Rapport 2019

1

Innhald

1.0 Samandrag ..................................................................................................................................... 2

1.1 Bakgrunn for reforma- Utfordringsbilete ...................................................................................... 4

2.0 Kommunane i Møre og Romsdal. ...................................................................................................... 5

3.0 Gjennomføring og virkemiddel .......................................................................................................... 5

3.1 Støtteapparat ................................................................................................................................ 6

4. Hovedfokusområde for dialogmøta .................................................................................................... 7

4.1 Eit aldersvennleg samfunn ............................................................................................................ 7

4.2 Aktivitet og fellesskap ................................................................................................................... 8

4.3 Mat og måltider ............................................................................................................................. 8

4.4 Helsehjelp ...................................................................................................................................... 8

4.5 Samanheng i tenestene ................................................................................................................. 9

5.0 Presentasjon av dialogmøta ........................................................................................................ 9

5.1 Ålesund ........................................................................................................................................ 10

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane ............................................................................... 10

5.2 Ulstein ......................................................................................................................................... 11

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane ............................................................................... 11

5.3 Stranda ........................................................................................................................................ 13

Tilbakemelding på spørsmål fra kommunane ............................................................................... 13

5.4 Surnadal ....................................................................................................................................... 14

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane ............................................................................... 15

5.5 Kristiansund ................................................................................................................................. 16

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane ............................................................................... 16

5.6 Molde .......................................................................................................................................... 17

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane ............................................................................... 18

6.0 Oppsummering og vegen vidare ........................................................................................... 19

2

1.0 Samandrag

Kvalitetsreforma for eldre er forankra i St.meld. 15 "Leve hele livet" blir presentert som ei annleis reform i den forstand at den ikkje har blitt til i "byråkratiets korridorar", men gjennom fem dialogmøte ulike stader i landet. I tillegg har temaet vore presentert på samlingar for Utviklingssentera for sjukeheim og heimeteneste (USHT) nasjonalt og som har sendt inn forslag til gode løysningar som kunne presenterast i meldinga. Utgangspunktet for Leve hele livet er mellom anna ei erkjenning av at gode løysninger ute i

kommunar, fylkeskommunar og helseføretak i liten grad blir delt med andre.

Målgruppa for reforma er alle eldre over 65 år, både dei som bur heime og dei som bur på

institusjon.

Reforma vil tilrettelegge for at gode, lokale løysningene blir delt og implementert rundt om i

kommunane. Leve hele livet inneheld 25 konkrete og utprøvde løysninger på område der det

er svikt i tilbodet til eldre i dag. Løysningene bygge på kva eldre, pårørande, politikarar,

interesseorganisasjonar, leiarar, tilsette, frivillige og forskere har sett fungere i praksis.

Reforma legg opp til at eldre skal få brukt ressursane sine og dekka behova sine i dei ulike

fasane av alderdommen. Det handler om å skape eit meir aldersvennleg samfunn der eldre

kan leve gode liv og delta i fellesskapet.

Overordna skal reforma bidra til at :

• eldre får fleire gode leveår - kan meistre livet lenger, og ha tryggleik for god helsehjelp når dei har behov for det

• pårørande kan bidra utan at dei blir utslitne • tilsette opplever at dei har eit godt arbeidsmiljø ,der dei får bruke sin

kompetanse i tenestene og gjort ein fagleg god jobb

I november 2018 inviterte Fylkesmannen i Møre og Romsdal alle kommunane i fylket til dialogmøte. Føremålet med møtet var mellom anna å gjere innsatsområda i reforma kjent. Det var og eit tilbod om støtte og rettleiing og eit ønske om dialog med kommunane om kva som er bra og kva utfordringar kommunen har for aldersgruppa 65 år og eldre. I tillegg skulle kommunane gi tilbakemelding på kva hjelp dei ønskjer frå det regionale støtteapparatet. Det blei arrangert 6 dialogmøte på ulike stader i perioden januar og februar i 2019. Arrangementsstadane var Ålesund, Ulstein, Stranda, Surnadal, Kristiansund og Molde.

