Rapport

eCampus oppsummering

RAPPORT eCampus oppsummering

Til: Kunnskapsdepartementet,

universiteter og høgskoler

Fra: eCampus-programmet

Forfatter: Ingrid Melve og Thorleif

Hallén

Kopi: eCampus prioriteringsråd

Dato: 01.02.2017

Gjelder: Digitalisering av høyere

utdanning

2

Innhold

Forord ................................................................................................................. 6

Sammendrag ......................................................................................................... 7

1 Innledning ...................................................................................................... 9

1.1 Om dokumentet .......................................................................................... 9

1.2 Oppbygning ............................................................................................... 9

2 eCampus som virkemiddel for høyere utdanning ........................................................ 10

2.1 Områder for innsats .................................................................................... 10

2.2 Tjenester etablert ...................................................................................... 11

2.3 Arbeidsgrupper og beste praksis ...................................................................... 12

2.4 Felles avtaler ............................................................................................ 12

2.5 UNINETTs rolle .......................................................................................... 12

2.6 Lokal organisering ...................................................................................... 13

3 Arbeidsområde: eCampus video for læring ............................................................... 14

3.1 Videobruk i høyere utdanning ......................................................................... 14

3.2 Tjenester for videobruk ................................................................................ 14

3.2.1 Enkel brukersentrisk: Relay ...................................................................... 15

3.2.2 Automatiserte storskalabehov: Mediasite ..................................................... 15

3.3 Utrulling ferdig, men fortsatt potensiale for økt bruk ............................................ 16

4 Arbeidsområde: eCampus samhandlingstjenester ....................................................... 17

4.1 Bruksområder for samhandlingstjenester ........................................................... 17

4.2 Tjenester for samhandling over nett i høyere utdanning ......................................... 17

4.3 Utvikling og forberedelse for neste generasjon løsninger ........................................ 19

5 Arbeidsområde: eCampus nasjonal IKT-arkitektur ...................................................... 20

5.1 Tilrettelegging for bruk ................................................................................ 20

5.2 Felles krav ............................................................................................... 20

5.3 Utvikling .................................................................................................. 21

6 Nytt arbeidsområde: eCampus Digital eksamen ......................................................... 22

6.1 Digital vurdering ........................................................................................ 22

6.2 Det nasjonale prosjektet digital eksamen 2014-2015 ............................................. 22

6.2.1 Bredt samarbeid ................................................................................... 23

6.2.2 Utviklingskontrakter og markedsmodning ..................................................... 24

6.2.3 Fagspesifikasjoner og beste praksis ............................................................ 24

3

6.2.4 Etablering og drift av integrasjonspunkt med FS ............................................. 25

6.3 Anskaffelser og erfaringsutveksling .................................................................. 25

7 eCampus satsing: Digitalt læringsmiljø ................................................................... 26

7.1 Fra LMS til læringsplattform .......................................................................... 26

7.2 Standardiserte grensesnitt for å bygge modulære løsninger ..................................... 29

7.3 Åpne læringsressurser (OER) .......................................................................... 29

7.4 Nasjonale tjenester for digitalt læringsmiljø ...................................................... 30

8 Nåbilder av høyere utdanning i Norge ..................................................................... 31

8.1 Høyere utdanning: funksjonsmodell ................................................................. 31

8.2 Kartlegginger av nåtilstand ............................................................................ 31

8.2.1 Digital tilstand 2014 ............................................................................... 31

8.2.2 Studentenes prioriteringer ....................................................................... 32

8.2.3 Situasjonen i Nord-Norge, eCampus kartlegging 2012 ....................................... 32

8.2.4 Kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene .... 33

8.3 Videobruk i høyere utdanning ......................................................................... 33

8.4 Samhandling (og skytjenester) i høyere utdanning ................................................ 33

8.5 IKT-arkitektur (og digital eksamen) .................................................................. 34

8.6 Drøfting på eCampus sluttkonferanse ............................................................... 34

9 Læringspunkter fra eCampus ............................................................................... 36

9.1 Arbeidsmetodikk ........................................................................................ 36

9.1.1 Arbeidsgrupper ..................................................................................... 36

9.1.2 Beste praksis ....................................................................................... 36

9.1.3 Leverandørsamarbeid, utviklingsavtaler ....................................................... 37

9.1.4 Store/små institusjoner .......................................................................... 37

9.1.5 Kost/nytte-vurderinger ........................................................................... 37

9.2 Sentrale tiltak, lokalt ansvar .......................................................................... 38

9.2.1 Konsolidering av serverdrift ..................................................................... 38

9.2.2 Support-portal ..................................................................................... 38

9.2.3 Ting som tok lengre tid enn forutsatt .......................................................... 38

9.3 Kvalitetsutvikling og behovsforståelse ............................................................... 39

9.3.1 Variabel teknologisk modenhet ................................................................. 39

9.3.2 Tid: å treffe planken .............................................................................. 39

9.3.3 Samarbeid med andre nasjonale aktører ...................................................... 40

9.3.4 Variabel organisering av støttefunksjoner ..................................................... 40

9.3.5 Lokale eCampus-prosjekter ...................................................................... 41

4

9.4 Hva trenger nasjonale satsinger på IKT for høyere utdanning? .................................. 41

10 Målbilde ........................................................................................................ 42

10.1 Trender ................................................................................................... 42

10.1.1 Internasjonale trender ............................................................................ 42

10.1.2 MOOC til Norge ..................................................................................... 43

10.2 Siktelinjer fra IKT-strategi ............................................................................. 43

10.3 eCampus erfaringer og målbilde ...................................................................... 44

10.3.1 Erfaringer ........................................................................................... 45

10.4 Målbildet for verktøy ................................................................................... 45

10.5 Målbildet for kvalitetsutvikling ....................................................................... 45

10.6 Målbildet for felles rammeverk ....................................................................... 46

11 Fra nå til mål .................................................................................................. 47

11.1 Felles målbilde .......................................................................................... 47

11.2 Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering ......................................................... 47

11.2.1 Siktelinjer ........................................................................................... 47

11.2.2 Digitaliseringsarena ............................................................................... 47

11.3 Verktøy for høyere utdanning ......................................................................... 47

11.3.1 Siktelinjer ........................................................................................... 47

11.3.2 Lokal støtte og nasjonale tjenester ............................................................ 48

11.4 Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning ................................................ 48

11.4.1 Siktelinjer ........................................................................................... 48

11.4.2 Bedre bruk av data: avklaringer og framdrift ................................................. 48

11.5 Arbeid pågår ............................................................................................. 49

12 Referanser ..................................................................................................... 50

5

Vedlegg 1: Tiltak for digitalisering ........................................................................... 52

Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering ................................................................. 52

Lokale tiltak ................................................................................................... 52

Nasjonale tiltak ............................................................................................... 52

Verktøy for høyere utdanning ................................................................................. 52

Lokale tiltak ................................................................................................... 52

Nasjonale tiltak ............................................................................................... 54

Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning ........................................................ 54

Lokale tiltak ................................................................................................... 54

Nasjonale tiltak ............................................................................................... 55

Vedlegg 2: Arbeidsgrupper ....................................................................................... 56

Vedlegg 3: eCampus-prosjekter ................................................................................. 57

Vedlegg 4: Fagspesifikasjoner ................................................................................... 58

Vedlegg 5: eCampus prioriteringsråd ........................................................................... 60

Vedlegg 6: eCampus medarbeidere ............................................................................. 62

6

Forord

Denne rapporten er en oppsummering av situasjonen for IKT i høyere utdanning, basert på erfaringer fra eCampus-programmet. Prioriteringsrådet for eCampus ønsket at sluttrapporten fra programmet skulle rette blikket framover. Hvilke tiltak gjenstår før situasjonen er slik vi ønsker for IKT-bruk i høyere utdanning? I eCampus-arbeidet har vi hatt gleden av å samarbeide tett med personer fra universiteter og høgskoler. Vi vil gjerne få lov til å framheve alle som har deltatt i arbeidsgrupper som har jobbet sammen om å forstå problemstillinger, dokumentere beste praksis og dele informasjon til beste for andre. Det har vært en fryd å oppleve delingskultur og innsatsvilje. I løpet av programperioden har flere hundre mennesker deltatt i arbeidsgrupper og på samlinger. IKT i høyere utdanning har gått igjennom store endringer i de årene programmet har gått. Bidrag fra eCampus har bidratt til å gi høgskoler og universiteter bedre løsninger for IKT til utdanning og læring. Vi ser at bruken av video har økt sterkt i perioden. Teknologiendring i samfunnet har også medført endringer, for eksempel eksisterte ikke nettbrettene da programsøknaden ble sendt inn. Vi har samarbeidet tett med Norgesuniversitetet om digitalisering for høyere utdanning. Deres innfallsvinkel har vært pedagogisk innovasjon, kvalitetsutvikling og tilgjengeliggjøring. Vår innfallsvinkel har vært fra den teknologiske siden. Dette dokumentet er ment å være et diskusjonsgrunnlag for både utredninger og praktisk arbeid med infrastruktur og teknologiske fellesløsninger for IKT i høyere utdanning. Vi har valgt å ta med noe informasjon om lokale tiltak, slik at det skal være mulig å prioritere ut fra en helhetsbetraktning, og ikke bare fra snever omtale av nasjonale tiltak uten å se dette sammen med arbeidet på hver institusjon.

7

Sammendrag

eCampus har lagt på plass infrastruktur, bygd opp nasjonale tjenester og etablert en digitaliseringsarena som legger til rette for at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå, og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosessene.� eCampus-programmet skulle bidra til digitalisering av høyere utdanning gjennom programperioden fra 2012-2016. eCampus-programmet er avsluttet, etter fem år med høy aktivitet og store endringer innen høyere utdanning i Norge og internasjonalt. Mye er gjort, mye har blitt bedre, veien er fortsatt målet og målet er i stadig endring. eCampus har på mange måter kartlagt tomten og satt opp grunnmuren, samtidig som landskapet og klimaet har gjennomgått og stadig gjennomgår en storstilt forvandling. Nå blir det spennende å se hvordan byggverket skal se ut, og denne rapporten legger fram et forslag til bruksanvisning for det videre arbeidet. De fleste universiteter og høgskoler er godt i gang med digitalisering av utdanning, og utfordringene lokalt er å gå fra prosjekter til institusjonalisert praksis. Felles tjenester, felles behovsforståelse og infrastruktur er tilgjengelig, men ofte ikke for hele campus eller for alle fag. Det nasjonale løftet som er gjennomført, har bidratt, men det store arbeidet med praksisendring krever kontinuerlig oppmerksomhet. Felles videotjenester er etablerte, og infrastruktur bygges i takt med økende bruk. Samhandlingstjenester er etablerte for undervisningsbruk. Tjenestene som er etablert gjennom eCampus har sett sterk økning i bruk, men potensialet er fortsatt til stede for å ta ut mer nytteverdi. Spleiselag er etablert for videre drift etter programperioden, og bærekraftig finansiering er på plass. Det digitale læringsmiljøet med alle sine forgreininger er et felt i kontinuerlig stor bevegelse. I utgangspunktet skulle eCampus arbeide med de tre områdene video for læring, samhandling og nasjonal arkitektur. Senere har skytjenester, åpen læring, åpne læringsressurser og digital vurdering kommet til som sentrale områder. Digital eksamen ble sentralt for eCampus, og felles arbeid med utvikling av løsninger og behovsforståelse har lagt grunnlag for rammeavtaler med tre leverandører senhøsten 2016. Digital eksamen var ikke planlagt som en større del av programmet, men har blitt prioritert opp og stått for en betydelig del av innsatsen. Felles utviklingsarbeid med leverandørene i 2014-2015 har ført til bedre løsninger for norske institusjoner, med gode integrasjoner mot studieadministrasjon. Utvikling av løsninger og arbeid med digitalisering av arbeidsprosesser har gått hånd i hånd, og en rekke lokale prosjekter har vært koblet sammen med det nasjonale prosjektet. Tilsvarende har programmet bidratt til krav (som har ført til samarbeid om felles avtaler) for læringsplattformer (LMS) og plagiatkontroll. Programmet har etablert en rekke felles nasjonale tjenester med høye (og økende) bruksrater blant studenter og ansatte; felles tjenester av høy kvalitet til en lav pris. En nødvendig utvikling har blitt drevet fram gjennom tett og regelmessig samarbeid mellom nøkkelpersonell i UH-sektoren, gjennom piloter og leverandørsamarbeid og i arbeidsgrupper koordinert gjennom eCampus. Programmet har vært en satsning og dugnad for og med universitets- og høgskolesektoren i Norge, drevet framover av et utall dyktige ildsjeler, grupper, fagfelt og tilknyttede nøkkelpersoner fra det ganske land.

8

Et godt teknologisk og faglig fundament er i ferd med å finne en fasong som tilrettelegger for læringsanalyse og adaptiv læring i tiden som kommer. Fokus flyttes fra å få på plass den riktige teknologien, til å kunne utnytte teknologien til bedre læring og undervisning. Områder langt utenfor IT-avdelingen involveres, inn i klasserommene, ut til pedagoger, administratorer og studenter - nå skal teknologien legge til rette for bedre læring i alle sine fasetter og nyanser. Den viktigste lærdommen programmet har bekreftet er at vi skal fortsette å møtes for å utveksle erfaringer og å lære av hverandre. UH-sektoren i Norge må jobbe sammen for å sikre at vi gjør de riktige valgene og setter inn best mulige tiltak. Den digitale kompetansen bør utvikles i alle ledd - fra toppledelsen og ut i hendene og hodene hos enkeltpersonene. Sammen videreutvikler vi de nasjonale tjenestene som er etablerte, og vi bygger nye etter hvert som kartet utvikler seg. En rekke konkrete forslag innenfor verktøy, kvalitetsutvikling og felles rammeverk er foreslått, fordelt på lokale og nasjonale tiltak. Det lokale arbeidet på hver institusjon blir avgjørende. Jobben er gjort, la arbeidet begynne.

9

1 Innledning

1.1 Om dokumentet Dette dokumentet er skrevet for å oppsummere erfaringene fra eCampus-programmet (2012-2016) og gi anbefalinger om videre tiltak knyttet til IKT-bruk i høyere utdanning. Undervisningsnære tjenester er diskutert med utgangspunkt i erfaringene fra programmet og føringene som ligger i forslaget til IKT-strategi for høyere utdanning (KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger, 2016). Rapporten ble først presentert som arbeidsutkast på eCampus sluttkonferanse i Tromsø 28-29. oktober 2016. Sluttkonferansen var en arbeidssamling som resulterte i en rekke innspill til rapporten og forslag til videre arbeid etter programslutt. Dokumentet er et grunnlag for diskusjon og videre arbeid med konkretisering lokalt og nasjonalt. I vedlegg 1 finnes en konkret liste over tiltak. Evaluering av eCampus-programmet (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016) er publisert som NIFU-rapport 2016:44, etter undersøkelser høsten 2016.

1.2 Oppbygning Dokumentet gir først en beskrivelse av eCampus-arbeidet (kapittel 2), med gjennomgang av arbeidsområdene for satsingen for IKT-bruk i høyere utdanning (kapittel 3-7). Så følger en beskrivelse av nåsituasjonen på nasjonalt plan, med noe informasjon om lokale forhold, i kapittel 8. Læringspunktene fra eCampus-programmet peker på hva som bør tas hensyn til ved lignende satsinger (kapittel 9). Deretter beskrives målbildet, sett i lys av erfaringer i eCampus-programmet (kapittel 10). Til slutt er det forslag til videre arbeid (kapittel 11). I vedlegg 1 er det forslag til en konkret tiltaksliste for både nasjonale tiltak og for tiltak som forutsettes utført ved hver institusjon. Vedlegg 2 gir en oversikt over arbeidsgrupper knyttet til eCampus-programmet. Vedlegg 3 har oversikt over prosjekter som er gjennomført under eCampus-programmet. Vedlegg 4 omhandler beste praksis og hvilke fagspesifikasjoner som er utarbeidet. Vedlegg 5 presenterer prioriteringsrådets mandat og sammensetning. Vedlegg 6 gir en oversikt over eCampus medarbeidere.

10

2 eCampus som virkemiddel for høyere utdanning eCampus-programmet var Kunnskapsdepartementets satsing for IKT i høyere utdanning, i perioden 2012-2016. Programmet ble gjennomført av UNINETT, med Ingrid Melve som programdirektør.

2.1 Områder for innsats Programsøknaden fra 2009 for eCampus beskrev tre innsatsområder, basert på diskusjoner i en arbeidsgruppe med ressurspersoner fra UH-sektoren

• Video for læring: Videobruk og forelesningsopptak • Samhandling: Samarbeidsverktøy og videokonferanser • Nasjonal arkitektur: Mobile løsninger og IKT-arkitektur

De to første områdene har vært jobbet med gjennom hele programmet, mens det siste punktet har blitt dreid mer mot digital eksamen og mindre mot mobile løsninger i løpet av programperioden.

Figur 1: Hovedområder for innsats gjennom eCampus programperiode, inkludert forarbeid eCampus-programmet har arbeidet med det grønne området i Figur 2, der storskala bruk av teknologi for utdanning står i sentrum. Ildsjeler er tidlig ute med å se på nytteverdi, og tilretteleggere er helt nødvendige for å gå fra pilotforsøk til systematikk. Skeptikere som ikke tar teknologi i bruk, og utforskere som hopper videre til neste utfordring er ikke i målgruppen.

2009 •Programsøknad

2011 •Tjuvstart: Samhandling og video

2012 •Oppstart Nord-Norge: Samhandling og video

2013 •Full satsing: Video, samhandling og arkitektur

2014 •Video, samhandling og digital eksamen

2015 •Video, samhandling og digital eksamen

2016 •Digitalt læringsmiljø, video og samhandling

11

Figur 2: Utrullingskurve for å ta teknologi i bruk, basert på Everett´s "Diffusion of Innovation"

2.2 Tjenester etablert Kartleggingen av behov ved oppstart gjorde det klart at en felles basispakke med løsninger for video, samhandling og deling var sterkt ønsket. Kartleggingens entydige tilbakemelding om behov for løsninger var bakgrunn for at tjenester ble raskt etablert. Kartleggingen besto både av en rapport fra SINTEF (Finne & Hatling, 2012) og en intervjurunde med alle høgskoler og universiteter i Nord-Norge. SINTEF-rapporten var et diskusjonsnotat som gikk igjennom forskjellige sider ved IKT-bruk i høyere utdanning. En av konklusjonene var at " På lang sikt handler det om å utvikle strategier på institusjonsnivå der undervisningsmiljøene blir de som har initiativet i samarbeidet med IT-miljøene. For å komme videre, er det behov for å flytte fokus i tenkingen fra en strategi for utrulling av standardløsninger og implementering av beste praksis til strategier for brukerdrevet innovasjon i undervisning og læring, understøttet av en stabil infrastruktur for IT og IT-støtte." Etablering av tjenester kunne skje direkte fra programstart i 2013, på basis av oppstart i 2012 med forarbeid, for de tilfellene der behovene var forstått og løsninger tilgjengelige enten fra leverandører eller tilknyttet UH-sektoren. Der behovene var mindre forstått eller markedssituasjonen umoden, ble arbeidsgrupper nedsatt for å avklare muligheter, som omtalt i kapittel 3-6. Tilgang for alle betyr også at tjenestene skal være tilgjengelige døgnet rundt. I praksis medfører dette at tjenester må planlegges med høy grad av selvbetjening og enkle brukergrensesnitt. Brukerstøtte er gjort gjennom samarbeid med institusjonenes støttetjenester og etableringen av en selvbetjeningsportal. Portalen (UNINETT, 2013-2016) har skreddersøm tilpasset hver enkelt bruker basert på informasjon om institusjonstilhørighet. I tillegg er det etablert en andrelinje-støtte der institusjonenes kontaktpersoner kan henvende seg. Portalen har bidratt til å senke trykket på epost og telefon til eCampus-teamet, men har også bidratt til noe usikkerhet om forskjellen på første- og andrelinjestøtte. Selvbetjening er et betydelig effektiviseringstiltak, da det frikjøper mottaksapparatet som ellers måtte ha mottatt henvendelsene. Disse ressurser kan settes inn på andre områder, for eksempel til fagnær IKT-bruk.

