radiumhospitalets legater - en gave til livet

ANNONSE ANNONSEDenne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

Marc Dudley:Diagnostisert med Crohns sykdomJeg var 21 r, men flte meg som en pensjonist.

Mage og tarm

JUNI 2015 MAGEOGTARM.NO

RADIUMHOSPITALETS LEGATER- en gave til livet

Legatene sttter livsviktig kreftforskning ved Radiumhospitaletkontonr: 1607.45.02532www.radiumlegat.no

P NETT! Bakterier er viktig for helsa vr.

PAKKEFORLP for kreft skal gi trygghet og forutsigbarhet. s.6

GODE TIPS til deg som har matallergi. s.14

Telefon

08808www.unilabs.no

2 MAGEOGTARM.NO MEDIAPLANETDenne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

I DENNE UTGAVEN

Det er n stadig strre fokus p innholdet i tarmen, som utgjr et eget univers og som kan bli the missing link i vr moderne sykdomsforstelse. I tarmen fi nner vi mange milliarder bakterier som bidrar i fordyelsen, og som sam-spiller med hverandre og med kroppen. Hvor mange typer det er, begynner man frst n f en viss oversikt over, men det er vist at den vestlige, nringsrike og ensidige kosten frer til en mer ensartet bakteriefl ora enn mer fi berrik og plantebasert kost. Dette kan vre en rsak til vestlige livsstilssyk-dommer.

Henger sammen med sykdomFor nyfdte barn er det viktig f overfrt mors bakteriefl ora under fdselen, slik at immunforsvaret utvikler seg i riktig retning. Man har oppdaget at keisersnitt kan

bidra til kt risiko for allergiske sykdommer.

Antibiotikakurer forstyrrer sam-spillet mellom bakteriene i tarmen. Ny forskning tyder p at bakterie-sammensetningen henger sammen med utviklingen av allergier, og ogs av autoimmune sykdommer, infl a-mmatorisk tarmsykdom, fedme og type 2 diabetes.

Fordi tarmfl oraen varierer s mye fra person til person, er det utfordrende avgjre hva som er en god eller drlig tarmfl ora. Dettevil kreve mye forskning i rene som kommer.

Studerer tarmfloraenModerne gensekvenseringstekno-logi gjr det n enklere studere bakteriefl oraen i tarmen. Ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinik-ken ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, undersker man for eksempel sammenhengen mellom maten vi spiser, bakteriene i avfringen, og utviklingen av lever- og tarmsykdommer, hjerte-

Hvorfor er tarmbakteriene s viktige?Hvordan fordyelsessystemet fungerer, pvirker vr helse og velvre. Det er ingen overraskelse at maten vi spiser har betydning - bde hva den inneholder, hvor mye vi spiser og hvor ofte.

LES MER P MAGEOGTARM.NO

sykdom og immunsvikt. Maten vi spiser frer til at bakte-

rier i tarmen produserer bestemte stoff er som tas opp i vertens blod. I forskningsgruppen til Johannes Hov studerer man fl ere sykdommer og sammenhengen mellom slike bakterieprodukter og tarmfl oraens sammensetning.

Et annet eksempel er at bakteri-ene pvirker hvilke typer gallesyrer vi har i kroppen. Gallesyrer m til i fettfordyelsen, men er ogs viktige signalstoff er og kan pvirke blant annet leversykdom og diabetes.

En stor utfordring i disse stu-diene er hndtere og analysere de store datamengdene som gen-sekvenseringen frer til. Derfor er bioinformatikere og annen fagbak-grunn en viktig del av forsknings-gruppene.

MetaflammasjonMekanismen for at maten og andre miljfaktorer kan fre til fedme og en rekke andre av vre livsstilssyk-dommer, er en kronisk betennel-

sestilstand i cellene, som kalles for metafl ammasjon. Dette er en vedvarende unntakstilstand, til forskjell fra akutt betennelse som er kroppens reaksjon p skader og infeksjoner.

Klinikken har utpekt metafl am-masjon som et satsingsomrde, ledet av Pl Aukrust. Gruppene hans er i ferd med etablere samar-beidsprosjekter p tvers av opprin-nelige fagomrder for fi nne gode modeller og oppklare p molekyl-niv hva som skjer i cellene nr mennesker spiser for mye, for lite, for ofte, eller feil mat.

Gruppen til Arne Yndestad undersker mus der man har fj ernet gener knyttet til immunfor-svaret, slik at musene ikke fr kro-nisk betennelse. Nr slike mus fr mye fr, kan man studere hvordan de legger p seg og utvikler hjerte-sykdom.

Mekanismene er bevart i evolu-sjonen, og studiene gir derfor ogs verdifull kunnskap om hva som skjer hos mennesker.

Resirkuler gjerne avisenFlg oss p facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Anniken Nord Trolleb ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktr: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Axel Landberg Designer: Ingvild Heia Distribusjon: Dagbladet, Juni 2015 Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Privat

Sjekk ogs vr hjemmeside, www.dansac.no

Kontakt vr kundeservice for vareprver og mer informasjon om Dansac NovaLife produkter Telefon 66 77 66 50 E-post [email protected] eller spr etter Dansac NovaLife hos din bandagist/apotek

GOLD WINNER2 0 1 3DiskresjonTrygghetSikkerhet

Dansac har utviklet en rekke sikre, diskr og innovative lsninger som bidrar til at du som har stomi kan:

Leve trygt og godt i hverdagenDrive med de aktiviteter du mtte nskeUnng sr hud og lekkasje NovaLife produkter

Designed for life, focused on you

Dansac er leverandr av stomiprodukter til sykehus, helsevesen og til apotek/bandagister

TarmkreftVed tidlig oppdagelse er sjansene for overleve gode.s.8

Kunnskap om hvordan mat pvirker tarmfloraens sammensetning er viktig for kunne forebygge sykdommer.s.22

P NETT!Julianne Lyngstad har i flere r slitt med IBS. Hun ble kvitt symptomene da hun gikk over til lavFODMAP-mat.

Barbra NoodtDr.philos i forskningsledelsen ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjons-klinikken ved Oslo universitets-sykehus og UiO. FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN

Antibiotikakurer forstyrrer samspillet mellom bakteriene i tarmen.

www.edometriose.no

Endometriose

Symptomer p endometriose:

Tarmendometriose

Endometrioseforeningen Norge

MEDIQ DIREKTE er spesialist p ekspedering av blresepter. Hos oss fr du snakke med stomisykepleiere og produktspesialister som gir produkt- og stomifaglig veiledning. For informasjon om stomi, se vr side www.stomi.no

Du kan ogs beske vre klinikker for rd og veiledning innen stomi.

Telefon 67 02 44 40 www.mediqnorge.no

MEDIQ for deg som bruker stomiutstyr og trenger gode rd og veiledning

Besk oss p www.stomi.no

Vi leverer alt du trenger av stomiutstyr i hele Norge.

OSLO/APOTEK Pilestredet 7Tlf. 45 21 85 51Faks 22 47 83 29

HAMAR Torggt. 1Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

BERGEN Solheimsgaten 15Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

STRMMEN Strmsveien 61Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

GJVIK Strandgt. 17Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

TNSBERG Kammegt. 4Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

Gratis og rask hjemlevering.

Bestill dine varer p tlf. 67 02 44 40


NYHETER

> Hva skjer med flelser og familieliv?> Hvordan skal jeg g frem i mte med Nav eller helsevesenet?> Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?

Kreftlinjen har mer enn 25 rs erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon.

pningstider:mandagtorsdag: 09002000 , fredag: 09001500Vi snakker norsk og engelsk og somali og polskp tirsdager kl. 15002000 .

Ring 800 57338 (800 KREFT) ellerchat med oss p kreftforeningen.no

Lurer du p noe om kreft? Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, prrende eller helsepersonell.

Ukjent terreng?

Illus

trasj

onsf

oto:

NTB

sca

npix

Hver dag fr ti nordmenn pvist kreft i tykktarm eller ende-tarm. Tarm-kreft kan ha mange symptomer, men de vanlig-ste er endringer i avfringsmns-teret, slim eller blod i avfringen, at man har flelse av at tarmen ikke tmmes skikkelig, flelse av opp-blsthet, smerter, vekttap eller lav blodprosent.

- Behandlingsvalget avhenger av svulstens strrelse, beliggenhet,

om den har spredd seg, eller kun er lokalisert uten ha vokst inn i nr-liggende omrder, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventu-elle tilleggssykdommer, forklarer Ryel.

BehandlingVed operasjon av kreft i endetar-men fj ernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fj ernes fettvevet rundt lymfeknutene. For gi tar-men ro til leges etter operasjonen legges ofte en avlastende stomi. Stomi er en kunstig tarmpning som legges p magen og hvor avf-

ringen tmmer seg i en pose.Dersom svulsten ligger i det

nederste omrde av endetarmen slik at lukkemuskelen m fj ernes, m stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fj ernes svulsten og et stykke av tarmen p hver side, samt om-kringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig skjte sammen tarmen igjen slik at stomi unngs.

