rapport’på’nafos’ kompetanseutvikling’for ...€¦ · 2009! målfrid!bleka!!!!...

2009

Målfrid Bleka

Målfrid Bleka

Gro Svolsbru

Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for

barnehageansatte 2008-‐2009

2

Innhold Innledning s. 3 Mål og målgruppe for kompetanseutviklingen s. 3

Styring og organisering s. 4

Rapportering fra fylkene s. 5

Akershus s. 5

Aust-‐Agder s. 7

Buskerud s. 10

Finnmark s. 14

Hedmark s. 16

Hordaland s. 20

Møre og Romsdal s. 22

Nordland s. 24

Nord-‐Trøndelag s. 27

Oppland s. 28

Oslo s.30

Rogaland s. 32

Sogn og Fjordane s. 36

Sør-‐Trøndelag s.40

Telemark s. 41

Troms s. 44

Vest-‐Agder s.47

Vestfold s. 48

Østfold s.50

NAFOs vurdering av kompetanseutviklingsprosjektet s. 53

Mål og målgruppe s. 53

Styring og organisering s. 56

Videreføring s. 57

3

Innledning NAFO har i løpet av barnehageåret 2008-‐2009 gjennomført kompetanseutvikling innen språklig og kulturelt mangfold for barnehageansatte i alle landets 19 fylker. Kompetanseutviklingen er en videreføring av NAFOs arbeid med kompetanseutvikling gjennomført i perioden 2005-‐2008. Kunnskapsdepartementet har bidratt med midler gjennom Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-‐2010. Prosjektet skal sees i sammenheng med tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder og er knyttet til tiltak 6 i strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! 2007-‐2009.

NAFO er prosjektleder for kompetanseutviklingen og har etablert et nært samarbeid med fylkesmenn og universiteter/høgskoler (UH) i de involverte fylkene. Denne rapporten bygger på innhentede rapporter fra barnehager som har deltatt i prosjektet og samlerapporter fra høgskoler/universiteter, i tillegg til NAFOs vurderinger.

Mål og målgruppe for kompetanseutviklingen

Bidra til økt kompetanse hos ansatte i barnehagene:

Kompetansehevingstiltaket skulle bidra til bevisstgjøring og økt kompetanse om tospråklig utvikling og flerkulturelle perspektiver blant ansatte i barnehagene slik at alle barn får mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov (Strategiplan 2007:8). Barns behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket.

Bidra til implementering av overordnede planer:

Kompetansehevingen skulle også bidra til implementering av Rammeplan for barnehager og initiere arbeid med temaheftet ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen” spesielt. I tillegg står disponering av tilskuddsordningen for tildeling av ressurser til barn med minoritetsspråklig bakgrunn og regjeringens strategiplan ”Likeverdig opplæring i praksis” sentralt i kompetanseutviklingen.

Bidra til å styrke høgskolene som kompetansetilbydere:

Målet med kompetansehevingen er også å tydeliggjøre og styrke høgskolenes rolle som kompetansetilbydere når det gjelder å implementere flerkulturelle perspektiver i barnehagene og i førskolelærerutdanningen.

Målgruppe

Målgruppen for kompetansehevingen er styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere, tospråklige assistenter og assistenter i barnehagene, samt vitenskaplig tilsatte fra høgskolene og universitetene (UH) i de aktuelle fylkene. Målet har også vært å trekke barnehagemyndigheten i de deltakende kommunene inn i kompetanseutviklingen. Omfanget av prosjektet har økt dette året, både ved at fylkene Oslo, , Sør-‐Trøndelag, Vest-‐Agder og Østfold har deltatt og ved at antall barnehager i fylkene har økt i forhold til tidligere prosjektperioder.

Det har også skjedd en spissing av det faglige innholdet i kompetanseutviklingen for de fylkene som har vært med i flere perioder (Akershus, Aust-‐Agder, Hordaland, Nordland, Nord-‐Trøndelag, Rogaland, Telemark og Vestfold), ut fra faglige behov som har fremkommet i de to første årene i

4

prosjektet. Hovedmål for disse fylkene har vært gjennom praksisprosjekter å utvikle gode metoder for arbeid med flerspråklige barns språkutvikling. Tre tiltak har vært vektlagt, nemlig tiltak for å styrke samarbeidet mellom tospråklig assistent, pedagogisk leder og styrer, tiltak for å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling og tiltak for arbeid med litteratur for å styrke barnas flerspråklige utvikling. Det har vært en målsetning at barnehagens personale skulle få økt bevissthet rundt og kunnskap om flerspråklighet, og om hvordan man kan støtte barnas morsmålsutvikling i barnehagen. Når det gjelder arbeidsmåter baserer kompetanseutviklingen seg på én hovedstruktur, men NAFO har vært i dialog med det enkelte fylket om hva som er mest hensiktsmessig ut fra faglige og organisatoriske vurderinger. Det er derfor en viss variasjon mellom fylkene i forhold til hvordan de har organisert prosjektet lokalt.

Styring og organisering

Hver høgskole fikk tildelt kr 100 000 til gjennomføring av prosjektet. Dette er lønnsmidler til fagpersoner fra UH som har fått ansvar for å bidra med kompetanse til og veiledning av deltakerne i fylket. Hvert fylke har hatt en styringsgruppe bestående av en representant fra NAFO, en representant fra Fylkesmannen og en eller flere representanter fra UH. Styringsgruppene har sørget for planlegging av kompetanseutviklingen, framdrift og gjort evalueringer underveis.

NAFO har, som prosjektleder, hatt ansvaret for å bistå kompetanseutviklingen med faglig kompetanse og veiledning, og å følge opp og koordinere virksomheten sentralt. NAFO har hovedsakelig samarbeidet med fylkesmannen og U/H, men har også hatt en del direkte kontakt med kommuner og barnehager som har deltatt i prosjektet.

Universitet og høgskoler har arrangert storsamlinger og nettverkssamlinger, valgt ut temaer i samråd med NAFO, hatt ansvaret for innledere og veiledere i nettverkene, bistått barnehagene med faglig veiledning, laget oppgaver til barnehagene og skrevet rapporter fra prosjektet. UH i hvert fylke har hatt en fagansvarlig som har hatt ansvar for å koordinere prosjektet i fylket. I tillegg har flere trukket inn andre ressurspersoner fra UH som innledere på storsamlinger og nettverkssamlinger.

Fylkesmannens representanter har lagt til rette for administrative rammer, hatt oversikt over minoritetsspråklige barn i fylket og ut fra dette rekruttert barnehager til prosjektet. De har bistått i arbeidet med å arrangere storsamlinger og har også selv deltatt på disse samlingene. Dette har fungert noe ulikt i de forskjellige fylkene, noe som vil komme tydeligere fram under rapporteringen fra hvert enkelt fylke.

Kommunene og barnehagene har valgt ut ressurspersoner fra de enkelte barnehagene til å delta på storsamlinger og nettverkssamlinger, og har arbeidet med å utføre ulike praksisrelaterte oppgaver for å implementere overordnede planer for barnehagen. Således har dette styrket personalets kompetanse innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oppgavene barnehagene har fått har variert fra fylke til fylke. De fleste av NAFOs fokusbarnehage har hatt sentrale roller på storsamlinger og nettverkssamlinger i sine fylker.

5

Rapportering fra fylkene

Akershus

Omfanget av prosjektet i fylket:

• Antall komuner: 5

o Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås.

• Involverte fra Høgskolen i Oslo: 3

o Karin Hognestad, Margareth Sandvik og Bente Svenning har ledet nettverk og veiledet barnehager. Vigdis Flottorp, Heidi Osens, Pål Dingstad og Olav Kasin har deltatt med innlegg på storsamlinger.

• Representant fra Fylkesmannen: Reidun Løvberg

• Prosjektleder på NAFO: Målfrid Bleka

• Antall nettverk: 1

• Antall barnehager: 10, hvorav 3 med praksisprosjekter

• Antall deltagere totalt: 30

Generelt om gjennomføringen

Arbeidet i Oslo og Akershus kom først i gang i januar. Dette grunnet personalsituasjonen på høgskolen/utskifting av kontaktpersoner i prosjektet. Alle nettverkene har gjennomført 2 samlinger bortsett fra Akershus som utsatte en samling til starten av høsten 2009. De forskjellige nettverkene har vært med på å utforme form og innhold i nettverkene. I Akershus ble det første nettverksmøtet brukt til erfaringsdeling og felles refleksjon om mulige veier videre for de forskjellige barnehagene. Dette er et nettverk som er godt etablert. Neste samling skal brukes til faglig innspill og diskusjon. Nettverket for Søndre Nordstrand var helt nytt men består av to barnehageenheter som allerede kjenner hverandre godt. Nettverksmøtene har de brukt til refleksjon, samtaler og veiledning som har hjulpet dem til å finne ut av hva de allerede har gjort og hva de har ønsket å arbeide med videre. Avtaler om forpliktende arbeidsoppgaver mellom samlingene har blitt gjort. Når det gjelder barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk har tilbakemeldingene til høgskolen fra nettverkene vært gode.

Høgskolen rapporterer om at barnehager formidler større bevisste om flerkulturelle perspektiver i det arbeidet de allerede gjør og om hvilke områder det vil være viktig for dem å arbeide videre med. Barnehager har styrket samarbeidet med foreldre der språk eller kultur tidligere har blitt opplevd som hindringer i arbeidet. De har sett kreativt og godt arbeid i forhold til å finne forskjellige måter å arbeide med språk og med å skape barnehagemiljøer hvor det flerkulturelle trer frem og hvor alle barn kan oppleve identitetsbekreftelse, for eksempel dukker med forskjellig hudfarge, varierte utkledningsklær, flerspråklige bøker, bilder på veggene og med forkjellig typer mat. En tankevekkende erfaring i et nettverk var at deltagere med minoritetsbakgrunn kom frem med flere viktige innspill de tidligere ikke hadde funnet ”plass” til å komme med i personalgruppen. Det har

6

variert noe fra nettverk til nettverk om barnehagemyndigheten har vært representert. Spesielt i nettverket for Akershus har barnehagemyndighetene vært godt representert og aktive i sin deltagelse. Barnehagene som har deltatt fra Akershus har gitt uttrykk for at dette har vært viktig for utviklingen i prosjektene, noe også høgskole bekrefter. I noen av Oslonettverkene har deltagerne savnet mer deltagelse fra barnehagemyndigheten.

Det har blitt gjennomført 2 storsamlinger med variert innhold. Den første samlingen ble en oppstart på dette årets arbeid. Av faglige innlegg denne dagen kan nevnes ”Flerkulturelle perspektiver på barnehagens språkarbeid” ved Margareth Sandvik, ”..på arbeid med matematikk” ved Vigdis Flottorp, ”..på arbeid med fysisk fostring” ved Heid Osens, ”Forandringsarbeid i barnehagen, relatert til en flerkulturell barnehage” ved Olav Kasin. Det ble også tid for nettverkene til å bli kjent og drøfte faglige utfordinger. På den andre samlingen var barnehagene selv mer aktive med innlegg. Flere barnehager presenterte sine arbeider med kommentarer, spørsmål og diskusjoner etter innleggene. Det var også et innlegg med tittel ” Kritisk refleksjon og tanker om barnelitteratur og samfunn” ved Pål Dingstad fra samfunnsfagsseksjonen. Dagen ble avsluttet med informasjon om NAFO-‐prosjektet videre utvikling. Også på storsamlingen er det hovedsakelig representanter for barnehagemyndigheten fra Akershus som har deltatt.

I noen nettverk har barnehagene samles seg om felles fokus i sine endringsarbeider, i andre har de valgt ulike innfallsvinkler til arbeidet. Høgskolen rapporterer at temaheftet Språklig og kulturelt mangfold brukes aktivt i barnehagene og at det oppleves som et viktig hefte. Til tross for en kort prosjektperiode, grunnet sen oppstart er det et klart inntrykk at barnehagene har jobbet meget godt og har opplevd gode endringsprosesser i sine barnehager. Dette kom bl.a. klart fram på den siste storsamlingen, der mange av barnehagene hadde framlegg.

Høgskolen rapporterer at det har vært et gjensidig berikende samarbeid mellom dem og barnehagene. Både barnehagepersonalet og høgskolen har lært av de erfaringsutvekslingene og refleksjonene som har foregått. Prosjektet har bidratt til å gi høgskolen nærhet og kjennskap til praksisfeltet, de har fått ny kunnskap og erfaringer fra praksis som vil bringes inn i undervisning og i FOU prosjekter. De ser at fokus på det flerkulturelle blir en mer naturlig del av egen undervisning. I og med at arbeidet ikke kom i gang før i 2009, har tidsaspektet vært en utfordring. De tre representantene fra høgskolen var alle nye i prosjektet og brukte derfor mer tid på å sette seg inn i hva dette arbeidet innebar enn om de hadde hatt kjennskap til prosjektet fra før.

Det rapporteres om at samarbeidet med NAFO har fungert veldig bra og har vært helt nødvendig og inspirerende for høgskolen. I de nettverkene hvor barnehagemyndigheter har deltatt har dette vært en ressurs som har bidratt til framdrift i prosjektene og til gode strategier for spredning av kompetanse. Noen nettverk har ønsket mer kontakt med barnehagemyndigheten enn det de har hatt.

Barnehagenes praksisprosjekter

Nordre Finstad barnehage, Ski kommune: ”Du + jeg = vi. Språklig og kulturelt mangfold”.

Barnehagen har jobbet med at barna skal utvikle en positiv nysgjerrighet overfor hverandres språk og kultur, at personalet skal bli kjent med barnas bakgrunn og la denne kjennskapen få være med å prege hverdagen og på ulike måter synliggjøre hvem barna er. Barnehagen rapporterer om en

7

nydelig historie om fire jenter, to etnisk norske og to kurdiske. De norske jentene synger en sang de har lært på korøvelse og de kurdiske jentene prøver å henge med i synging og bevegelse. Etter hvert blir det kjedelig for dem og de trekker seg vekk, mens de to norske jentene fortsetter å synge. En av de voksne ser hva som skjer og setter seg sammen med dem. Hun spør de kurdiske jentene om ikke de kan en sang de har lyst til å synge. Etter litt tisking og hvisking setter de i gang å synge en kurdisk sang, med stolthet og iver. De får full beundring av de to norske jentene. Nå er det denne sangen som synges igjen og igjen og alle får en forklaring på hva sangen betyr, fra den ene kurdiske jenta. Et eksempel på hvordan voksne kan bidra til at barnehagens kulturelle mangfold oppleves som en berikelse for barna. Barnehagen jobber mye i smågrupper, de fotograferer barna som utgangspunkt for samtaler både med barna og foreldrene. De fokuserer på sang, musikk, dans, rim, regler, eventyr og fortellinger fra ulike land og lærer ”ukens ord”, telling og enkle ord på ulike språk. De spiser også mat fra ulike land.

Rognebærlia barnehage, Oppegård kommune: ”Med flere språk i barnehagen”.

Barnehagen opplever at de har måttet endre praksis etter at de fikk barn med ulike morsmål i barnehagen. De har begynt å synge sanger på flere språk, formidle eventyr ved hjelp av konkreter og formidle informasjon til foreldre på forskjellige måter, bl.a ha en dagsrapport ved hjelp av rullerende bilder på PC i stedet for tekst. Responsen fra alle foreldre har vært meget god, det blir mange gode samtaler om bildene som vises.

Barnehagen hadde et ønske om å bli kjent med barnehagens mange ulike kulturer og tenkte at dette kunne gjøres ved hjelp av litteratur. De fant fort ut at det var lettere og bedre å styrke samarbeidet med de familiene de ønsket å bli bedre kjent med. De etablerte også et tettere samarbeid med både helsestasjonen og flyktningekontoret, slik at de sammen kunne støtte familiene best mulig.

Barnehagen rapporterer om stort utbytte av å delta i nettverk. De har tatt imot flere barnehager som har kommet på studiebesøk.

Trollberget barnehage, Frogn kommune”Språkstimulering gjennom Skoggruppemetoden Hvordan nytte vårt kulturelle mangfold i arbeidet med de eldste barna i barnehagen”.

Trollberget barnehagehar jobbet i mange år med at barnahagen skal være et sted hvor ulike språk er synlige og hvor ulike kulturer anerkjennes og synliggjøres. De har dette året ønsket å jobbe tettere med foreldre for å finne måter å formidle gode barndomsminner på. De arbeider med å utarbeide et idehefte som vektlegger det språklige og kulturelle mangfold, spesielt til bruk i førskolegruppa. De eldste barna i barnehagen har deltatt i valg av innhold i ideheftet. Arbeidet med dokumentering av ulike tema og gruppeaktiviteter har fortsatt i egne permer med digitale verktøy som hjelpemidler.

8

Aust-‐Agder



o Arendal, Birkenes, Evje-‐Hornes, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør og

• Involverte fra Universitetet i Agder: 1

o Torild Marie Olsen

• Representant fra Fylkesmannen: Helene Frydenberg






Arbeidet i både Aust-‐ og Vest-‐Agder har blitt ledet av Universitetet i Agder. Vi gir derfor en samlet rapportering fra begge fylkene. I løpet av året har en barnehage i Vest-‐Agder og to barnehager i Aust-‐Agder trukket seg fra prosjektet av ulike grunner.

Universitetet rapporterer at de fleste nettverkene har fungert godt, barnehagene har vært motiverte og hatt ting å bringe inn på samlingene, Noen nettverk har det vært tyngre å drive. Erfaringene har vist at nettverkssamlinger kan være en krevende arbeidsform, for eksempel når flere av barnehagene ikke kjenner hverandre fra før og det er stor variasjon i hvor langt barnehagene har kommet i sitt flerkulturelle arbeid. Fire av nettverkene har hatt to nettverkssamlinger. I to av nettverkene ble det avholdt kun én samling. Representanten fra universitetet har brukt forholdsvis mye tid på organisering av nettverkssamlingene. Mange av barnehagene både i Aust Agder og Vest Agder har vært nye i prosjektet dette året. Arbeidet vil således kunne bli lettere til neste år, etter at barnehagene nå har etablert et nettverkssamarbeid med hverandre. Barnehagemyndigheten har vært lite deltagende på samlinger, med unntak av barnehagekonsulenten i Lillesand, som har deltatt siden prosjektstart i 2006.

Første storsamling var i Aust-‐Agder 16. september. De aller fleste barnehager samt barnehagekonsulenten hos Fylkesmannen i Vest-‐Agder og en representant fra Fylkesmannen i Aust-‐Agder var representert. Det faglige innholdet på storsamlingen var delt mellom Torild Marie Olsen og Målfrid Bleka. Temaene for dagen var flerspråklig arbeid i barnehagen, om språkstimulering og flerspråklighet, om samarbeid mellom tospråklig assistent, ped.leder og styrer, om tiltak for å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling, om barns tekstkompetanse og om arbeid med litteratur for å styrke barns flerspråklige utvikling. Andre storsamling var i Vest-‐Agder på Universitetet i Agder 25. mai. To barnehager, Soltun, Borketun som har vært i prosjektet i 2-‐3 år, holdt engasjerte innlegg om sitt arbeid med prosjektet. De vektla betydningen av å ha fått være med i flere år og at arbeidet hadde bidratt til endrede holdninger, ny forståelse og kunnskap om språklig

9

og kulturelt mangfold i barnehagen. Liv Gjems foreleste om temaet ” Lære å snakke og snakke for å lære”. Det var lavere deltagelse av barnehager på den siste storsamlingen enn på den første.

Alle barnehager forholder seg til rammeplanen, men hvor godt flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i de enkelte barnehager, henger sammen med personalets kompetanse. Barnehager som har deltatt i prosjektet siden oppstarten ivaretar de flerkulturelle perspektivene bedre enn mange av de barnehagene som er nye i prosjektet. Øvrige barnehager som har deltatt i prosjektet uten utviklingsarbeid har jobbet med synliggjøring av kulturer, mer bruk av konkreter og ”snakkepakken”, å øke sine kunnskaper om flerspråklighet, utarbeidelse av rutiner for å innhente opplysninger om barnas bakgrunn, tavle med velkommenskilt på alle språk, foreldre som ressurs i barnas språkarbeid, eventyr på flere språk. Universitetet rapporterer at bruk av litteratur i hverdagen er et tema det bør fokuseres enda mer på. Når barnehagene blir spurt om hvem de leser for og hvor ofte de leser for barna i de tidsrommene det er frilek, er det påfallende mange som bekrefter at de stort sett leser for barn som ber om å bli lest for, og at dette ofte er språksterke barn. De minoritetsspråklige barna er sjelden blant disse.

Høgskolen rapporterer at dette året har vært det mest utfordrende prosjektåret. Det har vært mange nye barnehager å bli kjent med og å ha oversikt over alene. Høgskolerepresentanten har savnet samarbeidet med NAFO på nettverkssamlingene, men har full forståelse for at det ikke var mulig å delta på disse samlingene når prosjektet har blitt så stort. Det har også vært utfordrende å få nettverkene til å fungere godt. Universitetsrepresentanten opplever å ha hatt stort faglig utbytte av å jobbe med prosjektet, men skulle ønske seg flere kollegaer å samarbeide med. Det er få som har formidlet interesse for dette feltet på universitetet.

