna

Siden SiSt

ronaldo: en ære å få bidraCristiano Ronaldo startet 2013 med å bli Redd Barnas nye globale ambassadør. Han vil bruke mulig-heten til å fokusere på barns behov for fysisk aktivitet og tilgang til sunn mat.– Ett av sju barn går sulten til sengs hver kveld. Når du vet dette, er det vanskelig ikke å engasjere seg, sier Real Madrid-spilleren, som også er Portugals landslagskaptein. – Derfor er jeg glad for denne muligheten, og ser det som en ære å få ta del i Redd Barnas arbeid. Jeg vil også motivere barn i alle land til å bli mer fysisk aktive og sunne. Det er viktig for meg å gi min to år gamle sønn en sunn start. Disse vanene må skapes fra tidlig alder. Jeg vil bidra til å gi alle barn den samme sjansen, sier Ronaldo.

Hvert år velger Elevtinget hvilket prosjekt som får Operasjon Dagsverk. Årets avstem-ming vil foregå i mars, og Redd Barnas søknad er en av tre gjenstående kandidater til OD 2013. Operasjon Dagsverk er Norges største solidaritetsaksjon, og ble avholdt før-ste gang i 1964. I år står SAIH, Redd Barna og et samarbeid mellom Naturvernforbundet og Natur og Ungdom igjen som kandidater til OD 2013. Hvilket prosjekt som gjen-nomføres avgjør Elevorganisasjonen, ODs moderorganisasjon. Vinneren vil stemmes frem på Elevtinget der Elevorganisasjonens medlemmer er representert av 500 elever.

foto

: Red

d B

aR

na

/Jo

Rg

e M

on

tei

Ro

foto

: Red

d B

aR

na

Voldsfrie skoler kandidat til årets Od

foto

: oPe

Ra

SJo

n d

ag

SVeR

K

HJERTESAKER: Portugals landslagskaptein velger rett ernæring og fysisk aktivitet som sin hjertesak.


Nestekjærlighet-kampanjen og oppropet for asylbarn ble relan-sert i forbindelse dokumentar- filmen De andre av Margreth Olin i fjor høst. Redd Barna har vært med på å utforme kravene i oppropet i kampanjen. Barn på flukt har krav på et særlig vern, og vi må sikre alle barn en forsvarlig omsorg. Du kan støtte opp om dette ved å skrive under på kravene ved å gå gå inn på www.nestekjaerlig-het.no.

En graderingsfest tidligere i vinter markerte avslutning på et kurs i sporten Capoeira, støttet av Redd Barna. Her fikk kurs-deltagerne vist frem sine nye ferdigheter til familie og venner. Formålet med tiltaket har vært å bidra til økt mestringsfølelse hos barna som deltar på kurset, som har flyktningbakgrunn, og å skape et møtepunkt mellom flyktningbarn og andre barn i deres nærmiljø og med det bidra til bedre integrering.

spreke barn og unge i Capoeira

støtt opprop for asylbarn


Live, hope, love – tre viktige ord som dekker noe alle barn har rett til, mener danskene bak motemerket Custommade som har designet t-skjorter til inntekt for Redd Barna i Skandinavia. Formålet med samarbeidet er å skape oppmerksomhet rundt situasjonen til barnearbeidere i Bangladesh, og inntektene går til bedring av deres vilkår. I mai/juni blir den neste kolleksjonen av t-skjortene tilgjengelig i norske butikker.

foto

: PR

iVa

t

dette har alle barn rett til!

engasjerte barn vil gjerne hjelpe barn i andre landFra basar på Otterøya, til småjobber på Kring-sjå. Barn over hele Norge organiserer basarer og solidaritetsuker til inntekt for Redd Barna. Resultatene fra dette strekker seg fra rundt 4000 til 200 000 kroner, avhengig av skolenes størrelse. Like før jul 2012 hadde vi fått inn imponerende 2,5 millioner kroner fra barn og skoler i Norge. Dette inkluderer også innsatsen

fra basarbarna. At pengene strømmer inn er til svært god hjelp, og summene øker fra år til år. – Den ånden og engasjementet barna viser, imponerer meg veldig. Her viser de en vilje til å strekke seg lenger, og jobbe for noe viktig. Det er denne handlingen som virkelig betyr noe, sier Arnhild Midgaard, Redd Barnas råd-giver på skole.

I forbindelse med julen 2012 samlet vi inn nær 10 millioner kroner til Redd Barna. Både privatpersoner og bedrifter bidro generøst til arbeidet vårt for de mest fattige og sårbare barn. Vi takker hjertelig for alle gavene, store som små!Pengene går blant annet til:n Å gi flyktningbarna fra Syria

nødhjelp og beskyttelse.n Å gi skole til barn som lever i krig

og katastrofer.n Å kjempe for at de minste barna

overlever sin ettårsdag.n Å utdanne og kurse jordmødre,

sykepleiere og leger.n Å opprette barneklubber der

barn får lære om sine rettigheter.n Å bekjempe vold mot barn i alle

land og kulturer.n Å yte nødhjelp når katastrofen

rammer.

takk for gavene

Redd Barna- magasinet på nett!

Hvem fortjener eglantyne Jebb-prisen?

Vil du vite mer om Redd Barna-magasinet, lese tid-ligere numre eller laste dem ned som pdf? Du finner det du trenger på www.reddbarna.no/magasinet

«OPPGAVEN

MIN BLIR Å

REDDE LIVET

TIL BARN»

BARNAS VOKTERE:

MINISTER OG

BARNEOMBUD

SNAKKER UT

FÅ BRYR SEG:

MANGE UNGE

BLIR BORTE FRA

ASYLMOTTAK

EKSTRA:

EGET BILAG

OM BARNS

RETTIGHETER!



FOTO

: MA

TS

LIG

NEL

L/R

EDD

BA

RN

A

JORDMORSTUDENT NILOFAR I AFGHANISTAN:

PÅ FLUKT

FRA KRIGEN

I SYRIA

HVIS JEG BLE PRESIDENT:

BARN FRA HELE

VERDEN FORTELLER

SOSIALE KANALER:

TRENGER RÅD

FRA MOR OG FAR

RAWAN FÅR BLI:

– JEG ER

KJEMPEGLAD!

redd barna m

agasinet 5/2012


FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RUU

D

ASMAA (4):

Overgrepene mot syriske fl yktningbarn savner

sidestykke, nå er de på fl ukt.