Tilleggsbehandling for tarm-kreft er strle- og/eller cellegift-behandling. Svulstens beliggenhet og utbredelse er avgjrende for om tilleggsbehandling skal gis, og i s

- Norge har en av verdens hyeste fore-komster av tarmkreft - en kreftform som ofte ikke gir symptomer fr sent i sykdomsforlpet, sier generalsekretr i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Tarmkreft:Sykdommen som gir symptomer sent

Av Tom Backe

Fire ting du br vite om tarmkreft

1

2

3

4

For mer informasjon om tarmkreft, beskmageogtarm.no

Tarmkreft er fellesbetegnelsen p tykk- og endetarmskreft. Norge ligger p verdenstoppen i forekomst av tarmkreft og den er mer enn fordoblet siden andre verdenskrig, bde hos kvinner og menn. Rundt 4 000 kvinner og menn i Norge fi kk en av disse to kreftformene i 2013.

Samtidig lever mange flere av de som fr tykk- og endetarmskreft lengre. Mens fem rs relativ overlevelse l p rundt 40 prosent p 1970-tallet, er det tilsvarende tallet n omtrent 60 prosent p tykktarm og nrmere 70 prosent p endetarmskreft.

Rundt 30 prosent av de som fr tarmkreft fr det som flge av genetikk og gjennom arv, mens de resterende kan skyldes miljmessige risikofaktorer og livsstilsfaktorer. Nr det gjelder risikofaktorene har kostholdet en viss betydning for utvikling av tarmkreft. Mat med mye fett og lite fi ber, lavt inntak av grnnsaker og frukt, rdt kjtt og stekt mat, ker risikoen for spesielt tykktarmskreft. Det er videre pvist sammenheng mellom tarmkreft og andre livsstilsfaktorer som tobakk, alkohol, inaktivitet og overvekt.

Dersom sykdommen oppdages tidlig er sjansene for overleve svrt gode.

FOTO: ISTOCK

FAKTA

MEDIAPLANET MAGEOGTARM.NO 5Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

Mer informasjon om alle kursene, kursdato og hvordan du sker om

kursopphold finner du p www.montebellosenteret.no

Kontakt oss gjerne p e-post eller telefon om du trenger veiledning til kursvalg eller hjelp med sknaden.Kurs Mage/tarm kreft

Kurs 27a 03.07-10.07Kurs 46a 13.11-20.11Oppmerksomheten i disse kursene rettes mot hverdagens utfordringer etter kreftbehandling. Kursene inneholder en dynamisk prosess hvor kunnskapsformidling om kreft, endringsstrategier og livet videre er i fokus.

Temakurs Fokus er tema knyttet til utfordringene videre i livet. Noen spennende temakurs er: En del av hver-andres liv, Energibalanse i hverdagen, Skaperglede og Pilegrimsvandring i ytre og indre landskap.

FamiliekursKursene er for barnefamilier med barn fra 0-18 r. Fokus er barnas behov og mestring, og opplevelsen av sttte og fellesskap med andre i samme situasjon.

Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres prrende. Alle som har eller har hatt kreft kan f opphold ved Montebello. Kursopphold handler om at du fr faglig kunnskap, kan dele erfaringer og oppleve fellesskap med andre mennesker i tilnrmet lik situasjon. Dette kan bidra til kt innsikt i egen situasjon og gi nye perspektiv.

Lr leve med endringer som flge av kreft

Montebellosenteret ligger vakkert til i fl ott natur, like ovenfor Lillehammer. Senteret legger stor vekt p skjnnhet, kunst og opplevelser. Samtidig har vi et sunt og godt kjkken og delikate overnattingsrom. Til sammen skaper disse rammene en varm atmosfre for gi deg et pusterom fra hverdagen og gode flelsesmessige opplevelser.

Kurstedvegen 5, 2610 MesnaliTlf 62 35 11 00 [email protected]

Nytt perspektiv p livet

Nytt perspektiv p livet

Foto: Oda H

veem og M

BS

Alle kurs er ogs tilrettelagt for samlivspartner/nrstende.

fall hvilken. Dersom svulsten ikke kan opereres gis som regel strle-behandling sammen med cellegift.

Pakkeforlp- Det er lagd et pakkeforlp for tykk- og endetarmskreft. Pakkeforlpene for kreft er standardiserte pasient-forlp som skal bidra til heve kvali-teten p norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for bedre samhandling i pasientforlpet, og samtidig redu-sere risikofaktorer og undvendig ventetid for pasientene. Mlet med pakkeforlp for kreft er med andre ord bidra til rask diagnostikk og

behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid, forklarer Ryel.

Pakkeforlpet er delt inn i tre faser. Den frste fasen fra sykehuset mottar henvisning til man mter p sykehuset skal ikke ta lenger enn ni dager. Fase to skal ikke ta mer enn 12 dager og i lpet av dette tids-rommet skal alle ndvendig prver tas. Hvis tarmkreft blir pvist skal man opereres innen 14 dager.

ForebyggingKostholdet kan ha betydning for utvikling av kreft. Mye rdt kjtt og kjttprodukter gir kt risiko for

kreft i tykk- og endetarm, salt og saltet mat er sannsynligvis ogs en medvirkende rsak til kreft. Frukt, br og grnnsaker beskytter mot kreft. Det samme gjelder fi ber og fullkorn, og sannsynligvis ogs fi sk.

- I tillegg til et sunt og variert kosthold gjelder de vanlige livsstils-rdene her ogs. Fysisk aktivitet er bra, mens for eksempel mengden av alkohol br begrenses, forteller Ryel.

TarmkreftscreeningSymptomer ved tarmkreft kan ofte opptre p et sent stadium. Da er

langtidsresultatene etter operasjon usikre eller drlige. Derfor ble det satt i gang et pilotprosjekt i 2012 der 140 000 personer mellom 50 og 74 r skal igjennom en screening for tarmkreft. De endelige resultatene vil frst foreligge nr prosjektet avsluttes i 2018, og forventningene er store.

Forebygging. En sunn livsstil med et variert kosthold og fysisk aktivitet kan redusere risikoen for utvikling av tarmkreft. FOTO: ISTOCK

Les mer om tarmkreft og symptomer pmageogtarm.no

Anne Lise RyelGeneralsekretr i Kreftforeningen

FOTO: KREFTFORENINGEN


NYHETER

Pakkeforlp i kreftbehandlingAv Espen Borge

Felles avgjrelse. Alle pasientene diskuteres i tverrfaglige team med onkolog, kirurg og radiolog, og deretter tas en beslutning om behandlingsopplegg. FOTO: ISTOCK

Morten Brndengen er overlege og sek-sjonsleder for mage- og tarmonkologi ved Oslo Universitetssykehus. Han sier at pakkeforlpene gir et bedre system for hvordan de tar seg av pasientene helt fra det kommer en sknad inn til sykehuset. Brndengen forteller om et typisk pasientforlp:

En pasient med endetarmskreft hen-vises fra et annet sykehus, og kommer inn til oss for vurdering med tanke p strlebehandling fr de skal opereres. Ofte er dette pasienter med svulster som sitter tett inntil organene rundt, og da prver vi skrumpe svulstene med strlebehandling fr operasjon.

Tverrfaglighet Alle pasientene diskuteres i tverr-faglige team med onkolog, kirurg og radiolog, og deretter tas en beslutning om behandlingsopplegg. Noen pasienter har svulster som penbart er s avan-

serte at strlebehandling er ndvendig, mens andre kan opereres direkte uten strlebehandling eller cellegift. Det gjres ofte ved det henvisende sykehus, sier overlegen og tilfyer: Her kommer pakkeforlpet inn, for best mulig logistikk.

Mer tydeliggjortBrndengen forteller at de ulike avde-lingene er blitt mer ansvarliggjort med pakkeforlpene.

Vi har ogs ansatt pasientkoordi-nator som skal srge for at pakkeforlpet flges. Det er mange instanser involvert, potensielle fl askehalser og en ganske komplisert logistikk. Slik sett fungerer pakkeforlpet bra for tydeliggjre dette.

Men pakkeforlpet er kun tenkt frem til behandlingsstart. Det er ogs viktig forberede pasienten p at det kan vre et langt lp etter at pakkeforlpet er over, avslutter overlegen.

1. januar i r trdte pakkeforlpet for behandling av de fire vanligste krefttypene i kraft. Helsedirektora-tet og sykehusene uttaler seg om de nye pakkeforlpenes hensikt.

Kjell Magne Tveit er professor ved avde-ling for kreftbehandling ved Institutt for klinisk medisin ved UiO, og strategidi-rektr for kreft i Helsedirektoratet. Han forteller at innfringen av pakkeforlp er det som kalles en logistikkreform.

Trygghet og forutsigbarhet Disse pakkeforlpene som det n la-ges 28 av, beskriver pasientens gang gjennom systemet fra mistanke til behandling. Retningslinjene for hvordan underskelsene skal gjres og behand-lingen som skal gis, fi nnes i nasjonale handlingsprogrammer p kreftomrder, og i prinsippet gir vi mye god kreft-behandling- og omsorg her i Norge,

men vi har ikke vrt s gode p logis-tikken, alts pasientens gang gjennom systemet, forteller Tveit.

Tveit forteller at mange har mttet vente lenge p utredning og behandling, og heller ikke ftt god nok informasjon, noe mange av pasientene har klaget p. Pakkeforlpene innfres for gi pasien-tene trygghet og forutsigbarhet.

Pakkeforlpets innhold varierer fra pasient til pasient, men prinsippene er de samme. Det skal vre en defi nert gang gjennom systemet. Pasientene skal vite hvilke underskelser de skal gjen-nomg, hvordan beslutningene skal tas, hvilken informasjon de skal f, og nr behandlingen skal starte, sier Tveit.