Høgskolen rapporterer at det har vært lite samarbeid med barnehagekonsulentene hos fylkesmann i begge fylkene mellom storsamlingene. Barnehagekonsulentene i kommunene har også hatt liten deltakelse på møtene i løpet av året. Det har vært mindre samarbeid med NAFO i år enn tidligere, men den kontakten som har vært, har vært like god som før.


Borketun barnehage, Lillesand kommune: ”På vei mot flerspråklighet”.

Borketun har jobbet grundig og systematisk gjennom hele prosjektperioden på snart tre år. I år valgte de temaet ”På vei mot flerspråklighet”. Det var ønske om å øke personalets kunnskaper om flerspråklighet og å gjøre barna mer språklig bevisste. Lillesand kommune har ikke tospråklige assistenter, men Borketun barnehage har likevel dette året synliggjort barnas morsmål med noen enkle grep blant annet ved å telle til tre og si god morgen på alle språk som er representert i barnehagen. Personalet erfarer at disse små grepene gjør noe med de flerspråklige barna. De er mer deltakende og synlige nå enn tidligere. Det ble holdt et personalmøte hvor jeg var invitert til å snakke om flerspråklighet og en mamma om sine erfaringer som innvandrer og mor til flerspråklige barn i barnehagen. Dette ble et sterkt og spennende møte med en mors erfaringer. Barnehagen holdt innlegg om den utviklingen personalet har gjennomgått i løpet av prosjektet og hva slags innvirkning det har på barna. Innlegget hadde tittelen ”Fra gårsdagens fremmede til morgendagens søsken”. Barnehagen har holdt felles personalmøte med de andre barnehagene i Lillesand. De har en jevnlig dialog med kommunens barnehagekonsulent, som er aktivt med i prosjektet.

10

Soltun barnehage, Evje og Hornes kommune: Stimulering av flerspråklig utvikling – personalets rolle.

Barnehagen har gjort omorganiseringer i personalet, og en førskolelærer fra Nederland har fått ny stilling i barnehagen som veileder for hele enheten. De har jobbet med det psykososiale arbeidsmiljøet i personalet i tillegg til å bevisstgjøre personalet sin rolle i arbeidet med barna. Barnegruppene ble organisert etter alder og større del av dagen ble omgjort til aktiviteter i mindre grupper. Dette har gitt mye ny energi og kreativitet i personalet. De har hatt som mål at personalet gjennom egen væremåte, valg av aktiviteter og materiell skal stimulerer barnas flerspråklige utvikling og å inkludere foreldre som ressurser i dette arbeidet. De har laget mye materiell for språkarbeid selv. De har også jobbet aktivt med sanger, rim og regler og eventyr for å styrke barnas flerspråklige utvikling. Barnehagen holdt innlegg om ulike arbeidsmetoder for å fremme språket på den siste storsamlingen. De viste fram mye flott materiell som personalet har lagd det siste året. Det ble også vist flere flott fotofortellinger. 3-‐4 årsgruppa har bl.a. jobbet med eventyret ”Skinnvotten” som tema over flere måneder. De ble lagd treplater med bilde av figurene i eventyret som henger på veggen i barnehøyde slik at barna kan leke med figurene. Det ble lagd en stor vott av pledd som barna kunne krype opp i. Avdelingen med førskolebarn har hatt kunst og religion som to store temaer dette året. Barna har fått jobbet med ett kunstverk fra hver kultur som er representert på avdelingen. De besøkte en lokal kunstner og lagde også sine egne kunstverk. Barnas religioner har også blitt synliggjort gjennom bilder og samtaler mellom barn og voksne. Arbeid med flerspråklig utvikling har utviklet seg fra å bli noe som skjer i egne grupper til å bli noe voksne støtter opp om i lek og aktivitet gjennom hele dagen.

Alle avdelingene i barnehagen er involvert i prosjektet og de opplever å være inspiratorer overfor andre barnehager i nettverket de er med i. De har tatt imot studiebesøk og vært på besøk hos andre.

Tjenna barnehage, Risør kommune: ”Arbeid med språkstimulering – barn og litteratur”.

Tjenna valgte arbeid med språkstimulering gjennom litteratur og lek som tema. Barna blir i større grad tilbudt lekeaktiviteter i små grupper og bøker er mer tilgjengelig for barna. Bøker blir også lånt ut til hjemmet. Eventyret ”Skinnvotten” er blitt oversatt til de morsmålene som er representert i barnehagen. Barnehagen har tospråklige assistenter med burmesisk og tsjetsjensk som morsmål. De har også utarbeidet permer for hvert av de tospråklige barna. Permene inneholder bilder fra barnas hverdag både hjemme og i barnehagen, og sanger, eventyr og andre ting som de arbeides med i barnehagen. Foreldrene oppfordres til å være med å skrive i permen, for eksempel sentrale ord i sangene og eventyrene, som også er skrevet på norsk. Barna tar med seg permen hjem hver uke, slik at de skal få tid til å se i den og prate med foreldrene sine om den. Barnehagen trekker seg fra prosjektet for å bli med i et annet lokalt nettverk/prosjekt.

Buskerud


• Antall kommuner: 5

o Drammen kommune, Nedre Eiker kommune, Øvre Eiker kommune, Hole kommune og Kongsberg kommune.

• Involverte fra Høgskolen i Buskerud: 2

11

o Irmelin Kjelaas og Fridunn Karsrud

• Representant fra Fylkesmannen: Vibeke Norheim Holt

• Prosjektleder på NAFO: Gro Svolsbru


• Antall barnehager: 5, hvorav alle med praksisprosjekter

• Antall deltagere totalt: 15-‐20


Høgskolen i Buskerud har ingen førskolelærerutdanning, og prosjektet har vært knyttet opp mot Høgskolen i Telemark. Hovedansvarlig fra høgskolen var delvis i svangerskapspermisjon og var derfor ikke involvert i de første nettverkssamlingene. I stedet for ordinære nettverk, ble det arrangert fortellerkurs i nettverksgruppene. Barnehagene rapporterer at de hadde stort utbytte av fortellerkurset, samtidig som de også mistet muligheten til å få delt ideer og tanker om prosjektet, og de ble heller ikke egentlig kjent og etablert som nettverk. Dette ble en ulempe i starten av prosjektet, men var en måte å løse personalmangelen på. Andre nettverkssamling gikk som normalt og var et forum der alle barnehagene presenterte prosjektene sine og fikk mulighet til å drøfte og reflektere rundt relevante temaer og problemstillinger med hverandre. Høgskolens veileder bidro med faglig og metodisk veiledning. Alle fem barnehagene i prosjektet har gjort aksjoner/endringsarbeid i prosjektet og fått veiledning fra Høgskolen. Barnehagenes prosjekter har fokusert på språk og språkstimulering ved bruk av litteratur, litteraturformidling og foreldresamarbeid.

Det er arrangert to åpne storsamlinger. Alle fylkets barnehager ble invitert til disse samlingene. På første storsamling var temaet bruk av muntlig fortelling i den flerkulturelle barnehagen, samt flerkulturelle perspektiver/framstilling av ”de andre” i barnelitteraturen. På andre storsamling var temaet litteraturformidling i flerkulturelle barnegrupper, i tillegg la de fem prosjektbarnehagene fram sine prosjekter. Barnehagemyndigheten har ikke vært representert i nettverkene, men enkelte kommuner deltok ved storsamlingene. Prosjektansvarlig ved Høgskolen nevner at det har vært utfordrende å få til et samarbeid med og ansvarliggjøre kommunene, mens samarbeidet med Fylkesmannen har vært svært godt og arbeidet derfra har vært profesjonelt og ryddig utført.

Høgskolen melder at de har hatt stort utbytte av å delta i prosjektet. Høgskolen får viktig innsikt i de ulike erfaringene, utfordringene og dilemmaene barnehagene står i gjennom praksiserfaringer og praksisfortellinger fra barnehagene. Dette gir en god innsikt i praksisfeltet, noe som ses som en viktig formidling videre til lærerstudentene. På den annen side påpekes det også at det ligger utfordringer internt på høgskolen som dreier seg om å få synliggjort arbeidet innad i fagmiljøene og også involvert høgskolen mer. Blant annet er alle studenter og lærere i førskolelærerutdanninga invitert til storsamlinger og fagdager, men her har oppslutningen vært dårlig. Høgskolens prosjektansvarlige opplever generelt at flerspråklighet og flerkulturalitet har lite fokus blant lærerne i lærerutdanninga.

12


Kolibri barnehage, Drammen kommune: ”Hvordan skape likeverd i kommunikasjonen med foreldrene?”

Kolibri barnehage er en barnehage som mottar barn av nyankomne flyktninger. Barnehagen har via et samarbeid med introduksjonstjenesten hatt samtalegrupper med mødre. Gjennom prosjektet har de ønsket å fordype seg mer i ICDP (International Child Development Programme). ICDP legger vekt på samspill mellom barnet og de sentrale omsorgsgivere.

Barnehagen la vekt på bruk av morsmålet i samtalegruppene og erfarte at foreldrene på denne måten fikk en god mulighet til å snakke dypere om det enkelte tema.

For barnehagen var dette en ny måte å drive veiledning på, og de merket godt forskjellen på å skulle snakke sammen på norsk vs morsmålet. Foreldrene nevnte også i sin oppsummering etter kurset at de var blitt mer bevisst på sin foreldrerolle og på sine barn. Gjennom prosjektet har personalet satt fokus på seg selv i dialogen og sine egne motiver for å samtale med foreldrene. Dette har vært nyttig for den enkelte ansatte og bidratt til endringer i personalgruppen. Det er brukt tre samlinger gjennom året for å lære noe om teorien rundt dialogen. Barnehagen framholder at det tar lang tid å endre holdninger til dialogen og å skape bevissthet rundt egne handlinger i samtalene. De ønsker derfor å videreføre dette arbeidet også ut over prosjektperioden.

Sundvollen barnehage, Hole kommune: ”Hvordan kan vi i Sundvollen barnehage ved bruk av litteratur, fremme integrering, språklig og sosial utvikling?”

Sundvollen barnehage har valgt å fokusere på holdningsskapende arbeid, tema og drøfting på personalmøter, ped.leder møter, planleggingsdager og foreldremøter.

De ser det som viktig å ha fokus på temaet i det daglige arbeidet, hvor det settes ord på alt som gjøres sammen med barna. Barnehagen har jobbet for at personalet skal være lyttende og fange opp hva barna er interessert i. I tillegg har barnehagen hatt samlinger med fokus på mangfold gjennom utvalgte sanger, rim og fortellinger. Det har vært en aktiv bruk av litteratur. Det har vært viktig å la barna bli kjent med bøkene ved å se, kjenne, spørre, lytte, fortelle, dramatisere, tegne og male. Dette har blant annet resultert i en mye større aktivitet rundt litteratur. På småbarnsavdelingen har ”lese bok” blitt en setning de voksne ofte hører. Tidligere var ikke de minste så interessert i bøker, og de voksne leste ikke så mye. På småbarnsavdelingen har ”lese bok” blitt en setning de voksne ofte hører. Personalet har blitt mer kritiske til valg av bøker og utforsker også bøkene mer sammen med barna. Barnehagen påpeker likevel at den viktigste jobben de har gjort er knyttet til bevisstgjøring hos personalet på kulturelt mangfold. Barnehagen har blitt mer bevisst på at de ikke sitter med fasiten på alt, og at alt de gjør i barnehagen ikke er en selvfølge for alle foreldre.

Åpen barnehage, Øvre Eiker Kommune: ”Her er jeg – hvem er du?”

Åpen barnehage er en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for barn (0-‐6år) som kommer sammen med sine foreldre eller annen omsorgsperson. I januar 2009 startet et midlertidig tilbud for nyankomne flyktningers barn knyttet til den åpne barnehagen. I prosjektet har barnehagen jobbet for å skape en møteplass som rommer forskjellighet. Barnehagen har også ønsket å rekruttere nye

13

foreldre og barn til å bruke tilbudet, samt å motivere for å bruke tilbudet i enda større grad. Personalet har vektlagt å møte foreldre og barn anerkjennende, slik at alle føler seg sett, hørt og forstått. Barnehagen har ønsket å betrakte foreldrene som enkeltindivider og ikke som gruppe og å ha fokus på barnas og foreldrenes ressurser. Det har også vært viktig å jobbe med det fysiske miljøet for å synliggjøre at barnehagen har barn fra mange land.

Barnehagen har lagt stor vekt på at barna skal få prate morsmålet. Det har vært viktig å gjøre foreldrene trygge på at et godt utviklet morsmål er grunnmuren for å tilegne seg et nytt språk. Foreldrene har bidratt med å synge barne-‐ og vuggesanger i barnehagen. Det har også vært bøker på ulike morsmål tilgjengelig som barn og foreldre har lånt med seg hjem. Barnehagen mener at dette har hatt stor effekt for barna. Foreldrene har lest fortellinger på morsmålet hjemme, etterpå ble disse presentert på norsk i barnehagen.

Venåsløkka barnehage, Kongsberg kommune: ”1001 bok”

Barnehagens mål i prosjektet var å finne fram til arbeidsmåter som øker barnas språklige kompetanse gjennom bruk av bøker. Et mål var også å øke kompetansen til personalet på bruk av bøker i arbeid med språklig utvikling. Et viktig fokus i arbeidet har vært å finne en innfallsvinkel som når inn til barn som ikke er så opptatt av bøker. Det er benyttet konkreter og dramatisering, og barna har brukt konkretene i lek. Barnehagen har ønsket å prøve ut måter å bruke bøker målbevisst sammen med barna og har, blant annet hengt opp bilder og veggplakater, laminert og malt bakgrunner på veggen for dramatisering og leik. Det er også brukt pleksiglass på veggen med bøker eller bilder bak, og bilder på gulvet. I tillegg er bøkene også tatt med ut. Barnehagen har blitt bevisst at det kan gjøres mye for å skape interesse og forståelse før boka leses. De har arbeidet med å lære viktige begrep fra boka først, og med å se på/arbeide mer boka med enkelte av barna før den introduseres i samling. Personalet er blitt mer bevisste på valg av bøker. Innholdet skal ha en mening overfor de aktuelle barna. Barnehagen framholder hvor nyttig det er å lære av hverandre. De har vært på besøk til tre andre barnehager i prosjektet.

Møllenhof barnehage, Nedre Eiker kommune: ”Foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling.”

Barnehagen har jobbet med å styrke barnas språkutvikling og samtidig styrke barnehagen som integreringsarena. I dette arbeidet har det vært fokusert på å synliggjøre barnehagen som flerkulturell med verdenskart, flagg, collager, kalender fra blant annet islamsk tradisjon, samt lekemateriell som henspeiler på det flerkulturelle. Barnehagen har hatt temauker om de land som er representert blant barna. I tillegg er det arrangert kultursamlinger med personale og foreldre for å få til en god tilhørighet. Barnehagen rapporterer at de har observert mer stolthet over egen bakgrunn og familie hos barna og et større engasjement blant foreldrene. Foreldrene har bidratt til opplegg i barnehagen som igjen har ført til felles utgangspunkt for samtaler mellom personale og foreldre. Kompetanseheving av personalet i forhold til flerspråklig utvikling og flerkulturell forståelse har stått sentralt i prosjektet. Hele personalet har hatt felles kursing og planleggingsdag. Ansatte har fått lesetid til å forberede seg og barnehagens møtevirksomhet er benyttet til å planlegge og evaluere.

14

Dampsentralen barnehage, Drammen kommune:

Har trukket seg fra prosjektet

Finnmark



o Alta, Sør-‐ Varanger og Vadsø

• Involverte fra Høgskolen i Alta: 2

o Hanne Kirsten Nilsen og Bodil Labahå

• Representant fra Fylkesmannen: Kari Dale






Det har vært arrangert to nettverkssamlinger pr. nettverk. Innholdet har variert fra nettverk til nettverk, avhengig av behov og fokus i de deltakende barnehagene. Det har vært diskusjoner, presentasjoner og aktivt arbeid fra deltakernes side, gjerne kombinert med ett faglig innlegg fra prosjektleder på hver samling. Barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk rapporteres å være svært gode. Samlingene synes å ha bidratt til å utvikle feltet. Når det gjelder konkrete eksempler på endringsarbeid som har skjedd i barnehagene, er det satt i gang arbeid med utvikling av planer på relevante områder på systemnivå i kommunene. Noen barnehager rapporterer at samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn er blitt merkbart bedre. Andre melder at det har skjedd holdningsendringer i personalgruppa, økt kompetanse i flerkulturelt arbeid og språkstimulering, større fokus og innsats på dette feltet i barnehagene. Representanter fra barnehagemyndigheten har vært til stede på samlingene.

På storsamlingene har det vært noe erfaringsdeling/presentasjoner fra barnehagene, men mest forelesninger, spesielt om språklige emner: ”Perspektiver på tospråklighet/flerspråklighet -‐ fra teori til praksis” ved Jon Todal fra Samisk Høgskole, ”Arbeid med flerspråklig utvikling, språkstimulering og kartlegging i barnehagen” ved Margareth Sandvik fra Høgskolen i Oslo og ”Prosjektutvikling: Å arbeide med læreprosesser i barnehagen” ved Bodil Labahå fra Høgskolen i Finnmark. Representanter fra barnehagemyndigheten har også vært tilstede på disse samlingene.

Det har vært fem barnehager som har drevet praksisprosjekter, hvorav 3 med prosjektmidler fra NAFO. I Alta kommune har prosjektet dreid seg om å utvikling av en felles plan for mottak av barn og

15

familier med minoritetsbakgrunn for barnehagene. Det andre prosjektet gjennomføres i èn barnehage og handler om flerkulturelt arbeid i hverdagen gjennom hele året. I Vadsø kommune har de hatt et stort samordnet prosjekt som er knyttet til arbeid med minoritetsspråklige barn på kommunalt systemnivå. I tillegg har en barnehage arbeidet med et eventyrprosjekt. I Sør-‐Varanger har de også hatt et systemprosjekt på kommunalt nivå rettet mot koordinering av arbeidet rundt minoritetsspårklige barn. I tillegg har de hatt et barnehageprosjekt rettet mot tospråklig assistanse i det daglige.

Når det gjelder faglig utvikling i prosjektene rapporteres det om en utvikling av faglig kompetanse blant de ansatte i barnehagene og om en utvikling av positive holdninger til minoritetsspråklig barn og voksne og til flerkulturelt arbeid i barnehagene. De fleste barnehagene er godt kjent med, drøfter internt og forsøker å arbeide i samsvar med intensjonene i rammeplanen på dette området. Barnehagene er kjent med heftet temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. I hvilken grad det brukes aktiv, varierer noe fra barnehage til barnehage. I Alta kommune er det for tiden ingen barnehager som mottar tilskudd fra ordningen Tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I Sør-‐Varanger kommune brukes tilskuddet til tospråklig assistanse i de barnehager som har minoritetsspråklige barn. Her er det blant annet ansatt en fast tospråklig assistent i russisk. I år er denne ressursen fordelt på to barnehager.

Dette året har Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Alta delt prosjektlederansvaret mellom seg, slik at prosjektlederne har hatt ansvar for barnehagene i hver sin del av fylket. Det rapporteres å ha fungert veldig bra. Det har gitt større nærhet til barnehagene. Sammenlignet med i fjor, opplever høgskolen at både nettverkssamlingene og fellessamlingene har fungert bedre faglig. Det har vært god kontakt mellom prosjektleder og barnehagene, men prosjektbarnehagene har vært lite aktiv i å søke veiledning mellom samlingene. Kontakten med barnehagene vært lærerike på flere områder. Prosjektlederne på høgskolene melder at de blant annet har lært mer om flerkulturelt og flerspråklig arbeid i barnehagen.

Det rapporteres om et godt samarbeid med NAFO og et mye bedre samarbeid med Fylkesmannen, etter at bemanningssituasjonen der har blitt bedre. Likeledes et utmerket samarbeid på kommunenivå, spesielt i Alta og Sør-‐Varanger.


Kirkenes barnehage, Sør-‐Varanger Kommune: ”Sammen er vi bedre” – utvikling av tospråklighet i Kirkenes barnehage.