SENT UTE MED

JULEGAVENE?

SE SISTE

SIDE!

PÅ FLUKT

FRA KRIGEN

I SYRIA

HVIS JEG BLE PRESIDENT:

BARN FRA HELE

VERDEN FORTELLER

SOSIALE KANALER:

TRENGER RÅD

FRA MOR OG FAR

RAWAN FÅR BLI:

– JEG ER

KJEMPEGLAD!



FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

ASMAA (4):

Overgrepene mot syriske fl yktningbarn savner

sidestykke, nå er de på fl ukt.

SENT UTE MED

JULEGAVENE?

SE SISTE

SIDE!

Vet du om noen som fortjener en pris for sitt arbeid for barns rettigheter i Norge? Redd Barna vil gjerne ha ditt forslag om hvem som skal få Eglantyne Jebb-prisen 2013.

Eglantyne Jebb-prisen gis til enkeltperso-ner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter i Norge. Vi håper dere

som jobber i Redd Barna vil komme med for-slag til hvem som fortjener rettighetsprisen i år. Redd Barnas hovedstyre beslutter hvem som skal tildeles prisen, og barn og unge gir råd underveis. Prisen består av hederlig om-tale, diplom og et kunstverk av den anerkjente billedkunstneren Elisabeth Werp.

Send forslaget ditt med en kort begrunnelse til Redd Barna.


slik redd barna ser

Norge

støtte til spennende prosjekter

Hvert år deles overskuddet fra Extraspillet ut. Redd Barna fikk nylig 4,6 millioner fordelt på ni

spennende prosjekter. TEKST: CHRISTINE RACKWITZ

GULLEGGET: Redd Barna ble i 2012 for andre år på rad nominert til Extrastiftelsens hederspris GULLEGGET, denne gang for beste rehabiliteringsprosjekt. Prosjektet kalles FlytteProffene, og ble gjennomført av Forandringsfabrikken i 2009.

De totalt 4,6 millioner kronene som Redd Barna nylig mottok fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering går til flere nye og spennen-de prosjekter, som blant annet retter seg mot flyktningbarn, barn på krisesenter og minori-teter. Noen av prosjektene er:

– Du og jeg og vi to – der frivillige fra Redd Barna skaper en bedre hverdag for barn på krisesentre gjennom ulike aktiviteter som lek-sehjelp, formings- og matlagings-aktiviteter, sport og fritidsaktiviteter.

– Minoriteter i møte med barnevernet – et prosjekt som gjennom samarbeid mellom NAV, barnevern, kvinnegrupper og eksiste-

rende prosjekter innen temaet skal utforske flerkulturelle utfordringer og misforståelser.

– Hjelp… en venneforespørsel fra Mamma! – der Redd Barna ser på biologiske foreldres og barns bruk av digitale medier for å opprette kontrakt når barnet er under offentlig omsorg. Også du kan søkeExtrastiftelsen bidrar hvert år til prosjekter innenfor forebygging, rehabilitering og fors-kning. Det er snakk om betydelige midler: I 2012 ble til sammen 220 millioner kroner delt ut til 527 prosjekter. For å kunne søke om midlene må alle søkere gå gjennom en god-


52 100 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 (kilde: SSB)

Like før jul gjennomførte Redd Barna en rundebordskonferanse om barns rett til å bli hørt i barnevernet. Formålet var å inn-hente erfaringer og kunnskap om hvordan oppfyllelsen av barns rett til å bli hørt i bar-nevernet kan styrkes.

Deltakerne på rundebordskonferansen representerte unge med ulike erfaringer, som brukere av barnevernets tjenester, og ulike voksne fra barnevernets praksisfelt, forskningsetater og organisasjoner. I kon-feransen stilte alle på lik linje og var med på samme diskusjon. Resultatet er blitt rap-porten «Å snakke med barn – det er mye mer enn teknikk», som nylig ble overlevert til barneminister Inga Marte Thorkildsen. Konkrete forslagRedd Barna oppfordrer ministeren til å ta med seg erfaringene, synspunktene og ikke minst de konkrete forslagene, inn i arbeidet med den forestående Stortingsmeldingen/proposisjonen om barnevernet. Det gis mange råd i rapporten. Blant annet må bar-nevernet snakke mer med barn på deres eg-nepremisser, og ta synspunktene deres på alvor. Barnevernet må også bli flinkere til å nå ut til barn, for eksempel ved skolebesøk, eller ved å ansette barnevernsarbeidere på skolene på lik linje med helsesøstrene. Barn ønsker også å være mer direkte invol-vert i det barnevernet skriver om dem, og det foreslås å etablere egne brukerråd med barn og unge som er i barnevernet.

Snakk mer med barna!

TEKST: KRISTIN SommERSETH

Barnevernet må snakke mer med barn, er konklusjonen i en rapport basert på innspill fra unge med egne erfaringer fra barnevernet, samt barnevernsan-satte, forskere og organisasjoner.

FoTo

: mo

RTEN

BR

UN

kjent søkerorganisasjon, som Redd Barna. I forbindelse med utlysningen av Extramidler for 2013 oppfordrer derfor Redd Barna fors-knings- og fagmiljøer, organisasjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere til å søke midler til spennende nye prosjekter gjennom Redd Barna. Vi er særlig interessert i forsknings- og utredningsprosjekter, samt operative prosjek-ter knyttet til disse temaene: asyl- og flykt-ningbarn, vold og overgrep mot barn (her-under nettrelaterte overgrep), handel med barn, barnevern, barnefattigdom, inkludering og solidaritet i skolen, barns medvirkning og barns rettigheter generelt.

Send en skisseDersom noen har gode prosjektideer innen-for andre temaer relatert til barns situasjon og rettigheter i Norge, tar Redd Barna gjerne imot disse også. For at Redd Barna sammen med den enkelte søker skal få tid til å utvikle prosjekt og søknad i felleskap frem mot Ex-trastiftelsens søknadsfrist for 2012, vil Redd Barna gjerne ha en skisse på 1-2 sider som kort beskriver prosjektidé og målsetning innen 8. mars 2013. I første omgang ønsker Redd Barna kun en kortfattet skisse, gjerne i stikkordsform. Prosjektskissen sendes på e-post til [email protected].