I tillegg legger pakkeforlpene opp maksimaltider som skal brukes p de forskjellige leddene i forlpet. Det er gitte tider som er forskjellig fra hvert enkelt forlp, og helsetjenestene skal holde seg innenfor disse.

Kjell Magne Tveit

Professor og strategidirektr for kreft i Helse-

direktoratetFOTO: HELSE-

DIREKTORATET

Morten BrndengenOverlege for

mage- og tarm-onkologi.FOTO: PRIVAT

I kreftbehandling er kombinasjonen av tiltak avgjrende for et godt resultat

Merck Serono engasjerer seg sterkt i forskning og utvikling av mlrettede kreftmedisiner. MERCK SERONO er avdelingen for innovative reseptpliktige legem-idler i Merck, Tyskland, som er et globalt farmasytisk og kjemisk selskap. Selskapet oppdager, utvikler og produserer biologiske og syntetiske legemidler for hjelpe pasienter med udekkede medisin-ske behov. Merck Serono har ledende merkevarer innenfor en rekke terapiomrder der kreft er et av hovedsatsningsomrdene. Vi er ogs engasjert i terapiomrder som multippel sklerose, barnlshet, vekst-hormonmangel, hjertesykdom og diabetes. www.merckserono.com

201401-MERCK-01_v.04

behandles raskt. aa

behandlingsresultat.

201401-MERCK-01_v.04

MERCK SERONO er avdelingen for innovative reseptpliktige legemidler i Merck, Tyskland, som er et globalt farmasytisk og kjemisk selskap. Selskapet oppdager, utvikler og produserer biologiske og syntetiske legemidler for hjelpe pasienter med udekkede medisinske behov. Merck Serono har ledende merkevarer innenfor en rekke terapiomrder der kreft er et av hovedsatsningsomrdene. Vi er ogs engasjert i terapiomrder som multippel sklerose, barnlshet, veksthormonmangel, hjertesykdom og diabetes.

VISJON: INTEGRERT FORSKNING OG PASIENTBEHANDLING I VERDENSKLASSE

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sr-st og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets strste Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sr-st og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets strste

FREMRAGENDE FORSKNINGSMILJERK.G.Jebsen-sentre: Senter for fremragende forskning:

Senter for forskningsdrevet innovasjon:

NASJONALE/FLERREGIONALE BEHANDLINGSFUNKSJONERNasjonale behandlingstjenester: Nasjonale kompetansetjenester:


NYHETER

svar p testen. Er testen avvikende, det vil si at det er funnet blod i avfringen, vil kunden bli kontaktet av lege og f anbe-falt ytterligere tester for eventuelt stille diagnose, samt f rd om videre oppfl-ging, forklarer Garstad.

Hvem er i risikogruppen?Garstad forteller at de har en gratis risi-kotest p apoteket, der kunden svarer p noen enkle sprsml. Internasjonale retningslinjer for screening av tarmkreft plasserer alle over 50 r i risikogruppen. Utover dette er det familire elementer og din livsstil som avgjr om du har en hyere risiko for utvikle denne formen for kreft.

Apotek er en lavterskel helsetjeneste og vi gir kundene mulighet til ta ansvar for egen helse, sier fagsjefen.

Ved tilby tjenesten bidrar vi til at de som trenger videre underskelser blir lftet inn i helsesystemet. Vi opplever at kundene setter pris p denne helse-tjenesten. De ser at tarmkrefttesten kan bidra til tidlig diagnose og vre med redde liv, avslutter Garstad.

Til tross for anbefalinger fra EU og forskningsresultater som for-teller om kt overlevelse, har vi ikke et nasjonalt screeningtilbud for tarmkreft i Norge. Symptomene p tarmkreft er ofte utydelige og en enkel test kan bidra til tidlig diagnose.

Dagfi nn greid er spesialist i onkologi hos ScreenCancer, og forteller at man i screeningprosessen er ute etter tykk-tarmskreft, eller forstadier til dette.

I Norge er det cirka 4000 nye tilfeller hvert r. Den utvikler seg veldig lang-somt, og det kan gjerne g ti til femten r fra prosessen begynner i tarmen til det er en kreftsvulst, og deretter kan det gjerne g ytterligere ett til to r fr svulsten sprer seg, forteller greid.

Reduserer ddeligheten Det er mange mter oppdage disse forstadiene p. Forstadier begynner gjerne som en liten polypp, en liten ut-vekst i tarmveggen, og nr den utvikles kan det bli det vi kaller en tarmknute,

som ser ut som en kule som kommer ut, forklarer kreftspesialisten.

Etter hvert vil det utvikle seg til kreftceller som vises i sraktige forand-ringer. Mye av tykktarmen inneholder fl ytende avfring fr det kommer ned mot endetarmen, s det vil si at selv om det str en kul p tre til fem centimeter ut, vil man ikke merke noen ting. Derfor er tykktarmskreft veldig egnet for screening, der mlet er oppdage forstadiene, sier greid og tilfyer:

Oppdager man disse, kan man klippe dem vekk, enkelt og greit. Det er slett ikke alle polypper og adenomer som blir kreft, men den eneste mten man kan redusere ddeligheten til tykktarmskreft p, er g inn og sjekke forandringene og f dem vekk.

Ved hjelp av screening kan man f ned ddeligheten med opptil 30 til 40 prosent, forklarer onkologieksperten.

Forskjellige screeningmetodergreid forteller at koloskopi er den mest profesjonelle og sikreste scree-ningmetoden.

Imidlertid er dette praktisk vanskelig, og er forbundet med store kostnader. I tillegg er det mange som vil takke nei til en snn underskelse fordi den er ubehagelig. Derfor er det gledelig at Boots apotek og ScreenCancer tilbyr tjenesten Tarmkrefttest. Hos Screen-Cancer ser man etter usynlig eller mikroskopisk blod i avfringen. Har du en polypp, en adenom eller en kreft-svulst, s er det nemlig strre sann-synlighet for at disse blr. De kan bl kontinuerlig eller av og til. Ved plukke ut de som har usynlig blod i avfringen p en slik screeningteknikk, velger man ut dem som det er viktig gjre koloskopi p, forteller greid.

Tarmkrefttest fra BootsKjersti W. Garstad er fagsjef i Boots apotek. Hun forteller at apotekkjeden tilbyr en helsetjeneste der man kjper og gjennomfrer en hjemmetest.

Kunden tar to avfringsprver hjemme og sender disse inn til analyse hos ScreenCancer. I lpet av to uker vil medisinsk personell i ScreenCancer gi

Viktig oppdage tarmkreft tidligAv Espen Borge

Screening. Den eneste mten man kan redusere ddeligheten til tykktarmskreft p, er sjekke forandringene p polypper og adenomer og f dem vekk. Ved hjelp av screening kan ddeligheten reduseres med opptil 30 til 40 prosent. FOTO: ISTOCK

Kjersti Wilhelmsen

GarstadFagsjef i Boots

apotekFOTO: BOOTS APOTEK

Dagfinn greid

Spesialist i onkologi hos

ScreenCancerFOTO: PRIVAT

N kan du ogs kjpe Lectinect Mage i butikk:

Mageproblemer?

Lectinect Mage:

Boots apotek tilbyr veiledning og en test som viser om du er i risikogruppen og sledes br ta tarmkrefttesten som du fr kjpt i Boots apotek. Du tar testen hjemme og sender den til analyse. Prvesvar fr du innen 1-2 uker. Er testen avvikende vil du f veiledning om videre underskelse. Pris: kr 450

Sjekk om du er i risikogruppen hos

Hvordan?

BEKYMRET FOR TARMKREFT?Symptomene p tarmkreft er ofte utydelige

en enkel tarmtest kan bidra til tidlig diagnose

www.smartfish.no

Nutrifriend 1100: er et godt alternativ til deg med drlig matlyst og behov for bygge opp immunforsvaret

dekker behovet for deg som har utfordring med st smak

er en frisk, syrlig og lettdrikkelig nringsdrikk med omega 3 fettsyrer, vitamin D og myseprotein.

For mer informasjon: www.smartfish.no eller ta kontakt med ditt lokale apotek

NYHET!

Universitetet i Bergen tilbyr et nytt videreutdanningskurs som skal gi bedre kompetanse i mte med sentrale helse- etiske utfordringer:

Genteknologi Helseetikk i mte med pasienter Prioritering av ulike pasientgrupper

Kurset er aktuelt for deg som jobber med pasient- og klient- kontakt, med forvaltning og administrasjon eller undervisning.

Deltidsstudium p 15 studiepoeng 4 studiesamlinger i Bergen hsten 2015. For mer informasjon: uib.no/evu

ETIKK FOR HELSEARBEIDERE

ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Sknadsfrist: 1. aug 2015


NYHETER

Forskning er lsningenInflammatorisk tarmsykdom er en kronisk sykdom hvor det er kroppens egne celler som delegger seg og frer til betennelse i tarmsystemet. Mange fr utlagt tarm som flge av sykdommen, men forskerne arbeider med finne lsningen.

Forskning viser at det er hyppig- ere forekomst av inflammatoriske tarmsykdommer i Norge enn i andre land. Grunnen til dette er uviss, men forskerne tror at det kanskje skyldes genetikk.