Hovedmålet har vært å arbeide systemisk med hvordan utviklingen av barnets språkferdigheter kan ivaretas gjennom å styrke barnas morsmålsutvikling. Dette som ledd i en helhetlig språkutvikling. De har arbeidet med å utvikle en felles forståelse for intensjonen knyttet til tospråklig assistanse, å utvikle verktøy for bruk i daglig arbeid med tospråklighet og å utvikle metoder for å implementere tospråklighet i hverdagen. Prosjektet har i stor grad rettet seg mot å skape arenaer for å drøfte vårt arbeide med språklig og kulturelt mangfold. Dette har bidratt til å avdekke nye områder for kompetanseutvikling – og nye måter å samarbeide om tospråklig arbeid som en del av den vanlige pedagogiske jobbinga i det daglige. Hele personalet har lest temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen og virkelig opplevd det som inspirerende lesning! Foreldre har blitt aktive

16

bidragsytere i barnehagens arbeid. Barnehagen har også justert rutiner i samarbeidsforholdet mellom tospråklige assistenter og pedagogiske ledere. De pedagogiske lederne har nå et klarere ansvar for å lede arbeidet knyttet til flerspråklighet. Barnehagen har spredt kompetansen sin i flere sammenhenger: Innlegg på 2 nettverkssamlinger i Vadsø/Kirkenes, på Nafo Konferansen i Oslo 09, for styrere i Sør-‐Varanger Kommune, på foreldremøte I Kirkenes barnehage og for Østberg utvalgets besøk i Kirkenes juni.

Breidablikk barnehage, Alta kommune

Barnehagen har hatt fokus på planene sine, hvordan alle barn og forledre ivaretas i barnehagens innhold og arbeidsmåter. De har brukt prosjektmøter og personalmøter til å diskutere arbeidet og utforme nye planer. De har ønsket at barnehagens mangfold skal få komme til uttrykk i hverdagn gjennom hele året. De har bl.a. fokusert på hvordan de kan arbeide for å ivareta alle barn og foreldre i forbindelse med oppstarten i barnehagen. De rapporterer at de har hatt stort utbytte av å delta på nettverkssamlinger og stordamlinger. De har fått verdifulle ideer om arbeid med barnehagens språkmiljø. De har også hatt stort utbytte av forelesningen om samisk språk og kultur, på en av storsamlingene.

Maurtua barnehage, Vadsø kommune : Eventyrprosjektet, arbeid med å styrke barna i deres tospråklige utvikling ved å bruke morsmålet aktivt i barnehagen.

Barnehagen har arbeidet med å prøve ut og etablere metoder for å bruke barnas morsmål aktivt i barnehagen. De har benyttet eventyr til å synliggjøre de minoritetsspråklige barnas språk og kultur De har også arbeidet med å styrke personalets metodiske kompetanse i arbeid med barns tospråklige utvikling. Arbeidet med de ukentlige eventyr – verkstedene ble dokumentert på ”Eventyrfelstivalen” den 10.-‐12.06. Der ble også barnehagens flerkulturelle eventyrbok lansert. Der har de samlet eventyr fra foreldrene. Barna har illustrert boka og deres egen tekstskaping har vært en viktig del av innholdet. Barnehagen har forsøkt å etablere ”lesevenner” med en skole. De gjorde interessante erfaringer, men prosjektet Det har vært spennende å samarbeide med skolen, selv om samarbeidet avdekte ulike holdninger til morsmål. Det har også vært spennende å ha dialog med foreldre om barnas språkutvikling. De ser hvor viktig det er at barnehagen i introduksjonssamtalene presenterer sitt språkarbeide og at de får drøftet morsmålets plass og betydning i barnas liv. Flere foreldre har vært skeptiske til bruk av morsmål.

Hedmark



• Involverte fra Høgskolen i Hedmark: 2

o Chamilla S. Kristoffersen og Ann M. Gustavsen

17

• Representant fra Fylkesmannen: Annebjørg Soleim




• Antall deltagere totalt: 20 (på nettverkssamlinger)

• Antall nettverkssamlinger: 3


Prosjektene i Hedmark og Oppland fylker er begge veiledet fra Høgskolen i Hedmark. Det er derfor laget en felles rapport fra disse to fylkene.

Nettverkssamlingene i begge fylkene har i vesentlig grad fungert som erfaringsutveksling. Møtene ble innledet med en runde hvor hver barnehage fikk legge frem sine erfaringer og problemstillinger som barnehagen har sett som mest utfordrende. Barnehagene forberedte seg i forkant på dette. Møtene ble gjerne avsluttet med en oppsummering av diskusjonene og hva den enkelte barnehage ville jobbe videre med til neste samling. De områdene som har stått mest sentralt har vært knyttet til foreldresamarbeid, det første møtet med barnehagen, holdninger i personalgruppa, lek og språkutvikling. Barnehagene har gjennomgående sett disse samlingene som nyttige og positive og alle årets nettverksbarnehager har ytret ønske om å delta også til neste år. Erfaringene er imidlertid at prosjektet kom for sent i gang, og det er et sterkt ønske at neste års prosjekt vil komme i gang tidligere. Det er også planer om å utvikle nettverkssamlingene noe. Tanken er å sette av 20-‐30 minutter til et faginnlegg, fra Høgskolen eller barnehagene, med påfølgende diskusjon og erfaringsutveksling.

Høgskolen påpeker hvor viktig det er at styrer er med i prosjektet. I de barnehagene styreren er delaktig, blir prosjektet prioritert i mye større grad enn der styrer ikke har vært med. Videre framholdes også at det bør stilles strengere krav til barnehagene som melder sin interesse til å delta i nettverkene. Nettverkene blir sårbare, og det blir mindre motiverende å delta, når barnehager trekker seg underveis.

Storsamlingene har hatt stor oppslutning, og det har vært et stort ønske fra barnehagene at det ble lagt opp til foredrag framfor egne framlegg. Barnehagenes arbeid med fordypningsprosjektene har vært knyttet til foreldresamarbeid, lek, sansemotorikk og språkutvikling. Problemstillingene ble mailet til alle i nettverk for å skape et forum for samarbeid.

Høgskolens representanter har hatt en tett kontakt hele veien og samarbeidet bra. Prosjektleder for begge fylker har vært med på alle møter og veiledninger i begge fylkene, samt skrevet referater. På den måten har man kunnet bringe erfaringer, tips og ideer på tvers av fylkesgrensen. Det har vært to veiledere fra Høgskolen til stede på alle nettverksmøtene.

Høgskolen har sendt ut jevnlig mail til nettverkene, for å ikke ”miste” dem i mellomperioder. Dette har inneholdt informasjon fra NAFO, storsamlinger og ulike tips. Disse elementene ønsker Høgskolen å videreføre i neste prosjektperiode.

18

De kommunale barnehagemyndighetene har deltatt i varierende grad. Noen kommuner har deltatt ved både storsamlinger og nettverk, andre har deltatt bare ved storsamlinger, og noen kommuner har ikke på noe tidspunkt vært involvert. Høgskolen synes de har hatt et godt samarbeid med enkelte kommunale barnehagemyndigheter, med NAFO og med Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Hedmark har vært lite tilgjengelig.


Tunet barnehage, Brummundal kommune: ”Hvordan kan vi engasjere foreldre med en annen kulturell bakgrunn i barnehagens daglige virksomhet?”

Barnehagen har opplevd som en utfordring at mange innvandrerforeldre har hatt lite oppmøte på foreldremøter og andre sosiale arrangementer som barnehagen og foreldrene arrangerer. Gjennom prosjektet har barnehagen hatt et ønske om å finne ut av hva dette henger sammen med, hva de kunne gjøre for å forbedre situasjonen og sette i gang tiltak i tilknytning til dette. Som et ledd i arbeidet har barnehagen invitert foreldrene til samtaler der de har ønsket å finne ut av hvordan foreldrene tenker om sin egen situasjon og om hva de ønsker av barnehagen. Samtalene har dreid seg om familienes tradisjoner, mat, religion og barnehagetradisjon fra eget land. Etter samråd med foreldrene ble det arrangert en fest i barnehagen der foreldrene bidro aktivt med tradisjoner fra hjemlandet. Dette ble et positivt arrangement for både store og små, og opplevelser fra festen ble et innslag i barnas lek senere.

Resultatene av samtalene og festen har gjort foreldrene tryggere og foreldrene har i større grad møtt opp på flere av barnehagens arrangementer etter dette. Barnehagen rapporterer positive konsekvenser for barna ved at de fikk flere felles opplevelser med de andre barna som de kunne snakke om. Barnehagen observerte at dette har ført til en større inkludering av barna i lek og aktivitet. Personalet i barnehagen mener også selv å ha hatt stort utbytte av det økte samarbeidet med minoritetsforeldrene. Det har gitt en ny innsikt og en bredere forståelse av foreldrenes ståsted.

Jønsrudløkka barnehage, Hamar kommune: ”Sanseopplevelser i et flerkulturelt perspektiv.”

Barnehagen har hatt som mål i sitt prosjekt at barna skal oppleve identitetsbekreftelse gjennom sansene; syn, lukt, smak og hørsel. Med bakgrunn i dette er det lagt opp til på forskjellig vis å framheve barnas og foreldrenes ulike tradisjoner og bakgrunn, som mat, flagg, verdenskart, sanger og eventyr. Barnehagen legger stor vekt på at dette er elementer som skal gli naturlig inn i barnehagehverdagen og være varige tiltak. Barnehagen har sammen med en annen barnehage sørget for kursing av hele personalgruppa omkring konsekvenser for barn og familier i en migrasjonssituasjon, og hva det kan innebære å måtte tilegne seg nye levesett i et helt nytt land. Barnehagen framhever verdien av den kompetansehevingen prosjektet har bidratt til gjennom storsamlinger, nettverk og veiledninger. Det er lagt opp til egne personalmøter med prosjektet som tema – også for framtida.

Vestenga barnehage, Hamar kommune: ”Hvordan kan vi i Vestenga ta imot og gi minoritetsspråklige barn og deres familier en best mulig oppstart?”

19

Barnehagen ser at de tidligere har vært opptatt av at de minoritetsspråklige foreldrene skulle tilpasse seg den norske barnehagen. Gjennom prosjektet har barnehagen fått ny kunnskap og skiftet fokus til å se på sin egen rolle overfor foreldrene. Barnehagen rapporterer at de har blitt rausere og fått større forståelse for hva mange av familiene sliter med. Som eksempel nevnes at man ikke er så opptatt av å mase om gode uteklær, at man ringer oftere ved fravær for å høre hvordan det står til, at man går på hjemmebesøk for å gi informasjon dersom barna har vært hjemme noen dager og det skal skje noe spesielt i barnehagen. Videre har barnehagen nå lagt vekt på å forsøke å gi en god muntlig forklaring på hva som står i den skriftlig informasjon som deles ut. Barnehagen ønsker også å strekke seg langt for å hjelpe familiene med å finne ut av det norske samfunn som arbeidsmarkedet og ulike hjelpeinstanser og at dette skal gjelde alle ansatte. Utviklingsarbeidet har primært rettet seg mot samarbeid med foreldrene. Men det peker også på mot en effekt på hvordan barna har funnet seg til rette i barnehagen. Barna har kommet bedre inn i gruppene, har funnet seg venner og virker mer glade og fornøyde. Dette kan i sin tur ha påvirket språkutviklingen som rapporteres å ha skutt fart, særlig i siste halvdel av prosjektet.

Bjørkebo barnehage, Ringsaker kommune: ”Ny i barnehagen med minoritetsbakgrunn. Hvordan kan vi sikre gjensidig informasjonsutveksling på det første møtet?”

Barnehagen hadde et ønske om å utarbeide et arbeidsdokument med spørsmål egnet for den første samtalen og også oversette informasjonsmateriell til foreldrene. I dette arbeidet delte personalet seg i grupper, og arbeidet begynte med diskusjoner rundt temaet. Hva var det behov for å vite noe om med hensyn til annen kultur, religion, barneoppdragelse og synet på barn/barndom? Fokuset ble lagt på hva slags informasjon barnehagen kunne hente inn ved en slik samtale. Det neste barnehagen ønsket å arbeide med, var hvilken informasjon som var viktig for barnehagen å formidle til foreldrene. En erfaring barnehagen gjorde underveis, var at jo mer de lærte, jo mer behov for kunnskap fikk de. Særlig har prosjektgruppa hatt stor glede av storsamlingene og det kunnskapsløftet som disse ga. Dette ble forsøkt formidlet videre til resten av personalet, hvilket det var stor interesse for. Barnehagen rapporterer at de har sett en generell økende interesse for temaet og en vilje til å møte minoritetsspråklige med mer forståelse og innsikt enn tidligere. De sier videre at det gjennom arbeidet med prosjektet har kommet fram fordommer og forutinntatte holdninger om minoritetsspråklige i personalet. Dette har det vært nyttig, men også utfordrende å forholde seg til.

Vesleparken barnehage, Ringsaker kommune: ”Hvordan gi alle barn mulighet til å delta i god lek, og oppleve mestring i samspillet med andre barn?”

I arbeidet med prosjektet har et av tiltakene vært å observere lek ute og inne. Barnehagen rapporterer at de har fått mange gode observasjoner som har vært utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa. Barnehagen opplever at dette er en innfallsvinkel som øker bevisstheten og endrer den enkeltes holdninger til barns lek og egen rolle som voksen. Barnehagen stilte spørsmål ved hva god lek er, hvem deltar i leken, hva er det som gjør at noen ikke får innpass/vil delta, og -‐ er leken så god som vi tror? Barnehagen har særlig stilt spørsmål ved hva det er som gjør at enkelte minoritetsspråklige barn ikke får innpass eller ikke vil delta i lek med andre barn.

20

Videre er det benyttet drama, musikk og rytme som en del av hverdagen. Dette ser personalet at barna inspireres av i lek. Blant annet ble det arrangert en flerkulturell kveld der de eldste barna viste et musikkeventyr som gikk på tvers av kulturer. Her var det flettet inn dans, musikk og språk fra de ulike landene. Barnehagen har også hatt fokus på språkgrupper og på norskspråklige ferdigheter. Leken er også sentral her. Gjennom disse gruppene blir barna bedre kjent med hverandre, og dette kommer til syne i leken. I løpet av prosjektperioden har barnehagen hatt et samarbeid med Lillehammer barnehage som jobber med samme tema.

Hordaland



• Involverte fra Høgskolen i Bergen: 2

o Ingeborg Veim, Høgskolen i Bergen og Trine Vikebø fra Rosetårnet barnehage (fram til årsskiftet)

• Representant fra Fylkesmannen: Marianne Svege





• Antall prosjektmøter: 5


Hordaland har vært med i prosjektet i tre år. I underkant av 40 barnehager deltok de to første årene. Etter dette store engasjementet opplevdes det som om markedet for å rekruttere nye barnehager til prosjektet var noe mettet. Inneværende år ønsket Hordaland å gå mer i dybden med noen barnehager og prøve å vise hva man kan få til når man virkelig satser på dette området.

Prosjektet har vært organisert ut fra en modell med en prosjektgruppe med 1-‐2 deltaker fra hver av fordypningsbarnehagene, en representant for barnehagemyndigheten i Bergen kommune, en representant fra Fylkesmannen og ansvarlige fagpersoner tilknyttet Høgskolen i Bergen. Laksevåg og Brønndalen barnehager har benyttet seg av tilbudet om faglig veiledning fra høgskolen. Det har vært gjennomført møter og veiledning med de interne prosjektgruppene i disse barnehagene, både på barnehagene og på Høgskolen. Veileder fra Høgskolen har også deltatt på foreldresamlinger i begge barnehagene hvor tema har vært morsmålets egenverdi og barnehagens arbeid med språk.

Prosjektgruppen har hatt som mål at alle barnehagene i Hordaland skulle få tilgang til kompetansen fra disse tre barnehagene som har hatt et særlig fokus på språklig og kulturelt mangfold de siste årene. Det skal derfor arrangeres en konferanse hvor alle barnehagene i Hordaland inviteres til å

21

delta. Konferansen vil gå av stabelen 15. oktober. Det er avtalt og avklart med NAFO at den, av praktiske årsaker, arrangeres etter at prosjektet er avsluttet. På denne konferansen vil hver av barnehagene holde innlegg om hvordan de har jobbet med språklig og kulturelt mangfold i sine barnehager

Det har vært gjennomført 5 møter i prosjektgruppen dette året. I møtene har det vært drøftet problemstillinger som barnehagene har stått overfor i sitt arbeid. Det er også brukt mye tid på å drøfte hvordan formidlingen av prosjektet kan komme til nytte for flest mulig barnehager i fylket. Innhold og form på selve konferansen har fått mye oppmerksomhet i møtene.

Hordaland ønsker i neste prosjektperiode å satse ekstra sterkt på å rekruttere barnehager og barnehagemyndigheten til nettverk og å gi disse en god oppfølging. Det er midler til overs fra inneværende år og som videreføres til neste prosjektår.


Vappus, Brønndalen barnehage, Bergen kommune: ”Språk for alle!”

I sitt prosjekt har barnehagen tatt utgangspunkt i barnas språklige utvikling og å styrke alle barns språk, uavhengig om man har norsk som første eller andre språk. Barnehagen valgte to områder som de ønsket å jobbe spesielt med. Det ene var språkgrupper, og det andre var materiell og utstyr som synliggjør det kulturelle mangfoldet.

Et vesentlig ståsted i arbeidet har vært å involvere hele personalgruppa. I barnehagens prosjektrapport fremholdes det at:”… Det hjelper heller ikke hvor mange flagg og andre synlige ting rundt i barnehagen som finnes, om den felles plattformen ikke er til stede.” Barnehagens prosjektgruppe ser at dette er et arbeid som tar tid, men ser også nødvendigheten av dette. Alle i personalet dro derfor tidlig i prosjektperioden på studiebesøk til to barnehager i Bjerke bydel i Oslo med mye erfaring i arbeid med språklig og kulturelt mangfold, Madamløkken barnehage og Linderud Gård barnehage. Det har videre vært arbeidet systematisk med temaheftet ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen” ved at hele personalgruppa har forpliktet seg til å lese heftet. Temaene har vært i fokus på personalmøter, og personalet har drøftet og diskutert stoffet med utgangspunkt i refleksjonsspørsmålene.

Videre har barnehagen også hatt studiebesøk i en av de andre prosjektbarnehagene i Hordaland, Laksevåg barnehage. Her har de fått mange nyttige innspill, tips og ider til eget arbeid. Etter samme modell som Laksevåg, ble det bl.a. arrangert et foreldremøte der de inviterte Ingeborg Veim fra Høgskolen i Bergen som hadde innlegg om morsmålet som en ressurs. Dette ble svært godt mottatt av foreldre med både majoritets-‐ og minoritetsbakgrunn. Barnehagen synes selv de så vidt har kommet i gang med arbeidet, og har et klart mål om å fortsette arbeidet med det språklige og kulturelle mangfoldet i barnehagen.

Laksevåg barnehage, Bergen kommune: ”Tale som handling. Flerspråklig praksis i barnehagen.”

Laksevåg barnehage har hatt som hovedmål å satse videre på et pedagogisk tilbud til barn med minoritetsspråklig bakgrunn som ivaretar en god utvikling av både barnas morsmål og norsk som andrespråk. Delmålene har vært å utvikle et tett samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn,

22

utvikle et tettere samarbeid med morsmålassistenter og utvikle de ansattes kompetanse innenfor områdene språkutvikling og flerkulturell pedagogikk.

I prosjektperioden er det bl.a. arbeidet spesielt med barnehagens årsplan, og at denne skal inneholde de språklige formuleringene som ivaretar at alle inkluderes i barnehagens fellesskap. Barnehagen har ønsket å implementere teori i prosjektet, fordi de ser dette som et ledd i arbeidet med å øke personalets kunnskap på områdene flerkulturell pedagogikk og språk, og for å gi alle et vokabular som er reflektert. I personalets møtevirksomhet er det derfor jobbet mye med en del begrepsavklaringer og definisjoner. Barnehagen har valgt å lage en større prosjektrapport som omfatter mer enn en oppsummering av prosjektarbeidet. Barnehagen ønsker at rapporten kan også fungere som dokumentasjon for framtidige medarbeidere eller andre som ønsker opplysninger om prosjektet.

Laksevåg har arbeidet systematisk med språkgrupper, sammensatt av majoritets-‐ og minoritetsspråklige barn. I språkgruppene er det blant annet utviklet eget materiell gjennom en metode barnehagen har kalt Lag meg et eventyr. Tospråklige assistenter og pedagog har jobbet sammen i språkgruppene når det har vært mulighet for det. Barnehagen har vektlagt samarbeidet med de tospråklige assistentene som er knyttet til barnehagen, både på et personalmessig og et pedagogisk nivå. Det ønskes at hele personalgruppen, innbefattet de tospråklige assistentene, blir bevisste at tospråklige medarbeidere utfører et viktig språklig og kulturelt arbeid.

Barnehagen er i gang med å utvide sitt bibliotek med barnelitteratur fra ulike land. Det er blant annet kjøpt inn engelskspråklige bøker fra utlandet som enten har et flerkulturelt tema eller illustrasjoner som gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet. I prosjektet har det vært satset på å arbeide med å utvikle et tettere samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn. Det er arrangert foreldremøter for de minoritetsspråklige foreldrene og også et møte for alle foreldrene med temaet "Morsmålets betydning for flerspråklig utvikling". Barnehagen har planer for det videre arbeidet med å inkludere alle foreldre ved bl.a. å lage foreldresamlinger for å skape dialog rundt foreldrenes tanker om barnehage, oppdragelse, foreldres utfordringer m.m.