ILLU

STR

ASj

oN

SFo

To: L

ISBE

TH

mIC

KEL

SEN


slik redd barna ser

Norge

Hederspris til nettvett-entusiast

Prisutdelingen foregikk på Litteraturhuset i forbindelse med markeringen av Safer In-ternet Day. Barneombud Anne Lindboe var prisutdeler, og leste opp følgende fra juryens begrunnelse for nominasjon og tildeling:

«Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, tilde-les Trygg bruk-prisen 2013 for sin utrette-lige innsats for å beskytte barn på nett. Hun har en særskilt kunnskap om internettre-laterte overgrep mot barn og unge, med et spesielt fokus på å styrke hjelpeapparatet. Prisvinneren har bidratt til en reell forbe-dring av barns digitale hverdag.»

En glad og overrasket prisvinner sier føl-gende om sitt arbeid for å beskytte barn og unge mot nettovergrep:

– Dette er først og fremst en anerkjennelse til Redd Barna og den måten vi jobber på. Jeg håper denne prisen vil inspirere Redd Barna til å løfte problematikken internasjonalt.

Vil ikke spre fryktKaja Hegg har jobbet for å gjøre nettet tryg-gere for barn og unge siden 2006.

– Vi er opptatt av å jobbe kunnskapsbasert. Tidligere trodde vi at alle barn var i fareso-nen, nå vet vi at det først og fremst er de mest sårbare barna som utsettes for overgrep via digitale medier. Det kan være barn som opple-ver problematiske hjemmeforhold, ensomme barn og barn som utsettes for mobbing. Over-grepene spenner fra såkalt grooming til over-grep i nære relasjoner, sier Hegg til Medietil-synet.

Hun er opptatt av å ikke spre frykt gjennom arbeidet sitt.

– Vi kunne sikkert fått større overskrifter og mer oppmerksomhet om vi hadde spilt på frykt, men vi ønsker ikke å skape unødvendig uro. Vårt arbeid skal ikke gå utover barns ret-

tigheter til deltakelse og tilgang på informa-sjon. Derfor er vi opptatt av forebygging, slik at barn selv er i stand til å gjøre gode vurderin-ger og varsle når det er nødvendig. I tillegg til barn og foreldre, er hjelpeapparatet og skolen viktige målgrupper, sier hun.

Ny arena for overgriperePrisutdeler Anne Lindboe har selv fulgt pris-vinnerens arbeid på nært hold.

– Kaja Hegg er en flott og verdig vinner. Net-tet en viktig arena for barn og unge, jfr. barne-konvensjonen artikkel 12 som sier at barn har

rett til å bli hørt og si sin mening om det som angår dem. Samtidig er barn og unge i digitale medier i faresonen for mobbing og overgrep. Nettet er en ny arena for overgripere, der voksne kan utgi seg for å være en annen enn den man er og kan lure barn til noe som kan utvikle seg til overgrep. Kaja Hegg har gjort en stor innsats for å bekjempe overgrep mot barn og for å trygge barn på nettet, sier Lindboe.

Utmerkelsen består av en pengepremie på 25.000 kroner og et diplom. Det er andre gang prisen deles ut. Nominasjonsprosessen har vært åpen, og mer enn 20 forslag kom inn.

VERDIG VINNER: – Kaja Hegg er en flott og verdig vinner, som har gjort en stor innsats for å bekjempe overgrep mot barn og for å trygge barn på nettet, sier barneombud Anne Lindboe.

TEKST: KRISTIN SommERSETH

Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, er tildelt Medietilsynets Trygg bruk-pris for 2013. Hun får prisen for sin utrettelige innsats for å beskytte barn på Internett.

FoTo

: mEd

IET

ILSy

NET


redd barna ungdom

Press

Asylsøkende barns rettigheter blir ikke ivare-tatt. Enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år får ikke omsorgen sin ivaretatt av bar-nevernet. Asylsøkende barn har ikke rett til å gå i barnehage eller på videregående skole. Enslige asylsøkende barn mellom 16 og 18 år får midlertidige oppholdstillatelser og sendes ut dagen de fyller 18 år. Barn forsvinner fra asylmottak og ingen vet hvor det blir av dem, fordi ingen leter. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at asylsøkende barns rettighe-ter blir brutt i Norge, og det virker ikke som om situasjonen kommer til å endre seg.

PRESS har kjempet for asylsøkende barns rettigheter siden oppstarten i 1995. Vi har hatt utallige kampanjer, aksjoner og møter for å prøve å bedre asylsøkende barns situa-sjon. Redd Barna og en rekke andre organi-sasjoner står også på asylbarnas side. Hvorfor forbedres ikke situasjonen? Hvorfor finnes det fremdeles et b-lag av barn i Norge? Hvor-for blir ikke asylsøkende barn behandlet som det de er, nemlig barn?

Hvis asylsøkende barn konstant ikke blir omtalt som barn, blir de ikke lenger barn. Hvis enslige asylsøkende barn blir kalt an-kerbarn og ingen snakker imot, så blir de an-kerbarn. Hvis man kaller lengeværende barn for barn av returnektere, blir de ikke lenger barn som er utsatt for en inhuman og ikke-barnevennlig politikk, men barn av lovbry-

retorikk blir til politikk!tere. «Du blir hva du spiser» sier mange om kosthold. I norsk asylretorikk handler det mer om «du blir hva du blir kalt». Retorikk blir til politikk.

All politikk handler om mennesker. Det på-virker mennesker, positivt og negativt. Men likevel sa Pål Lønseth, statssekretær i Justis-departementet, følgende om norsk asylpoli-tikk: «Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider.» Slik ville aldri Jonas Gahr Støre ha uttalt seg om helse-politikk eller Kristin Halvorsen om skolepo-litikk. Lønseths holdninger og retorikk lager dårlig politikk for asylsøkende barn.

Vi går nå inn i valgkampen, og forhåpentlig-vis blir dette en valgkamp som setter fokus på norsk asylpolitikk og følgene den får for barn som søker asyl her. Valgkampens debatter må skje på riktige premisser, på barnas premis-ser.

Til alle organisasjoner og politikere som ønsker en bedre situasjon for disse barna: Bli med og ta tilbake asylsaken og asyldebat-ten, snakk om den og dem på riktig måte. For retorikk blir til politikk. Så la oss sørge for at det blir en god retorikk, og dermed også en god politikk!