- Dette er nok blant de verste sykdommene man kan rammes av, for man m jo nrmest vre knyttet til et toalett hele tiden og dette oppsker disse pasientene svrt mange ganger daglig. Ofte har de blod i avfringen, sier ke Elden som er leder for Norwegian Inflamation Network (IBD Norin), og fortsetter:

- Pasientene som rammes er gjerne i 20-30-rs alderen og det er en overvekt av unge menn, men vi ser en kning hos kvinner ogs. Det er utviklet medisiner som kan

bremse sykdommen, men man blir aldri kvitt den.

Samordnet forskningNorwegian Inflamation Network, eller IBD Norin, er en forsknings-klynge som ble opprettet i 2014. De bestr av ulike bedrifter og flere sykehus som er knyttet sammen i et nettverk og skal forske p syk-dommen.

- Vi leter etter mulige rsaker og lager forskjellige studier blant annet p celleniv, mens andre arbeider med utprving av ulike typer medikamenter. Vi ser ogs etter hvor mange det er som fr sykdommen og forsker finne ut hvorfor de fr det. Dette danner grunnlaget for hypoteser som gir retningen for hvilke omrder vi skal forske p fremover, forklarer Elden.

Noe av hensikten er at forsknin-gen skal bli enda mer mlrettet enn den har vrt hittil, og at en strre del av forskningen skal gjres i samarbeid med pasient- organisasjonene. Det overordnede mlet er bli kvitt sykdommen.

- Ved samarbeide kommer vi

hurtigere frem til hva som er det mest interessante i forskningen. Samtidig fr vi n stemme og blir et viktig talerr for akkurat denne sykdommen bde overfor Forskningsrdet og mot politikere. Det er s mange forskjellige syk-dommer som det forskes p og som det skal bevilges penger til. Nr vi samarbeider er det lettere bli hrt og da fr vi langt strre gjennom-slagskraft, sier han.

Det er lenge siden man startet forskningen p inflammatoriske

tarmsykdommer og det store gjen-nombruddet kom tidlig p 1970- tallet hvor det ble utviklet et nytt medikament.

Langsiktig forskning- En av de kanskje strste utfordrin-gene vi str overfor er at vi ikke vet rsaken til at noen fr denne syk-dommen og andre ikke. Hadde vi visst det, kunne vi kanskje benyttet nye behandlingsprinsipper, forkla-rer Elden og fortsetter:

- Det kreves mye forskning i tiden som kommer. Medikamentene som ble utviklet p 1970-tallet var et slags skifte, for de stopper opp selve inflammasjonen. Behandlingen virker p rundt 70 prosent av pasi-entene. For de siste 30 prosentene er kirurgi og utlagt tarm den eneste utveien. I forbindelse med behand-ling av sykdommen er det ogs viktig sprre seg om hva som er mlet for behandlingen; om det er bli frisk, komme tilbake til jobb, eller gjenoppta en hobby, forklarer Elden.

SelvrapporteringForskning tar lang tid, srlig den

grunnforskningen som skal til fr man kan g over til klinisk forskning og utprving av medika-menter.

- Noen av pasientene i denne gruppen venter nok litt for lenge med g til fastlegen sin og det er ogs en treghet i systemet med bli videresendt til spesialist. Kanskje burde det blitt litt mer som det er i flyindustrien ved at pasientene gjr mer selv og for eksempel rapporte-rer inn informasjon om dagsform, hvor ofte man har vrt p toalettet i lpet av dagen, om han har opp-levd bldninger eller hatt perioder med unormal trtthet, forklarer Elden.

- Slike ting kunne blitt innrap-portert via en app til legen eller spesialisten, og da kunne han kan-skje kommet raskere til svaret. For jo mer bakgrunnsinformasjon spesialisten har, jo enklere er det foreta de riktige valgene og gi riktig behandling, sier Elden.

Han tror at de gjennom forskning kommer til finne lsningen p denne sykdommen en gang i fremtiden, men han tr ikke sp nr.

Av Tom Backe

Samarbeid. Forskningsklyngen leter etter mulige rsaker og lager forskjellige studier blant annet p celleniv, mens andre arbeider med utprving av ulike typer medikamenter. FOTO: ISTOCK

Norwegian Inflammation Network (NORIN) er opprettet p initiativ fra det nyopprettede K.G.Jebsen-senter for betennelsesforskning ved Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus. Formlet er stimulere til innovasjon av nye medisinske produkter og tjenester gjennom samspill mellom akademiske og industrielle miljer. NORIN skal vre en

mteplass for forskning og utvikling som kan generere nye lsninger innenfor forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Nettverket skal ogs stimulere til bedret utnyttelse av EUs finansieringsprogrammer og bidra til etablere

kontakter som kan ke tilfanget av internasjonale partnere.

For ytterligere opplysninger, kontakt gjerne leder ke Elden (95 19 32 51) eller koordinator Tara Sarin (23 07 14 98),Avdeling for Patologi, Oslo Universitetssykehus.

ke Elden

Leder for Norwegian Inflamation Network (IBD Norin)

FOTO: IBD NORIN


Riktig ernring kan minske risikoen for tarmkreft

En rekke livsstilvalg kan gjre deg mindre utsatt for tykktarm- og endetarmskreft. Det viser en kunnskapsoppsummering fra World Cancer Research Fund.Camilla Aasen Mland er fagansvarlig for ernring ved Montebellosenteret. Hun forteller at personer som er operert i forbindelse med tarmkreft kan ha utfordringer med flge et forebyggende kosthold.

Man m se p hvordan tarmen har blitt affisert av behandlingen. For eksempel anbefales det mye fiber for forebygge denne krefttypen, men det kan vre svrt vanskelig kost for noen som er tarmoperert. Man skal vre veldig forsiktig med ke fiberdosen rett etter operasjon. Dette m gjres i samrd med lege, forklarer Aasen Mland.

Men man m passe p ikke bli for anstrengt i forhold til mat. Mange kreftpasienter er redde for gjre noe feil. Det kan resultere i at man fr i seg for lite mat. Nok kalorier og proteiner er viktig for unng unsket vektreduksjon. Har man drlig appetitt fra fr, og i tillegg fr masse rd om hva man ikke skal spise, kan det vre veldig utfordrende, sier Aasen Mland.

LivsstilvalgAasen Mland forteller at ernring i forbindelse med kreft-forebygging baserer seg p kunnskapsoppsummeringer fra de fremste kreftforskerne i verden.

Disse viser at fysisk aktivitet reduserer risikoen, og at bde rdt og bearbeidet kjtt, i tillegg til alkohol er risikofaktorer. Det gjelder ogs fedme, sier hun.

Utfordringen er at vi vet en del om sammenheng mellom kosthold og kreft, men kosthold er bare en av mange faktorer. Genetikk spiller blant annet ogs inn. Likevel kan man ta noen valg. Holder du deg i fysisk aktivitet og flger de norske kostrdene, er du med p redusere din egen risiko for tarmkreft, avslutter Aasen Mland.

Klinisk ernring skal gjre pasienter bedre rustetVed seksjon for klinisk ern-ring p Oslo Universitetssy-kehus arbeider man n med integrere ernringsbehandling i ulike pasientforlp for fore-bygge under- og feilernring, i stedet for kun reparere drlig ernringsstatus.

Tidligere har faget klinisk ernring vrt lite integrert i den medisinske behandlingen, og ernringsbe-handling p sykehus har frst blitt iverksatt etter at pasienten har hatt et synlig vekttap.

Klinisk ernring dreier seg om optimalisere pasienters ernrings-status, som gjerne har andre behov for nringsstoffer enn den delen av befolkningen som er friske. Diar, oppkast, svelgproblemer, sr og smerter nr man spiser og drlig matlyst gjr det vanskelig dekke pasienters behov for nring.

Uten tilrettelegging medfrer dette tap av fettfri kroppsmasse og underernring. Norske studier

viser at s mange som 30 prosent av pasienter p sykehus er under- ernrte. Disse pasientene har flere komplikasjoner og lengre liggetid og representerer mer lidelse for pasienten.

Spesialtilpasset mat- Pasienter kan ofte ha kt energi-behov, kt behov for vitaminer og mineraler og andre nringsstoffer. Hvis deler av tarmen ikke fungerer slik den skal eller er fjernet, tren-ger man kanskje spesialtilpasset nring som er enklere for tar-men suge opp eller at det totale nringsinntaket m kes, sier sek-sjonsleder ved Seksjon for klinisk ernring ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Anne Hidalen.

- Kliniske ernringsfysiologer er ogs behjelpelig med beriking av mat, alts gjre den maten pasientene spiser mer nringstett. Det finnes ogs en rekke nrings-

tilskudd p resept, bde drikker og pulver som er lagd spesielt for pasi-enter med ulike behov, sier enhets-leder ved den samme seksjonen, Nicole Warmbrodt.

Det beste er at pasientene spiser selv. Hvis pasienten ikke kommer i ml, m man gi ernring via en sonde til magesekk eller tynntarm eller gi ernring direkte i blodet via intravens ernring.

Ernring i hele forlpetErnring er viktig i hele behand-lingsforlpet, men kanskje spesielt utfordrende for de som fr langvarig behandling.

- En ting er ha influensa og ikke spise noe srlig p to eller tre dager. Det takler kroppen. Langt verre er det hvis man har sykdommer som resulterer i langvarig nedsatt appe-titt og redusert inntak. Hvis dette i tillegg er kombinert med drlig matopptak i tarmen, s kan det vre veldig farlig for pasienten p sikt, avslutter Hidalen.