Ny Krohnborg barnehage, Bergen kommune.

Barnehagen har fulgt opp prosjektarbeidet i svært liten grad. Høgskolens veileder har flere ganger forsøkt å få til møtepunkter uten at dette har lyktes. Barnehagen er derfor tatt av prosjektet.

Møre og Romsdal



o Kristiansund, Sunndal, Tingvoll, Molde, Midtsund, Haram og Ålesund

• Involverte fra Høgskolen i Volda: 3

23

o EVO-‐leder Signe Valsø har koordinert prosjektet. Høgskolen har leid inn fagperosner til å lede nettverk og veilede barnehager, Berit Aasen, styrer i Bikuben barnehage og Anne Kari Remøy, PPT-‐rådgiver i Herøy kommune.

• Representant fra Fylkesmannen: Maren Ørjaseter

• Prosjektleder på NAFO: Målfrid Bleka og Marit Gjervan





Det har vært 2 samlinger i hvert nettverk, til sammen 6 samlinger. Temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen har vært sentralt. Nettverkssamlingene har variert i innhold og form, med både forelesninger om aktuelle tema, dialog og erfaringsutveksling. Nordmøre-‐nettverket har også gjennomført praksisbesøk i to barnehager i Sunndal. Aktuelle faglige tema har vært: Språk, identitet og kultur, språkstimulering, foreldresamarbeid og mottak av nye barn/familier i barnehagen, barns medvirkning, overgangen barnehage – skole. Det rapporteres at barnehagene har hatt stort utbytte av å delta i nettverk. Det å bli kjent over kommunegrenser har vært viktig, likeledes det å få mulighet for erfaringsdeling, og å få undervisning i aktuelle tema og å få dra på praksisbesøk til erfarne barnehager. Av konkret arbeid i fylket kan Kristiansund kommune (kommunenivået) nevnes. De har de nå kommet i gang med et systematisk forbedringsarbeid gjennom et prosjekt som de har tenkt skal gjelde alle/flere barnehager og som to personer har fått ansvaret for å følge opp. Barnehagemyndighet har i liten grad deltatt på samlingene. Representanter fra Haram og Ålesund kommuner har vært til stede.

Det har blitt arrangert to storsamlinger. På den første samlingen deltok Maren Ørjasæter Aaland fra fylkesmannen med et innlegg om ”Kompetanseutvikling i Møre og Romsdal og om NAFO-‐prosjektet”, Målfrid Bleka fra NAFO hadde to innlegg, ett om ”Flerkulturell barnehage; konsekvenser for praksis” og ett om ”Samarbeid med foreldre i et flerkulturelt perspektiv”. Signe Valsø fra høgskolen snakket om ”Introduksjon til og oppfølging av nettverksarbeid”. På den andre samlingen hadde Marit Gjervan fra NAFO innlegg om ”Flerspråklig arbeid i barnehagen” og ”Overgangen barnehage – skole”. Berit Aasen, veileder for to av nettverkene og Signe Valsø fra høgskolen i Volda snakket om ”Rapport fra nettverksprosessene”. Følgende praksisprosjekt ble presentert: Barnehagene i Haram kommune, Bikuben barnehage og Holten Barnehage, begge fra Sunndal kommune. På storsamlingene har et par barnehageeiere vært til stede; Haram og Ålesund kommuner.

Både Bikuben barnehage og Holten barnehage i Sunndal kommune har videreført de prosjektene de etablerte i 2007. I Haram kommune har prosjektgruppen og flere av barnehagene jobbet grundig med Rammeplanen og temaheftet, og har blant annet tatt for seg og diskutert temaheftet kapittel for kapittel på personalmøter. De har imidlertid ikke fått startet opp gjennomføringsdelen av prosjektet fordi prosjektlederen har vært sykemeldt hele denne prosjektperioden. Kommunen har nettopp ansatt en ny prosjektleder som vil ha som oppgave å starte prosjektet på nytt.

24

Det har fungert særlig bra med den faste prosjektstrukturen og støtten fra NAFO gjennom hele prosjektperioden. Utfordringene har vært å ha faglig kontinuitet og framdrift i prosjektet, siden tidligere faglig ansvarlig ved HVO, Birgitte Fondevik Grimstad gikk over i en stipendiatstilling høsten 08. Prosjektet kom ikke skikkelig i gang før i januar 2009, og da med administrativ styring og koordinering fra høgskolens side. HVO har hatt utbytte av prosjektet gjennom forankringen til Barnehageløftet og dette prosjektets styringsgruppe. I lys av denne etterutdanningsvirksomheten har kontakten med barnehagene vært positiv.

Samarbeidet med Fylkesmannen/utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal ved Maren Ørjasæter Aaland og NAFO ved Marit Gjervan og Målfrid Bleka rapporteres å ha fungert bra. Samarbeidet med ulike barnehageeiere direkte har vært minimalt, med unntak av et par.


Bikuben barnehage, Sunndal kommune: ”Flerspråklighet – en ressurs.”

Hovedmålet for barnehagen har vært å legge til rette det pedagogiske miljøet i barnehagen slik at en kan bedre barnas utviklingsmuligheter i eget morsmål. De har fokusert på at barna skal få snakke og vedlikeholde morsmålet sitt i barnehagen. De har ønsket å utnytte foreldrenes ressurser i praktisering av morsmål og samtidig satset på å øke de ansattes kompetanse rundt viktigheten av morsmål. De har fått utsatt fris med å levere rapport til desember 2009. Dette grunnet sen oppstart av årets prosjekt i fylket.

Holten barnehage: ”Identitetsbekreftelse – perspektivutvidelse.”

Hovedmålet er å legge til rette for at alle barna i barnehagen skal få oppleve å få bekreftet sin identitet og utvidet sine perspektiv. De har utarbeidet en handlingsplan for mottak av minoritetsspråklige barn. De vil synliggjøre de ulike språk og kulturer gjennom den daglige virksomheten. Og de arbeider med å heve kompetansen til alle ansatte på dette innsatsområdet. De har fått utsatt fris med å levere rapport til desember 2009. Dette grunnet sen oppstart av årets prosjekt i fylket.

Alle barnehager i Haram kommune

Målet med prosjektet har vært å sette fokus på flerkulturelle utfordringer og muligheter og å øke kompetansen til de ansatte i alle barnehagene i kommunen,i arbeidet med barna har de fokusert på å fremme deres selvfølelse, språkutvikling og sosiale tilhørighet. Prosjektet har hatt som intensjon å utvikle og implementere en felles handlingsplan for kommunens barnehager. De har fått utsatt frist med å levere rapport til desember 2009. Dette grunnet sen oppstart av årets prosjekt i fylket, kombinert med sykdom i prosjektledelsen.

Nordland



o Sortland, Hadsel, Bodø, Saltdal, Rana, Narvik, Vefsn, Alstadhaug og Fauske

25

• Involverte fra Høgskolen: 1

o Kristin Fløtten

• Representant fra Fylkesmannen: Wiveca Wilhelmsen-‐Holm



• Antall barnehager: 18



I løpet av høstsemesteret ble det gjennomført en storsamling, en nettverkssamling pr. nettverk og en veiledning til hver av praksisprosjektbarnehagene. Prosjektleder ved høgskolen ble sykemeldt hele vårsemesteret. Dette har gjort at barnehagene ikke har fått så tett oppfølging som planlagt, spesielt med tanke på veiledningsarbeidet. Flere nettverk har likefullt gjennomført samlinger også i vårsemesteret. Den siste storsamlingen vil bli avholdt i september. På denne bakgrunnen har både barnehagene og høgskolen fått utsatt frist til å levere rapporter til september 2009. Høgskolen har pr i dag levert en statusrapport.

Fokus for prosjektet i 2008/09 har vært på å utvikle gode metoder for arbeid med flerspråklige barns språkutvikling. Det har vært en målsetning om å øke bevisstheten rundt og kunnskap om flerspråklighet blant personalet i barnehagene og om hvordan man kan støtte barnas morsmålsutvikling i barnehagen. Metodeutviklingen har vært et samarbeid mellom personale og foreldrene.

På bakgrunn av erfaringer fra prosjektet i 2007/08, ønsket de at samtlige deltagende barnehager fra dette året skulle være med for så å invitere nye kommuner/barnehager med. I arbeidet på samlingene har disse barnehagene vært en ressurs med sin erfaring for de nye, og de nye deltagerne har vært en ressurs med sitt nye blikk. Prosjektet har vært godt planlagt og organisert, med gode planer. Det har vært et meget godt samarbeid mellom fylkesmannen og høgskolen.

På storsamlingen høsten 2008 deltok følgende forelesere: Lektor i norsk Marit Krogtoft med temaene ”Flerspråklige barns utvikling – hvordan kan vi støtte den?” og ”En nordmann i Santiago – om å være minoritetsspråklig”, lektor Ferruh Özalp fra Høgskolen i Oslo med temaet ” Om identitet -‐ Da jeg snakket tyrkisk, sa de voksne hæ til meg”, lektor i pedagogikk Kristin Fløtten med temaene ”God observatør = god forteller?” og ”Kunnskapen i vår flerkulturelle virksomhet, hvordan kan vi arbeide med å øke denne?” og dramalektor Renata Schneider med temaet ” Livsfortellinger”.

Høgskolens småbarnspedagogikkstudium har i vårsemesteret besøkt og samarbeidet med prosjektbarnehagene Rognan, Fredheim/Trollskogen og Mjølan. Fokus var tilrettelegging for de yngste barna i den flerkulturelle barnehagen

Høgskolerepresentanten hadde ønsket at de kunne bruke elektronisk kommunikasjon i prosjektet, gjennom et eget rom på classfronter hos Høgskolen i Bodø. Dette har ikke vært mulig å organisere.

26

Barnehagene har arbeidet med ulike former for dokumentasjon av sitt arbeid, bl.a. fortellinger og refleksjonsnotater. Dette har de hatt med seg til veggaviser på nettverksamlingen i vår. De har ønsket å dokumentere prosjektarbeidet i fylket i form av en rapport der barnehagenes arbeider blir synliggjort. Dette har ikke blitt gjennomført pga høgskolerepresentantens sykefravær og manglende mulighet for å veilede og følge opp.

Høgskolen hadde også ønsker om å få til en tettere samordning mellom prosjektarbeidet og øvingsbarnehagearbeidet i prosjektbarnehagene. Dette falt også bort pga høgskolerepresentantes sykefravær. Fauske kommune er ett godt unntakseksempel der studentene i 2.klasse på førskolelærerutdanningen har arbeidet med kultur og kulturforståelse. Dette har blitt sett i sammenheng med prosjektarbeidet i barnehagene.

I tillegg til å arbeide med de nasjonale føringene i lov, rammeplan, strategiplan og kompetansestrategien for barnehagene, har de trukket frem artikler og aktuelt fagstoff i forbindelse med kunnskapsutvikling, veiledning og iverksetting av prosjektene og endringsarbeidet i barnehagene. Det har vært et øket fokus på det samiske perspektivet i barnehagenes arbeid. Prosjektbarnehagene og Høgskolen i Bodø ble invitert til en forelesning med direktør for Anam Comminucations, Brian Ò hEadhra fra Skottland. Han jobber med språkopplæring i gælisk. Han fokuserer spesielt på metoder og strategier for god minoritetsspråkopplæring. 1.amanuesis Renate B. Eggen og lektor Kristin Fløtten la begge frem paper på den Internasjonale konferansen Lærermangfold i en flerkulturell barnehage og skole – utfordringer og muligheter i lærerutdanningen, Hamar 3.-‐5.nov 2008. Eggen og Fløtten er i sluttfasen av arbeidet med publikasjonen ”I kaleidoskopet – om den flerkulturelle barnehagen i Nordland”. Her bidrar samtlige prosjektbarnehager fra 2007-‐08. Det er deler av innvilget FOU-‐tid som brukes til dette arbeidet.


Prestelva barnehage Sortland kommune:”Språklig mangfold!”

Barnehagen har som målsetning å ruste alle barna til et mangfoldig samfunn. De ser på det som viktig i en tid da kommunen stadig tar imot flere flyktningefamilier. De har arbeidet for å øke bevisst rundt og kunnskap om flerspråkligehet. De har benyttet flere personalmøter til dette fokuset. De har laget ”språkplakater”, tospråklig billedbok, hatt temaarbeid om barnas ulike hjemland og de har laget plakatermed flagg, kart mm fra de ulike landene. De har også jobbet med å finne gode metoder i arbeidet med å støtte de tospråklige barnas utvikling. Barnehagen har fått utsatt frist for levering av rapport til september 2009.

Ping Vinn Barnehage B/A: ”Hvordan skape gode metoder som gir barna lystbetonte og mestrende opplevelser i språkinnlæringen?”

De har som hovedmål å styrke og berike de minoritetsspråklige barna språk og begrepsutvikling. Barnehagen har prøvd ut ulike metoder for språklæring: Snakkepakken, lekegrupper, Skogruppemetoden, Karlstadmodellen og språkgrupper. For nærmere

27

beskrivelse av metodene henvises til barnehagens rapport. Ved å sette fokus på språkarbeidet med minoritetsspråklige barn tenker personalet mer bevisst på hvordan de uttrykker seg og bruker språket daglig i alle situasjoner. Å være i en språkgruppe har vært populært blant barna. De har ikke fokusert mye på kartleggingen av norskferdighetene i forkant av språkarbeidet. Det har vært gjort enkle kartlegginger, men det dehar vært opptatt av er at ord og begreper som det fokuseres på forstås og læres. De har observert at barna bruker språket mer aktivt på avdelingen, de bruker språket til å oppnå kontakt og de uttrykker seg stadig bedre. Det har vært viktigste for personalet å arbeide for at barna tørr å bruke språket aktiv på avdelingen, selv om de ikke behersker alle begreper fullt ut. De voksen på avdelingene har jobbet bevisst med å hjelpe barn positivt videre slik at de tørr å snakke norsk.

Mjølan barnehage, Rana kommune: ”Fokus på gode metoder for flerspråklige barns språkutvikling.”

Barnehagen har fått utsatt frist for levering av rapport til september 2009.

Rognan barnehage, Saltdal kommune: ”Velkommen til Rognan barnehage”.

Barnehagen har i prosjektet sitt satt fokus på samarbeid med foreldre, spesielt foreldre med minoritetsbakgrunn med lite kjennskap til norsk barnehage. De jobber med å lage en introduksjonsvideo for foreldre der de presenterer barnehagen. De ser at de gjennom et slikt arbeid selv vil bli mer bevisst på hva som er viktig og nyttig å få vite for foreldre som kommer nye til barnehagen. De håper at videoen kan bidra til bedre samarbeidet med foreldrene. I arbeidet med videoen ser de også for seg at det å filme i barnehagen kan bli en arbeidsmåte de kan benytte mer, både i arbeidet med barna og i samarbeidet med foreldre.

Barnehagen har fått utsatt frist for levering av rapport til desember 2009.

Nord-‐Trøndelag



• Involverte fra Høgskolen i Nord Trøndelag: 4

o Kirsten Lauritsen, Kathrine Moen, Solveig Bergstrøm og Kirsten Fahlstrøm

• Representant fra Fylkesmannen: Aud Eli Kristoffersen


• Antall nettverk: 1, se utdyping under punktet om gjennomføringen

• Antall barnehager: 15, hvorav 4 med praksisprosjekt

28



I Nord-‐Trøndelag har de utvidet kompetanseutviklingsprosjektet til også å gjelde grunnskolen. Det betyr at den samme modellen for organisering av prosjektet nå også gjelder for grunnskolen. Prosjektene drives parallellt, med noen felles samlinger der fagstoffet som formidles omfatter både barnehage og skole. Barnehagene har kombinert storsamlinger med etterfølgende nettverkssamlinger på samme dag. De har hatt fem slike samlinger i løpet av året. Det har vært hensiktsmessig å organisere det slik pga lange reiseveier for mange. Barnehage-‐ og skolefaglig ansvarlig i kommunene har vært aktivt med i informasjons-‐ og spredningsarbeidet. Rapport ikke levert. Forventes levert, sammen med alle barnehagerapportene, i løpet av august.


Barnas Hus barnehage, Steinkjer kommune. Rapport ikke levert.

Casa Musica barnehage, Levanger kommune: ”Hvordan skape et godt litrettelagt køringsmiljø som stimulerer til å styrke barna flerspråklige utvikling.”

Barnehagen har utarbeidet et rom med ulike verktøy, materiell og utstyr til bruk i språkarbeidet. Hvert barn har fått sin egen permsom brukes ukentlig. Snakkepakken er et av verktøyene som benyttes. De er opptatt av barna egen aktive deltagelse i dette arbeidet. De må få se, høre og gjøre. Spårkrommet er i daglig bruk, av mindre grupper av barn i lek og aktivitet. De opplever at deltagelse i prosjektet ført til mer kunnskap og større bevissthet hos personalet om barns flerspråklige utvikling og av betydningen av systematisk arbeid med barnas språkutvikling. De vil fra høsten av etablere et ”lesevennprosjekt” med en skole i nærmiljøet. De har også startet på et tetttere tverrfaglig samarbeid, da spesielt med Frol oppvekstsenter og med biblioteket.

Tollmoen Barnehage, Meråker kommune. Rapport ikke levert.

Sakshaug barnehage, Inderøy kommune: Rapport ikke levert.

Oppland



29

• Involverte fra Høgskolen i Hedmark: 3

o Tove Skoug (fram til jul), Anne Kostøl (etter jul) og Ann M. Gustavsen

• Representant fra Fylkesmannen: Pia Vangen







Se under rapportering av gjennomføringen i Hedmark. Prosjektene i Hedmark og Oppland fylker er begge veiledet fra Høgskolen i Hedmark. Det er derfor laget en felles rapport fra disse to fylkene.


Fagernes barnehage, Nord-‐Aurdal kommune: ”Hvordan gi barn med liten eller ingen norskkompetanse et kick-‐off med tanke på å lære norsk?”

Barnehagen har hatt som mål for prosjektet at alle de minoritetsspråklige barna skal ha en utvikling i det norske språket og at personalet får mer kunnskap om språkutvikling. Som hjelpemiddel i arbeidet, er Snakkepakken og TRAS tatt i bruk.

For å evaluere og dokumentere barnas norskspråklige utvikling, valgte barnehagen å bruke TRAS i begynnelsen og ved slutten av prosjektet. Personalet på hver enkelt avdeling observerte ”sine” barn. For å evaluere personalets økte kunnskap, ville barnehagen evaluere avdelingsvis sin evne til å bruke TRAS og ”Snakkepakken” ved å vurdere om de har lært å bruke verktøyene og hvor mye disse brukes. Evalueringene fra avdelingene skal sammenfattes i en rapport.

Barnehagen rapporterer om stolthet og mestringsfølelse hos barna når de kan gjøre seg forstått på norsk ved hjelp av konkreter. Videre rapporteres det at personalet har fått mer kunnskap om barns vansker i forbindelse med å lære seg et nytt språk, og at der hvor det tidligere var irritasjon over barnas mangelfulle ferdigheter, er det nå en bedre støtte til det enkelte barn som strever. Barnehagen ser i etterkant av prosjektet at det ville vært lurt å engasjere alle de pedagogiske lederne i prosjektet. På den måten ville det vært lettere å få gjennomslag for prosjektet i hele barnehagen. Det har likevel vært gode muligheter i å omrokkere personalet for å få kompetanse dere hvor den trengs i barnehagen.

Solheim barnehage, Gran kommune: ”Flerkulturelt foreldresamarbeid”

I sitt prosjektarbeid har barnehagen ønsket å skape gjensidig trygghet og tillit i kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige foreldre og personalet i barnehagen. Det ble lagt vekt på å få til en god

30

foreldresamtale der kommunikasjonen går begge veier, å øke kvaliteten på den daglige uformelle kontakten og å lage tydelig og enkel skriftlig informasjon.

Barnehagen har arbeidet med å lage en mal for hvordan invitasjonen til en foreldresamtale skal være og en mal for punkter og spørsmål til samtalen. De har også jobbet for å sette seg inn i bakgrunnen til de minoritetsspråklige foreldrene. Videre har de ønsket daglig å visualisere barnehagedagen for foreldrene ved å vise bilder osv., bl.a. på digital skjerm på veggen i garderoben.

Barnehagen rapporterer at de nå bruker mye mer konkreter og bilder enn tidligere og er mer bevisste på å henge opp flagg, kart og informasjon om alle landene og på hvordan de skriver innbydelser og informasjon til foreldrene. Det henges også opp ”god jul”, ”god påske” osv. på alle språk inne på alle avdelinger. Barnehagen synes det nå er lettere å tenke mangfold i alt de planlegger og gjør. Barnehagen mener at de har blitt bedre til å ta mer kontakt med foreldrene samtidig som de ser at dette også letter kontakten den andre vegen, og at det gir en mer åpen dialog.