Andrea SjøvollLeder av PRESS-Redd Barna Ungdom

«SaVNET»PRESS lanserte i januar rapporten «Savnet» som omhandler hva som skjer når enslige asyl-søkende barn forsvinner fra mottak. I løpet av de åtte første månedene i 2012 forsvant 64 barn fra norske mottak, men hva skjer egentlig når et barn forsvinner? Er det noen som leter? og hvorfor forsvinner de? det har PRESS funnet ut av i rapporten «Savnet». For hele rapporten sjekk ut www.press.no/rapporter.

Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet

Bli venn med oss på sosiale medier!

www.reddbarna.no www.facebook.com/reddbarna www.twitter.com/reddbarna


RappoRt om baRn i minoRitetsfamilieR:

Får ikke hjelp når mor og far slårHelsesøstre spør ofte ikke om vold, og barnevernsansatte har ofte ikke god nok kompetanse til å håndtere voldssaker i minoritetsfamilier. Funn i en ny rapport tyder på at mange minoritetsbarn mottar et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn etnisk norske barn.

silje berggrav har laget rapporten «tåler noen barn mer juling? en kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilie.» rapporten er skrevet med støtte fra redd barna og extrastiftelsen. Her forteller berggrav om de viktigste funnene i rapporten.

Helsesøstre spør ofte ikke om vold, og bar-nevernsansatte har ofte ikke god nok kompe-tanse til å håndtere voldssaker i minoritetsfa-milier. Funn i en ny rapport tyder på at mange minoritetsbarn mottar et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn etnisk norske barn.

Sinte skritt i trappa. Lyden av skuffen der kjøkkenredskapene ligger. Beltet som ligger parat ved pc-en. Den alltid tilstedeværende frykten for når mor eller far slår, lugger eller klyper neste gang.

Rettferdiggjør volden«Mamma slår bare når jeg er slem», står det med sirlig barneskrift på døren til et barne-vernskontor jeg besøkte i forbindelse med

arbeidet med rapporten «Tåler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeappa-ratets håndtering av vold mot barn i mino-ritetsfamilier». Sitatet fra Ali, 6 år, har jeg hørt flere ganger i intervjuene med 20 infor-manter i barnevernet og ved helsestasjoner rundt i Norge, og like mange fagfolk som job-ber innenfor volds- og minoritetsfeltet. Barn som utsettes for vold i oppdragelsen, finner ofte måter å rettferdiggjøre det de utsettes for. Hvordan kan det ellers ha seg at mamma, som er så glad i meg, slår meg? Samtidig tyder forskning på at barn ser ut til å reagere svært likt på vold uavhengig av kultur og etnisitet. Barna forteller at det gjør vondt å bli slått, at det oppleves som ydmykende og skaper frykt.

Kjennes mørkt og tomt– Jeg smiler utenpå. Men inni kjennes det bare mørkt og tomt, sier Marilena (11).

En av helsesøstrene i studien har hørt mange slike historier fra unge hun treffer gjennom skolehelsetjenesten.

– Jeg har stor respekt for den psykiske volden. Det er ikke alltid slagene som er verst. Du kan bli fortalt at du ikke er verdt noe, at du er en hore og en skam for fami-lien. Det kan handle om kontroll av det du gjør, beslag av mobilen eller at du ikke er velkommen til måltider. Det kan være at du ikke blir snakket til, eller at mor vasker alle andres klær, men ikke dine. Slikt setter dype spor, mener hun.

– Får ikke den hjelpen de har krav påHensikten med kartleggingen, som er utført for Redd Barna og finansiert av Extrastif-telsen, har vært å finne ut om terskelen er høyere i hjelpeapparatet for å gripe inn når et minoritetsbarn utsettes for vold i oppdra-gelsen.

Forskningen er mangelfull, men de siste årene har det fra flere hold blitt hevdet at minoritetsbarn mottar et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn etnisk norske barn.

– Vi opplever at det er en klar forskjells-behandling av minoritetsbarna i hjelpeap-paratet. Mye tyder på at et stort antall barn ikke får de tjenestene de har krav på. Det kan handle om at kvaliteten på tjenestene er dårligere, at barnevernet griper inn for sent eller at tiltakene ikke hjelper slik de skulle. Tjenestene er ikke tilrettelagt, og kunnska-pen blant de ansatte er ikke god nok, mener barnefaglig leder Camilla Kayed hos Barne-ombudet, som er intervjuet i rapporten.

Også ved Statens Barnehus Oslo, der en stor andel av voldssakene dreier seg om mi-noritetsfamilier, er det en oppfatning av at rutinene og kompetansen i barneverntjenes-ten kan være varierende.

– Vi ser at saker ofte kan ha pågått lenge, og først blir anmeldt etter lang tid. Man kan undres på om terskelen for å anmelde til po-litiet er høyere når det handler om barn med annen landbakgrunn enn norsk, sier klinisk sosionom Elin Rydjord.

vold

«...hun tøR iKKe Reise hjem til pappa»«en jente i barneskolen blir pålagt å bruke hijab. Hun vil ikke ha den på, tar den av seg på skolen, med påfølgende konflikt og vold i hjemmet. Det er trusler, innestenging og ulike kontrollregimer. politiet griper inn, og barnet blir plassert i beredskapshjem. Utfordringen vår er hvordan vi skal balansere mellom foreldrenes behov for å opprettholde sin tro og sine verdier uten at det går på bekostning av barnets beste. barneverntjenesten jobber febrilsk mens akuttvedtaket gjelder for å finne en minnelig løsning. foreldrene sier at de skal slutte å bruke vold, og barnet flytter hjem. Hun er engstelig og redd. De eldre brødrene hennes har nå fått oppgaven foreldrene hadde før. nå er det de som utøver kontrollen.»

«en mor med tre barn kommer på gjenforening til far. mor har bodd alene med barna under veldig vanskelige forhold. far viser seg å være ekstremt voldelig. Jenta som er nest eldst, sier på skolen at hun ikke tør reise hjem til pappa: «Han slår meg til og med når jeg sover». De største barna forteller til barnevernet at mor også slår. mor viser over tid ingen forståelse for at dette er problem, og barna blir plassert i hvert sitt fosterhjem. Jenta sier klart at hun aldri vil hjem igjen. Hva vi tenker om å splitte opp søskenflokken? Det hadde vært ønskelig å plassere dem sammen. men disse barna har så mye traumatisk med seg, at det ble vurdert som barnas beste å bli plassert i hver sin familie slik at de opplever å bli sett, at de får fokus på seg.»