3

Informasjon om satsinga «Leve hele livet» forankra i stortingsmeldinga. Nærare gjennomgang av hovudområda 1-5. 1. Eit aldersvennleg Norge 2. Aktivitet og fellesskap 3. Mat og måltid 4. Helsehjelp 5. Samanheng i tenestene

På kvart av innsatsområda legg reforma fram fem utfordringar og fem forslag til løysningar, som alle viser til lokale og nasjonale døme. Løysingane som er lagt fram i denne stortingsmeldinga, er forslag til endringar som kommunane kan tilpasse til lokale tilhøve og behov i samarbeid med andre tenesteområde, frivillig sektor og andre aktørar i lokalsamfunnet. På dialogmøta blei det også gitt innspel til løysingar. Ved sida av hovudtema blei

planarbeid i kommunal sektor tematisert og lokaltilpassa statistikk presenter.

Det regionale støtteapparatet samansett av Fylkesmannen, KS og USHT i fylket der alle aktørane deltok på dialogmøta. Fylkesmannen hadde med både leiinga i helse og sosialavdelinga og var representert tverrfagleg med tilsette frå helse og sosialavdelinga og samordnar frå Informasjon og kommunal samordningsstab.

4

Målgruppa for dialogmøta var rådmenn, ordførarar, kommunalsjefar, representant frå

eldreråd, planansvarleg, ansvarleg for frivilligsentral og folkehelsekoordinator. Kommunane avgjorde sjølv kven som deltok, så samansetnad og talet på deltakarar var ulikt mellom møta. Det var 30 av 35 kommunar som hadde høve til å møte. Program for møta var todelt

- presentasjon og gjennomgang av Leve hele livet satsinga - gruppearbeid med spørsmål og kommentarer

Den siste delen av dagen ble sett av til gruppearbeid, der kommunane skulle svare på desse spørsmåla:

1. Kva jobber de godt med i tenestene til eldre? Kva har de starta opp med?

2. Med bakgrunn i den kunnskap de har om tenestetilboda i kommunen og dei områda

som er lagt fram i dag- kva utfordringar har de og korleis tenkjer de å løyse dette?

3. Kva ønskjer de bistand til frå det regionale hjelpeapparatet?

Svara blei levert inn og er samanfatta i denne rapporten. Det vil gje retning for det vidare arbeidet for det regionale støtteapparatet i arbeidet med mellom anna gjennomføringsplan for Leve heile livet i Møre og Romsdal.

1.1 Bakgrunn for reforma- Utfordringsbilete

"Leve hele livet" ei kvalitetsreform som skal gi eldre høve til å velge. Den sett brukarane sine

behov i sentrum. Dette er ei målgruppe med ulike føresetnader og store variasjonar i behov

og ønske.

Reforma har eit sterkt folkehelseperspektiv. Då ny folkehelsemelding kom i 2015 Meld. St.

19 «Mestring og muligheter», var aktive eldre eit av dei nye innsatsområda i

folkehelsepolitikken. Dette innsatsområdet er vidareført og forsterka gjennom

kvalitetsreforma for eldre. Det generelle folkehelsearbeidet skal styrke samarbeidet på tvers

av sektorar for å skape eit samfunn som fremmer helse og trivsel. Det er også grunntanken i

Leve heile livet.

Frå 2016 har dagens regjering satsa mykje på rusområde. Dei vil styrke både det førebyggande arbeidet, behandling og ettervern for menneske med rusproblem. Rusførebygging er eit perspektiv ein også må ta med inn i alderdomen. I dialogmøta vart dette løfta fram som ein del av fokuset på råd om ernæring Kommunane skal bli betre på å koordinere og tilrettelegge. Reforma stille ikkje berre forventingar til helse- og omsorgstenesta, men til heile samfunnet og dei eldre sjøl. Reforma bygge derfor på et breitt spekter av nasjonale føringsdokument, men det er helse og

5

omsorgsdepartementet som er initiativtakar til reforma. Kommunane er hovudarena for satsinga, men også Helseføretaka er blitt bedne om å løfte denne reforma og bidra inn med gode samarbeidsrutine.

2.0 Kommunane i Møre og Romsdal.

Det er i skrivande stund 35 kommunar i Møre og Romsdal. I 2020 vil det vere 26 kommunar i Møre og Romsdal. Rindal gjekk over til Trøndelag i 2019 og frå 1.1.2020 går Halsa kommune over til Trøndelag. Nye kommunar frå 1.1.2020 er Hustadvika kommune( Eide og Fræna), Molde kommune( Molde, Midsund og Nesset), Fjord kommune( Norddal og Stordal), Ålesund ( Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy, Volda ( Volda og Hornindalen). Det er stor variasjon på storleiken på kommunane. Reisetida mellom den sørlegaste kommunen og til den nordlegaste er omfattande på grunn av at vegane går langs fjordarmar og samferdsel er fleire stader avhengig av ferjesamband. Det er stort engasjement og aktivitet i helse- og omsorgstenestane i fylket vårt. Det er og har vore mange gode læringsnettverk som til dømes «Pasientforløp for den multisjuke pasient» og innføring av felles palliativ plan for alle kommunar og fire sjukehus.Det sistnemnte er eineståande på landsbasis.