12

2.3 Arbeidsgrupper og beste praksis Arbeidsgrupper med åpen deltagelse fra UH-sektoren ble valgt som samarbeidsmodell for arbeidet med kartlegging av beste praksis og krav til løsninger. Flere hundre personer har deltatt i arbeidsgruppene i løpet av programperioden. Spesielt har det vært mange involverte i arbeidet med digital eksamen siden det der var nødvendig å sette sammen kompetanse fra eksamenskontor, IT, brukerstøtte, studieadministrasjon, studenter og undervisere. Resultatene fra arbeidsgruppene har blitt dokumentert som beste praksis i fagspesifikasjoner (se vedlegg 4). Arbeidsgruppene har også fungert som et kompetansenettverk for deltakerne.

2.4 Felles avtaler Felles avtaler er inngått for tjenester og anskaffelse av løsninger knyttet til fagfeltet. eCampus-programmet har gjennom felles avtaler etablert felles behovsforståelse, redusert ekstrakostnader for hver enkelt institusjons innkjøpsprosess, etablert felles drift og sikret større markedsmakt knyttet til innkjøp for norske universiteter og høgskoler. Fysiske endringer av campus for å tilpasse undervisning til nye behov og ny teknologi er dyrt og tar tid. For å sikre systematikk i dette arbeidet, er det arbeidet fram felles krav og felles innkjøpsavtale. Ved starten av programmet var det krav til undervisningsrom som var nødvendig, men digital eksamen har også gitt behov for å dokumentere krav til eksamensrom. Vi ser at fellesarbeid og aktiv læring endrer kravene til campus og kjøkkenbordcampus. Nett blir nødvendig overalt der det skal jobbes seriøst med studier. Tilgang til fagstoff, skriveverktøy og samhandlingsløsninger har blitt tatt i bruk i større grad enn tidligere i hele samfunnet, og det påvirker studentenes arbeidsvaner og forventninger. Konsolidering av serverdrift for fellestjenester har gitt store besparelser og gjort det mulig å gi enkel tilgang uten å sette opp prosjekter for å bygge opp løsninger og kompetanse på hvert enkelt studiested. Lokal kompetanse har blitt frigjort til brukerstøtte og utviklingsarbeid knyttet til fornuftig fagnær bruk.

2.5 UNINETTs rolle Strukturdiskusjonen i UH-sektoren gjør at det er noe usikkerhet knyttet til organisering av felles IT-tjenester. Forslagene til videre aktivitet i vedlegg 1 tar ikke stilling til organisering, men skisserer oppgaver som bør løses i fellesskap. UNINETT er en av sektorens egne interne leverandører av IKT infrastruktur og fellesløsninger til støtte for blant annet utdanning og forskning. UNINETTs rolle er derfor begrenset til å se kvalitet i utdanningen sett fra et IKT-ståsted. Strukturmeldingen, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet (Regjeringen, 2014), peker på IKT som en muliggjørende teknologi for endring og kvalitetsheving i sektoren. Vi støtter en slik vurdering, men opplever samtidig at sektoren har store utfordringer når det gjelder å utnytte teknologien. Det er flere nasjonale IKT-aktører som sammen med IKT-avdelinger og andre støttemiljøer ønsker å bidra til å understøtte sektorens primæroppgaver: forskning og utdanning. Sektoren har langt på vei lykkes i å nå mange av de mål som har vært stilt, men økte krav til effektivisering, digitalisering, kvalitetsheving og ikke minst den teknologiske utviklingen generelt utfordrer sektoren til å gjøre

13

mer. Behovet for mer enhetlig styring er påtrengende, som omtalt i Strukturmeldingen, og rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra (Gjedrem & Fagernæs, 2016) forsterker dette bildet.

UNINETT har koordinert arbeidet med dokumentasjon av beste praksis for IKT-løsninger. Beste praksis bygger på arbeid ved institusjoner som har etablert god praksis på sine campus, og samler erfaringer på tvers av flere universitet og høgskoler. Arbeidet organiseres normalt som arbeidsgrupper der UNINETT er sekretariat og pådriver for skriftliggjøring. Beste praksis dokumenteres i dag gjennom fagspesifikasjoner, som i stor grad har blitt oversatt og delt internasjonalt. Fagspesifikasjoner blir brukt som dokumentasjon ved anskaffelser, og bidrar til felles forståelse og effektiv spredning av kunnskap. eCampus-programmet har hatt en rekke arbeidsgrupper og samlinger. Arbeidsgruppene har vært knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, og har i stor grad jobbet sammen over nett. Fysiske samlinger har vært brukt til erfaringsdeling, diskusjon og framlegging av resultater. Erfaringsdeling har vært viktig for å nå bredt ut, og det har vært god deltagelse både fra høgskoler og universiteter. UNINETT har i dag ansvar for flere undervisningsnære nasjonale tjenester. Tjenestene er organiserte som spleiselag, der institusjonene dekker kostnad med anskaffelse, forvaltning og drift. Tjenestene er tilgjengelige gjennom felles innkjøp, ved drift på universitetene, drift hos UNINETT, som skytjenester eller som egenproduserte tjenester fra UH-sektoren i Norden.

2.6 Lokal organisering Universiteter og høgskoler har valgt ulik organisering av støtte til IKT bruk i undervisning og læring. Institusjonene har en minimumspakke av tjenester, men sammensettingen varierer mellom institusjonene. Det er store forskjeller både i forhold til digital kompetanse, hvilke tjenester som er tilgjengelige og organisering av støtte til IKT-bruk. Vi finner også store kulturforskjeller mellom miljø internt på samme institusjon i forhold til hvilke tjenester som tas i bruk. Mangelen på systematikk for IKT-støtte til undervisning ble problematisert i Kunsten å ile langsomt (Norgesuniversitetet, 2010). De fleste institusjonene har prosjekter knyttet til digitalisering av utdanning, men få har bred systematisk satsing. Flere institusjoner har i perioder hatt lokale eCampus-satsinger, enten med vekt på videobruk eller digital eksamen. Vi ser at de institusjonene som har systematisk satsing over tid, med tydelig ledelse av digitaliseringsinnsatsen, ligger i en høyere divisjon enn der innsatsen er overlatt til ildsjeler eller løsrevne prosjekter. Studieprogramkoordinatorene har vært nøkkelpersoner for systematisk digitalisering, i tillegg til det omfattende utviklingsarbeidet som drives av støtteenheter og ildsjeler fra mange fagfelt. Der det finnes støtteenheter, har disse gitt gode innspill til det nasjonale arbeidet og bidratt aktivt til fellesskapet. Systematikk og innsats over tid er nødvendig for å klare omlegging til aktiv bruk av IKT og nett for å bygge bedre studiekvalitet. Sporadisk innsats gir mindre resultater enn systematikk, det gjelder også for satsing på forelesningsopptak og annen videobruk. Der man har bygd om alle undervisningsrom til å ha samme støtte for video, og gitt klar opplæring slik at den digitale kompetansen er på plass, ser vi mye høyere brukstall på tjenestene. Automatisering gir også høyere brukstall, og reduserer kostnadene. Vektlegging av selvbetjening har gitt lavere kostnad for brukerstøtte.

14

3 Arbeidsområde: eCampus video for læring Gjennom eCampus er det bygd opp felles videoinfrastruktur for høyere utdanning, med flere nasjonale tjenester. Utstyrskrav er dokumenterte, og innkjøpsavtaler etablert og fornyet. Studenter har i økende grad fått tilgang til opptak av undervisning.

3.1 Videobruk i høyere utdanning Video i høyere utdanning fyller flere funksjoner og det er ikke et fenomen som kom med Internett. Allerede på 60-tallet eksisterte for eksempel NTH TV-Studio hvor det ble gjort opptak av undervisning som senere ble solgt til industrien. Bruken utviklet seg i takt med teknologien, hvor både prisen på produksjon og distribusjon gikk nedover. Dette gjorde video fra Norges universiteter mer og mer tilgjengelig. IT-utviklingen de siste 20 år har naturligvis økt bruken. Internett letter distribusjonen betraktelig, samtidig som billigere, bedre og raskere teknologi bidrar til økt bruk, økt produksjon og bedre kvalitet. Utdanningsrelatert video utgjør med god margin hovedtyngden av video som blir produsert innenfor høyere utdanning. Siden tusenårsskiftet har en stor del av disse videoene vært video av fysiske forelesninger som blir gitt; man har plassert kamera i auditoriet, brukt mikrofon på foreleser og i mange tilfeller også gjort opptak av det som vises på prosjektøren i rommet. Denne praksisen har, spesielt de senere år, møtt en del kritikk da det å filme en fysisk forelesning ikke gir en økt pedagogisk verdi. Man oppnår ikke annet enn å gjenfortelle det som skjedde i auditoriet, i beste fall på eksakt samme måte som det skjedde. For studenter vil slik video likevel ha en verdi. Undersøkelser (Witthaus & Robinson, 2015) viser at studentene benytter slike videoer i utstrakt grad når de leser til eksamen og når de har gått glipp av en forelesning eller ikke forstått et konsept i undervisningen. For studentene kan dette ha en opplevd verdi med tanke på frihet og fleksibilitet. Motvekten til forelesningsopptak er små korte snutter som er spilt inn utenfor auditoriet. Disse har fått spesielt mye fokus gjennom fremveksten av "flipped classroom", eller omvendt undervisning (https://no.wikipedia.org/wiki/Omvendt_undervisning) hvor videoene benyttes til å forelese om fagstoff som studentene skal se før forelesning, og så brukes forelesningstiden til diskusjon. Videoene kan bidra til en økt pedagogisk verdi for studentene; de får noe mer som følge av disse videoene. Alle institusjonene i UH-sektoren har behov for å informere om, ta vare på og distribuere kunnskap fra tid til annen, og da egner video seg godt. Typiske eksempler på slike behov kan være konferanser som avholdes, populærvitenskapelig formidling, eller forskere som bruker video til å formidle omkring sitt arbeid. Konferanser og samlinger tilbys som video, både for de som ikke har mulighet til å være tilstede og som en kollektiv hukommelse for de som var tilstede ved at de kan se ting om igjen. Det holdes ofte populærvitenskapelige foredrag som institusjonene ønsker skal kunne sees av et større publikum. Videre bruker mange av institusjonene video til å opplyse og informere studenter og ansatte om spesielle ting, eller for eksempel til å opplæring i IT-verktøy. Video kan med andre ord brukes der man ønsker å informere eller formidle kunnskap.

3.2 Tjenester for videobruk To tjenester for video ble bygget ut parallelt, for å sikre at både det helt enkle brukersentriske og de automatiserte storskalabehovene ble ivaretatt. Det ble foretatt omfattende testing i samarbeid med aktørene i UH-sektoren, med utprøving av flere løsninger og konsepter. Nasjonale tjenester ble bygd for to tjenester som begge hadde en eksisterende brukermasse i norsk UH-sektor, og som

15

arbeidsgruppen for video valgte ut. Det var kosteffektivt å konsolidere drift for å kunne frigjøre ressurser lokalt til bedre brukerstøtte og opplæring. Tjenestene har opplevd vekst gjennom hele programperioden og vokser fortsatt både når det gjelder antall institusjoner som tar dem i bruk og mengde produsert video og nedlastet video ved hver av institusjonene.

3.2.1 Enkel brukersentrisk: Relay Piloten for Relay skulle være en utprøvingsfase med 50-100 brukere, men der vi enkelt kunne la flere få tilgang dersom tjenesten ble populær. Brukermassen vokste ganske raskt til 1000 brukere. Da tjenesten ble satt i produksjon fortsatte økningen i antall brukere, og vi så også en økning i antall produserte videoer fra 10.000 i 2013 til 34.000 i 2016. Figur 3 viser økning i produserte videoer per år og antall brukere som produserer video i Relay-tjenesten. Lav økning fra 2013 til 2014 skyldes overgang fra pilot i 2013 til produksjon fra 2014. Tjenesten gjorde det enkelt å gjøre video-opptak av lyd og skjerm, og ble både brukt av forelesere for å fange forelesninger og av studenter/undervisere for å vise fram alle typer hendelser på skjerm. Tilbakemeldingen fra brukerne indikerer at enkelhet og fokus på lærestoff som vises fram er de to viktigste suksessfaktorene.

Figur 3: Videoproduksjon i høyere utdanning (Relay)

3.2.2 Automatiserte storskalabehov: Mediasite Mediasite er en tjeneste som har automatiserte opptak, slik at opptakene er knyttet til rom (ofte auditorier), og ikke til hver enkelt underviser. Mediasite var i bruk ved flere av institusjonene ved starten av programperioden, og tallene for produksjon starter derfor med utgangspunkt i etablerte lokale prosedyrer og eksisterende utstyr i auditoriene. Figur 4 viser produserte videoer per år og antall visninger per år. Vi ser en tredobling på fire år fra under 20.000 produserte videoer i 2013 til 67.000 i 2016. Brukskurven har en tilsvarende bratt økning fra 400.000 visninger i 2013 til 1.400.000 i 2016.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

2013 2014 2015 2016

Anta

ll pr

odus

ente

r

Prod

user

te v

ideo

er

Relay: Produserte videoer og antall produsenter

Presentasjoner Produsenter

16

Figur 4: Videoproduksjon i høyere utdanning (Mediasite)

3.3 Utrulling ferdig, men fortsatt potensiale for økt bruk Gjennom eCampus-programmet er teknologiske terskler fjernet, og det er nå enkelt å bruke video som del av læring og undervisning. Det betyr at det nå i hovedsak er pedagogiske og organisatoriske forhold som kan utgjøre terskler for videobruk. Digital kompetanse hos de som underviser har blitt tatt fram som en stor terskel for alle sider av IKT-bruk i undervisning.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

2013 2014 2015 2016

Prod

user

te v

ideo

er

Visn

inge

r av

vid

eo

Mediasite: produserte video og antall visninger

Visninger Videoer

17

4 Arbeidsområde: eCampus samhandlingstjenester

Samhandling brukes her om løsninger for å lære, undervise, jobbe, studere, lese, utforske og teste sammen over Internett. Siden det er mange samhandlingsbehov, er det også mange ulike løsninger og samarbeidsverktøy som er aktuelle for bruk i læring og utdanning i UH-sektoren. eCampus har etablert flere felles nasjonale tjenester for samhandling tilpasset undervisning og læring. Samtidig har det skjedd en satsing fra institusjonene på institusjonelle samhandlingstjenester, slik at området har fått et løft både lokalt og nasjonalt.

4.1 Bruksområder for samhandlingstjenester I arbeidet med webmøter (Meijer & Melve, 2010) ble det identifisert tre bruksområder for samarbeidstjenester

• Møter med behov for å: snakke sammen, se video av den som snakker, møteinnkalling, referat, chat, dele filer og dele skjerm

• Undervisning med behov for å: se video av den som snakker, se video av hverandre, chat, dele filer, gi tilgang til læringsressurser, dele i smågrupper og dele skjerm

• Fellesarbeid med behov for å: snakke sammen, se video av hverandre, chat, dele filer, dele arbeidsflate og dele skjerm

Fellestrekkene for alle scenariene er at det er behov for minimum å snakke sammen (tale og chat), se video av den som snakker, dele filer og dele skjerm. For møter er det bruk for støtte til møteinnkalling og referat, og det er ikke alltid nødvendig å se video av alle deltakerne. For undervisning er det til stor hjelp å se alle som deltar, det er behov for å gi tilgang til ulike læringsressurser, og det er nyttig å kunne dele undervisningsgruppen i smågrupper som jobber sammen. Når flere skal arbeide sammen over nett, kan det noen ganger være nok å bare dele arbeidsflate/skjerm, men oftest er det nyttig med chat/tale i tillegg. Fellesarbeid er det scenariet som har størst variasjon i krav, fordi det er avhengig av både faget, samarbeidsformen og vanene til de som jobber sammen. Oppdelingen mellom møter, undervisning og fellesarbeid har gitt oss et godt grunnlag for å vurdere tjenester for samhandling. Mange leverandører har løsninger som er godt tilpasset enten et felles minimumsbehov eller møtescenariet, mens det er færre som har støtte for undervisningsrettede løsninger (at alle ser alle på video, deling av læringsressurser og møterom som er kontinuerlig tilgjengelige med læringsressurser).

4.2 Tjenester for samhandling over nett i høyere utdanning Den første samhandlingstjenesten som ble etablert i eCampus-programmet var FileSender (eller CloudStor, som tjenesten het den første tiden). Det var svært vanskelig å dele store filer over nett, og FileSender gjorde det mulig å laste opp store filer over web, sende beskjed til mottakeren, som så lastet filen ned. Innsending av video ble enkelt, og samarbeid om data ble enklere. Minst en av partene brukte Feide-innlogging, slik at tjenesten hadde verifiserbare brukere og var avgrenset til UH-sektoren. Grafen i Figur 5 viser at Filesender er i økende bruk fram til 2015, da bedre løsninger

18

for små filer medfører en reduksjon i volum. Analyse av logger viser at det først og fremst er små filer som ikke lenger blir delt, mens antall store filer stadig er økende.

Figur 5: Bruk av tjenesten Filesender, fra pilot i 2010 til produksjon i 2012-2016 Den neste tjenesten som var etterspurt var webmøter. Slike løsninger har sterkt overlapp med personlig videokonferanse og samordnet kommunikasjon (unified communication). Samordnet kommunikasjon er samordnet for hele organisasjonen og med integrasjon av verktøy. Personlige løsninger har oftere flere parallelle verktøy, og er som regel ikke samordnet med organisasjonens brukeroversikt. Etter en vurdering av de tre bruksscenariene referert over, ble det vurdert slik at støtten til undervisning var for lav i møteløsningene, og det ble utlyst felles innkjøp av webmøteløsning for utdanning. Adobe Connect ble kjøpt inn, og tatt i bruk i flere nettbaserte kurs. Som første land i verden fikk norske studenter adgang til selv å sette opp sine egne møterom, og vi så at omlag en tredjedel av rommene de to første årene var administrert av studenter. Muligheten til fellesarbeid uten å måtte ha tilrettelegging fra undervisningspersonell gjorde det enklere å jobbe sammen både i nettbaserte kurs og for campusstudenter. Ut fra fordeling av trafikk ser vi også at tjenesten brukes utover kvelden (og i helgene) til fellesarbeid, etter at all undervisning er ferdig ved institusjonene. Som grafen i Figur 6 viser, har bruken økt per møterom også etter andre tjenester (feks Skype for Business) har blitt tatt i bruk i stort omfang til møter fra 2014, og antall brukere på Adobe Connect har stabilisert seg.

Figur 6: Bruk av tjenesten Adobe Connect, med noen nøkkeltall for bruksomfang i UH-sektoren

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Anta

ll un

ike

oppl

aste

re

Opp

last

ede

file

r fo

r de

ling

Filesender

Opplasting, delte filer Unike opplastere

0

50000

100000

150000

200000

0

1000

2000

3000

4000

5000

2012 2013 2014 2015 2016

Møt

etim

er

Anta

ll m

øter

om o

g m

øtev

erte

r

Webmøter: Adobe Connect

Antall møteverter Antall møterom Møtetimer

19

Videokonferanse var et område med en blanding av lokale avtaler, felles innkjøp av utstyr, noen felleskomponenter og behov for videokatalog. Felleskomponentene har vært videobro og telefonkonferansebro, som kan koble sammen mange deltakere. Videokatalog for UH-sektoren ble oppdatert og vedlikeholdt av to norske leverandører. I programperioden har vi sett en sterk økning i bruken av personbasert videokonferanse gjennom bruk av Skype for Business (tidligere kjent som Lync). Felles nasjonalt arbeid i sektoren rundt sanntidsløsninger har gitt bedre muligheter for sammenkobling av mange møterom, og å koble videokonferanse sammen både for personer og rom gjennom tjenesten Videobro som ble lansert høsten 2016. Framveksten av nettbrett, skytjenester, mer jobbing på mobiltelefon og skygge-IT var bakteppet for den siste tjenesten som ble etablert for samhandling. Behovet for å dele filer med seg selv på tvers av enheter og med andre på tvers av nettet økte sterkt. En felles nordisk utlysning av anbud førte til kontrakt med Box om en skytjeneste for personlig deling av filer. Tjenesten kan ikke brukes til sensitive personopplysninger, sikkerhetsgraderte data eller helseopplysninger, men har vært nyttig for vanlige informasjonstyper. Norsk databehandleravtale var etterspurt fra IKT-avdelingene. Bruken er økende, men ikke med radikal vekst. Fra trafikkundersøkelser på forskningsnettet vet vi at det er stor trafikk mot Dropbox og andre tilsvarende tjenester uten databehandleravtaler. Det finnes også alternativer, som feks Onedrive, som tilbyr norsk databehandleravtale.