(Eksemplene er hentet fra intervjuer med helsesøstre og barnevernsansatte)

TEKST: SILJE BERGGRAV

ILLUSTRASJONSFOTO: LISEBETH MICHELSEN


FoReslåR tiltaKRapporten foreslår en rekke tiltak som kan bidra til bedre forebygging og avdekking av vold mot barn i minoritetsfamilier:

n Økte ressurser og bedre rutiner slik at helsesøs-tre får tid til gode samtaler med både barn og foreldre om bruk av fysisk straff i oppdragelsen.

n Barnevernet bør bli bedre på systematisk å stille både barn og foreldre spørsmål om bruk av vold, også når meldinger ikke konkret går på vold.

n Flerkulturell forståelse og kunnskap om hvordan man kommuniserer med mennesker med en annen kulturbakgrunn bør få langt sterkere fokus i grunnutdanningene.

n Sterkere satsing på utradisjonelle arbeidsmetoder og hjelpetiltak som er bedre tilpasset minoritets-familier.

n Informasjonsmøter og dialogmøter mellom bar-nevern og minoritetsmiljøer.

n Bedre tolketjenester og økt bruk av flerkulturelle brobyggere.

n Foreldreveiledningskurs som del av introduk-sjonsprogrammet, voksenopplæringen og på asylmottak.

helsesøstre spør ikke om voldHelsesøstrenes store tillit i befolkningen gir dem et spesielt potensial som forebyggere i arbeidet mot vold. Samtidig tyder intervju-ene på at det å systematisk stille spørsmål for å avdekke vold, ikke er vanlig blant hel-sesøstre. Tradisjonelle helsestasjon-rutiner med vaksiner, mål og ernæring tar meste-parten av tiden og gir lite rom for å snakke om oppdragelse og grensesetting.

– Vi spør om så masse, fra tannpuss og legging til mat. Hvis vi skal spørre om alt, spør vi på en måte om ingenting. Det er nok områder som skal dekkes inn. Blir det seri-øst hvis vi bare kaster ut spørsmålet «Bru-ker du vold?», spør en av helsesøstrene i studien.

Andre synes det er vanskelig å stille spørsmål om ømtålige tema av frykt for å miste kontakten med barnet og foreldrene. De fleste savnet bedre opplæring i temaet:

– Vi jobber altfor lite med forebygging! Det har vært lite fokus på temaet i helse-søsterutdanningen, og vi har fått svært lite opplæring i hvordan man kan avdekke vold på helsestasjonen, mente en av de spurte.

sender barna tilbake til hjemlandetOgså blant informantene i barnevernet var det flere som mente at saker i minoritetsfa-milier håndteres for dårlig:

– I de fleste tilfeller føler jeg at vi burde gjort mer, ikke mindre. Vi burde brukt har-dere skyts, men blir for feige. Vi snakker ikke nok med barna. Arbeidsbelastningen og dårlig tid gjør at vi vegrer oss. Sakene er tøffe og vonde, fortalte en saksbehandler.

Språk- og kommunikasjonsproblemer, ulikt syn på hva som er vold, og savn etter mer kulturkompetanse ble nevnt som de største utfordringene av ansatte både i hel-sestasjon- og barneverntjenesten. Mange barnevernsansatte opplever dessuten store problemer med å oppnå tillit blant minori-tetsforeldre. Dette bekreftes ved Primær-medisinsk verksted (PMV), som jobber tett med minoritetsmiljøer i Oslo.

– Flere i vårt nettverk er mennesker fra muntlige kulturer, ofte med liten eller in-

gen lese- og skrivekompetanse. Dermed går informasjonsspredning via fortellertra-disjoner, historier som raskt sprer seg. Det oppstår stadig nye rykter om at barnevernet opptrer på brutale og umenneskelige måter. Disse ryktene resulterer ofte i stor motvilje til samarbeid med barnevernet, forteller Vilde Reichelt ved PMV.

Organisasjonen kjenner til en rekke sa-

ker der foreldre har flyttet ut av landet el-ler sendt barna ut av landet så snart de har fått en bekymringsmelding. En far skal ha sagt til ansatte ved PMV: «Jeg lever i to hel-veter. Det ene helvetet er frykten for at jeg må sende barnet mitt til Somalia. Det andre er frykten for at barnevernet skal ta barnet mitt. Da velger jeg det helvetet jeg har kon-troll over.»

ønsker seg opplæring i alternative metoderMinoritetsforeldre jeg intervjuet til denne studien, mener barnevernet mangler kul-turforståelse og ikke tar nok hensyn til den vanskelige livssituasjonen mange opplever:

– Vi har boligproblemer, vi har jobbpro-blemer, vi har barnevern-problemer. Det tar tid å lære norsk. Mange er alenemødre. Vi har så mange oppgaver, hjernen vår er vel-dig sliten. Hvis du har dårlig hus og dårlig økonomi, hvordan kan du være en god mor, spør Naima, mor til fire.

Andre etterlyste bedre opplæring i regel-verket og alternative oppdragermetoder.

– Da jeg kom til Norge, hadde jeg et bilde i hodet mitt fra hjemlandet om at det var rik-tig å straffe og slå barna mine. Etter hvert lærte jeg andre metoder, om å sette grenser gjennom dialog, samtale, kommunikasjon. Men når du ikke har noen andre bukser, hvordan kan du bytte den? Du bruker den samme buksa hver dag, sier Hawa, mor til tre.

Psykologspesialist Judith van der Weele er ekspert på flerkulturell kommunikasjon, og mener ansatte i hjelpeapparatet må for-søke å skape allianser med foreldrene fram-for å kommunisere autoritet og myndighet.

– Påfører man skam, låser man samtalen. Vil du bygge allianse med disse foreldrene, be dem å fortelle mer. Hvordan føler de seg misforstått? Har du en familie der du ikke får til samarbeid: Dra dit, spis middag, snakk om ingenting. Diskuter fremtiden til barna, snakk om din egen familie, dine egne utfordringer. Kultursensitivitet innebærer bruk av utradisjonelle arbeidsmetoder og saksbehandlere som byr på seg selv, mener van der Weele.

vold


beHov For mange gode Hjelpetiltak– Mye av det vi her til lands kaller vold, er vanlig oppdragelse i andre kulturer. Men minoritetsbarn skal ha samme vern som etnisk norske barn mot vold.