Lillehammer barnehage, Lillehammer kommune: ”Skal vi leke sammen?”

Barnehagen har i sitt prosjekt hatt fokus på at de minoritetsspråklige barna skal bli mer aktive i leken sammen med andre barn. For å oppnå dette har de arbeidet for at personalet skal bli mer aktivt deltakende i barns lek gjennom økt kunnskap og refleksjon. I arbeidet er det fokusert særlig på enkelte barn som trenger hjelp og støtte. Det er brukt observasjon som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa. Videre ble det laget lekegrupper, sammensatt slik at det skulle være lettere for alle barna å delta. Personalet lærte barna noen regelleker og lærte hvordan man leker med bla. a. duplo og lego. Mange av minoritetsbarna hadde ikke erfaring med dette hjemme. Observasjonene bekreftet at de minoritetsspråklige barna ofte blir oversett og overhørt av de andre barna. Barnehagen sier at de nå har en større forståelse for at de ofte er urolige, skifter aktivitet ofte og løper mye rundt. Denne forståelsen har endt opp med en endring av praksis og at personalet nå er mer deltakende i barns lek. Underveis i prosjektet har det vært et samarbeid med en annen prosjektbarnehage som har arbeidet med samme tema. Bl.a. har det vært arrangert et felles personalmøte med refleksjoner og diskusjoner rundt gitte temaer. Det ses som svært nyttig å utveksle erfaringer med andre barnehager på denne måten.

Oslo


• Antall komuner/bydeler: 1 kommune med 5 bydeler

o Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Nordre Aker og Søndre Nordstrand.

• Involverte fra Høgskolen: 3+4

o Karin Hognestad, Margareth Sandvik og Bente Svenning har ledet nettverk og veiledet barnehager. Vigdis Flottorp, Heidi Osens, Pål Dingstad og Olav Kasin har

31

deltatt med innlegg på storsamlinger. De er fra følgende seksjoner: Fysisk fostring, matematikk, kristendomsfag og samfunnsfag.

• Representant fra Fylkesmannen: Reidun Løvberg






Se under rapportering av Akershus. Fylkene rapporteres felles da både Oslo og Akershus har vært ledet av Høgskolen i Oslo.


Langleiken barnehage, Bydel Gamle Oslo, Oslo kommune.

Barnehagen har fokusert på de minste barn i barnehagen og deres flerspråklige utvikling. De har vært spesielt opptatt av barnas morsmålsutvikling. De ser at disse barna kan være i en sårbar situasjon med tanke på sin morsmålsutvikling. Morsmålet er enda ikke godt etablert og store deler av dagen er det hovedsaklig det norsk språket de får møte. Rapport ikke levert.

Kantarellen barnehage, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo Kommune: “Den flerkulturelle barnehagen” Hovedmål for prosjektet har vært å synliggjøring og hørliggjøring av kulturelt mangfold. De har vektlagt både kompetanseheving i personalgruppa og bedre foreldresamarbeid. De har hatt en prosjektgruppe på tvers av alle barnehagene i enheten og fra alle nivåer. To av personalet i denne gruppen har minoritetsbakgrunn, en pedagogisk leder og en assistent. De kom i gang med prosjektet i begynnelsen av januar og har siden den gang gjennomført 5 prosjektmøter i enheten, et møte med foreldregruppa i tillegg til nettverkssamlingene og storsamlingene. De har arbeidet fram et nytt velkomstsamtale-‐dokument på 13 språk, til bruk i forbindelse med den første saltalen barnehagen har med foreldre npr de starter i barnehagen. Etter noe intern jobbing med dokumentet, inviterte de foreldre til en skrive/diskusjonskveld i barnehagen. Her gikk de gjennom intensjon og innhold i dokumentet og foreldre oversatte til sine ulike morsmål. Det resulterte i mange interessante samtaler om barnehagens innhold og arbeidsmåter. Foreldres forståelse av de norsk pedagogiske begrepene ble utfordret. Både foreldre og personalet ønsker å gjenta slike felles arbeidsmøter. De jobber også med å lage en ide og kunnskapsperm for hver barnehage der de samler nyttig informasjon/aktivitetsideer/mm. om de ulike språkene, kulturene og religionene representert i barnehagene, om tradisjoner og feiringer, sanger og eventyr fra

32

forskjellige land, etikk og kultur i barnehagene våre. De har jobbet med å synliggjøre mangfold gjennom sanger, eventyr, litteratur og hverdagssamtaler.

Sogn studentbarnehage, Bydel Nordre Aker, Oslo kommune: ”Hvordan kan vi tilby et lekemiljø som bidrar til å bekrefte alle barns identitet, slik at hvert enkelt barn utvikler trygg og sterk identitet.” Sogn barnehage har en barnegruppemed høy andel barn med minoritetsbakgrunn. De har hatt lek som satsingsområde i flere år. I sin årsplan sier de at lek har i sitt vesen unike læringsmuligheter og den er viktig for alle barns utviklingsområder. De ønsket derfor at dette prosjektet også skulle fokusere på leken og dens muligheter. De ahar arbeidet for at barna skulle vise glede over egen kulturtilhørighet, at alle skulle få utvide kunnskapen om seg selv og andre og at de skulle få anvende kunnskapen sin og erfaringene sine i lek. De har i prosjktet fokusert på det å skulle legge seg. De har funnet passende bøker og sanger til tematikken. Foreldre har også vært deltagende både i samlinger og ellers med ulike eventyr og vugge-‐ og ”god-‐natta” sanger. Temaet inspirerte både til leg og samtaler, sang og fortelling. Alt fikk skje på ulike morsmål. Både foreldre, barn og personalet lot seg engasjere av temaet. Flere kommenterte at arbeidet synliggjorde barnas opplevelse av å være unik men samtidig lik med de andre i barnehagen. Barnehagen hadde framlegg på den nasjonale erfaringskonferansen 5. juni.

Rogaland



o Eigersund, Haugesund, Rennesøy, Strand, Tysvær,

• Involverte fra Universitetet i Stavanger: 2 Anne Høigård og Elsa Kaldtvedt

• Representant fra Fylkesmannen: Liv Svendal


• Antall nettverk: 3, nordfylket, midtfylket og sørfylket




I sør-‐ og midtfylket har det vært to nettverkssamlinger. I nord-‐fylket har det vært en nettverkssamling pluss to samlinger for hele personalet i de fire barnehagene. På alle samlingene har deltakerne fått faglig påfyll fra UiS i tillegg til erfaringsutveksling der alle barnehagene har fått drøftet noe fra sitt arbeid. Samlingene har vært populære og i evalueringsrundene har alle gitt uttrykk for at de har hatt stort utbytte. Flere av nettverksbarnehagene har referert til spredningskonferansen i Rogaland 29. oktober (1. storsamling)som et vendepunkt i arbeidet med de

33

tospråklige barna. Det var særlig identitetsbekreftelse som ble et nyttig og inspirerende begrep for endringen i holdninger og praksis i disse barnehagene. I Tysvær kommune har politikerne, etter innspill fra barnehagene via barnehagemyndighet vedtatt at alle barnehager skal være utlånssentraler for barnebøker, inkludert flerspråklige bøker og bøker på aktuelle førstespråk. Flere av barnehagene forteller at de er mye mer bevisste på viktigheten av et godt morsmål nå enn før. Språkutvikling inkluderer både morsmål og norsk. Foreldre har blitt trukket inn i barnehagenes språkarbeid, noe de har opplevd svært tilfredsstillende. Foreldrene oplever at de har fått bidra med noe nyttig i barnehagens arbeid. Barnehagemyndigheten fra stort sett alle de deltagende kommunene har vært med på både nettverkssamlinger og storsamlinger.

På de to storsamlingene ble alle barnehagene i Rogaland invitert. Den første var en spredningskonferanse for prosjektet de to første årene, der fjorårets prosjektbarnehager stod for en stor del av programmet. Dette var et samarbeid med Sandnes kommune. Den samlet ca. 180 deltakere. Denne konferansen markerte samtidig starten på årets prosjekt, og de nye prosjektdeltakerne var spesielt invitert. Fra programmet kan nevnes: Anne Høigård, UiS: ”Språkutvikling i et mangfoldsperspektiv”, Førresfjorden barnehage: ”Du store verden” -‐en flerkulturell pedagogikk der ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk blir synliggjort i hverdagslivet slik at alle barns identitet blir bekreftet, Johannes læringssenters mottaksbarnehage: ”Språkstimulering og det musiske mennesket.” Språkstimulering med aktiv bruk av musikk, sang, eventyr, konkreter, bevegelse, dans, rim og regler. Med et fokus på å møte alle barna med identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. St. Olavs barnehage: ”Styrke språk og vennskap gjennom å ta ungene med på å lage eventyrkofferter.” Ganddal barnehage: ”Hvordan kan barnehagen legge til rette for kulturoverføring som styrker minoritetsspråklige barns språklige og sosiale ferdigheter?”

Den andre storsamlingen var Barnehagekonferansen i Rogaland 28. mai 2009 i Stavanger. Den var et samarbeid mellom Fylkesmannen, Utdanningsforbundet og Universitetet i Stavanger og samlet ca. 180 deltakere. Denne konferansen markerte samtidig avslutningen på årets prosjekt. Fra programmet nevnes: Utstilling: ”Språklig og kulturelt mangfold. Presentasjon av arbeidet til de tre prosjektbarnehagene i årets prosjekt” (Husabø, Rennesøy og Førresfjorden), Sunil Loona, NAFO: ”Hvordan skape en barnehagehverdag der barn får mulighet til å velge sin egen identitet, heller enn at identiteten velger dem?” Bente Halvorsen, Førresfjorden barnehage: ”Rom for mangfold i barnehagens hverdag”, Anne Høigård, UiS: ”Hva har vi lært? Erfaringer og faglige refleksjoner etter arbeid i prosjektet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen”. I tillegg var det presentasjon av et EU-‐prosjekt der teaterformer er brukt for å utforske mulige konfliktsituasjoner i flerkulturelle samspill med minoritetsforeldre, det var innlegg om rom for mangfold i barnelitteraturen, i barnehagens formålsparagraf og et aksjonsforskningsprosjekt om fortelleteater med figurer i den flerkulturelle barnehagen, alle ved ansatte ved UiS. Konferansen ble åpnet med et engasjert innlegg av utdanningsdirektøren i Rogaland.

Siden prosjektet inneværende år var spisset mot språk, kom det et ønske fra nettverkene både i sørfylket og i nordfylket om et kurs om tospråklig utvikling for flest mulig av de ansatte. Anne Høigård holdt derfor et totimerskurs om dette for alle pedagogiske ledere i barnehagene i Eigersund kommune, og for alle ansatte i nettverksbarnehagene i nordfylket. Førresfjorden barnehage, Tysvær kommune, ved Bente Halvorsen hadde foredrag i en av parallellsesjonene på NAFOs nasjonale spredningskonferanse i Oslo 5. juni 2009. Foredraget hadde tittelen ”Du store verden -‐ for ei bok!

34

Om flerspråklig litteraturarbeid i barnehagen.” Anne Høigård supplerte foredraget med ”Suksesskriterier. Erfaringer etter tre års prosjektarbeid”.

Alle de fire barnehagene i nettverket i nordfylket har hatt litteraturarbeid i fokus. Et utgangspunkt har vært at også de tospråklige barna skal møte aldersadekvat litteratur i barnehagen. Hver barnehage har tatt for seg to bøker og laget bokkasser med konkreter til bruk i formidlingen av tekstene og til arbeid med begrepsforståelse. De har også arbeidet med å framskaffe disse bøkene på de aktuelle førstespråkene i barnehagene. De fire nettverksbarnehagene har samarbeidet, og planen er at de neste barnehageår skal ha en sirkulasjonsordning for bokkassene slik at hver barnehage får tilgang til langt flere bøker enn de sjøl har laget. Kassene er svært fine og forseggjorte og framstår som meget attraktive for barna. Utfordringen videre er å arbeide mer med personalet for å sikre gode framføringer. Den menneskelig faktoren er avgjørende for om arbeidet med litteratur og begreper på denne måten skal lykkes. Nettverksbarnehagene i midtfylket har arbeidet med litt ulike prosjekter. Vikevåg barnehage, som er en nyåpnet barnehage, foreløpig bare med barn fra 1 til 3 år, har arbeidet med språk: ord og begreper på både norsk og morsmål, ved hjelp av bildekort. De to barnehagene i Strand kommune har arbeidet med synliggjøring, identitetsbekreftelse, holdningsarbeid og språk. Nettverksbarnehagene i sørfylket har også hatt litt ulike fokus, men alle har arbeidet med å trekke inn morsmålet i en helt annen grad enn de tidligere har gjort. De har samlet tekster på barnas førstespråk, og de har fått foreldre eller andre til å oversette enkelte tekster fra norsk. En barnehage forsøkte også å engasjere grunnskoleelever som lesevenner. Dette strandet på for store avstander mellom aktuelle skoler og barnehagen. Barnehagene i dette nettverket har også forbedret foreldresamarbeidet gjennom et eget foreldremøte og ved å arbeide med informasjon om barnehagen på aktuelle språk.

Alle nettverksbarnehagene har hatt en god faglig utvikling, men det er forskjell mellom dem når det gjelder hvor langt de er kommet, og hvor godt arbeidet er forankret i hele barnehagens personalgruppe. Alle barnehagene har tenkt mer langsiktig enn dette ene prosjektåret, slik at de vil fortsette det påbegynte arbeidet neste barnehageår. Både nettverket i sørfylket og i nordfylket hadde bestemt seg for å drive nettverkene videre i kommunal regi lenge før det ble klart at prosjektet i NAFOs regi skulle gå også i 2009 – 2010.

Barnehagene som har vært med i prosjektet dette året har helt klart fått en dypere forståelse for de flerkulturelle perspektivene i Rammeplanen og i temaheftet. Når det gjelder tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen, har de fleste kommunene ansatt en ekstra person (i varierende stillingsstørrelse) som primært skal ta seg av norskopplæringen av de minoritetsspråklige barna. Spesielt i en av kommunene var det stor misnøye med den eksisterende praksisen, der det kommer en person utenfra og ”trener norsk” på et eget rom, uten noen som helst kontakt med det barnehagen ellers driver med. Dette ble tatt opp på en nettverkssamling der barnehagemyndigheten var til stede, og kommunen vil forsøke å endre denne praksisen. Eigersund kommune er den eneste kommunen i prosjektet som prøver å skaffe tospråklige assistenter. Det synes som kommunen har en bevisst holdning til å skaffe personer som er egnet til slike stillinger, og erfaringene er for det meste positive. I et av nettverkene kom det fram at det er et problem at registreringsskjemaene for tospråklige barn i barnehagen ekskluderer barn som har en norsk og en ikke-‐norskspråklig forelder. Kommunen har en del barn som bor med mor som ikke snakker norsk. Disse barna har en norsk far som av ulike grunner er mye fraværende. Disse barna teller ikke med i registreringen, og statstilskuddet blir dermed ”for lite”.

35

Elsa Kaltvedt (pedagogikk) og Anne Høigård (norsk), begge ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, har samarbeidet om det lokale leder-‐ og veilederansvaret. De rapporterer om et godt samarbeid i alle deler av arbeidet. De har reist sammen på nettverkssamlinger og veiledningsbesøk, og har hatt stort utbytte av å diskutere arbeidet og erfaringene seg i mellom. Gjennom prosjektet mener de at Universitetet i Stavanger, og særlig deres eget institutt, har fått viktig kompetanseheving som vil komme de ordinære førskolelærerstudentene til gode gjennom økt fokus på mangfoldsperspektivene i pedagogikk-‐ og norskundervisningen. Utfordringen er å få dette perspektivet inn i alle fag og å forankre mangfoldsperspektivet i instituttledelsen.

Universitetet rapporterer om at samarbeidet med fylkesmannen og NAFO har vært utmerket. Likeledes har det vært et meget godt samarbeid med kommunene/barnehageeierne i Eigersund, Rennesøy og Strand. I nord-‐fylket har kontakten med kommuneleddet vært mindre. Universitetet har likevel en opplevelse av at de har fungert støttende og vært interessert i prosjektet.


Rennesøy barnehage, Rennesøy kommune: ”Styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling.”

Rennesøy barnehage har arbeidet med å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling. De har tatt fotografier av barnehageaktiviteter som det enkelte tospråklige barnet har deltatt i. Noen bilder er hver uke limt inn i et album som de tospråklige barna har fått med seg heim. Bildene skulle stimulere til samtale på morsmålet heime om opplevelser og aktiviteter i barnehagehverdagen. (Se vedlagte rapport fra barnehagen.)

Førresfjorden barnehage, Tysvær kommune: ”Du store verden – for en bok”

Barnehagenmål for prosjektarbeidet har vært å utvikle metoder for å arbeide med flerspråklig utvikling både ved hjelp av flerspråklige medarbeidere og i samarbeid med foreldre og at barnehagens personale skal få økt bevissthet rundt og kunnskap om flerspråklighet og om hvordan en kan støtte barnas morsmålsutvikling i barnehagen. De har satt fokus på språklig mangfold og jobbet for at barn med et annet morsmål enn norsk skal få et rikt språkmiljø både i barnehagen og hjemme. De har samarbeidet med foreldrene i prosjektet. De har laget såkalte bokkasser til bruk i barnehagen, de har oversatt bøker til ulike språk og laget lydbøker som barn og foreldre får med seg hjem. De har også hatt et samarbeid med biblioteket med lesestunder på biblioteket med utgangspunkt i barnehagens bokkasser. De har blitt en utlånssentral for biblioteket overfor familiene som er knyttet til barnehagen. Førresfjorden barnehage har vært drivkraften i kommunen i arbeidet med litteratur og begrepsutvikling gjennom bokkasser med konkreter . De har også et videre sikte idet både hovedmål og delmål også handler om personalutvikling, metodeutvikling og utvikling av foreldresamarbeid i forhold til flerspråklighet. Barnehagen ser betydningen av at personalet over tre år har fått faglig skolering, fått satt igang praktiske tiltak og gjort mange gode erfaringer. Dette har medført gode holdningsendringer hos personalet i barnehagen. De driver et aktivt spredningsarbeid både internt i kommunen, regionalt og nasjonalt.

36

Husabø barnehage, Eigersund kommune: ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.”

Husabø barnehage har satset bredt med overordnet mål om å løfte fram barnehagens språklige og kulturelle mangfold. De har arbeidet med synliggjøring og verdsetting av de bakgrunnene som fins i barnehagen, bl.a. gjennom en – svært populær – veggavis fra hvert land. De har arbeidet med språk, både gjennom tospråklige assistenter og en utvidet bruk av snakkepakken, der barnas morsmål trekkes inn i en helt annen grad enn dette materiellet legger opp til. De har også utviklet foreldresamarbeidet, og de har arbeidet med egen personalutvikling. Alle delene i satsningen henger svært godt sammen og utgjør en helhet.

Sogn og Fjordane



o Flora, Fjalar, Førde, Gloppen, Høyanger, Sogndal og Stryn

• Involverte fra Høgskolen: 3

o Hilde Hofslundsengen, Sigrid Bøyum og Lena Skjerdal

• Representant fra Fylkesmannen: Astrid Schjærven




• Antall deltagere på nettverkssamlinger: 32


I Sogn og Fjordane har de møtt på utfordringer knyttet til geografi. Etter å ha arrangert en nettverkssamling for de to nettverkene ble det enighet om å endre møteform. Det ble for lang reisevei i forhold til møtetiden. Barnehagene ønsket heller at representantene fra høgskolen kunne komme og ha møte/veiledning i den enkelte barnehage, noe som ble gjort i vårsemesteret. På nettverkssamlingen var temaet ”Foreldresamarbeid i den flerkulturelle barnehagen”, etter barnehagenes ønske. Det ble en kombinasjon av forelesning, dialog og erfaringsutveksling om temaet. Samlingen resulterte i at barnehager har prøvd ut nye former for foreldremøter for å tilrettelegge bedre for minoritetsforeldre, utarbeidelse av kartleggingsarbeid for norskspråket og utarbeiding av språkkort. Flere flerspråklige barn har også blitt rekruttert inn i barnehagene, som en del av kommunenes plan for overgang mellom barnehage og skole. Barnehagemyndigheten har ikke vært representert på nettverkssamling.

Det har vært holdt to storsamlinger. Målfrid Bleka holdt foredrag om tospråklig assistanse, foreldresamarbeid og litteraturarbeid i barnehagen. Sigrid Bøyum holdt foredrag om mangfold.

37

Den andre samlingen var hovedsakelig fokusert på fremlegg fra de fem barnehagene som har hatt et praksisprosjekt i sin barnehage. I tillegg var det en forelesning om musikk som språk i den flerkulturelle barnehagen av høgskolelektor Lena Skjerdal. Barnehagemyndighet var invitert til samlingen, men det var ingen møtte. Det var derimot tre barnehager som ikke er med i prosjektet som deltok på samlingen.