Figur 7: Box-tjenesten, brukstall 2015-2016

4.3 Utvikling og forberedelse for neste generasjon løsninger Utviklingsarbeidet på samhandlingsområdet ble gjort i samarbeid med EU-prosjektet GÉANT4. Analysene rundt WebRTC-teknologi viser at det er i ferd med å skje store endringer innen samarbeidstjenester (Otto, 2016) og at flere av endringene er knyttet til forhold som er viktige for utdanning

• Enklere å bruke tjenestene, som blir tilgjengelige i nettleser fra skyen • Enkelt å legge inn som del av arbeidsflate, lett å få som del av webtjenester, lett å flytte

data til/fra tjenestene • Skytjenester er tilgjengelige i stort omfang, og det er både spesialiserte samarbeidsverktøy

og hele pakker som f.eks. Office365 Neste generasjon løsninger bør være enklere for sluttbrukeren, enkelt å administrere for utdanningsinstitusjonen og realiseres som skytjenester. Utviklingsarbeidet har konsentrert seg om WebRTC, siden vi anser dette som den mest aktuelle kandidaten for teknologisprang til nye løsninger.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

jan.

15fe

b.15

mar

.15

apr.

15m

ai.1

5ju

n.15

jul.

15au

g.15

sep.

15ok

t.15

nov.

15de

s.15

jan.

16fe

b.16

mar

.16

apr.

16m

ai.1

6ju

n.16

jul.

16au

g.16

sep.

16ok

t.16

nov.

16de

s.16

Box-tjeneste, lisenser tatt i bruk

20

5 Arbeidsområde: eCampus nasjonal IKT-arkitektur

Etablering av beste praksis for IKT-bruk i høyere utdanning krever avklaringer rundt hvordan systemer skal henge sammen, og hva som er krav til løsninger. eCampus har gjennom samlinger og arbeidsgrupper bygd felles forståelse og dokumentert felles krav. Felles innkjøpsavtaler er viktige virkemidler for å standardisere løsninger og bygge langsiktig felles kompetanse.

5.1 Tilrettelegging for bruk Innkjøpsavtaler har vært et virkemiddel for å sikre at utstyr og løsninger er tilgjengelige. For utstyr i undervisningsrom (AV-utstyr som mikrofoner, kamera, videokonferanse, skjermer etc) er det inngått felles innkjøpsavtale. Innkjøpsavtalen for AV-utstyr gjør det enklere å sikre at felles krav bidrar til kosteffektivitet og standardisering. Samspillet mellom dokumentasjon av felles krav, standardisering av utstyr, systematikk i innkjøp og å gå sammen i dialog med leverandørene gir bedre muligheter for langsiktig utbygging og vedlikehold. Ved nybygg har det vært viktig å ha klare innspill til hvilke krav som settes til moderne undervisnings- og eksamensrom. Innkjøpsavtaler for ulike tjenester sikrer at felles krav oppfylles, både for skytjenester, fellestjenester og lokale løsninger. Beste praksis for utstyr i undervisningsrom har vært dokumentert som fagspesifikasjoner i UFS-serien:

• Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (Støfringsdal, Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (UFS116), 2013)

• Tekniske og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (Støfringsdal, Teknisk og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (UFS119), 2013)

• Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde (Støfringsdal, Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde (UFS120), 2011)

For digital eksamen har det i tillegg til ordinære anskaffelser også vært inngått utviklingsavtaler med to leverandører. Utviklingsavtaler har i liten grad vært brukt for digitaliseringstiltak i høyere utdanning tidligere, og vi har vunnet nyttige erfaringer både med leverandørsamarbeid og avtaleform.

5.2 Felles krav Beste praksis er dokumentert for krav til infrastruktur og støtte til IKT-bruk i utdanning. Serien med fagspesifikasjoner er oppdatert løpende etter hvert som nye innkjøpsavtaler har hatt bruk for kravspesifikasjoner. I forbindelse med digital eksamen er det utarbeidet en serie med felles krav som dekker eksamensrom, IKT-arkitektur, integrasjoner, krav til klientutstyr/student-PC og overvåkning. I tillegg har det vært nødvendig å avklare krav til bruk av skytjenester. For skytjenester har det vært nødvendig å gå flere runder med ulike parter for å avklare bruksvilkår, forventninger fra brukere og avklare regelverk. Skytjenester er i økende bruk, men innkjøpsmessig oppleves fremdeles uklarheter rundt regelverk og bruksvilkår som en hindring, som beskrevet i veileder for skytjenester (UNINETT, 2016). Etablering av Box-tjenesten ble brukt som case for innkjøp av skytjenester, og med velvillige leverandører og god hjelp fra informasjonssikkerhetsmiljøet var det mulig å få på plass en avtale. Ressursbruk rundt

21

innkjøpsreglement av tjenester gjør det fristende for brukere å ty til skygge-IT, slik at det blir enklere å ta i bruk tjenester. Skygge-IT kjennetegnes av at brukere går ut i skyen på egenhånd, og bruker individrettede løsninger inn i sin organisatoriske sammenheng. Dagens regelverk oppmuntrer ikke til samarbeid for å sikre at regelverk overholdes og kunder i offentlig sektor står samlet. I forbindelse med digital eksamen ble det avdekket at mange av de aktuelle leverandørene brukte skytjenester, og det var derfor nødvendig å etablere beste praksis for bruksvilkår for skytjenester. Disse kravene kan i stor grad gjenbrukes for andre tjenester, og inngår nå i KDs satsing på UH-sky. Felles krav har blitt brukt både lokalt og nasjonalt i større grad enn investeringsveikartet for eCampus-tjenestene (UNINETT, 2013)

5.3 Utvikling Digital eksamen krever digitalisering både av arbeidssituasjonen for studentene på selve eksamensdagen, og digitalisering av alle prosesser rundt eksamensavvikling, sensur og oppfølging. Gjennom eCampus er det gjort kartlegging av prosesser, med dokumentasjon både av eksisterende prosesser og utarbeidelse av felles ønskede digitale prosesser. Overordnet IKT-arkitektur for digital eksamen er etablert, og lagt til grunn for videre arbeid med anskaffelser. Det har vært stor internasjonal interesse, og dokumentasjon av beste praksis både for arkitektur og andre krav rundt eksamen er oversatt til engelsk. Kostnadene ved oversettelse og noe støtte til utarbeidelse er dekket av EU gjennom GÉANT-prosjektet, som sikrer utbredelse til alle europeiske forskningsnett. For å sikre god dataflyt ble det, som en del av utviklingsarbeidet rundt digital eksamen, etablert et felles integrasjonspunkt som letter integrasjonen mellom FS og løsninger for digital vurdering. Dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med FSAT (nåværende Ceres). Den raske utbredelsen av nettbrett og apper har også gitt muligheter for større bruk av video og samarbeidstjenester i hverdagen. Flere av tjenestene som er etablert for samhandling (Box for fildeling, Adobe Connect for webmøter) har egne apper for bruk på nettbrett og mobil. Andre tjenester har brukt webgrensesnitt for å sikre at de skal fungere på tvers av alle typer IKT-utstyr.

22

6 Nytt arbeidsområde: eCampus Digital eksamen En av de største endringene i eCampus-programmet har vært at arbeidet med digitalisering av eksamen ble gjenstand for en større satsing. Erfaringsdelingen knyttet til IKT-bruk i utdanning viste at det var svært mange institusjoner som hadde parallelle prosjekter for å digitalisere eksamen. Etter diskusjon med KD og i prioriteringsrådet, ble eCampus-midler omprioritert til et nasjonalt prosjekt for digital eksamen. Det nasjonale prosjektet har arbeidet med både avklaringer, utviklingsarbeid og dokumentasjon av beste praksis for å forberede anskaffelser av løsninger.

6.1 Digital vurdering En ekspertgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norgesuniversitetet startet arbeidet med digital vurdering i 2013. Deres rapport om regelverk og juridiske forhold ved digital eksamen (Ekspertgruppen for Digital vurdering og eksamen (UHR og Norgesuniversitetet), 2014) identifiserte rammer og regelverk for digital eksamen. Ekspertgruppen avdekket et behov for teknisk arbeid, og eCampus omdisponerte slik at et nasjonalt prosjekt kunne gjennomføre et felles løft i 2014-2015. Utfordringen for digital vurdering er tredelt:

1. La studenter bruke tekstbehandling og andre digitale verktøy på eksamensdagen 2. Digitalisere eksamensprosessene fra oppmelding til endelig sensur foreligger 3. Sikre at gode digitale vurderingsformer kan brukes på eksamen

Penn og gjennomslagspapir har tradisjonelt vært eksamenshverdagen for alle norske studenter som har gjennomført skriftlig eksamen med eksamensvakt til stede. For hjemmeeksamen har innlevering ofte vært en del av LMS-plattformene. Ved starten av eCampus-programmet hadde noen få pilotprosjekter med begrenset omfang arbeidet enten med nye vurderingsformer eller å gi studentene tilgang til tekstbehandling eller spesifikke applikasjoner som for eksempel programmeringsomgivelser. Studentene har også jobbet med å få bedre tilgang til å kunne skrive og levere eksamen digitalt. Digital skoleeksamen hadde førsteprioritet. Ved utgangen av programperioden var det lagt ned stor innsats i prosjekter på studiestedene i tillegg til innsatsen i det nasjonale prosjektet. Hvor mange studenter som har fått digitalisert eksamen varierer mellom institusjonene, fra 10-50 kandidater hos enkelte til institusjoner som gjennomfører over halvparten av skoleeksamener digitalt. Handlekraft og institusjonell satsing gir gode resultater, mens avventende holdning hos noen institusjoner har fratatt deres studenter gode verktøy på eksamen.

6.2 Det nasjonale prosjektet digital eksamen 2014-2015 Nasjonalt prosjekt for digital eksamen fikk gjennom føringer i Statsbudsjettet 2014 klar prioritering som satsing i eCampus-regi. Målet var å gi universiteter og høgskoler felles moderne, digitale løsninger og verktøy, samt legge grunnlag for et økt faglig og administrativt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, institusjonene imellom og mot næringslivet. Ved samarbeid om digitale løsninger og læringsressurser kan flere institusjoner nå lengre enn en enkelt institusjon på egen hånd. Det er særlig viktig å samarbeide om gode løsninger og rammer for digital eksamen fordi dette er et nytt felt der mange avklaringer som er like på tvers av institusjonsgrensene skal gjøres samtidig.

23

6.2.1 Bredt samarbeid Responsen fra institusjonene på invitasjon til å delta i prosjektet var meget god, og i løpet av prosjektperioden har 31 institusjoner deltatt i prosjektet. Prosjektet organiserte arbeidet innen følgende hovedområder:

• Kunnskapsdeling • Markedsutvikling & pilotering • Utarbeide fagspesifikasjoner • Infrastruktur og forvaltning • Risiko og sårbarhetsanalyse • Forberede anskaffelse

Prosjektet ble ledet av UNINETT og hadde deltakelse fra alle universitetene og de fleste høgskoler, samt deltakelse fra FS/FSAT, Norgesuniversitetet, BIBSYS, universell* og studentdemokratiet representert ved Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Figur 8: Prosjektorganisering av det nasjonale prosjektet for digital eksamen Totalt har prosjektet omfattet omlag 70 frivillige fordelt på ulike grupper og oppgaver. Hovedtyngden av deltakere var administrative og tekniske ansatte, men det har også vært noe representasjon av vitenskapelige ansatte. Halvårlige samlinger har samlet fra 60-150 deltagere.

24

Figur 9: Innlogginger til eksamensløsninger totalt, ikke bare skoleeksamen

6.2.2 Utviklingskontrakter og markedsmodning I løpet av prosjektets to år har det skjedd en betydelig modning i forståelsen av, og kunnskapen om, digitalisering av eksamensprosessen og hva dette kan innebære av omfang, kompleksitet og muligheter. I prosjektperioden har det vært en stor etterspørsel fra institusjonene etter informasjon og kunnskapsdeling. Et av prosjektets viktigste og mest etterspurte oppgaver har vært å legge til rette for kunnskapsdeling på ulike nivå, enten det er mellom institusjoner, mellom lokale prosjekter, med ulike leverandører eller med andre interessenter. Det har vært interesse for kunnskap om prosjektet utenfor landegrensene, spesielt fra de nordiske landene og Storbritannia, men også fra Slovenia, Spania og Nederland. Erfaringssamlingene våre har hatt deltagere fra flere nordiske land, og vi har arrangert europeisk workshop sammen med JISC fra Storbritannia. Selv om tilnærmingen er ulik, ser vi at det er de samme hovedutfordringene for digital eksamen som går igjen også internasjonalt, og derfor er det er en gjensidig interesse og nytte i kunnskapsdeling. UNINETT har som en del av prosjektet inngått utviklingsavtaler med ulike leverandører, og flere institusjoner har bidratt sterkt i utprøving, erfaringsdeling og videreutvikling av løsning. Samarbeidet med leverandørene har også gitt et umodent leverandørmarked viktig erfaring når det gjelder å utvikle egne løsninger. Som et bidrag til å få i gang utprøving har prosjektet bidratt med såkornmidler til leverandører for integrasjon mot FS og Feide, med krav om pilotering sammen med en høgskole eller et universitet.

6.2.3 Fagspesifikasjoner og beste praksis I prosjektet ble det arbeidet intensivt med å kartlegge krav og utarbeide disse til UNINETT fagspesifikasjoner. Spesifikasjonene er basert på erfaringer og beste praksis fra pilotprosjekter i sektoren for hele prosjektperioden. Fagspesifikasjonene er ment å være arbeidsverktøy ved planlegging og gjennomføring av digital eksamen og dekker områder innen

• infrastruktur og eksamensrom UFS145 (UNINETT e. a., 2014) • klienthåndtering og krav til PCer UFS146 (Strømdal, et al., 2015) • integrasjoner UFS147 (UNINETT, eCampus arbeidsgruppe, 2016) • IKT-arkitektur og arbeidsprosesser UFS148 (Melve & Smilden, 2015) • logging og overvåking UFS149 (Strømdal & Melve, Krav til logging og overvåkning ved digital

vurdering (UFS149), 2015)

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

2 014 2 015 2016

Innlogging til eksamensløsninger

Vår-eksamen Høst-eksamen

25

• krav til skytjenester UFS150 (Sekretariat for informasjonssikkerhet i UH-sektoren, UNINETT, 2016).

Fagspesifikasjonene retter seg mot ulike målgrupper på området: ledere, teknisk personell og rådgivere. Fagspesifikasjonene er oversatt til engelsk med støtte fra GÉANT-prosjektet for beste praksis på campus, slik at de blir levende beste-praksis-dokumenter innen EU (GÉANT Campus Best Practice).

6.2.4 Etablering og drift av integrasjonspunkt med FS For å lette informasjonsflyt mellom eksamensløsninger og andre systemer ble det våren 2015 etablert et integrasjonspunkt for digital eksamen. I første omgang var det mulig å hente ut data fra felles studentsystem (FS), senere har det blitt utvidet med flere grensesnitt og muligheter for å skrive karakterer og annen informasjon tilbake til FS. Arbeidet har møtt stor velvilje fra FS, og et godt samarbeid er etablert. Trafikken gjennom integrasjonspunktet har økt i takt med økningen i bruk av digital eksamen i UH-sektoren. Oversikt over dagens situasjon er gitt i Figur 10, merk at dette er antall spørringer mellom systemene og ikke antall eksamener Siden eksamen er tidskritisk, ble det nødvendig å etablere høytilgjengelig drift i pilotperioden, og videreføre dette i driftsperioden fra 1.1.2016. Det har ikke vært hendelser og nedetid som har berørt eksamensavvikling.

Figur 10: Trafikk via integrasjonspunkt for digital eksamen

6.3 Anskaffelser og erfaringsutveksling Fagspesifikasjonene er lagt til grunn for anskaffelser og ombygginger. En felles anskaffelse med 20 institusjoner har laget kravspesifikasjoner basert på fagspesifikasjonene for å skaffe tilgang til digitale eksamensløsninger i stor skala. Kontrakter ble inngått høsten 2016. Anskaffelsesprosessene skjer på utsiden av eCampus-programmet, og har et tidsperspektiv på 3-6 år, da det forventes endringer både i markedssituasjonen og videre utvikling av teknologiske løsninger. Erfaringsutveksling og samlinger har vært en del av eCampus-programmet, og har vært til stor hjelp i en fase der mange institusjoner skulle finne ut av de samme problemstillingene samtidig. Deltagelse på erfaringssamlinger for digital eksamen har gått fra 30 personer i forprosjektfasen til 60 ved oppstart, og helt til 150 deltagere på siste samling.

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

160000

September Oktober November Desember

Transaksjoner over integrasjonspunkt fordigital eksamen høsten 2016

26

7 eCampus satsing: Digitalt læringsmiljø Det digitale læringsmiljøet er sammensatt av mange biter, der den viktigste delen sett fra studentenes side er en arbeidsflate som samler all data, alle tjenester og alle verktøy som de trenger for å jobbe effektivt og praktisk med studiene. Denne arbeidsflaten har i en lengre periode vært levert som LMS-tjeneste, med en portal for hver klasse (eller hvert fag/emne) som samler informasjon og tjenester studenten trenger fra lærestedet sitt. Personalisert digitalt læringsmiljø (PLE) er tilpasset hver students behov for informasjon, tjenester, data og IKT-løsninger (KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger, 2016). Sett fra lærestedenes perspektiv er det digitale læringsmiljøet en kombinasjon av fysisk tilrettelegging, tjenester og data. Sett fra de som underviser, er det digitale læringsmiljøet både den administrative tilretteleggingen for klassen, innholdstjenester knyttet til lærestoffet og samarbeidsløsninger for samarbeid i sin klasse. Fra "Digital Tilstand 2014" (Norgesuniversitetet, 2015) vet vi at LMS er svært mye brukt for den administrative tilretteleggingen for klassen (gi beskjeder, oversikt over pensum, innleveringer etc), og i mye mindre grad bruk for deling av lærestoff utover forelesningsnotater. Samarbeidstjenester har i stor grad blitt overtatt av skytjenester eller såkalt samordnet kommunikasjon (unified communication) integrert med øvrige løsninger for samhandling. En arbeidsgruppe i eCampus utarbeidet rapporten rapport "Framtidens digitale læringsmiljø" (Arbeidsgruppa for digitalt læringsmiljø, UNINETT, 2015) som dokumenterer en felles behovsforståelse av hvordan det digitale læringsmiljøet bør utvikle seg. Dette kapittelet går kort igjennom tankegangen og argumentasjonen for de endringene som nå er i ferd med å implementeres gjennom felles anskaffelse av nye LMS-løsninger.

7.1 Fra LMS til læringsplattform Innføringen av LMS i høyere utdanning i Norge, i kjølvannet av kvalitetsreformen for høyere utdanning som ble iverksatt i 2003, forteller om en utrullingsprosess som var effektiv. I løpet av få år benyttet de fleste forelesere og studenter et LMS i sin hverdag (Li, 2006). Hver klasse fikk sin egen portal for publisering av innhold og organisering av studiehverdagen. Likevel; like lenge som LMSene har eksistert, så har de vært gjenstand for kritikk. En del av kritikken skyldes nok det faktum at de har vært så utbredte rent organisatorisk; de har vært brukt av nær alle studenter, og studieadministrasjon og størstedelen av de akademisk ansatte i UH-sektoren har også brukt dem. Med så mange ulike brukergrupper med kryssende behov, er det svært krevende å lage systemer som møter alle krav. Kritikken har omhandlet ting som funksjonalitet, lukkethet, integrasjonsmuligheter, mangel på pedagogisk utbytte og lignende. Gjentatte ganger har LMSenes død blitt proklamert. Et ankepunkt mot LMSene er at de har tradisjonelt blitt levert sammen med en pakke med ”relevante” teknologier. Kun et lite utvalg av disse teknologiene kan sies å være LMS-spesifikke, som gruppeinndeling, øvingsgodkjenning og så videre, mens andre er generiske teknologier som har blitt sett på som relevante i et lærings- eller undervisningsperspektiv. Eksempler på slike teknologier har vært video, samhandling og chat. Summen av de LMS-spesifikke teknologiene og de mer generelle teknologiene har vært det som har utgjort LMSene.