Sanne Hofman, jurist og spesialrådgiver i Redd Barna, har blant annet forsket på minoritets-barn. Hun understreker at det ikke under noen omstendigheter er lov å mishandle barn, og at all vold skal stoppes øyeblikkelig. Spørsmålet er på hvilken måte: Hva er det beste tiltaket for barnet i den gitte situasjonen? Selv om foreldre som bruker vold mot barn kan straffes i følge straffeloven, fører ikke all bruk av vold til om-sorgsovertakelse i følge barnevernloven. For omsorgsovertakelse må det handle om alvor-lig omsorgssvikt, for eksempel grov vold eller strukturell bruk av mildere former av vold. Samtidig kan en del av grensetilfellene være vanskelige, erkjenner hun.

oppdradd med vold– Vår norske definisjon av vold er svært omfattende. Det er for eksempel ikke lov å klype, klaske eller å ta hardt i barn. Men når minoritetsforeldre gjør dette i dag, oppfører de seg ikke annerledes enn mange norske for-eldre gjorde for 20-30 år siden når de straffet barna sine. Nederland har for eksempel siden 2007 et lovfestet forbud mot vold mot barn, men lettere klapsing som ledd i oppdragelse er fremdeles tillatt. Det blir ikke sett på som vold, som heller ikke Høyesterett i Norge gjorde i 2005, og som var grunnen at den nor-ske loven ble endret i et klart totalt forbud mot vold mot barn i 2010. Mange innvandrer-foreldre er selv oppdradd med vold – hvordan skal de klare å oppdra barna sine uten å ty til de «redskapene» de er opplært til å bruke? spør Hofman. Hun viser til at det har vært en 50 år lang diskusjon om dette i Norge, og at det tok lang tid før vi nådde fram til en total avvisning av all fysisk maktbruk overfor barn.

«Barnets beste»– Når familier dumper ned i Norge, kan de komme fra en nasjon og kultur som ikke har diskutert dette i det hele tatt og hvor det ofte

blir antatt at bruk av vold i oppdragelse er til barnets beste. Da kan det være lett for dem å gjøre feil her i Norge. Ja, vi skal ha slutt på all vold mot barn, og vi skal reagere når barn blir utsatt for mishandling. Men det er ikke alltid en god løsning at dramatiske tiltak blir satt inn, for eksempel at barn blir tatt fra for-eldrene sine og mister sin tilhørighet, når det ikke handler om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling.

– Hva mener du er løsningen?– Tett oppfølging av familier og gode hjel-

petiltak fra barnevernets side. Gi dem kunn-skap og innsikt i hvordan barn skades av vold. Vi må også se på andre faktorer som påvirker familier negativt, som dårlig øko-nomi, manglende jobb, tynt sosialt nettverk eller språkproblemer. Samtidig må tiltak ha klare tidsfrister. Barn skal ikke leve i årevis med vold mens barnevernet «venter og ser».

ulike faktorer spiller innDet er 33 land i verden som har lovpålagte forbud mot vold mot barn. Men det kan være sprik mellom lovforbud og praksis. For ek-sempel har både Kenya og Kongo lovforbud, men forskning viser at 81 prosent av barna likevel blir utsatt for vold. Det er også mange vestlige land, for eksempel England og USA, som ikke har slike forbud. I disse landene er det fremdeles mer vanlig å bruke vold for å oppdra barn enn i Norge. Sanne Hofman me-ner vi overser vold i en del vestlige kulturer.

– Hva er en «innvandrer»? Jeg er selv født i Nederland og er per definisjon en innvan-drer. Jeg tror likevel ikke at vi har nederlen-dere for øye når vi snakker om minoriteter og voldsbruk i oppdragelsen. Jeg tror det er viktig å ha fokus på alle utsatte grupper, og vi må våge å være ærlige på at enkelte grup-per har større problem med vold mot barn enn andre. Vi må våge å spørre «Hvor er du oppvokst? Hvor kommer du fra»? Og sær-lig «Hva mener du er en god måte å oppdra barn på?» Eller «Hvordan ser du på bruk av vold i oppdragelse?» Det vil gi oss mer kon-kret kunnskap og sette oss i dialog på utsat-te grupper, slik at hjelpetiltak kan settes inn der det er mest behov, sier Sanne Hofman.

FaKtan I Norge er det ikke lov til å slå barn. Foreldre

skal ikke slå barna sine under noen omstendig-heter, heller ikke for å straffe eller for å oppdra. Det er ikke lov å skade sine barn ved å utsette dem for vold. Ulike måter å utsette sine barn for vold kan være å slå, klapse, sparke, klype, lugge.

n Det er heller ikke lov til å bruke det man kaller psykisk vold i barneoppdragelsen som å kalle barn stygge ting, krenke, true, latterliggjøre eller ydmyke barnet. Foreldre må bruke andre måter enn fysisk og psykisk vold når de skal oppdra barna sine.

n I 1972 ble foreldres refselsesrett i straffeloven opphevet. Det var likevel uklart om det var me-ningen å forby all fysisk avstraffelse av barn. Det ble derfor i 1987 tilføyd en endring i barneloven § 30 tredje ledd som skulle tydeliggjøre at vold mot barn er forbudt. En ny endring i Barneloven trådte i kraft så sent som i 2010, og det ble slått endelig fast at det ikke er lov til å klapse, eller slå barn på noen måte. Kilde: Barneombudet

FoRBud mot vold mot BaRn33 land har forbud mot vold mot barn: Albania, Bulgaria, Costa Rica, Danmark, Finland, Hellas, Island, Israel, Kenya, Kongo, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Luxemburg, Moldova, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Spania, Sverige, Sør-Sudan, Togo, Tunisia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Uruguay, Venezuela, Østerrike.Som listen viser, mangler praktisk talt alle store og dominerende nasjoner et slikt forbud, som England, Kina, India, Japan, Russland og USA.

33 av verdens land har forbud mot vold mot barn

ReDD baRna:

spesialrådgiver og jurist sanne Hofman.

TEKST: ELIN TOFT


Petter Varner i Dressmann:

– Vi gleder oss til å samarbeide

med redd barnaKleskjeden Dressmann blir ny hovedsamarbeidspartner for Redd

Barna. Dressmann skal støtte prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir yrkesutdannelse under sikre forhold for ungdom.