Alle prosjektbarnehagene har vist en god faglig utvikling. Fire av barnehagene gjennomførte et praksisprosjekt også første året Sogn og Fjordane var med i prosjektet. Mona barnehage var slik sett den eneste ”nye” barnehagen. Krokane barnehage valgte å videreføre prosjektet som de hadde begynt på, mens de andre barnehagene valgte nye fokus. Barnehagene hadde mye god kunnskap før de ble med i prosjektet, og fikk videreutviklet denne gjennom å fordype seg i prosjektet. Et eksempel på dette er Kyrkevegen barnehage. Kyrkjevegen barnehage er fokusbarnehage for NAFO og har mye kunnskap om å være en flerkulturell barnehage. De opplever like fullt at de får stadig ny forståelse og kunnskap om viktige aspekter ved barnehagens arbeid. Dette året gjaldt det samarbeid med foreldre. Om hvor viktig det var å bruke tid på å bli kjent med foreldrene. Også Tonning barnehage rapporterer om mye god læring gjonnom sitt prosjekt om kartlegging av barnets språk. De har utarbeidet et mer kvalitativ observasjonsskjema for barnets norskspråklige utvikling og skriver at ”Vi kan sjå ei positiv utvikling fyrst og fremst i personalet og foreldra sin måte å tenkje på. Før, når vi brukte TRAS-‐skjemaet, vart fokus ofte retta på det barnet ikkje meistra. Altså; på ”hola” i skjemaet. No har vi meir fokus på det barnet meistrar eller er på god veg til å meistre. I tillegg er skjemaet ein god peikepinn på kva vi faktisk har jobba med ilag med kvar enkelt av borna.” Siste storsamling hvor prosjektbarnehagene la frem sine erfaringer for alle deltakerne i fylket er noe barnehagene selv peker på som svært lærerikt. Å høre på hverandre i nettverket gir inspirasjon og refleksjon over arbeid i egen barnehage. Alle prosjektbarnehagene har jobbet med temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. For fire av barnehagene ble dette også gjort første året de deltok. Rammeplanen er også et selvsagt dokument. Flere av barnehagene definerer seg som på vei til å bli en flerkulturell barnehage, men ikke at de er det helt enda, for eksempel Nepjarhaugen barnehage: Vi har auka vår kompetanse og fått stadfesting på at vi er på veg til å verte ein fleirkulturell barnehage!! Flere barnehager opplever at det er både givende og krevende å delta i prosjektet. Det å finne tid til besøk og å kunne komme på alle samlinger har utfordring for flere av dem.

Høgskolen rapporterer at samarbeidet med barnehagene har vært svært bra. Særlig det at de reiste på besøk til alle barnehagene ser ut til å være positivt. Det har også vært en og dialog mellom høgskolen og barnehagene om innholdet på samlingene. Høgskolen opplever at de har knyttet gode kontakter til praksisfeltet. Gjennom et nært samarbeid har vi fått mer innsikt i daglige problemstillinger i barnehagene som igjen kan brukes i undervisningssammenheng for førskolestudenter.

Høgskole rapporterer om et svært godt samarbeid både med Fylkesmannen og med Nafo. VDehar fått god informasjon og oppfølging fra NAFO og fylkesmannen har bidradd med midler slik at det kunne være fem praksisprosjekt i fylket. I tillegg har Fylkesmannen deltatt med å formidle informasjon til barnehageeier/kommune. Det synes å være litt interesse for prosjektet hos barnehagemyndighet i de ulike kommunene. Høgskolen ser positivt på at dette vil få mer fokus i neste års prosjekt.

38


Krokane barnehage, kommune: ”Mangfold i ord, musikk og dans”

I Krokane barnehage har de vært opptatt av at alle må være med for å skape en flerkulturell barnehage. De har jobbet med å utvikle et eget bibliotek med sanger, bøker, musikk på ulike språk. De har laget ”språkkort” med bilder av viktie begrep i barnas hverdag, på ulike språk. De har ordlister på barnehagens mange språk hengende på veggene på alle avdelinger. Foreldre, tospråklige assistenter og lærere på innvandresenteret har vært viktige ressursperoner i arbeidet med å skape et flerspråklig miljø i barnehagen.

Kyrkjevegen barnehage, kommune: ”Ynskjer for og tankar rundt våre barn!”

Barnehagen har laget en bok med utgangspunkt i foreldrenes tanker om det å oppdra barna sine her i Norge. De har hatt intervjuer og samtaler med foreldre og samlet alt i bokform. Personalet har fått en ny oplevelse av betydningen av å virkelig samtal med foreldrene og slik få tilgang på deres tanker og perspektiver. Foreldrene har gitt tydelig uttrykk for at det har betydd mye for dem å bli møtt med denne åpenheten og nysgjerrigheten. Det har vært viktig for dem å få lov til å dele av sine tanker, ønsker og håp for sine barn og hva de står overfor av dillemmaer, utfordringer og gleder i oppdragelsen.

Mona barnehage, Gloppen kommune: ” Foreldresamarbeid i praksis”

Barnehagen har prøv ut å ha egne møter med minoritetsforeldre som er nye i barnehagen. De har meget gode erfringer med denne møteformen. Foreldrene fikk god tid til å presentere seg for hverandre og barnehagen presenterte sitt arbeid blant annet ved hjelp av bilder som illustrerte hverdagslivet i barnehagen. Møtet hadde en ufromell tone hvor det ble lagt vekt på dialog og erfaringsutveksling. Alle inviterte foreldre møtte og de var aktive på møtet. De som ikke kunne norsk fikk tolk. Barnehagen har også et viktig samarbeid med introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Alle skriv barnehagen gir ut, sendes også dit. Der blir de gjennomgått som en del av undervisningen. Introduksjonsprogrammet har også tilgang til barnehagens hjemmeside, som også anvendes i undervisningen. Gjennom prosjektarbeidet har kontakten med foreldre blitt mer åpen. Barnehagens arbeid er presentert for et interkommunalt nettverk med fire andre kommuner, Meland, Høyanger, Jondal og Hå.

Nepjarhaugen barnehage, kommun: ”Ha det, barnehage! –Hei skule!” Korleis gjere overgangen frå barnehage til skule best mogelig for flerikulturelle barn.”

Barnehagen har etablert en faggruppe for språk og fleirkulturelt arbeid i barnehagen som er pådrivere i arbeidet med å utvikle en flerkulturell barnehage. De leser aktuell faglitteratur og presenterer det for resten av personalet. Barnehagen har jobbet med å sikre gode rutiner i samarbeidet mellom pedagoger i barnehage og skole. Med utgangspunkt i Flora kommune sin plan for overgang barnehage-‐skole, har de tatt initiativ til et mer konkret og forpliktende samarbeid med den barneskolen hvor de fleste av våre

39

barn skal begynne, med særlig fokus utfordringer knytt til de barna med minoritetsbakgrunn. For å lette overgangen har de gjennomført ulike språkaktiviteter og språkleker med alle 5åringene.

De har invitert pedagoger fra ”Innføringsklassen” på Torvmyrane skule for at de skulle formidle hvordan de arbeider. Ellers har de jobbet med å synliggjøre ulike kulturer som er representert i barnehagen. De har også vært på studietur til Kyrkjevegen barnehage i Førde Gjennom prosjektarbeidet har de økt sin flerkulturelle forståelse i forhold til å inkludere alle barn i fellesskapet. Før feiret de høytider og festdagar, nå er de mer opptatt av flere sider ved kulturen. De har jevnlig kontakt med KF Innvandrarsenteret og Norsksenteret for å skaffe språkpraksisplassar slik at de barna som ikkje har tospråkleg assistent på sitt morsmål skal få noe tospråklig assistanse i barnehagen og for å få oversett enkle informasjonsskriv. Styreren har tatt initiativ til å etablere en kommunal ”migrasjonspedagoggruppe” med representantar fra administrasjon, barnehage og grunnskole. Gruppen skal ha faglig fokus på flerkulturelt arbeid i barnehage og skole. Målsetningen er å få kjennskap til hverandres avklare forventinger til hverandre i dette arbeidet.

Tonningen barnehage, Stryn kommune: ”Mitt snakk i tripp trapp”, en nivåbasert kartlegging for minoritetsspråklige barn.”

Barnehagen har tidligere blitt pålagt å jobbe med TRAS og ”Alle med”, to kartleggignsverktøy. De har opplevd at disse ike fungerer godt overfor minoritetsspråklige barn. Dette bl.a. pga av at det er alderstilpassede verktøy. De ønsket seg et kartleggignsverktøy som de kunne bruke som et arbeidsredskap og tok utgangspunkt i kartleggignsverkstøyet for grunnskolen ”Språkopplæring i grunnleggende norsk” utgitt av Udir. Materialet de har laget bygger på modulene lytte, tale, forståelse, dialog og deltagelse. Dette er et verktøy som fokuserer på hva barna kan og ikke hva de ikke mestrer. Barnehagen har opprettet samrbeid med en kommunal arbeidgruppe som har utarbeidet en plan for ”Tilrettelgat opplæring for minoritetsspråklige barn/elever”. Kartleggignsverktøøet barnehagen har utarbeidet vil bli inrtodusert for de andre barnehagene i kommunen.

Sør-‐Trøndelag


Høgskole


• Involverte fra Dronning Mauds Minne Høgskole: 2

o Sonja Kibsgaard og Marit Kanstad

• Representant fra Fylkesmannen: Anne-‐Kirsti Welde


• Antall nettverk:

40




Rapport fra Dronning Mauds Minne Høgskole er forsinket pga sykdom. Rapport vil foreligge innen 1. september.

Orkanger Barnehage, Orkdal kommune: ”Velkommen skal du være ” – i møte mellom ulike kulturer.”

I prosjektet har barnehagen ønsket å gjøre barnehagen til et miljø der ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. De mener at det å belyse ulikhetene og det som er felles, kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Både lokale, nasjonale og internasjonale kulturverdier, slik de gjenspeiles i barn og foreldres oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Med dette som utgangspunkt laget barnehagen en spørreundersøkelse til alle foreldre med oppstart 2007 og 2008 og til personalet ved barnehagen. Denne ble brukt som et refleksjonsgrunnlag for en bevisstgjøring for å nå pedagogiske mål, som at barns vekst og utvikling skal skje i nær forståelse og samarbeid mellom hjem og barnehage.

Prosjektet har også hatt som siktemål at personalet ved barnehagen skal føle trygghet i å møte foreldre med ulik kulturell bakgrunn. Alle foreldre skal føle seg godt mottatt og velkommen til barnehagen. Det har vært arbeidet med foreldre og barns første møte med barnehagen, hvilke forventninger foreldrene har til en barnehage, hvordan foreldremøtene gjennomføres, foreldrenes syn på deltagelse i ulike utvalg, og hva foreldrene selv kan bidra med i barnehagens daglige virksomhet.

Gjennom prosjektet har barnehagen blitt mer bevisst på tilrettelegging av samtaler og møter med familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Blant annet ønsker barnehagen i større grad å bruke tolk til samtaler og å tilrettelegge skriftlig og muntlig informasjon. I dette arbeidet ses det som viktig å synliggjøre alle språk i større grad enn det som er gjort tidligere.

Strandvegen barnehage, Melhus kommune: ”Synliggjøring av mangfold.”

Prosjektet har hatt som utgangspunkt å synliggjøre barnehagens mangfold gjennom bl.a. å henge opp ulikt materiale fra ulike land og kulturer, for eksempel tavler med kart og flagg, alfabet og bilder og også bruke vers, sanger og eventyr fra ulike land, samt markere ulike høytidsdager. Barnehagen har også ønsket å sette fokus på dagligdagse ord på forskjellige språk. Barnehagen rapporterer at de tidligere brukte foreldre i liten grad som kunnskapskilde for å skaffe informasjon om de ulike landene og kulturene. Dette er endret, nå etterspørres og brukes foreldrenes kunnskap i langt større grad. Barnehagen har også blitt mer bevisst på å benytte seg av de tospråklige assistentenes ressurser og utnytte dette i barnehagehverdagen.

Barnehagen har også erfart hvor viktig det er å synliggjøre språket. Når de ulike språkene får mer oppmerksomhet, øker også statusen. Barnehagen ser også at det er viktig at materiale som bøker, alfabet, og bilder er lett tilgjengelig slik at de blir en del av hverdagen for barna. Her har de sett at

41

barna ivrig trekker sine foreldre inn på avdelingen og stolt viser frem sine bokstaver og ord. Dette har ført til en spennende kommunikasjon mellom barn og foreldre, men også mellom foreldre og ansatte. Personalet i barnehagen rapporterer at de gjennom prosjektet er blitt mer bevisst egne holdninger.

Regnbuen barnehage, Hemne kommune : ”Ulikhet og fellesskap i Regnbuen barnehage”

Prosjektet har hatt fokus på å gjøre det kulturelle mangfoldet synlig i barnehagens hverdag ved å løfte frem hvert enkelt barns kulturelle identitet, heve kompetansen på det kulturelle mangfoldet hos personalet og å legge opp til et tettere foreldresamarbeid.

I dette arbeidet har barnehagen gått til anskaffelse av ulikt materiell, som bokser med gjenstander fra hvert land som er representert i barnehagen, permer med informasjon om de ulike landene og tavler til hvert enkelt barn med bilder, flagg og liknende. Barnehagen har i prosjektperioden arrangert foreldremøter og foreldresamtaler med et fokus på mangfold og ulike tradisjoner. Disse møtene har ført til en større åpenhet og interesse for hverandre som personale og foreldre.

Personalets egen kompetanseheving har stått sentralt i prosjektet. Barnehagen har aktivt brukt informasjon fra foreldrene, internett, permene og fagbøker. Alle i personalgruppa fikk heftet ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen” og ble oppfordret til å lese dette. Hele personalet var med på å bestemme hvilke tema barnehagen skulle jobbe med. Det var viktig for ressursgruppa at hele personalet fikk et eierforhold til prosjektet. Hver enkelt fikk oppgaver og ansvarsområder rundt den praktiske gjennomføringen.

Telemark



o Notodden kommune, Tinn kommune og Skien kommune

• Involverte fra Høgskolen i Telemark: 3

o Irmelin Kjelaas, Fridunn Karsrud og Tone Klakegg

• Representant fra Fylkesmannen: Gerd Holtan





• Antall nettverkssamlinger: 2 pr. nettverk

42


Prosjektet i Buskerud og prosjektet i Telemark har begge vært knyttet til Høgskolen i Telemark og har hatt delvis sammenfallende ansvarlige fagpersoner. Irmelin Kjelaas var i permisjon under første del av prosjektet. Dette ble løst på samme måte som for Buskerud; Fridunn Karsrud arrangerte fortellerkurs for nettverkene. Barnehagene i Telemark opplevde, som i Buskerud, at dette var et nyttig og inspirerende kurs, men savnet å bli kjent med hverandre og hverandres utfordringer i det første nettverksmøtet. Andre nettverksmøte var et veiledet nettverk der barnehagene presenterte sine prosjekter og fikk drøftet og reflektert rundt relevante temaer og problemstillinger i plenum.

Det er arrangert to storsamlinger og en fagdag. Disse tre samlingene har vært åpne for alle fylkets barnehager. På første storsamling var temaet bruk av muntlig fortelling i flerkulturelle barnehager og språkstimulering i flerspråklige barnehager. På den andre storsamlingen presenterte hver av de tre prosjektbarnehagene erfaringene med sine prosjekter. I tillegg var det foredrag om familielæring og foreldreperspektivet i den flerkulturelle barnehagen. På fagdagen var temaet flerspråklighet og flerspråklig utvikling, samt at kartlegging av flerspråklige barns språkkompetanse ble belyst fra ulike vinkler.

Høgskolen har veiledet med målsetning om å gi barnehagene økt bevissthet om flerspråklighet og flerspråklig utvikling spesielt, og om barns språkutvikling generelt, økt kunnskap om morsmålets betydning, økt bevissthet om viktigheten av litteratur og fortelling, om litteraturens språkstimuleringspotensial og om litteraturformidling i flerspråklige barnegrupper, økt kunnskap om eventyr og eventyrformidling spesielt, dreining fra en problemorientert til en ressursorientert tilnærming til flerkulturalitet og flerspråklighet i barnehagen, økt bevissthet om viktigheten av å synliggjøre og anerkjenne mangfoldet i barnehagen, både visuelt og materielt og i samhandling med barna, økt bevissthet om foreldrenes sentrale rolle i barnas tospråklige utvikling og i barnehagens arbeid med flerspråklighet, økt kunnskap om prosjektarbeid og aksjonslæring.

Barnehagenes prosjekter har vært rettet mot ulik tematikk. En barnehage har arbeidet tverrfaglig med eventyr som metode i språkstimuleringsarbeidet, en annen har hatt fokus på mat og måltider, og den tredje prosjektbarnehagen har jobbet spesielt med pedagogisk dokumentasjon som kartleggingsverktøy.

Høgskolen opplever at samarbeidet mellom høgskolen, NAFO og fylkesmannen har fungert svært godt, det har vært konstruktive prosjektmøter og jevn kontakt underveis. Det som har det vært mer utfordrende, er å få til et samarbeid med og ansvarliggjøre kommunene. Barnehagene i en av kommunene rapporterer imidlertid at prosjektarbeidet har vært i fokus på flere møter og samlinger på kommunenivå, og på en av storsamlingene var rådmannen fra en av deltakerkommunene med.


Hanken barnehage, Skien kommune: ”Eventyr, mangfold og lek i en flerkulturell barnehage.”

Hanken barnehage har med sitt prosjekt ønsket å knytte språkstimulering inn i en lekpreget og spennende kontekst. De har hatt som utgangspunkt at barn utvikler og lærer språk i naturlige og meningsfylte situasjoner og gjennom felles gode emosjonelle opplevelser. I stedet for å sette i gang individuelle språkstimuleringstiltak for de minoritetsspråklige, ønsket de å finne en metode som ga

43

alle barna i barnehagen et felles utgangspunkt for stimulering til bruk av norsk. Barnehagen har observert at barn som strever med språket gjerne faller utenfor rolleleken. De ønsket derfor å finne fram til en metode som gjorde barna motiverte og engasjerte for å inspirere til videreføring av innhold i lek og aktiviteter og gi en felles referanseramme for alle barna i barnehagen.

I forarbeidet med eventyrene ble det valgt ut sentrale fokusord og her fikk foreldrene en sentral rolle i å finne fokusordene på hvert morsmål. Dette førte til at foreldrene ble mer delaktige i prosjektet. Noen av de foreldrene til de tospråklige barna fikk kopi av eventyrene og fortalte dem hjemme. Barnehagens prosjektgruppe har arbeidet aktivt for å involvere hele personalet. De har jobbet med veiledning og dokumentasjon og har utarbeidet tydelige maler og arbeidsmål. En viktig observasjon og erfaring barnehagen har gjort i etterkant av prosjektet, er betydningen av voksenrollen. Dette eksemplifiseres ved hvordan den voksne formidler budskapet med innlevelse, hvor godt forberedt den voksne er, og hvordan det fysiske miljøet er tilrettelagt. Barnehagen har savnet å kunne samarbeide med tospråklige assistenter, men har hatt mye nytte av samarbeidet med tospråklig arabisk-‐norsk førskolelærer.

Meaksmoen barnehage, Notodden kommune: ”………….så mange fantasifulle ting som mulig.”

Prosjektets fokus har vært rettet mot bruk av pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy i barns språklige læringsprosess, og som refleksjon over personalet som språkoppdragere og samtalepartnere. Dette arbeidet har vært knyttet opp mot litteratur, drama og lek for å styrke barnas flerspråklige og språklige utvikling. Det er benyttet barnebøker, fortellinger fra ulike kulturer, fantasifortellinger og sanger knyttet opp mot dramatisk lek. I tillegg er det brukt rekvisitter som understreker og konkretiserer fortellingens innhold.

Kriterier som har blitt brukt i kartleggingssituasjonene:

Situasjonene har vært knyttet opp mot naturlige situasjoner som vises i barnehage dagen. Situasjoner som preges av lek, språk, kroppsspråk, lyder, gester, humor og der barnet viser følelser som tilfredshet, interesse og glede.

Personalet har observert barna i ulike situasjoner. Sammen har de tolket noen av disse situasjonene og sett dette i sammenheng med teori. Dette har vært et arbeidsredskap for barnehagen for å få bedre informasjon om barnas språkutvikling, og det har også vært et arbeidsverktøy og et refleksjonsverktøy for å endre egen praksis. Barnehagen ser at dokumentasjonsarbeidet kan gi informasjon om hvor de står i det pedagogiske arbeidet, hvordan de forholder seg til barna, til kunnskap og til læring. Samtidig kan dokumentasjon gi svar på spørsmål om hva barn kan, hvordan og hva de tenker og hvordan de lærer.