27

Litt av utfordringen som leverandørene av LMSer har stått ovenfor har vært at det landskapet som utgjør relevante teknologier har gjennomgått en rivende utvikling de siste 15 årene, samtidig som relevante teknologier vil kunne variere fra emne til emne, fra institusjon til institusjon. Leverandørene har vært nødt til å forholde seg til et dynamisk landskap, og det har vært vanskelig å holde produktene oppdaterte i henhold til kravene fra brukere og kunder. Dette har til dels resulterert i misfornøyde kunder. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om de teknologiene som LMS-leverandørene tilbyr er de teknologiene som det er behov for i sektoren, eller om man er tvunget til å velge disse da de kommer som en del av pakken. For eksempel har vært så godt som total mangel av støtte for eCampus-tjenestene i de LMSene som har vært benyttet i norsk UH-sektor, samtidig som selve verktøyene har vært benyttet av store deler av sektoren. Man har da fått en ”avstand” mellom LMSene og de systemene som benyttes ellers innenfor det digitale læringsmiljøet. LMSene har blitt benyttet til å legge ut beskjeder, enkle filer og noe toveis kommunikasjon, mens annen funksjonalitet som webmøter og videoforelesninger i beste fall har vært tilgjengelig via en lenke inne i LMSet. Et annet eksempel på manglende relevans for de verktøyene som tilbys som ”en del av pakken” er det antallet tredjepartsverktøy som brukes av forelesere og studenter, for eksempel gratisverktøy som Google Docs eller YouTube. Disse har i liten grad vært integrert i det digitale læringsmiljøet.

Våren 2015 kom amerikanske Educause med en rapport, The Next Generation Digital Learning Environment (EDUCAUSE, 2015). Mens tidligere generasjoners LMSer har vært generiske og bygget opp rundt samme rigide lest, uavhengig av bruk eller behov hos de forskjellige organisasjonene som tar i bruk et gitt produkt, så har fokuset skiftet til fleksibilitet, personifisering og åpenhet. Educause forfekter en fremtid der organisasjoner, avdelinger og enkeltpersoner setter sammen sitt eget digitale læringsmiljø, tilsvarende tanker som diskusjonene rundt personlig læringsomgivelse (PLE) i norsk IKT-strategiarbeid, etter et ”Lego-prinsipp” der standarder gjør at LMSer og tredjepartsverktøy lett kan integreres inn i en arbeidsflate hvor nettopp fleksibilitet, personifisering og åpenhet er muliggjort. Noe av poenget med Lego er at klossene passer sammen. De er bygget opp rundt et system som gjør at en legokloss (nesten) alltid passer sammen med en annen Legokloss. Om man ønsker å koble applikasjoner og funksjonalitet sammen og fra hverandre på denne måten må klossene passe sammen. Man vil da kunne sette sammen et system, eller en plattform som ikke bare er bygget for å ha kontroll og administrere, men som legger til rette for bedre og mer fleksibel læring, en læringsplattform. Rent praktisk kan man da tenke seg at en institusjon har en rekke systemer som er ment å legge til rette for læringsprosesser. Dette kan være videosystemer eller samhandlingssystemer. Det kan være alle digitale verktøy, som for en student eller en foreleser fremstår som relevante for det de ønsker å gjøre. Læringsplattformen vil da tilby disse verktøyene i et enhetlig grensesnitt til sine brukere. Verktøyene er integrert med læringsplattformen ved hjelp av etablerte standarder og

Fildeling

Video

LMS

Webmøter

URL

URL

URL

Figur 11: Dagens integrasjon mellom LMS og tjenester

28

fremstår som en del av plattformen. Data og rettigheter flyter mellom læringsplattformen og verktøyene for å gjøre opplevelsen så sømløs som mulig. Når brukernes behov endrer seg eller institusjonen endrer verktøy den tilbyr, så kan nye og andre verktøy lett plugges inn i det digitale læringsmiljøet. Når verktøy blir avleggs eller ikke brukes lenger kan de plugges ut. Data kan lagres slik at de kan plugges ut og inn etter samme modell. Det er minst to store fordeler med å bygge opp det digitale læringsmiljøet etter en slik modell. For det første kan man tilby et dynamisk digitalt læringsmiljø med relevante verktøy til enhver tid uten å gå gjennom kostbare anskaffelsesprosesser. For det andre kan man kan bytte ut læringsplattformen eller LMSet, som også er en viktig del av det digitale læringsmiljøet, uten at man gjør store omveltninger på tilgjengelig funksjonalitet eller verktøy. Man bytter bare en legokloss med en annen. Høsten 2015 inviterte UNINETT høyere utdanning i Norge til flere felles anskaffelser, også av LMS. Kravspesifikasjonen som ble benyttet i denne anskaffelsen var i stor grad inspirert av Educause sin rapport og tilsvarende rapport "Framtidens digitale læringsmiljø" (Arbeidsgruppa for digitalt læringsmiljø, UNINETT, 2015) som ble laget i Norge våren 2015 i regi av eCampus. Gjennom anskaffelsen vil store deler av UH-Norge (21 institusjoner) befinne seg på en arkitektur som gjør at det digitale læringsmiljøet som tilbys til studenter og forelesere er fleksibelt og dynamisk, og kan endres i samsvar med krav, behov, teknologi og pedagogiske prinsipper.

Digitalt læringsmilijø

Video Webmøter Fildeling

Kalender Chat Fildeling

Nytt verktøy

Figur 12: Integrasjon av nytt verktøy i modulær løsning

29

7.2 Standardiserte grensesnitt for å bygge modulære løsninger

Vi ser det digitale læringsmiljøet som en dynamisk arbeidsflate der man tar bort og legger til funksjonalitet etterhvert som de organisatoriske forutsetningene og personlige behovene endrer seg. Til dette brukes standarden LTI – Learning Tools Operability (IMS Global). LTI er en standard for å koble tredjepartsverktøy sammen med for eksempel læringsplattformer eller systemer for digital eksamen. Om både læringsplattformen og tredjepartsverktøyet støtter LTI kan man koble tredjepartsverktøyet sammen med læringsplattformen med et minimum av konfigurasjon. Det nasjonale innkjøpet av læringsplattform har hatt et sterkt fokus på LTI. I fremtiden bør man også søke at tredjepartsverktøy som man tar i bruk støtter LTI, slik at man kan bevege seg nærmere en ”Lego-lignende” virkelighet hvor persontilpasning og læringsbehov er satt i høysetet.

7.3 Åpne læringsressurser (OER) Helt siden MIT lanserte Open CourseWare i 2003 (MIT) har åpne læringsressurser vært på dagsordenen innen høyere utdanning. Open CourseWare (OCW) dreide seg, som dagens MOOCer, om å dele undervisning åpent på nett. Tidligere hadde nok både undervisningen, og læringsressursene, blitt ansett som arvesølvet til spesielt de amerikanske universitetene som er flere hakk mer kommersielle enn de europeiske og norske. I kjølvannet av MITs Open CourseWare kom det en bølge med åpenhet som slo over høyere utdanning. Bølgen startet i USA hvor andre universiteter så at MIT, til tross for at de hevdet at OCW var blitt til av altruistiske årsaker, hadde stor økonomisk gevinst som følge av OCW. Dette førte til mange lignende initiativer i USA, og bølgen kom etterhvert til resten av verden. Forskjeller i finansieringsmodellen til universitetene mellom USA og Europa har gitt noe andre typer løsninger, men fokuset på åpenhet og deling fikk fotfeste. Open CourseWare dreide seg aldri om å tilby undervisning fritt tilgjengelig, men om å gjøre de digitale læringsobjektene som undervisningen er satt sammen av fritt tilgjengelig. I MIT sitt tilfelle ble det hevdet at man ville ikke bli en ”MIT-er” ved å bruke OCW. For å bli det måtte man studere ved MIT, sammen med andre studenter ved MIT og ha en foreleser ved MIT som satte læringsobjektene inn i en kontekst for deg. Den teknologiske utviklingen sammen med endrede krav gjorde etterhvert at man gikk fra OCW til MOOC (Massive open online course) (Orr, Rimini, & Damme, 2015). MOOC kjennetegnes ved at det er toveiskommunikasjon mellom lærestedet og studenter og mellom studenter. De første MOOCene som fikk stor oppmerksomhet kom fra Stanford i 2011 (https://no.wikipedia.org/wiki/MOOC) og fikk over 100.000 nettstudenter. MOOC spredte seg raskt, også til Norge hvor NTNU og Arne Krokan

Digitalt læringsmiljø

Video Webmøter Fildeling

Kalender Chat BIBSYS DLR

LTI

LTI

Figur 13: Integrasjon mellom digitalt læringsmiljø og tjenester gjennom bruk av LTI

30

tilbød Norges første MOOC i 2013. MOOC til Norge (NOU 2014:5, 2014) ser på MOOC som en av flere tiltak for å digitalisere høyere utdanning. Samspillet mellom nettbaserte kurs, samlinger og campus-bruk av IKT gjør at det digitale læringsmiljøet inngår i stadig flere former for høyere utdanning. Uansett om man tilbyr MOOC eller ikke, så har åpne læringsressurser et stort potensiale for norsk UH-sektor. Det finnes grader av åpenhet, og det finnes grader av deling. Det blir produsert tusenvis av digitale læringsressurser i Norge hver eneste dag. På hver eneste høyskole og på hvert eneste universitet sitter det forelesere, forskere og studenter som produserer digitalt innhold som benyttes av andre i læreprosesser. Disse læringsressursene utgjør et betydelig potensiale om de blir gjort søkbare, og om det blir lagt til rette for at de kan benyttes på tvers av emner, MOOCer, fakulteter og institusjoner. Forelesere og studenter bør ha tilgang til relevante læringsressurser som de kan benytte i sine emner uansett hvor de er produsert, og forelesere og studenter bør oppmuntres til å dele de læringsressursene de produserer selv. For å oppnå dette må det for det første være tilgjengelig systemer som legger til rette for deling og gjenbruk av læringsressurser, slik som BIBSYS DLR (BIBSYS, 2016). For det andre må det oppmuntres både politisk og organisatorisk til både å dele de ressursene man produserer selv, men også til å gjenbruke ressurser som andre har produsert.

7.4 Nasjonale tjenester for digitalt læringsmiljø Gjennom eCampus-programmet har det blitt etablert en rekke nasjonale tjenester som vil passe inn i det digitale læringsmiljøet, som egne byggeklosser. Tjenestene er hovedsakelig innenfor de områdene hvor eCampus har hatt størst inngripen; video og samhandling. Tjenestene er organiserte som spleiselag; de som bruker tjenestene er med på å dele på kostnadene til drift og videreutvikling av tjenestene. Ved storskala drift er man også i stand til å tilby høyere kvalitet og konsentrere kunnskapen om systemene som tjenestene er basert på, og gjennom det også tilby høyere kvalitet. Etableringen av tjenestene har vært subsidiert av eCampus, noe som har bidratt til å redusere anskaffelseskostnaden, men alle tjenestene er nå en del av det ordinære tjenestetilbudet i UNINETT og finansieres utelukkende gjennom de organisasjonene som benytter dem. Gjennom å etablere nasjonale tjenester har vi også fått etablert nasjonale standarder innenfor de områdene som hver tjeneste er ment å dekke. Vi har oppnådd å samle store deler av norsk UH-sektor på et fåtall plattformer. Det samme vil innkjøpsavtalene innenfor LMS, digital eksamen og plagiatkontroll bidra til. Resultatet av dette vil være økt grad av interoperabilitet og betraktelig lette integrasjonen mellom de forskjellige modulære systemene.

Digitalt læringsmilijø

Video Webmøter Fildeling

Kalender Chat Fildeling

BIBSYS DLR

Figur 14: Digitalt læringsmiljø basert på samspill med mange utbyttbare moduler, med eksempler på aktuelle moduler

31

8 Nåbilder av høyere utdanning i Norge Digitalisering av høyere utdanning er i gang, og gjennom eCampus-arbeidet er det avdekket flere områder som trenger tiltak. Utviklingsarbeid for studiekvalitet, mer effektive løsninger og fornuftig bruk av IKT vil neppe ha en sluttdato, men inngå som del av det daglige arbeidet ved utdanningsinstitusjonene.

8.1 Høyere utdanning: funksjonsmodell I arbeidet med å skaffe oversikt over behov og IKT-bruk i høyere utdanning har eCampus-programmet gjenbrukt en modell som er brukt ved flere norske høgskoler og universiteter.

Figur 15 Funksjonsmodell for høyere utdanning Oppdelingen i informasjon, formidling av fagstoff, refleksjon, veiledning og vurdering har gitt et godt bilde av hvilke funksjoner som viktige for studenter, undervisere og administrativt ansatte.

8.2 Kartlegginger av nåtilstand

8.2.1 Digital tilstand 2014 Respondentene i Digital tilstand 2014 (Norgesuniversitetet, 2015) peker på tre faktorer med betydning for kvalitet:

• Digitale verktøy må integreres i det pedagogiske opplegget og oppleves relevante • Verktøyene må være tilgjengelige og enkle å bruke • Både studenter og fagansatte må ha tilstrekkelig kompetanse i bruk av teknologien

Informasjon

Forum/LMS

Meldinger, nyheter

Hjemmeside

Tekstdokumenter

E-post

Formidling av fagstoff, forelesning

Tekstdokumenter

Lærebøker

Podcast: Lyd, MediaSite/Relay, powerpoint med

lyd

Lenker

Refleksjon

Sosiale medier

Forum/LMS

Lesesal, kjøkkenbord

Nettmøter: Skype,

AdobeConnect, videokonferanse

Veiledning

Nettmøter: Skype,

AdobeConnect,

Forum/LMS

Tekst

Podcast

Vurdering

Eksamen: Skole, LMS

Innlevering

Undersøkelse

Oppgaver

2014

design by Freepik.com

BLOGGwww.ecampus.no

DIGITAL EKSAMENPROSJEKT

TECHSMITH RELAYFORELESNINGSOPPTAK

21 abonnenter

1570 brukere

11000 presentasjoner

449230 visninger

FILESENDERFILOVERFØRING

39 abonnenter

2154 opplastere

24578 delte filer

234GB største fil

BOXPERSONLIG FILDELING & LAGRING

15 abonnenter

2100 lisenser

ADOBE CONNECTWEBMØTER

23 abonnenter

13153 brukere

122271 møtetimer

4238 møterom

MEDIASITEFORELESNINGSOPPTAK

20 abonnenter

9899 presentasjoner

687306 visninger

SUPPORTsupport.ecampus.no

2732 brukere (Feide)

516 tickets via support@ecampus.no

24 læresteder

5 arbeidsgrupper

11 leverandører i dialog

Unike besøkende på support.ecam

pus.no

115

230

0Jan Des

Unike besøkende på w

ww

.ecampus.no

90

180

0Jan Des

106 innlegg

32

Institusjonene lener seg i stor grad på ildsjeler, mens institusjonalisering av beste praksis er variabel. Ledelsen har delvis innarbeidet IKT som virkemiddel i strategier, men den daglige ledelsesoppfølgingen varierer. Arbeid med IKT i utdanning er inne i en overgang fra "hva" til "hvorfor", der kravene til den digitale kompetansen vris fra verktøykunnskap til IKT-bruk tilpasset fagenes egenart. Høyere krav til kvalitet og effektivitet vil kreve en kombinasjon av strømlinjeforming og innovasjon. Standardisering bidrar til effektivisering. Innovasjon kan skje både som gradvise forbedringer og som sprang i utvikling, der gradvise forbedringer kan skje på samme plattform, mens utviklingssprang ofte vil ha bruk for at løsninger ikke er fastlåste. Storskala kvalitetsutvikling er en utfordring når utviklingsarbeid tas fra små piloter til vanlig praksis. Tre sentrale tema som drøftes i kartleggingen:

• Pedagogikk og undervisning i førersetet medfører praksisendring både for undervisning og læring

• Hvordan legge til rette for fleksibilitet i utdanning, sett fra studentenes side • Felles læringsplattform: forutsigbarhet for studenter, effektivitet for undervisere,

forutsigbarhet for IKT-støtte Rapporten avsluttes med en klar anbefaling til UNINETT og eCampus:

UNINETT og eCampus må videreføre arbeidet med å etablere og videreutvikle infrastruktur og læringsteknologiske fellesløsninger for sektoren. Dette arbeidet er av stor betydning for at vi over tid kan realisere en bred digitalisering for pedagogisk innovasjon, kvalitetsutvikling og tilgjengeliggjøring.

Infrastruktur og læringsteknologiske fellesløsninger har vært viktige deler av eCampus-arbeidet, og her ligger en klar oppfordring til videreføring ut over programperioden.

8.2.2 Studentenes prioriteringer Studentene, representert ved NSO, har deltatt i prioriteringsrådet for eCampus. Studentene har vært tydelige i sine prioriteringer av hvilke områder de ønsker skal få et digitaliseringsløft

1. Digital eksamen 2. Video brukt i undervisning, spesielt forelesningsopptak

I tillegg har det vært ønsker om ulike tiltak for å bedre det digitale læringsmiljøet for studentene, men her varierer prioriteringene mer. eCampus har arbeidet med å bedre det teknologiske fundamentet for det digitale læringsmiljøet gjennom etablering av nasjonale tjenester, og med å skape arenaer for erfaringsutveksling og etablering av beste praksis.

8.2.3 Situasjonen i Nord-Norge, eCampus kartlegging 2012 Ved oppstarten av eCampus-programmet utførte SINTEF en kartlegging av den digitale situasjonen for høgskoler og universiteter i Nord-Norge (Finne & Hatling, 2012). Konklusjonen i rapporten var at kritiske suksesskriterier er på plass for å gjøre et digitaliseringsløft for IKT-bruk i utdanning, men at det var mye praktisk jobb som gjensto. Den praktiske jobben ble startet med en kartlegging av behov, med intervjuer med alle institusjonene, og oppbygging av et nettverk for støttepersonell. De nasjonale tjenestene fikk slik sitt utspring i behovene i Nord-Norge.

33

8.2.4 Kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene Norgesuniversitetet, i samarbeid med eCampus, har gitt oppdrag om kartlegging av organisering av støttefunksjonene for digitalisering av utdanning til Østlandsforskning (Kårstein, Stokke, Olsvik, Lundhaug, & Willumsen, 2017). Rapporten peker på at støttefunksjonene er under endring, og at fravær av lokal støtte kan forsinke digitalisering. Mange spørsmål ble besvart med "vet ikke" fra både toppledelsen og instituttledelsen på UH-institusjonene, som tyder på at det enten er for lite kjennskap, ulik tolking eller at ting er i endring som følge av restrukturering i sektoren. Hovedinntrykket er at støttefunksjonene lever med mye usikkerhet rundt seg, og selv om det er klar støtte fra ledelsen, så er overgang fra prosjekt til daglig praksisendring en krevende situasjon. Usikkerheten var stor rundt ansvar for digital kompetanseheving, og rundt hvilke grupper som bør ha ansvar for digital kompetanseutvikling. Digital kompetanse er nøkkelen til kvalitetsutvikling for bruk av IKT. Det er fremdeles mye verktøystrategi, og lite kvalitetsutvikling som dominerer digitaliseringsarbeidet.

8.3 Videobruk i høyere utdanning Videoinfrastruktur er bygd opp, og bruken later til å øke sterkt. Ved starten av programmet overtok eCampus en felles innkjøpsavtale for AV-utstyr med tilhørende dokumentasjon av beste praksis. Beste praksis, vilkår og avtaleverk er revidert etter behov. Investeringene i AV-utstyr har økt i programperioden. Figur 16 viser en modell for video brukt i undervisning, der den grønne firkanten angir eCampus sitt virkeområde.

Et teknologisk fundament er etablert sentralt. Høgskoler og universiteter har bygd ut lokal produksjon, både i undervisningsrom, studio og knyttet til enkeltpersoner. Distribusjon skjer på flere måter, avhengig av studentbehov. Forvaltning skjer ved hver institusjon, men basert på felles beste praksis. To nasjonale tjenester for produksjon, forvaltning og deling av video ble etablert tidlig. Den ene

var en helt enkel tjeneste for å lage podcast av skjerm og lyd, mens den andre var en løsning for automatiserte forelesningsopptak med full video. For den første tjenesten ble det gjort en innsamling av server-lisenser i drift i UH-sektoren, med konsolidering av drift og forvaltning (og etter hvert utbygging med flere lisenser). For den andre ble det inngått en avtale om felles serverdrift, og eksisterende driftsløsninger ble faset inn i den sentrale over tid. Begge avtalene bruker AV-innkjøpsavtalen for innkjøp av produksjonsutstyr til hver enkelt institusjon.