3.0 Gjennomføring og virkemiddel

Reformperioden er frå 2019 til og med 2023, med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.

Det første året skal Leve heile livet setjast på dagsorden i kommunane, fylkeskommunen, helseføretak og i samfunnet elles. I 2019-2020 er det lagt opp til ein prosess der kommunestyra handsamar og vedtek korleis reformas løysningar kan innførast. Kommunane samanfattar sine vedtak om oppfølging av reforma i budsjett og økonomiplan med handlingsprogram, før dei sett reforma ut i livet. I 2021-2023 når kommunar, fylkeskommunar og helseføretak har tatt stilling til forslaga i reforma og gjort greie for korleis dei vil utforme dei, startar arbeidet med gjennomføring lokalt. Kommunar som omstiller seg i tråd med reforma vil bli prioritert innanfor relevante eksisterande og eventuelle nye øyremerka ordningar . Reforma skal evaluerast gjennom følgjeforsking i eit representativt utval kommunar. Senter for omsorgsforsking har fått oppdraget. Midtvegs i reformperioden skal det utarbeidast ein

6

forskingsrapport for mellom anna å kunne følgje endringane i kommunane, og ved behov justere kurs og verkemiddelbruk. Følgjeforskinga skal avsluttast med resultatevaluering av heile reforma etter 2023.

3.1 Støtteapparat

3.1.1 Det nasjonale støtteapparatet

Det skal etablerast eit nasjonalt støtteapparat for reformperioden i løpet av våren 2019, som skal støtte opp om kommunane sitt endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbetringsarbeid.Det nasjonale støtteapparatet verker gjennom regionale støtteapparat som har den direkte kontakten med kommunane.

Det nasjonale støtteapparatet består av Helsedirektoratet, KS og Senter for omsorgsforsking (SOF), som nasjonalt fagmiljø.

Oppgåver for det Nasjonale støtteapparatet er:

• Drive informasjons- og kommunikasjonsarbeid

• Tilrettelegge og spreie fagleg kunnskap

• Tilrettelegge og tilby rettleiing i arbeidsmetodikk

• Støtte og hjelpe regionale støtteapparat

• Etablere årleg Leve heile livet-pris

• Sørge for evaluering av reform

3.1.2.Det regionale støtteapparatet

Det er etablert eit regionalt støtteapparat for reformperioden som skal støtte opp

om kommunane sitt forbetringsarbeid,samt legge til rette for erfaringsdeling og

kunnskapsutveksling.Det regionale støtteapparatet , Fylkesmannen, KS regionalt og

Utviklingssenter for sjukeheim og heimeteneste (USHT) skal:

• gje informasjon, råd og rettleiing

• hjelpe kommunesektoren i å sette Leve hele livet på dagsorden i lokalt planarbeid, mellom anna gjennom kommunebesøk, fagleg rettleiing og nettverkssamarbeid.

Støtteapparata skal knytte til seg andre relevante samarbeidspartnarar som til dømes ulike avdelingar i fylkeskommunen, brukarorganisasjonar, pasient og brukarombod, Helse Møre og Romsdal, høgskule/NTNU, Nasjonalforeningen for folkehelse, Husbanken og Kompetansesenter for rus.

Det regionale støtteapparatet skal utarbeide ein gjennomføringsplan innan 1. mai 2019.

Det lokale støtteapparatet blei presentert på dialogmøta: Fylkesmannen , Helse og sosialavdelinga: Grete Teigland - direktør, Marit Hovde Syltebø, ass.direktør og seniorrådgivarane Anne Mette Nerbøberg og Greta Irene Hanset.

7

Informasjon og kommunal samordningsstab: Sveinung Dimmen , samordnar Utviklingssenter for sjukeheim og heimeteneste: Brit Steinnes Krøvel, leiar KS Midt- Norge: Gunnar Bendiksen, direktør og Hilde Nauste Myhre, rådgivar KS var representert ved Turid Hanken i Ålesund og Rune Sjurgård i Ulstein.