Barnehagen rapporterer at de har blitt oppmerksomme på hvor viktig det er at personalet i barnehagen har et felles fokus på pedagogisk arbeid. Videre har de erfart at dersom det skal jobbes med pedagogisk dokumentasjon må dette systematiseres og gjøres tilgjengelig for hele personalgruppa.

Kverndammen Barnehage, Skien: ”Hvordan ivareta nasjonale retningslinjer for mat og måltider i en flerkulturell barnehage.”

44

Kverndammen barnehage er en mottaksbarnehage for nyankomne flyktninger i Skien kommune. Foreldrene og barna er helt nye i Norge og er vant til helt andre levekår og mattradisjoner. Barnehagen har gjennom sitt prosjekt ønsket å snakke med foreldrene om deres mattradisjoner og også gi informasjon om de ulike matvarene som er å få i Norge.

Barnehagen har brukt førstegangssamtalen med foreldrene til å gå nøye inn på alt som har med mat og måltid å gjøre; slik som hva barnet spiser, hva det liker av mat, om barnet spiser selv og hvor mye det spiser. Barnehagen har også ønsket å etterspørre hva som er ekstra viktig for dem at blir ivaretatt i barnehagen. Det har vært svært viktig for personalet å formidle at foreldrene skal være trygge på at barna bare spiser det de ”har lov til ”. Barnehagen har laget retningslinjer for mat og måltid i barnehagen i tråd med nasjonale retningslinjer for kosthold. Foreldrene har fått informasjon om dette. For mange foreldre er niste ukjent. Barnehagen har derfor introdusert foreldrene for hva dette er, og hva en niste kan inneholde.

Barnehagens erfaring er at de fleste foreldre er svært opptatt av mat og måltid, at de har mange meninger om dette og at de liker å fortelle om sine mattradisjoner. Barnehagen rapporterer at de har hatt utelukkende positive erfaringer med prosjektet. Personalet har fått større forståelse for ulikhetene og foreldresamarbeidet har blitt bedre. Kverndammen barnehage avslutter sitt prosjekt høsten 2009.

Troms



o Tromsø kommune, Harstad kommune, Borkenes kommune, Finnsnes kommune og Bardu kommune

• Involverte fra Høgskolen i Troms: 1

o Marit Sundelin

• Representant fra Fylkesmannen: Solveig Bjørn



• Antall barnehager: 13, alle med praksisprosjekt

• Antall deltakere totalt: 130



Troms fylke har valgt å legge opp prosjektet i en litt annen form enn øvrige fylker. Troms er et fylke med lange avstander, og det ble derfor valgt en modell der flere barnehager fikk delta med intensivmidler først og fremst med tanke på å ha mulighet til å reise til andre barnehager for å kunne

45

utveksle ideer og erfaringer med hverandre. Intensivmidlene ble fordelt på alle barnehagene etter søknad, 13 barnehager i alt. Prosjektleder melder at tilbakemeldingene på dette har vært udelt positive. Det har blant annet ført til at flere barnehager har intensjoner om videre samarbeid, med mulighet for hospitering.

Totalt har ca 130 personer deltatt i prosjektet. Prosjektleder laget en spørreundersøkelse om prosjektet der ca 100 prosjektdeltakere svarte. Dette har delvis erstattet barnehagenes rapportering av årets prosjekt. I undersøkelsen kommer det blant annet fram at det barnehagene mest verdsetter i et prosjektarbeid som dette, er at veileder har anledning til å besøke barnehagen. 74,1 % av de spurte oppgir at de kjenner prosjektet, og 54,6 % sier at de selv har deltatt i prosjektet. 79,8 % ønsker å lære mer om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen og delta i videre nettverk.

Det har totalt vært holdt 8 nettverkssamlinger uten veileder til stede. Innholdet har stort sett vært en erfaringsutveksling når det gjelder synliggjøring av mangfold, arbeid med flerspråklighet og foreldresamarbeid. Barnehagemyndigheten har ikke vært representert på noen av møtene. Det er også gjennomført veiledning i hver barnehage med prosjektleder i løpet av våren 09.

En barnehage har fått på plass samarbeidsrutiner med asylmottak ved oppstart for nye barn. Flere barnehager har gjennom synliggjøring av det flerkulturelle perspektivet både fått delegert ansvaret ut i personalgruppa og fått et bedre foreldresamarbeid gjennom innhenting av informasjon. Mange forteller om økt forståelse for ressursperspektivet på flerspråklighet. Alternativ organisering av morsmålsassistent, eller snarere mangel på sådan, har også kommet fram.

Høstens storsamling hadde fokus på prosjektarbeid i barnehagen og hva som kreves av organisering. Her ble Øystein Ballo ved Universitetet i Tromsø hentet inn som foredragsholder. Det ble også gitt en innføring i flerspråklighet. Samlingen foregikk i plenum, med påfølgende arbeid i nettverksgrupper. Vårens storsamling ble gjennomført i en felles økt med forelesning av Gro Svolsbru, NAFO, der foreldresamarbeid var tema. Det ble også invitert tre studenter fra Universitetet i Tromsø som hadde gjennomført sin 3.årspraksis på førskolelærerutdanningen i Zambia høsten 2008. Disse fortalte om sine interessante erfaringer og refleksjoner rundt selv å være minoritetsspråklig og det å møte et annet syn på barn, barnehage og læring. Andre økt var en vrimleutstilling på rådhuset i Tromsø. Her hadde alle barnehagene en stand hvor de viste fram noe av det de hadde jobbet med. Deltakerne fikk gå rundt og snakke med hverandre, dele erfaringer, spørre spørsmål, notere ideer og knytte kontakter. Underveis kom det barn fra en av barnehagene og sang Fader Jakob på mange ulike språk. Pressen ble kontaktet i forkant av arrangementet, og det ble et innslag på lokal nett-‐TV.

Alle barnehagene uttrykker at de har lært mye i prosjektet, og at det har vært viktig å sette fokus på emnet. Noen strever med å få med hele personalgruppa, og har jobbet mye med ansvarliggjøring av alle i forhold til delmål. Det har gitt økt kompetanse og ferdighet hos flere. Veileder synes det har fungert bra å holde kurs for hele personalgruppa i alle nettverkene. Det har tatt en del ressurser, men har samtidig gitt alle en felles plattform å jobbe ut fra. I år har alle fått kurs om flerspråklighet og begrepsforståelse.

Prosjektleder mener at Universitetet har godt utbytte av prosjektet fordi studentene på førskolelærerutdanningen får en praksisnær tilnærming til emnet språklig mangfold i

46

undervisningen. Det har også blitt lettere å implementere temaet språklig og kulturelt mangfold i fordypningsfagene. Hun framholder likevel at dette er personavhengig. Kompetansen sitter hos veileder og avhenger av at hun tar det videre.


På grunn av omfanget på prosjektet i Troms er det ikke laget egne rapporter fra barnehagene. Alle har imidlertid svart på en spørreundersøkelse utarbeidet av prosjektleder fra Universitetet. Hun ønsket dette som en erstatning for ordinære rapporter.

Det er gjennomført 13 endringsprosjekter i Troms. Følgende tema har vært i fokus:

• Temabasert språkstimulering i lek

• Hvordan videreutvikle og forbedre kvaliteten på språkopplæringen for barn fra språklige og kulturelle minoriteter?

• Ta alle språk i bruk i hverdagen. Det skal være naturlig å høre mange språk i barnehagen i løpet av dagen hele året rundt.

• Synliggjøring av alle språk på avdelingene.

• Kompetente barn og voksne i tema språklig mangfold.

• Hele personalgruppa har tilhørighet til prosjektet

• Plan for hvordan barna og foreldrene fra mottaket får en god start og en god oppfølging videre

• ”Se på mæ”. Det enkelte barn skal bli sett og forstått, og føle seg betydningsfull

• Foreldresamarbeid

• Utnyttelse av morsmålsstilling

Vest-‐Agder



o Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Sogndalen, Gjerstad, og Birkeland.

• Involverte fra Universitetet i Agder: 1

o Torild Marie Olsen

• Representant fra Fylkesmannen: Bodil Fjelde



47




Se under rapportering av Aust-‐Agder. Fylkene rapporteres felles da både Aust-‐Agder og Vest-‐Agder ledes av Universitetet i Agder.


Kvisla barnehage, Mandal kommune: ”Språklig og kulturelt mangfold”.

Kvisla valgte synliggjøring av begreper ved hjelp av språkposer som tema for sitt prosjektarbeid. Barnehagen har vært opptatt av assistenetenes deltagelse i prosjektet. De har deltatt aktivt med faste språkgrupper gjennom året.

Ravneheia barnehage, Kristiansand kommune: ”Inkludering i hverdagen”.

Barnehagen har jobbet mye med å synliggjøre språklig og kulturelt mangfold.Deler av personalet var på studietur til Bredtvedt barnehage i Oslo i høst, og ble både imponert og inspirert. Det er nå velkommenskilt på alle språk som er representert i barnehagen, mer bruk av konkreter i samlingsstunden og mer fokus på familienes ulike bakgrunner. De har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet for å involvere hele personalet i prosjektarbeidet. De har også satset på at hele personalet har fått delta på kurs. En av veiledningen de fikk fra universitetet ble benyttet som felles kurs for personalet. Dette har betydd mye for utvikling av engasjement og ny forståelse.

Øvre Slettheia barnehage, Kristiansand kommune: ”Tospråklig utvikling gjennom litteratur.”

Barnehagen har i år også deltatt i prosjektet ”Lesefrø” og har derfor valgt tospråklig utvikling gjennom litteratur som tema. De har hatt temakveld med foreldrene om barn og språkutvikling gjennom litteratur. Foreldrene får låne med seg bøker hjem fra barnehagen. Det å la bøkene være mer synlige og tilgjengelige for barna også ute eller i gangen harblitt et resultat av arbeidet. Økt bevissthet og registrering av hvem man leser for et annet resultat. Det er i for stor grad de språksterke som det blir lest for fordi de selv ber om det. Øvre Slettheia har helt siden oppstarten av prosjektet bidratt aktivt i nettverkararbeidet i fylket. De har tatt i mot besøk i barnehagen og delt erfaringene med de andre barnehagene på samlinger.

Vestfold



48

o Tønsberg kommune, Sandefjord kommune, Re kommune, Tjøme kommune, Larvik kommune, Horten kommune, og Stokke kommune

• Involverte fra Høgskolen i Vestfold: 2

o Thor K. Sanna og Mona Lisa Angell

• Representant fra Fylkesmannen: Miloslav Rozmara



• Antall barnehager: 16, hvorav 3 med praksisprosjekt


• Antall nettverkssamlinger: 2 pr nettverk


16 barnehager har vært knyttet til nettverkssamlingene i prosjektet ved Høgskolen i Vestfold. Disse samlingene har vært basert på gruppeveiledning ved at deltakerne har levert inn veiledningsgrunnlag og spørsmål til diskusjon i forkant. Temaene har i hovedsak vært rettet mot språklig mangfold, hvordan bruke personalets språklige kompetanse som ressurs i arbeidet, ulike måter å være flerspråklig på og foreldresamarbeid. Barnehagenes ulike roller i arbeidet med kulturelt mangfold er også diskutert, f. eks mottaksbarnehager kontra andre barnehageformer i tillegg til diskusjoner om begrepene inkludering og retten til ulike kulturelle tilhørigheter. Barnehagene beskriver samlingene som viktige fordi de får drøfte spørsmål de er opptatt av sammen med andre barnehageansatte og personale fra høgskolen. De gir også uttrykk for at diskusjonene utvikles og lever videre i barnehagene. Barnehagene har hatt svært ulike utgangspunkt ved at noen har deltatt alle tre årene i Nafo-‐samarbeidet, mens andre er nye i dette samarbeidet. Den faglige utviklingen har dermed naturlig nok vært svært ulik.

Flere av barnehagene har vært opptatt av å synliggjøre språk i barnehagerommene. Mangfold i skrift anses som en viktig del av tidlig skriftspråkstimulering, og det vekker nysgjerrighet hos barna at det vises til ulike skriftformer og ord i barnehagesammenheng. Særlig har en av barnehagene vært opptatt av å bruke det språklig mangfoldet i personalgruppa på en bedre måte og har jobbet for at ansatte med språklig kompetanse utover norsk skal se seg selv som en ressurs i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon som redskap for dialog mellom barn / foreldre og personale / foreldre har vært fokusert i en av barnehagene. Særlig knyttet opp mot mangfold har dette utviklet seg til å bli et nyttig redskap i samarbeidet.

Storsamlingene har vært organisert med foredrag fra både barnehagepersonale, representant fra NAFO, personale ved Høgskolen og gjesteforeleser fra annen høgskole. Temaer som har blitt behandlet, har vært barnehagers erfaringer med tospråklig arbeid, ulike perspektiver på tospråklighet og tospråklig læring, problematiseringer av flerkulturalitet, og identitet(er) og språk i barnehagen. Prosjektlederne ved Høgskolen i Vestfold har opplevd stor entusiasme hos deltakerne i prosjektet. De har gitt tilbakemeldinger på at forelesninger på storsamlingene har vært interessante,

49

og at det har vært fruktbare samtaler på netteverksgruppene. Det har også vært et godt samarbeid med Nafos ansatte, og interessante innspill fra gjesteforelesere.

Utfordringene har ligget på en del usikkerhet om det administrative ansvaret for prosjektet. Samarbeidet mellom Fylkesmannen og Høgskolen kom alt for sent i gang, mest fordi det i utgangspunktet var uklare forventninger til hverandre. Noen av barnehagene har gitt uttrykk for at det har vært vanskelig å frigjøre personale slik at de har kunnet delta på samlinger, og jobbe med prosjektene. Dette hadde antakelig vært enklere dersom prosjektet hadde kommet i gang raskere.

Høgskolen i Vestfold har et lite fagmiljø med et fokus på kulturelt mangfold. Det har derfor vært av stor betydning å knytte seg opp til nettverk fra andre institusjoner og høgskoler. Veilederne framholder derfor at samarbeidet med Nafo har avgjørende betydning i denne sammenhengen.

Fylkesmannen har vært representert på storsamlingene, mens det ikke har vært noen deltakelse fra barnehagemyndigheten, verken på nettverkssamlinger eller på storsamlinger.

Barnehagenes praksisprosjeketer

Beckerbo barnehage, Horten kommune: ”Kompetanseutviklingsprosjekt, språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.”

Prosjektets hovedmål har vært todelt; barn har medvirkning på egen hverdag og barnehagen utvikler et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Fokuset i prosjektet har vært å fremme et inkluderende fellesskap gjennom å sikre at alle stemmer høres og at mangfoldet blir synliggjort. Dette arbeidet har hatt flere innfallsvinkler, som fokus på morsmål og barnehagens språkressurser, at ”rommet” stimulerer til egenaktivitet og utvikling, leker, bilder, bøker, dokumentasjonsarbeider, sanger, feiringer og ulike mattradisjoner. Det er også lagt opp til små barnegrupper i samtale og samspill om ulike aktiviteter.

Barnehagen har lagt vekt på at flere i personalet skulle få anledning til å delta ved storsamlinger og i nettverksmøter for å spre kompetansen så godt som mulig. Det savnes imidlertid at veileder fra Høgskolen eller NAFO har mulighet til å delta i personalmøte for alle. Alle avdelingene har vært forpliktet på å bruke framdriftsplanen aktivt og hver avdeling har i tillegg laget sin egen tiltaksplan.

Erfaringene i prosjektet er at foreldrene har blitt mer delaktige og at barna er stolte over sin egen kulturelle bakgrunn. Barnehagen sier også at kvaliteten på kommunikasjonen har økt mellom personalet og foreldrene. Blant annet skjedde mye i forbindelse med at barnehagen valgte å snu om på foreldresamtalene til det de kaller ”omvendt foreldresamtale”. Her legges det opp til at det er foreldrene som er den mest aktive parten i samtalen.

Globus barnehage, Larvik kommune: ”IKT som verktøy i språkutvikling.”

Globus barnehage har i sitt prosjekt brukt IKT-‐verktøyet, Smart Board, som redskap i arbeidet med å stimulere til variert bruk av språk. Barnehagen begrunner valget av Smart Board med at dette gir en mulighet til å bruke språk på mange måter for å diskutere valg og løsninger. Det har vært et mål at hele personalet skal kunne ta i bruk Smart Board, at alle har forståelse for tankegangen bak og at foreldrene skal være kjent med arbeidet.

50

Med Smart Board er det mulig å ha mange eller få barn engasjert om gangen. Dette gir barna mulighet til å lytte til hverandre, samarbeide og prøve ut flere ideer for å se hva som skjer. Barna kan bruke det sammen med en voksen, alene eller sammen med andre barn.

Erfaringene i prosjektet viser at det har vært stor iver rundt dette, og at skjermen har blitt flittig brukt hver dag. Med et større fokus på språkutvikling og alle diskusjonene, har alle blitt mer aktive i bruk av språk, og de tospråklige assistentene har blitt mer bevisste på bruk av morsmål til å hjelpe barna til å formulere seg. Barna har erfart at alle får anledning til å delta, og har fått et mer avslappet forhold til skjermen. De har blitt mer verbale, og mer villig til å snakke om hva de skal gjøre og uttrykke sine ideer og tanker.

Revetal barnehage, Re kommune: ”Tiltak for å styrke flerspråklige voksne som en ressurs i barnehagen.”

Prosjektet er ikke avsluttet pga. uforutsette praktiske hindringer. Det gis utsettelse til 1. november.

Østfold



• Involverte fra Høgskolen i Østfold: Marianne Hatlem

• Representant fra Fylkesmannen: Kari Smith-‐Meyer






Det har blitt gjennomført 2 samlinger i hver nettverksgruppe, en i november 2008 og en i februar 2009. Samlingene har blitt brukt til veiledning ut fra miniprosjektene og ut fra teoridrøftinger. I Østfold har de barnehagene som ikke har fått instentivmidler og veiledning fra høgskolen også utarbeidet planer for sitt endringsarbeid. De har hatt såkalte ”mini-‐prosjekt”. Barnehagene gir tilbakemelding om at det er nyttig å treffe andre barnehager og at det har verdi å fordype seg i et tema. Det har kommet utsagn som ”jeg tenker på en annen måte nå, slik har jeg ikke tenkt på dette før… jeg er blitt mer bevist i møtene med foreldrene ”. Barnehagene har fått flere fagartikler og Temaheftet ”Vi og de andre” fra IMDI. Disse har vært utgangspunkt for diskusjon på avdelings-‐ og personalmøter etter at de først har vært gjennomgått og drøftet i nettverkene. Teoretiske og praktiske diskusjoner har bidratt til refleksjon og økt bevissthet over egen praksis. Barnehagemyndighet har vært representert i ett av nettverkene.

51

Det har blitt gjennomført 2 storsamlinger på Høgskolen i Østfold. Katrine Giæver fra NAFO holdt innlegg med tema ”Finner vi de flerspråklige barna i Rammeplanen?” Marianne Hatlem hadde innlegg om prosjektarbeid ”Top-‐down og buttom-‐up” og ”Språklig og kulturelt mangfold”. På den siste samlingen var det fokus på erfaringsspredning. Mange barnehager la fram sine prosjekterfaringer. Marit Gjervan deltok fra NAFO. Ved begge samlingene var fylkesmannens representant til stede og det var god oppslutning fra barnehagemyndighet, særlig på den første samlingen.

Det har blitt gjennomført 20 mini-‐prosjekter og fem maxi-‐prosjekter. Prosjektveileder oppmuntret til små prosjekt slik at barnehagene skulle oppleve mestring i forhold til tid og omfang i arbeidet. Fokus i prosjektene har vært: synliggjøring av språklig og kulturelt mangfold, at det er mange måter å være norsk på, identitetsbekreftesle for alle, en ressursorientert holdning til mangfold. Rammeplanen og temaheftet ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen” har vært viktige dokumenter, likeledes St. melding nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Det har blitt gjennomført studieturer til bydel Bjerke i Oslo til Sverige.

Flere av deltakerne i mini-‐ og maxi-‐prosjektene snakker om at de gjennom å vise at de ønsker kontakt med foreldrene ved ”jeg snakker alltid først-‐filosofien” får personale og foreldrene kontakt og at det bygges broer ved humor, engasjement og ved synliggjøringsprosjektene. Personalet i en virksomhet sier ”det har endret seg men jeg tror endringen ligger hos meg”. Barnehagene har vært motiverte og engasjerte og fornøyde med å delta i prosjektet. Utsagn som ”Det er spennende når det skjer noe…” Utfordringen har vært at noen barnehager har svært mye å forholde seg til, og at det for noen er utfordrende å finne tid og rom i hverdagen. De barnehagene som har fagledere og migrasjonskonsulent har lettere for å få resultater da disse er aktive i prosjektet.