Av Tom Backe

Les mer om hvordan du kan forebygge tarmkreft p mageogtarm.no

Tilrettelegging. Klinisk ernring dreier seg om optimalisere pasienters ernringsstatus, som gjerne har andre behov for nringsstoffer enn den delen av befolkningen som er friske. FOTO: ISTOCK

Ernring.Matverksted p Montebellosenteret

FOTO: ODA HVEEM

ww

w.ti

ntko

m.n

o |

O.n

r.: 1

99

8

Fresenius Kabi Norge ASPostboks 4646 Nydalen0405 Oslowww.fresenius-kabi.no

Fresubin DrinkTil forebygging og behandling av underernring

Fresubin Drink er nringsdrikker til ernringsbehandling av under ernring hos personer som ikke kan spise tilstrekkelig selv. Fresubin Drink kommer i et stort

utvalg tilpasset de fleste behov. Apoteket og bandasjist vil kunne hjelpe deg velge rett variant av Fresubin Drink.

Fresubin Drink er kjent for sine gode smaker, s det er ikke uten grunn at den konsentrerte og proteinrike nringsdrikken Fresubin 2 kcal Drink med

og uten fiber vokser mest av alle nringsdrikker *. Vi kan derfor trygt anbefale Fresubin Drink ved behov for en nringsdrikk.

Fresubin Drink er nringsmiddel til spesielle medisinske forml og kan skrives p bl resept.

Fresenius Kabi er markedsledende leverandr av kliniske ernringsprodukter til intravens og enteral bruk. Personer som har hatt et opphold p sykehus og ikke vrt i stand til spise eller drikke tilstrekkelig, har med stor sannsynlighet ftt et produkt fra Fresenius Kabi.

NY etikett fra hsten 2015* Farmastat YTD Mai 2015

Av Tom Backe


NYHETER

I MSD er vi 115 ansatte som hver dag arbeider for gjre livet litt lettere for mennesker som sliter med ulike sykdommer og tilstander. Vi er et forskningsbasert legemiddelselskap som utvikler medisiner innen er rekke terapiomrder. Legemidler til behandling av fordyelses sykdommer er et av vre satsningsomrder.

Mt oss p Facebook eller besk vr webside for bli bedre kjent med oss.

Facebook.com/msdnorge www.msd.no

Forskning nytter - individuelle lsninger

MSD (Norge) AS, Grnland 51, 3002 Drammen, Tlf 32207300, www.msd.noCopyright 2015 MSD (Norge) AS. All rights reserved. GAST-1134366-0016 04/15

Til tross for at det var godt og varmt ute hadde jeg teppe over meg og frs. Jeg var 21 r, men flte meg som en pensjonist, s utover vannet og lurte p hvor lenge jeg egentlig hadde igjen leve, forteller Marc Dudley.

Marc er britisk, men kom til Norge som ttering. Som barn var han som de fl este andre unge gutter - helt til han ble 15 r. Da fi kk han for frste gang kraftige magesmerter og kramper. Ved et

par anledninger var det s ille at han til og med besvimte p badet. Han drmte om bli fotball-spiller og dro tilbake til England igjen da han var 16 for satse p fotballen, men han ble verre og verre og klarte ikke spise s mye, s fotballen ble lagt p hylla.

- Jeg gikk til lege, men han satte ikke riktig diagnose, s jeg levde med alle plagene helt til jeg skulle begynne p universitetet i England som 18-ring. P lege-sjekken som studentene skal igjen-nom fortalte jeg om plagene, og da fi kk jeg diagnosen Crohns sykdom som er en infl ammatorisk mage- og

tarmsykdom, sier Marc. Han fi kk medisiner, men ikke

fungerte de spesielt godt, og ikke var han s fl ink til ta dem heller. Resultatet ble at han nrmest hanglet seg igjennom tre r p uni-versitetet, psykisk sliten og stadig mer deprimert. Han kastet opp og hadde det vondt, men trodde at det skulle vre snn. Helt til han satt p stranda i Krager og refl ekterte over livet.

Ble hasteoperert- Jeg var fryktelig drlig og ble hasteoperert p sykehuset i Skien, og det var kanskje ikke s rart for

- Jeg var fryktelig drlig, men husker godt at jeg satt p en strand utenfor Krager midt p sommeren. Jeg var nesten 1,80 hy, men veide bare 42 kilo, forteller Marc Dudley.

Holdt p d

Av Tom Backe

Trenger du rd og veiledning?

Landsforeningen mot fordyelsessykdommer, LMF, er en pasientforening for personer med fordyelsessykdommer, hvorav de fl este har Crohns sykdom og ulcers kolitt. Foreningen jobber for bedre hverdagen til medlemmer og prrende ved de forskjellige medlemsrettede tiltak de tilbyr, samt mer indirekte pvirkning rundt helsepolitikk, rettig-heter fra NAV og politiske beslutninger med betydning for pasientgruppen innen IBD.

I samarbeid med faglig ekspertise lages oppdatert og korrekt medisinsk informasjon som alltid er tilgjengelig p vr nettside www.lmfnorge.no.

ArrangementerLMF Ungdom arrangerer to samlinger i ret for ungdom opp til 30 r. Hsten reiser de samlet til sydlige strk og vinteren leies en stor hytte p fj ellet. Fellesskap, vennskap og like-mannsarbeid er gjennomgende under og mellom ungdoms-samlingene.

Familiesamling er et annet stort og viktig tilbud til familier hvor barna har IBD. De har en stor samling i ret, i 2014 var de for eksempel i dyreparken Kristiansand. Faglig informa-sjon til foreldrene, og barna utvikler trygge vennskap med gjensidig forstelse innen felles utfordringer.

Helsevesen ved helseforetakenes gastromedisinske avdelinger, spesialistforeningene for leger og sykepleierne, er viktige samarbeidspartnere innen bde informasjon og politiske beslutninger. For tiden jobbes det med f etablert IBD kurs ved fl ere av sykehusenes Lrings og mestrings-sentre, for bde nydiagnostiserte og etablerte pasienter med Crohn og ulcers kolitt.

For mer informasjon, beskwww.mageogtarm.no

Arne SchattenGeneralsekretr Landsforeningen

mot fordyelsessykdommerFOTO: PRIVAT

INNSIKT


jeg hadde hatt en lang periode der jeg bare fi kk i meg maks en halv brdskive om dagen. Operasjonen reddet nok livet mitt, og jeg hadde faktisk ogs en hjertestans p operasjonsbordet. For bekjempe betennelsen i tarmsystemet fi kk jeg utlagt tarm i tre mneder. Det gjorde at kroppen fi kk ro. Jeg fi kk tilbake matlysten og spiste omtrent alt jeg kom over av mat, sier Marc.

Flere operasjonerI dag er Marc i jobb, han har giftet seg og ble nettopp pappa til en liten jente. Men han har gjennomgtt en rekke operasjoner og var nrt ved

ende opp med permanent utlagt tarm (stomi).

- Etter den siste operasjonen i 2007 fi kk jeg biologiske medisiner og de gr jeg p enda. Siden jeg begynte med dem har magen vrt bra, men jeg sliter blant annet med fatigue som gir en flelse av trtt-het, kraftlshet og frer til at jeg mister motivasjonen. Det har sann-synligvis sammenheng enten med medisinene jeg bruker eller med selve sykdommen. Jeg blir psykisk sliten og nedfor fordi jeg har ganske store ambisjoner bde i forhold til jobb og familie. Samtidig fler at jeg at jeg m fre en konstant kamp

mellom disse ambisjonene og hva kroppen sier. Det er veldig slitsomt og delegger mye av livskvaliteten, forteller han.

Jevnlig oppflgingMedisinene som Marc bruker er spryter som han setter selv. Hver tolvte uke henter han disse p sykehuset hvor han treff er lege og sykepleier annenhver gang. P den mten har han jevnlig oppflging.

Gastroenterolog og professor ved Universitet i Oslo, Jrgen Jahnsen, sier dette om behandlingen:

- Noe av det viktigste for denne pasientgruppen er at de har mulig-

het til kunne ta raskt kontakt med den medisinske avdelingen for rd og vurdering i tilfelle tilbakefall. Vi har spesialutdannede sykepleiere som er veldig viktig i denne pasi-entomsorgen. Mens vi leger ofte er veldig opptatt av blod- og avf-ringsprver og hvordan tarmen ser ut, er nok ofte sykepleierne mye fl inkere enn oss til forst utfor-dringene som pasientene opplever i hverdagen sin. Det er store vari-asjoner mellom hver enkelt pasi-ent, men felles for dem er at de m flges tett for prve forebygge at det oppstr varig skade p tarm-systemet.

Mage- og tarmsykdom. Marc mtte legge fotballkarrieren p hylla da han som 18-ring fi kk diagnosen Crohns sykdom. FOTO: PRIVAT

Jrgen Jahnsen

Gastroenterolog og professor ved Universitet i Oslo

FOTO: PRIVAT


NYHETER

- Jeg nektet bli ufr

Solheim lider av matintoleranse. Etter ha vrt sengeliggende i et halvt r fant legene endelig ut hva som feilte henne. I dag er hun ernrings-blogger og holder egne kurs om kost- og livsstilsendring. Hun tror ikke lsningen bare ligger i et bedre kosthold, men at det handler om en livsstilsendring.