Grete Teigland, Greta I.Hanset, Marit H. Syltebø,Anne Mette Nebøberg, Turid Hanken, Brit Krøvel og Sveinung Dimmen

4. Hovedfokusområde for dialogmøta

4.1 Eit aldersvennleg samfunn

Eit aldersvennleg samfunn er eit felles ansvar. Det inneber partnarskap og samarbeid mellom organisasjonar, institusjonar og næringsliv. Det inneber å involvere eldre i planlegging av utforming av nærmiljø og lokalsamfunn. Det handlar om å sjå, legge til rette for og bruke seniorressursen. Formelt og uformelt frivillig arbeid er eit stort bidrag til samfunnet. Eldre skal også planlegge eigen alderdom i høve til egna bustad, sosialt nettverk og å oppretthalde eit best mogleg funksjonsnivå. Det kan utfordre dagens haldninger og forventninger i folkesetnaden og skaper ambivalens. Vi vil leve lenge, men ikkje bli gamle. For at flest mogleg skal ha eit aktivt forhold til korleis alderdommen skal møteast, krev det informasjon og påverknad over tid. Kommunane bør ha ei bevisst haldning om og strategi for dette. Kopling til kommunal planlegging og til det kommunale plan- og økonomistyringssystemet er viktig her.

8

Folkehelsekoordinatoraner Anette Jahre,Giske kommune og Ingvill Karin Aarskog Holmen,Ålesund kommune.

4.2 Aktivitet og fellesskap

Aktivitet og fellesskap inneber gode opplevingar saman med vener og familie , samt å vere ein del av eit sosialt nettverk. Tilbod om aktivitetar – fysiske og sosiale, i regi av frivillige eller kommunen er viktige tiltak. Aktivitetar som legg opp til både utøving av tro og livssyn, møte mellom generasjonar og som ein har interesse for, glede av og gir gode augneblikk. Kommunane kan til dømes opprette ein funksjon som samfunnskontakt som kan vere eit bindeledd og koordinator mot ulike aktørar og aktivitetar i samfunnet. Ein slik funksjon kan styrke samarbeid på tvers av offentlege og private organisasjonar, frivillige og lokalsamfunnet.

4.3 Mat og måltider

Mat og måltid er ein del av vårt daglegliv, vår kultur og vårt sosiale liv. Målet er å skape gode måltidsopplevingar og redusere underernæring. God mat er grunnleggande for god helse og livskvalitet gjennom heile livet. Både kva som blir servert og omgjevnadane, bidreg til gode opplevingar. God ernæring er eit godt pasientsikkerhetstiltak. Kjøkkenet og den matfaglege kompetansen i kommunane må bli ein større del av helse- og omsorgstenesta. Mat og måltid er ein viktig del av behandlinga og kommunane må jobbe systematisk med ernæringsarbeid. Det inneber mellom anna at det må setjast av tid og riktig kompetanse .

4.4 Helsehjelp

Eldre skal føle seg verdsett, respektert og involvert. Gode helse- og omsorgstenester ivaretek den enkeltesitt behov og spørsmålet "Kva er viktig for deg", skape eit utgangspunkt for å la eldre vere sjef i eige liv. Kvardagsmeistring inneber å legge til rette for å kunne klare seg sjølv i størst mogleg grad. Helse- og omsorgstenestene tilrettelegg gjennom å tilby hjelpemidler, opptrening og løysniger som bidreg til å oppretthalde livskvalitet og sjølstende. Helsepersonellet må tenke "Kva kan eg gjere saman med deg" enn "kva kan eg gjere for

9

deg". Det inneber at kommunen har proaktive tenester, driv aktivt med førebyggande arbeid og kartlegging. Tilbod om fysisk trening og miljøtiltak kan bidra til auka meistring og velvære.

4.5 Samanheng i tenestene

Gode og samanhengande tenester gir tryggleik og ei føreseieleg utvikling. Overgangane mellom heim, sjukehus og sjukeheim krev både god planlegging og god kommunikasjon. Ein personsentrert tilnærming inneber at det er den enkelte sitt behov som dannar utgangspunktet for planane som blir lagt saman med brukaren og pårørande. Pårørande treng god støtte og avlasting, både avlastingstilbod, dialog og pårørandeskuler kan bidra. Kommunane bør organisere tenestene slik at både pasientar i sjukeheim og pasientar og brukarar i heimetenesta får faste primærkontakter. Det gir auka tryggleik og klare ansvarstilhøve. Både organiseringa ,samarbeidet mellom sjukeheim og heimetenesta og alternativ turnusordning med bruk av langvakter, kan bidra til auka kontinuitet.