8.4 Samhandling (og skytjenester) i høyere utdanning Studenter skal ha samme mulighet for tilgang til data, tjenester og infrastruktur som ansatte har. For å integrere studenter i det akademiske fellesskapet bør studenter og ansatte ha tilgang til gode samhandlingsverktøy.

Figur 16: Modell for video brukt for undervisning. Den grønne teknologiboksen utgjør bare en liten del av læringsmiljøet.

34

I programmet er det etablert løsninger for flere typer samhandling

• Deling av filer, spesielt store filer (video, målinger, dokumenter etc). Dette er en tjeneste som også er nyttig for forskere som har store datamengder som skal overføres

• Webmøter for undervisning, møter og å snakke sammen. • Støtte for tradisjonell videokonferanse, i samarbeid med flere norske aktører (oversikt over

videorom, kontaktpersoner mm) • Skytjeneste for deling på tvers av enheter og personer

Det er også arbeidet med overordnet arkitektur for samhandling og skytjenester. Avklaring av bruksvilkår for skytjenester har vært krevende i en periode med usikkerhet om hva som er og hva som bør være vilkår. EUs høyesterett avgjorde i 2015 at avtaleverket for skytjenester måtte byttes ut på grunn av usikkerhet rundt vilkårene for skytjenester internasjonalt, noe som illustrerer hvor uavklart feltet oppleves på flere nivåer.

Sanntidstjenester er et område der såkalt samordnet kommunikasjon (unified communications), som integrerer mange kommunikasjonsformer for en organisasjonsenhet, slåss med personsentriske løsninger om hva som er beste samhandlingsverktøy. Begge typer systemer har fordeler, men det er mangelfullt samspill mellom systemene. Samhandlingsfeltet forventes å være i endring i minst en teknologigenerasjon.

8.5 IKT-arkitektur (og digital eksamen) I perioden mellom programsøknad og oppstart, tok nettbrettene verden med storm. Nettbrettene var ikke bare en endring av brukergrensesnitt, men endret også forventningene til at Internett skulle finnes trådløst over alt. Kombinert med YouTube og etterhvert SnapChat fikk vi en eksplosjon i bruken av video som kommunikasjonsform. I de første årene av eCampus kom diskusjonen om digital eksamen opp, og innsatsen ble omprioritert til å omfatte et nasjonalt prosjekt for koordinering av innsats for digital eksamen. Arkitekturarbeidet ble lagt om til å løse konkrete utfordringer for digitalisering av eksamen, og det ble etablert et godt samarbeid med studieadministrative avdelinger og FS/FSAT. Løsninger for digital eksamen er prøvd ut, utviklet sammen med leverandører og beste praksis er dokumentert. I løpet av perioden er det identifisert behov for å se på arkitektur for digitalt læringsmiljø som helhet, og ikke bare fokusere på summativ evaluering gjennom digital eksamen. Neste generasjons læringsmiljø, NGDLE (EDUCAUSE, 2015), er brakt på banen, og det er enighet om at vi går mot et generasjonsskifte som vil innebære omlegging av det teknologiske fundamentet til mer modulære datasentriske løsninger. Det er behov for arkitekturarbeid knyttet til generasjonsskiftet. Tydeligst er dette i forhold til implementering av integrasjoner, men det bør også jobbes med dokumentasjon av beste praksis. Det langsiktige arbeidet med omlegging av rom for læring, og investering i endring av undervisnings-rom er avhengig av at beste praksis for investering og bruk av AV-utstyr er kjent. Endring av fysiske rammebetingelser tar tid, men det har i programperioden vært god framgang på feltet.

8.6 Drøfting på eCampus sluttkonferanse En samstemt melding fra sluttkonferansen for eCampus var at det er behov for kontinuerlig systematisk arbeid med kvalitetsutvikling. IKT og pedagoger må skaffe seg bedre samhandlingsarenaer, og snakke sammen om hvordan IKT kan/bør brukes. Samtalene bør skje både helt nært undervisere på studieprogram, på institusjonsnivå og for enkelte områder også

35

nasjonalt. Nasjonalt samarbeid er aktuelt enten der behov er like, der det er bruk for avklaringer på tvers av institusjonsgrenser eller der kompetansenettverk på tvers tilfører kvalitet. Når eCampus-programmet avsluttes samtidig som det skjer endringer i organisering av IKT-arbeidet for UH-sektoren, vil det være behov for å følge opp hvilke arenaer som er fornuftige for de emnene som bør ha nasjonalt samarbeid. Et emne som ble mye diskutert på sluttkonferansen var ønske om tettere samarbeid mellom støttepersonell og UH-pedagogiske miljøer. Det ble holdt fram at universitets- og høgskolepedagoger ikke snakker godt nok sammen med IKT om hvordan IKT kan (eller bør) brukes, og hva som er behovene. Noen konkrete emner som ble tatt fram

• Digitalt læringsmiljø: Hvordan bør det digitale læringsmiljøet utformes: hvordan gjennomføre generasjonsskifte, hvordan jobbe med kontinuerlige forbedringer, hvordan legge godt til rette, hva er behovene?

• Varierte vurderingsformer må vurderes fra pedagogisk side, og henger sammen med IKT-bruk både for digital eksamen og inn i læringsplattform/LMS. Varierte vurderingsformer og digital vurdering; her er det bruk for en kvalitetsutviklingsbasert diskusjon. Verken gjenskaping av skoleeksamen på papir eller tekniske føringer bør legge premissene for diskusjonene. IKT-kompetanse bør være med som en av flere aktører som ser på feltet.

• Kartlegging av digital kompetanse hos ansatte er nødvendig for å kunne utnytte gjennomtenkte, tilrettelagte muligheter for gode digitale læringsmiljø som fremmer god undervisning. Hvilken digital kompetanse er det bruk for? Kvalitetsutvikling av digital kompetanse vil trolig kreve både gjennomgang av kriterier og kartlegging av dagens tilstand. Vi trenger i større grad å kartlegge hva slags digital kompetanse ansatte har og trenger for å kunne utnytte gjennomtenkte, tilrettelagte muligheter for gode digitale læringsmiljø som fremmer god undervisning

• Sky-programpakker: Hva er kriteriene for gode læringsmiljø? Hvordan utnytte systemer som Office365 og/eller GoogleApps inn i læring? Samskriving, tekst, regneark, bilder etc

• Kriterier for integrering av løsninger: hva er kvalitetskriteriene sett fra undervisning og læring, og hvordan bør implementasjon skje av integrasjoner? Hva er kriterier for at løsninger skal fungere godt sammen? Hva er viktig for læring og undervisning, hvordan setter vi sammen komponenter til et godt felles læringsmiljø?

Nasjonale tiltak som innvirker på kvalitetsutvikling, som har blitt gjennomført i regi av eCampus-programmet, og der deltagerene på sluttkonferansen i Tromsø anbefalte videre felles nasjonalt arbeid:

• Dokumentasjon av beste praksis: digital eksamen har et omfattende sett fagspesifikasjoner som bør vedlikeholdes, tilsvarende gjelder for innkjøpsavtaler for AV-utstyr

• Erfaringssamlinger for digital eksamen, videobruk for undervisning, samhandlingstjenester, krav til AV-utstyr

• Arbeidsgrupper som har sett på spesifikke behov bør legge fram sitt arbeid på erfaringssamlinger eller som beste praksis, for å sikre bred tilbakemelding fra hele sektoren

• Felles avklaringer rundt sikkerhet, brukbarhet, muligheter og behov • Felles anskaffelser, med felles utarbeidelse av kravspesifikasjon, felles evaluering av tilbud

og felles akseptansetest. • Nasjonale tjenester er etablert og vil videreføres i porteføljen til UNINETT.

36

9 Læringspunkter fra eCampus Ekstern evaluering av eCampus er gjort i NIFU-rapporten "Evaluering av eCampus-programmet" (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016). Det følgende er programadministrasjonens refleksjoner fra programmets gjennomføring, med læringspunkter som det bør tas hensyn til ved gjennomføring av lignende satsinger.

9.1 Arbeidsmetodikk eCampus-programmet valgte å bruke fysiske samlinger, nettmøter, blogg og hyppige samtaler med UH-institusjonene for å bygge en felles digitaliseringsarena. Åpenhet og deling av erfaringer har vært svært viktig, og gitt mulighet for å jobbe kontinuerlig med forbedringer av tjenester og kompetanseoppbygging.

9.1.1 Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene har vært selve motoren i eCampus-programmet, og de som har deltatt har opplevd deltakelsen som nyttig (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016), spesielt innenfor kunnskapsdeling og nettverksbygging. I arbeidsgruppene har man møtt ’likesinnede’ som har hatt samme funksjon og slitt med de samme problemstillingene. Man har hatt en arena der man har kunne delt både utfordringer og suksesser og la andre hjelpe eller dra nytte av suksessen. Utfordringen med arbeidsgrupper er å få de riktige personene til å delta i disse. Forankring ute i UH-sektoren er nødvendig flere steder enn de miljøene som eCampus-programmet typisk har vært i dialog og inngripen med. Bredere deltakelse vil gi bedre forankring, noe som fører til bedre resultater gjennom ’riktigere tjenester’ og mer relevant kunnskap i gruppene. Arbeidsgruppene har vært åpne for deltagelse fra alle i UH-sektoren, noe som i praksis har ført til en todeling av gruppene. Kjernen med de som har utført selve arbeidet har variert i størrelse fra 3-15 (som oftest 4-7 personer), mens "tilskuerne" har brukt arbeidsgruppene til å følge med på prosess heller enn å delta i utforming av dokumenter. Kjernen av de arbeidsomme er viktig for framdrift og kunnskapsutvikling. "Tilskuerne" er viktige for kvalitetssikring, kompetansespredning og å sikre bredde i erfaringsgrunnlag. En ulempe med arbeidsgrupper, er at de kan bli for uforpliktende, og i de tilfeller der det er behov for dialog som inkluderer institusjonsledelsen er arbeidsgrupper ikke alltid egnet. Samtidig er arbeidsgrupper et godt redskap for operative, praktiske og tekniske avklaringer.

9.1.2 Beste praksis Beste praksis for infrastrukturbygging i norsk UH-sektor er dokumentert i en serie fagspesifikasjoner fra UNINETT, der innholdet kvalitetssikres gjennom arbeidsgrupper og høringer. Utarbeidelse av innholdet skjer som regel i en arbeidsgruppe der de institusjonene som har kommet lang bidrar, mens høringsrunden går til hele sektoren for å sikre bred vurdering og innspill. Programmet eCampus arvet en serie på tre fagspesifikasjoner rundt krav til AV-utstyr for undervisningsrom, der tidligere arbeid hadde lagt et godt grunnlag for felles rammeavtale. Fagspesifikasjonene ble her brukt både som del av kravspesifikasjon og som dokumentasjon for lokal bruk på institusjonene. Dokumentene er oppdatert flere ganger i løpet av programperioden. For digital eksamen ble det utarbeidet en helt ny serie fagspesifikasjoner. Her ser vi at dokumentet som gir råd om beste praksis for eksamensrom har vært spesielt viktig for å sikre framdrift på feltet der investeringskostnadene er høyest. Fagspesifikasjonene for andre forhold har vært nyttige for å sikre felles forståelse og legge en de-facto standardisering av digitaliseringsforventinger.

37

9.1.3 Leverandørsamarbeid, utviklingsavtaler Leverandørsamarbeid har hatt ulike former gjennom programmet:

• Fellesskap rundt bruk av tjenester fra store aktører, der vi som kunder ikke har innflytelse på tjenestens utforming. Her har det vært viktig med nordisk samarbeid for å bli store nok til at leverandørene ønsker å ta imot feilmeldinger og eventuelle utviklingsønsker.

• Felles innkjøp, med felles kravspesifikasjoner som bygger på felles behovsforståelse og beste praksis i UH-sektoren.

• Utviklingsavtaler både for å jobbe iterativt med egen behovsforståelse og fremme modenhet av løsninger i markedet. For digital eksamen har vi hatt utviklingsavtaler med to leverandører, der den ene avtalen også omfattet Innovasjon Norge.

Leverandørsamarbeid med utviklingsavtaler ble brukt for digital eksamen. Dette er første gang utviklingsavtaler brukes i UH-sektoren mellom mange institusjoner i samarbeid med leverandørene. Forståelsen av hvordan utviklingsavtaler kunne brukes varierte. Selvstendige institusjoner gjorde sine egne innkjøpsfaglige valg på tvers av råd fra NHO/Difis program for innovative anskaffelser i offentlig sektor. Gjennom utviklingsavtalene og dialogkonferanser med leverandører fikk vi utviklet funksjonalitet i samsvar med norske behov, og vi fikk etablert integrasjoner med Felles Studentsystem (FS). Støtte til digitale arbeidsprosesser ble utviklet i tett samarbeid med leverandørene. Noen institusjoner var uenige i at utviklingsavtaler kunne brukes i en situasjon med avvikling av reelle eksamener, og valgte derfor å kjøre et eget løp for anskaffelse framfor å bruke utviklingsavtalene. Tett dialog med innkjøpsmiljøene i UH-sektoren vil være en viktig suksessfaktor for gjennomføring av større IKT-investeringer. Ved bruk av utviklingsavtalene er balansen mellom tett samarbeid, innovasjon og stabilitet krevende. Det tar tid å bygge felles behovsforståelse mellom UH-institusjon og leverandører, noe som krever enten god dialog over tid eller ferdig utviklede hyllevareprodukter. Når produktene i markedet ikke er modne eller når nye behov og digitaliseringen endrer forutsetningene, så er det viktig å finne riktige samarbeidsformer. Vår erfaring er at utviklingskontrakter kan være gode samarbeidsformer, men det krever felles forståelse av innkjøpsmessige forhold dersom utviklingskontrakter skal brukes av et innkjøpsfellesskap.

9.1.4 Store/små institusjoner Små institusjoner har korte beslutningssløyfer og enkel lokal organisering. Dette gjør det enklere å ta beslutninger om å ta i bruk eCampus-løsninger. Samtidig er små institusjoner sårbare for endringer hos enkeltpersoner, og har ikke mulighet til å selv kvalitetssikre alle teknologiske valg som gjøres. De store institusjonene har i løpet av programperioden, og spesielt i siste del av perioden, endret sine organiseringer av støttetjenester for pedagogisk bruk av IKT. De store, og spesielt de fire eldste universitetene, har IT-avdelinger med stor faglig tyngde og ønske om å tilpasse løsninger til lokale behov. Forenkling av løsninger, samdrift og flytting av serverdrift har derfor ikke alltid passet inn øverst på dagsorden hos IT-avdelingene. Samtidig har de store universitetene vært svært viktige samarbeidspartnere for eCampus i kraft av kompetanse og deltagelse.

9.1.5 Kost/nytte-vurderinger Konsolidering av serverdrift har vært oppfattet som umiddelbart kostnadsbesparende. Å gå sammen om løsninger nasjonalt eller internasjonalt gir oss tyngde til i noen tilfeller å endre forretningsmodeller slik at samdrift blir mer gunstig: enten ved at UNINETT har bygd til støttetjenester (som for Relay), har organisert samdrift nasjonalt (som for Mediasite) eller å sikre bedre brukervilkår for skytjenester (som for Box). Det er en ekstrakostnad knyttet til å gjøre felles

38

avklaringer, og denne må veies opp mot samlede kostnader. Spesielt for skytjenester så vi at kostnadene ble høye ved å sikre felles avklaringer på punkter som i liten grad hadde vært avklart tidligere. Hverken nasjonalt eller internasjonalt hadde fellesanskaffelser vært gjort i den skala eCampus gjennomførte sammen med NORDUnet. Disse erfaringene er brakt videre inn i UH-sky-arbeidet og i det europeiske samarbeidet GÉANT, som sørger for erfaringsutveksling med europeiske forskningsnett.

9.2 Sentrale tiltak, lokalt ansvar

9.2.1 Konsolidering av serverdrift Erfaringene fra eCampus viser at stordriftsfordelene man oppnår ved konsolidering av serverdrift er betydelige. Spesielt innenfor infrastruktur-tunge applikasjoner som video kan besparelsene være store. Besparelsene og effektiviseringen ved samarbeid om serverdrift er blant annet:

o Driftskostnad deles på antall aktører o Knappe ressurser som f.eks. prosessortid kan belastes over større deler av døgnet o Lokalt personell vil få mer tid til andre oppgaver o Spisskompetanse kan fordeles på færre personer

Konsolidering av serverdrift er også konsolidering av både anskaffelsesprosesser og konsolidering av utredninger, som for eksempel juridiske eller sikkerhetsmessige aspekter. Samtidig er det ingen tvil om at konsolidering reduserer valgfriheten. Om vi skal oppnå stordriftsfordeler, eller om disse skal maksimeres, er man avhengig av at flest mulig kan enes om en felles løsning. Denne løsningen vil ikke dekke alles behov, men må dekke et minste felles multiplum.

9.2.2 Support-portal Vi så tidlig i eCampus-programmet at brukerstøtte for nasjonale tjenester kunne være en utfordring. Enkelte av tjenestene, som Relay, har ikke et ’administrasjons-lag’. Sluttbrukeren er i mange tilfeller alene i bruken av tjenesten, og det er mange sluttbrukere. Når tusenvis av brukere potensielt trenger hjelp har vi potensielle skaleringsproblemer. Løsningen for programmet ble å etablere en support-portal for å redusere antallet henvendelser, både til UNINETT og internt på campus. Portalen benytter en rekke integrasjoner for å tilby riktig informasjon til riktig bruker (driftsstatus, lokalt supportpunkt og tilgang til tjenester f.eks.) og har fremstått som et knutepunkt for eCampus-relaterte tjenester. Portalen ble benyttet til å gjøre opplæringsressurser (for bruk av verktøyene) tilgjengelig, og til å vise sluttbrukere videre til sin supportorganisasjon. I starten inneholdt portalen forumfunksjonalitet der ideen var å etablere kunnskapsdeling på tvers av organisasjoner, likt det vi så i arbeidsgruppene. Som i mange slike forumer var det hovedsakelig de aller ivrigste som benyttet disse, noe som førte til veldig begrenset aktivitet. Forumfunksjonaliteten ble grunnet dette besluttet nedlagt.

9.2.3 Ting som tok lengre tid enn forutsatt Å rulle ut teknologi er enkelt, bare man har nok penger og folk. Å få folk til å benytte ny teknologi er ikke enkelt, spesielt ikke ansatte i akademiske organisasjoner hvor selvbestemmelsesretten er svært høy. For eCampus sin del har vi sett dette ved at utrullingen av tjenester har gått relativt hurtig til institusjonene. I de fleste tilfellene har store deler av høyere utdanning abonnert på

39

tjenestene, men den organisatoriske jobben med bruken av tjenesten inn i læring og undervisning har gått tregere. Verktøyene har ikke kommet ut i hendene på sluttbrukere, eller de har valgt å ikke benytte dem. Kontakt direkte med akademisk personell har vært for omfattende for eCampus-programmet. Kontakten og dialogen har vært best med teknisk, administrativt eller pedagogisk støttepersonell. Vi har derfor ikke vært i en posisjon hvor vi har kunnet påvirke sluttbrukere i særlig grad, men har måttet støtte oss til lokale miljøers evne og vilje til lokalt arbeid med å ta i bruk tjenester. Utrulling av video er et godt eksempel på dette. Tjenestene fikk relativt raskt en lang rekke abonnenter (se Figur 3 og Figur 4), noe som skulle tilsi at tjenesten var en suksess. Selv om bruken har vært stor, viser statistikkene at det er et større lokalt potensiale. Den organisatoriske utrullingen var større der brukerene fikk aktiv lokal støtte. Verktøyene har ikke uten videre kommet i hendene på sluttbrukerne. Bruken av tjenestene har økt betraktelig den siste tiden, tilsynelatende uten spesifikke initiativ fra eCampus. Forklaringen her ligger nok i at lokal politikk og lokale behov har ’kommet etter’ det teknologiske tilbudet.

9.3 Kvalitetsutvikling og behovsforståelse All endring av praksis for IKT-bruk skjer på universiteter og høgskoler, mens de sentrale tiltakene handler om tilrettelegging. Kvalitetsutvikling er et lokalt ansvar, men kan støttes av sentrale tiltak. I arbeidet med eCampus ble det tidlig gjort et valg om å konsentrere arbeidet om utrulling til hoveddelen av brukerne, ikke å være spesielt opptatt av hverken utforskere eller skeptikere, som vist i utrullingsmodellen i Figur 2. Studenter skulle få tilgang til tjenester på lik linje med ansatte.