Jeg nektet ende opp som ufretrygdet. Samtidig var det viktig for meg finne en lsning som ikke innbar medisine-ring. Derfor har jeg blitt mer bevisst p kostholdet mitt. Det er ikke s vanskelig som mange tror. Det mange gjr feil er starte p kortvarige dietter istedenfor endre livsstilen sin, forteller Solheim og tilfyer:

vre mer bevisst betyr ikke at jeg nekter meg selv de sm gledene i livet, men jeg passer p begrense de tingene jeg ikke tler og finner den samme gleden i andre matvarer.

En hjelpende hndEn av tingene som har hjulpet henne er en allergiapp. Med appen kan du scanne matvarer i butikken for sjekke om de inneholder ingredienser du ikke tler. I tillegg kommer den med forslag til matretter du kan lage.

Jeg syntes det var vanskelig vite hvilke matvarer jeg kunne kjpe. Man vet jo ikke alltid hva matvarene inneholder og det tar lang tid lese igjennom p hver vare, s den har vrt et godt hjelpemiddel. Jeg har aldri opplevd at den har gitt meg feil informasjon i lpet av de tre rene jeg har brukt den, men jeg vet ikke hvor ofte de oppdaterer den, sier hun.

For meg handler det ikke om vre slank; det handler om vre frisk. Det er helsen vi skal tenke p, sier hun.

Gode tips til deg som er allergiskMange i Norge sliter med allergiske reaksjoner p mat. Det kan oppst bde nr man er liten og voksen. Helsefaglig rdgiver i Astma- og allergi-forbundet, Anna Bistrup, gir deg sine beste tips.

Vi skiller mellom allergiske reaksjoner p mat og overflsomhet mot bestanddeler i mat. Ved matallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres, da kroppen feiltolker et protein fra maten som inntrengere og setter i gang en immunreaksjon. Ved intoleranse eller overflsomhet er ikke immunforsvaret involvert, men man kan f mange lignende symptomer uten at det er like alvorlig, sier hun.

Nr man har melkeallergi, er man allergisk mot melkeproteiner og dette kan gi symptomer som eksem, elveblest, diare og breknin-

ger. Med laktoseintoleranse s er det melkesukkeret man reagerer p ved at kroppens evne til bryte ned melkesukker er redusert. Dette vil kunne fre til plager som luft- smerter og diare.

Gode tiltak Behandlingen for melkeallergi er unng melkeprodukter. Det finnes melk i mange forskjellige produkter s det er viktig sjekke innholdsfor-tegnelsen nye. Er man laktoseinto-lerant m man begrense mengden produkter som inneholder mye melkesukker. Dette gjelder spesielt mat som iskrem, flte, fersk ost og st melk, forklarer Bistrup og fort-setter: Har du melkeproteinallergi er det viktig passe p at spesielt barn fr et fullverdig kosthold. Man kan bruke alternativer som havremelk, soyaprodukter og risbaserte erstat-

ninger. Tilskudd av kalsium er vik-tig for beinstyrken.

Oppsk lege Vi ber alle som opplever plager om oppske legen slik at man kan f utredet rsaken til plagene. Det er svrt uheldig g rundt med en udiagnostisert allergi eller over-flsomhet. En ting som er viktig merke seg, og dette gjelder spesielt barn, er at man ikke br gjre store endringer i kostholdet uten ha en verifisert diagnose. Spesielt barn skal ikke settes p en diett eller gjre kostholdsendringer uten at det er i samrd med lege eller ernringsfysiolog, sier hun.

For de som er s allergiske at de kan f allergisk sjokk, fr utdelt en spryte som inneholder adrenalin, gjerne kalt Epi-Pen. Barn under ti r med melkeproteinallergi fr melkeerstatning p bl resept.

Av Marthe Lken

Les mer om matallergi p mageogtarm.no

Variert kost. Har du melkeproteinallergi er det viktig passe p at man har et variert og fullverdig kosthold, mener Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet (t.h.). FOTO: ISTOCK/ ULF RASMUSSEN

Lisbeth SolheimKost- og livsstilsblogger

FOTO: PRIVAT

Mange sliter med fedme og magesmerter uten vite at de har matintoleranse. For Lisbeth Solheim ble kostholdsendring lsningen, men det er ikke alltid s lett vite hva man spiser.

Av Marthe Lken

Lactrase er et fordyelsesenzym som spalter laktose.Lactrase kan enkelt brukes av pasienten i de situasjonene der man fr servert mat som man mistenker eller vet inneholder laktose.

JAN F. ANDERSEN A/SE-post: [email protected] | Web: www.jfa.noTlf.: +47 61 31 49 49 | Fax: +47 61 31 49 50

ENKLERE HVERDAG FOR PASIENTER MED LAKTOSEINTOLERANSE!


NYHETER

Utredning av mage- og tarmsykdommer

En riktig analyse av stoffer i blodet kan vre avgjrende for at riktig diagnose stilles under utredning av mage- og tarmsykdommer. Det srger Marie Buchmann for.

Marie Buchmann er medisinsk direktr i Frst, og forteller at kvalitetskontrollen er i hysetet nr man skal teste pasientenes blod for sykdomstegn.

Kvaliteten p analysene vi bruker sikres gjennom at bde vi og dem som produserer reagensene gjr en kvalitetsvurdering av de reagensene vi kjper fr vi tar dem i bruk, og kontrollerer at vi fi nner det leverandren hevder at vi skal fi nne. Nr vi har egenproduserte analyser, m vi gjre en tilsvarende validering og dokumentere at de

pviser de sykdommene som de sier at de skal pvise. Vrt arbeid gr blant annet ut p utfre gentes-ter som kan si noe om sannsynlig-heten for at symptomene pasienten har er forenlig med en eller annen sykdom, forteller Buchmann.

- I all hovedsak gr dette p to sykdommer. Den ene er cliaki, og den andre er laktoseintoleranse. Gjennom vre prver kan man si at hvis pasienten ikke har de genene som disponerer for sykdom, s er det svrt liten sannsynlighet for at de har eller vil utvikle sykdom-men. Dette er viktig fordi mange av disse symptomene som pasien-tene har er ganske uspesifi kke. Da kan vi fastsl at disse symptomene skyldes hyst sannsynlig ikke cli-aki eller laktasemangel, forklarer Buchmann og fortsetter:

- Akkurat dette med cliaki er spe-sielt viktig om dagen. Ved aktiv sykdom kan vi mle antistoff er pasienten danner mot egen tarm-slimhinne i en vanlig blodprve. Vi pviser veldig mange nyoppdagede cliakipasienter, bde godt voksne og helt unge, som gjr at det er et viktig sjekkpunkt for leger nr det gjelder uklar mage- og tarmproble-matikk, forklarer Buchmann.

Oppdager antistoffer- I tillegg til at vi pviser antistoff er i blodprver, har vi ogs noen avfringsprver som vi kan bruke hvor vi ser etter betennelsesstoff er i avfring, forteller Buchmann og tilfyer:

- I avfring leter vi etter en syk-domsgruppe som heter infl amma-toriske tarmsykdommer. Det kan

for eksempel vre Crohns sykdom eller ulcers kolitt. Disse er poten-sielt alvorlige tilstander som kan gi kliniske sykdommer, og disponerer for kreftutvikling senere i livet. Fr en kliniker skal g inn i tarmen med koloskopi for stille den ende-lige diagnosen, er det viktig at det er pvist disse betennelsesstoff ene i

tarmen. Da er sannsynligheten mye strre for at de har aktiv sykdom enn hvis de ikke har stoff ene.

Effekt av behandlingDisse analysene og testene virker alts delvis diagnostisk ved vre en slags frstelinjediagnostikk, men brukes ogs for flge opp behand-lingen. De skal pse at behand-lingen har eff ekt, og at pasienten flger behandlingen de har blitt foreskrevet.

- Det utskrives en del ganske kost-bare medikamenter til pasienter p norske sykehus. Da er det svrt viktig at disse medikamentene gir nsket eff ekt, forklarer den medi-sinske direktren.

- For eksempel er det helt nd-vendig for en cliakipasient flge en glutenfri diett, avslutter hun.

Av Espen Borge

GENTEST. Arbeidet til Frst innebrer utfre gentester som kan si noe om sannsynligheten for at symptomene pasienten har er forenlig med en eller annen sykdom. FOTO: FRST/JOAKIM SORTHE

Helse i hver bitHos oss i Royal Canin str alltid dyrets trivsel og sunnhet i fokus. For oss er det en selvflge at fret skal tilfre alle nringsstoffene dyret trenger og samtidig fremme et sunt fordyelsessystem.

Marie BuchmannMedisinsk direktr i Frst

FOTO: FRST

Universitetet i Bergen tilbyr et nytt videreutdanningskurs som skal gi bedre kompetanse i mte med sentrale helse- etiske utfordringer:

Genteknologi Helseetikk i mte med pasienter Prioritering av ulike pasientgrupper

Kurset er aktuelt for deg som jobber med pasient- og klient- kontakt, med forvaltning og administrasjon eller undervisning.