– Barna våre er absolutt det kjæreste og viktig-ste vi har, sier Petter Varner, eier og adminis-trerende direktør i Dressmann.

– Det er dessverre stor forskjell på hvordan oppvekst og levevilkår er for barn i verden. Dressmann har alltid vært opptatt av å bidra til at de som trenger det mest, får en mulighet til å utvikle seg.

Vil være tett påDressmann er Nordens største kleskjede innen herreklær og er med i Varner-Gruppen, som sammen med Redd Barna har utviklet Work2Learn-prosjektet. Varner-Gruppen er en stor aktør innen tekstilhandel i Norge, med rundt 1 100 butikker i Nord-Europa. Her fin-ner vi blant annet konseptene Dressmann, Cu-bus, Vivikes, Urban, Carlings og Bik Bok. Nå har Dressmann inngått et langsiktig samarbeid med Redd Barna.

– Vi gleder oss enormt til å støtte Work2-TEKST: Kristin sommerseth og anne BruDe foTo: REDD BARNA

SIKKERHET I foKUS: mange tenåringer får yrkesutdannelse gjennom Work2Learn, og jobber i en «sikker sone for dem under 18 år.» at redd Barna og Work2Learn har sikkerhet i fokus, støttes av Petter Varner i Dressmann.

foto

: Va

rn

erg

ru

PPen


To nyE bEdRIfTS-paRTnEREVi ønsker Beck Maskin og National Oilwell Varco (NOV) hjertelig velkommen som nye Redd Barna bedriftspartnere. Beck Maskin er et av Nordens ledende selskap på små kompaktmaskiner til bygg, anlegg, landbruk, kommuner og industri. NOV er en verdensleder innen løsninger til olje- og gassin-dustrien. Begge selskapene har inngått langsiktige samarbeidsavtaler med Redd Barna. De to nye bedriftspartnerne støtter Redd Barnas arbeid for å gi barn tilgang til kvalitetssikret sko-legang i Kambodsja. Under Røde Khmer-regimet ble utdanningssystemet i landet fullstendig ødelagt og det er fortsatt mange hindre for barns tilgang til skole. Gjennom Redd Barna støtter Beck Mas-kin og NOV bygging og utbedring av skolebygg, videreutdanning av lærere og utvikling av tilpasset undervisningsmateriell for å sikre pedagogisk og kvalitetssikret undervisning for elevene. Skoleprosjektene vil også bygge lærerboliger for å tiltrekke og beholde kvalifiserte lærere. Ved å støtte Redd Barnas prosjekter i Kambodsja bidrar Beck Maskin og NOV til å gi barn tilgang til skole og en verdifull utdannelse som hjelper dem videre i livet.

Learn-prosjektet i Bangladesh, hvor vi har stor produksjon. Og hvor vi har mulighet til å være tett på – og følge opp resultater av dette, sier Petter Varner.

– Vi gleder oss til samarbeidet med Redd Barna!

alternativ til fattigdomWork2Learn er etablert i Bangladesh, et av verdens fattigste land. Her er halvparten av befolkningen under 18 år, og 80-90 prosent av landets inntekter kommer fra tekstilindustri-en. Utfordringene er mange og sammensatte for internasjonale aktører som handler med lokale leverandører. Arbeidsvilkår og ret-tigheter for barn og unge under 18 år står på agendaen hos Dressmann, og det passet der-for svært bra å inngå dette samarbeiet. – Dette er å ta samfunnsansvar i praksis, og går rett i kjernen av vår virksomhet, sier CSR-ansvarlig i Varner, Annabelle Lefébure Henriksen.

Sikret fast jobbEtter å ha fullført grunnutdanning får ung-dommene i Work2Learn-prosjektet yrkes-utdanning tilpasset tekstilbransjen, samt en praktisk lærlingperiode på tre måneder i leverandørenes tekstilfabrikker.

– Bangladesh tillater ungdom over 14 år å jobbe i tekstilbransjen, så lenge arbeidet er trygt, tilpasset alderen og ikke går ut over utdannelsen, forklarer Lefébure Henrik-sen.

Work2Learn sikrer nettopp dette, blant annet ved å sørge for at de unge i lærlingti-den ikke jobber med farlige kjemikalier eller maskiner, at arbeidsdagen ikke overstiger fem timer og at de får tilstrekkelig med pau-ser. Ungdommene i Work2Learn er vanligvis 17 år når de får lærlingplass på fabrikkene. Etter lærlingtiden er de unge nærmest sikret en jobb med fast lønn under sikre forhold, og slipper å ta farlig arbeid i uformell sektor.

Sikrer trygge arbeidsplasserLefébure-Henriksen mener at det er avgjø-rende at prosjektet drives i samarbeid med Redd Barna, som har den nødvendige kunn-skapen og ekspertisen i forhold til å arbeide med barn og unge, samtidig som det er vik-tig at næringslivet også bidrar med det de er gode på.

Dressmann bidrar ikke bare økonomisk til Work2Learn, men forplikter seg også til å sikre ungdom som er med på prosjektet en lærlingplass innenfor sitt fag.

Det er stort behov for kvalifisert arbeids-kraft i Bangladesh, og Dressmann og Var-ner-Gruppen skal også bidra med sin tid og kompetanse for å sikre at de unge får mest mulig ut av utdannelsen og lærlingtiden på fabrikkene.

– Sammen kan vi gi mange barn og unge en bedre fremtid, sier Tove R. Wang, gene-ralsekretær i Redd Barna.

SIKKERHET I foKUS: mange tenåringer får yrkesutdannelse gjennom Work2Learn, og jobber i en «sikker sone for dem under 18 år.» at redd Barna og Work2Learn har sikkerhet i fokus, støttes av Petter Varner i Dressmann.

SIKRET Jobb: etter yrkesutdannelse og lær-lingtid får de unge jobb i tekstilindustrien.

foto

: Ka

rin

Bea

te

nØ

ster

uD


Takk til alle hoved- samarbeidspartnere

for at dere hjelper oss til å gjøre verden mer

barnevennlig.

accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og redd Barnas

Katastrofefond.

gjennom støtte til redd Barnas arbeid bidrar hydro til at mange flere barn får

vokse opp i livsviktige lokalsamfunn.

Clas ohlson støtter redd Barnas arbeid for utdanning i nepal, og

vårt Csr senter i Kina.