9.3.1 Variabel teknologisk modenhet De tre hovedområdene for eCampus-programmet har ulik teknologisk modenhet. Videoinfrastruktur er relativt godt forstått og har flere ulike løsninger å velge mellom. Hovedutfordringen for video er hvordan det skal brukes fornuftig for å øke læringsutbytte. Samhandlingstjenester er noe mer utfordrende, siden feltet er inne i et generasjonsskifte, men også her er den største utfordringen å legge til rette for samhandling som skaper bedre læringsutbytte. Hvordan utnytte eksisterende muligheter er fellesnevneren for de to områdene. For digital eksamen har vi møtt overraskende lite diskusjon om hva vurdering skal være, og overraskende stor vilje til å gjenskape skoleeksamen inn i en digital sammenheng uten å se på hva som gir best vurdering. Læringsplattformer har vært siloer, som diskutert i kapittel 7, og overgangen til neste generasjons løsninger gjør det nødvendig å se på hvilke funksjoner som bør støttes. Felles behovsforståelse er ikke helt enkelt å få til når undervisningspraksis er relativt enkeltperson-basert, og hver enkelt underviser treffer sine uavhengige beslutninger. Vi ser at systematisk arbeid ved institusjonene, både med studieprogramutvikling og digitalisering, har stor innvirkning på hvilke krav som stilles til både teknologi og praktisk teknologibruk.

9.3.2 Tid: å treffe planken Høgskoler og universiteter gjør ulike valg både for omfang på digitaliseringssatsing og i forhold til hvilke områder som det satses på. En institusjon som satser tungt på videobruk kan ligge langt tilbake for digital eksamen, eller omvendt. Fellesløsninger tar som regel utgangspunkt i minste felles multiplum, eventuelt med opsjoner for utvidelser for avanserte brukere. For institusjoner som ligger langt framme, kan derfor fellesløsninger komme for sent eller ha for liten funksjonalitet. Vi ser også at for noen institusjoner vil funksjonaliteten i en fellesløsning vurderes som for dårlig for

40

spesifikke brukstilfeller. Gjennom nordisk partnerskap i NORDUnet har vi kunnet tilby flere ulike typer videoløsninger, selv om den nasjonale løsningen ikke har hatt all funksjonalitet som alle har ønsket seg. Det tar også tid å bli enige når mange skal være med på behovsavklaringer, og noen institusjoner ønsker rask framdrift. Innenfor digital eksamen har vi sett denne diskusjonen, i kombinasjon med innkjøpsfaglige argumenter, knyttet til bruk av utviklingsavtaler. I mangel på felles beslutningspunkt har programmet tatt avgjørelser i samråd med prioriteringsrådet. Denne modellen med prioriteringsråd gjør det vanskelig å ta bindende avgjørelser, og formelle avklaringer må kontraktfestes med egne avtaleverk. Det bør gjøres avklaringer rundt samarbeidsformer i utviklingsavtaler for digitalisering, slik at institusjonene ikke tvinges inn i uhensiktsmessige avtaleformer før utviklingsarbeid og behovsavklaringer er på plass.

9.3.3 Samarbeid med andre nasjonale aktører eCampus-programmet har hatt stor glede og nytte av samarbeid med Norgesuniversitetet, som i mange år har støttet utviklingsarbeid og piloter knyttet til IKT-bruk i høyere utdanning. Norgesuniversitetets kontaktnett og samlingssteder har vært viktige for å komme i dialog med ildsjelene, og for å identifisere utviklingsarbeid som burde tas videre til nasjonale tjenester. Samtidig har Norgesuniversitetets fokus på pedagogikk vært komplementært til UNINETTs teknologiske kompetanse. På teknologisk side har det vært nyttig å samarbeide med både FSATs FS-folk og BIBSYS. BIBSYS har vært en partner både for infrastrukturdrift og for utviklingsarbeid knyttet til informasjonsforvaltning for utdanning. For digital eksamen har det vært kritisk viktig å ha et godt samarbeid med FSAT om bruk av data knyttet til FS, slik at studieadministrative behov blir ivaretatt innenfor FS og ikke bygges opp i parallelle systemer. Velviljen, kompetansen og innsatsevnen programmet har blitt møtt med av disse tre aktørene har bidratt til god gjennomføring av eCampus-programmet.

9.3.4 Variabel organisering av støttefunksjoner Rapporten "Kartlegging og analyse av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene" fra Østlandsforskning (Kårstein, Stokke, Olsvik, Lundhaug, & Willumsen, 2017) viser at organiseringen av støttefunksjoner varierer. Funnene indikerer at styringen av digitalisering av utdanningen er fragmentert og uoversiktlig. Dette funnet stemmer med erfaringene fra gjennomføringen av eCampus-programmet, og med funn i evalueringsrapporten (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016). I starten av arbeidet med eCampus antok vi at sentrale tiltak ville bli møtt av et lokalt mottakerapparat ved hver institusjon. Det viste seg raskt at det er store variasjoner mellom organisering av IKT-støtte for utdanning. Oppstarten i Nord-Norge, med den gangen 7 institusjoner, fikk god hjelp av at Rådet for høyere utdanning i Nord-Norge tok grep og opprettet et egen IKT-arbeidsgruppe for utdanning, med representanter fra alle institusjonene. Denne eCampus-Nord-gruppa var til stor hjelp med institusjonskontakt og forankring. Da hele landet skulle med, bidro den komplekse organiseringen lokalt til å sette ned farten på samarbeid og avklaringer. Det skal bli interessant å se om fusjonene nå har gjort landskapet enklere. Evalueringsrapporten (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016) anbefaler at det gjøres en kartlegging av støttefunksjoner og digitaliseringssatsinger nå i etterkant av fusjonene.

41

9.3.5 Lokale eCampus-prosjekter eCampus-programmet har bygd opp nasjonale tjenester, mens å sørge for lokal utrulling har ligget til hver enkelt institusjon. Noen institusjoner opprettet lokale eCampus-prosjekter som skulle sørge for et løft for digitalisering av utdanning. Disse prosjektene har vært nyttige samarbeidspartnere, men vi ser også at de har vært personavhengige siden de har vært små og i varierende grad hatt ledelsesoppfølging lokalt. Systematisk arbeid, samarbeid inn i linjeorganisasjonen og klar oppmerksomhet fra rektor/prorektor ser ut til å være suksessfaktorer. Mange institusjoner har lent seg på ildsjeler og deres brennende iver, slik vi ser fra Digital tilstand-kartleggingene (Norgesuniversitetet, 2015), uten å sikre bred gjennomgripende organisatorisk endring. Programmet har vært prisgitt lokal aktivitet for å gå den siste mila og sikre at tjenestene kommer i hendene på undervisere og studenter. Når lokal aktivitet varierer, varierer også takten for hvor fort det går å ta i bruk tjenestene som er rullet ut til institusjonene.

9.4 Hva trenger nasjonale satsinger på IKT for høyere utdanning?

Dersom vi skal oppsummere erfaringene fra arbeidet med eCampus-programmet, med vekt på gjennomføringen av oppgavene, så er vår vurdering at tilsvarende arbeid vil ha stor nytte av:

• Bruke tid på å etablere felles forståelse for oppgavene med de største institusjonene, velge ut en mindre gruppe som legger fram forslag for resten av sektoren

• Klar kobling til kvalitetsutviklingsarbeid, både for å sikre at det er de riktige oppgavene som løses og for å sikre kontinuerlig utviklingsarbeid

• Bruke målrettede prosjekter for gjennomføring av infrastrukturutbygging, og legge til rette for godt leverandørsamarbeid. Infrastrukturbygging krever tung teknologikompetanse.

• Digitaliseringsarena med møtesteder både fysisk og på nett, inkludert både institusjonene og andre nasjonale aktører

• Åpne arbeidsgrupper som har et sekretariat med ansvar for framdrift for skriftlig materiale • Dokumentasjon av beste praksis gjennom felles dokumenter, gjerne fra arbeidsgrupper

Den viktigste erfaringen er at gjennomføring av tilsvarende arbeid bare bør gjøres sammen med UH-sektoren, ikke som et prosjekt på siden av eller utenfor. Samarbeidet med alle de som har deltatt i arbeidsgrupper og på samlinger har vært til stor nytte, og bidratt til varig kompetanseendring.

42

10 Målbilde Forslaget til IKT-strategi for høyere utdanning slår fast at En gjennomgående digitalisering av utdanningen stiller store krav til ledelse på institusjonen, til utvikling av ny pedagogisk kompetanse, til tilrettelegging av brukervennlige verktøy og annet. Norge må også investere i en nasjonal infrastruktur for utdanning som er i verdensklasse. eCampus har arbeidet med tilrettelegging av verktøy og infrastrukturbygging, og i noen grad med kompetansebygging gjennom dokumentasjon av beste praksis og nettverksbygging. Tilnærmingen til feltet er illustrert i Figur 17, der felles rammeverk er dratt fram som virkemiddel for infrastrukturbygging på tvers av mange uavhengige aktører. Kvalitetsutvikling krever både digital kompetanse og fagspesifikk kompetanse. Innkjøp krever arbeid både med kvalitetsutvikling og kunnskap om verktøy. Integrasjon kreves mellom ulike verktøy knyttet til infrastrukturen, og må være basert på en klar arkitekturforståelse. Koordinering krever at man ser helhetsbildet, både for disse elementene og det større bildet om at digitalisering skal forenkle, forbedre og fornye.

Figur 17: Målbilde for felles arbeid med IKT-bruk i høgere utdanning

10.1 Trender

10.1.1 Internasjonale trender Internasjonalt ser vi at det skjer digitalisering i høyere utdanning. De to sterkeste trendene har vært knyttet til diskusjonen om nettbasert utdanning gjennom MOOC (NOU 2014:5, 2014) og effektivisering drevet fram av kostnadskutt. For digital eksamen ligger norsk UH-sektor brukbart plassert sett under ett, mens enkeltmiljøer internasjonalt ligger foran. Nordiske, britiske, nederlandske og amerikanske miljøer blir sett som mest interessante for samarbeid. Markedsutvikling, utvikling av skytjenester og kvalitetsutvikling rundt neste generasjons digitale læringsmiljø (EDUCAUSE, 2015) peker på behovet for et generasjonsskifte for det digitale læringsmiljøet. Samtidig er det identifisert behov for automatisering av støtteprosesser, høyere grad av "selvbetjening" og mer studentaktiv læring. Adaptiv læring (NMC Horizon, 2016) og læringsanalyse er nye teknologier som kan gi bedre studiekvalitet, og som det har vært lite aktivitet på i Norge, selv om SLATE, senter for læringsanalyse (UiB), er opprettet tidlig i 2016.

43

Bruk av video øker dramatisk blant unge, fra 18 minutter i 2010 til 47 minutter i 2015 for aldersgruppen 16-19 (MedieNorge, 2016), men har ikke hatt like høy økning innen høyere utdanning. Videobruk er et felt der vi forventer utvikling de nærmeste årene. Som følge av at video har blitt et hverdagsvirkemiddel forventer vi økt bruk også innen utdanning. Største hemning for økende bruk ser nå ut til å være digital kompetanse, også internasjonalt (NMC Horizon, 2016).

10.1.2 MOOC til Norge MOOC-rapporten (NOU 2014:5, 2014) hadde en rekke forslag til tiltak. Hovedvekten av tiltakene var knyttet til kvalitetsutvikling, både digital kompetanse, kunnskapsutvikling, bedre insentivbruk for utdanning og utprøving av konkrete områder som læringsanalyse og digitale vurderingsformer. Et av tiltakene var knyttet til verktøy, med forslag om felles portal for norske MOOCer. Flere tiltak var også knyttet til felles rammeverk for digital vurdering, internasjonalisering, samarbeid med arbeidslivet, åpne læringsressurser og universell utforming av nasjonal portal for MOOC. Felles for alle forslagene var at campus-basert læring smelter sammen med det nettbaserte, og kravene til tilgjengelighet og fleksibilitet øker. Digitaliseringen er et virkemiddel som bidrar til de endringene MOOC-utvalget tok fram i sine analyser.

10.2 Siktelinjer fra IKT-strategi Ut fra målbildet til IKT-strategi for UH-sektoren (Dæhlen, 2016) og erfaringer fra eCampus-arbeidet foreslår vi følgende siktelinjer

1) Studenter skal ha samme mulighet for tilgang til data, tjenester og infrastruktur som ansatte har. Studentene bør integreres tettere i det akademiske felleskapet, og dette har konsekvenser for IT-løsningene som tilbys. Hver enkelt underviser og student bør kunne få tilgang til sine data og tjenester uavhengig av tid og sted. De bør enkelt kunne velge tjenester og kontekst for tjenestebruk. De bør enkelt kunne dele data med sine klasser eller grupper. Avklaring av vilkår, lisenser, tekniske muligheter og bruk av skytjenester er nødvendig, og bør utgjøre en viktig del av felles arbeid med kvalitetsutvikling. Dokumentasjon av beste praksis bør ligge til grunn for valg av løsninger. Internasjonalt samarbeid må være mulig, gitt økende krav til internasjonalisering av høyere utdanning.

2) Undervisere og studenter trenger et “eCampus” som støtter aktiviserende og varierte læringsformer. Lokalt eCampus bør på samme måte som bygningsmassen være en del av tilgjengelig infrastruktur, og gi et godt digitalt læringsmiljø. Varierte læringsformer krever videre utbygging av IKT-støtten både for video, samhandlingsløsninger og vurdering. Samspillet med arbeidslivet og praksisoppfølging må utnyttes bedre gjennom digitale løsninger. Delte laboratorier og forskningsfellesskap bør tilbys over nett. Åpne læringsressurser bør deles og gjenbrukes, og det må være enkelt å publisere slike åpne læringsressurser for både undervisere og studenter. Felles innkjøp av løsninger sikrer lik tilgang på tvers av institusjoner og studier. Felles forvaltning og videreutvikling av videoinfrastruktur sikrer at alle har tilgang til videotjenester.

44

Felles forvaltning og videreutvikling av samhandlingstjenester sikrer at alle har tilgang, alltid og overalt. Dokumentasjon av beste praksis gir retningslinjer for bruk. Sektorløsninger for deling og gjenbruk av åpne læringsressurser vil stimulere til økt bruk, både for konsumenter og produsenter.

3) Kvalitetskultur krever systematiske tiltak og overgang fra enkeltprosjekter drevet av ildsjeler til hverdagspraktisering støttet av ledelsen. Digital vurdering er et område som er inne i en slik omlegging fra prosjekt til forvaltning, men som samtidig krever videreutvikling både for verktøy, kvalitetsutvikling og arkitektur. Overgang fra dagens siloer for LMS til modulære løsninger for digitalt læringsmiljø er et annet område med lignende behov for felles løsninger på verktøysiden og omforente kvalitetsparametere knyttet til arbeid med kvalitetsutvikling. Erfaringssamlinger, felles innkjøpsavtaler og dokumentasjon av beste praksis bidrar alle til systematikk og godt beslutningsgrunnlag for lokale tiltak på hver institusjon.

4) Samspill på tvers skal være mulig både nasjonalt og internasjonalt. Begrepsstandardiseringer er avgjørende for å få til effektivt samspill på tvers, og krever arbeid med informasjonsarkitektur. Standardisering bør gjøres det dette er hensiktsmessig. Det må etableres beslutningsstrukturer som sikrer effektiv gjennomføring. Det er behov for å identifisere felles datakilder, slik det er gjort med FS/arkiv/oppgavebanker for digital eksamen, og etablere/forvalte felles integrasjoner. Systemsiloer som bare dekker en enkelt organisasjon hindrer samspill og bør unngås.

5) Satsing for bedre bruk av data: læringsanalyse, adaptiv læring og åpne læringsressurser IKT-strategien peker på tre områder der det er behov for å gjøre et løft, og som alle tre er knyttet til data og bruk av data for utdanning. Læringsanalyse handler om å la data om læringsmiljøet bli analysert. Adaptiv læring handler om å utnytte læringsanalyse til å tilpasse utdanning til den individuelle studenten. Åpne læringsressurser vil kunne åpne både innhold og prosesser rundt læring, slik at data kan utnyttes bedre.

10.3 eCampus erfaringer og målbilde eCampus strategiske mål ble ved oppstart av programmet satt til:

• Gjøre enkle og gode IKT-løsninger som støtter læring tilgjengelig i stor skala. eCampus vil fremme brukerdrevet innovasjon gjennom gode eksempler og gi mulighet til å gjøre undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala

• Bidra til å utvikle digital kompetanse hos fagmiljøene og ledelse og bidra til god praksis for IKT-bruk i læring og forskning. IKT-arkitektur må følges av digital kompetanse i alle organisatoriske ledd

• Bidra til å allmenngjøre IKT i læring. eCampus skal fremme bruk av verktøy og sette disse i kontekst, i samspill med pedagogiske og organisatoriske prosesser

• Ta klare nasjonale grep som bidrar til kvalitet og samspill for IKT-bruk. Nasjonale løsninger må spille sammen med lokal IKT-støtte

45

10.3.1 Erfaringer Enkle og gode IKT-løsninger er kommet på plass for videobruk, samhandling og digital eksamen. Løsninger og verktøy bør kontinuerlig forenkles, forbedres og fornyes. Dette arbeidet må fortsette selv om oppbyggingsfasen er ferdig. Digital kompetanse er et område som er helt avhengig av lokale initiativ. På området digital eksamen er det gjort et løft som bør videreutvikles til også å omfatte digitalisering for formativ vurdering. Erfaringssamlinger og dokumentasjon av beste praksis bør videreføres. Allmenngjøring av IKT i læring er en følge av både behovet for endring av studieprosesser og teknologiske endringer i kjølvannet av framveksten til skytjenester. UH-sky-samarbeidet (UNINETT) følger opp de teknologiske behovene. Behovet for endring av studieprosesser er drøftet i forslag til IKT-strategi for utdanning (KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger, 2016) Klare nasjonale grep er tatt på flere områder, som for eksempel videoinfrastruktur og digital eksamen. Samspill mellom ulike løsninger er et arbeid der det er tatt viktige steg gjennom etablering av felles beste praksis, men også et område der det er avdekket behov for omfattende arbeid. Behov knyttet til modularisering, adaptiv læring og læringsanalyse vil medføre at det bør gjøres mer arbeid innenfor arkitektur og integrasjoner.

10.4 Målbildet for verktøy Digitalt læringsmiljø krever verktøy på en rekke områder. Som det pekes på i Digital Tilstand 2014 (Norgesuniversitetet, 2015), handler mye om å legge til rette for fleksibilitet i utdanningen sett fra studentenes side. Grunnpakken for undervisningsnære verktøy bør inneholde

• Gode arbeidsflater for studenter og undervisere • Løsninger for video og videobruk • Løsninger for deling og samarbeid • Tilgang til data og infrastruktur

Nasjonale tjenester og løsninger fungerer i de tilfellene der det er sammenfallende behov på tvers av sektoren. I tillegg er det viktig å utnytte de mulighetene som ligger i skytjenester og andre tjenester som gjør det enkelt å gjøre fagspesifikk bruk av IKT. En felles avklaring av bruksvilkår for skytjenester er et første steg. Videre arbeid med fagspesifikk IKT-bruk bør kobles sterkere til arbeid med digital kompetanse. Det må etableres mekanismer som håndterer kvalitetsutvikling, registrerer endrede behov og innkjøp som dekker behov der disse er sammenfallende på tvers av sektoren.

10.5 Målbildet for kvalitetsutvikling Pedagogikk og undervisning i førersetet medfører praksisendring både for undervisning og læring. Kvalitetsutvikling er et vilkår for å velge IKT-løsninger for utdanning. Felles kvalitetsutvikling er nyttig både for å effektivisere kompetanseoppbygging, for å etablere beste praksis og for å skape muligheter for standardisering og effektivisering både i lokal praksis og for fellesskapet. Arbeidet med kvalitetsutvikling for IKT skal gi UH-sektoren

• Kunnskap til å velge (fornye) • Kompetanse til å ta i bruk (forenkle) • Endringskompetanse (forbedre)

46

Vi forventer ikke stillstand, men en tilstand der det alltid jaktes på forbedringer. Da vil IKT være viktig både for den grunnleggende digitaliseringen og hverdagsforbedringene av nye læringsprosesser. IKT-bruk i høyere utdanning må forholde seg til, og støtte opp under de kvalitetskriterier som utvikles lokalt og nasjonalt for utdanningskvalitet. I dag er det mye uformell erfaringsutveksling og beste praksis som bør formaliseres.