5.0 Presentasjon av dialogmøta

Viser til invitasjon (vedlegg 1) og program for dei seks dialogmøta. Andre del av dialogmøtet var viet til gruppearbeid. Føremålet med møta å få ein dialog med kommunane om kva som er bra og kva utfordringar kommunen har for aldersgruppa 65 år og eldre, samt kva hjelp kommunen ønskjer frå det regionale støtteapparatet. Gruppeoppgåvene er svara ut av deltakarane på møtet og svara vil difor vere prega av stor variasjon i deltaking, deltakarane si rolle og innsikt i eigen kommune. I rapporten vil svara bli presentert i form av tendensar, samla ut i frå kommunane i kvart møte.Vår kjennskap til kommunane ved mellom anna tilgjengeleg statistikk ser vi fleire felles utfordringar og som også kjem fram i gruppearbeidet. Endringar i alderssamansetnaden i kommunane vil også ha innverknad på kor mange familieomsorgsgivarar dei aller eldste kan støtte seg på. Omfanget av den uformelle omsorga er anslått til å vere av same storleik som dei offentlege helse- og omsorgstenestene Ein reduksjon i omsorgsbæreevna kan føre til ein alvorleg utfordring for den offentlege omsorga. Framskrive demografi kan by på utfordringar i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren. Sjølv om auka fokus på helse og meistring blant eldre skulle resultere i auka sjølvstende vil prognosa by på utfordringar for mange kommunar. Brukarar med omfattande bistandsbehov i heimetenestaneaukae –auken er størst blant yngre brukarar, men det er dei eldste eldre som har det største bistandsbehovet. Sjukeheimsbebuarar har ofte fleire og store komplekse helseproblem og tre firedeler av alle bebuarar har ein demenssjukdom. Kortare liggetid på sjukehus, auka vektlegging av korttids-og rehabiliteringsopphald og styrking av palliativ behandling stille større krav til medisinsk-fagleg kompetanse i sjukeheim.

10

Nokre av tilbakemeldingane på kva kommunane er gode på , har fleire av kommunane samstundes sagt at dei treng å bli betre på nokon av dei same områda. Det stadfester vel at ein aldri er så god at ein ikkje kan bli betre.

5.1 Ålesund

Dialogmøte i Ålesund blei arrangert 16. januar 2019. Kommunane Giske, Sula, Haram,

Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund var inviterte til møtet og alle kommunane møtte.

Deltakarane hadde ulike roller i kommunane som rådmenn, ordførarar, kommunalsjefar,

frivilligkoordinatorar, leiar/tilsette ved frivilligsentral ,ulike teamleiarar og eldreråd.

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane:

Kva er vi gode på ?

Satsingsområde er kvardagsrehabilitering, velferdsteknologi, møteplassar , dagtilbod og

avlasting. Samt innføring av palliativ plan og pasientforløp for den multisjuke pasient.

Kva er utfordringar?

Fleire møteplassar for ulike grupper for å førebygge einsemd. Mat og måltid til heimebuande

og i institusjon, etablere bustad i privat og kommunal regi, opplæring av eldre i teknologi og

data, infrastruktur for å auke meistring for innbyggarane, plan for aldersvennleg samfunn,

rekruttering og kompetanse.

Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til:

• økonomisk bistand som tilskot.

• haldningsendring/kulturarbeid til å få forståing hos politikarar, leiing, tilsette , pasientar/brukarar i vriding av tenestene til meir førebygging, helsefremjande tiltak og habilitering/rehabilitering.

• enkelt læringsopplegg i førebygging og hjelp til å få utdanningsinstitusjonane til å ta dette inn i utdanningane.

• læringsnettverk.

11

Mentimeter frå Ålesund – 28 svar

5.2 Ulstein

Dialogmøte i Ulstein blei arrangert 30. januar 2019. Kommunane Ulstein, Herøy, Hareid,

Sande, Ørsta, Volda og Vanylven var inviterte og alle møtte. Deltakarane hadde ulike roller i

kommunane med mellom anna rådmenn, ordførarar, frivilligkoordinatorar, kulturkonsulent,

representanter frå eldreråd, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, helse og

omsorgssjef, einingsleiarar og avdelingsleiar plan.

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane:

Kva er vi gode på ?:

Kvardagsrehabilitering, førebyggande og frivillig arbeid, møteplassar, demensomsorga, trygg

12

legemiddelhandtering, mat og måltid og kommunane jobbar på mange område som også er

ein del av Leve heile livet

Kva er utfordringar?

Økonomi og korleis bruke ressursane godt mellom dei ulike sårbare gruppene.