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstil-

industrien yrkesutdanning.

revisjons- og rådgivningsfirmaet BDo støtter redd Barnas arbeid for utdanning

og katastrofefondet.

andRE bEdRIfTSpaRTnERE:Princess, norstat, iKea, Varner gruppen, handelshøyskolen Bi, CoWi, usbl,

nycomed, Wallenius Wilhelmsen, Logistics, Columbus, Cultura Bank, Beck maskin, national oilwell Varco, hamar media

Vil du også samarbeide med Redd barna?ta kontakt med redd Barna på [email protected] eller tlf 22 99 09 00

Redd barnas arbeid: redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i norge. Vi har hovedkontor i oslo og regionkontorer i oslo, Kristiansand, Bergen, trondheim og tromsø.

Kontakt Redd barnabesøksadresse oslo: storgt. 38, inngang hausmannsgate. postadresse: Postboks 6902 st.olavsplass, 0130 osloTelefon: 22 99 09 00Epost: [email protected]: www.reddbarna.noGavekonto: 8200.01.03000felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.Regionkontor i Midt-norge: Kjøp-mannsgata 5, 7013 trondheim Postboks 261 sentrum, 7402 trondheim Regionkontor i Vest-norge: teatergaten 15, 5010 BergenRegionkontor i Sør-norge: stiftelsen arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i nord-norge: storgata 88, 9008 tromsø, Postboks 145, 9252 tromsøRegionkontor i Øst-norge: storgt. 38, inngang hausmannsgate. Postboks 6902 st.olavsplass, 0130 oslo

Redd barna Magasinet Utgiver: redd Barna Redaktør: elin toft ansvarlig redaktør: anne Kollenborg redaksjonen er avsluttet 19. februar 2013. redd Barna magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. signerte artikler står for forfatterens egen regning. ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. design og presentasjon: teft Design E-post: [email protected] Trykk: aller trykk issn 1893-5133

redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket svanen. aller trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. aller trykk as er i tillegg medlem av grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

innsamlingskontrollen i norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjen-ning, og redd Barna har vært medlem siden 1995. stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennom-føres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd barna-magasinet?tips eller ideer? skriv til oss på [email protected]


Menneske med meir klokskap, erfaring og utdanning enn meg (og fleire dressar og drakter enn meg) har lenge meir enn antyda at nøkkelen til ei betre framtid for alle er dialog.

Om dette skulle vise seg å stemme (og det håper eg, for kven skulle ein stole på om ikkje menneske med meir klokskap, er-faring, utdanning og fleire dressar enn ein sjølv?), så er det grunn til optimisme. Ein bør alltid leite etter grunnar til optimisme. Og vi har då verkelig betre føresetnader for å få til dialog no enn nokon gong før.

Når eg vil minne meg sjølv på i kva grad det har blitt lettare å nå fram til folk, så tenker eg på denne formaninga eg av og til fekk i oppveksten:

Viss du skal ringe til nokon, så må du vente til etter klokka fem.

Det var nemlig billigare å ringe til folk etter klokka fem. Og ringe riks skulle ein helst ikkje gjere, for det var endå dyrare. Og når familien var på ferie i utlandet, ringde vi heim til besteforeldra ein gong for å seie minst mulig anna enn at alt var i orden. Etter at vi først hadde stått i kø i ein time for å få bruke telefonen på hotellet.

når eg tenker tilbake på dette, så lurer eg jo på kor dyrt det eigentlig var å ringe før. Det kan verke som om det å snakke med nokon i eit anna fylke før klokka fem kosta ti tusen kroner minuttet.

Men det gjorde sjølvsagt ikkje det. Sann-

synligvis var det berre slik at vi hadde my-kje meir respekt for telefonen før. Ein dreiv ikkje og jabba i telefonen. Telefonen måtte vere klar og ledig, i tilfelle nokon ringde for å fortelle noko viktig. Så skulle ein ta imot denne beskjeden med verdigheit og eit kort «takk», og så legge på.

Det var ein annan respekt for telefonen den gongen. Telefonen hadde gjerne sitt eige bord. Med ein liten duk på, kanskje. Og eit nummerkartotek. Og ein liten puff eller stol. Så ein kunne sette seg godt til rette, kremte og kanskje til og med ta svei-sen før ein løfta av røret og sa etternamnet sitt med klar stemme.

På radio på denne tida hendte det at det blei lese opp alvorlige beskjedar, gjerne midt i lette underhaldningsprogram: «Vi har ei melding til norsk statsborgar Lise Bjørg Hatlenesheim, for tida på bilferie i Oppland i ein Lada med registreringsnum-mer FB 13245. Mor di er død.»

Slikt la naturligvis ein liten dempar på resten av det lette underhaldningsprogram-met. Men så vanskelig var det altså å få tak i folk før. Om folk var på ferie, så måtte du etterlyse dei i radioen. Og det seier seg sjølv at når det var så vanskelig å få tak i folk, så kontakta du ikkje folk for å berre jabbe og skape god stemning, eller gi trivielle beskjedar. Det skulle tatt seg ut om ein måtte avbryte programmet på radio med beskjedar som: «Vi har ei melding til norsk statsborgar Lise Bjørg Hatlenesheim, for tida på bilferie i Oppland i ein Lada med re-gistreringsnummer FB 13245. Kjøp mjølk.»

No er det mykje greiare å halde kontak-ten med andre folk, og å få tak i folk om det skulle vere noko. Det er det sjølvsagt nokon som er kritiske til. Men det er alltid nokon som er kritiske til ting som ikkje er slik ting var før. Dei om det.

Eg trur nok vi har betre føresetnader for å få til dialog no enn før. Og det er då noko.

aRE KalVØ

dialog etter fem

Telefonen måtte vere klar og ledig, i tilfelle nokon ringde for å fortelle noko viktig. Så skulle ein ta imot denne beskjeden med verdigheit og eit kort «takk», og så legge på.

foto

: fa

mef

oto

gr

afe

ne

are kalVø

time out

PostabonnementRetuRadResseRedd baRna magasinetPostboks 6902st. olavs Plass0130 oslo

For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse

RETT TIL LEK: Alle barn har rett til hvile, fritid og lek… (Barnekonvensjonens artikkel 31). Barna på bildet tumler rundt på et av Redd Barnas trygge lekeområder i Mosambik.

FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

redd barna magasinet 1/2013

Documents