10.6 Målbildet for felles rammeverk Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning omfatter både teknologisk organisering, arkitektur og teknologiske konsekvenser av overordnede føringer. Teknologisk organisering handler om hvordan IKT-løsninger spiller sammen, og omfatter både IKT-arkitektur, informasjonsflyt, hvilke data som skal finnes, grensesnitt for samhandling, modularisering og avgjørelse om når standardisering er nyttig. IKT-arkitektur skal sikre nok oversikt til at det ikke gjøres feil valg ved innføring, bruk og endring i IKT-løsninger. Det er behov for kartlegginger av dataflyt, markedsituasjonen for teknologi og integrasjonsbehov. Felles læringsplattform krever forutsigbarhet for studenter, effektivitet for undervisere og forutsigbarhet for IKT-støtte. Områder som vil kreve særlig oppmerksomhet

• Reduksjon av kompleksitet gjennom helhetlig forvaltning, kontroll over systemportefølje, harmonisering av like prosesser og enhetlige/dokumenterte informasjonskilder

• Riktig informasjon til rett tid i rett prosess: definere behov for fellesbegreper, definere fellesbegreper og forholdet mellom dem, tilgjengeliggjøre data

• Overgang til mer modulære systemer, med økt behov for integrasjoner knyttet til digitalt læringsmiljø og digital vurdering

• Skytjenester og omlegging av hvordan IKT-løsninger leveres • Behov for standardisering av data og prosesser for å støtte større grad av automatisering,

større gjenbruk og mer individrettet fleksibilitet • Åpne, styrte grensesnitt for tilgang til data, slik at data kan bo hos sin autoritative kilde og

gjenbrukes i ulike læringsomgivelser • Tilrettelegging for de tre områdene som IKT-strategien for høyere utdanning peker på som

satsingsområder o verktøy for adaptiv læring o løsninger for digital vurdering o åpne læringsressurser

47

11 Fra nå til mål

11.1 Felles målbilde Tiltakene som foreslås for å gå fra dagens tilstand til målbildet er sortert i forhold til tiltak knyttet til hvert av de strategiske målene for eCampus:

• Tilgjengelige, enkle og gode IKT-løsninger (videre utbygging av etablerte løsninger) • Digital kompetanse i alle organisatoriske ledd • Klare nasjonale grep med lokal oppfølging • Allmenngjøre IKT i læring: endre undervisningsprosesser og øke studiekvalitet

11.2 Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering

11.2.1 Siktelinjer Overordnede føringer for kvalitetsutvikling og IKT-bruk:

• Kvalitetskultur krever systematiske tiltak og overgang fra enkeltprosjekter drevet av ildsjeler til hverdagspraktisering støttet av ledelsen.

• Satsing for bedre bruk av data: læringsanalyse, adaptiv læring og åpne læringsressurser • Digital kompetanse i alle organisatoriske ledd: Digital kompetanse hos studenter, lærere og

administrasjon • Arenaer for erfaringsutveksling som dokumenterer både beste praksis og oppnådd resultat,

med tett kobling til kvalitetsutvikling av høyere utdanning

11.2.2 Digitaliseringsarena eCampus har bygd opp en digitaliseringsarena for IKT i høyere utdanning. Nettverkene som er bygd opp bør videreføres gjennom arbeidsgrupper og samlinger. Fokus bør flyttes fra oppbygging av infrastruktur til forbedring, forenkling og fornying for kvalitetsutvikling. Dette innebærer i større grad lokale tiltak på hver institusjon og tett oppfølging fra institusjonsledelse og på fakultetsnivå. Mangel på digital kompetanse er identifisert som den største, og vanskeligste, hindringen på veien mot bedre digital undervisning både nasjonalt (Norgesuniversitetet, 2015) og internasjonalt (NMC Horizon, 2016). I Digital Agenda (Regjeringen, 2016) legger staten opp til satsing på digital ledelseskompetanse, og dette arbeidet bør tas inn i undervisningsområdet. Lokale tiltak for kvalitetsutvikling av høyere utdanning må få en klar kobling mot IKT-bruk, med produktive møteplasser for både UH-pedagoger, undervisere og IKT-støtte. Institusjonene må gjennom aktiv digital ledelse og insentivordninger sørge for at IKT-bruk endres fra prosjekter til hverdagsbruk.

11.3 Verktøy for høyere utdanning

11.3.1 Siktelinjer Overordnede føringer for verktøy og IKT-bruk:

• Studenter skal ha samme mulighet for tilgang til data, tjenester og infrastruktur som ansatte har

• Satsing for bedre bruk av data: læringsanalyse, adaptiv læring og åpne læringsressurser • Undervisere og studenter trenger et “eCampus” som støtter aktiviserende og varierte

læringsformer. o Felles krav til AV-utstyr for undervisning

48

o Videoinfrastruktur o Samhandlingsverktøy o Digital vurdering o Digitalt læringsmiljø

11.3.2 Lokal støtte og nasjonale tjenester Arbeid med felles nasjonale tjenester som er bygd opp i eCampus-programmet videreføres som spleiselag mellom institusjonene. Arbeid med felles anskaffelser av læringsplattform og digitale eksamensløsninger vil være naturlige knutepunkter for felles arbeid med gode arbeidsflater og teknologisk løsninger for undervisningsnære tjenester. For å gjøre bedre bruk av data, er det bruk for utviklingsarbeid knyttet til læringsanalyse, adaptiv læring, modularisering og deling av læringsressurser. Her bør utviklingskontrakter med leverandørsiden benyttes, gjerne sammen med en nasjonal arena for utvikling av utdanningsrelatert IKT. Praktisk bruk i storskala på institusjonene er avhengig av lokal støtte og integrasjon med kvalitetsutviklingsarbeid for utdanning. For å sikre oversikt og godt samarbeid på tvers, bør det gjøres en kartlegging av institusjonenes organisering på området etter strukturendringene med fusjoner.

11.4 Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning

11.4.1 Siktelinjer Overordnede føringer for teknologisk organisering og IKT-bruk:

• Satsing for bedre bruk av data: læringsanalyse, adaptiv læring og åpne læringsressurser • Samspill på tvers skal være mulig både nasjonalt og internasjonalt. • Studenter skal ha samme mulighet for tilgang til data, tjenester og infrastruktur som

ansatte har. • Undervisere og studenter trenger et “eCampus” som støtter aktiviserende og varierte

læringsformer, som legger til rette for faglig fleksibilitet og som støtter organisasjonsendringer.

• Felles beskrivelse og forståelse av arkitektur for IKT-løsninger. • Tilrettelegging for automatisering av prosesser gjennom standardisering av grensesnitt og

forenkling av funksjoner. • Modulbaserte løsninger der komponenter settes sammen til et helhetlig digitalt

læringsmiljø.

11.4.2 Bedre bruk av data: avklaringer og framdrift Felles beslutningspunkt for nasjonale grep bør bygge på arbeidet med felles IKT-strategi. I dag mangler beslutningspunkt for IKT på tvers av UH-sektoren. Finansiering av felles arkitekturarbeid er ikke avklart. Overgangen til mer modulære løsninger bør koordineres av en enhet med overblikk over de løsningene som benyttes og kontroll på dataene som flyter mellom de forskjellige modulene. Det må aktivt jobbes med tiltakene fra forslag til IKT-strategi for utdanning i UH-sektoren som omhandler digital vurdering og adaptiv læring for å sikre at disse tas hånd om. Modenhetsnivå for både digital vurdering og læringsplattformer bør økes, og felles utviklingsarbeid vurderes og forankres i forhold til felles beslutningsstruktur.

49

IKT-arkitektur er et felt i utvikling, og der det er variabel kompetanse og innsats fra UH-sektoren. Flere store institusjoner (BOTT, BI) ligger langt framme, mens andre kun er konsumenter av fellesarbeidet. IKT-arkitektur er ikke bare knyttet til studenter og undervisere, men har ansvar for å se helhet. Arbeidet her er avgjørende for å håndtere vellykkede endringsprosesser for løsninger som digital vurdering, digitalt læringsmiljø, skytjenester og storskala videobruk.

11.5 Arbeid pågår Mye godt arbeid er igangsatt, og infrastruktur er bygget opp. Vi har fått etablert en digitaliseringsarena som gir oss et utgangspunkt for videre samarbeid om bedre bruk av IKT for høgere utdanning. Lokal kvalitetsutvikling vil kreve bedre bruk av IKT for utdanning ved hver institusjon, hvert fakultet, hvert studieprogram og innenfor hvert eneste emne. Digital kompetanse er en nøkkelfaktor for god framgang på dette feltet. Felles avklaringer er nødvendige for infrastruktur, retningslinjer og beste praksis. Et samarbeid om beste praksis vil være effektivt for å sikre framdrift og felles forståelse. Felles løft for IKT i høyere utdanning er i gang, og arbeidet pågår på flere plan. La oss fortsette samarbeidet og løfte i flokk.

50

12 Referanser Arbeidsgruppa for digitalt læringsmiljø, UNINETT. (2015). Framtidens digitale læringsmiljø. Hentet

fra https://uninett.box.com/s/q6jag9s1ue9y8zbujymxzjxb0de2ww5s BIBSYS. (2016). DLR tjeneste. Hentet fra http://www.bibsys.no/produkter-

tjenester/produkter/digitale-laeringsressurser-dlr/ Dæhlen, M. (2016). IKT-strategi og helhetlige løsninger i norsk universitets- og høgskolesektor.

Arbeidsgruppen for IKT-strategi og helhetlige løsninger. EDUCAUSE. (2015). The Next Generation Digital Learning Environment. Hentet fra

https://net.educause.edu/ir/library/pdf/eli3035.pdf Ekspertgruppen for Digital vurdering og eksamen (UHR og Norgesuniversitetet). (2014). Digital

vurdering og eksamen - en juridisk vurdering. Hentet fra https://norgesuniversitetet.no/files/attachment/2830/digital-vurdering-eksamen-juridisk-versjon1.pdf

Finne, H., & Hatling, M. (2012). Hva kan bidra til bedre IT-støtte for fleksibel undervisning? Hentet fra https://www.ecampus.no/wp-uploads/2013/12/sintef-refleksjonsnotat1.pdf

GÉANT Campus Best Practice. (u.d.). Hentet fra http://services.geant.net/cbp/Pages/Home.aspx Gjedrem, & Fagernæs. (2016). Kunnskapssektoren sett utenfra. Hentet fra

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskapssektoren-sett-utenfra/id2469493/ IMS Global. (u.d.). Learning Tols Interoperability. Hentet 2016 fra

https://www.imsglobal.org/activity/learning-tools-interoperability Kårstein, A., Stokke, M., Olsvik, V., Lundhaug, K., & Willumsen, T. (2017). Kartlegging og analyse av

UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene. Østlandsforskning. KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger. (2016). Forslag til IKT-strategi for

utdanning. KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger. Li, J. (2006). Læringsteknologi i norsk høgre utdanning. Norgesuniversitetet. MedieNorge. (2016). Internettbruk etter type bruk. Hentet fra Norsk Mediebarometer:

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/aspekt/tilgang-og-bruk/329 Meijer, J., & Melve, I. (2010). Web conference discussion memo. Hentet fra eCampus webmøter:

https://openwiki.uninett.no/_media/ecampusnorge:ecampus-webconferencing-memo-09.pdf

Melve, I., & Smilden, B. (2015). IKT-arkitektur for digital vurdering (UFS148). Hentet fra https://www.uninett.no/sites/default/files/ufs148-digg-utkast091.pdf

MIT. (u.d.). MIT OpenCourseWare. Hentet fra http://ocw.mit.edu/index.htm NMC Horizon. (2016). NMC Horizon Report > 2016 Higher Education Edition. Hentet fra

http://www.nmc.org/publication/nmc-horizon-report-2016-higher-education-edition/ Norgesuniversitetet. (2010). Kunsten å ile langsomt. Hentet fra

https://norgesuniversitetet.no/skriftserie/2-2010-kunsten-a-ile-langsomt-ikt Norgesuniversitetet. (2015). Digital tilstand 2014. Hentet fra

https://norgesuniversitetet.no/file/3658/download?token=pU0rwnQK NOU 2014:5. (2014). MOOC til Norge— Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Orr, D., Rimini, M., & Damme, D. v. (2015). Open Educational Resources: A Catalyst for Innovation,

Educational Research and Innovation. Hentet fra http://www.oecd.org/innovation/open-educational-resources-9789264247543-en.htm

Otto, S. (2016). WebRTC in UC - an Architecture Overview.

51

Regjeringen. (2014). Strukturmeldingen, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/

Regjeringen. (2016). Digital Agenda: NOU 27 (2015-2016). Hentet fra Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/

Sekretariat for informasjonssikkerhet i UH-sektoren, UNINETT. (2016). Krav til bruk av skytjenester (UFS150). Hentet fra https://www.uninett.no/sites/default/files/ufs-150-krav-til-til-bruk-av-skytjenester_oppdatert_juni_2016.pdf

Støfringsdal, B. (2011). Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde (UFS120). Hentet fra https://www.uninett.no/sites/drupal.uninett.no.uninett/files/webfm/_Produkter%20og%20tjenester/campustjenester/@campus/UFS/pdf/ufs120.pdf

Støfringsdal, B. (2013). Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (UFS116). Hentet fra https://www.uninett.no/webfm_send/779

Støfringsdal, B. (2013). Teknisk og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (UFS119). Hentet fra https://www.uninett.no/webfm_send/780

Strømdal, M., & Melve, I. (2015). Krav til logging og overvåkning ved digital vurdering (UFS149). Hentet fra https://www.uninett.no/sites/default/files/portal_docs/ufs-149-digital-eksamen-logging-og-overvakning-v1.0.pdf

Strømdal, M., Holst, K., Johansen, V., Langfeldt, O., Melve, I., & Knarlag, K. (2015). Klienter for digital eksamen (UFS146). Hentet fra https://www.uninett.no/sites/default/files/UFS-146-klienter-for-digital-eksamen-v1.0.pdf

Tømte, C., Aanstad, S., & Løver, N. (2016). Evaluering av eCampus-programmet (NIFU rapport 2016:44). NIFU. Oslo: NIFU.

UiB. (u.d.). SLATE. Hentet fra SLATE, a global research centre for the advancement of the Learning Sciences: http://www.slate.uib.no/

UNINETT. (2013). eCampus - investeringsveikart for universiteter og høgskoler. UNINETT. (2013). eCampus strategi 2012-2016. UNINETT. (2013-2016). eCampus support-portal. Hentet fra eCampus support-portal:

https://support.ecampus.no UNINETT. (2016). Hentet fra Juridisk veileder for skytjenester:

https://www.uninett.no/skytjenester/juridisk-veileder-skytjenester UNINETT. (u.d.). UH-sky. Hentet 2016 fra https://www.uninett.no/skytjenester UNINETT, e. a. (2014). Fysisk infrastruktur for digital eksamen (UFS145). Hentet fra

https://www.uninett.no/sites/default/files/UFS_fysisk_infrastruktur_digital_eksamen.pdf UNINETT, eCampus arbeidsgruppe. (2016). Integrasjoner digital eksamen (UFS147). Hentet fra

https://www.uninett.no/sites/default/files/portal_docs/ufs-147-digital-eksamen-integrasjon.pdf

Witthaus, G., & Robinson, C. (2015). Lecture Capture Literature Review. Centre for Academic Practice, Loughborough University.

52

Vedlegg 1: Tiltak for digitalisering

Dette vedlegget beskriver forslag til konkrete tiltak for digitalisering i høgere utdanning.

Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering

Lokale tiltak Som vist i kapittel 11, er digital kompetanse den største og viktigste hindringen på veien mot bedre digital utdanning. Vi foreslår følgende tiltak:

• Nå-tilstanden innenfor digital kompetanse må kartlegges • Det må utvikles kvalitetskriterier for digital kompetanse • Den digitale kompetansen hos dem som underviser må styrkes • Den digitale kompetansen hos studentene må styrkes • Digital kompetanse må styrkes innenfor utdanningsledelse slik at ledelsen ved institusjonene

er i stand til å styre innenfor målbildet. For å gjennomføre disse endringene vil det være nødvendig å etablere kartlegginger av dagens tilstand for digital kompetanse hos aktørene, samt etablere omforente kvalitetsmål. Uten kartlegging og målbar kompetanse, vil det ikke være mulig å evaluere om endringen er gjennomført. Når første versjon av kvalitetsmål foreligger, kan institusjonene gjennomføre spesifikke tiltak, som bør følges av evaluering.

Nasjonale tiltak Vi foreslår følgende tiltak:

• Utvikling av kvalitetskriterier for digital kompetanse • Kartlegging av lokal organisering etter at fusjonene er gjennomførte • Det må etableres arenaer for erfaringsutveksling som dokumenterer både beste praksis og

oppnådd resultat, og dette arbeidet må kobles tett til kvalitetsutvikling av høyere utdanning. Konkrete møteplasser mellom IKT-støtte for utdanning og UH-pedagoger.

• Bedre bruk av data: Etablering av et nasjonalt samarbeid omkring beste praksis av bruk av læringsdata

Det bør etableres dialog med alle Senter for fremragende utdanning for å involvere dem tyngre i digitalisering av høyere utdanning. Deres rolle i digitalisering av høyere utdanning må avklares sammen med omfang av tiltak fra IKT-strategi for utdanning.

Verktøy for høyere utdanning

Lokale tiltak Vi foreslår følgende endringer:

• Institusjonene må legge til rette for at produksjon av akademisk video skal kunne skje i stor skala i tråd med beste praksis på feltet. De som har etablert produksjon, bør gjøre evaluering av bruk og tilpasse praksis til optimal bruk for sine fagfelt.

• Institusjonene skal tilby samhandlingsverktøy som tillater studenter å samarbeide overalt til alle tider i tråd med beste praksis på feltet

• Institusjonene skal jobbe aktivt med endring av vurderingsformer som benytter de fordeler digital vurdering gir i tråd med beste praksis på feltet

53

• Institusjonene bør jobbe aktivt med digitalt læringsmiljø og bidra til beste praksis på feltet • Tiltak fra IKT-strategi for utdanning i UH-sektoren må følges opp:

o Digital vurdering: fra eksamen til formativ vurdering o Adaptiv læring bør utforskes aktivt i samarbeid med SLATE

Vi foreslår følgende tiltak:

• Felles krav til AV-utstyr for undervisning o Institusjonene benytter nasjonal innkjøpsavtale for AV-utstyr for å sikre

standardisering, investering og vedlikehold o Dokumentasjon av lokal beste praksis utarbeides ved hver institusjon, basert på

tilgjengelig felles nasjonal dokumentasjon o Beste praksis, nasjonal og lokal, skal benyttes i utforming og vedlikehold av

undervisningsrom. • Videoinfrastruktur

o Institusjonene benytter nasjonale tjenester for enkel og kostnadseffektiv utrulling o Alle institusjoner deltar i nasjonale og lokale nettverk for erfaringsutveksling o Dokumentasjon av lokal beste praksis utarbeides ved hver institusjon, basert på

tilgjengelig felles nasjonal dokumentasjon o Beste praksis, nasjonal og lokal, skal benyttes i valg av løsninger, oppbygging av

fasiliteter og tilrettelegging for sluttbrukere • Samhandlingsverktøy

o Institusjonene benytter nasjonale tjenester til samhandling der disse er tilgjengelige o Alle institusjoner deltar i nasjonale og lokale nettverk for erfaringsutveksling o Dokumentasjon av lokal beste praksis utarbeides ved hver institusjon, basert på

tilgjengelig felles nasjonal dokumentasjon o Beste praksis, nasjonal og lokal, skal benyttes i valg av løsninger, oppbygging av

fasiliteter og tilrettelegging for sluttbrukere • Digital vurdering

o Institusjonene bør benytte felles nasjonale løsninger for digital vurdering o Alle institusjonene deltar i nasjonale og lokale nettverk for erfaringsutveksling o Dokumentasjon av lokal beste praksis utarbeides ved hver institusjon, basert på

tilgjengelig felles nasjonal dokumentasjon o Beste praksis, nasjonal og lokal, skal benyttes i valg av løsninger, oppbygging av

fasiliteter og tilrettelegging for sluttbrukere • Digitalt læringsmiljø

o Institusjonene bør benytte felles nasjonale løsninger innenfor digitalt læringsmiljø o Alle institusjoner deltar i nasjonale og lokale nettverk for erfaringsutveksling o Dokumentasjon av lokal beste praksis utarbeides ved hver institusjon, basert på

tilgjengelig felles nasjonal dokumentasjon o Beste praksis, nasjonal og lokal, skal benyttes i valg av løsninger, oppbygging av

fasiliteter og tilrettelegging for sluttbrukere Tiltakene er foreslått fordi de endringsprosessene som vi står overfor vil være avhengige av effektiv bruk av fellesløsninger, god forankring i lokale retningslinjer, erfaringsutveksling på tvers og klare insentiver for å utøve beste praksis. Disse forholdene er pekt på i erfaringsseminarer, og kan kun gjennomføres med systematiske tiltak hos hver institusjon.