Tilrettelegging for tenestene rus og psykisk helse, kompetanse i endringsarbeid. Betre og

utvikle samarbeid med pensjonistforbundet og eldreråd, rekruttering og kompetanse,

velferdsteknologi, betre og utvikle samarbeidet med frivillige og pasientflyt.

Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til:

• Få lett tilgang til fakta og statistikk

• Holde oppe fokus og framdrift

• Rettleiing

• Læringsnettverk

• Viktig med tverrfagleg kompetanse i kommunen og hos regionale støtteapparat

• Bistand rus og psykisk helse

• Hjelp til å ta opp med Helsedirektoratet/Helse og omsorgsdepartementet at Ressurskrevjande tenester ikkje må avsluttast ved 67 år – godtgjering

• Hjelp og støtte til å få opp frivillig arbeid

• Kvalitetsforbetring

• Tilskot til kjøkkenutbygging som allereie er i gong

Mentimeter frå Ulstein – 32 svar

13

5.3 Stranda

Dialogmøte på Stranda ble arrangert 31. januar 2019. Kommunane Sykkylven, Norddal, Stordal og

Stranda var inviterte. Alle kommunane møtte. Deltakarane hadde ulike rolle i kommunane som

rådmenn, ordførarar, frivilligkoordinatorer, ergoterapeut,folkehelsekoordinator og

representanter frå råd og utval.

Tilbakemelding på spørsmål fra kommunane:

Kva er vi gode på ?

Kommunane har godt samarbeid med og tilgang på mykje familie og pårørande, sosial

kapital og gode bustadtilhøve. Det er mange gode møteplassar. Det er godt samarbeid med

frivillige, gode pasientforløp og godt samarbeid med sjukehus. Kjøkken, mat og måltid og

kvardagsmeistring.

Kva er utfordringar?

Samarbeid på tvers- mindre silotenking, rekruttering og kompetanse, vanskar med og å

vedlikehalde spesialkompetanse og ta i bruk velferdsteknologi, ha godt nok samarbeid med

pårørande, gi tilbod i heimen slik at dei kan bu heime lengst mogleg og velferdsteknologi.

Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til

• metode og hjelp til kartlegging

• læringsnettverk

• fleire dialogmøte

• hjelp til å ruste frivillig arbeid

• medborgarskap

• informasjonskampanje

14

Mentimeter frå Stranda – 22 svar

5.4 Surnadal

Dialogmøte i Surnadal blei gjennomført 7.februar 2019. Kommunane Smøla, Aure , Halsa,

Surnadal og Sunndal var inviterte. Aure kommune hadde ikkje høve til å møte, men dei har

gitt tilbakemelding på gruppeoppgåva i etter kant. Deltakarane hadde ulike rolle i

kommunane som rådmenn, varaordførar, hovudtillitsvalte, frivilligkoordinator, einingsleiarar

frå ulike avdelingar, pleie og omsorgssjef, eldreråd, pensjonistforeiningar,

folkehelsekoordinator og plansjef.

15

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane:

Kva er vi gode på ?:

pasienttryggleik, kvardagsrehabilitering, møteplassar, mat og måltid, gode

pasientforløp,nokon av kommunane har arbeidd godt med spesialisert heimebehandling,

førebyggande helsearbeid i regi av det offentlege og frivillige, aktive pensjonistar , tilbod til

personar med demens, oppfølging palliativ fase

Kva er utfordringar?

Rekruttering og kompetanse, førebyggande og helsefremmande arbeid, vidareutvikle og

betre samarbeidet med eldreråd, samarbeid fastlege og lang ventetid i nokon av

kommunane, kollektiv transport, velferdsteknologi og rehabilitering

Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til:

• tilskot

• støtte til førebygging av einsemd- samlingspunkt

• kommunen må forstå verdien av å ta med eldreråd tidleg i prosesser

• bistand til transport ( møte med FK)

• anerkjenning av utdanningsløp med kortare praksis for helsefagarbeidarar ( FK)

• kurs/møte på skype, streaming

• statistikk og grunnlagsinformasjon lett tilgjengeleg

• lovverk i høve velferdsteknologi

Mentimeter frå Surnadal – 22 svar

16

5.5 Kristiansund

Dialogmøte i Kristiansund blei gjennomført 8.februar 2019. Kommunane Tingvoll, Gjemnes, Averøy

og Kristiansund var inviterte. Det var kommunane Kristiansund og Gjemnes som hadde høve til å

møte. Deltakarane hadde ulike rolle i kommunane som ordførar frivilligkoordinatorer,

rådgivarar i fagstab, eldreråd, fellesråd, frisklivssentralen, kommuneoverlege og

avdelingsleiar plan.