Deltidsstudium p 15 studiepoeng 4 studiesamlinger i Bergen hsten 2015. For mer informasjon: uib.no/evu

ETIKK FOR HELSEARBEIDERE

ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Sknadsfrist: 1. aug 2015

Cliaki Analyser for diagnostisering av dine cliakipasienter

EliA Ceilkey (anti-tTG) IgG/IgA EliA GliadinDP IgA/IgG

Analysene er enkle og verdifulle hjelpemidler i utredningen av cliaki og hjelper deg med stille en sikker cliakidiagnose. Vevs- transglutaminase IgA (tTG-IgA) anses i dag som den

viktigste analysen for cliaki takket vre den hye kliniske sensitiviteten og spesifi siteten. Opp mot 10% av cliakipasientene har IgA mangel. Det br derfor ogs analysere vevs-transglutaminas IgG (tTG-IgG), deamidert gliadin IgG og/eller total IgA.

Vil du vite mer?Kontakt oss gjerne p: no.idd@thermofi sher.com

- verdens mest underdiagnostiserte sykdom?

2

015

Ther

mo

Fishe

r Scie

ntifi c

Inc.

All r

ights

rese

rved

. All t

rade

mar

ks a

re

the

prop

erty

of T

herm

o Fis

her S

cient

ifi c In

c. an

d its

subs

idiar

ies. M

anuf

actu

rer;

Phad

ia AB

, Upp

sala

Swed

en.

thermoscientifi c.com/phadia


NYHETER

Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer (NKF M)

For informasjon om kurs se legeforeningens kurskatalog www.helse-bergen.no/ NKFM.

Irritabal tarm-syndrom regnes derfor som en funksjonell sykdom, sier leder for Nasjonal kompe-tansetjeneste for funksjo-nell mage-tarmsykdom, Jan Gunnar Hatlebakk.Varierte symptomerSymptomene p IBS er i varierende grad smerter i buken, endret avf-ring og oppblst buk. ha vondt i magen er vanlig, men det behver ikke vre tydelige smerter, men heller en ubestemmelig flelse av ubehag. Uregelmessig avfring er vanlig for IBS.

- Noen pasienter plages mest

med hyppig og ls avfring, mens andre sliter mest med sjelden og hard avfring men de fleste opp-lever faktisk begge deler over tid. Noen opplever at de ikke fr tmt tarmen skikkelig, men m tilbake p WC flere ganger. Mange opplever oppblsthet som vanligvis flger med sykdommen som en stor plage, forklarer Hatlebakk.

Varierer over tidDet vanligste er at mageplagene starter i tenrene eller ung voksen alder, og oppstr sjelden etter fylte 50 r. IBS er en godartet til-stand da den ikke gir kt risiko for utvikle alvorlig sykdom som

- rsaken til IBS er fortsatt ukjent. Selv om tarmfunksjonen kan vre klart forstyrret og gi betydelige plager, kan det ikke pvises noe sikkert galt ved verken billedunderskelser, blod-prver, vevsprver eller avfringsprver, sier Jan Gunnar Hatlebakk.

IBS:Den usynligesykdommen

Av Tom Backe

kreft, men livskvaliteten kan p- virkes betydelig.

Den regnes i utgangspunktet som en kronisk tilstand. For f diagnosen skal pasienten ha hatt magesmerter eller ubehag i mer enn seks mneder. Likevel kan symptomene variere betydelig over tid, med gode perioder.

Behandling- Det er viktig at IBS gjenkjennes av fastlegene og at pasienten fr riktig informasjon om diagnosen. Altfor ofte fr pasienten bare vite at ingenting galt er funnet. Uten forklaring p symptomene vil pasienten bare bekymre seg videre

og ofte gjennomg flere runder med undvendig utredning.

Det finnes ingen vidundermedi- sin mot IBS, men regelmessig livs-stil er et nkkelord for lindre symptomene, og dette gjelder bde med hensyn til toalettvaner, ml-tider, fysisk aktivitet og svn. De fleste opplever at symptomene har sammenheng med kosthold, og studier ogs fra Norge har vist at IBS kan lindres betydelig ved redusere inntaket av visse typer tungt fordyelige karbohydrater.

- Kunnskap om sykdommen er viktig, s vr oppgave er spre innsikt til pasienter, prrende og helsevesenet, sier Hatlebakk.

PLAGER. Vanlige symptomer p IBS er endret avfring og smerter i buk. FOTO: HELSE BERGEN/ISTOCK

Jan Gunnar Hatlebakk

Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell

mage-tarmsykdomFOTO: UNIVERSITETET I BERGEN, FOTOSEKSJONEN


FODMAP-redusert kost

Irritabel tarm, eller irritable bowel syndrome (IBS), er en til-stand som kan medfre ulike plager i mage og tarm. Typiske symptomer er kvalme, mageknip, magesmerter, oppblst-het, utspilt mage og luft eller gass og rumling i tarmen. Man kan ogs oppleve avfringsforstyrrelser som diar, forstopp-pelse eller vekslende ls og hard avfring.

- En rekke studier har vist at flesteparten som lider av irritabel tarm opplever betydelig symptomlette av spise FODMAP-redusert kost. Metoden gr ut p redusere karbohydrater som tynntarmen har vanskeligheter med bryte ned og absorbere, sier klinisk ernringsfysiolog i Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm-sykdommer, Synne Otteraaen Ystad, og fortsetter:

- Det som kjennetegner FODMAP-karbohydratene, er at de er sm, noe som betyr at de bestr av n eller noen f sukker- enheter, de absorberes drlig og gjres lett. Nr de ufordyde karbohydratene kommer til tykktarmen, vil de trekke til seg vske og forrsake gjring. Dette kan gi problemer med gassdannelse, magesmerter, oppblsthet, diar, men kan ogs gi forstoppelse.

Norsk brosjyreVed avdeling for klinisk ernring p Haukeland universi-tetssykehus har de utviklet en brosjyre med en rekke gode rd for de som sliter med irritabel tarm. Den tar ogs for seg FODMAP spesielt og inneholder blant annet tabeller som viser hvilke matvarer som inneholder mye FODMAP, som kan gi kte plager, og hvilke som inneholder lite FODMAP og ofte tles bedre.

- I tillegg inneholder brosjyren en rekke praktiske rd om FODMAP-redusert kost og oppskrifter, sier Synne Otteraaen Ystad.

Mer informasjon om FODMAP og link til brosjyren finner du p www.mageogtarm.no

Synne Otteraaen YstadKlinisk ernringsfysiolog i Nasjonal kompetansetjeneste

for funksjonelle mage-tarmsykdommerFOTO: HELSE BERGEN

FODMAP. Metoden gr ut p redusere karbohydrater som tynntarmen har vanskeligheter med bryte ned og absorbere. FOTO: ISTOCK

Av Tom Backe

Australske forskere har utviklet kostrd som har vist seg redusere plagene hos mange som sliter med irritabel tarm.


NYHETER

Forskning p ny behandling mot cliaki

EEttersprselen etter alternative behandlinger mot cliaki er stor, og mange cliakere har plager til tross for et glutenfritt kosthold. Sammen med internasjonale forskere har cliakiforskere fra Oslo tatt tak i denne problemstillingen.- Vi er med p en studie som prver ut dette nye medika-

mentet, sier overlege og frsteamanuensis p OUS Rikshos-pitalet, Knut Lundin.

Det har blitt utviklet to enzymer som effektivt kan bryte ned gluten og som kan gis sammen med mat. Medikamentet blir testet ut som et tilskudd i maten for blokkere ut den type gluten som, selv om de lever glutenfritt, gir mageplager og totteforandringer.

Vi hper dette kan gi etterlengtede svar p om medika-mentet kan bidra til bedre kontroll p plagene til disse pasi-entene.

Nye blodprverI forskningsgruppen til professor Ludvig M. Sollid p Senter for Immunregulering, der Lundin ogs er medlem, forskes det n p en ny og mer flsom blodprvetest som gir et tyde-ligere svar p om man har cliaki, er glutenflsom eller for utelukke gluten som faktor i sykdomsbildet. Her blir det tatt vevsprver av tarmen til en cliaker for se p antistoffene.

I tillegg studeres det p muligheten for teste positivt eller negativt p cliaki ved farge immunceller. En slik test vil kunne sl ut p cliaki selv om pasienten allerede har gtt over til glutenfri kost. Med dagens tester kan det i noen til-feller vre meget vanskelig pvise cliaki om kostholdet allerede er glutenfritt.

Vi anbefaler alle teste seg med en blodprve hos sin lege fr de starter med glutenfri kost, avslutter Lundin.

Ny norsk analyse avslrer ubalansert bakteriesammensetning i tarmen

Det Oslo-baserte firmaet Genetic Analysis AS har utviklet en metode for bestemme ubalanse i tarm-floraen. Testen gir ny infor-masjon om pasienter med mage- tarmlidelser og har et stort potensiale for kunne tilpasse behandling til den enkelte pasient.

I dag vet vi at over 90 prosent av alle celler i menneskekroppen er bakterieceller og de aller fleste av disse er tarmbakterier. I trd med dette retter i dag internasjonale forskningsmiljer stadig mer opp-merksomhet mot bakteriecellene i tarmen, og flere rapporter viser at tarmfloraen har direkte betydning for mange sykdommer.

DNA-basert diagnoseverktyIrritabel tarm (IBS) og de inflam-matoriske tarmsykdommene (IBD) ulcers kolitt og Crohns sykdom settes n direkte i sammenheng med ubalanse i tarmfloraen, eller dysbiose. Ogs diabetes II og over-vekt antas n ha en forbindelse

med bakteriesammensetningen i tarmen.