Høgskolen rapporterer at det har vært interessant å være så praksisnær som man blir under et slikt prosjekt. Det har vært utviklende å treffe Nafo sine representanter og få en dialog her. Den nasjonale konferansen i Oslo og samlinger for høgskoler/universiteter og fylkesmannsrepresentanter har vært faglig inspirerende og bidratt til god nettverksbygging. Det at høgskolen er aktiv i et slikt prosjekt har også ført til diskusjoner og synliggjøring av prosjektet internt.

Samarbeidet mellom fylkesmannen og barnehageeier og Nafo rapporteres å ha fungert godt. Fylkesmannen har deltatt på storsamlingene og motivert barnehageeierne til deltakelse i prosjektet.


Prestenga barnehage, Askim kommune: ”Synliggjøring av det språklige og kulturelle mangfoldet i barnehagens hverdagen og planer.”

Vi har ikke mottatt rapport. Forventes levert i løpet av august.

Kosekroken barnehage, Solliskogen barnehage, Øreåsen barnehage, Rygge kommune: “La meg lære! Utprøving av deler av Bjerkemodellen i tre av Rygge kommunes barnehager”

Hovedmålet i dette prosjektet har vært å gi barnehagene et språkutviklingsverktøy som er enkelt å ta i bruk, og som er engasjerende for barn og voksne. Det ahr også vært et mål å utvikle norsk språk hos minoritetsspråklige barn som gjør dem i stand til aktiv sosial samhandling med andre barn og

52

som er et godt nok redskap for lese-‐og skriveopplæring ved skolestart. Et mål har også vært å heve kompetansen hos barnehageansatte om utvikling av morsmål og norsk hos minoritetsspråklige barn.

Barnehagene har jobbet med å gi norskspråklige og minoritetsspråklige barn felles opplevelser av barnelitteratur. Alle nettverksbarnehagene i Rygge har Snakkepakken, og ansatte er vel kjent med hvordan den brukes. Bjerkemodellens satsing på bruk av bøker har elementer i seg av hvordan Snakkepakken brukes (bruk av konkreter), og det har blitt en videreutvikling av språkarbeid i kommunen å satse på kombinasjonen av bøker og konkreter.

De er opptatt av bøkers betydningen i barnehagens arbeid, både for ettspråklige og flerspråklige barn. Bøker gir felles opplevelser, mulighet for samtale med felles fokus, bruk av språk både passivt og aktivt. Og jevnlig bruk av bøker bidrar til å utvide barnas ordforråd. I tillegg bidrar bøker til abstrakt tenkning, noe som er byggende på både kort og lang sikt.

De har laget en meget grundig rapport som synliggjør arbeidet de har drevet gjennom året. Den vil bli brukt aktivt i det videre spredningsarbeidet i kommunen. De vil også lage en power-‐pointpresentasjon om prosjektet som er tenkt brukt på felles personalmøter.

Migrasjonspedagogen samarbeider med personer i kommunen for å kunne etablere ytterligere ti bokkofferter i løpet av høsten 2009. Herunder arbeides det også med å etablere et system for utlån. I løpet av høsten 2009 håper de å kunne lage en film som viser hvordan man kan fordype seg i en bok over tid, sammen med en gruppe barn. Fokus i filmen vil være positivt vinklet ved at man er opptatt av bokas fortelling som en inspirasjon for barnas tilegnelse av nye ord og begreper.

Skarmyra barnehage og Åvangen barnehage, Moss kommune: Foreldresamarbeid – et likeverdig tilbud

Skaremyra barneahge har hatt fokus på personalets kompetanse i det relasjonelle i samspill med foreldre med et annet morsmål enn norsk. De har jobbet for å få økt bevissthet i den uformelle delen av foreldresamarbeidet, f.eks. i hente/bringe situasjonen. De har også jobbet for å synliggjøre barnehagens mangfold for å skape gjenkjenning og identitetsbekreftelse i hele barne-‐ og foreldergruppen. De har jobbet med å se på egen praksis, egen væremåte i møte med foreldre med en annen kulturbakgrunn en norsk. Hele personalgruppen har på avdelingsmøter lagt frem en eller flere samspillepisoder. De har måttet observere seg selv og reflektere over egen praksis. Hele personalet har vært aktivt med i arbeidet. De kjøpte inn leker og materiell for å gi gjenkjenning og identitetsbekreftelse.

Personalet har fått mange opplevelser på gode endringer i eget arbeid i løpet av året. De nå at de snakker mer med foreldrene enn tidligere. Nå gir de ikke bare korte beskjeder men ”småsnakker” mer med dem. De har blitt bedre kjent. Personalet har blitt tryggere i kommunikasjonen og våger mer. Barnehagen har laget et eget hefte der prosjeterfaringer presenteres. Heftet brukes i kontakt med andre barnehager.

Åvangen barnehage har jobbet mye med flerspråklige bøker, også i et nært samarbeid med foreldrene i barnehagen. De vil i sitt videre arbeid samarbeide med foreldrene om å samle rim og relger på ulike språk. De har brukt tid på å lese og diskutere litteratur som omhandler flerkulturelt

53

barnehagearbeid. De opplever at de har hatt stort utbytte av nettverkssamlinger og kontakt med høgskolen gjennom veiledning av barnehagens arbeid.

Kongsten barnehage avd. Treffpunktet Åpen barnehage, Fredrikstad kommune: ”Styrke foreldrekompetansen i forhold til barn og vann gjennom å arrangere svømmekurs for mødre med barn.

På initiativ fra foreldre, valgte Åpen barnehage å arrangere svømmekurs for mødre som ikke kunne svømme, sammen med sine barn. Alle mødrene lærte å svømme i løpet av kurset og det ble skapt mye god kontakt mødre imellom og til de ansatte i barnehagen. Mødrene opplevde at de gjennom kurset fikk mulighet til å mestre på nye områder, områder som er viktige når de bor i Norge. Barna viste også stor glede over å delta på kurset.

NAFOs vurdering av kompetansehevingsprosjektet

Mål og målgruppe

Mål 1. Bidra til økt kompetanse innenfor språklig og kulturelt mangfold hos ansatte i barnehagen.

Årets prosjekt har omfattet samtlige fylker i landet. Noen fylker har deltatt i kompetansehevingsprosjektet i tre år, andre i to år, mens fire fylker har deltatt i ett år. Se innledningen. Dette betyr at prosjektdeltakere i de ulike fylkene har hatt ulikt utgangspunkt og ståsted og også progresjon i prosjektet inneværende år. I de ”nye” fylkene har NAFO opplevd stor etterspørsel etter og sett et stort behov for kunnskap om det språklige og kulturelle mangfoldet. Fylkene som hadde deltatt en eller to perioder, viste fremdeles et behov for ytterligere kunnskap, samt at de understreket betydningen av å ha mulighet til å kunne fordype seg i prosjektet over tid.

Det rapporteres fra både høgskolene / universitetene og barnehagene at veiledning i nettverk har vært inspirerende for arbeidet og bidratt til å øke kompetansen blant de deltakende barnehagene. Nær alle barnehagene framhever nytten av veiledning og innspill fra høgskolenes / universitetenes veiledning og faglige formidling. Mange ga uttrykk for at de ønsket mer av dette, og særlig at NAFO eller veileder fra høgskolen hadde hatt anledning til å veilede hele personalgruppa.

Mange barnehager gir i sine rapporter uttrykk for at de har arbeidet aktivt med å implementere prosjektet i hele barnehagen for at alle i personalet skulle ha et eierforhold til prosjektet. Svært mange barnehager oppgir at de har benyttet personalmøter til å informere om eller diskutere prosjektet. Flere oppgir i tillegg at de har brukt planleggingsdager, pedagogiske ledermøter og avdelingsmøter i arbeidet. Enkelte barnehager la også opp til ekstra kveldsmøter for å kunne ha mulighet til å favne alle. Noen sier at perspektivene fra prosjektet vil tas med i framtidig arbeid i barnehagen, og at prosjektarbeidet videreføres inn i barnehagens ordinære drift. I en del barnehager er det laget egne tiltaksplaner for hver avdeling i barnehagen med ansvar fordelt på avdelingspersonalet. Enkelte barnehager har hatt samarbeidsmøter med andre barnehager i fylket

54

med tilsvarende problemstilling. Disse rapporterer at de har hatt stor nytte av å utveksle erfaring og diskutere med hverandre. En del barnehager har også informert i kommunale styrernettverk om arbeidet med prosjektet.

Mange rapporterer om en endret holdning i personalgruppa til flerkulturelle spørsmål generelt og til barn og foreldre spesielt. Flere uttrykker at de gjennom systematisk observasjon og bearbeidelse og drøfting av denne, får øynene opp for hvorfor mange av de minoritetsspråklige barna faller utenfor i lek og aktivitet i barnehagen og at det skal arbeides bevisst med å inkludere alle barn i barnehagens sosiale liv. Mange sier også at de har fått en bedret kommunikasjon med foreldrene og at vekten på dialog fører til økt trygghet hos begge parter. Dette har gitt en ny innsikt og en bredere forståelse for foreldrenes ståsted.

I tillegg til de generelle overordnede målene for alle fylkene, så NAFO et behov for en faglig spissing av prosjektet for de fylkene som har vært med i flere perioder. Det var derfor ønskelig å prøve ut spesifikke tiltak som en videreføring og faglig utdyping av eksisterende arbeid. Hovedmål for disse fylkene var et fokus på språk, og gjennom praksisprosjekter å utvikle gode metoder for flerspråklige barns språkutvikling. Det var et mål at barnehagens personale skulle få økt bevissthet rundt og kunnskap om flerspråklighet, og om hvordan man kunne støtte barnas morsmålsutvikling i barnehagen. Prosjektet skulle bidra til å utvikle metoder for å jobbe med flerspråklig utvikling, både ved hjelp av flerspråklige medarbeidere og i samarbeid med foreldre. NAFO ønsket å vektlegge tre tiltak for å nå hovedmålet:

ü Tiltak for å styrke samarbeidet mellom tospråklig assistent, pedagogisk leder og styrer. ü Tiltak for å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling ü Tiltak for arbeid med litteratur for å styrke barnas flerspråklige utvikling

De fleste av barnehagene har arbeidet med målsetninger mest knyttet opp mot det andre og tredje tiltaket; tiltak for samarbeid med foreldrene og tiltak for arbeid med litteratur for å styrke barns flerspråklige utvikling. Samarbeidet med foreldrene har også vært representert i noen prosjekter som delmål, mens samarbeidet mellom pedagogisk leder, styrer og tospråklig assistent ikke har hatt et eget fokus eller vært med i problemstillingen. Tiltaket har likevel blitt berørt i enkelte prosjekter, men da på en mer indirekte måte.

Underveis i prosjektet har NAFO samlet erfaringer fra og eksempler på morsmålsstøttende arbeid og samarbeid med tospråklige assistenter i barnehagene. Det finnes ulike måter å organisere dette arbeidet på, både når det finnes tilgjengelig personale i gjeldende språk og når dette mangler. Innen desember 2009 vil det lages en veileder om flerspråklig arbeid i barnehagen, som vil omfatte følgende temaer:

ü Ulike modeller for organisering av tospråklig assistanse, som basemodellen, ansette i grunnbemanning, rutiner for samarbeid

ü Det flerspråklige miljøet i barnehagen / flerspråklig helhetstenkning i barnehagen ü Ideer til hva man kan gjøre også når man ikke har tospråklig assistent

55

ü Barnehagens samlede språkkompetanse ü Morsmål i lek med andre barn ü Hvor henter man kompetanse? ü Samarbeid med foreldrene ü Pedagogisk materiale ü Nettsteder, forlag og andre instanser med fokus på flerspråklighet

Veilederen skal gjøres tilgjengelig slik at alle barnehageansatte kan dra veksel på gode erfaringer fra barnehageprosjektet.

Mål 2. Bidra til implementering av overordnede planer

Mange barnehager rapporterer at de aktivt har brukt temaheftet til rammeplanen om språklig og kulturelt mangfold. Noen oppgir at de har forventet at dette er lest av hele personalgruppa og har brukt dette som et refleksjonsgrunnlag til diskusjoner på personalmøter. Andre oppgir at det er avsatt lesetid for å sikre at alle har satt seg inn i stoffet. Det rapporteres i mindre grad at overordnede planer har hatt et fokus på nettverksamlinger og i veiledninger.

Tilskuddsordningen har i vært tematisert i enkelte barnehager og nettverk. Blant annet har Eigersund kommune i Rogaland gode erfaringer med å satse på å ansette og aktivt bruke ressursene til de tospråklige assistentene.

Mål 3. Bidra til å styrke universiteter og høgskoler som kompetansetilbydere innenfor språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.

Mange av veilederne fra universiteter og høgskoler rapporterer om at prosjektet har hatt stor betydning for den enkeltes faglige utvikling og bevissthet om å fokusere på det språklige og kulturelle mangfold i barnehagen. Flere rapporterer at det har vært interessant å være så praksisnær som man blir i et slikt prosjekt. Det at høgskolen er aktiv i et slikt prosjekt har også ført til diskusjoner og synliggjøring av prosjektet internt. Mange av høgskolene og universitetene oppgir imidlertid i sine rapporter at det på egen arbeidsplass er et lite fagmiljø som har et fokus på kulturelt og språklig mangfold. Det påpekes av enkelte at det ligger utfordringer internt på høgskolen / universitetet som dreier seg om å få synliggjort arbeidet innad i fagmiljøene og også involvert øvrig fagpersonale mer. Noen høgskoler / universiteter har invitert alle studenter og lærere i førskolelærerutdanningen til storsamlinger, men oppslutningen har vært liten. Flere understreker derfor betydningen av samarbeidet med NAFO og å ha mulighet til å knytte seg opp til nettverk fra andre institusjoner og høgskoler. Svært mange rapporterer at høgskolen / universitetet får viktig innsikt i de ulike erfaringene, utfordringene og dilemmaene barnehagene står i gjennom praksiserfaringer og praksisfortellinger fra barnehagene. Dette gir en god innsikt i praksisfeltet, noe som ses som en viktig formidling videre til lærerstudentene. Den nasjonale konferansen i Oslo og samlinger for høgskoler/universiteter og fylkesmannsrepresentanter ses også som faglig inspirerende og har for mange bidratt til god nettverksbygging.

56

Målgruppen for kompetanseutviklingen har vært styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere, flerspråklige assistenter og assistenter i utvalgte barnehager i alle fylkene, samt barnehagemyndighet i de kommunene som deltar. Pedagogiske ledere og styrere har vært mest representert i barnehagenes ressursgrupper, og også i de veiledede nettverkene. På storsamlinger har det vært mer sammensatte grupper, men pedagogene har også her vært mest representert. Fagarbeidere, assistenter og flerspråklige assistenter har vært involvert mer i prosjektet i egne barnehager. Noen barnehager har arbeidet svært målrettet for å involvere alle i personalgruppa i prosjektarbeidet i egen barnehage. Barnehagemyndigheten har hatt et ujevnere engasjement. I enkelte fylker har barnehagemyndigheten vært helt fraværende, mens i andre fylker, som f.eks. Akershus og Rogaland, har myndigheten fra alle involverte kommuner deltatt i hele eller deler av prosjektet. I fylker der barnehagemyndigheten har vært godt representert, rapporteres det om en god effekt på framdrift og spredning.

Styring og organisering

NAFO har bygget videreføringen av kompetanseutviklingen for prosjektet 08/09 på eksisterende strukturer. I fylkene som hadde deltatt i ett til to år, var det allerede etablert et samarbeid mellom fylkesmenn, universitet / høgskoler, kommuner og barnehager. I de fire nye fylkene valgte fylkesmannen, i samråd med universitet / høgskoler og NAFO, ut barnehager til å delta i kompetanseutviklingen. Fylkesmannen gikk via kommunene i denne utvelgelsen. Antall deltakere varierte i de ulike fylkene, gjerne i tråd med hvor aktivt fylkesmannen gikk ut med informasjon, og også hvordan barnehagemyndigheten tok dette videre i den enkelte kommunen. I enkelte fylker ble det lagt opp til at barnehagene måtte lage en begrunnet søknad for å komme i betraktning til fordypningsprosjekt. Dette opplevdes som en god motivasjonsfaktor.

Fylkesmannen har, i de fleste fylkene, vært en svært positiv pådriver i arbeidet med rekruttering av barnehager og også en solid støttespiller underveis i prosjektet. I noen fylker har det vært bevilget midler til gjennomføringen av prosjektet i tillegg til intensivmidlene fra NAFO. Dette har gitt den enkelte barnehage enda større muligheter og handlingsrom for gjennomføringen, samt at det har gitt positive signaler om viktigheten av prosjektets fokus. I noen få fylker har fylkesmannens rolle vært nedtonet eller uklar i prosjektsammenheng. Dette har lagt et stort press på høgskolenes / universitetenes rolle som pådrivere, og arbeidet her har kommet tregere i gang, samt at det har vært vanskeligere å rekruttere barnehager til fordypningsprosjekt og nettverksgrupper.

Barnehagemyndigheten har, som nevnt over, hatt en ujevn deltakelse.

På enkelte høgskoler / universiteter har veilederansvaret vært fordelt på flere fagpersoner. Noen høgskoler / universiteter har også knyttet til seg fagpersoner utenfor egne rekker, som kommuneansatte med god kompetanse på det flerkulturelle og flerspråklige området. Å være flere veiledere om de samme oppgavene har vært en styrke og berikelse for prosjektet.

Prosjektet har hatt en hovedstruktur for organisering, men det har likevel vært opp til det enkelte fylke å gjøre lokale tilpasninger i samråd med NAFO ut fra hva som ville være mest hensiktsmessig ut fra faglige og organisatoriske vurderinger. Troms og Hordaland er eksempler på dette.

57

Videreføring

Hittil har prosjektet hatt fokus både på kompetanseheving av barnehageansatte og på arbeidet med spredning og implementering av denne kompetansen. Neste års prosjekt vil ha som hovedfokus å videreutvikle sprednings-‐ og implementeringsstrategier. Mange av prosjektbarnehagene har jobbet veldig bra med egne prosjekter. Barnehagene har fått en god kompetanse om både språkstimulerende arbeid i barnehagen og om å inkludere og synliggjøre det kulturelle mangfoldet som finnes blant barn, foreldre og personale i sitt arbeid. Det har vært en styrke for barnehagene å kunne delta i prosjektet over to prosjektperioder, og for noen også i tre perioder. Disse har formidlet arbeidet sitt til andre barnehager på nettverkssamlinger, ved de fylkesvise samlingene og ved de nasjonale konferansene.

NAFO ser samtidig et behov for ytterligere å synliggjøre og spre barnehagenes erfaringer og å gjøre deres arbeid kjent og tilgjengelig for alle barnehager i landet. Det er også viktig fortsatt å arbeide med implementering av overordnede planer som ”Rammeplan for barnehager” og temaheftet ”Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Det er behov for å finne nye måter å spre kompetanse innen språklig og kulturelt mangfold på. Effekten ved drift av nettverk vil være av stor betydning her. Det videre prosjektet vil dreie seg om både arbeid i nettverkene og spredningsarbeid gjennom IKT -‐ baserte løsninger.

For å etablere gode implementeringsstrategier vil både høgskolene og universitetene, fylkesmennene og barnehagemyndigheten på kommunalt nivå involveres. Høgskolene og universitetene vil være faglige kompetansetilbydere overfor barnehagenettverkene. Fylkesmennene er viktige for å initiere samarbeid mellom barnehagemyndigheten og høgskolene / universitetene, og barnehagemyndigheten får en sentral rolle med tanke på å sikre videre drift av barnehagenettverkene.

De overordnede målene for kompetansehevingsprosjektet vil videreføres fra de foregående prosjektperiodene. Målene for videreføringen vil være å

ü implementere og spre kunnskap ervervet gjennom foregående prosjektperioder ü samle kunnskap og kompetanse om språklig og kulturelt mangfold i barnehagens arbeid og

gjøre dette lett tilgjengelig for alle barnehageansatte ü arbeide for å etablere samarbeidsstrukturer som bidrar til fortsatt kompetanseheving

knyttet til språklig og kulturelt mangfold i barnehagen Målgruppen for videreføringen er barnehageansatte i hele landet, barnehagemyndigheten i utvalgte kommuner og alle universiteter og høgskoler som hittil har deltatt i prosjektet. Samarbeidspartnere i videreføringen vil være barnehagemyndigheten i utvalgte kommuner, alle universiteter og høgskoler som hittil har deltatt i prosjektet og fylkesmannen i alle landets fylker. Prosjektet vil gjennomføres i barnehageåret 2009-‐10, med oppstart i august 2009 og avslutning i juni 2010 og vil ha tre satsingsområder:

ü Videreføring av prosjektet i nåværende form i fire fylker, ü Etablering av en nettressurs for barnehager på NAFOs hjemmeside ü Videreføring av nettverk; nettverk for barnehager og fagdager eller nettverk for barnehage-‐

myndigheten.

rapport’på’nafos’ kompetanseutvikling’for ...€¦ · 2009! målfrid!bleka!!!!...

Documents