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane:

Kva er vi gode på ?

Planarbeidet er i gang, mandat aktuell i Leve hele livet: levekår og folkehelse, mat og

ernæring , innovasjon: Hospital@home, friskliv og meistring, demensomsorg, trygg utskriving

og helhetlige pasientforløp med involvering av pasientar og pårørande, palliativ plan,

brukarmedvarknad, kvalitetsforbetringsarbeid med kvalitetsindikatorar på fall, ernæring,

godt samarbeid med eldreråd, dagtilbod,

Kva er utfordringar?

Utvikle og betre samarbeidet med frivillige, ernæring og aktivitet, observasjonskompetanse i

helse og omsorgstenestene, kvardagssmeistring, frå prosjekt til implementreing, knytte

statistikk til plan og strategisk jobbing, samhandling på tvers.

Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til :

• økonomisk støtte

17

• bidrag og medarrangør i lokale «folkemøter»

• læringsnettverk

• løfte fram dei gode døma

• Inspirere !!

• vi ønsker også å bli brukt

• få informasjonspakker om hva Leve hele livet er

• tilpass informasjon og bistand til kommunane de er i

• kom på kaffe og ta ein prat

• sørg for at Leve hele livet blir gjentatt på nettverkssamlingar for oppvekst, teknisk, økonomisjefane, kultur, fylkeskommunen mv

• frå part til partnarsskap- kva konsekvensar har det for tenesteutforming, tenesteutøving, tilsyn – tillit versus kontroll

• støtte og rettleiing /dialog frå fylkesmannen til dømes Vergemål

• vedtak velferdsteknologi og tvangsvedtak

• hjelp til arbeidet med frivillig arbeid

Mentimeter frå Kristiansund – 21 svar

5.6 Molde

Dialogmøte i Molde blei gjennomført 12.februar 2019. Kommunane Eide, Fræna, Nesset, Molde, Misund, Aukra, Vestnes og Rauma var inviterte. Aukra kommune hadde ikkje høve til å delta. Deltakarane hadde ulike rolle i kommunane som ordførar, varaordførarar, tilsett heimeteneste og sjukeheim, leiar av rådet for eldre og funksjonshemma, einingsleiarar, frivilligkoordinator, folkehelsekoordinator, fagsjef pleie og omsorg, kommunalsjef, eldreråd.

18

Tilbakemelding på spørsmål frå kommunane:

Kva er vi gode på ? Kvardagsrehabilitering, frisklivsperspektiv ,sterk og stødig og frivillig arbeid. Andre område er mat og måltid, , palliasjon, oppfølging av personar med demens og deira pårørande, gode møteplassar for 65+, nytt helsehus og velferdsteknologi. Kva er utfordringar? Haldningsendring hos tilsette, pasienter/brukarar og innbyggarar i arbeidet med ei dreiing mot meir førebygging og kvardagsmeistring. Det er utfordringar med å sette frivillig arbeid i system, systematisk ernæringsarbeid og økonomi. Behov for hjelp/råd og rettleiing frå støtteapparat til :

• vidare utarbeiding av forskrift

• god infrastruktur som forbetring av offentleg kommunikasjon og transport, ( FM og FK)

• felles mal for system og plan

• styringsdata og statistikk

• haldningsskapande arbeid ut i tenestene og samfunnet generelt

• å sette frivillig arbeid i system

• lovverk kap.9

• planprosessa

• jobbe på tvers

• utveksle erfaringa / oppdatering fagleg og stortingsmeldingar

• opplysning om støtteordningar

19

Mentimeter frå Molde – 26 svar

6.0 Oppsummering og vegen vidare

Det var stort engasjement for temaet Leve heile livet i alle seks møta som er gjennomførte. Kommunane er stolt av arbeidet i eigen kommunane. Det er viktig å ta fram dei gode døma. Det er viktig å ta med at kommunane jobber godt på mange av dei områda i Leve heile livet, og at vi starter der kommunane er. Vi gjennomførte ei øving med Mentimeter med spørsmålet «Kva er det viktigaste for deg i satsinga Leve heile livet?» Tema med flest treff og felles for mange av tilbakemeldinga er :

- aktivitet - felleskap - kvalitet - livskvalitet - medvirkning - samarbeid - samhandling - samskaping - selvbestemmelse - tryggleik

20

Vi i det regionale støtteapparatet ser at det blir gjort mykje godt forbetringsarbeid. Noko er felles og noko er ulikt. Derfor er det så viktig å dele og lære av kvarandre. Kommunane har også sagt kva utfordringar dei har på fleire område og kva dei treng hjelp til. Vi har her sagt noko om fire utfordrande område.