Genetic Analysis har utviklet et DNA-basert diagnoseverkty som raskere og mer presist enn tidligere kan etablere en profil p pasientens tarmflora. Testen baseres p en avfringsprve og kan rekvireres hos fastlegen. I lpet av noen f dager vil resultatet foreligge og man kan sl fast om det mangler ndvendige bakterier for at tarmen skal fungere normalt.

GA-map Dysbiose Test gjr arbeidet med diagnostisere dysbi-ose hos pasienter med IBS og IBD langt enklere og mer presist, sier professor ved Norges milj og bio-vitenskapelige universitet, Knut Rudi.

Rudi er aksjonr og sitter i styret i Genetic Analysis. Han sier at diagnose av dysbiosen hos en pasient, vil gjre det enklere velge behandling, som diett og medi-sinering. Det nye ved testen er at den fokuserer p bakteriene som skiller en sunn tarmfunksjon og en dysbiotisk tarm hos IBS og IBD pasienter. Dette er et stort fram-

skritt i forhold til den etablerte metoden, skalt dybdesekvense-ringsanalyse, som undersker alle bakteriene i tarmen.

En bedre metode Den strste og viktigste delen av jobben var finne fram til hvilke bakterier som er viktigst i forhold til normal og sunn tarmflora. Dette er et stort arbeid som er gjort i samarbeid med mange forskere og institusjoner verden over, sier Rudi og fortsetter:

Nr vi kjenner disse bakteriene kan vi mle forekomsten av dem. Basert p dette bygger vi en profil p tarmfloraen til pasienten, som kan brukes til fastsl graden av dysbiose. Mens dagens dybdese-kvensering er som lete etter nla i hystakken, s gjr vr metode at vi vet nyaktig hva vi leter etter.

Dysbiose-testen er i dag CE- godkjent og er ute p markedet. Produktet er introdusert i Norge, og skal lanseres i Tyskland og resten av Europa i r. Det benyttes et reagens- kit og et analyse-software utviklet av Genetic Analysis.

Av Redaksjonen

Les en lengre versjon p mageogtarm.no

Innovasjon. Det nye ved testen er at den fokuserer p bakteriene som skiller en sunn tarmfunksjon og en dysbiotisk tarm hos IBS og IBD pasienter. FOTO: ISTOCK

Knut LundinOverlege og frsteamanuensis

p OUS RikshospitaletFOTO: PRIVAT

Gjennom et byggverk av avansert forskning og sm detaljer, underskes n nye behandlingsmetoder for medisinering som et tilskudd og alternativ til glutenfritt kosthold.

Av Ingrid Nordbye-Antonsen

PASIENTEN KOMMER ALLTID FRST

I AbbVie lar vi den uredde holdningen som kjennetegner innovatrer, g hnd i hnd med styrken og kompetansen i et ledende farmasytisk selskap. Dette gjr vi for mte helseutfordringene til mennesker over hele verden.

Det er lidenskap som driver vr forskning og utvikling av nye behandlingsformer.

Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, m vi srge for at vre lsninger ogs er det.

Les mer p abbvie.no eller abbvie.com

PASIENTEN KOMMER ALLTID FRST


INNSIKT

Tor Erling Lea

Bakteriene- ndvendige for helsa vr

Lufta vi puster i inneholder omlag en million bakte-rier per kubikk-meter, og gjennom maten vi spiser, fr vi hele tiden i oss store mengder bakterier.

Jordsmonnet har et bakterie-mangfold som langt overskrider det vi har i vr egen tarm. Ett gram jord kan inneholde mer enn 100 millioner bakterier. Det er derfor viktig vre klar over at de aller fl este bakterier er harmlse, og at de faktisk kan vre gunstige for helsa. Spesielt viktig er antagelig tarmfl oraen. Det er ti ganger fl ere bakterier enn celler i kroppen vr, og de har mange viktige funksjoner. Sammensetningen av tarmfl oraen er like karakteristisk for hvert enkelt menneske som et fi ngeravtrykk.

Kosthold pvirker tarmfloraenVi vet at vestlig livsstil og kosthold pvirker sammensetningen av tar-mens bakteriesamfunn. Vi vet ogs at pasienter med typiske livsstils-

sykdommer som allergier, hjerte-karsykdom, autoimmune sykdom-mer, infl ammatorisk tarmsykdom samt fedme og type 2 diabetes, har redusert bakteriemangfold i tarmen. Kunnskap om hvordan maten pvirker tarmfl oraens sammenset-ning er viktig for kunne forebygge utvikling av disse sykdommene.

Miljbakterier viktig for helsaEn rekke studier tyder p at kon-takt med natur og et variert grnt milj er forbundet med langtids helseeff ekter i form av lavere dde-lighet, mindre hjertekarsykdom og frre psykiske lidelser. Disse fun-nene har stort sett vrt forklart med psykologiske mekanismer. Det er imidlertid en kende erkjenn-else av at forekomsten av livsstils-sykdommer i Vesten ogs henger sammen med mindre kontakt med naturen, med dyr, jord, vann, skog

og planter, alle med sine bakterie-samfunn.

Parallelt med kningen av livss-tilssykdommer har det vrt en til-svarende nedgang i artsmangfoldet i verden. Dermed reduseres ogs mangfoldet av mikroorganismer i miljet rundt oss. Dette har redu-sert vr naturlige eksponering for miljbakterier slik at kroppens immunsystem i kende grad reagerer uhensiktsmessig p ufar-lige forbindelser i maten og miljet (allergier) og vr egen tarmfl ora (infl ammatoriske tarmsykdom).

Forskning ved NMBU tyder p at bestemte miljbakterier har evne til pvirke immunsystemets reaksjonsmnster, og studier av mus som lever i et naturlig milj med jord og variert vegetasjon viser endringer i tarmfl oraen og tarmens infeksjonsforsvar som kan vre viktig for helsa.

Mye tyder alts p at menneskets kontakt med naturen og mikro-organismene i oss og rundt oss er helt essensielt for god helse og hindre sykdomsutvikling.

Professor ved Norges milj- og biovitenskapelige universitet

Les mer om bakteriefl ora og tarmfl ora pmageogtarm.no

Bakterier fi nnes overalt. Alle fl ercellede organismer, planter og dyr, lever i tett kontakt med bakterier. Alle har sin egen bakteriefl ora.

1 Figuren viser en miljbakterie (rde kuler) som binder seg til overfl aten av en viktig immuncelle i infeksjonsforsvaret vrt.

2 Det er en kende erkjennelse av at forekomsten av livsstilssykdommer i vesten ogs henger sammen med mindre kontakt med naturen, med dyr, jord, vann, skog og planter, alle med sine bakteriesamfunn.

3 Studier av mus som lever i et naturlig milj med jord og variert vegetasjon viser endringer i tarm-fl oraen og tarmens infeksjonsforsvar som kan vre viktig for helsa.

Genetic Analysis AS er et norsk in vitro diagnostisk selskap som har utviklet og patentert teknologi for kartlegging av bakteriell ubalanse i tarm.

Mikrobiota har ftt stor oppmerksomhet innen mange medisinske forskningsomrder.

Genetic Analysis AS Postboks 4239 Nydalen 0401 Oslo NorgeTel.: 48 32 16 10 Fax: 48 32 11 12 [email protected] www.genetic-analysis.com

FOTO: ELIN JUDIT STRAUMSVG

FOTO: HILDE KOLSTAD; IMAGING CENTRE, NMBU

FOTO: ISTOCK

FOTO: ISTOCK

Kosthold og milj ved forebygging av livsstilssykdommer

Besk nmbu.no for mer informasjon om forskning og utdanning Norges milj- og biovitenskapelige universitet

Miljets betydning for utviklingen av livsstilssykdommer er et viktig forskningsomrde ved Norges milj- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Miljfaktorene omfatter ikke-genetiske faktorer som deltar i utvikling av livsstilssykdommer og kroniske betennelsessykdommer. Faktorene er frst og fremst knyttet til kosthold og kostholdets betydning for tarmens bakteriesamfunn, samt betydningen av mikroorganismer i miljet rundt oss.

Forskningen foregr i ulike systemer, bde i dyremodeller som gir kunnskap om kostens og miljets betydning, i en vevsmodell med human tarm og i avanserte cellekultursystemer. Vevsmodellen er nyutviklet i samarbeid med Sykehuset stfold.

Tarmen er et komplekst og fascinerende organ du m ta vare p. Dette er en sjeldent informativ og underholdende bok om fordyelsen vr, hvor du fr innsikt i hvordan fordyelsen virker inn p helsa og humret!

RETS INN I KROPPEN OPPLEVELSE

34.000!

Nyhet !Ferske og glutenfrie med god holdbarhet!

Du fi nner de i bakeriavdelingen

G inn p bakehuset.no og se hvilke butikker som frer brdene!

* Kilde: Survey Monkey, feb/mars 2015

Utrolig godt glutenfritt kornbrd og loff. Beste vi har smakt her i huset. Ogs de som ikke trenger spise glutenfritt digget det grove kjempegodt! Takk :-)*

Kjempefi nt at det begynner komme ferske glutenfrie brd p markedet :-)*

radiumhospitalets legater - en gave til livet

Documents