54

Nasjonale tiltak Vi foreslår følgende tiltak:

• Videoinfrastrukturen som er etablert under eCampus videreføres og videreutvikles for å sikre at UH-sektoren har tilgang til gode og kostnadseffektive løsninger for video

• Det jobbes aktivt med erfaringsutveksling og dokumentasjon av beste praksis innenfor video også etter at eCampusprogrammet avsluttes

• UH-sektoren fortsetter å jobbe sammen omkring felles samhandlingsløsninger samtidig som man dokumenterer beste praksis i anvendelsen av disse

• UH-sektoren fortsetter å jobbe med løsninger for digital vurdering også etter at det nasjonale innkjøpet på området er ferdigstilt. Jobben fokuseres rundt nye vurderingsformer, felles krav til disse og kollektiv behovsforståelse

• UH-sektoren må fortsatt jobbe videre med erfaringsutveksling og dokumentasjon av beste praksis innenfor digital vurdering

• Det må etableres mekanismer som gjør at man kan samarbeide om felles innkjøp og utvikling knyttet til det digitale læringsmiljøet

• UH-sektoren må fortsatt jobbe videre med erfaringsutveksling og dokumentasjon av beste praksis innenfor digitalt læringsmiljø

• Beste praksis for AV-utstyr i UH-sektoren må videreføres sammen med tilhørende rammeavtale for innkjøp av slikt utstyr for å kvalitetssikre undervisningsrommene og sikre lavest mulig kostnader i forbindelse med opprusting og etablering av nye undervisningsrom.

Dagens modell for finansiering er: Finansiering knyttes til innkjøpsavtaler for AV-utstyr, digital vurdering og digitalt læringsmiljø. For videoinfrastruktur og samhandlingsverktøy knyttes finansiering til nasjonale tjenester, der tjenesten får et påslag som brukes til erfaringsutveksling og dokumentasjon av beste praksis. Prioriteringsråd for undervisningsnære tjenester i UNINETT innstiller til omfang på aktivitetene.

Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning

Lokale tiltak Vi foreslår følgende endringer:

• Institusjonene må gjennom aktiv digital ledelse og insentivordninger sørge for at IKT-bruk endres fra prosjekter til ”hverdagsbruk”

• Institusjonene må legge om til mer modulære løsninger for læringsmiljø og ta i bruk datasentriske løsninger med vekt på brukerbehov

• Oppfølging av tiltak fra forslag til IKT-strategi for utdanning i UH-sektoren o Digital vurdering: avklare behov for digitalisering av eksamen og formativ vurdering o Adaptiv læring bør utforskes aktivt i samarbeid med senter for læringsanalyse o Bruk av felles læringsressurstilgang LOR, learning object repository, for åpne

læringsressurser (og andre læringsressurser) Tiltakene er foreslått fordi disse områdene gjentatte ganger er tatt fram av deltakerne på erfaringsseminar i eCampus. Dette er tiltak som kun kan gjennomføres av hver enkelt institusjon, og som er nødvendige for å sikre storskala bruk og god gjennomføring av endringsprosesser.

55

Nasjonale tiltak Vi foreslår følgende tiltak:

• Et prosjekt over 3 år som arbeider med teknisk tilrettelegging for felles IKT-arkitektur for UH-sektoren. Arbeidet bør sees i sammenheng med datasentriske modulære løsninger, og kunne brukes av prosjekter som arbeider innen adaptiv læring, åpne læringsressurser og digital vurdering.

o Standardiseringsarbeid o Oppfølging av integrasjoner o Oppfølging av beste praksis

• Det må etableres en beslutningsstruktur for nasjonale grep knyttet til IKT-bruk for høyere utdanning, dette bør gjøres som oppfølging til IKT-strategi og strukturendringer

• Overgangen til mer modulære løsninger bør koordineres av en enhet med overblikk over de løsningene som benyttes og kontroll på dataene som flyter mellom de forskjellige modulene

• Det må aktivt jobbes med tiltakene fra forslag til IKT-strategi for utdanning i UH-sektoren som omhandler digital vurdering og adaptiv læring for å sikre at disse tas hånd om. Modenhetsnivå for både digital vurdering og læringsplattformer bør økes, og felles utviklingsarbeid vurderes og forankres i forhold til felles beslutningsstruktur.

56

Vedlegg 2: Arbeidsgrupper

Arbeidsgruppe Beskrivelse eCampus Nord Arbeidet på oppdrag av Rådet for høgere utdanning i Nord-Norge,

eCampus var observatør Hovedleveranse: samarbeid mellom institusjonene og oppbygging av felles behovsforståelse

Opptak Arbeidet med testing av videoopptaksløsninger Hovedleveranse: nettverk for støttepersonell, erfaringsutveksling knyttet til praktisk bruk og lokal ibruktaking

Opptak: Opencast Arbeidet med utprøving av åpen kildekodeløsning for forelesningsopptak Hovedleveranse: pilotering av Matterhorn Opencast

Webmøter Arbeidet med løsninger for webmøter og videobaserte samarbeidsverktøy Hovedleveranse: felles kravspesifikasjon for innkjøp av webmøter, erfaringsutveksling knyttet til praktisk bruk og lokal ibruktaking

AV Ansvar for AV-innkjøpsavtalen for utstyr til undervisningsrom Hovedleveranse: felles kravspesifikasjon for rammeavtaler om innkjøp av AV/medieutstyr, oppfølging av leverandører og behovsforståelse

Digital eksamen: klientutstyr for digital eksamen

Arbeidet med bruk av studenters eget utstyr og institusjonsutstyr på digital skoleeksamen Hovedleveranse: fagspesifikasjon for krav til sluttbrukerutstyr på digital eksamen

Digital eksamen: infrastruktur for eksamensrom

Arbeidet med krav til fysisk infrastruktur for digital skoleeksamen Hovedleveranse: fagspesifikasjon for krav til eksamensrom

Digital eksamen: arbeidsflyt

Arbeidet med analyse av arbeidsprosesser knyttet til digital skoleeksamen Hovedleveranse: rapport med felles behovsforståelse for digital arbeidsflyt på digital eksamensavvikling, del av fagspesifikasjon

Digital eksamen: IKT-arkitektur

Arbeidet med IKT-arkitektur for digital skoleeksamen Hovedleveranse: fagspesifikasjon for IKT-arkitektur for digital eksamen

Digital eksamen: integrasjon

Arbeidet med spesifisering, utvikling og uttesting av felles integrasjoner for digital eksamen Hovedleveranse: fagspesifikasjon og operativt samarbeid om bruk av integrasjoner

Personlig lagring Arbeidet med spesifikasjon og samarbeid om felles innkjøp av sky-løsning for personlig lagring og deling Hovedleveranse: felles kravspesifikasjon for personlig lagring og deling

Framtidens digitalt læringsmiljø

Beskrive felles overordnede krav til leverandøruavhengige læringsplattformer Hovedleveranse: rapport med felles behovsforståelse for digitalt læringsmiljø, innspill til kravspesifikasjon for læringsplattform

57

Vedlegg 3: eCampus-prosjekter

Tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til eCampus-programmet er totalt 70 millioner 2011

(oppstart) 2012 2013 2014 2015 2016

Tilskudd fra KD 3,5 millioner

12 millioner

15 millioner

15 millioner

15 millioner

9,5 millioner

Prosjekt Beskrivelse Tidsramme eCampus opptak

Prosjektet skal teste ut, dokumentere og legge til rette for opptaksløsninger i UH-sektoren. Konkrete problemstillinger skal testes ut i tett samarbeid med universiteter og høgskoler.

10.12.2010 - 22.12.2016

eCampus samhandling

Prosjektet skal bidra til at det er etablert en sammenhengende samhandlings-infrastruktur (inkludert sanntidskommunikasjon) innen 2016 i norsk UH-sektor som er brukbar for flest mulig. Det inkluderer at flest mulig skal ha digital kompetanse til å utnytte potensialet infrastrukturen byr på.

10.12.2010 - 22.12.2016

eCampus digital eksamen

Utviklingsprosjektet skal sikre at studenter får tilgang til digital eksamen, samt digitalisering av arbeidsflyt knyttet til eksamensavvikling i høgere utdanning.

15.02.2014- 27.02.2015

eCampus digitalt læringsmiljø

Prosjektet skal dokumentere og bygge felles forståelse av digitalt læringsmiljø for høgere utdanning. Felles forståelse skal brukes til • støtte for lokalt arbeid med digitalt læringsmiljø på institusjonene • lage et veikart for digitalt læringsmiljø • å gjennomføre et generasjonsskifte av løsninger for digitalt læringsmiljø

29.01.2016 - 09.12.2016

eCampus webmøter

Felles webmøteløsning for undervisning, møter og sanntidssamarbeid.

31.01.2011 - 15.12.2013

eCampus Filesender

Utvikle og tilby enkel og sikker deling av store filer over nett for alle studenter, forskere, forelesere og ansatte i norsk UH sektor. Inkluderer koorderingering av internasjonalt konsortium for Filesender-løsningen.

03.01.2011 - 30.11.2013

Fram til utgangen av 2013 var tjenesteleveranser organiserte som deler av prosjektene. Nasjonale fellestjenester ble organiserte som et knippe aktiviteter under programmet fra 2014: - eCampus utrulling (felles) - eCampus support (felles) - Enkel løsning for videoopptak: Techsmith Relay - Automatisert løsning for videoopptak: Mediasite - Webmøter: Adobe Connect - Deling av store filer: FileSender - Personlig lagring og deling av filer: Box - Videokonferanse: videokataloger og videobro Det har også vært gjennomført en rekke mindre piloter for uttesting av spesifikk funksjonalitet.

58

Vedlegg 4: Fagspesifikasjoner

eCampus-programmet har oppdatert og utarbeidet en rekke fagspesfikasjoner.

Krav til AV-utstyr for undervisningsrom Denne serien med fagspesifikasjoner eksisterte før programmet, men har blitt oppdatert og utvidet gjennom eCampus-programmet

• Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (UFS116) • Teknisk og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (UFS119). • Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde (UFS120).

UFS 116: FUNKSJONSBESKRIVELSE AV-UTSTYR FOR UNDERVISNINGS- OG MØTEROM

(Publisert på engelsk som CBP: Functional description AV equipment for classrooms and meeting rooms) UFS 116 spesifiserer funksjonsbeskrivelser for anbefalte løsninger for AV-utstyr i auditorier, seminarrom, klasserom, møterom og grupperom. Det inngår som et av tre dokumenter som gir anbefalinger for AV-utstyr i universitets- og høyskolesektoren. Primærmålgruppen er teknisk personell med ansvar for AV-utstyr.

UFS 119: TEKNISKE OG FUNKSJONELLE SYSTEMKRAV FOR AV-UTSTYR (Publisert på engelsk som CBP: Technical and Functional System Requirements for AV equipment) UFS 119 er et felles støttedokument for UFS 116 og 120. Disse dokumentene spesifiserer funksjonsbeskrivelser for anbefalte løsninger for AV-utstyr i universitets- og høyskolesektoren. I UFS 119 er det gitt tekniske og funksjonelle systemkrav for de ulike komponentene som inngår i funksjonsbeskrivelsene. Primærmålgruppen er teknisk personell med ansvar for AV-utstyr.

UFS 120: DRIFTSTØTTESYSTEM OG OVERFØRING AV LYD OG BILDE (Publisert på engelsk som CBP: Operational Support Systems and Audiovisual Transmission) UFS 120 er et støttedokument for UFS 116. Dokumentet omhandler felles ressurser for flere rom som benyttes i forbindelse med driftsstøtte og ekstern/intern overføring av lyd og bilde (overvåkning og fjernstyring av AV-anlegg, kringkasting/streaming av forelesninger, flerparts videokonferanser, infosystem etc.) Primærmålgruppen er teknisk personell med ansvar for AV-utstyr.

Krav for digital eksamen Denne serien er utviklet av arbeidsgrupper og prosjekter i eCampus-programmet

• Fysisk infrastruktur for digital eksamen (UFS145) • Klienter for digital eksamen (UFS146) • Integrasjoner digital eksamen (UFS147) • IKT-arkitektur for digital vurdering (UFS148) • Krav til logging og overvåkning ved digital vurdering (UFS149) • Krav til bruk av skytjenester (UFS150)

59

UFS 145: INFRASTRUKTUR FOR DIGITAL EKSAMEN (Publisert på engelsk som CBP 42: Physical infrastructure for digital assessment.) UFS 145 beskriver fysisk infrastruktur i faste og midlertidige lokaler som skal brukes til digital eksamen. Standarder for fysisk kabling av datanett og oppsett av trådløse nett er beskrevet i tidligere fagspesifikasjoner UFS 102, UFS 112 og UFS 127). Primærmålgruppen er teknisk personell med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 146: KLIENTER FOR DIGITAL EKSAMEN (Publisert på engelsk som CBP 43: Clients for digital assessment.) UFS 146 ser på tilgjengelige klienter for digital eksamen, både BYOD og institusjonens eget utstyr. Spesifikasjonen ser ikke på programvareløsningene for gjennomføring av digital eksamen, men fokuserer på fordeler og ulemper med tilgjengelige klientløsninger. Primærmålgruppen er teknisk personell og rådgivere med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 147: INTEGRASJON AV LØSNINGER FOR DIGITAL EKSAMEN (Publisert på engelsk som CBP 44: Integration for digital assessment.) Data i eksisterende systemer må gjenbrukes i eksamensløsningen. UFS 147 identifiserer seks eksisterende systemer med autoritative datakilder, og beskriver standard for datautveksling til og fra eksamensløsningen. Primærmålgruppen er utviklere, systemintegratorer og teknisk personell på institusjonen.

UFS 148: IKT-ARKITEKTUR FOR DIGITAL VURDERING (Publisert på engelsk som CBP 44: Architecture for digital assessment.) Denne fagspesifikasjonen beskriver beste praksis for digital arbeidsflyt knyttet til eksamensavvikling. Den gir en felles beskrivelse av elementer som er nødvendige for å spesifisere en digital eksamensløsning for høyere utdanning på tvers av institusjonene i sektoren. Primærmålgruppen er institusjonens ledelse og rådgivere med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 149: LOGGING OG OVERVÅKING (Publisert på engelsk som CBP 45: Logging and monitoring of digital assessment.) UFS 149 definerer krav til logging og overvåking i forbindelse med digital eksamen, og gir en anbefaling for hvordan logging og overvåking bør gjennomføres. Den beskriver også hvordan informasjonen i loggene kan klassifiseres, og hvordan loggene skal håndteres. Primærmålgruppen er institusjonens ledelse og teknisk personell med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 150: KRAV TIL BRUK AV SKYTJENESTER UFS 150 ser på de juridiske kravene til bruk av skytjenester i forbindelse med digital eksamen, og beskriver fremgangsmåten for en lovlig etablering av en digital eksamensløsning i skyen. Fagspesifikasjonen er generell og kan også brukes for etablering av andre skytjenester. Primærmålgruppen er institusjonens ledelse, teknisk- og sikkerhetspersonell med ansvar for etablering av tjenester i skyen.

60

Vedlegg 5: eCampus prioriteringsråd

Prioriteringsrådets mandat

eCampus skal føre til et løft av IKT-infrastrukturen for høgere utdanning i Norge, både for forskning og utdanning. Prioriteringsrådet skal sikre at eCampus arbeider fram en teknisk infrastruktur gjennom samarbeid med universiteter og høgskoler ved å

• arbeide med IKT-arkitektur og felleskomponenter som støtter undervisning, forskning og formidling

• tilby enkle og gode IKT-verktøy og IKT-tjenester for undervisning og forskning

• legge til rette for god IKT-støtte til forskning og læring

• legge til rette for å gjøre undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala.

eCampus-arbeidet er avhengig av et godt samspill med lokale prioriteringer for å få best mulig nytteeffekt av tiltakene i eCampus. Universiteter og høgskoler er autonome institusjoner der prioriteringer gjøres for hver enkelt institusjon. Prioriteringsrådet er satt sammen av personer som i kraft av sin kompetanse kan gi gode råd om felles innsats og retning for prioriteringer.

Prioriteringsrådet har ansvar for

• Å gi strategiske råd om de langsiktige planene for eCampus• Sikre koordinering i UH-sektoren gjennom felles prioriteringer av aktiviteter i eCampus. Prioritering av arbeidsoppgaver i eCampus, innhold i aktiviteter, omprioriteringer og andre endringer.

• Samarbeidsrelasjoner med tilsvarende aktivitet knyttet til UH-sektoren, slik at eCampus får råd om hvordan utnytte tilgjengelig kompetanse og ressurser og på best mulig måte kan bidra med sin kompetanse.

• Å gi råd om organisering av eCampus-arbeidet

Alle prosjekter som er finansiert eller delfinansiert via eCampus bør følge UNINETTs standardkontrakter og normale prosedyrer for prosjektarbeid. UNINETT har ansvar for programoppfølging og budsjetter, men prioriteringsrådet har et kvalitetssikringsansvar som omfatter

• Følge opp kvaliteten på leveranser

• Oppfølging av arbeidet som utføres i eCampus: framdrift, resultater, gi råd i forhold til avvik og andre utfordringer.

Medlemmene i eCampus prioriteringsråd oppnevnes av UNINETT styre. Prioriteringsrådet skal ha medlemmer som representerer både studenter og ansatte. Prioriteringsrådet skal ha representanter som kommer både fra studiesiden og IT. Rådet skal ha medlemmer både fra universiteter og høgskoler.

Prioriteringsrådet har minimum tre møter årlig, utover dette avgjør gruppa selv hvordan de ønsker informasjonsflyt og kommunikasjon i gruppa og med utdanningssektoren. Møter kan avholdes elektronisk, og protokoll skal føres.

61

Prioriteringsrådets medlemmer

• Petter Kongshaug, UNINETT (2012 - 2016)

• Oddrun Samdal, Universitetet i Bergen (2014 - 2016)

• Berit Kjeldstad, NTNU (2012 - 2016)

• Petter Aasen, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge (2012 - 2016)

• Bjørn-Anders Hind, NSO (2012-2013)

• Endre Olsvik Elvestad, NSO (2012 - 2014)

• Amanda Schei (2014-2015)

• Håvar Uhre Halvorsen, NSO (2014 - 2016)

• Jan Atle Toska, Universitetet i Nordland (2012 - 2016)

• Geir Tutturen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (2012 - 2013)

• Trond Akerbæk, Høgskolen i Østfold (2013 - 2016)

• Gunnar Stave, Høgskulen i Volda (2012-2014)

• Jon Lanestedt, Universitetet i Oslo (2012 - 2014)

• Lars Oftedal, Universitetet i Oslo (2015 - 2016)

• Håkon Solberg, Norges Idrettshøgskole (2015 - 2016)

• Eva Gjerdrum, Norgesuniversitetet (observatør) (2012 - 2016)

• Tove Lyngra, KD (observatør) (2012)

• Borghild Abusland, KD (observatør) (2013-2016)

62

Vedlegg 6: eCampus medarbeidere

Figur 18: eCampus teamet i 2015 (Foto: Mattis Daae) Bak fra venstre Freddy Barstad (innleid fra NTNU som prosjektleder for digital eksamen), Alice Sporstøl, Thorleif Hallén, Lars Kviteng, Jan Meijer. I midten: Ingrid Melve og Snorre Løvås. Framme fra venstre: Monica Gjørv Steneng, Renate Langeland og Magnus Strømdal. Simon Skrødal og Lars Fuglevaag var ikke til stede da bildet ble tatt. Andre medarbeidere på eCampus har inkludert Bernt Skjemstad, Hege Ossletten, Armaz Mellati, Christine Johnsen, Otto Wittner, Jim Flaten, Jardar Leira, Heidi Bergh-Hoff, Stefan Otto, Håvar Aambø Fosstveit, Mattis Daae, Niels Chamara Myrdal og Faisal Naseri.

Adresse: 7465 Trondheim

Sentralbord: +47 73 55 79 00

E-post: postmottak@uninett.no

Web: www.uninett.no

www.uninett.no