1. Tettare samarbeid Når vi skal bevege oss frå kommune2.0, der tenester vart gitt, til kommune 3.0 der tenester vert til i samarbeid med brukar, treng vi andre verkty og metodar å jobbe etter. Leve heile livet krev tettare samarbeid mellom ulike aktørar som saman skal skape den god i gode tenestene for å møte utfordringane i omsorg for eldre. Ein definisjon av samskaping er : Når to eller fleire offentlege og private partar inngår i eit likeverdig samarbeid, der føremåleter å definere problem, utvikle og setje i verk nye og betre løysingar(Torfing, 2017) Samarbeid, samhandling og samskaping er tre av dei orda som ble mest nemnt i mentimeter-undersøkinga. Vi må i fellesskap finn arena for utveksling av informasjon, gode idear og erfaring, og involvere både dei som har god kjennskap til området, men også andre som kan sjå på utfordringsbildet med nye auge.

2. Strategi for frivillig arbeid skal legge til rette for frivillig innsats som bidreg til inkluderande lokalsamfunn der flest mogleg i alle aldre kan leve aktive og meniningsfulle liv, og bidra til å hindre eninsemd og utanforskap gjennom å legge til rette for aktivitetar og fellesskap med andre. Kommunane ser at dei treng hjelp i arbeidet med å rekruttere og ta vare på frivillige i alle aldre på helse- og omsorgsfeltet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjonar, frivilligsentralar, frivillige enkeltpersonar og kommunen.

3. Haldnings- og kulturendring er eit av dei krevjande områda framover. Haldningsendring til tilsette, leiarar, politikarar og innbyggarane er nødvendig for å få til ei vridning til eit meir førebyggande og helsefremjande perspektiv i helse- og omsorgstenestene.Det er behov for ei haldningsendring i heile samfunnet inkludert bryte barrierer og gå frå part til partnarskap. Leve heile livet er eit felles løft for alle sektora i kommunane, frivillige ,næringsliv, helseføretak….

4. Økonomi også er ei stor utfordring og som kommunane har sagt dei treng hjelp til på ulike måtar. Endringsarbeid føre ofte til omstillingskostnadar i reformperioden, og vil kreve utgifter til mellom anna opplæring i nye arbeidsformer og metoder. Å foreta endringar i organisasjonar som samtidig skal sikre døgnkontinuerleg drift heile veka gjennom heile året, er særs krevjande. Det er sagt at kommunar som omstille seg i tråd med reforma, vil bli prioritert innanfor relevante eksisterande øyremerka tilskotsordningar. Det vil eventuelt også bli nye ordningar som til dømes tilskot til renovering, etablering og gjenetablering av lokalkjøkken .Det forutsett at kommunane

Reforma legg ikkje opp til at kommunane blir pålagt nye krav eller oppgåve som fører til auka utgifter. Fleire av de føreslåtte løysingane kan tvert imot bidra til betre og meir effektive tenester og eit mindre omfattande tenestebehov hos dei eldre på sikt.

Her er døme på nokon av tiltaka i det vidare arbeidet i Møre og Romsdal:

21

1. Gjennomføringsplan som sendast til Helsedirektoratet innan 1.mai 2019.

Tilbakemeldingane frå dialogmøtet er eit viktig grunnlag for planen.

2. Møte med dei ulike regionale samarbeidsaktørane.

3. Omsorgskonferansen 2019 med tema Leve hele livet.

4. planlegge og gjennomføre fagdag planarbeid i haust/vinter 2019.

5. Informasjon til kommunane og andre interessenter.Utarbeide

kommunikasjonsstrategi og tiltak ut ifra interessentanalyse.

6. Eiga oppdatert nettside om Leve heile livet

7. Bidra med haldningsskapande arbeid , som informasjonskampanje frå

Helsedirektoratet.

8. Leve heile livet er tema i ulike fora .

9. Leve hele livet tema i planettverk, politikeropplæring

10. Læringsnetteverk, tema og ansvarleg er uavklart enno

11. Vurderer å etablere Nettverk for leiarar

Vedlegg 1 :Døme på invitasjon

Vedlegg 2: Døme på program

22

23

24